Stokkemagasinet nr. 4 2022

Vårt mål er å gi deg som pasient en trygg og god opplevelse. Vår glede er at du blir fornøyd. På klinikken er vi opptatt av sunnhet i hele munnen – både tannkjøtt og tenner skal ha det bra.

Vi holder til i lyse og trivelige lokaler, og har moderne utstyr for at du som pasient skal få den beste behandlingen på en smertefri måte. Med gangavstand til både jernbane og buss ligger klinikken sentralt til midt i sentrum av Stokke. Klinikken ligger i 2. etasje med tilgang til heis. Vi kan tilby gratis parkering, el-bil-lader og P-hus.

Besøk oss på Lilletorget – Velkommen!

Med en gasspeis får du enkel peiskos når det passer deg. Mange er ikke klar over at den også varmer like godt som en tradisjonell vedfyrt peis. Med høye strømpriser og vedmangel er det også en mer økonomisk måte å varme opp hjemmet ditt på.

Enkel peiskos med gasspeis!

Med en tunnelpeis kan du se flammer fra to sider. Som denne Bellfires Vertical Bell

Med en gasspeis har du full kontroll over varmen i hjemmet ditt. Du tenner og slukker den enkelt med en fjernkontroll. Besøk oss gjerne om du vil vite om en gasspeis er noe for deg!

Ønsker du ikke en stor peis kan du få mindre frittstående modeller. Her RAIS Q-tee 2C

www.arne-andresen.no Telefon: 33 42 00 20 sandefjord@varmefag.no

Åpningstider: Mandag - fredag: 10-16 Lørdag: 10-14

En gasspeis kan enkelt passe inn i stilen i hjemmet ditt. Som denne True Vision 850DV i klassisk omramming.

RAIS Visio 90 RD gasspeis som romdeler

GASS PEIS

Gneisveien 11, Pindsle (Pindslekvartalet) 3221 Sandefjord

Forskjeller: Det er noen forskjeller på den islandske og den norske litur gien. Ingason har opplevd å stå fast, men som han sier: – Det er ikke farlig å gjøre feil. Det handler om tro. Hvis alt er perfekt, da er noe feil. Vi er jo bare mennesker.

Presten fra Sagaøya

– Jeg var en skikkelig bygutt og vi var ingen typisk kirkefamilie. Slik starter vikarprest Óskar Ingi Ingason historien som seg selv. Allerede som fireåring bestemte han seg for å tjene Gud, han visste bare ikke helt hvordan, å bli prest var det beste han kom på.

Tekst og foto: Marte Østmoe

– Den gangen kjente jeg nok heller ikke helt til rekkevidden av den bestemmel sen, innrømmer Óskar Ingi Ingason. Og hvem kunne ane at han ville bli prest i Norge, i Stokke?

Tre tegn hjalp den islandske presten til vårt sogn. – Under et opphold i Spania ringte kona mi hjem. Hun snakket varmt om noen nye venner hun hadde fått fra Sandefjord. Lørdagen etter holdt jeg en dåp og møtte en mann der som snakket godt om Sandefjord. Jeg har også en slik helseklokke og en app som setter meg i kontakt med andre mennesker med samme kondisjon som meg slik at vi kan konkurrere innbyrdes. Jeg kom på førsteplass, og gjett hva han hadde til etternavn han som kom på andre plass? Jo, Stokke.

PÅ RETT VEI

Vår nye vikar og sokneprest for Skjee og Arnadal menigheter liker å fortelle historier, han byr på seg selv, men når han snakker er det lite som røper hans islandske herkomst.

Joda, Islandsk og norsk er beslektede språk, på Island er det også mange som lærer seg dansk, men Ingason har tross alt vært i stillingen bare siden august og en slik tilpasning virker nesten umulig.

– Dansken min har heller ført til vanskeligheter, enn å være til nytte, sier Óskar og forklarer: – På dansk heter det eksempelvis måske, men på norsk kanskje og på islandsk heter det kannski.

NORGE MITT NORGE

Nei, dansken mener Ingason at han ikke har hatt like stor nytte av. En av årsakene til at han i dag snakker mer eller mindre flytende norsk, kan

Tre tegn førte Ingason til Stokke: Ifølge presten skal man ikke følge tegn blindt, men er man i tvil og trenger råd, da er det godt å be Gud om å vise vei.

– Et år var jeg sykemeldt i juletiden. Jeg er vant til å holde over sju gudstjenester mellom jul og nyttår og det å ha fri føltes helt feil.

heller spores fra tiden han som ungdom bodde i Oslo.

–Foreldrene mine, Ingi Bergþór Jónasson og Kristrún Guðný Gestsdóttir, hadde store ønsker om å flytte ut av landet og helst til Australia, for teller Óskar. Han legger til: – Men så kom jeg i verden da de skulle flytte, fra før hadde de en sønn og en datter, deretter meg og snart en datter til, da var drømmen om Australia knust.

Som firebarnsforeldre bleknet drømmen om å leve og virke i et annet land, men utferdstrangen forsvant ikke helt.

– Vi flyttet til Oslo og Lindeberg i 1988, etter noen måneder i Lørenskog, forteller Óskar.

I dag vet Óskar at denne delen av hovedstaden omtales som noe belastet, ikke alle han kjente fra

FAKTA OM ÓSKAR INGI INGASON

• Født 1969 i Reykjavik, Island.

• Gift med Guðrún Kristinsdóttir

• Fem barn (tre bonus): Erla Dögg Oddsdóttir 32 år, Kristinn Viðar Diddi Oddsson 29 år, Hlöðver Smári Oddsson 24 år, Kristrún Inga Óskarsdóttir 19 år, Jónas Vilberg Óskarsson 17 år.

• Sønn, Jónas Vilberg, er med til Norge og går i kombiklassen i Sandefjord vgs.

• Bodde i Norge fra 1984–1988.

• Startet på teologistudiene ved Universitetet i Reykjavik 1988.

• Har vært prest på Island fra han var 25 år, i Dalir, Árbæjarkirka i Reykjavik og i Snæfellsbær.

• Ansatt som vikarsokneprest for Skjee og Arnadal kirker fra august 2022 til juni 2023.

skolen fikk en like lys framtid, men på den tiden følte unge Óskar at alt var nor malt og som det skulle og husker de fire årene her som både fine og trygge. Direkte etter videregående, som 19-åring, hadde Óskar likevel et sterkt ønske om å komme i gang med teologistudiene. Han hadde bestemt seg for å reise tilbake til fødebyen Reykjavik.

FERSK OG HISTORISK

– Da jeg var ferdig som prest var jeg så ung at jeg ikke ennå hadde lært meg å like kaffe, smiler Óskar. Han minnes alle gangene han var på hjemmebesøk og ikke ble servert annet.

Ikke bare var det slik at han helst drakk melk, utseendemessig så han også yngre ut enn sine 25 år. Flere i menigheten undret seg, var han prest eller sna rere en del av årets konformasjonskull?

Men om presten var ung, var kirkesamfunnet der han først fikk jobb, godt etablert og dertil med historisk tygde. Det er fra Dalir på Vestkysten av Island at Leif Eriksson ble født og der bodde hans far, Erik den Røde.

TELLER GLEDER, IKKE TIMER

Óskar forteller at han uansett sogn alltid har brukt mye tid på å studere stedets kirkehistorie.

Han har hatt kontakt med både lokalbefolkningen og arkeologer. På Island ble han også satt til en rekke sosiale oppgaver, var med i en komité for å bygge nytt aldershjem, drev med trosopplæring, hadde ansvar for diakonarbeidet og var alltid på beredskapsvakt. – Jeg var vel alt utenom organist, smiler Óskar, men blir snart alvorlig igjen: – Jeg er ikke vant til å telle overtidstimer, kallet er det viktigste for meg. Å være prest er så mye mer enn en jobb og vi i menighe ten skal være som en familie.

GAMMEL VANE ER VONDT Å VENDE

Hvordan flere kan bli en del av denne varme familien tilhørende Stokkes kirker, det har presten ingen strategi klar på, men støtter seg til teorien om gode vaner.

– Under årene med pandemi har flere vent seg til å bli hjemme, men for å endre på dette må en faktisk bestemme seg til å endre på denne vanen, sier Óskar. For virkelig å kjenne tilhørighet til kirken må mer til enn fine ord og kjente sanger. Vi må være ekte.

–Å bygge opp en tilknytning tar tid, det beste er å starte med barna, eller også å ta med en venn til gudstjeneste. Etter to – tre ganger i kirken, vil det helt klart oppleves lettere og en ny og bedre vane er i ferd med å dannes.

