Nok til alle, for alltid side

Nok til alle, for alltid Side 98–111

Formålet med dette kapitlet er at elevene skal få en begynnende forståelse av hva bærekraftig utvikling er. Brundtlands definisjon «Bærekraftig utvikling er utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov» er i dette kapittelet forenklet til «Nok til alle, for alltid». Gjennom kapitlet bearbeides denne definisjonen: Hva skal det være nok av (behov), og hvem sine behov er det snakk om (dagens og framtidens generasjoner). Videre knyttes mat (som behov) til at den har opprinnelse i naturen. Deretter rettes fokuset på å glede seg over naturen og ivareta den.

I dette kapitlet skal elevene

Relevante ord og uttrykk

• samtale om hvilke behov vi mennesker har • samtale om hvem vi skal ta vare på miljøet for • se sammenhengen mellom det vi spiser og naturen • Lære seg forskjellen mellom lokalt og globalt • en begynnende forståelse for at det vi mennesker gjør påvirker naturen • en begynnende forståelse av at de valg vi gjør bør være begrunnet i kunnskap • Forståelse for hvordan en finner svar på ting en lurer på • analysere livsløpet til noen av de tingene vi omgir oss med i hverdagen • erfare at vi bruker sansene ved observasjon • utøve noen tiltak for å ivareta miljøet behov, resirkulerer, naturområde, lokalt, globalt Samiske ord mánná – barn (entall) mánát – barn (flertall) buorre – glad i Bruk av alternativ læringsarena naturområde (s. 108) biblioteket (s. 107) Sanger og eventyr

Ballongvisa (Maj Britt Andersen) Barn av regnbuen (Pete Seeger, gjen- diktet til norsk av Lillebjørn Nilsen) Det er lov å bruke hue (LOOPs miljøsang om kildesortering, på YouTube) Nødvendig utstyr saks (s. 103), pose (s. 108) Digitale ressurser Google Earth Forskerfabrikken: Hvordan lage papir (nrk.no) Digitale støtteverktøy kamera/nettbrett dokumentkamera stemmestyrt skriving (i Word eller Google dokumenter) verktøy for innlesing Vurdering Se innledning side 6 og 7 Tverrfaglig tema folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap Grunnleggende ferdigheter

muntlige ferdigheter – formidle kunnskap og erfaringer og samtale om disse å kunne skrive – formulere og Vurderingseksemplarargumentere for synspunkter. å kunne lese – forstå naturfaglige begreper og tekster, tolke og bruke informasjon digitale ferdigheter – utforske, regi- strere, dokumentere og publisere

Side 98

Formålet med denne siden er å hente frem elevenes forkunnskaper om temaet bærekraft.

Å se Åse Å Å s tte tt t spo spor Nok til alle, for alltid

Hva betyr bærekraftig?

Hva kan barn gjøre?

Arbeid med siden

• Se på bildet sammen. Snakk sammen: – Hva tenker dere på når dere ser bildet? – Hva tror dere disse barna føler? • Les spørsmålene i snakkeboblene og la elevene komme med innspill. Spørsmål som kan stilles: – Hva betyr det å «forandre verden»? – Forandre verden fra hva da? – Kan barn gjøre noe for å forandre verden? • Du kan knytte spørsmålet i snakkeboblen «Hva betyr bærekraftig?» til overskriften på kapittelet

«Nok til alle, for alltid». «Nok til alle, for alltid» er en tilpasset måte å si at noe er bærekraftig på. • Les overskriften høyt for elevene. – Hva menes med dette? – Hvem er alle? – Hva skal det være nok av? – Hva menes med «for alltid»? • Spør elevene om de kan tenke seg hva kapittelet handler om. Les høyt for elevene hva kapitlet handler om. La elevene snakke sammen (TPD) om hvert av begrepene og hva de betyr. Lag definisjoner.

