Midtpunkt 1/21

midtpunkt

NÆRINGSLIVSMAGASINET FOR TRONDHEIMSREGIONEN ÅRGANG 23 | NR. 1 – 2021

Optimist:

Styreleder i NiT,

Trond F. Mellingsæter, ser lyst på V fremtiden for trøndersk næringsliv

K

Bilder

ANNONSE

LEIEAREALER

ADRESSE

KONTAKTINFO

700 - 3500 m² Eksklusivt areal

Pirsenteret Havnegata 9 Leiv Eiriksson Senter

Rolf O. Svendsen rolf.o.svendsen@ecde.no 917 39 522

FLEKSIBLE OG AREALFEFFEKTIVE KONTORLOKALER Totalrenoverte arealeffektive lokaler med fantastisk utsikt og beliggenhet.

Tilgjengelig areal 700 - 3500 m², bygget har energiklasse A. TILGJENGELIGE FASILITETER • Personalrestaurant • Innvendig sykkelparkering • Felles moderne møterom • Auditorier • Garderobe/dusjanlegg

• Trimrom • Kaffebarer • Innendørs parkering • Utendørs parkering

UNIKE KONTORLOKALER MED FANTASTISK UTSIKT

INNHOLD

M 14 BORTEKONTOR I VINDEN

05

20

REFSER DE RØDGRØNNE

NIT MENER

16

37 EIENDOM

Den siste mila

06 GJESTEKOMMENTAR

KLP valgte NCC

40 AKTUELT

Livet på Solsiden

BK Trykkpartner overtar Midtpunkt

10 GODSTERMINAL

42

SAMARBEIDSPARTNER: SPAREBANK1 SMN

16 KRONIKK

43

SAMARBEIDSPARTNER: ADECCO

18 ITSJEFEN

44

SAMARBEIDSPARTNER: TRØNDERENERGI

20 WORKATION

45

NYE MEDLEMMER I NIT

24 VINTERDRIFT

47

ANNONSERE I MIDTPUNKT

- Ingen optimal løsning

Tåka har lagt seg over byen

Heftig vekst på egne vilkår

Borte best

Saltsuget

32

Er bedriften klar for egen pensjonskonto?

Adecco + FinAut = sant

Parkerte kilowatten – selger kilometer

NÆRINGSLIVETS HUS Store planer for Hommelvik

TIPS OSS! kenneth@nitr.no Utgiver: Næringsforeningen i Trondheimsregionen Postboks 778 Sentrum, 7408 Trondheim Tlf: 73 88 31 10 E-post: firmapost@nitr.no

ÅRGANG 23 | NR. 1 – 2021

4 MIDTPUNKT

www.facebook.com/naringsforeningen www.nitr.no

Redaktør: Kenneth Stoltz Journalister: Kenneth Stoltz Jan-Are Hansen

Forsidefoto: Kristoffer Wittrup Foto denne siden: Rita Tangen og Kristoffer Wittrup Foto side 5: Kristoffer Wittrup Trykk: BK Trykkpartner Design: Marius Johnsen Opplag: 6.200 ISSN: 1893-1138

NIT MENER

Den siste mila

E

tter et år med store prøvelser ser vi at en stadig raskere utrulling av vaksinasjonsprogrammet bringer oss nærmere mållinjen på det krevende maratonløpet som pandemien har kastet oss ut i. Nå er det helt avgjørende at myndigheter og næringsliv står skulder ved skulder den siste mila.

La oss starte med det positive: Regjeringen og Stortinget har det siste året jobbet på spreng og iverksatt kraftige virkemidler til hjelp for svært mange berørte av koronapandemien. Færre virksomheter har gått overende enn de mørkeste scenariene tydet på. Mange bedrifter har klart seg bra, andre har til og med opplevd betydelig vekst. Kriser kan også bety muligheter, og når folk endrer adferd, oppstår behov som skaper nye markeder.

Alle har dessverre ikke kommet skadefri gjennom koronaen. Mange bedrifter og deres ansatte har måttet tilpasse seg koronatiltak med hyppige endringer på svært kort varsel. Dette gjelder særlig reiseliv, arrangement, kulturnæring, servering, samt nystartede bedrifter som ikke passer inn i støtteordningene.

Det gjør inntrykk når medlemsbedrifter forteller om egenkapital som renner ut av krigskassa, og at veien til skifteretten nærmer seg med stormskritt. Og det gjør inntrykk når bedriftsledere og eiere med klump i halsen må sende sine ansatte ut i langvarig permittering, uten å vite sikkert når arbeidet kan tas opp igjen – om det er en arbeidsplass å komme tilbake til. Vi har alt for mange som har havnet utenfor arbeidslivet, og som sliter tungt.

Midt oppe i de tøffe vitnesbyrdene vi i Næringsforeningen får høre om på innspillsmøter mellom bransjene og myndigheter på ulike nivåer, er det viktig å huske på at Norge har verdens beste forutsetninger for å hjelpe bedrifter som normalt er sunne

Børge Beisvåg, næringspolitisk leder

og levedyktige, gjennom denne krisen og tilbake i stående. Pandemien har så langt kostet staten flere hundre milliarder kroner.

Men samtidig har Oljefondet økt med over 20 prosent siden dippen i mars, med svimlende 2.000 milliarder kroner – slik at fondet i dag er verdt nesten 11.200 milliarder kroner. Det gir nasjonalt handlingsrom til å ta i bruk kraftigere virkemidler.

Skal næringslivet komme seg helskinnet i mål post korona, kan ikke virksomheter stenges ned på kort varsel og ta ti dagers lønnskostnad for ansatte som ikke kan være på jobb. Nå må Staten ta ansvar og dekke fra dag tre, som i den første nedstengingen i mars i fjor.

Kompensasjonsordningen må dekke mer av bedriftenes reelle faste kostnader enn hva den gjør i dag. Nyetablerte bedrifter må ivaretas bedre. Det samme gjelder for eksempel Trondheim Spektrum, som har falt mellom alle stoler som går an. Og mens vi er inne på sittemøbler: Tulleregler som krav om fastmonterte stoler for å gjennomføre arrangement må fjernes umiddelbart.

Lønnstilskudd må på plass slik at folk kan

komme tilbake på jobb og sikre fremtidig inntekt for bedriftene. De som har tappet egenkapitalen siden mars 2020 må gis rammer som muliggjør gjenreisning av virksomheten.

Næringsforeningen har ført en konstruktiv dialog med politikere lokalt, regionalt og nasjonalt det siste året. Vi er heldige her i landet som har så åpne linjer til de som bestemmer. De lytter og sier at de forstår budskapet fra næringslivet. Vi vet det jobbes hardt for å få hjulene i gang og for å hjelpe de som er hardest rammet. Vi forventer derfor at Regjeringen og Stortinget nå endelig klarer å tette de gjenværende hullene i tiltakspakkene, slik at det seriøse næringslivet fremdeles er her og står klare til å skape verdier for samfunnet etter hvert som restriksjonene letter.

Til slutt en stor takk til våre medlemsbedrifter som beundringsverdig har stått i det gjennom oppturer og nedturer det siste året – dere har kjempet hardt, og er snart i mål på denne utmattende maratonen. Og til kommune, fylke og stat: ikke slipp taket nå, men støtt oss gjennom den siste mila!

MIDTPUNKT

5

GJESTEKOMMENTAR

Livet på Solsiden Etter pandemimørket skal vi atter en gang nyte sommersolen og det yrende livet langs Nidelva, om den verden vi kjente ennå finnes. Jeg har troen. Ståltro.

TEKST: Trond F. Mellingsæter, styreleder i Næringsforeningen i Trondheimsregionen og leder Danske Bank Norge FOTO: Kristoffer Wittrup

D

et virker så fj ernt å nyte en lørdag formiddag med familien der de mest krevende oppgavene innebærer å velge riktig isfabrikant, eller å fi nne riktig parasollbeskyttelse mot solen i det yrende folkelivet på Solsiden. Vi skal tilbake dit. Vi må bare holde ut litt til. For akkurat nå føles det tungt. Blytungt.

Likevel. Vi har opplevd verre ting før. Trondheimshistorien er ikke en parademarsj av Champions League, kroninger, Granåsen, nobelprisvinnere og Michelin-stjerner. Det er også en historie om sykdom og uår. En titt i mine historiebøker fra NTNU, hvor jeg nå er deltidsstudent, forteller om pestene som herjet regionen på 1500- og 1600-tallet.

I 1710 ble nordmenn nær svenskegrensen tvangsfl yttet for å hindre nye utbrudd og det ble gitt ordre om å skyte alle svensker som beveget seg over i norsk territorium.

De strenge innreisetiltakene hjalp dessverre ikke, og på 1700-tallet hadde Trondheim i gjennomsnitt en stor koppeepidemi hvert syvende år. Den gang som nå var også karantene og vaksiner løsningen, og den første koppevaksinen ble satt i Norge i 1801. Mens vi i vår tid venter på at AstraZeneca, BioNTech, Moderna og de andre skal gi oss immunitet, er det tid for å refl ektere over hvordan næringslivet skal fungere etter pandemien. For vi har fi kset det før.

Til daglig leder jeg Danske Bank i Norge, den eneste landsdekkende storbanken med hovedkontor i Trondheim. Det gir meg en god oversikt over næringsutviklingen i landet og i regionen, i tillegg til at det ligger mitt hjerte nært å jobbe for et robust og bærekraft ig trøndersk næringsliv.

6 MIDTPUNKT

Godfot-teorien til Nils Arne Eggen er mer gyldig enn noen gang. Vi skal bygge videre på det vi er knallgode på. Teknologi, bygg og anlegg, havbruk og reiseliv. Her er vi i verdensklasse. I tillegg skal vi utvikle og innovere, og fi nne nye måter å skape verdier på.

En fersk analyse fra Impello, som ble gjengitt i Adresseavisen, viser at det kom hele 75 nye teknologibedrift er til Trondheimsregionen i 2020. Vi venter at optimismen i teknologisektoren vil fortsette med full kraft . Norge og verden vil fortsette digitaliseringsprosessen, og med NTNU og Sintef i spissen vil Trøndelag ha en ledende posisjon. Vi har hjernekapasiteten, vi har miljøene og vi har kapitalen. Det er bare å kjøre på. Bare se på selskapene som støttes av kapitalmiljøene ProVenture, Viktig Venture og statlige Investinor, som børsnoterte en rekke virksomheter i 2020. Min påstand er at vi kommer til å se enda fl ere i 2021.

Havnæringen er et annet vekstområde der Trøndelag rett og slett er best. Hver fj erde laks som produseres i Norge kommer herifra. De trønderske miljøene er også i front i utviklingen av neste generasjons havbruksnæring, og ekspanderer i hele verdikjeden.

Trondheim har lange tradisjoner med dyktige håndverkere og høy faglig stolthet. Dyktige eiendomsutviklere og en profesjonell bygg- og anleggsnæring er bygget på disse tradisjonene. De neste årene vil denne bransjen fortsette å gi oss mange arbeidsplasser, og ikke minst fl otte eiendommer som oppfyller de strengeste standardene.

MIDTPUNKT

7

“

- Det virker så fjernt å nyte en lørdag formiddag med familien der de mest krevende oppgavene innebærer å velge riktig isfabrikant.

8 MIDTPUNKT

Hva så med næringene som i dag ligger med brukket rygg; restaurantene, hotellene og reiselivet? 8.599 personer var helt uten arbeid i Trøndelag i starten på februar. Det viser oss hvor vanskelig året har vært for mange. Samtidig er jeg optimistisk på vegne av disse næringene. Mange nordmenn har faktisk spart mye penger gjennom koronaåret 2020. Jeg ser bare på mitt eget forbruk: Ingen utenlandsturer, færre restaurantbesøk og generelt fl ere timer innenfor husets vegger fører til lavere utgift er og mer sparing. Ifølge våre egne tall har nordmenn spart 120 milliarder kroner i 2020. Det er omtrent 4 prosent av kongerikets BNP. Sparegrisen vil bli tappet i 2021, og mange av milliardene skal brukes i Trøndelag. Britannia har allerede blitt en turistattraksjon. Det spektakulære hotellet tiltrekker seg turister og bedrift sreisende fra Norge og hele verden.

Det får ringvirkninger for hele byen.

Trondheim er samtidig i ferd med å få bli en mathovedstad. En ting er at vi har tre restauranter med Michelin-stjerner, men i kjølvannet av disse vokser det også frem en underskog av nye restauranter med høy kvalitet og kortreist mat. Det er få byer på

størrelse med Trondheim som kan skilte med et lignende matfat rett utenfor stuedøra.

Fisken ligger og koser seg langs hele trøndelagskysten, og kamskjellene fra Frøya er en delikatesse i hele verden. Med poteter, oster, kjøtt og grønnsaker fra bøndene i Innherred og resten av Trøndelag har vi grunnlaget for det perfekte kortreiste måltid.

Samtidig må vi erkjenne at ingen turister eller restaurantkunder kommer av seg selv.