VENTER PÅ EN HØYTID

Denne vinteren skal Ingason følge menighetenes 45 konfirmanter og gleder seg til seremoniene i mai. Men først skal vi inn i årets kanskje mest hyggelige tid.

–Adventstiden liker jeg godt, det er fint å bruke den, ikke bare til å gjøre rent i husene, men også se inn i oss selv og gjøre rent der. Festen må forbeholdes høytiden og tiden i forkant kan vi gjerne være litt måteholdne, å feste hver dag er ikke sunt verken for kropp eller sjel. Også julesangene vil Óskar helst spare til julen ringes inn.

Gutten som en gang bestemte seg for å tjene Guds ord er blitt prest i en norsk kirke. Menighetene ser han på som sin egen familie og den befinner seg i Skjee kirke, Arnadal kirke, Stokke kirke og Melsomvikkirken.

Til og ikke over: Óskar Ingi Ingason foretrekker å snakke til menigheten og ikke over dem, guds ord føres sjeldent fra den gamle prekestolen, men heller med støtte fra kirkens altertavle i ryggen.

SKJEE KIRKE

• Kirkens østvegg kan tidfestes til 1100-tallet og kirken omtales som en middelalderkirke.

• Fram til 1664 hadde kirken to inngangs dører, en til kvinner og en til menn.

• Prekestolen er i renessanse og tidfestes til 1604.

• Altertavlen er av stilarten rokokko og alterbildene og rammen er malt av Jacob Pedersen Lundgaard og satt opp ca. 1770.

• I 1846 fikk kirken et nytt tårn i tre, samt et våpenhus plassert på søndre inn gangsdør.

• 1932 ble kirken restaurert og fikk nytt orgel. I 1976 ble kirken utsatt for et lynnedslag og tårnhatten fikk store brannskader.

• Kirken kan tidligere hatt tre klokker, men har i dag to. Den yngste tidfestes til 1827. Den eldre har ingen innskrift eller årstall.

• Menigheten har i dag 25 frivillige.

• Våren 2023 skal 45 konfirmanter konfirmeres i Stokkes kirker.

Ensom eller bare alene? Hilde Østbye har skrevet bok om ensomhetens vesen.

Høytidens ensomhet

Jul er familietid, men også en tid for savn og engstelse. Hva er egentlig ensomhet?

Tekst: Marte Østmoe. Foto: Åsmund Holien.

I Sandefjord kommune har vi en stor andel som bor alene. I aldersgruppen 45 år og eldre er tallet høyere enn i landet som helhet. Dette står å lese i Folkehelse instituttets helseprofil.

Viktige faktorer for å oppnå en tilfredsstillende livskvalitet er opplevelse av trygghet, felleskap, utvikling og påvirkningsmuligheter. Det vi frykter mest er å føle oss utenfor. Dessverre skjer det så alt for ofte. Forskere kaller det en ensomhetspandemi – og sykdommen smitter raskt. Forfatter Hilde Østbye har skrevet bok om fenomenet. Boka har hun kalt «Kart over ensomheten». I tek sten undersøker hun hvordan vi mennesker kommuniserer – eller også ikke kommuniserer. Hvorfor er vi så redde for å bli forlatt? Hvorfor er det vanskelig å stole på andre? Hvordan kan det ha seg at vi så sårt lengter etter en liten, liten klem og er det å være ensom det samme som å være alene?

ENSOM, ELLER BARE LITT ALEINE?

«Det er aleina du er», skriver tøns bergdikteren Margaret Skjelbred. Under denne tittelen samlet hun i 1983, hele 59 dikt. Et av diktene heter «Du ha´kke sjans». Her fore trekker hovedpersonen heller å gå hjem alene enn det å ta med noen hjem. Også Østbye tar opp fordelene med det å nå og da bare være en. Dette mener hun er nødvendig for å bedrive det hun kaller tankevandring og dag drømming, men er dette ensomhet?

– Nei, mener Hilde Østbye og argumenterer sterkt for at vi mennesker har behov for å trekke oss tilbake. Forskjellen er bare at dette er en fri villig handling. Når tiden alene ikke er selvbe stemt, kan ensomheten komme smygende på. Noen ganger plutselig, andre ganger som en vag duft som litt etter litt kan øke i styrke og bli en altslukende stank du hele tiden puster inn.

Å JUL MED DIN GLEDE

For mye fritid kan være en av årsakene til vår tids økende ensomhet. Dette viser ny forskning fra Taiwan og USA. Den beste medisinen er det de kaller følelsen av flyt. En slik aktivitet skal kreve noe av deg, men ikke være for vanskelig. Du må være fokusert, blir oppslukt og glemmer tid og sted. Det du gjør oppleves meningsfullt, dette smitter over på hele holdningen til livet og opple velsen av ensomhet reduseres.

Ifølge Statistisk sentralbyrå er ensomhet i Norge mindre utbredt enn i de feste andre europeiske land. Men er dette en trøst? Forfatter Hilde Østby mener vi må ta ensomheten på alvor. Spesielt mener hun at vi er sårbare for ensomhet i livets overgangsfaser, når vi skifter jobb, skole, flytter eller snart skal møte ett nytt år. Også det å bryte med tradisjoner eller av en eller annen grunn måtte gjøre ting på en annen måte, kan skape på savn og ensomhet. Er du vant til å ha familien rundt deg i julehøytiden er det med andre ord ikke rart at du føler deg ensom hvis gjestene ikke kommer. Under koronapandemien løste vi felles kapet på avstand og koblet oss til sosiale medier om hadde møter på teams. I boka «Kart over ensomheten» kommer Østbye ikke med selve løsningen, men kan konkludere at kontakt via nettet ikke på langt nær er nok. Vi trenger mer!

Kilde: https://www.sandefjord.kommune.no/globalassets/ aktuelt---nyheter/folkehelseprofil-2022-nb-3804-sandefjord.pdf

Hjerter damer: Tre damer liker seg på Frivilligsentralen i Stokke. Gerd Vadum Severinsen har bestilt skyss, søsteren Erna Vadum har gått, Erna Graver har hatt hjelp av rullatoren og tatt veien hit som en del av dagens trening.

Vi skal leve lenge vi!

Viktig for trivsel, fysisk og psykisk helse er evnen til å kunne gå og stå. Til dette trengs gode ledd, muskler og balanse. Fysioterapeut Erling Marcussen sier det som det er: – Skal vi leve lenge, da må vi bevege oss. Ofte.

Tekst og foto: Marte Østmoe

1 – 2 – 3 – 4 – 5. Fysioterapeut Erling Marcussen er dages inspirator på Frivilligsentralens faste arrangement «Kaffe og prat». Hver torsdag formiddag er dørene for dem som – ja, nettopp ønsker en kaffe og en prat. Daglig leder ved Stokke frivilligsentral, Stine Rofeldt, sier det slik:

– Enkelte ganger har vi bare hatt deltakere og ingen bidragsytere fra uten fra, men dette har vi gått bort i fra. Hver torsdag fram til jul har vi derfor invitert ulike gjester. Starter vi opp med et bestemt emne, da er det også lettere å la praten gå etterpå.

NEDOVERBAKKE ER OGSÅ EN ØVELSE

I dag er det tema helse som står på programmet. Det vil si, ifølge fysioterapeut Erling Marcussen, bør helse være et tema hver eneste dag. Utfordringen lyder som følger:

– Ikke gi deg selv lov til å spise frokost hvis du ikke først har gjort noen øvelser, enten på bade gulvet, ved kjøkkenbordet eller med rullatoren som støtte. Over tjue eldre Stokkeværinger lytter og tar til seg Marcussens råd. Men nå må de jammen reise seg fra stolene. Den første øvelsen er deretter å sette seg ned igjen, alt dette mens Marcussen sakte teller: 1 – 2 – 3 – 4 – 5.

– Dette er eksentrisk muskelarbeid, opplyser fysioterapeuten. – Når vi gjør dette jobber vi med musklene som holder oss igjen. Vi trenger den

styrken når vi eksempelvis skal gå ned ei trapp. Å sprette opp fra stolen kaller fysioterapeuten for konsentrisk muskelarbeid, dette er bevegelser vi gjør ofte, men nedoverbakke øver vi sjeldent på. Derfor er det viktig å trene på dette.

BALANSE I LIVET

Ved siden av muskulær trening vil Marcussen slå et slag for balansen.