Jeg vil forandre verden! Dette kapitlet handler om: ★ bærekraftig utvikling ★ hvordan vi må ta vare på naturen slik at alle får dekket behovene sine nå og i framtiden98 Vurderingseksemplar

behov

lokalt globalt

resirkulere

naturområde

Side 99

Formålet med denne siden er at elevenes ideer løftes fram. Når elevene er ferdige med kapitlet skal de gå tilbake til tankekartet og føye til flere ting. Dette vil synliggjøre for elevene hva de har lært i løpet av kapittelet. Når de bruker forskjellige farger første og andre gang de skriver, blir det lettere for dem å se sin egen utvikling.

Skriv og tegn

Hva kan vi gjøre for at alle i hele verden skal ha det bra? Skriv inn i tankekartet. Bruk én farge når du skriver eller tegner.

Arbeid med siden

• Les overskriften og brødteksten høyt. Spørsmål du kan ta opp som passer til brødteksten, enten i plenum eller som TPD: – Hva skal til for å «ha det bra»? – Hvem er alle? (Unge, gamle, mødre fedre ... i alle land ...) • Vis tankekartet på den digitale tavla. Modeller hva elevene skal gjøre ved å bruke et eksempel fra samtalen ovenfor. Elevene kan skrive i stikkordsform, men også setninger. De kan også tegne. Si til elevene at de skal bare bruke én farge når de skriver, fordi de ved slutten av kapittelet skal gå tilbake og gjøre oppgaven på nytt med en annen farge. Da ser de hva de har lært. • La elevene få presentere tankekartene sine i plenum. Vurderingseksemplar

99

Side 100

Formålet med denne siden er at elevene skal få en forståelse av hvilke behov mennesker har, og at disse kan være forskjellige. Spørsmålene i snakkeboblene setter fokus på dette.

Nok til alle, for alltid

Nok til alle. Hva skal det være nok av? Det vi trenger, så klart. Det vi har behov for!

Arbeid med siden

• Dette er en side som er utgangspunkt for samtale. La elevene gjennom TPD snakke sammen om hva de mener de har behov for.

Spørsmål som kan stilles er: – Er det forskjellige behov alt etter hvor du bor i verden? – Er noen behov viktigere enn andre?

Hva er det, da? Snakk sammen • Hva har vi behov for? • Har alle de samme behovene? • Hva har alle mennesker behov for? 100 Vurderingseksemplar

Side 101

Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere over sine egne behov.

Sett ring

Hva er det du trenger for å ha det godt?

vann

Arbeid med siden

mat trygghet og kjærlighet

• I denne oppgaven skal elevene velge ut hva de selv mener de trenger for å ha det godt. Det er viktig at elevenes tanker løftes fram. Spørsmål som kan stilles: – Hva vil det si å ha det godt? – Hvis du ikke velger for eksempel et hjem, betyr det at du ikke trenger å ha en plass å bo for å ha det godt? – Hva med barn som ikke har et hjem og bor på gata, hva tror du de ha ville valgt? – Har alle med mye penger det godt? Hva om en har nok penger og mangler trygghet og kjærlighet? Har man det godt da? – Er det viktigere å ha rikelig med tilgang på vann enn å kunne reise på ferie? Hvorfor? – Hva er det som er viktig med å ha et kosedyr? – Hvordan kan legehjelp være viktig?

Utvidelse

La elevene få komme med flere ting de synes de trenger for å ha det godt.

mobil og pc

Snakk sammen

Er det noen behov dere syns er viktigere enn andre? Hvorfor?

et hjem ferie

penger Vurderingseksemplarlegehjelp

et kosedyr

101

Side 102

Nok til alle, for alltid

Formålet med denne siden er at elevene skal få en bedre forståelse av hvem alle er. For å uttrykke sin forståelse skal elevene lage et haikudikt.

Hvem er alle? Alle er alle menneskene på jorda. Små og store. Gamle og unge. Fattige og rike. Alle slags hudfarger. Alle.

Arbeid med siden

• Les overskriften og deretter brødteksten høyt for elevene. Stopp etter spørsmålet i første linje og spør elevene hvem de tror alle er. Les videre.