Det betyr at vi må fortsette den gode jobben som gjøres på markedsføringen av Trøndelag slik at det er hit nordmenn legger ferien til sommeren. Godfotteorien. Mer av det vi er gode på.

Til slutt vil jeg bare si at det er viktig at myndighetene viser stayerevne nå. Det gjelder både hensiktsmessige smitteverntiltak, men også på den økonomiske siden. Tiltakspakkene til næringslivet har i det store og hele fungert bra, og disse må videreføres helt ut slik at ellers levedyktige bedrift er ikke faller fra på oppløpet.

Vi må bare holde ut litt til. For bak vintermørket gryr det atter en solrik sommerdag.

Da skal jeg spise is på Solsiden.

Nye lederutfordringer?

Vi hjelper deg videre.

Med masterutdanning fra NTNU, får du faglig påfyll, større nettverk og en formell lederutdanning som tar deg videre i karrieren. Alle våre deltidsstudier er samlingsbasert og kan kombineres med jobb.

Se alle mulighetene på våre nettsider: www.ntnu.no/videre/nye-lederutfordringer

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier tilpasset deg som er i arbeidslivet. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere. ntnu.no/videre

GODSTERMINAL

- Ingen optimal løsning, men vi må velge Godsterminal på Heggstadmoen er ikke et optimalt valg, men vi kan ikke gå nye år uten avklaring, sier næringspolitisk leder Børge Beisvåg. Han frykter imidlertid at samferdselsminister Knut Arild Hareide har dårlig nytt til Trøndelag når ny NTP legges fram til våren.

Av Kenneth Stoltz

P

å oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Jernbanedirektoratet fått utarbeidet en mulighetsstudie for Heggstadmoen, og direktoratet leverte nylig sin endelige anbefaling om lokalisering og utforming av logistikknutepunkt i Trondheimsregionen. Valget falt på en utvidelse av terminalen på Hegg10 MIDTPUNKT

stadmoen. Det vil kunne gi en dobling av dagens godskapasitet på terminalene i Trondheim, og anslås å koste ca. 2,4 milliarder kroner, ifølge Jernbanedirektoratet.

Med direktoratets anbefaling om at videre planlegging tar utgangspunkt i en samlet godsterminal på Heggstadmoen, er dermed

Torgård-alternativet etter all sannsynlighet dødt og begravet. Politikerne i Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune er imidlertid lunkne til Heggstadmoen og kan sette godsterminalen på vent i nok et tiår.

↑ Oversiktsbilde over planlagt sekketerminal på Heggstadmoen.

Sandmoen-krysset helt til høyre.

Illustrasjon: Multiconsult

MIDTPUNKT

11

← Viktig for næringslivet.

Gunnar Pedersen Lian er leder for Rema Distribusjon AS, distribunal Trondheim, samt leder for Næringsforeningens fagråd Infrastruktur og samferdsel. På NiT-TV i februar forklarte han betydningen av å bygge en ny terminalløsning.

TORGÅRD BLE FOR DYRT I sitt høringsinnspill til utredningen om nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen kommenterte Næringsforeningen nylig Jernbanedirektoratets forslag om å gå bort ifra Torgård som kommende godsterminal for Trondheimsregionen til fordel for en utvidet terminal på Heggstadmoen.

- Da NiT i mars 2015 kom med innspill til forslaget om logistikknutepunkt i Trondheimsregionen, uttalte vi blant annet følgende: •

NiT støtter Jernbaneverkets anbefaling om etablering av en gjennomkjøringsterminal på Torgård, ut ifra at dette vil gi den mest konkurransedyktige løsning og derfor bidra til størst mulig godsoverføring til bane.

•

NiT ønsker en samlet utbygging av terminal på Torgård og tunnel gjennom Vassfjellet.

•

Gjennomkjøringsterminal på Søberg er et akseptabelt alternativ, og en bedre løsning enn fortsatt sekketerminal på Brattøra eller permanent sekketerminal på Torgård.

•

Videre drift på Brattøra anses som det dårligste alternativet.

•

Alle alternativer forutsetter nødvendig oppgradering av kvalitet og kapasitet på Dovrebanen.

•

Kryssløsning på Sandmoen må raskt avklares og finansieres.

- Disse synspunktene står foreningen fremdeles ved, sier Beisvåg i høringsinnspillet.

12 MIDTPUNKT

Flere utredninger senere befinner man seg i 2021 i den situasjonen at direktoratet på grunn av høye utbyggingskostnader anbefaler å skrinlegge Torgård-alternativet til fordel for en rimeligere utvidet terminal på Heggstadmoen for 650 meters toglengder.

Søberg-alternativet, som forsvant ut delvis på grunn av at man der ikke kunne ta imot 740 meters tog, er ikke oppe til diskusjon, selv om direktoratet ikke lenger planlegger for slike toglengder, påpeker Beisvåg. ØNSKET OM AVKLARING TRUMFER ØNSKET OM IDEELL LØSNING Han sier videre at Næringsforeningens medlemsbedrifter i lang tid har etterlyst en snarlig avklaring på fremtidig terminalsituasjon for Trondheimsregionen. Mange har etablert seg på sørsiden av byen ut ifra signalene om at fremtidig terminal skulle komme her. For disse anses dagens løsning med to-delt terminalstruktur mellom Brattøra og Heggstadmoen som det dårligste alternativet, og en løsning som gjør at man bruker mindre tog enn ønskelig til frakt av gods.

- For brukerne av en godsterminal vil ikke sekketerminal på Torgård eller sekketerminal på Heggstadmoen utgjøre noen stor forskjell, mener Beisvåg.

Den uavklarte situasjonen er også krevende for aktører som har fått båndlagt sine arealer i området. De kan ikke gjøre tiltak på egen eiendom for å utvikle sin virksomhet, og det er vanskelig å selge for å reetablere seg annet sted. Aktørene er tydelige på at de ønsker en avklaring og et realistisk prosjekt inn i kommende Nasjonal Transportplan med byggestart så raskt som mulig.

- Ønsket om snarlig avklaring veier tyngre enn fortsatt jakt på den ideelle løsningen. På bakgrunn av dette kan Næringsforeningen akseptere at det gås videre med planene om realisering av Heggstadmoen i tråd med

Jernbanedirektoratets forslag, sier Beisvåg videre.

KONKRETE INNSPILL Foreliggende utredning ser kun på Heggstadmoen terminal og gir ikke et helhetlig bilde på hva som er en fremtidsrettet løsning for logistikknutepunkt i Trondheimsregionen på lengre sikt. Logistikknutepunkt i Trondheimsregionen er en sentral del av Kunnskapspakke Godstransport som Trøndelag fylkeskommune ønsker å etablere i samarbeid med SINTEF og NTNU for å skaffe kunnskap. Behovet er å forske på tre tema: • Evaluering av terminalkonsepter • Vurdere alternative konsepter for fremtidens knutepunkt gitt teknologisk utvikling og globale trender • Potensial for innovasjon og verdiskaping - Uavhengig av lokalisering av terminal er det viktig å utvikle en kostnadseffektiv og fremtidsrettet godsterminal som utnytter digitale og automatiserte løsninger. Bylogistikk må innarbeides i terminalutviklingen.

En sterkere kobling mellom terminalen og lokal distribusjon vil gi grunnlag for nye måter å gjennomføre vare- og nyttetransport på som igjen vil bidra til å redusere klimagassutslipp.

Beisvåg understreker at kapasiteten ved Sandmoen kryss må styrkes for å ikke skape tilbakeblokkering til E6, og sikre at aktørene lett får flyttet gods til og fra sine virksomheter på andre siden av E6, uten å måtte stå i kø. NiT savner bedre vurderinger og beskrivelser av hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere støy fra både terminalområdet og fra togenes inn- og utkjøring via Heimdal stasjon. Det bør også kvalitetssikres at kostnader til utkjøp av arealer er rett estimert.

PERSONTOGTILBUDET Beisvåg etterlyser bedre analyser av om sekketerminal på Heggstadmoen med godsmengdene denne er tenkt å håndtere, vil påvirke utvikling av persontogtilbudet. Det foreligger planer for halvtimesfrekvens, og på sikt kvartersfrekvens på Trønderbanen, samt økt antall persontog til Røros og på Dovrebanen.

- Utredningen må vise hvordan sekketerminalløsning påvirker persontogtrafikken, og om det krever ekstra investeringer. Vi vil nødig at det ene ødelegger for det andre, med de konsekvenser dette vil ha for oppnåelse av Byvekstavtalen som Trondheim, Melhus, Malvik og Stjørdal har inngått med Staten, sier han.

MÅ TA ET VALG Børge Beisvåg og Næringsforeningen mener fremdeles at gjennomkjøringsterminal på Torgård er det beste av alternativene som har vært vurdert siden diskusjonen om ny godsterminal for Trondheimsregionen ble påstartet på 2010-tallet. Gjennomkjøringsterminal på Søberg ble vurdert som et akseptabelt alternativ, men dette er ikke utredet videre.

- Dessverre ser det ut til at både Jernbanedirektoratet, og eier Staten ved Samferdselsdepartementet, ikke lenger anser gjennomkjøringsterminal på Torgård som en realiserbar løsning. Valget står nå, slik vi oppfatter det, mellom fortsatt to-delt løsning på Brattøra og Heggstadmoen, eller et utvidet Heggstadmoen som gjør at terminalen på Brattøra kan avvikles.

- Gitt dette valget, og under forutsetning av at løsningen ikke begrenser utvidelsesmuligheter for persontogtrafikken, støtter Næringsforeningen at man går videre med realisering av et utvidet Heggstadmoen.

MIDTPUNKT

13

← Betinget optimist.

Næringspolitisk leder i NiT, Børge Beisvåg, mener Heggstadmoen ikke er en ideell løsning, men per i dag mest realistisk å gjennomføre. Om politikerne i kommune og fylke ikke er enige, kan det bli mange år til terminalen kommer inn i Nasjonal Transportplan.

Foto: Kristoffer Wittrup

14 MIDTPUNKT

Dette gjør vi selv om vi mener at Heggstadmoen ikke er den optimale løsningen. Det at det omsider kan bli fattet en beslutning veier tyngre enn at vi fortsatt skal leve i uvisshet om en løsning for ny godsterminal for Trondheimsregionen, konkluderer Beisvåg i høringsinnspillet til Jernbanedirektoratet.

SKJÆR I SJØEN Næringsforeningen har altså tvilt seg frem til et ja til ny terminal på Heggstadmoen, i tråd med Jernbanedirektoratets endelige anbefaling. Også NHO og transportørene støtter denne løsningen, nå som Torgård-alternativet ser ut til å være dødt. Men i februar vedtok fl ertall i Trondheim Bystyre og deretter Fylkesutvalget i Trøndelag fylkeskommune at Heggstadmoen ikke er en tilfredsstillende løsning, og ber om 20 millioner kroner til ytterligere utredning.

- Hva betyr dette for den videre skjebnen for et nytt logistikknutepunkt i Trondheim?

- Å få dette prosjektet inn i kommende NTP med de politiske vedtak som er fattet i kommunen og i fylket, virker nå som en

umulig oppgave. Det er betydelig kamp om å få jernbanemidler rundt om i landet, så vi frykter at det ikke blir noe av ny terminal for Trøndelag med det første, sier Børge Beisvåg til Midtpunkt.

- Når samferdselsminister Knut Arild Hareide i vår legger fram ny Nasjonal Transportplan for perioden 2022-2033, hva sier han om godsterminal i Trondheim da, tror du?

- Jeg håper jeg tar feil, men jeg er redd for at han sier det ikke er rom for et slikt prosjekt nå.

- Hva tror du eventuelt vil kunne komme av nye momenter dersom man skulle få bevilget 20 millioner kroner til ny utredning, og hvilken tidshorisont snakker vi om, etter ditt skjønn?

- NiT støtter at vi må få bedre kunnskap om gods i Trøndelag. Kunnskapspakke gods vil, slik vi har forstått det, gå over en femårsperiode. Vi håper at et slik prosjekt kan gi oss bedre kunnskap om hvordan det kan legges til rette for å få vekst i gods både på jernbane, men også på sjø til og fra Trøndelag. Dette har vært et mål i fl ere tiår, uten at vi har vært i nærheten av å nå det.

HÅPER PÅ LØSNING Gunnar Pedersen Lian er leder for Rema Distribusjon AS, distribunal Trondheim, samt leder for NiTs Fagråd infrastruktur og samferdsel. I en sending på NiT-TV om saken, forklarte han at den planlagte terminalen på Heggstadmoen vil få en kapasitet til å behandle 300.000 containere med gods årlig, og han mener det er innenfor volumet som man regner med å nå mot 2050. Betydningen av å få på plass en fremtidsrettet løsning for en eff ektiv og bærekraft ig bylogistikk er stor, mener Pedersen Lian.

