
14 minute read
Å løse et problem side
from 9788203318610
Å løse et problem Side 28−35
Formålet med dette kapitlet er at elevene, gjennom en utforskende aktivitet, får erfare at materialer har ulike egenskaper. Materialets egenskaper bestemmer hva materialet er best egnet til. Elevene skal bruke erfaringene til å løse et problem. Problemet er knyttet til en omskrevet versjon av eventyret om de tre små grisene.
Relevante ord og uttrykk materialer, egenskaper, vanntett, problem Vurdering Se innledning side 6 og 7.
Tverrfaglig tema demokrati og medborgerskap
Samiske ord spiidni – gris (s. 29) bábir – papir (s. 29)
Sanger og eventyr
De tre små grisene på aunivers.no Nødvendig utstyr plast, papir, metall, stein, tøy og tre, sprayflaske med vann (s. 32) mosaikkfliser, plast, tøy, aluminiumsfolie, ispinner, papp, plastelina, fyrstikker, plastposer, skoesker, folie (s. 33) lim, saks, stiftemaskin, teip (s. 33) Digitale støtteverktøy skrive med talesyntese og lydstøtte (Word eller Google Dokumenter) dokumentkamera Grunnleggende ferdigheter
muntlige ferdigheter – å kunne regne, å kunne lese tabeller skriftlige ferdigheter – å skrive postkortVurderingseksemplar


Side 28
Formålet med denne siden er å få elevene nysgjerrige på temaet og hente fram forkunnskapene deres.
Finn n det o opp! Å løse et problem
Hva har du lagd huset ditt av?
Arbeid med siden
Hvordan får vi huset vanntett? Hvordan kan vi være trygge for ulven?
Dette kapitlet handler om:
★ hvordan vi kan løse et problem ★ ulike materialer
materialer egenskaper
• Les overskriften høyt for elevene. Spørsmål som kan stilles: – Hva er et problem? – Hva vil det si å løse et problem? – Hvilket problem har dere løst? 28 • Se på bildet sammen. – Hvem ser dere på bildet? – Hva holder grisene på med? – Hvorfor bygger de seg hus? – Hvor befinner de seg? – Hva tror du er problemet deres? • Les spørsmålene i snakkeboblene høyt. La elevene få komme med innspill. • Gå gjennom begrepene, og hør om elevene vet hva de betyr. Lag definisjoner i felleskap av begrepene som er markert på siden. Når dere har jobbet dere gjennom kapitlet, skal dere lage nye definisjoner og sammenlikne med dem dere lagde i begynnelsen av kapitlet.Vurderingseksemplar vanntett problem

Ord og begreper
Det er viktig å opparbeide seg et naturfaglig språk. Muntlige ferdigheter i naturfag innebærer å bruke naturfaglige begreper for å beskrive, vise forståelse, formidle kunnskap, utvikle spørsmål, argumentere, forklare, reflektere og begrunne egne holdninger og valg. Kjernebegrepene skal elevene etter hvert forstå og benytte. Gjennom å sammenlikne definisjonene får vi et innblikk i elevenes utvikling av forståelse.
Side 29
Formålet med denne siden er at elevene skal bli involvert i grisenes problem. De skal bli utfordret til å finne løsninger på problemet.
De tre små grisene
Lytt til eventyret om de tre små grisene.
Arbeid med siden