– Husk å ha alle tærne i bakken og spesielt stortåa, oppfordrer han. En effektiv øvelse er å feste et tau i taket. Når det når deg ved midjen, knyter du en løkke. Hold deg i løkka og støtt deg bare til tauet, deretter løfter det ene beinet. Neste steg er å lukke øynene og telle til tre. Eller hold i tauet, løft det ene beinet og bøy det andre sakte ned. Marcussen er overbevist:

– Etter tre uker med 10 minutter trening om dagen, da vil du garantert oppleve bedring. Dessuten har du jobbet med profylaksen, du har forebygget andre og nye skader.

GULLMEDALJE

I Norge topper vi statistikken når det kommer til

– Tren på eksentrisk muskelarbeid!

Ivrig: Ikke alle dager er like snille mot kroppen. Det innrømmer også Erling Marcussen. I følge fysioterapeu ten er det ikke skadelig å trene selv om kroppen knirker. Tvert imot!

hofteskader. Til dette har Marcussen bare en ting å si: – Hvis dere tror at løsningen på alderdom men er å dumpe ned i sofaen, da tar dere feil! Er du ikke i aktivitet, degeneres kroppen veldig fort.

Marcussen avslutter med at alle hjelpemidler er lov. – Gå gjerne med staver og hold deg gjerne fast i rullatoren, skap deg gode rutiner og et system på når du skal bevege deg. Eksempelvis en liten økt før du kommer hit til Frivilligsentralen for en kaffe og prat.

Den glemte julesangen

Frihet: Å omgjøre en tone på papiret til en levende og anvendelig folketone, det krever at musikeren selv går inn med både kunn skap, erfaring og ikke minst hjerte. Karolina Westling har lagt hele sjela si inn i tolkningen av klokker Kjærs gamle julesang.

I jakten på et originalt julerepertoar tok folkemusiker Karolina Westling en tur på Vestfoldarkivene. Tenk hvis hun kunne finne en julesang? Men hva var dette? Allerede i den første esken fant hun en skatt.

Tekst og foto: Marte Østmoe

– Julesanger hører til sjeldenhetene, ikke heller pleier de å havne blant folke musikken. Dette forteller Karolina Westling. Sammen med Sissel Klohs og Vigdis Andersen, er hun med i trioen Søndre Vestfold Spel- og hagelag.

– Ved spesielle anledninger er vi også så heldige å få Åse Ringborg med på laget, forteller Karolina: – Hun vil også gjeste oss under årets julekonsert i Skjee kirke 6. desember.

Et stort navn er også Ahmed Mirzayev fra Aserbajdsjan, han spiller saz og er også initiativtaker til årets konsert.

JEG FANT, JEG FANT

Det var i forbindelse med forberedelsene knyttet til fjorårets julekonsert at Karolina Westling begynte å lete etter gamle lokale folketoner. I Vestfoldarkivene er det samlet hyllemeter på hyllemeter med interessant materiell, og var hun

riktig så heldig ville hun finne noe som passet det øvrige repertoaret. Da klokker Kjærs gamle jule sang, nærmest la seg fram foran henne, innrøm mer Westling at hun ble fylt av en følelse av mening.

– Det var som om jeg fikk en bekreftelse fra materiale her, forteller Karolina. Hun kastet seg over noter og tekst og tenkte: – Takk for at jeg fikk lov å finne denne!

KIMER I KLOKKER

Nedtegnelsene er en viktig del av kulturminne arven i Vestfold, men siden de bare står på papi ret, hvordan skal de da utføres?

– Det er nettopp dette som er så spennende, sier Karolina. – I tolkningen av materialet må jeg selv som musiker og kveder gå inn og legge inn den kunnskapen som jeg besitter.

Kunnskapen Westling her viser til bygger først og fremst på oldefarens tradisjon. Han var en ettertraktet spelemann fra Hälsingland i Sverige.

Sekulær: I klokker Kjærs julesang har kirkeklokkene en sentral rolle. Julens budskap er viktig, men en viktig person er også julenissen, eller julemannen – han kommer til alle barn med gaver.

– Det er ingen fasit for hvordan en folketone på partituret skal tolkes. I mitt møte med sangen legger jeg inn erfaringer fra folkemusikken i Norge, men også fra Herjedalen, Hälsingland og Dalarna i Sverige.

Karolina Westling, folkemusiker, kveder og gårdbruker.

I tillegg har Westling gått i lære hos Hanne Kjersti Yndestad. Fra Universitetet i Sørøst-Norge avdeling Rauland institutt for tradisjonskunst og folkemusikk, har hun master i kveding og dessuten bachelor i utøvende fiolin. Med hennes musikalske bakgrunn har julesangen fått en lett klang og et nydelig vokalt ornament.

RØD JUL I BEIGE BOKSER

Den verdifulle samlingen på Vestfoldarkivene kan vi takke Øystein Gjerde for. Selv spilte han hardingfele og brukte dessuten store deler av tiden sin til å reise rundt i Vestfold, dokumentere og arkivere gamle viser og noter.

Karolina Westling peker på de sirlige mappene der mye av vår lokale kultur arv er samlet.

Nåla i høystakken: Karolina Westling lette egentlig etter en julesang, men visste at dette nesten var umulig. Men allerede i Vestfoldarkivenes første boks fant hun en nydelig julesang.

KLOKKÆR KJÆRS GAMLE JULESANG

• Klokker Kjærs gamle julesang kan spores tilbake til 1900-tallet, men kan også være eldre.

• Teksten er skrevet av klokker Severin Kjær (f. 1850–1934). Han var klokker, kantor og lærer ved Slottsfjellskolen i Tønsberg.

• Melodien er laget av Ingarth Rojahn, den gang organist i Haugesund.

• Sangen kom første gang ut i et julehefte «En julefortelling» utgitt av Cappelen.

– Dette er et bevis på at vi også i Vestfold har en rik tradisjon innen folkemusikk. Det er en uhyre viktig skatt som vi i Vestfold kan være enormt stolte av. Viktig er det også at arven føres videre, ja, eksempelvis ved at vi i julehøytiden tar fram og synger klokker Kjærs gamle julevise.

Det var Karolina Westling som først fant jule sangen i arkivenes beige bokser. Kanskje hadde den ligget her glemt i nesten 100 år? Nå er det som om hun ikke vil legge den tilbake. Før sangen finner sin riktige mappe går Karolinas stemme fra samtale til sang:

– Juleklokker kimer alle over by og over land. Eder er det som skal kalle på den kjære julemann som med gaver kommer hit til vår glade juletid kling, kling... til vår glade juletid.

Gjev pris: For øltypen Märzen mottok Bokebrygg, i 2016 fagjuryens pris for årets beste øl.

Mannen gikk ut etter øl

Det dufter av bygg i Ragnhildrødveien 3, ja, både titt og ofte. For Morten Stein og resten av gjengen i Bokebrygg er ølbrygging ikke bare forbeholdt jul.

Tekst: Marte Østmoe. Foto: Marte Østmoe og Helen Wedberg

– Egentlig er vi ikke så glade i juleøl, dette inn rømmer Morten Stein. Det er han som eier bryg gerommet der de sju ølhundene møtes en gang i måneden. Morten har greie på det aller meste og snakker gjerne på vegne av hele skokken, men nå må Roar Kongsteinen korrigere ham.

– Jovisst er det godt med en skikkelig juleøl!

Disse gutta innrømmer likevel at noe øl nesten ikke er til å svelge! Det var nettopp dette utgangs punktet som fikk dem til å starte sin egen klubb – ønsket om å lage noe bedre enn det som alle rede fantes. Roar forklarer det slik:

Fra flaske til fat: Bokebrygg startet med å tappe øl på flaske, men har nå gått over til fat. Uansett behandles ølen som Bokebryggernes egen baby.

Roar slår også et slag for den bitre sorten og svermer for det mørke. I den grad en gjeng på sju kan deles på to like halve deler, liker halve staben det mørke og resten svermer for litt friskt og lyst øl.

EN DRØM AV ET ØL

Hvilken smak som virkelig kategoriserer til selv este drømmeølet avhenger selvsagt av personen som drikker den, men også av miljø og omsten digheter.

– Drømmeølet er den flaska som passer best akkurat den kvelden, sier Morten lurt.

– Dette var midt i den perioden da flere slang seg på mikrobryggeritrenden. Også vi kjøpte ei flaske av ukjent merke og ville nyte den, men hva var dette? Det smakte jo såpevann. Hvordan var det mulig å selge noe slikt? Ikke minst; hvordan lager man noe slikt?

DELE LIKT

Det var da Morten Stein tok initiativet. Han ryddet kjelleren, fikk i stand et eget rom, leste seg opp og kalte inn til møte. Dette var i 2014. Sju medlemmer meldte seg. Sju medlemmer er de fortsatt. Investeringene på tilsvarende 10.000 kroner ble delt på alle, og dele gjør de også på det gylne fluidet. Fra å være ganske alminnelige pilsdrikkere har gutta i Bokebrygg blitt glade i både IPA og NEIPA. De er også initiativtakere til

BOKEBRYGGS ØLSKUMMENDE TALL

• Bokebrygg treffes hver fjerde uke.