- Denne saken er eldre enn meg – vi har holdt på i mange år, og nå håper jeg at det tas en beslutning på at vi får en ny godsterminal. Alle ønsker seg gjennomkjøringsterminal på Torgård, men det er ikke realistisk slik kostnadsbildet er nå. Det beste vi kan få til da er Heggstadmoen. Det håper jeg inderlig politikerne kan vedta, slik at vi kommer til veis ende på diskusjonen om lokalisering av godsterminalen i Trøndelag, avslutter fagrådsleder Gunnar Pedersen Lian.

MIDTPUNKT

15

KRONIKK

Tåka har lagt seg over byen I stadig flere saker er forutsigbarhet og tydelig retning byttet ut med “vente og se”, tvetydige politiske signaler, uthaling og uforståelige vedtak.

Av Ingrid Skjøtskift, kommunalråd, Høyre FOTO: Kristoffer Wittrup

T

rondheim kommune har opplevd mange gode år siden den økonomiske krisen på starten av 90-tallet.

Store ekstraordinære skatteinntekter har strømmet inn i kommunekassa. Et synlig og håndfast bevis på hvor viktig det er å sikre og utvikle jobber og bedrift er. Bare i 2016 og 2017 hadde kommunen ekstraordinære skatteinntekter på over 200 millioner kroner.

Begrepet “betydelig merskattevekst” forteller hvordan arbeidsplasser og næringsliv slår inn direkte på bunnlinja til fellesskapet.

Likevel er det grunn til å spørre om Ap og partiene på venstresiden forstår viktigheten av privat næringsliv for å skape vekst og velferd. I en rekke saker gjør de vedtak som skaper uforutsigbarhet og utydelighet. Vedtak som gir dårligere rammer for jobbskapere, de som vil satse og investere for å skape ny virksomhet.

Pandemien har synliggjort risikoen i privat virksomhet. Over natten kan et livsverk være borte. Kommunen kan ikke fj erne den risikoen. Men kommunen kan bidra med forutsigbarhet og langsiktighet. Likevel ser vi at Ap er mest ambisiøse når det handler om nye, off entlige satsinger. Og mest opptatt av å pålegge byrder og reguleringer på privat virksomhet.

For eksempel har Ap og de rødgrønne en ide om at kommunen skal bli en tung aktør

på det ordinære boligmarkedet, og vil starte eget, kommunalt boligbyggelag. Og ja, vi snakker om den samme kommunen som på ett år har sløst bort 50 millioner kroner på tomme kommunale boliger, og har opp til seks måneders saksbehandlingstid for startlån. Boligsektoren er et område hvor kommunen har gode og eff ektive virkemidler, inkludert samarbeid med private. Det burde Trondheim kommune utnyttet, istedenfor å satse skattepengene våre på boligmarkedet.

Samtidig opptrer kommunen vaklevorent når det gjelder å legge til rette for ny boligbygging. Arealpolitikken som bystyret har vedtatt, er satt på pause i store deler av byen.

Vedtatte planer gjelder ikke lengre. Enten fordi skolekapasiteten er sprengt, eller fordi de rødgrønne skal vurdere å bestemme seg.

Eller ombestemme seg. Men først skal de altså tenke seg om i noen måneder, og setter glatt til side tidsfristene i plan- og bygningsloven.

Slik legges det til rette for at de råeste spekulantene er de eneste som kan sikre seg.

Boligkjøpere og -byggere må ta kostnadene.

Mye kan skrives om ny godsterminal.

Kortversjonen er at Trondheim må gi tydelig beskjed til sentrale myndigheter om videre planlegging for å fi nne en god løsning på Heggstadmoen. Men Ap går Orakelet i Delfi en høy gang. På Heimdal sier de “nei

til godsterminal på Heggstadmoen”. I bystyret stemmer de for å utrede kapasiteten for utvidelse på Heggstadmoen, og bidrar til et vedtak de knapt forstår selv. Det vi var vitne til i bystyret var et politisk totalhavari, ikke den avklaringen byen trenger.

Universitets- og forskningsmiljøene i byen er et av Trondheims store fortrinn. Av dette springer det ut nye ideer og nye arbeidsplasser. Men store deler av kommunens virksomhet stenges for disse innovatørene.

“Egenregi” er merkelappen som blir brukt.

Det betyr at private bedrift er ikke får lov til å konkurrere med kommunen om å tilby de beste løsningene. Og at kommunen går glipp av viktig innovasjonskraft . Fordi Aps ideologi ikke tillater det. Her bør kommunen åpne opp, ønske velkommen til de som vil være med på å utvikle og forbedre velferdstjenestene.

I Midtbyen surres det videre. Titalls millioner er sløst bort på mislykket ombygging i Olav Tryggvasons gate. Nå fortsetter galskapen i Fjordgata. De som skaper jobber og aktivitet i Midtbyen taler for døve ører når de gjør oppmerksom på at det må planlegges for varetransporter, håndverkere, drosjer og andre som skal frem.

Mange har vært vant til Ap som et styringsparti. En gang var slagordet “stø kurs”. Det virker veldig lenge siden.

Har du innspill til debatt i Midtpunkt? Send kronikk eller leserinnlegg til kenneth@nitr.no

16 MIDTPUNKT

MIDTPUNKT

17

Heftig vekst på egne vilkår Bunnsolide regnskapstall er ikke det som opptar ledelsen og de ansatte i trondheimsbedriften ITsjefen mest. For de selverklærte nerdene er veien selve målet.

TEKST OG FOTO:Jan-Are Hansen

-D

a vi etablerte bedriften hadde vi ett uttalt mål: å ha det artig! spissformulerer daglig leder Dag Bjørnæs.

- Vi ville skape oss en arbeidshverdag som var spennende og faglig utfordrende.

Så lenge vi kan betale regningene våre er det økonomiske aspektet og overskudd egentlig ganske underordnet. De fleste i bedriften har svært lang fartstid innen IT, vi kjenner markedene, og det gjør oss i stand til å stake ut vår egen retning, legger han til.

Det er en ”attityd” som løsningsarkitekt Anders Kringstad deler fullt ut.

- Du klarer ikke å levere dersom du ikke brenner for det du holder på med. Og det merker kundene seg, fastslår han.

Med en omsetning på 43,2 millioner kroner,

18 MIDTPUNKT

og et estimert resultat før skatt på knappe 6 millioner i 2020, kan man trygt si at IT-bedriften har fått i pose og sekk. Egenkapitalandelen er på 61 prosent.

De repeterende inntektene utgjør i 2020 rundt 65-70 prosent av den totale omsetningen.

- Minimal avgang av kunder tar vi som real tillitserklæring, sier de to.

PLAN A, B, C OG D - Ørepropper? tilbyr Kringstad i kjelleren til et temmelig unnselig kontorbygg på Tunga. Datasenteret på drøye 600 kvadratmeter er bedriftens kronjuvel. Her har mange av regionens største aktører, både innen offentlig og privat, parkert serverne sine.

- Det kan bli støy her inne på grunn av servere og kjølesystemer, smiler han.

Dersom datasenteret til ITjefen kneler, får det følger. Store følger. Nevneverdige driftsavvik har ikke skjedd siden de flyttet inn. At systemene er operative til enhver tid, betyr absolutt alt.

- Redundante systemer. Dersom vi opplever strømbrudd, så holder det ikke med en plan B. Vi må ha plan C og D også, forteller Bjørnæs mens han guider mellom serverstasjoner og trafoer. Overvåkningskameraene følger bevegelsene til alt som rører seg i kjelleren.

I et tilsluttet rom er meterhøye gassflasker seriekoblet. Dersom det skulle oppstå brann pumper disse ut gass som senker oksygennivået i hele datasenteret til 10 prosent på

BEDRIFTEN

← SERVERE OG SIKKERHET Daglig leder Dag Bjørnæs og løsningsarkitekt Anders Kringstad i ITsjefen sitt datasenter på Tunga.

bare sekunder.

- Ikke mye mat til flammene hvis disse utløses?

- De kveler ild ekstremt effektivt, understreker han.

BEVISST STRATEGI Kundeporteføljen til ITsjefen består i dag av aktører innen alt fra helse, finans og sikkerhet til arkitekter, fiskeproduksjon og bioteknologi.

Selv om mange av navnene leverer tjenester de aller fleste av oss anvender til daglig, har ikke Bjørnæs lyst til å være for spesifikk.

- Det er i hovedsak med tanke på sikkerhet, men det er både enmanns- og inkubasjonsbedrifter til større børsnoterte eller statlige selskap, forklarer han.

Virksomheten har siden oppstarten i 2004 gått fra 2 til 17 ansatte og levert positive resultater hvert eneste år, til tross for store investeringer i datasenter, ny teknologi og sikkerhetssystemer.

- Hva er nøkkelen bak de gode tallene?

- Langsiktighet. Vi har bygd oss opp jevnt og organisk – lagt stein på stein. Voldsom vekst gjennom oppkjøp har aldri vært på tale. Vi har ingen planer om å vokse inn i himmelen, understreker Kringstad.

ITsjefen har også en litt ukonvensjonell filosofi når det gjelder rekruttering og nyansettelser.

- Vi har en helt bevisst strategi på å bygge våre tjenester rundt de ansattes lidenskaper, interesser og kompetanse. Vi tenker at dersom en person får lov til å drive med det han eller hun er virkelig god til, så blir kvaliteten deretter, legger Bjørnæs til.

Et av de siste tilskuddene til bedriften skjedde faktisk som et resultat av en samtale over noen øl på en bytur.

- Det var rent tilfeldig at vi kom i prat med en kar. Han hadde ikke tradisjonell IT-bakgrunn, men hadde kunnskap, driv og en personlighet som passet oss veldig godt.

Vi bestemte oss for å gi ham en sjanse. Det har vi ikke angret på, sier Bjørnæs.

LITT KOMMUNISTER Med en gjennomsnittlig ansettelsestid på sju år, har ITsjefen en turnover som mange bedrifter vil misunne dem.

- Forklaring?

- Å beholde dyktige ansatte lengst mulig – kontinuitet – er helt avgjørende for en relativt liten virksomhet som oss. Eksempel-

↑TRYGG.

Dersom det skulle oppstå brann pumper disse ut gass som senker oksygennivået i hele datasenteret til 10 prosent på bare sekunder.

↑STERKE TALL.

IT-bedriften omsatte for 43,2 millioner kroner i 2020, med et estimert resultat før skatt på knappe 6 millioner kroner.

vis har alle ansatte, inkludert eierne, del i en felles bonus som blir kalkulert ut fra firmaets overskudd. Denne skal være lik for alle, slik at ingen blir fristet til å fokusere på egen vinning. Eierne tar heller ikke ut utbytte.

Sånn sett er vi litt kommunister, smiler Bjørnæs.

De har vurdert å hente inn eksterne eiere/ investorer, men har ingen planer om å gå denne retningen i overskuelig framtid.

- Vi er eid og styrt av ansatte i bedriften. Økonomien er solid. Vi fokuserer heller på å ha et håndterbart antall ansatte, og vokse i omsetning og resultat ved å produsere stadig tryggere og smartere tjenester, legger Kringstad til.

ITsjefen • Etablert i 2004 • Eid og styrt av de 17 ansatte • Hovedkontor på Pirsenteret. 4 datasenter lokalisert omkring i Trondheim • Leverer drifts- og vedlikeholdsløsninger, hardware og software til selskaper som krever høy teknisk kompetanse og sikkerhet • Omsatte for 43,2 millioner kroner i 2020, med et estimert resultat før skatt på knappe 6 millioner kroner

MIDTPUNKT

19

WORKATION

↑ SATSER PÅ NY NISJE. Idylliske Bogøya utenfor Frøya er midt i blinken for folk som vil kombinere hektiske digitale arbeidsdager med avspennende natur, aktiviteter og god mat, mener Tove Merete Vedal i Wold KystTransport AS. Overnatting i Øvergården og Gjestehuset fremst i bildet. Foto: Wold Kysttransport

20 MIDTPUNKT

Borte best ”Workation” og bortekontor er ikke nye fenomen. Covid-19 har imidlertid ført til at mange nå velger å kombinere arbeidshverdagen med ferieopphold i nærregionen.

Av Jan-Are Hansen

MIDTPUNKT

21

- Hjemmekontor har blitt en vanlig arbeidsform for mange det siste året. I hvert fall i perioder med mye smittespredning.

Helsemyndighetene ikke bare oppfordrer til, men pålegger en rekke virksomheter – både private og offentlige – denne løsningen, sier Aksel Tjora, professor ved NTNU Institutt for sosiologi og statsvitenskap.

Han mener at hjemmekontor ikke er ensbetydende med å arbeide i joggebuksa fra kjøkkenbordet eller sofaen i egen stue.

DIGITAL NOMADE Siden nyttår har Tjora skiftet ut kontoret på Dragvoll med langt mer rurale omgivelser i Råkvåg i Indre Fosen. Sammen med 10 andre har han etablert Sjøgata Arbeidslag – et lite arbeidsfellesskap, eller co-working space som det gjerne kalles, i en gammel brygge på tettstedet.