Spørsmål som kan stilles: – Hvordan er menneskene like? (språk, hudfarge, alder, hva de gjør, fattig/rik, hvor/hvordan de lever/bor) – Hvordan er menneskene forskjellige? (språk, hudfarge, alder, hva de gjør, fattig/rik, hvor/hvordan de lever/bor)

Tips til laerer

Skriv et haikudikt. Alle 102 Vurderingseksemplar

Haiku er en gammel japansk diktform. Det fins mange oppskrifter på hvordan man skriver et haikudikt. Et haikudikt er kort og konkret. Her har vi valgt at diktet skal være på fire linjer, og veldig få ord i hver linje. Modeller hvordan haikudiktet kan skrives. Påpek at første linje er bestemt. Den er ALLE. Eksempel på dikt: ALLE UNGE GAMLE MATTILALLE

METT Haikudiktene kan senere skrives på eget resirkulert papir som er en av aktivitetene som er foreslått på side 109. Lag en utstilling av diktene. Diktene er også fine som gaver.

Side 103

Formålet med denne siden er å jobbe videre med bærekraftig utvikling der elevene får en forståelse av hvem «alle, for alltid» er. Med referanse til Brundtlands definisjon, menes det framtidige generasjoner.

Hvem er alle for alltid?

Alle for alltid er alle menneskene som lever nå, og alle dem som ennå ikke er født. Det er de som lever på jorda om ti år, om hundre år, om to hundre år, om fem hundre år!

Det er barna mine, barnebarna mine, oldebarna mine, tippoldebarna, tipptippoldebarna, tipptipptippoldebarna!

Arbeid med siden

• For å konkretisere framtidige generasjoner for elevene skal de tenke seg de barna de kanskje kommer til å få. De skal tegne dem og klippe dem ut. Deretter skal de tegne barna deres igjen, det vil si sine egne barnebarn, oldebarn osv. Disse klippes også ut. • Elevene henger opp etterkommerne sine på veggen i klasserommet. Det kan være lurt å bli enige om en omtrentlig størrelse på personene de tegner (og antall). Hvis de tegner to personer per A4-ark, vil samlingen av framtidige generasjoner bli godt synlig når de henges på veggen. • Heng opp en tittel hvor det står «Nok til alle, for alltid», hvor «alle, for alltid» er uthevet. Det er alle disse vi skal ta vare på jorda for (og enda mange flere).

Oppgave

1 Tegn deg selv på et ark. 2 Tegn de barna du tenker du kan få når du blir voksen. 3 Tegn barnebarna du tenker du kan få. 4 Tegn barna til barnebarna dine. 5 Klipp ut alle menneskene du har tegnet. 6 Heng opp alle tegningene deres. Alle disse menneskene som dere har tegnet, og mange, mange flere, det er dem vi skal ta vare på jorda for! Vurderingseksemplar

103

Ord og begreper

Det samiske ordet for barn er mánná, og hvis det er snakk om flere barn heter det mánát.

Side 104

Mat nok til alle

Formålet med denne siden er å sette fokus på et av de viktigste behovene vi har, nemlig mat. Å kunne spise seg mett er et grunnleggende behov for oss alle.

Ingen skal behøve å være sultne. Mat er noe som det må være nok av til alle. Det er rettferdig at alle får spise seg mette. Likevel er det ikke sånn. Noen har mye mat, og andre har lite. Hvorfor er det slik?

Arbeid med siden

• Les overskriften høyt for elevene og se på bildet.