• Fra 2014 til nå har de brygget 7 500 liter øl

• Hvis ølet hadde blitt kjøpt via polet så ville det kostet ca. 1 million kr, hvorav 200,000 kr i alkoholavgift.

• Utstyret har kostet 80.000 kroner

• Utstyr og råvarer har kostet totalt 200.000 kr

• Gjennomsnittlig alkoholprosent er 5,7%

• Varekost per halvliter er ca. 15 kr.

Bokemoa oktoberfest, som ble arrangert for 5. gang 24. september. Der stilte laget med Boke bryggs NEIPA – en forkortelse for New England IPA, og er et lysere øl som inneholder store mengder humle som gir det en frisk duft og smak som gjerne assosieres med sitron og mango. Noe juleøl kommer det ikke fra Bokebrygg i år, men like herlig kan Bokebrygg bli en favoritt i selveste jula.

– Å

Prisverdig: Under årets Oktoberfest, som denne gangen ble arrangert i september, var det Noreberg bryggeri driftet a Wayne Kobbervik og Yngvar Andersen, som vant publikumsprisen. Bokebrygg vant fagjuryprisen for beste kvalitetsøl. Her er alle prisvinnere til stede, pluss leder av fagjury Jahn Robert Andersen, sjefsbryg ger ved Grans Bryggerier AS. Foto: Helen Wedberg.

Medlemmene av Bokebrygg.

Loggføring: Drømmeølet må kunne gjenskapes og de sju bokebryg gerne fører flittig logg.

Venner i brygg: Lagskjorta til Bokebrygg bærer ingen tvil.

• Det er like mange kalorier i 100 g. pils som i brus.

• Øl inneholder B-vitamin, men alkoholen forhindrer i stor grad kroppen å ta opp vitaminene og øl kan derfor ikke kalles sunt.

IKKE HELT SUNNE FAKTA

Bokebrygg: Sju på rad, minus medlem Thomas Revetal Kolbekk. Fra venstre Morten Stein, Lars Olborg, Jim Wedberg, Hans Martin Bærefjell, Roar Kongsteien, og Paul Laws.

brygge øl er en sosial greie og ikke noe vits i å drive med aleine.

Av hensyn til naturen er dagens billettpriser for lave. Dette sier tidligere pilot Arne Karlsen Nedrelien. Selv har han flydd i nær 40 år. Selskapet Nordic Air AS har fraktet varer fra Grønland i nord til Sør Afrika i sør.

Å fly er for billig

Tekst og foto: Marte Østmoe

– En ting er å være fasinert av gamle biler, båter og tog, men vi flyentusiaster var gærninger!

Dette sier 90 år gamle Arne Karlsen Nedrelien.

Selskapet Nordic Air A/S drev han sammen med broren sin Einar og satsnin gen var stor. Likevel, når Arne omtaler dem som «gale», sikter han ikke til vågale sjanser der det er fare for liv og helse. Han snakker snarere om motet, innsatsen og den økonomiske risikoen det er å investere i fly.

SKYTER BLINK

Det er klare likhetstrekk mellom flyvning og idrett, mener Arne. Siden 1965 var både han og kona Irene ivrige bueskyttere. Arne var både utøver, avanserte til internasjonal dommer, sertifisert treningsleder C og president i Norges Bue skytter forbund. Irene satte elleve norske rekorder, vant åtte norske mesterskap og ble nordisk mester i Vänersborg i 1972.

På midten av 80-tallet la de opp begge to. Tilbake har de en rekke gode minner, samt en tykk perm med avisutklipp og utmerkelser.

Der han sitter i godstolen sin i Åskammen 7 i Melsomvik, spenner Arne en

Flyr igjen: Arne har flere modeller av flyene han har fløyet. Dette er et avansert

virtuell bue og sikter med høyre øye. – Både innen flyvning og bueskyting dreier det seg mye om disiplin og evnen til å konsentrere seg, og det gjerne over lang tid.

TIL LANDS OG TIL VANNS OG I LUFTEN MED

Men det er ikke bare fly og piler som har hatt stor fart gjennom Arnes lange liv. Nysgjerrighet, vite begjær og de gode ideer har stadig strømmet på. Etter barneskolen gikk han på forskolen for sjømenn. Ved siden av jobbet han på Løstegård sports butikk og gjorde lekser etterpå. I 1948 fulgte et år «til sjøss» der han seilte utenriks, videre ble han matros på hvalbåten Gos II. I 1952 la han til kai for godt - det var på land han helst ville være.

– I Kjevik, Luftforsvarets Tekniske Skole startet jeg for å utdanne meg som flymekaniker.

Nå fulgte to og et halvt år i forsvaret og videre til Stockholms tekniska institut der han tok inge niøreksamen. Tilbake i Norge og Melsomvik leide han smia på Sørbyjordet og av svigerfar fikk han en tomt på Åmodt. Nå kunne Vestfold Industrier AS bygges opp.

skolefly av typen Harvard.

STIFTELSEN DAKOTA NORWAY

• Stiftelsen har 1600 venner av Norges eneste veteranpassasjerfly Douglas C53-D Skytrooper.

• Flyet er bygget i 1942 og har base på Torp flyplass.

• I 2015 kom stiftelsen ut med en egen bok «Stiftelsen Dakota Norway – slik den ble til».

• Boka er skrevet av Arne Karlsen Nedrelien.

MOT NYE HØYDER

– Vi ble på det meste 50 ansatte og hadde noen få, men store kunder forteller Arne: – Det var Norsk Hydro, Norske statsbaner, NSB og Det norske forsvaret. Vi ble dessuten AKAB-4 godkjent og kvalifiserte til å levere til NATO.

Likevel, nesten 70 år etter husker Arne hvilke tanker han hadde: – Det må da være noe mer?

– I 1954 fløy jeg solo i et privatfly for første gang, cirka ti år etter var jeg i gang med å ta ICAO utdannelse, det vil si internasjonal sivil flyvning og i 1970 tok jeg instrumentbevis og kunne heretter traktere fly med flere motorer.

FLYR MED FISK

Det var nå Arne fikk idéen om å frakte fisk fra Nord-Norge til Tyskland og Italia. Tilbake ville han ta med seg eksotisk frukt og grønnsaker.

– Knyttet til en leveranse, var det alltid et mål å aldri reise med tomme fly til bake, sier han.

Når det kom til fisketransport, var Arnes tekniske og praktiske kunnskaper gode å ha. I samarbeid med Rena kartongfabrikk fikk han produsert opp fiskekas ser i pressa papp levert med dobbelt bunn. På dette viset kunne fisken legges på is. Etter hvert som isen smeltet, rant vannet ned i kassens kjeller. Slik unngikk man at fisken ble liggende i smeltevann, kvalitet ble dermed godt ivaretatt.

BEINA PÅ BAKKEN

Store partier og tung last krevde imidlertid større fly. – Vi kjøpte oss et DC4 med 4 motorer, forteller Arne, – Men med større farkoster, måtte man ha drifts tillatelse både for ikke regelbunden og for regelbunden flyging, Etter avslag på konsesjon for flyging på Nord Norge og i tilknytning til krigen i Bangladesh i 1971, bestemte Nordic Air A/S seg for å sette DC-4 til rådighet for nødflyg ninger, da i regi av Kirkens nødhjelp.

På disse turene var Arne ikke med, men reiste i stedet verden rundt for å skaffe seg større og tidsriktige fly. Det ble to lockheed Electra som kunne frakte 14 tonn gods. Selskapet hadde nå driftstillatelse med World Wide Competency, 18 ansatte flygere, teknikere og bakkemannskap i håp om å få konsesjon. For annen gang var svaret nei. – Når Fred Olsens Flyselskap A/S kom med et godt bud, da valgte de å selge.

– Alle kom økonomisk godt ut av eventyret, forteller Arne som nå bestemte seg for å studere jus, rettere sagt luftrett.

DISIPLINERT VETERAN

I 1983 solgte Arne og Einar Vestfold Industrier A/S etter 25 år i industriens tje neste, med god gevinst. Men kunne det bli helt slutt på flyvningen av den grunn?

Umulig! I 1984 kjøpte han og Einar to Dakotafly sammen med Oddvar Andersen og Thore Virik. Etter lang tid med hardt arbeide ble den ene Dakotaen registret i Norge som veteranfly. Senere ble stiftelsen Dakota Norway etablert. Den siste turen som pilot hadde Arne i 1997, da 65 år gammel.