- Omgivelsene har betydning for hvordan du presterer. Råkvåg er et fantastisk, kystnært område, som er både inspirerende og vakkert. Jeg blir ikke mindre produktiv av å jobbe herfra, sier Tjora, som beskriver seg selv som en digital nomade.

Han tror gruppen som kan ta workation er økende.

- Mange personer som jobber innen felt som saksbehandling, rådgiving og akademia leverer ikke dårligere ved å arbeide eksternt, legger han til.

Arbeidsformen fordrer imidlertid sterke og stabile digitale plattformer og løsninger.

- Det er helt avgjørende. Mulighet for nettmøter, tilgang på dokumenter og informasjon, samt god kommunikasjon, må ligge 22 MIDTPUNKT

i bunn.

- Enkelte hevder at en slik arbeidshverdag blir fragmentert og uoversiktlig.

- Workation og hjemmekontor har bakdeler. Man mister i stor grad den uformelle praten og kontakten når man ikke arbeider under samme tak. Den er viktig. Jeg merker at jeg savner den, spesielt når jeg er veileder for mastergradsstudenter og de som jobber med doktorgradsavhandlinger. Den fysiske kontakten ansikt til ansikt går ofte tapt, sier Tjora til Midtpunkt.

Han trekker også fram nyansatte i en bedrift eller organisasjon.

- De får en langt tøffere inngang i virksomheter som praktiserer stor grad av ekstern jobbing, mener han.

- Er workation utelukkende et Covid-19 fenomen i Norge?

- Det er vanskelig å spå hvordan praksisen blir når vi kommer ut i den andre enden, men at situasjonen det siste året vil prege diskusjonen rundt hvordan vi organiserer arbeidshverdagen vår framover, er det liten tvil om, avslutter sosiologen. ØYHOPPING LANGS FRØYA Å oppdatere de engelske og tyske versjonene av hjemmesidene har ikke vært høyt prioritert for Tove Merete Vedal i Wold KystTransport AS. Selskapet tilbyr blant annet overnatting, opplevelsesturer og arrangementer på Bogøya utenfor Frøya.

- Bunnen i dette markedet falt ut i mars 2020, og det kommer nok til å ta en god stund før det henter seg inn, forteller Vedal.

Hun mener derimot den regionale opple-

↑ LANG WORKATION. NTNU-professor Aksel Tjora har installert seg på hjemmekontor i Råkvåg fra januar og fram til sommeren. Foto: Privat

velsesturismen kan få et oppsving framover.

Workation er et segment de satser på nå.

- Vi har allerede hatt flere grupper fra bedrifter og virksomheter som ønsker seg vekk fra den trauste koronahverdagen en stakket stund. Komme ut hit, lade batteriene og jobbe sammen i en helt annen atmosfære enn det man er vant til, understreker hun. Øyhoppingen gjennom hele øyrekka – fra Mausund og Bogøya, til Gjæsingen og Halten – har blitt et populært tilbud.

- Kystkultur og natur kombinert med lokal mat, moderne konferanselokaler og overnatting i idylliske omgivelser, gir en skikkelig energiboost, fastslår Tove Merete Vedal.

SUVERENE STOKKØYA I likhet med øyrekka utenfor Frøya i sør har Stokkøya Strandhotell merket fraværet av utenlandske gjester det siste året. Stadig flere nordmenn har imidlertid fått øynene opp for kystperlen i Åfjord kommune. Stedet har hatt pågang i rykk og napp av koronaleie trøndere.

- Det har jo vært en del begrensninger når det gjelder bevegelse over kommunegrensene, men i perioder har vi opplevd godt besøk, forteller daglig leder Torild Lang-

klopp.

Workation er et konsept de har de drevet med siden 2015.

- En satsing dere vil rendyrke ytterligere framover?

- Helt klart. Kombinasjonen arbeid og opplevelse fungerer godt dersom omgivelsene innbyr til det, og her er Stokkøya i en særstilling, sier hun.

Stedet tilbyr både hytte og hotellrom som kan bookes for korte eller lengre opphold.

Det moderne kultur- og kontorfellesskapet Bygdeboksen på marinaen like ved, frister med panoramautsikt mot sjøen og svabergene.

- Her kan du leie arbeidsplass tett ved hav og heftig natur, sier Torild Langklopp.

MÅ TENKE ANNERLEDES - Vi hadde nylig et webinar der vi tok for oss mulighetene med workation. Nærmere 40 trønderske bedrifter og virksomheter deltok. Det er svært mange som ser muligheter i denne kombinasjonen nå som kundegrunnlaget ellers svikter. Flere er allerede godt i gang med slike tilbud.

Det forteller Petra Sestak, som leder Trøndersk Reiseliv AS. Organisasjonen samarbeider med destinasjonsselskapene og reiselivsnæringen i regionen for å skape vekst og videreutvikle Trøndelag som et helårlig reisemål.

Sestak legger ikke skjul på at mange av aktørene sliter voldsomt etter snart ett år med nedstenginger og reiserestriksjoner. Enkelte har en krigskasse å tære på, mens andre teller på de få knappene de har igjen.

- Jeg håper selvsagt, men jeg er redd ikke alle kommer helskinnet gjennom dette, sier reiselivssjefen, som samtidig skryter samtidig av næringene.

- Jeg har lyst til å trekke fram innovasjon, fleksibilitet og evne til omstilling. Vi er flinke til å tenke annerledes her i Trøndelag når krisen er som verst, avslutter reiselivssjef Petra Sestak.

↑ PERLEN I ÅFJORD. Bygdeboksen på Stokkøya Sjøsenter ble bygd i 2015 med bortekontor for øye.

Foto: Stokkøya Sjøsenter

↑ ROSER VILJEN I TRØNDERSK REISELIV. Direktør Petra Sestak i Trøndelag Reiseliv forteller om en næring som er rammet hardt, men som er gode til å tenke nytt. Foto: Trøndelag Reiseliv MIDTPUNKT

23

Saltsuget Forsikringsselskapene liker det ikke, transportørene sier trafikksikkerheten står på spill, forskerne peker på alvorlige miljøskader, og privatpersoner må ta store deler av regninga.

Hvorfor salter vi da vegene våre bare mer og mer?

Av Kenneth Stoltz og Jan-Are Hansen

- I

perioder om vinteren trenger du ikke kjøre lange strekningen i Trondheimsregionen før en grøt av saltsørpe begynner å klistre seg til alle deler av bilen. Jeg farter mye i distriktene i forbindelse med jobben.

Når du kommer over fj orden til Fosenhalvøya, så slipper man i stor grad svineriet.

Styreleder i NAF avdeling Sør-Trøndelag, Jan Olav Haarsaker, er ikke nådig når han beskriver praksisen med veisalting. Mange av medlemmene i interesseorganisasjonen deler oppfatningen hans.

- For mange er saltskader på bilen en tøff og uvelkommen økonomisk belastning. Jeg stiller store spørsmålstegn ved nytteverdien kontra bakdelene. Det må fi nnes bedre løsninger i 2020, sier han til Midtpunkt.

NAF er enig i at salting er nødvendig for fremkommelighet og trafi kksikkerhet fl ere steder, men er sterkt kritisk til omfanget og mengden som brukes. De peker på at selv om fagetater, politikere og forbrukere er enige om at bruken av veisalt må reduseres, så øker forbruket totalt sett.

I tillegg til sand, grus, varmsand eller kalksand, tar organisasjonen til orde for å teste ut alternativer som kaliumformiat i væskeform og natriumformiat i fast form.

Haarsaker mener at det må fokuseres mer på de privatøkonomiske konsekvensene.

- Veisalting er en rimelig løsning for kommunene, men det er forbrukerne som må ta merkostnadene når kjøretøyet ruster opp.

BILFØRERENS ANSVAR - Rust som utvikler seg over tid, er ikke dekket av forsikring. Prinsippet er at den dekker kun hendelser som oppstår brått og uforutsett, som for eksempel kollisjoner og utforkjøringer.

Det sier Sigmund Clementz, kommunikasjonssjef i forsikringsselskapet If. - Så kan man selvsagt stille spørsmålet hvorvidt rustskadene som oppstår som følge

24 MIDTPUNKT

↑ Årsaker og sammenhenger.

Sigmund Clementz, kommunikasjonssjef i forsikringsselskapet If, forteller at det har vært en økning i bilbranner, men vil ikke spekulere i hvorvidt det har en sammenheng med mer veisalting.

↑ Følger utviklingen tett.

- Vi vet at salt og forurenset vann fra veibanen fører til at rust oppstår raskere på kjøretøy, sier Jan Fleinsjø, bilfaglig rådgiver i forsikringskonsernet Gjensidige. Han har fulgt utviklingen i over 15 år.

av økende veisalting fører til mindre trafi kksikre biler og dermed fl ere ulykker, fortsetter han.

I takt med det første snøfallet hvert år, stiger kurven over innrapporterte skader på personbiler hos forsikringsselskapene. I løpet av de neste månedene spres hundretusener av tonn med salt på veiårene til den norske infrastrukturen.

- Jeg ønsker ikke være for bastant når det gjelder sammenhenger, legger han til.

Clementz er imidlertid klar på at moderne biler blir stadig vanskeligere å vedlikeholde for den jevne forbruker.

- Motorvask og annen skikkelig rengjøring krever oft e en tur til verksted. Disse kjøretøyene er også proppfulle av avansert elektronikk. Det er sant for både konvensjonelle biler og el-biler. Vi har sett en økning i bilbranner.

- Som har sammenheng med salting og rustskader?

- Det kan – og her vil jeg understreke kan – være en sammenheng, avslutter Clementz som ønsker at praksisen med veisalting blir løft et opp i samferdselsdebatten.

EN VRIEN VURDERING - Vi vet at salt og forurenset vann fra veibanen fører til at rust oppstår raskere på kjøretøy. Samtidig er salting en godt innarbeidet praksis for å bedre trafi kksikkerheten på norske veier. Det er en veldig vrien vurdering.

Det sier Jan Fleinsjø, bilfaglig rådgiver i forsikringskonsernet Gjensidige. Han har fulgt utviklingen i over 15 år.

Fleinsjø har sett hjulkasser, karosseri og bærearmer som nesten er spist opp av rust, noe som igjen påvirker veisikkerheten til bilen.

- Graden av rust påvirker helt klart erstatningsverdien på kjøretøyet når ulykken er ute. Det kan bli kostbart for forbruker å ikke tenke jevnlig vedlikehold. Spyling av understell og andre rustutsatte områder, selv om det kanskje virker meningsløst midt på vinteren, anbefales defi nitivt av oss, understreker bileksperten til Gjensidige.

-Løser det problemet?

- I hvert fall til en viss grad.

Graden av elektriske komponenter i en moderne bil er langt høyere i dag enn for bare 10 til 20 år tilbake.

- Salt er en utmerket strømleder. Det kan føre til økt varmeutvikling i kontaktpunkter, og i verste fall til antenning og brann.

- Slik du ser det, er veisalting en god løsning samlet sett?

- Som jeg nevnte i innledningsvis, så er det dessverre vanskelig å gi noe entydig svar.

Man må veie fordeler og bakdeler. Vi trenger mer forskning på problemstillingen, legger han til.

SALT OG SUKKER Torkel Bjørnskau, forskningsleder ved avdeling for sikkerhet og atferd i Transportøkonomisk institutt (TØI), trekker fram en viktig årsak til at vi salter veiene våre stadig mer.

- Pris. Rett og slett. Salting er en særdeles kostnadseff ektiv metode for å gjøre kjørebanen mer farbar og fri for is. Og det vektes naturlig nok tungt av de som har ansvaret for veibudsjettene i kommunene.

Man har prøvd ut alt fra sukker til grus som alternativ, men salt er fremdeles løsning nummer en, sier Bjørnskau.

Stadig mer kompleks infrastruktur, blant annet en voldsom satsing på sykkelveier i Trondheim gjennom Miljøpakken, krever økende vedlikehold.

- Det er fi nt lite som tilsier at veisalting kommer til å bli mindre vanlig i årene som kommer, legger han til.

- Det argumenteres oft e med at salting fører til store rustskader på kjøretøy, noe som igjen gjør disse mindre trafi kksikre?

- Det er åpenbart. Samtidig er det en rekke årsakssammenhenger som ligger bak ulykker i trafi kken, påpeker han.

Bjørnskau utarbeidet i 2011 rapporten ”Sikkerhetseff ekter av salting.” Der peker han blant annet på at salting fører til bedre friksjon i veibanen, og dermed langt høyere hastigheter.

Han stiller to sentrale avveiningsspørsmål når det gjelder sikkerhetseff ekten av salting.

For det første: hvor mye øker risikoen på den delen av veinettet som fremdeles har snø og is etter salting. For det andre: kan fartsøkningen på grunn av salting og bedre friksjon føre til at de mest alvorlige ulykkene med drepte og hardt skadde øker?

↑ Et budsjettspørsmål.

Torkel Bjørnskau, forskningsleder ved avdeling for sikkerhet og atferd i Transportøkonomisk Institutt, peker på en åpenbar årsak til at kommunene sverger til salt når de skal gjøre veiene farbare: det er kostnadseffektivt og billig.