Snakk sammen om hva dere tror siden handler om. Les brødteksten og bruk TPD på spørsmålet som avslutter brødteksten. Spørsmål som kan stilles: – Hvordan kjennes det ut å være sulten? – Hvordan kjennes det ut å være mett? – Hvor får vi tak i mat? – Hva om man ikke har penger til å kjøpe mat? – Hva om det ikke fins mat å få kjøpt? • La elevene se på bildet og diskutere det de ser med læringsvennen. – Hva slags mat er det? – Hvor kommer maten fra? Mange vil kanskje svare at maten kommer fra butikken. Her kan elevene ledes til å snakke om hvor de ulike matemnene egentlig kommer fra. (Gulrøtter kommer fra gulrotplanten, brød er laget av mel som kommer fra kornplanten, ost er laget av melk fra ku, sau eller geit, egg kommer fra høna osv). • Oppsummer i plenum hva elevene har kommet fram til. En naturlig oppsummering vil være at all mat har opphav i naturen. • Be elevene tegne ulik mat og drikke som fins på et frokostbord. Ved bruk av TPD skal elevene snakke sammen om hvordan frokostbordet ville sett ut hvis det ikke fantes noen dyr.

Snakk sammen

• Del elevenes innspill i plenum. (Det ville vært brød, men ikke melk, salami, skinke, egg.) • Gjenta TPD med spørsmål om hvordan frokostbordet ville sett ut om alle plantene var borte. (Det ville vært melk, skinke, salami, men ikke syltetøy, juice og brød). Hva skulle de ha lagt pålegget på da? • Snakk sammen: – Er det greit å kaste mat? – Hva tror dere gutten og jenta på bildet tenker?

Her ser dere mye forskjellig mat. • Hvor kommer maten fra? • Hvordan ville frokostbordet sett ut om – alle dyra var borte? – alle plantene forsvant? at.

104 Vurderingseksemplar Det er greit å kaste mat når vi har så mye.

Side 105

Formålet med denne siden er at elevene skal få en forståelse av hvorfor vi ikke må overforbruke natur. De skal også erfare at vi må ta vare på områder hvor det kan dyrkes mat og hvor dyr lever.

Arbeid med siden

Vi må alle gjøre noe

For at det skal være nok mat til alle, er det viktig at vi tar vare på naturen. Vi må ikke fiske opp all fisken fra havet. Vi må ikke bygge så mange hus og veier slik at det ikke blir noen naturområder for dyr å leve i. Vi må ikke bygge hus og veier slik at det ikke blir plasser igjen til å dyrke mat.

Vi må tenke på hele verden. Det er å tenke globalt. Vi må gjøre noe der vi bor. Det er å gjøre noe lokalt.

• Les overskriften høyt. Spør elevene hva de tror siden handler om. • Les teksten. Stopp opp etter andre linje og knytt det dere leser opp mot forrige side som viste sammenhengen mellom natur og mat. • Hjelp elevene å forstå at utbygging kan fortrenge dyr og planter. • Les snakkeboblene. Her innføres begrepene lokalt og globalt. Her kan også Google Earth brukes for å støtte opp om elevenes forståelse.

Finn lokalområdet deres. Dette er lokalt. Trykk på ikonet av jordkloden nede i høyre hjørne. Da vil det zoomes ut og en får det globale perspektivet.

Aktiviteter

• Gjennom å snakke sammen skal elevene komme med forslag til en konkret ting de skal gjøre for å ta vare på naturen. Dette skal de gjøre i løpet av sommeren. Sjekk at det de tenker å gjøre er gjennomførbart. Det de velger å gjøre skrives inn i boka.

Snakk sammen

Hva kan dere gjøre for å ta vare på naturen der dere bor? • Ta opp tråden etter sommerferien og be elevene forteller hvordan det gikk. – Hva var lett, og hva var utfordrende? – Prøvde dere hardt nok? Kunne dere ha prøvd hardere? – Var det flere som gjorde det samme som deg? Hva følte dere når dere gjorde det dere hadde planlagt? I sommer skal jeg gjøre dette for å ta vare på naturen: 105Vurderingseksemplar

Tips til laerer

Finn bilder som viser hvordan lokalområdet deres så ut før (historielag, bibliotek, eldre mennesker). Bruk Google Earth for å finne et bilde av akkurat samme område i dag. Diskuter med elevene hvordan lokalområdet er bygd ut. Tror de at plante- og dyrelivet har blitt endret? Hvordan?

Side 106

Formålet med denne siden er at elevene skal forstå at kunnskap er nødvendig for å vite hvordan en skal handle klokt.