Par i bue: Ikke sjeldent figurerte bueskytterparet Karlsen Nedrelien sammen i aviser og blader. Her Vestfold Arbeiderblad 1966.

OVER SKYENE ER HIMMELEN ALLTID BLÅ

Arne Karlsen Nedrelien har sett verden fra oven, men hvordan ser han på fremtiden: – Nei, jeg er ikke spesielt optimistisk. Forbruket er for høyt og batteridrevne fly, det har jeg ingen tro på. Til fly er batteriene for tunge, det vil aldri kunne bli transportøkonomisk.

Hydrogen er bedre, mener Arne. På en annen side fordrer dette at vi er villige til å betale mer, for som han sier: – Sammenlignet med fossilt brensel er hydrogen mye dyrere å fremstille.

Den erfarne piloten mener at dagens bruk av fly er urovekkende: – Vi kan ikke fortsette å fly halvfulle fly, da slipper vi ut mer avfall enn det jorda tåler. Kanskje var vi flyentusiaster litt gale før, men det ser ikke ut til at de som kommer etter oss tenker annerledes, det er det som er galskap.

Signerer gjerne: I 2015 skrev Arne Karlsen Nedrelien boka «Stiftelsen Dakota Norway – slik den ble til».

Vi har Vestfolds mest fornøyde bankkunder

Ta

dekningssjekken

Andebu Sparebank er den lille banken med de smarte digitale løsningene og fylkets mest fornøyde bankkunder. Hos oss får du gode selvbetjeningsløsninger i hverdagen og personlig rådgivning og god service når du trenger det. Snakk med oss om sparing, lån og forsikring!

Tlf. 33 43 83 00 – e-post@andebu-sparebank.no – www.andebu-sparebank.no

En alliansebank i eika

Vi har Vestfolds mest fornøyde bankkunder

Slik ser en suveren forsikring ut.

Den dekker det du er redd for, og begrenser skaden økonomisk og praktisk - for eksempel med fri leiebil i 10 dager.

Hva dekker din bilforsikring?

Andebu Sparebank er den lille banken med de smarte digitale løsningene og fylkets mest fornøyde bankkunder. Hos oss får du gode selvbetjeningsløsninger i hverdagen og personlig rådgivning og god service når du trenger det. Snakk med oss om sparing, lån og forsikring!

Tlf. 33 37 00 64 maler-ask.no kontakt@maler-ask.no Sagveien 6, 3160 Stokke

Våre tjenester

• Fasadevask, maling og beising av husvegger, mur, vinduer, dører og gjerder.

• Vask, impregnering og sprøytemaling av hustak.

• Gulvbehandling som teppe, malt, tre, laminat, belegg, epoxy eller flis.

• Behandling av alle overflater som sparkling, maling, tapetsering og flislegging.

• Vi er våtromsertifiserte om du ønsker flis, belegg eller våtromsplater etter våtromsnormen.

• Vi utfører også maling og lakkering av møbler og kjøkken.

STRØKEN KVALITET SIDEN 1960

til jul

Kanskje du kan kjøpe deg noen flotte Azalea som du setter i gruppe og pynter med samme potte og litt enkel belysning. Det stråler julefred i en krok eller på et lite bord.

Inspirasjon med løkplanter, mose og en liten hvit julestjerne. Et par kubbelys (batteridrevet) Så enkelt og vakkert … 3 Glemmer du å vanne plantene dine? Med hjelp av vakre julekuler i en skål kan du pynte uten stell … 4 Her kan du lage din egen lille koselige juleutstilling. Noen vakre planter, litt kongler og mose. Ekte eller batterilys. Legg merke til de to søte rådyra.

Design

Målsøm/omsøm Bunad Telerosa Gaver

Sy- og strikketilbehør Lovely Planet, Muud DMC Moulinégarn Lakrids by Bülow Telemark Urtebrænderi Solberg & Hansen

Kunsthåndverk som: Glass, porselen og treprodukter Rauma, Dale Du Store Alpakka Camilla Pihl Hillesvåg, Permin Sandnes Garn Solberg Spinderi Lang Yarns

Håndarbeid Julegaver Gavekort

Garn & Sømatelier

Jevnakerveien 1 F, 3160 Stokke tlf.: 33 22 10 20 Mail: post@garnogsom.no

Åpningstider: Mandag 9–17 Tirsdag 9–17 Onsdag 9–17 Torsdag 9–18 Fredag 9–17 Lørdag 10–15

I denne utgaven av Magasinet vil jeg fortelle litt om erfaringene med plukking. Etter 5 år har vi gode tall som forteller hvor og hva vi har plukket. Talla gjør at vi planleg ger plukking der behovet er størst. Hvor mye vi har plukket i år komme i neste nummer av Magasinet. Grovt sett gir fellesplukkingene og de andre plukkingene omtrent like mye hver. I andre plukkinger ligger talla fra de som har sitt «eget faste» område å følge opp, og de ekstra turene som tas av oss andre. De siste er som regel i områder, hvor det ikke er nok med plukking et par ganger vår og høst.

Plukkeområdene har blitt lite endret fra vi begynte i 2018, men noen justeringer blir gjort. I høst plukket vi ikke i Borgeskogen og venstre side av Gryteveien fra Borgekrysset og oppover. Dessverre viser talla at det er stort behov for oss. Fra 2019 og fram til i våres har vi plukket ca. 50 sekker. I tillegg kommer alt fra Borgekrysset. Hvorfor avlyste vi høstplukkinga? Trafikken fra E18 og opp (med fartsgrense 80 km) samt inne i industriområdet har blitt enorm. Det er et meget stort antall store kjøretøyer med henger der, noe som er naturlig, men det kjøres hardt! Pga. fare for liv og helse er plukkingene stoppet. Når vi plukker langs veien oppover og inne i området går vi på veiskuldra/grøfta, og da kommer trafikken svært nær. Langs Gryteveien oppover på venstre side blir vi rett og slett blåst ned i grøfta

Plukkinga av søppel på alle badestrendene i gamle Stokke fortsetter. Dessverre er og blir Plassane i Melsomvik fortsatt «Verstingen». Nok en gang ble det i år opp slag i media om «russetreffa». Vi plukker på Plassane flere ganger i uka. Ved de verste russetreffa har det vært meget godt samarbeid med Velforeningen og Kommunen. På gress slettene nedenfor kiosken ble mange glassflasker knust med stein. Hva vi mener om dette egner seg ikke på trykk.

Vi har fra i år begynt med: Ukens funn = årets funn! Her kommer lommeboka til Betzy Helene Røisgård høyt opp. Den dukket opp etter grøfterensing langs Myhrejordet. Den forsvant på Brygga i Tønsberg for mer enn 20 år siden. Årets største funn er to store skumgummimadrasser m.m. funnet nedenfor Ymne i Kornmagasin gata. Et yndet sted for å kaste ting. Den mest forunderlig opplevelse var funn av et i utgangspunktet flott vannklosett med rosemalt sisterne og sete. Sammen med dette diverse keramikk og porselensfat. Alt lå ovenfor kommunens vannbasseng på åsen bak Sole. Klosettet var båret et godt stykke opp i skogen/åsen, og deretter for søkt knust med stein som fata var. Det ble en fin skogstur med mange skritt i det fine været før alt var ryddet bort. Kommunen kjørte det dit det skulle vært! Til slutt en stor takk til kommunen for meget god samarbeid med søppelplukkinga. Uten dette samarbeidet hadde plukkinga stanset. Det blir en del «kubikk» i løpet av året! En riktig god jul og godt nytt år til dere alle!

Hilsen Stokke Søppelplukkerlag Per (fortsatt søppelgeneral)

Heller male enn å møkke!

Hei, alle Stokke-folk!

I 2009 ble de – Stine, Jan og Lise Gøtesen – innflyttere til Stokke fra Lørenskog, fordi de ville drive et hestesenter! Dette heter nå «Stall Gøtesen» (tidligere Skauen Ridesenter), og noen av dere kjenner nok til stedet etterhvert. Familien har siden følt seg veldig hjemme her, og de har blitt tatt godt imot av bygdefolket. Noe som har ført til veldig tilhørighet her i Stokke.

Forutenom hest har mamma, Lise, alltid hatt veldig stor interesse for kunstmaling. Hun har en tidligere arbeidskarriere som fly vertinne og frisør – blant annet. Først malte hun med olje og figurative motiver, nå senere halvabstrakt med akryl. Tiden har mer og mer blitt prioritert til maling istedenfor møk king i stallen.