↑ Urimelig. . - Veisalting er en rimelig løsning for kommunene, men det er forbrukerne som må ta merkostnadene når kjøretøyet ruster opp, sier styreleder i NAF avdeling Sør-Trøndelag, Jan Olav Haarsaker.

Ulykker med lett personskade går ned

Jevn utvikling i materielle skader

I 2010 ble det innrapportert 249 trafikkulykker med personskade i Trondheim kommune til politiet. Det var ingen dødsulykker. 334 ble hardt/ lett skadd.

I 2017 var det 134 politirapporterte trafikkulykker i Trondheim. To ble drept og 161 hardt/lett skadd.

Det viser statistikk fra SSB. Tallene for 2018, 2019 og 2020 er ikke sammenlignbare med tidligere år på grunn av endringer i datagrunnlaget, kommunesammensetning og innrapportering som ikke frigis før april 2021.

Hovedfunnene i rapporten “Analyse av trafikkulykker i Trondheim kommune 2008 - 2017” støtter SSBs tall. Den forteller at antall politirapporterte trafikkulykker med personskade har gått ned totalt sett de 10 siste årene, men det er ingen reduksjon i antall personer som blir drept og hardt skadd.

Aldersgruppen 16-20 år er sterkt overrepresentert i forhold til folketallet.

Det er høyest konsentrasjon av ulykker med drepte og hardt skadde i sentrumsområder som Midtbyen og kollektivbuen, samt på Heimdal og Tiller.

Når det gjelder skademeldinger innlevert til forsikringsselskapene (kun materielle skader i forbindelse med trafikkuhell) finnes det bare nasjonale tall fra FinansNorge sin Trafikkskadestatistikk – materielle skader (TRAST). Innrapportering til TRAST på landsdels- og kommunenivå ble avviklet av skadeforsikringsselskapene for en del år tilbake. Kvaliteten på datagrunnlaget antas likevel å være tilstrekkelig god til å vise et korrekt bilde av skadeutviklingen. Det ble i 2019 innrapportert 233.571 skader til norske forsikringsselskaper.

Gjennomsnittet i perioden 2010-2019 var 236.778.

De fem største kategoriene er (ryggeulykker unntatt): Kryssende kjøreretninger i kryss, Påkjørt bakfra, Forbikjøring, Møting, Påkjørt parkert kjøretøy og Eneulykke.

MIDTPUNKT

25

KREVER KRAFTIG SALTKUTT - Ulempene med saltingen er langt større enn fordelene.

Det sier Roar Melum, regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund, og medlem i Næringsforeningens Fagråd infrastruktur og samferdsel. Han mener saltingen i mange tilfeller utgjør en fare for trafi kksikkerheten.

Salting av vinterveiene er et hett diskusjonstema i denne årstiden. Hva mener de som har vegen som arbeidsplass? ØNSKER SEG GODT, GAMMELDAGS VINTERFØRE - Hva tenker du om vinterdrift og saltbruk – fordeler og ulemper fra transportørenes side?

- Vi må erkjenne at vi bor i et vinterland, og dermed må vi innrette oss deretter. For at samfunnet skal fungere er vi avhengig av en god infrastruktur hele året. For de fl este av oss innebærer dette at vegene blir brøytet og strødd gjennom vinteren. Det handler ikke bare om næringslivets behov for fremkommelighet og forutsigbarhet, men like mye den enkeltes sikkerhet i hverdagen.

Hensynet til liv og helse må gå foran. Dette koster selvsagt, men ser man kost/nytte for samfunnet, så vil man se at det koster mer å ikke prioritere vinterdrift . Forsinkelser og 26 MIDTPUNKT

produksjonstap i næringslivet rammer oss alle. Redusert verdiskaping fører til reduserte bidrag til fellesskapet. Man må også se på kostnadene samfunnet har ved ulykker. Det vil være liten trøst i å spare noen kroner på vinterdrift , dersom kostnadene ved ulykker overskygger det hele. Hvis man med å strø mindre oppnår en økning i antall lårhalsbrudd, da vil jeg si at man har spart seg til fant, sier Roar Melum.

INNKAPSLET I SALTLAKE - Når det gjelder bruken av salt, så er det mange meninger om dette. I hovedsak mener våre bedrift er at saltbruk er en dårlig løsning. De fl este ønsker seg et godt, «gammeldags» vinterføre. Selvsagt har man forståelse for at det ved enkelte værhendelser vil være hensiktsmessig med noe salting.

Denne vinteren har vi opplevd lange perioder med stabilt og kaldt vintervær, noe som skulle tilsi godt vinterføre. Dessverre opplever vi at saltingen har tatt overhånd og ved fl ere anledninger har vi sett salting i temperaturer ned mot 20 minusgrader. Resultatet blir våte og grisete veger som fører til at bilene blir innkapslet i saltlake. Forbruket av vindusspylervæske er formidabelt. Ulempene med saltingen er langt større enn fordelene.

UTILSIKTET VIRKNING - I hvilken grad opplever lastebileierne at salting og annen kjemisk behandling styrker trafi kksikkerheten på veiene våre?

- Vi opplever at saltingen fører til at sidevegene oft e blir veldig isete og glatte. Når vi kjører på saltet veg vil vi også ta med oss saltet ut på sidevegene. Her vil derimot saltkonsentrasjonen avta, noe som fører til at virkningen av saltet blir redusert. Det som skjer er at saltet tiner opp i overfl aten, noe som etterlater seg vann på vegene. Dette vannet fryser raskt til is, noe som ikke er bra for trafi kksikkerheten. Det er det samme som skjer når vi vanner en skøytebane. Her bruker man saltblanding for å oppnå verdensrekorder. Det er nok mange som har opplevd at bilen ikke tar styring i slike områder, selv om temperaturene tilsier at friksjonen burde være på topp. En annen side ved dette er det faktum at saltet påfører bilene skader. Spesielt utsatt er bremsesystemene, noe som er til stor bekymring med tanke på trafi kksikkerheten.

OMFATTENDE SKADER - Hvordan mener dere i Lastebileierforbundet at vinterdrift en burde løses, ideelt sett?

-For det første må saltbruken reduseres kraft ig, både av hensyn til trafi kksikkerheten og kostnadene ved reparasjoner av bilene.

Det er også et spørsmål om miljøet. Saltet er ikke bra for vegetasjonen eller dyrelivet.

Forskning viser også at ferskvannskildene påvirkes negativt av saltingen. Saltingen fører også til ødeleggelser av vegene og ikke minst rørledningene som tar unna saltvannet. Dette medfører unødvendige utgift er for samfunnet, med andre ord dårlig samfunnsøkonomi.

Vinterdrift en må organiseres på en annen måte. Dagens organisering er etter vår mening ikke hensiktsmessig. Det er for mange involverte i drift skontraktene, noe som fører til at det blir knappet på ressurser for dem som utfører vinterdrift en ute på vegene. Resultatet blir færre og dårligere tiltak, noe som rammer oss alle. Brøyting og strøing er praktisk arbeid som krever riktig kompetanse og utstyr. Da må pengene brukes der jobben gjøres, ikke i kontorlokalene, avslutter regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund, Roar Melum.

MIDTPUNKT

27

SER INGEN ALTERNATIVER Saltbruken øker i Trondheim kommune.

Imens står grunnleggende spørsmål om miljøpåvirkning og samfunnsøkonomiske ulemper ved salting, ubesvart.

Den miljømessige påvirkningen av salt og andre kjemikalier i vinterdrift en er godt dokumentert både for vegetasjon, grunnvann, jordsmonn, og ikke minst rustskader på kjøretøy. Økt korrosjon på vei og på jern- og betongkonstruksjoner og rørsystemer er også kjente følgeskader av utstrakt salting.

FIREDOBLING Ifølge en SINTEF-rapport fra 2010, lå vinterkostnadene for salting på kommunale veier i Trondheim på et jevnt lavt nivå fra 2001 til og med 2007, 650.000 kroner ble

28 MIDTPUNKT

brukt den vinteren. Vinteren 2008 økte det brått og bratt opp til 2,5 millioner kroner, en fi redobling fra året før.

-Hva ligger saltforbruket i Trondheim kommune på i dag, og hvorfor ble det et så tydelig paradigmeskift e i 2008?

- Saltforbruket avhenger av været. For regnskapsåret 2020 brukte Trondheim Bydrift ca. 2,75 millioner kroner på salt. Omregnet i mengder tilsvarer dette 3.200 tonn NaCl og 688 kubikk MgCl, forteller Kristian Lauritzen, avdelingsleder for veiavdelingen i Trondheim Bydrift .

- Hvordan har utviklingen i antall tonn salt brukt på kommunal veg i Trondheim vært fra 2007-2020?

- For kommunal veg så har det vært svingninger i tråd med værforholdene, men

også svingninger som følge av erfaring vi får og standardkrav som stilles til oss. Vi har en liten økning fra 2014 som må tilskrives satsingen på sykkel, svarer Lauritzen til Midtpunkt.

- Hovedargumentet for økt bruk av salt har vært å styrke trafi kksikkerheten. Hvordan har antallet trafi kkulykker i kommunen utviklet seg i denne perioden i vintermånedene? Anser du at salting er det trafi kksikkerhetstiltaket som har hatt størst påvirkning, sammenlignet med annen utvikling som moderne sikkerhetssystemer i kjøretøyene og reduserte fartsgrenser?

- Salting bidrar helt klart til bedre trafi kksikkerhet gjennom bedre veggrep. I tillegg bidrar nye tekniske systemer i kjøretøy til bedre trafikksikkerhet. I takt med

moderne sikkerhetssystemer har vi også fått andre moderne teknologiske oppfi nnelser som kanskje bidrar til å redusere trafi kksikkerhet, eksempelvis mobiltelefoner. Vi fastholder at salt er et viktig virkemiddel for god trafi kkfl yt og høy trafi kksikkerhet.

INGEN SÆRLIGE MILJØVURDERINGER I hvilken grad har den miljømessige påvirkningen av salt vært hensyntatt i valgene om å øke saltmengden med 50 prosent fra 2018/2019-sesongen til 2019/2020-sesongen?

Og i hvilken grad vurderer Trondheim kommune samfunnsøkonomiske konsekvenser av salting, som skader på kjøretøy, veibane og konstruksjoner?

- Dette er et stort spørsmål som det er vanskelig å svare enkelt på. Når det gjelder

økningen fra 2018/2019 til 2019/2020, så skyldes det to hovedforhold. For det første hyppige værskift er rundt null grader. For det andre innføring av nytt kollektivsystem i Trondheim kommune, med spesifi kke krav til fremkommelighet for buss. Kravet til fremkommelighet for bussen visste vi ville føre til økt salting. Når været i tillegg ble slik det ble – det snødde frem til 14.mai – med mye nedbør og rekordlave energipriser som følge, ga også dette høyere saltforbruk. Det ble i sammenheng med innføringen av nytt kollektivsystem ikke gjennomført særskilte vurderinger i forhold til miljø, annet enn å undersøke priser på såkalt “miljøsalt”. Miljøsaltet er betydelig dyrere enn ordinært NaCl, og mengdene som må benyttes for å oppnå samme eff ekt er mye større. Alterna-

tivet representerer derfor en urimelig stor kostnad dersom man skulle bytte.

SALTSKADER MED UKJENT KOSTNAD - Elgeseter bro gjennomgikk en full rehabilitering som ble ferdigstilt for fem og et halvt år siden; nå er det dype hull i dekket på fortauene, og gelendrene ruster. I hvilken grad tas slike saltskader med i vurderingene når det avgjøres hvor mye det skal saltes? Et annet eksempel: I Prinsens gate er Statens Hus, Turnhallen og de øvrige byggene langs gateløpet i Prinsens gate tilgriset med skitten saltslush på vinduer og fasade. Dersom det skulle skje at bygninger får skader i konstruksjonene som følge av salting – hvem er da ansvarlige for dette?

MIDTPUNKT

29

- Det blir feil av oss å svare på vegne av Trøndelag fylkeskommune, sier Lauritzen til Midtpunkt, og viser til at fylkesvegene som går gjennom Trondheim sentrum er fylkeskommunens ansvar – ikke kommunens.

- Kommunedirektøren foreslår å redusere standarden for brøyting i boliggater fra 5 cm til 10 cm. Begrunnelsen er blant annet knyttet til merforbruk på salting, på grunn av økte saltpriser, økt saltbruk, økte kostnader knyttet til deponering av forurenset snø. Hvordan vurderer dere at trafi kksikkerheten påvirkes av redusert brøyting i boliggatene?

- Spørsmålet er irrelevant, da Bystyret 4. februar i år vedtok å opprettholde 5 cm-grensen. Vår vurdering er at dersom standardreduksjon hadde blitt vedtatt, ville det ikke påvirket trafi kksikkerheten, men kanskje fremkommeligheten.