Å gjøre kloke valg

Hva vet vi om tingene vi har rundt oss? Hva er de lagd av? Bruker vi dem på en klok måte? Og hvordan kan vi finne ut dette? Kan vi gjøre kloke valg når vi ikke vet?

Snakk sammen

Arbeid med siden

• Papir kommer fra trær. Men hvordan går det fra å være et tre i skogen til papir som vi kan skrive på? • Hvor blir papiret av når vi kaster det?

Bruk figuren til å forklare.

• Les overskriften høyt. Spør elevene hva de tror teksten handler om. • Les brødteksten. Den består av bare spørsmål.

Reflekter sammen med elevene rundt hvert av spørsmålene. • Se på tegningen sammen, åpne den gjerne på den digitale tavla. • Tegningen beskriver kretsløpet til papir. Be elevene legge merke til at det er piler som de skal følge. Det er også forskjellig farge på de to halvdelene av bildet. • Modeller hvordan de kan se på bildet: • Start med trærne, følg pilen, og end opp ved stabelen med papir. Start så ved søppelbilen på motsatt side, følg pilene, og end opp ved stabelen med papir. • Snakk sammen: – Hva tror dere dette handler om? – Hva skjer fra bilde til bilde? – Hvordan får en det til å skje? (De kverner trestammene, bløter opp treflisene i vann og sterke stoffer, maskinene lager ark av papirgrøten, maskiner ruller papiret opp i papirruller / Papiravfall kommer med søppelbilen, papirsøppelet lases av bilen og blandes

med vann og sterke stoffer, maskinene lager ark av papirgrøten, maskiner ruller papiret opp i papirruller.) • Les brødteksten igjen, og bruk tegningen til å finne svar på spørsmålene. For å skille mellom den gule og grønne siden kan man innføre ordet resirkulere. På den gule siden lager man papir, mens man resirkulerer papir på den grønne siden. Å resirkulere er å bruke brukte materialer fra avfall til å produsere nye varer/gjenstander. 106 Vurderingseksemplar

Tips til laerer

For å konkretisere teksten kan dere velge dere en ting i klasserommet, for eksempel gardinene. • Hva er gardinene lagd av? (Tøy.) • Hva er tøyet lagd av? (Kanskje bomull, som kommer fra bomullsplanten. En velurgardin er laget av polyester. Polyester er en slags plast. Ved vask kan gardinene gi fra seg mikroplast. Mikroplast er ikke bra for naturen. For å hindre utslipp av mikroplast, kan man – prøve å ikke vaske dem så ofte. – levere gardinene til en gjenbruksbutikk når de skal skiftes ut. (Denne informasjonen ble funnet ved å søke «gardiner» på google.) Modeller for elevene hvordan du finner informasjonen over. Dette kan elevene bruke som hjelp til oppgaven på s. 107.

Side 107

Formålet med denne siden er at elevene selv skal få utforske livs- løpet til en ting fra hverdagslivet. De kan for eksempel velge sko, klesplagg, leker, spill eller mat.

Utforsk

Undersøk noe som du bruker i hverdag • Hva er det lagd av? • Bruker du det på en klok måte? For å finne svar kan du lete i bøker elle på nettet, eller du kan snakke med noen som vet. Hvem kan du spørre? 1 Jeg har valgt: 2 Det er lagd av 3 Slik kan jeg bruke det på en klok måte: 4 Dette gjør jeg med det når jeg ikke bruker det mer: 5 Når jeg kaster det, skjer dette: en. r

Arbeid med siden

• Modeller oppgaven for elevene, for eksempel slik: En fotball er lagd av lærbiter som er sydd sammen. Inne i fotballen er det en blære av gummi. Ved å ikke la den ligge ute i all slags vær bruker jeg den på en klok måte. Når jeg ikke vil eller kan bruke den mer, kaster jeg den i søppelkassen eller leverer den på avfallsstasjonen eller i en gjenbruksbutikk. På avfallsstasjonen kaster jeg den i restavfallet. Fotballer sorteres som restavfall. Restavfall er søppel som blir brent. Eller slik: Brød er lagd av mel, vann og gjær. Jeg pakker det inn slik at det ikke blir tørt, da varer det lenger. Brødet skal kastes i restavfall hvis en ikke har matavfall. Som restavfall blir det brent, og som matavfall blir det kompostert til jord.