Hun ble tatt ut til å stille ut sine bilder i Stavern Kunst og Kultur for amatører, men ble forhindret fra å delta. Stilen er særegen og ikke veldig lik mye annet. Hvert bilde er malt intuitivt, og det finnes kun ett av hvert bilde. Ingen trykk eller flere produksjoner av hvert enkelt verk. Etter hvert er formatene blitt store – 130x130. Men hun har også mindre formater for salg.

Foreløpig selges hennes bilder via Instagram: (lisegotesen), LiseGmalerier på Facebook (med priser, mål osv.) eller Stokke Form og Farge. Eller hennes private Facebook-side/Messenger: Lise Gøtesen. Man kan også se bildene hjemme hos henne etter avtale, tlf. 909 32 386.

Her kan dere se noe av det hun har laget:

Søndag 11. desember kl 13.00 arrangerer Stokke IL Turn

førjulsmoro med nissebesøk

Under den årlige juleoppvisningen fylles Stokkehallen med turnere fra to til åtti år og det vil bli flaggborg med våre veteraner. I oppvisningshowet deltar alle barnepartiene samt stevnepartiet vårt og viser frem det de har øvd på gjennom året. Her blir det mye turnglede og vi ser frem til en flott oppvisning. Kafeteria’n holder åpent

Dette blir et trivelig familiearrangement. Vel møtt til en hyggelig førjulsdag i Stokkehallen søndag 11. desember 2022 kl. 13.00

Hun

Julemarked Engveiensenteret

torsdag 24. november kl. 11.00–14.30

Håndarbeider og produkter fra snekker’n • Hjemmelagde julekaker og lefse

Honning • Spekemat fra Trollgilde Spekemat

Kl. 13.00–14.00 juletallerken i kafeteriaen

Kom for en stemningsfull førjulsstund.

blir å finne som utstiller på utstilling før jul. Nærmere bestemt i slutten av november, 25. til 27., i regi av Stokke Form og Farge i Bokemoa Bygdetun.

Dette skjer på Stokke Bygdetun fremover

Mange lag og foreninger holder til på bygdetunet, og inviterer til sine møter og samlinger. Her serveres det tema for enhver smak. Hvorfor sitte hjemme, når du kan møte hyggelige folk og nye og gamle venner på bygdetunetunet?

GAMMELDAGS JULEMARKED 11. DESEMBER

fra kl 12:00–16:00

Tradisjonen tro blir det god julestemning med trivelig julemarked på museet. Vi fyrer i bålpanna, har hestekjøring med skinnfeller og dombjeller, smednisser er på plass med fyr i essa i smia. Velkommen til lokal handel av skinn, håndarbeid og håndverk, kortreist mat og drikke, lokalhistorisk litteratur og koselig juleverksted for barna.

BRYGGERHUSET

PÅ BYGDETUNET

har treff hver onsdag kl 11.30–14.00

Kom til prat og hygge. Kaffe/te, brødskive og vaffel kan du kjøpe. Vi ønsker velkommen nye gjester og nye medhjelper, da det er dugnad (frivillige) som holder tilbudet gående.

Onsdag 7. desember fra kl 11.30 steller vi i stand «JULELUNSJ», INNE I LÅVEN. Vil du bidra, så kom innom Bryggerhuset en onsdag.

STOKKE HUSFLIDSLAG

har eget lokale på Bygdetunet. I Husflidstua kan du gå på mange ulike kurs. Smedene har kurs i smia, og egen smiring, der de møtes fast ved essene. Kurs og kontaktinfo finner du på hjemmesiden husflid.no, Stokke i søkefeltet.

DET NORSKE HAGESELSKAP STOKKE HAGELAG

HAGESELSKAPET STOKKE

Hagemøte man 23. januar kl. 19.00 på Låven, Stokke Bygdetun Plantebonanza – hvordan lykkes med grønne planter. Foredrag med Anders Røyneberg. Han driver instagramprofilen @arcticgarden og har skrevet bøkene Plantebonanza og Plantelykke. Inngang kr. 100,-.

Hagemøte man. 27. februar kl. 19.00 på Låven, Stokke Bygdetun Temaet er klatreplanter. Mer informasjon kommer. Bevertning og åresalg.

Hagemøte man. 27. mars kl. 19.00 på Låven Stokke Bygdetun Slow gardening er hagefilosofien som gir en stressfri og vakker hage. Foredrag med Karin Weslien. Bevertning og åresalg.

Alle er velkomne til våre møter og aktiviteter. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med Anne Beate Haug på telefon 926 18 278 eller på e-post

MØTEPLAN FOR STOKKE

BYGDEKVINNELAG HØSTEN 2022

FORMIDDAGSTREFF I

BRYGGERHUSKJELLEREN hver torsdag, fra kl 11.30

Ta med håndarbeid, matpakke og godt humør, vi lager kaffe og te. Vi prater og kan lage ting som kan selges på julemarkedet. Vi betaler kr 30 per gang for kaffe og dekke leien. Alle er velkomne!

LAGSMØTER

En kveld i måneden i Låven på Stokke Bygdetun med hyggelig samvær, utlodning, lagssaker og foredrag.

SØNDAG 11. desember kl. 12–16, er det GAMMELDAGS JULEMARKED på Bygdetunet, og bygdekvinnelaget deltar med salg av brød og håndarbei der. Vi lager nisseposene som Nissen skal dele ut til alle snille barn! Vi fyrer i bålpanna!

ONSDAG 14. desember kl 18.30, i Låven; HAUAN GÅRD fra Våle.

Preben Fossaas forteller om og viser bilder av sauer og geiter som går ute på øyer og holmer om sommeren. Hanne Kirsti Nilsen selger skinnfeller, fint og sterkt sokkegarn og ull. Utlodning og god mat!

KURS setter vi opp etter interesse. Det blir 4 kvelder med takkebakst med Odd Magne Myrmo, og 2 kurs med potet lefser med Liv Astrid Bue i november 2022.

Stokke husflidslag

Stiftet 10. mai 2000 – 131 medlemmer www.husflid.no/Stokke – Facebook Stokke Husflidslag stokkehusflidslag@hotmail.com – Tlf.: Hilde Løvvold – 412 32 923 Medlemsmøte i Låven på Stokke Bygdetun, første tirsdag i måneden – kl. 19:00.

MØTEPLAN VÅR 2023:

03.01 Tove Sand, Vesker av gamle traktorslanger 07.02 Årsmøte 07.03 Quiltefryd, Quilte- og sybutikk i Tønsberg 11.04 Telespinn, Spinneri og garnbutikk i Svartdal i Seljord 02.05 Utstilling av siste års kursarbeider 06.06 Tur til Kjose Gårdsbakeri, Bjørnøya i Farris. Avreise fra Bygdetunet kl. 16:45

Studieringer/læringsverksteder og kafeer er gratis for medlemmer og kr 50,- for andre

Sømring i Husflidsstua v/Sissel Hvaal, tlf. 915 83 679. Andre onsdag i måneden kl. 18:30–21:30 Datoer: 11.01, 08.02, 08.03, 12.04, 10.05

Kniplering v/Solveig Nodland tlf. 986 85 682. Hver 3. onsdag i mnd. kl. 18:00–21:00. Datoer: 18.01, 15.02, 15.03, 19.04

KURSPLAN

Smiring v/ Karina Tangen tlf. 950 36 061 og Gjermund Halseth tlf. 988 91 411. Onsdager kl. 17:30–21:30

Datoer: 04.01, 11.01, 18.01, 25.01, 01.02, 08.02, 15.02, 22.02, 01.03, 08.03, 15.03, 22.03

Formiddagstreff v/Solveig Nodland, tlf. 986 85 682. Annenhver tirsdag kl. 11:00–14:00 Datoer: 10.01, 24.01, 07.02, 21.02, 07.03, 21.03, 18.04, 02.05, 16.05, 30.05

Strikkekafe i Husflidsstua v/Mai Britt Andresen tlf. 974 84 097 og Bodil Sørhaug tlf. 481 58 772. Siste onsdag i måneden kl. 18:00. Datoer: 25.01, 22.02, 29.03, 26.04

Flatvev Solveig Nodland Husflidsstua Stokke Bygdetun Mandager 17.30–21.30 09.01.–08.05.23 4100,60 timer

Billedvev Ingjerd Knoph Andreassen Husflidsstua Stokke Bygdetun Annenhver onsdag 10.00–14.00 11.01.23 1750,24 timer

Bunad dame Anita Kalicka Skjeestua (2. et) Annenhver mandag 16.30–21.30 09.01. Fortsettelse av kurs som startet høst 2022 64 timer

Smikurs Karina Tangen Gjermund Halseth Smia, Stokke Bygdetun

Kontstrikk Solveig Nodland Husflidsstua Stokke Bygdetun

Helgekurs. Fredag 17:30–21:30 Lørd og sønd. kl. 10:00–14:00 21.04–23.04.23 1250,12 timer

Helgekurs. Fredag 17:30–21:30 Lørd. og sønd. kl. 10:00–14:00 21.04.–23.04.23 1300,15 timer

Påmelding til studieledere: Kurs nr. 2: Grethe Sørensen tlf. 408 85 060 / sgrethe2@hotmail.no • Kurs nr. 1, 4 og 5: Lene M I Johansen tlf. 406 33 432 / lemereth@gmail.com

Stokke

Historielag, hva er det?