30 MIDTPUNKT

GIFTIG SNØ Brøytesnøen med en lang rekke miljøgift er ble tidligere dumpet rett ut i havnebassenget, og mudderet senere deponert lenger ute i fj orden ved Munkholmen. Statsforvalteren har satt en stopper for praksisen, men gav tillatelse til at Trondheim Bydrift fra 2018-2019-sesongen fi kk opprette et midlertidig snødeponi på Tillertippen, som opprinnelig er regulert for kirkegård.

- Hvilke planer for deponi av forurensede snømasser har kommunen når tillatelsen ved Tillertippen løper ut?

- Trondheim kommune jobber aktivt med Trøndelag fylkeskommune og Oslo kommune om en ny løsning for håndtering av brøytesnø. Dette er et prosjekt som tar sikte på å ha en ny løsning klar når tillatelsen ved Tillertippen utgår.

- Hva viser prøvene av smeltevannet fra Tillertippen snødeponi av gift ige/skadelige stoff er? Viser den årlige rapporteringen til Statsforvalteren utvikling i noen retning med

hensyn til forurensning i snømassene?

- Prøvene viser at snøen inneholder en rekke miljøgift er, men i mindre format.

Snøen inneholder selvfølgelig salt, men også kobber, krom og sink, og i svært liten grad bly, nikkel, svovel, mikroplast med mer.

- Økt transportarbeid med deponering av forurensede snømasser, medfører økt CO2-utslipp for kommunen. Har dere regnet på dette utslippet, og hvis ja – hvor mye utgjør det?

- Vi har ikke fi nregnet på dette, kun lagt logikk til grunn. Desto lengre du transporterer snø, desto større blir utslippet fra transporten, fastslår Lauritzen.

VELGER FREMKOMMELIGHET - I en doktorgradsavhandling publisert ved NTNU i mars 2020 av Hrefna Run Vignisdottir, nå forsker ved Sintef Community, beskrives livsløpsanalyser av miljøpåvirkning og klimagassutslipp som følge av vinterdrift generelt og salting spesielt. Legger Trondheim

Bydrift livsløpsanalyser til grunn for miljømessig og samfunnsøkonomisk konsekvens av salting?

- Vi er kjent med ulempene salting medfører, men inntil videre er fremkommelighet valgt foran disse ulempene.

- Når det gjelder kunnskapsgrunnlaget for hyppighet og mengder av salting: hvordan avgjøres dette, og er det andre byer med tilsvarende klima som har en best practice dere følger?

- Trondheim Bydrift har brukt salt i en årrekke, og har hele tiden hatt et øye til Vegdirektoratet og deres veiledere for vinterdrift . Våre standarder for vinterdrift følger Statens Vegvesen sine standarder, eller er utledet av disse. I tillegg til å følge anbefalingene som kommer, benytter vi også egen erfaring gjennom år med drift . Bydrift ønsker å salte så lite som mulig, men så mye som nødvendig. Med dette som mål for øyet, tar vi i bruk den teknologien som fi nnes, slik at de subjektive valgene som gjøres av hver enkelt brøyteenhet blir så liten som mulig

til fordel for objektive analyser. Trondheim Bydrift er aktiv bidragsyter og medlem i et nasjonalt kommunalt nettverk hvor vinterdrift er ett av diskusjonstemaene. Her får vi tips og råd som vi i neste omgang nyttiggjør oss av i egen vinterdrift . Likevel, det er viktig å huske at kommune-Norge er forskjellig.

Stavanger kan ikke sammenlignes med Trondheim. Og Trondheim kan ikke sammenlignes med Tromsø. Steinkjer og Trondheim kan sammenlignes klimamessig, men det er ulik demografi . Med andre ord er egen erfaring viktig, og den bruker vi til organisasjonslæring.

SALT ER BILLIG - Forsikringsselskaper, NAF og Transportøkonomisk Institutt er kritiske til praksisen med utstrakt salting, og sier til Midtpunkt at det først og fremst skjer fordi salt er billig.

Samtidig skyves store omkostninger over på privatpersoner – og på miljøet, hevdes det.

Hva er Trondheim Bydrift s kommentar til det?

- Ja og nei. Salt er billig, ja, men resultatet er færre person- og materielle skader, samt smidigere trafi kkavvikling inkludert kollektivtrafi kk og opplevd trygghet i trafi kken.

- Finnes det, etter Trondheim Bydrift s oppfatning, gode alternativer til kjemisk behandling av veiene våre? Hvilke, eventuelt, og hva står i veien for å ta dette i bruk?

- Det fi nnes, men er meget kostbart. Vi kunne kanskje gå tilbake til mekanisk fj erning av snø, slik det var for noen tiår siden, men det krever en voldsom maskinpark, og særdeles hyppig drift ing om vi skal oppnå vegstandarden vi har i dag. I tillegg skader mekanisk fj erning vegbanen i større grad, som fører til økt behov for vedlikehold. Vårt beste alternativ i dag er å bruke erfaring og teknologi for å redusere mengden salt til så lite som mulig, men så mye som nødvendig, avslutter avdelingsleder Kristian Lauritzen i Trondheim Bydrift .

Store planer for Hommelvik - Prosjektet Næringslivets Hus har blitt meget positivt mottatt av næringslivet.

Av Kenneth Stoltz

32 MIDTPUNKT

↑Slik kan det nye Næringslivets Hus bli.

Illustrasjoner: PKA Arkitekter

NÆRINGSLIVETS HUS MALVIK

Det sier Oddstein Rygg, daglig leder av Hommelvik Sjøside. Sammen med Bane Nor Eiendom jobber han med detaljregulering av selskapenes felles eiendommer ved Hommelvik Stasjon, i et stort prosjekt under navnet Hommelvik Stasjonsby.

- Sammen med regulering av boligområder ved jernbanen, ønsker vi å få regulert arealet ved gamle Hommelvik Stasjon til næringsformål. Derfor har vi inngått et samarbeid med Næringsforeningen for å undersøke om det er interesse for etableringen av et eget hus for næringslivet. Så langt er responsen positiv både fra Malvik kommune, Trøndelag fylkeskommune og Bane Nor, og fra lokalt næringsliv, sier Rygg til

Midtpunkt.

- Hva er neste milepæl for prosjektet?

- Endelig eierskap og videre planlegging av prosjektet avgjøres når detaljert reguleringsplan vedtas av Malvik kommune – sannsynligvis i løpet av inneværende år. Vi vil også jobbe med en interessentliste blant både lokale og regionale næringsaktører i tiden framover, i samarbeid med Næringsforeningen.

KAN STÅ FERDIG OM TRE ÅR - Om alt går som dere ønsker: Når kan bygget stå klart til innflytting?

- Dersom kommunalt planvedtak fattes i år, regner jeg med at neste år brukes til plan-

legging og prosjektering av bygget. Kanskje kan det være mulig med byggestart i 2023 og ferdigstillelse i 2024.

- Hvilken rolle kan bygget få for utviklingen av næringslivet i Malvik?

- Bygget vil bety svært mye for lokalt næringsliv. I dag er Malvik i stor grad å betrakte som en bostedskommune, hvor arbeidsplassene befinner seg i Stjørdal eller Trondheim. Denne etableringen vil være starten på at også Malvik kan skape attraktive næringsarealer og trekke til seg næringsliv fra de to byene rundt, sier Rygg.

- Hvor mye er Næringslivets Hus i Hommelvik beregnet å koste?

MIDTPUNKT

33

→ Slik kan Hommelvik Sjøside og det nye Næringslivets Hus bli.

Illustrasjoner: PKA Arkitekter

↑ Positivt mottatt Daglig leder Oddstein Rygg i Hommelvik Sjøside har tro på at Næringslivets hus kan bli en viktig tilvekst for næringslivet i Malvik kommune og for sentrumsutviklingen i Hommelvik. Foto: Privat

- Det er for tidlig å kalkulere endelig byggekostnad. Men det er gode grunnforhold på tomta, og målsettingen er å etablere et kostnadseffektivt bygg hvor også små bedrifter har mulighet til å leie arealer, avslutter Oddstein Rygg i Hommelvik Sjøside.

TROR PÅ BOOST For NiT Malvik har daglig leder Kaare Hagerup vært en aktiv medspiller til prosjektet, i kraft av å undersøke konsepter og interesse for et slikt tilbud hos næringslivet.

- Hvor viktig mener du en slik utbygging er for sentrumsutviklingen i Hommelvik?

- Vi opplever at mange aktører ønsker å etablere seg i Malvik, men de finner ikke egnede og tidsmessige kontorlokaler her. Det mangler rett og slett tilrettelagte, etablerte 34 MIDTPUNKT

miljøer for næringslivet.

Hagerup beskriver en kommune i sterk vekst, og peker på at utviklingen på Sveberg og bygging av oppgradert E6 som er på plass innen 2025, ytterligere vil forsterke kommunens sentrale plassering, med svært gode kommunikasjoner til både storby og internasjonal flyplass. Han mener at Næringslivets Hus vil være viktig for å skaffe aktivitet og vitalisere sentrum av Hommelvik, som i dag har et livløst preg og få tilbud.

- Ut fra interessekartleggingen vi har gjennomført, vil bygget på totalt 2.000 m2 fylles opp. Det lover godt, for det skal være lett å drive business i Næringslivets Hus, med alle nødvendige servicetjenester. Lokalene kan bli reist rett ved ett av fylkets mest strategiske knutepunkt, og du kan gå tørr-

skodd rett inn på toget enten du skal i den ene eller andre retningen – herfra er det «et kvarter til alt», reklamerer han engasjert.

Kaare Hagerup, som også leder Næringsforeningens avdelinger i Klæbu og i Skaun, utelukker ikke at det kan gjennomføres tilsvarende prosjekt med å bygge Næringslivets Hus i andre deler av regionen.

- Og i 2024 er Næringslivets Hus NiT Malviks og ditt nye hovedkvarter?

- Ja, Næringsforeningen må være til stede med en utvidet vertskapsrolle som omfatter informasjonsformidling, tilrettelegging for nettverk og samarbeid, samt gjennomføring av arrangement og møter. Om det går som vi håper, blir Næringslivets Hus en motor for lokalt næringsliv, konkluderer Hagerup.

EIENDOM

KLP valgte NCC KLP Eiendom skal samarbeide med NCC om å utvikle siste byggetrinn i Teknobyen – et spektakulært nybygg oppå den gamle vognhallen fra 1923.

Av Kenneth Stoltz

Illustrasjoner: Pir II

D

et nye bygget vil være drøyt 46.000 kvadratmeter, og byggestart er planlagt i januar 2022, opplyser partnerne.

TO FASER - Vår ambisjon med Teknostallen er å bygge hjertet i Teknobyen og skape fleksible løsninger for fremtidens leietakere. Teknostallen skal bli noe mer enn et ordinært kontorbygg. Vi ser frem til å samarbeide med NCC og PIR II i en verdiskapende samspillsfase, sier administrerende direktør i KLP Eiendom, Ruth Hege Falch Havdal.

- Når skal bygget være innflyttingsklart?

- Det er et byggetrinn med to faser – første fase med ca. 10.000 m² vil være ferdig i andre halvår 2023, og siste fase som utgjør ca. 35.000 m² vil ferdigstilles i andre halvår 2025.

36 MIDTPUNKT

- Er det leietakere som allerede er klare og skal inn i bygget?

- Det er ingen signerte leietakere enda, men vi håper å få med oss eksisterende leietakere inn i nytt bygg. Vi jobber også med andre interessenter som er ute i markedet.

Det vil være stort fokus fra vår side å ivareta eksisterende leietakere i Teknobyen på en god måte i byggeperioden, sier Havdal til Midtpunkt.

- Hva er kostnadsrammen for prosjektet?

- Vi ønsker ikke å si noe om pris ennå.

STADIG PÅ UTKIKK Med det nye bygget på plass, øker verdien av porteføljen i Trondheim betydelig – og KLP Eiendom-direktør Havdal har ingen planer om å stoppe der.

↑ SAMLINGSSTED. «Hagen» skal bli det pulserende hjertet i Teknobyen.

- I dag har vi om lag 360.000 m² og verdier for 7,5 milliarder kroner. De to byggene våre i Bergen ligger også under Trondheimsparaplyen, så om vi tar med dem har vi 400.000 m² og 10 milliarder kroner i porteføljen, forteller hun.

Selskapet har nylig kjøpt Dybdahlsgården ved rundkjøringen over Lerkendal Gård av Trym Næring. Nyervervelsen skal stå ferdig i juni i år.

- Vi er fortsatt på kjøper’n hvis det dukker opp interessante eiendommer, og vi gleder oss til å starte opp med vårt nye byggetrinn i Teknobyen, avslutter Ruth Hege Falch Havdal.

FORNØYD ENTREPRENØR -Vi er svært glade for at KLP Eiendom har valgt oss som entreprenør på tre kontorprosjekter i Trondheim de siste årene. Det bekrefter at vi har en faglig sterk organisa-

38 MIDTPUNKT

sjon som forstår markedets behov og kan levere i henhold til prosjektenes ambisiøse mål. Det samsvarer med vår strategi og målsettinger, sier Roger Nygård, leder for NCCs byggvirksomhet i Norge.