• Lytt til eventyret De tre små griser (aunivers.no).
Et alternativ kan være at lærer dramatiserer eventyret for elevene. • Snakk med elevene om innholdet i eventyret. – Hva var grisene sitt problem? – Hvilke materialer bygde de hus av? – Hvilke materialer ville du ha brukt for å bygge et trygt hus til grisene? • Gå gjennom oppgaven sammen med elevene.
De elevene som ikke kan skrive, kan bruke hemmelig skrift.
Oppgave
Tegn et trygt hus for den tredje grisen. Skriv navn på materialene du har tegnet.
29
De tre små grisene Det var en gang en grisemor som hadde tre små grisunger. De bodde sammen i et lite hus, langt inne i skogen. To av de små grisene var veldig late. Den tredje lille grisen var flink til å arbeide. Hun arbeidet dagen lang i skogen, mens de to andre lå på sofaen og slappet av. En dag var moren lei av at de to grisene var så late. Mor: Nå er dere to blitt for store til å bo sammen med meg i dette lille huset. Det er på tide at dere får dere et eget sted å bo. Grisene gjorde som moren sa og dro ut i den store verden. De kom etter hvert til en stor slette. Der bestemte de seg for bygge husene sine. Første lille grisen: Jeg vil bygge huset mitt av strå. Det er fort gjort. Det tar bare noen timer, og så kan jeg hvile meg igjen. Andre lille grisen: Blir ikke huset ditt litt skrøpelig om du bygger det av strå, da? Den første lille grisen ville ikke høre på dette. Han bygde huset sitt så fort han kunne. Da han var ferdig la han seg inn i huset for å sove. Den andre lille grisen var ikke like lat som den første grisen. Han bestemte seg for å lage huset sitt av kvister. Han sanket mange kvister mens han sang «Hvem er redd for den store stygge ulven, trallalallalla!» Det tok grisen en hel dag å bygge huset sitt. Da han var ferdig, var han så sliten at han gikk inn i huset for å legge seg til å sove. Han sovnet fort og snorket så høyt at det hørtes over hele skogen. Plutselig våknet den første grisen av en merkelig lyd! Han kikket ut av vinduet. Der så han rett inn i øynene ulven!
Første lille grisen skrek: Hjelp ulv! Ulven: Lille gris, lille gris slipp meg inn, slipp meg inn. Første lille grisen piper: Nei, herr ulv! Ulven: Jeg skal puste og blåse helt til huset ditt faller ned. Han pustet og blåste helt til huset falt sammen. Den lille grisen sprang det forteste han kunne til huset til som var bygd av kvist. Han skyndte seg å låse døra etter seg. Ulven syntes dette var morsomt. Ulven: Ho, ho det er bedre med to grisesteker enn med en. Han tok labben og banket på døra. Vurderingseksemplar Ulven: Kjære små griser slipp meg inn. De to grisene: Nei, vi vil ikke slippe deg inn. Ulven: Jeg skal puste og blåse helt til huset faller ned. Ulven blåste så han ble helt rød i ansiktet. Så ga kvistene etter, og huset falt sammen. Grisene sprang så fort de kunne inn i skogen, nedover en bratt bakke. De svømte over et vann og gjemte seg i sivet. Første lille grisen: Jeg tror vi er trygge her! Grisene holdt omkring hverandre og de trøstet hverandre. Det de to små grisene ikke visste var at også den tredje lille grisen var dratt ut i den store verden. Hun hadde også funnet seg en slette hvor hun ville bygge seg et hus. Tredje lille grisen: Hm … rart jeg ikke har sett noe til de to brødrene mine ennå? Hun satte seg ned på sletta og grublet på hvordan hun kunne bygge seg et hus som var trygt for ulven.
Side 30
Formålet med denne siden er at elevene skal få erfaring med at materialenes egenskaper bestemmer hva materialet er best egnet til. Kjernebegrepene egenskaper og materialer innføres gjennom elevenes undring.
Arbeid med siden Hva er ting lagd av?
Hvorfor er mange matbokser lagd av plast? Hvorfor er ikke fotballer lagd av jern? Det ting lages av, kalles materialer. Materialene har ulike egenskaper. Ulike materialer ser, kjennes, høres og lukter forskjellig. Tre, jern, plast og stein er materialer.
Hva er disse tingene lagd av?
• Grisene lagde husene sine av forskjellige materialer. Snakk sammen. – Hvilke materialer er ting i klasserommet lagd av? – Hvorfor er de lagd av dette materialet? • Se på bildet sammen. – Hva gjør grisene på bildet? – Hvorfor har noen av grisene vondt i føttene? – Hvilket materiale er fotballer lagd av? Hvorfor? • Les teksten høyt for elevene. Stopp etter første avsnitt. La elevene undre seg over spørsmålene. • Be elevene finne ordene egenskap og materiale i teksten og sette strek under dem. Snakk sammen om at noen ord er viktigere enn andre i en tekst. • Les det tredje avsnittet, og still spørsmålene: – Hva er materialer? Gi eksempler. – Hva er egenskaper? En egenskap er et kjennetegn ved et materiale, for eksempel hvordan materialet ser ut og kjennes ut. – Hvilke egenskaper har jern? (hardt, tungt) • Les skriveoppgaven høyt for elevene. Elevene velger om de skriver, tegner eller bruker hemmelig skrift. Skriv gjerne elevenes forslag på tavla, og la dem kopiere teksten. • Presenter samtaleoppgaven for elevene.
Modeller den første oppgaven. La gjerne elevene arbeide i læringspar. Oppsummer i felleskap.
Snakk sammen
Hva hadde skjedd om ... sko var lagd av papir?
blyanter var lagd av bomull? 30 Vurderingseksemplar bøker var lagd av leire? dyna var lagd av sement?