Historielaget er et samlingspunkt for alle som er glade i Stokke.

HVA GJØR STOKKE HISTORIELAG?

• Vi arbeider for å ta vare på bygdas kulturminner og tradisjoner.

• Vi arrangerer møter hvor sosialt samvær betyr mye. Hjemme siden vår finner du som lenke på Stokke Bygdetuns side. Følg oss på Facebook!

• Vi utgir hvert år årsskriftet «Arv og Ætt». Eldre utgaver fås gratis.

• Lorens Bergs «Stokke – en bygdebok» fra 1928 selges i nytrykk for kr 100.

• Jubileumsboka som ble gitt ut ved 50-årsjubileet i år 2000, får interesserte gratis.

• Stokke bygdebok 1–3 med tilleggshefte selges for kr 200.

• Historielaget er Stokke Bygdetuns primære støtteforening og har majoriteten i stiftelsens styre. Laget er også representert i styrene i stiftelsene Melsom Mølle og Bogen Kunstner verksteder.

DET ER HYGGELIG OM DU/DERE OGSÅ VIL BLI MED

• Vi er i dag ca. 1000 medlemmer, men har plass til «hele bygda» – og flere til.

• Dugnadsinteresserte ønskes velkommen til felles innsats og hyggelig samvær.

• Det koster bare kr 150 pr. år. For par kr 200. Det inkluderer ett eks. av årsskriftet «Arv og Ætt» – fritt levert.

Ta kontakt med leder på telefon 928 08 308 eller e-post: bergsholm44@gmail.com. Postboks 179, 3161 Stokke. Bankkonto 2530.20.01327. Vipps 111 842. hageselskapetstokke@gmail.com.

Alle arrangement blir også lagt ut på vår Facebookside.

VÅR 2023 Kurslærer Sted Ukedag/klokkeslett Oppstartdato Pris/ant. timer

STOKKE BIBLIOTEK

ARRANGEMENTER PÅ STOKKE BIBLIOTEK, HØSTEN 2022

Vi tar forbehold om endringer. Oppdatert informasjon om arrangementene finner du på nettsiden vår: www.sandefjordbibliotekene.no Torsdag 24.11. kl. 13.00: Torsdagsbokprat med Maria Lørdag 26.11. kl. 13.00: «Snekker Andersen og Julenissen» – musikalsk fortellerteater med Teater Grimsborken. For barn fra 3 år. Begrenset plass. Gratisbilletter hentes på biblioteket.

ÅPNINGSTIDER I JULA:

24.12.–26.12.: Stengt

27.12.–30.12.: 10.00–14.00 31.12.–01.01.: Stengt Meråpent alle dager: 07.00–23.00

KONTAKTINFO: Tlf. 33 29 52 20

VANLIGE ÅPNINGSTIDER:

Mandag, onsdag, torsdag: 10.00–17.00 Tirsdag: 10.00–19.00 Fredag og lørdag: 10.00–15.00 Meråpent alle dager: 07.00-23.00

E-post: stokkebib@sandefjord.kommune.no Facebook: stokkebibliotek • Instagram: stokkebib Nettside: sandefjordbibliotekene.no

Reduserte åpningstider og utilgjengelige hyller

Fra uke 38 har det pågått oppussing i stor stil her i kommunehuset. Her på biblioteket er taklekkasje tettet og vi har fått satt inn mange nye vinduer. Det har påvirket biblioteket i den grad at alle hyller i andre etasje og store deler av barneavdelingen har vært utilgjengelige i flere uker. Vi så oss også nødt til å redusere åpningstidene (mandag til lørdag 10-15). Det har til tider vært utfordrende å være ute i loka let. Mange av dere har derfor blitt møtt med en plakat om at vi sitter på kontorene, men kommer så fort dere ringer i klokker på skranken. Vi berømmer positiviteten til brukerne – ingen sure miner selv om det også har tatt lenger tid å få tak i enkelte bøker.

Disse arbeidene har vi sett fram til lenge, så nå gleder vi oss over alt som blir for bedret her! Blant annet har barneavdelingen fått et flott nytt vindu, takvinduer er skiftet og vinduene på studierommene er nye. Det gjøres også noe med lyset slik at det ikke lenger blir stående på utenom Meråpent-tiden.

Alle arrangementer har gått som planlagt – takket være en fleksibel prosjekt gruppe i kommunen og de som utfører arbeidet! Det vi imidlertid har sett oss nødt til å si nei til, er klasser og barnehagegrupper som ønsket å komme for å finne bøker, eller få informasjon om biblioteket. Det beklager vi, men håper å komme sterkere til bake ganske snart!

I skrivende stund har vi fremdeles reduserte åpningstider og uferdige arbeider, men håpet er at når dette leses, er vi tilbake til normalen igjen.

Det legges ut informasjon fortløpende på sosiale medier og nettsiden ved endringer.

STOKKE SENTER

ÅPNINGSTIDER

Senteret: Mandag–fredag: 09.00–18.00 Lørdag: 09.00–16.00

Vitus Apotek: Mandag–fredag: 09.00–18.00 Lørdag: 09.00–16.00

Rema 1000: Mandag – lørdag: 07.00–23.00

SKATTKAMMERET I STOKKE

www.stokke.frivilligsentral.no skattkammeretstokkesandefjord

STOKKE FRIVILLIGSENTRAL

Mandag–torsdag 10.00–14.00

Kulturhistorisk forum

VÅREN 2023

26. jan Hans Gerhard Sørensen 1923–1999 v/Erling Magnar Jørgensen

23. feb Keramikk og historie v/Ole Reidar Moe

30. mars Lars Hertervig v/Einar Gunleiksrud

27. april Diktaturet og kunsten v/Erling Magnar Jørgensen

25. mai Harald Sverdrup 1923–1992 v/Elfi Sverdrup

Programmet kan endres. Møtene avholdes i Melsomvikveien 38, 3160 Stokke, og begynner kl 19.00.

Kontaktperson Erling Magnar Jørgensen, tlf. 936 14 851

Stokke Frivilligsentral

Stokke Frivilligsentral skal være en møteplass som knytter enkeltmennesker og organisasjoner sammen, for å skape et godt frivilligmiljø og gode aktivitetstilbud i Stokke. Frivilligsentralen holder til i «Banken – møteplassen i Stokke», midt på Lilletorget.

ÅPNINGSTIDER:

Mandag–torsdag 10:00–16:30

SKATTKAMMERET UTLÅNSSENTRAL

er betjent mandager kl. 12:00–16:30 og onsdager kl. 12:00–16:00

FASTE AKTIVITETER FOR VOKSNE

Mandag kl. 11:00 Datacafé – Vi hjelper hverandre med små og store tekniske utfordringer

Tirsdag kl. 14:00 Språktreff på bibilioteket – Vi øver oss på å snakke norsk (ulike uker)

Onsdag kl. 10:30 Quiz – Vi tester allmennkunnskapene – Premie til vinneren!

Torsdag kl. 12:00 Kaffe og prat – En sosial møteplass med litt underholdning og faglig påfyll

FASTE AKTIVITETER FOR

BARN OG UNGDOM –STOKKE FRITIDSKLUBB – BANKEN

Tirsdag kl. 16:00–20:00

Banken Sisterhood – For jenter, hens og occational friends (8. klasse–18 år)

Onsdag kl. 12:30–16:30

Stokke Fritidsklubb – Etter skoletid Juniorgruppe (5.–7. klasse) Fredag kl. 17:00-22:00

Stokke Fritidsklubb – Ungdomsgruppe (8. klasse – 18 år) Se oppdatert program på våre nettsider

JULEVERKSTED

Torsdag 1. desember kl. 17–20. For voksne og barn i følge med voksne.

ÅPENT JULESELSKAP

Tirsdag 27. desember (3. juledag) kl. 13–1 5

For enslige, små familier og andre som ønsker et hyggelig møtepunkt i julen. Det blir lett servering og besøk av julenissen

Påmelding begge arrangementer til Wictoria, mob 458 65 690 eller wabc@online.no, senest en uke før.