Differensiering

Når elevene skal velge hva de skal undersøke, kan du styre de elevene som trenger utfordringer mot gjenstander som er mer komplekse.

Oppsummering

Lag en tabell på den digitale tavla (fem kolonner tilsvarende punktene på siden). Fyll ut etter hvert som elevene presenterer hva de har funnet ut.Vurderingseksemplar 107

Side 108

Formålet med denne siden er at elevene skal få oppleve at det å være ute i naturen og glede seg over den, kan gjøre at de får et positivt forhold til naturen. Dette er en viktig faktor som inngår i utviklingen av elevenes miljøbevissthet.

Å glede seg over naturen

Hva tenker du på når du hører ordet natur? Hva liker du å gjøre i naturen? Når vi liker noe og bryr oss om det, tar vi vare på det. Hvordan viser du at du bryr deg om naturen?

Utforsk

1 Finn et naturområde og gjør oppgavene som står i tabellen. 2 Ta bilder av det du finner eller gjør.

Finn noe spisst. Finn noe som er pent. Finn noe som fanger solstrålene.

Arbeid med siden

Finn et søppel. Finn noe loddent. Finn noe som lager lyd.

• Les overskriften høyt og se på bildet. La elevene tenke over hva denne siden handler om. • Les teksten høyt og la elevene reflektere over spørsmålene i teksten.

Utforsk

I denne utforskningen skal elevene ut til et natur- område. Tabellen med oppgaver retter oppmerksomheten mot det som fins i naturen. La elevene jobbe i læringspar. Tabellen kan kopieres og sendes med elevene. • Samle inn eller ta bilder av det elevene finner.

Elevene får en pose hvor de samler ting. Det å ha noe konkret å snakke ut ifra, gjør det lettere for elevene å sette ord på det de har funnet.

Snakk sammen om det elevene har funnet. • Bruk bildene som elevene har tatt som utgangspunkt for samtale om hva som gjorde dem glade og hva som gjorde dem triste. Dette kan gjennomføres som en sorteringsoppgave. • Har alle sortert likt? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Arbeid videre med siden

• Gå gjennom tabellen med elevene. Forklar et par av oppgavene. Elevene vil trenge ca. 45 minutter til oppgavene. Gå rundt og motiver og støtt elevene i å gjøre oppgavene, her fins ingen fasit. • Når elevene har utført oppgavene samles dere, og elevene viser fram hva de har funnet og deler erfaringer. Noen oppgaver er åpne, som for eksempel Finn noe pent, mens andre er mer lukket: Finn tre planter. • Noen av oppgavene kan brukes som utgangspunkt for faglige samtaler: Finn ei kongle: – Hvem spiser kongler? – Hva i konglene er det de spiser? – Finn frøene i kongla.

Finn noe som ikke hører hjemme i naturen. Finn tre ulike planter: – Hvordan ser du at de er forskjellige? – Hvordan er de like? – Vet du navnet på dem? Kanskje du som lærer kan ha noe spennende å fortelle elevene om de plantene de har funnet? Finn noe som fanger solstrålene (for eksempel klorofyllet i de grønne bladene): – Hvordan vet du at dette fanger solstrålene? – Vet dere hva som skjer når solstrålene fanges? (Bladene bruker det til å lage sukker!) • Ble de glade eller triste av noen av erfaringene? – Hvilken følelse fikk du da du lukket øynene og lyttet? – Hvilken følelse fikk du da du fant søppel i naturen? – Hvordan føltes det å holde rundt en trestamme?

Ord og begreper

Her kan det passe å fortelle elevene at det samiske ordet for å vaere glad i heter buorre.

Finn tre ulike planter. Legg deg på bakken og lukk øynene. Hva hører du?