I utviklingsfasen vil det bli lagt stor vekt på å skape fleksibilitet for fremtidige leietakere, og bærekraftige løsninger vil være avgjørende for valg av materialer og byggemetoder. Teknostallen skal knytte sammen de øvrige byggene i området, samt ute- og rekreasjonsområdene. På taket vil det for eksempel bli anlagt løpebane og rekreasjonsområde med urtehage.

Gjennom samspillsfasen vil NCC og KLP sammen optimalisere løsninger for byggeprosessen og hele byggets livsløp. Teknostallen blir i hovedsak et kontorbygg, men det planlegges også for treningssenter, kafé og restaurant, service og næringslokaler på bakkeplan.

INNOVASJON OG BÆREKRAFT Prosjektet har høye mål og ambisjoner når det gjelder energi, innovasjon og kvalitet.

Bygget sertifiseres BREEAM Excellent, og blir det første bygget i Trondheim som sertifiseres med kategori Well Platinum, med blant annet solcelleanlegg og lavenergiløsninger.

I planleggingen og gjennomføringen vil NCC benytte 4D-planlegging for optimalisering av HMS i tid, 3D-skanning av både eksisterende bygningsmasse og gjennom byggefasen, og knytte dette til ordinære BIM-modeller. Det tenkes å utvikle en «Digital Tvilling» i prosjektet, der big data fra driftsfasen kobles med data fra prosjektgjennomføringen, blant annet for å optimalisere Teknostallens energiforbruk og vedlikeholdskostnader.

“

- Tusen takk til våre 1.800 medlemmer som har stått på i et krevende år.

Vi skal jobbe med uforminsket styrke for fellesskapet i 2021, og håper du og din bedrift blir med videre på laget.

Berit Rian, adm. direktør Næringsforeningen.

sammen for en sterk region Foto: Kristoffer Wittrup

AKTUELT XXX

BK Trykkpartner overtar Midtpunkt De kommende to årene er det BK Trykkpartner på Tunga som har fått oppdraget med å trykke Næringsforeningens medlemsmagasin.

TEKST OG FOTO: Kenneth Stoltz

- Jubelen sto i taket her da vi fi kk vite at vi får Midtpunkt «tilbake» igjen, sier Ivar J. Moe og Georg Reppe i BK Trykkpartner.

Det er sju år siden sist – i mellomtiden har Fagtrykk og Skipnes hatt jobben, som har tradisjon for å gå på omgang mellom de lokale trykkeriene som er medlemmer i Næringsforeningen. I 2019 ble Trykkpartner kjøpt opp av BK i Sandefj ord, og inngår i dag i landets nest største trykkerikonsern.

- Dette var helt avgjørende for at vi kunne opprettholde aktiviteten vår her i Trondheim, og samtidig få mulighet til å utvikle bedrift en videre, sier Moe, som har 19 kolleger i det nye anlegget i Tungavegen.

40 MIDTPUNKT

BK FOR BÆREKRAFT Selskapet er opptatt av å stadig forbedre seg på bærekraft , og kaller seg i dag landets mest miljøvennlige trykkeri.

- BK Gruppen har montert 5.000 kvadratmeter solceller på taket i Sandefj ord, en investering på i underkant av 4 millioner kroner. De 1.604 solcellepanelene gir en beregnet årsproduksjon på 430.000 KWh, noe som gjør virksomheten i høy grad selvforsynt med fornybar energi. En modernisert maskinpark har dessuten resultert i mindre bruk av rengjøringsmidler, fra 200 liter per måned ned til kun 25 liter per måned, og ny trykketeknologi har redusert papirsvinnet med hele 75 prosent, avslutter Ivar J. Moe og Georg Reppe..

→ Miljøbevisst selskap.

5 mål med solceller på taket drifter en moderne maskinpark.

↓ Blodfan.

Kunderådgiver Georg Reppe (t.v.) og daglig leder Ivar J. Moe viser stolt frem et av lysskiltproduktene firmaet tilbyr for bedriftsprofilering. For anledningen – ikke helt tilfeldig – prydes reklamen på sjefens kontor av favorittlaget Leeds.

Foto: Kenneth Stoltz

VELGER LOKALT Praktboken om Ladestiens hemmeligheter som ble utgitt på Stien Forlag solgte raskt ut førsteopplaget på 3.000 eksemplarer, og nå er også andreopplaget på 4.000 bøker snart revet ut av hyllene.

- Vi vurderer et tredje opplag, sier Stien Forlags Morten Muus Falck.

Han forteller at Stien forlag har hatt et godt samarbeid med BK Trykkpartner gjennom hele prosessen med fj orårets store salgssuksess innen lokalhistorie fra Trøndelag.

- Som mange andre, vurderte vi å trykke boken i Baltikum. Vi valgte imidlertid BK Trykkpartner på grunn av nærhet til prosessen, god kommunikasjon og service, og høy kvalitet og en konkurransedyktig pris, sier Muus Falck til Midtpunkt.

Forlaget håper å videreføre samarbeidet med BK Trykkpartner i kommende utgivelser.

- Vår nye bok, som vi håper å ha klar til martnan i juni, er På fi sketur med norske fl uer, skrevet av Ole Johan Sætre, som mange vil huske som tidligere skogsjef i Trondheim kommune. På trappene er også boken «Nidelvens hemmeligheter», som skal lanseres i 2022. → Salgssuksess.

Praktboken om Ladestiens hemmeligheter har solgt nesten 7.000 eksemplarer.

MIDTPUNKT

41

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: SpareBank1 SMN

Er bedriften klar for egen pensjonskonto?

F

ra 1. februar fikk alle ansatte som har innskuddspensjon gjennom arbeidsgiver en egen pensjonskonto. Her samles innskuddspensjon fra nåværende og tidligere arbeidsgivere.

Dette gir ansatte både bedre oversikt over pensjonen sin og mer pensjon for hver krone som blir spart.

Egen pensjonskonto er en lovbestemt konto, vedtatt av Stortinget. Med egen pensjonskonto kommer et informasjonsansvar for deg som arbeidsgiver. Du skal kunne informere dine ansatte om alt fra ulike investeringsvalg og risiko, til hva passivt samtykke er og hva selvvalgt leverandør betyr.

Heldigvis trenger du ikke gjøre hele jobben alene.

Pensjonsleverandør SpareBank 1 tar deg gjennom de viktigste tingene du som arbeidsgiver må vite om egen pensjonskonto.

EGEN PENSJONSKONTO = VALGFRIHET - Pensjonskontoen opprettes automatisk og pensjonen samles i det pensjonsselskapet arbeidsgiveren har valgt.

Dette kalles passivt samtykke. Hvis den ansatte ikke vil at pensjonen skal samles hos oss, kan vedkommende reservere seg mot dette. Om noen reserverer seg og angrer senere, er det mulig å endre dette, forklarer Roy

42 MIDTPUNKT

Morten Dahl, leder forsikring og pensjon i SpareBank 1 SMN. For de med passivt samtykke starter selve flyttingen av pensjonskapitalbevis etter 1. mai. Det er viktig å vite at hvis pensjonskapitalbevisene først samles på pensjonskontoen, kan de ikke deles opp igjen senere. Det er fortsatt mulig å velge en annen leverandør, men da flyttes alle pensjonskapitalbevisene på kontoen samlet.

Den 1. februar ble det også mulig for ansatte å velge og flytte både tidligere og nåværende pensjonssparing til et annet selskap enn

det arbeidsgiveren har valgt.

Dette kalles selvvalgt leverandør.

SAMLE AVTALENE ALLEREDE NÅ Ansatte kan få oversikt over sine avtaler på norskpensjon.no. Her vil de også se når flyttingen skal skje. Det er også mulig å fremskynde flyttingen av pensjonskapitalbevisene sine om det er ønskelig.

- Om man fremskynder flyttingen vil avtalene flyttes over i løpet av en måned.

Ansatte vil da kunne benytte seg av fordelene med egen pensjonskonto tidligere enn

hvis de venter til den automatiske flyttingen skjer. Vi anbefaler derfor at ansatte sørger for å få oversikt over egen pensjon og fremskynder flyttingen hvis de ønsker det, avslutter Roy Morten Dahl i SpareBank 1 SMN. Egen pensjonskonto gjelder ikke ansatte i offentlig sektor, kommune eller stat.

Det gjelder heller ikke ansatte i bedrifter som har ytelsespensjon eller hybridpensjon som pensjonsordning.

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: Adecco

Adecco + FinAut = sant

Avdelingsleder Lars-Erik Alstad Aas, i Adecco Finance & Office Trondheim

M

edlemskap i FinAut sikrer tilgang til autoriserte vikarer.

Gjennom de siste årene har økende krav til autorisasjoner i finansbransjen medført behov for å videreutvikle partnerskapet med bemanningsbransjen.

Hovedutfordringen har vært som følger: Hvordan kan vi sikre at finansbransjen har tilgang på vikarer som tilfredsstiller de kravene til autorisasjon som kreves for å sikre kvalitet i informasjon og veiledning til kunder?

Fra 1. juli 2020 åpnet FinAut for å ta inn medlemmer utenfor finansnæringen, og fra desember 2020 har Adecco Norge inngått som medlem i FinAut. Gjennom medlemskapet sikrer Adec-

co at deres medarbeidere som skal jobbe i finansbransjen har lik kompetanse som finansbransjens egne ansatte innen lover og regler, etikk og god skikk. For Danske Bank betyr dette at samarbeidet mellom selskapene blir enda tettere, og en ekstra dimensjon av trygghet og tilgang til de beste og mest kvalifiserte talentene.

Gjennom tett og god dialog, personlig oppfølging og et formalisert samarbeid med KAN Finans har Adecco nå mulighet til å sikre at medarbeidere som går inn i vikariater hvor det kreves godkjenning som Informasjonsgiver vil få denne i forkant av oppstart hos Danske Bank. Videre vil utvalgte medarbeidere få tilbud om å

HR Partner Lars Pettersen i Danske Bank.

starte på innledende deler av løpet mot kredittautorisasjon. Dette bidrar til å gjøre Adecco Norge til en attraktiv arbeidsgiver for talenter som ønsker en karriere innen finansbransjen, samtidig som Danske Bank sikrer at også innleide medarbeidere tilfredsstiller de kravene som finansbransjen må følge.

- Vi ser frem til å komme i gang med å tilby aktuelle medarbeidere denne utdanningspakken, sier Lars-Erik Alstad Aas, Avdelingsleder i Adecco Finance & Office Trondheim. - Sammen med skreddersydde rekrutteringsprosesser for Danske Bank vil dette gjøre oss enda bedre rustet til å levere kvalifisert personell som treffer akkurat de behovene Danske Bank har nå og i fremtiden.

- Vårt samarbeid med Adecco har over mange år bidratt til å sikre oss tilgang på talenter innen vår bransje, og vi er glade for at vår samarbeidspartner tar våre behov på alvor, uttaler HR Partner Lars Pettersen i Danske Bank.

- Gjennom å ta steget og nå legge til rette for å kunne tilby oss personell som er «good to go» ved oppstart, er Adecco med på å profesjonalisere bemanningsbransjen og sikre at vi kan tilby kvalitet og trygghet i informasjon og veiledning til våre kunder uavhengig av om de kommer i kontakt med våre egne ansatte eller en innleid ressurs.

MIDTPUNKT

43

ARTIKKEL FRA SAMARBEIDSPARTNER: TrønderEnergi

Parkerte kilowatten – selger kilometer

T

rønderEnergi-eide Ohmia Charging har på rekordtid blitt landets største aktør innen elbillading til borettslag, boligselskap og sameier.

Montørene har det siste året jobbet på spreng med å montere nye ladeanlegg over store deler av Norge, for Ohmia Charging. Totalt har det trønderske selskapet klargjort over 20.000 parkeringsplasser for elbillading. Rundt 7.500 av disse er plasser i Trondheim og omegn. Totalt har cirka 170 boligselskap, borettslag og sameier valgt Ohmia Charging som sin leverandør av ladetjenester. Innen utgangen av 2020 var det solgt avtaler for 38.000 P-plasser over hele landet, så monteringen pågår for fullt også i 2021.

44 MIDTPUNKT

LADER TRONDHEIM Ett av de mange prosjektene som har valgt TrønderEnergi-eide Ohmia Charging, er Strinda hageby. Her er 600 parkeringsplasser klargjort for elbillading. Ohmia Charging har også avtale med flere andre store boligprosjekter i Trondheim, blant dem på Saupstad, Kolstad, Byåsen, Kattem og Hallset. Dermed blir mange beboeres elbildrøm til virkelighet.

FRA KW TIL KM Etterspørselen er stor, også utover Trondheim. Siden oppstarten våren 2019 har Ohmia Charging åpnet kontorer både i Oslo, Stavanger og Bergen – i tillegg til Trondheim. Antall ansatte har økt raskt. I dag jobber 20 personer i Ohmia Charging, 13 av disse i Trondheim.