TRENGER DU TRANSPORT?

Våre frivillige sjåfører bringer deg til og fra aktivitetene. Ring 450 80 330

SKATTKAMMERET – Gratis utlån av sport og fritidsutstyr Ønsker du å låne utstyr til aktivitet og friluftsliv? Vi har et rikt utvalg av utstyr som skøyter, tursekker, telt, hengekøyer, red ningsvester, fiskestenger, bæremeis, sparkesykler m.m. til gratis utlån. Skattkammeret utlånssentral er åpen hver dag i våre åpningstider. Se hva vi har og reserver på bua.no

NATTERAVNENE I STOKKE

For å sikre et trygt nærmiljø og et godt oppvekstmiljø i Stokke organiserer Frivilligsentalen Natteravner i samarbeid med engasjerte foreldre og andre ressurspersoner i nærmiljøet. Natteravnene patruljerer der barn og ungdom er på ettermiddag og kveldstid og skal bidra til å skape trygghet og trivsel.

VÅRE FRIVILLIGE

tilbyr ulike former for hjelp og frivillige tjenester: Aktivitetsvenn: For personer med demens. Hagegeriljaen: Bistår med hagearbeid, snørydding og praktiske oppgaver. Grøtservering: Serverer gratis frokost til elevene på ungdomsskolen. Fritidsklubb: Juniorgruppe, Ungdomsgruppe og Sisterhood.

Sykling uten alder: Lufteturer med rickshawsykkel for eldre. Natteravnene: Bidrar til et trygt nærmiljø Transporten: Bringer til og fra aktivitet Stokke Søppelplukkerlag : Holder Stokke rent

BLI FRIVILLIG

Ta kontakt om du har behov for våre tjenester eller ønsker å bli frivillig. Frivilligsentralens motto: «Det du kan er det vi trenger»

KONTAKT FRIVILLIGSENTRALEN

Kontakt oss på telefon: 948 60 564 eller e-post: post@stokke.frivilligsentral.no. Nettside: stokke.frivilligsentral.no Facebook: @stokkefrivilligsentral Instagram: @stokkefrivilligsentral

15 år med Angreim karateklubb i Stokke

Angreim karateklubb er nå inne i sitt 15. år og sin 30. sesong med karatetrening i Stokke. Det er en stabil og fin gjeng som trener i klubben. Medlemstallet er ca. 30 medlemmer i alderen 8–60 år.

Det siste året har klubben hatt konkurranseutøvere som har hevdet seg veldig bra i konkurranser, og som vil fortsette og konkurrere. Dette er veldig positivt for klubben og høyt graderte gjesteinstruktører fra NTKF skryter av det nivået alle medlemmer Angreim har i forhold til beltegrad. Det er på landsbasis i underkant av 10% av alle karateutøvere som velger å konkurrerer. De fleste trener for treningens skyld og for å trene selvforsvar. Angreim karateklubb trener tradisjonell Japansk karate i en stilart som heter Shotokan, og trener noe annet selvforsvar i tillegg til det som inngår i stilarten.

Karatetrening består av 70% grunntrening (Kihon), 15% er kata (grunnteknikker satt sammen i et forhåndsbestemt system) og 15 % kumite (kamp). Det er gra dering til nytt belte/nivå til jul og sommerferien, som for mange er sesongens høydepunkt.

I januar starter treningene opp igjen og nye medlemmer er hjertelig velkomne til å prøve. Det er en måneds gratis prøvemedlemskap fra oppstartsdato.

Karate passer for de aller fleste og det kreves ingen forkunnskaper på noen som helst måte. Det legges stor vekt på trivsel og godt trenings miljø i klubben. Derfor har klubben alltid hatt slagordet «Trening hos oss passer for akkurat DEG».

Nedre aldersgrense er 8 år. Nybegynnere og videregående er delt inn etter beltegrad og ikke etter alder. Alle instruktører er sortbelter med mange års erfaring som utøvere og instruktører.

Velkommen til å trening hos Angreim karate klubb. Det er en helt fantastisk bra gjeng som er med å trener nå. Treninger i gymsalen på ung domsskolen.

Angreim karateklubb er medlem av Norges Tradisjonelle Karateforbund – NTKF.

Følg oss på Facebook og vår hjemmeside angreimkarateklubb.no

Er tennene dine klar for julemat?

Vi erfarer ofte stor pågang på akuttbehandling i juletiden. Ta din årlige sjekk nå.

Ny og moderne tannklinikk

Røsjorde tannklinikk har åpnet ny avdeling i Stokke. Her møter du dyktige tannleger og tannpleiere som gir deg et komplett tannhelsetilbud. Velkommen!

Våre pasienter har flere fordeler:

• En kveldsåpen klinikk

• Tannlegevakt i høytid

• Døgnvakt - også i ferier

• Time på dagen

Vi ønsker deg og dine en god førjulstid!

For mer informasjon: www.rosjorde.no

Tannlege

Eric Daniel

Tannpleier Vera F. Gravseth Tannhelsesekretær Jannike J. Hidle

Stokke Form og Farge feirer 40 år i år!

De markerer dette ved å ønske velkommen til Låven på Bokemoa!

Fredag 25. november åpnes dørene til et fullspekket julemarked/høstutstilling, som holder åpent hele helgen. Foreningen har fått flere nye tilskudd, og gleder seg til å vise frem malerier, applikerte gladbilder, foto, collage, teposekunst, glassting, treskulpturer, broderi, quilting, toving, søm, strikka, hekla og tova plagg, barnebøker, julekort – og et eksklusivt utvalg julesnack. Tradisjonen tro er det kaffe-og-vaffelkrok, lotteri med flotte premier, og tegne/ fargeleggingshjørne for barna. Vi sees!

Kirkene i Stokke

04.12 kl. 11.00

Gudstjeneste i Arnadal kirke

04.12 kl. 18.00 Kveldsgudstjeneste i Skjee kirke

11.12 kl. 11.00 Familiegudstjeneste i Stokke kirke

Vi får besøk fra Søndagsskolen Vestfold, fisken Gulliver blir med, vi skal synge mange fine sanger og gå på bønnevandring med poster der vi kan se, gjøre og smake. Etter gudstjenesten er det grøtfest på Stokke kirketun. For å vite hvor mye mat vi trenger er det påmelding til grøtfesten på sms til Tone innen fredagen før; tlf. 970 16 813.

18.12 kl. 11.00 Gudstjeneste i Skjee kirke

18.12 kl. 18.00 Vi synger julen inn i Stokke kirke

24.12 kl. 14.00 Julegudstjeneste i Stokke kirke

24.12 kl. 16.00 Julaftensgudstjeneste i Skjee kirke

24.12. kl. 16.00 Julaftensgudstjeneste i Arnadal kirke

25.12 kl. 11.00 Høytidsgudstjeneste i Stokke kirke

26.12 kl. 11.00 Gudstjeneste i Arnadal

01.01 kl. 11.00 Nyttårsgudstjeneste i Skjee kirke

08.01 kl.11.00 Gudstjeneste i Stokke kirke

08.01 kl. 17.00 Lys til ettertanke i Skjee kirke.

Minnemarkering med fakkeltog og gudstje neste for alle som har mistet livet i trafikken.

15.01 kl. 11.00 Gudstjeneste i Skjee kirke

15.01 kl. 18.00 Kveldsgudstjeneste i Arnadal kirke

22.01 kl. 11.00 Gudstjeneste i Stokke kirke 29.01 kl. 11.00 Gudstjeneste i Skjee kirke 29.01 kl. 18.00 Gudstjeneste i Melsomvikkirken 05.02 kl. 11.00 Gudstjeneste i Arnadal kirke 05.02 kl. 18.00 Kveldsgudstjeneste i Stokke kirke 12.02 kl. 11.00 Gudstjeneste i Skjee kirke 19.02 kl. 11.00 Gudstjeneste i Stokke kirke 26.02 kl. 11.00 Gudstjeneste i Skjee kirke 26.02 kl. 18.00 Kveldsgudstjeneste i Arnadal kirke

Prosjektkor Stokke kirke

Har du lyst til å være med og synge i kor på «Vi synger julen inn» i Stokke kirke 18. desember kl. 18? Da er du velkommen på øvelser i kirketunet kl. 19.00 disse dagene:

Uten tittel, akryl, Elisabeth Wiersholm Haugerud. «Frida Kahlo», akryl, Lise Gøtesen.

«Flåstup heia», applikert gladbilde, Hilde Aabol