Finn ei kongle. Finn noe som er glatt. Finn noe med en spesiell lukt.

Finn 20 stykker av noe. Hold om en trestamme.

Finn et stort smil! Snakk sammen • Hvilke av oppgavene gjorde deg glad? Hvorfor? • Hvilke av oppgavene gjorde deg trist? Hvorfor?108 Vurderingseksemplar

Side 109

Formålet med denne siden er at elevene skal få reflektere over at det vi gjør kan være med på å ta vare på jorda. De skal også komme med egne forslag til hvordan de kan bidra aktivt til en bærekraftig utvikling.

Arbeid med siden Hva kan vi gjøre?

Hvis alle gjør litt hver dag for å ta vare på jorda, blir jorda et bedre sted å være for alle som lever her. Her er noen forslag til hva du kan gjøre. Hvorfor er disse tingene smarte å gjøre, tror du?

• bruke bivokspapir for å pakke inn mat • resirkulere papir • bruke matboks • lage egne kullstifter fra bålet • lage gaver selv, ikke kjøpe

• Les overskriften høyt. Spør elevene hva de tror siden handler om. • Les brødteksten og punktene. Diskuter hvorfor hvert av punktene er bra for miljøet. • La elevene komme med forslag til hva de kan gjøre. • Hver elev skriver ned noen ideer de likte godt.

Aktiviteter

• Lag eget bivokspapir (se f.eks. klimaoslo.no) • Lag egne kullstifter i et bål (se f.eks.

Miljøagentene) • Resirkuler ditt eget papir (se f.eks.

Forskerfabrikken: Hvordan lage papir på nrk.no)

Oppgave

Skriv flere forslag til hva vi kan gjøre for å ta vare på jorda. Vurderingseksemplar

109

Side 110 og 111

Formålet med disse sidene er at elevene skal kunne vise og anvende noe av det de har lært i dette kapitlet.

© Kopiering ikke tillatt © Kopiering ikke tillatt

Myldre- Å sette spor oppgaver Nok til alle, for alltid

Gå tilbake til tankekartet på side i 99. Kan du fylle inn noe mer nå? Skriv med en annen farge enn den du brukte sist t. Hva kan du gjøre? Eksempel: Med øynene kan jeg se søp som jeg kan plukke opp og kaste. ppel

110

Arbeid med sidene

• Elevene skal gå tilbake til side 99 og se om de kan fylle ut flere punkter i tankekartet. Be dem skrive med en annen farge denne gangen. Da blir det lettere å se hva som er skrevet før og nå. • La elevene tenke over at det de har skrevet nå er det de har lært i løpet av den tiden de har jobbet med dette kapittelet. Gå rundt og samtal med elevene mens de skriver – fokuser på hva de har lært, hvordan de har lært det og hvorfor de har lært det (egenvurdering). • Det er to oppgaver hvor elevene skal lage setninger med ordene «mat til alle» og «behov». • Her får elevene prøvd å bruke ordene i nye sammenhenger. Dette viser elevenes forståelse av begrepene.

• Med munnen kan jeg ... • Med hendene kan jeg ... • Med føttene kan jeg ... • Med øynene kan jeg ... • Med ørene kan jeg ... • Hva kan du gjøre? • I denne oppgaven skal elevene først tenke på ulike måter de kan bidra til å ta vare på miljøet på. Gjennom å ta utgangspunkt i ulike deler av • Med hjertet kan jeg ... • Med nesa kan jeg ... Velg en av setningene over og lag en tegning til den. 111 Skriv en setning som inneholder ordene mat til alle. Skriv to setninger som inneholder ordet behov. Vurderingseksemplar kroppen, får de en variert tilnærming. Deretter skal de dele dette med medelever. Her kan dere gjerne bruke TPD. Her hadde det også vært fint for elevene å lage en film som viser dette. Dette kan gjøres ved at elevene jobber i læringspar og filmer hverandre. Eleven peker på de ulike kroppsdelene og forteller hva de kan gjøre.