- Det er veldig moro å se hvordan markedet har tatt imot satsingen vår på elbil-

ladeløsninger. Vi startet på scratch, og har vokst raskt. Vi har montert anlegg over hele landet, og etterspørselen er stor. Vi bruker kunnskapen vi har om energiproduksjon og strømmarkedet. Før solgte vi kilowatt-timer med strøm, nå selger vi abonnement på kilometer elbilen til kundene skal gå, sier konsernsjef i TrønderEnergi, Ståle Gjersvold.

ALLE KAN LADE Det unike med Ohmia Chargings konsept er at selskapet tar investeringen og eier ladestrukturen. Dermed unngår man krangler mellom beboerne som vil ha el-billading, og dem som ikke har elbil, og ikke vil være med på å betale.

Ohmia Chargings ladestasjoner er frivillig å leie. Alle parkeringsplassene blir klargjort for elbillading, men ladestasjoner blir kun satt

opp når noen ønsker lademulighet på plassen sin. Med klargjorte ladeplasser er det nærmest bare å klikke laderen på plass når behovet for lading plutselig er der.

Les mer på www.ohmiacharging.no OHMIA PLUG AND PLAY: • Leveres til boligselskaper, borettslag og sameier.

• Den som har elbil betaler en fast sum i måneden som inkluderer alt.

• Trenger man ikke lading, betaler man ingenting. Ladeabonnementet blir beregnet i Ohmias priskalkulator og er tilpasset boligkjøpers bil og behov.

• I ladeabonnementsprisen er alt inkludert: lader, strøm, service, kontroller, forsikringer og utskifting av ladere ved feil eller når teknologisk utvikling tilsier det.

NYE NYE MEDLEMMER MEDLEMMER I NIT I NIT

AZTEK GROUP AS

Snorre Meland CEO sme@aztek.no www.aztek.no tlf: 928 44 993

Aztek skal være Norges ledende miljø på modernisering og sikkerhet ved hjelp av IT og skyteknologi. Selskapet er ikke et tradisjonelt konsulenthus, men et selskap som bistår kunders moderniseringsprosess med rådgivnings- og utviklingstjenester basert på egen metode - i kombinasjon med tung fag- og forretningskompetanse. Aztek har kontorer i Oslo og Trondheim og er eid av de ansatte selv. Alle nye ansatte vil få anledning til å bli medeier.

CITYMAID HJEMMESERVICE AS AVD TRONDHEIM

BARLINDHAUG EIENDOM AS AVD TRONDHEIM Marte Skistad Ødegaard

Regionsjef Trondheim

mso@barlindhaug.no www.barlindhaugeiendom.no tlf: 928 51 344

Barlindhaug Eiendom har 25 års erfaring med utvikling og salg av bolig- og næringseiendom. Hovedkontoret ligger i Tromsø, men Barlindhaug har prosjekter over hele landet. I Trøndelag har vi prosjekter i Skaun, Melhus og på Dalgård. Barlindhaug er samlokalisert med søsterselskapet Consto på Tungasletta 18. Barlindhaug Eiendom er på jakt etter flere eiendommer for utvikling i Trondheim. Vi skal også ansette flere dyktige medarbeidere. Ta gjerne kontakt for mulige samarbeid.

FLOW TRØNDELAG VVS AS

CITERO AS

Kim Mienna Daglig leder

kim@citero.no www.citero.no tlf: 995 03 161

Citero er et av Trondheims ledende salgsfirma innen strøm, fiber og telefoni. Siden oppstart i 2016 har det gått slag i slag, og det er mye spennende som skjer på prosjektfronten for tiden. Vi samarbeider i dag med et tosifret antall kjente leverandører, og jobber alltid for at hver samtale skal løfte både oppdragsgiver og TM-bransjens rennommé. Til tross for at vi befinner oss midt i en pandemi, ser vi lyst på tiden fremover!

HOUSE OF FEMME

Greif Sæther Daglig leder

Mona Rygvold Reppe Gründer, daglig leder

Med fast vaskehjelp fra CityMaid får du tid til øyeblikket. Gi deg selv litt hverdagsferie. La oss ta husvasken! Vi tilbyr bl.a. fast vaskehjelp, flyttevask, visningsvask, sesongvask og kontorvask m.m. Vi har bedriftsavtaler. Eller hva med å gi fast vask til de ansatte? Vi har kvalitetsgaranti.

Godkjent renholds bedrift. Vi har etablerte og gode rutiner for å hindresmittespredning i forhold til Covid-19.

FLOW Trøndelag VVS AS er et heleid selskap av FLOW Group AS som er en norskeid teknisk entreprenør innen fagområdene rør, elektro og ventilasjon.

Våre kunder er i B2B markedet. Vi leverer prosjekter og drift & vedlikehold innen Rør og ventilasjon. Vi er ISO sertifisert innen EN 9001-2015 Kvalitet og EN 14001-2015 Miljø. Våre 50 dyktige, engasjerte og pålitelige fagfolk gir gode opplevelser, topp kvalitet, trygghet for gjennomføring og fornøyde kunder.

House of Femme er Norges største treningssenter og behandlingsklinikk for kvinner. Vår visjon er at kvinner får det beste av helse og velvære på et og samme sted. Vårt fokus er på kvalitet, kompetanse, omsorg, og en aldri så liten nyskaping av helseog treningsbransjen. Daglig har vi 200 besøkende. Hos oss møter du 40 dyktige kolleger, alle med kvinnehelse i fokus. Vi kaller det vårt «kvinnehelseunivers».

MESTERGRUPPEN BYGGEVARE AS, XL-BYGG GUNNAR T. STRØM

PRIVATMEGLEREN AVD. BENUM & JOHANSEN AS

Merete Andersen Dybvik Avdelingsleder

merete.dybvik@citymaid.no www.citymaid.no tlf: 483 20 814/400 06 330

greif@flow-vvs.no https://flow-vvs.no tlf: 900 19 019

Tormod Wie Salgssjef Proff region Midt

Peder Benum Daglig Leder

XL-BYGG Gunnar T. Strøm har et bredt spekter av trelast og byggevarer samt innredning til kjøkken, bad og garderobe.

Vi er stolte av å være en faghandel – med fagfolk på plass i hele åpningstiden, klare for å betjene både privat- og proffmarkedet. Med masse flotte utstillinger og vareprøver geleides kunden trygt fram til sitt riktige materialvalg. Ønskes hjelp til gjennomføring, koordinerer vi alle fag og materialflyt, og leverer Klappet & Klart Velkommen til en hyggelig og profesjonell handel!

Vi i Benum & Johansen setter høye krav til tjenesten vi leverer. Vi er ekstra stolte å kunne vise til at vi har mottatt nasjonale utmerkelser fra kjeden som bevis for kvaliteten vi leverer. Basert på et unikt konsept, samt meglere med fokus på høy kvalitet og lang erfaring, fungerer vi som eiendommens markedsfører. Vi leverer et konsept som legger til rette for at alle kunder og alle eiendommer er ulike og unike. Skreddersøm satt i system er nøkkelordet.

tormod.wie@xl-bygg.no www. xl-bygg.no tlf: 986 37 996

peder.benum@privatmegleren.no www.privatmegleren.no/solsiden tlf: 73 50 51 30

mona@houseoffemme.no www.houseoffemme.no tlf: 980 33 012

ROTVOLL KUNSTNERKOLLEKTIV SA

Martin Smidt Daglig leder

rotvollkunst@gmail.com https://rotvollkunst.no/ tlf: 416 56 561

Rotvoll Kunstnerkollektiv er Norges største arbeidsfellesskap for profesjonelle kunstnere innen alle kunstarter. Kunstnerhuset åpnet høsten 2019, og nå har 64 kunstnere arbeidssted i det gamle asylet på Rotvoll, hvorav 10 er Trøndelags Fylkesmusikere, mens resten er selvstendige kunstnerbedrifter. De fleste jobber innenfor musikk eller visuell kunst, men det er også kunstnere innen scenekunst, video, lysdesign, forfattere og fotografer. RKK har eget konsertlokale, ensemblerom og galleri, og arrangerer kurs, workshops, utstillinger og konsert-/visningsserien Rotvoll Kunstscene.

MIDTPUNKT

45

VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE:

Samarbeidspartnere Indre Fosen:

Samarbeidspartner Skaun:

Samarbeidspartnere Malvik:

Samarbeidspartner Klæbu:

Samarbeidspartnere Melhus:

Samarbeidspartnere Midtre-Gauldal:

ADMINISTRASJON NIT Berit Rian Administrerende direktør Mob: 950 31 885 E-post: berit@nitr.no Anne Kathrine Willumsen Administrasjonssjef og leder internasjonale aktiviteter Mob: 905 28 954 E-post: annekath@nitr.no Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og medlemsansvarlig Mob: 920 48 970 E-post: annegrethe@nitr.no Børge Beisvåg Næringspolitisk leder Mob: 906 69 739 E-post: borge@nitr.no Torstein Langeland Næringsutvikler Mob: 954 61 157 E-post: torstein@nitr.no Kaare Hagerup Daglig leder NiT Klæbu og NiT Malvik Mob: 400 06 037 E-post: kaare@nitr.no

Annonsere i Midtpunkt Bli sett av Trøndelags største virksomheter i næringslivsmagasinet Midtpunkt!

Over 85 prosent av våre 12.000 lesere oppgir at de har lederansvar i sin virksomhet, noe som gjør Midtpunkt til en målrettet annonsekanal mot bedriftsmarkedet. Magasinet sendes direkte til næringslivsledere, politikere og andre sentrale beslutningstakere.

MIDTPUNKT 2021

VEILEDENDE FORMATER OG PRISER

ANNONSEFRIST

UTGIS

FORMATER

Nr. 2 1. april

april

1/1 bakside (210 x 250):

20.000,-

Nr. 3 1. juni

juni

1/1 side, side 2:

20.000,-

Nr. 4 1. august

august

1/1 helside:

19.000,-

Nr. 5 1. oktober

oktober

2/3 side:

13.000,-

Nr. 6 1. desember

desember

1/2 side:

10.000,-

1/3 side:

7.000,-

1/4 side:

6.000,-

1/6 side:

4.000,-

Torgeir Sølsnes Markedssjef Mob: 901 57 799 E-post: torgeir@nitr.no

Aina Midthjell Reppe Daglig leder NiT Midtre Gauldal Mob: 959 77 994 E-post: aina@nitr.no Anne Kristin Stene Senior Advicer, ATA Carnet Mob: 458 37 131 E-post: anne@nitr.no

KONTAKTINFO ANNONSESALG: Anne Grethe Smistad Lein Salgs- og markedskoordinator 920 48 970 /annegrethe@nitr.no

Det gis 15 prosent rabatt ved 2-3 innrykk, og 20 prosent rabatt ved 4-6 innrykk.

Alle priser er ekskl. mva.

ANNONSEFORMATER

Hans Petter Øien Kvam Daglig leder NiT Melhus og NiT Skaun Mob: 982 44 123 E-post: hanspetter@nitr.no Eva Christin Wang Resepsjon/kontor Mob: 738 83 110 E-post: eva@nitr.no

1/2 side

1/4 side

1/1 helside

210 x 148 mm

210 x 74 mm

210 x 297 mm

Kenneth Stoltz Kommunikasjonsansvarlig Mob: 986 66 596 E-post: kenneth@nitr.no Marius Johnsen Møtekoordinator/kommunikasjonsmedarbeider Mob: 450 44 514 E-post: marius@nitr.no Ingunn Rokseth Daglig leder Nit Indre Fosen Mob: 918 01 506 E-post: ingunn@nitr.no

PRISER

2/3 side

1/3 side

1/6 side

130 x 297 mm

70 x 297 mm

70 x 148 mm

REVISOR FOR MIDTNORSK NÆRINGSLIV ”På vei mot nye høyder”

Galdhøpiggen september 2020

Din lokale samarbeidspart

Mindre og nærmere

E.K. Revisjon AS er et statsautorisert revisjons- og rådgivningsselskap med kontorer i Trondheim og Namsos.

Selskapet eies av Ingebrigt Eidsmo og Kjell Tore Kirketeig, som begge er statsautoriserte revisorer med lang erfaring fra bransjen.

Vi tilbyr alle typer revisjonstjenester og tilpasset rådgivning som ivaretar din totale virksomhet.

Gjennom nærhet, faglig bredde og personlig engasjement er vi den naturlige samtalepart for styre og daglig leder i strategiske diskusjoner.

I utfordrende tider blir nærhet og samarbeid enda viktigere. Stadig flere opplever oss som en bidragsyter for å gi virksomheten tillit og for å sikre verdier. Etter 2 års drift er vi nå 10 erfarne ansatte og har opparbeidet oss en portefølje på rundt 300 kunder. Vi er i stadig vekst og på utkikk etter nye samarbeidspartnere og ansatte.

Kontakt oss gjerne for en uforpliktende prat.

Kjell Tore: 952 61 418 Ingebrigt: 952 61 413 post@ekrevisjon.no // www.ekrevisjon.no