Side 31
Formålet med denne siden er å involvere elevene i problemet til de tre små grisene. De er nødt til å bygge seg et vanntett hus. Utfordringen er å vite hvilke materialer som er vanntette.
Grisene flytter
Grisene har et ulveproblem. De er lei av å være redde for ulven! De bestemmer seg for å flytte. De vil flytte til landsbyen der tanten bor. Der fins det ingen ulver. I landsbyen regner det mye. Grisene må bygge et vanntett hus. Hvilke materialer skal de bruke? Grisene er veldig uenige!
Hvilke materialer skal grisene g bruke? Sett strek.
Arbeid med siden
• Se på bildet sammen. Spørsmål som kan stilles: – Hvor er grisene? – Hva ser de på? – Hvordan er været? • Les overskriften høyt for elevene. Snakk sammen: – Hvorfor tror dere grisene skal flytte? – Hvor tror dere de skal flytte? • Les første avsnitt av teksten. La elevene følge med i teksten ved å føre en finger under linja.
Spørsmål som kan stilles, er: – Hva syns dere om løsningen på ulveproblemet? – Hva ville dere ha rådet grisene til? • Les det andre avsnittet høyt for elevene.
Spørsmål som kan stilles, er: – Hva betyr vanntett? – Hvilke materialer er vanntette? – Hvordan vet vi at noe er vanntett? • Presenter oppgavene for elevene. Det er viktig å presisere at grisene skal ha med seg vanntette materialer. Elevene arbeider parvis med

oppgaven. Be dem begrunne sine valg. Gå gjennom oppgaven sammen. I oppgaven vil elevene gjøre antakelser om hva som er vanntett og ikke vanntett. Dette vil være en tidlig øvelse i å lage en hypotese. Det er viktig at du bruker begrepene materialer, egenskaper og vanntett. • I oppgave 2 skal elevene skrive eller tegne redskaper som de trenger når de skal bygge et hus. Er det noen elever som syns dette er vanskelig, kan de bruke bildet på side 28 i elevboka som inspirasjon. Hvilke andre ting trenger grisene for å bygge huset sitt? 31Vurderingseksemplar
Ord og begreper

Her kan det passe at elevene får høre de samiske ordene for gris og papir, som er spiidni (gris) og i bábir r (papir).
Side 32
Formålet med denne siden er at elevene skal få utforske ulike materialer og finne ut om de er vanntette eller ikke. Elevene skal også få erfaring med å skrive inn i tabell og lese resultater fra en tabell.
Utforsk
Hva er vanntett? Prøv å helle vann på ulike materialer. Blir materialet vått på undersiden, er det ikke vanntett. Blir vannet liggende oppå, er materialet vanntett.
Tegn og sett kryss.
Materialer ikke vanntett vanntett
Arbeid med siden
• Samtal med elevene om begrepene vanntett og ikke vanntett. Spørsmål som kan stilles, er: – Vet du om et materiale som er vanntett? – Når trenger vi vanntette materialer? – Hvordan vet vi at et materiale er vanntett? • Les oppgaveteksten høyt for elevene. • Samtal om hvordan vi ser at et materiale er vanntett eller ikke. – Når vi går med regnjakke i regnvær, blir vi ikke våte under jakka. Hvorfor? – Når vi går med genser i regnvær, blir vi våte under genseren. Hvorfor? • Bruk gjenstander fra klasserommet og test ut sammen med elevene hvilke som er vanntette.
Ha søkelys på kjennetegnene på om det er vanntett eller ikke: Vannet legger seg oppå materialet eller forsvinner ned i materialet.
Materialet blir vått på undersiden. Slik kan elevene gjennomføre oppgaven: Forslag til utstyr: plast, papir, metall, stein, tøy og tre, sprayflaske med vann • Elevene tar fram ett materiale av gangen. De tegner eller skriver navnet på materialet i kolonnen Materialer. Elevene skal bruke sansene og beskrive hvilke egenskaper materialene har:
Jeg ser at ..., jeg kjenner at ..., jeg lukter at ..., jeg hører at ..., jeg tror at materialet er ... fordi ... • Elevene spruter tre sprut med vann på materialet, og så teller de til 20. Er materialet vanntett?
• Skriv inn resultatet i tabellen med et kryss. Forklar hva en tabell er. La elevene utforske de andre materialene på samme måte. Snakk sammen om resultatene i tabellen. – Hvilke materialer var vanntette? – Hvordan ser man det i tabellen? (Alle kryssene er under kolonnen Vanntett.) – Hvilke materialer var ikke vanntette? – Når er det viktig å vite om et materiale er vanntett? • Presenter «Snakk sammen»-oppgaven for elevene, og la dem få reflektere over hvorfor Snakk sammen Hvilke ting har dere hjemme som er lagd av vanntette materialer?32 Vurderingseksemplar tingene er lagd av vanntette materialer.
Side 33
Formålet med denne siden er at elevene får anvende kunnskapen de har tilegnet seg gjennom å kommunisere og drøfte og begrunne materialvalg.

Lag et vanntett hus til grisene
1 Lag en arbeidstegning. 2 Skriv hvilke m 3 Bygg huset. g g materialer du vil bruke.
Arbeidstegning:
Arbeid med siden
• Presenterer problemstillingen for elevene.
Spørsmål som kan stilles: – Hva betyr det at et materiale er vanntett? – Vet du om noen materialer som er vanntette? – Hva skjer om materialene i huset ikke er vanntette? • Finn fram materialer dere har på skolen, og som elevene kan bruke i byggeprosessen. Bruk for eksempel mosaikkfliser, plast, tøy, aluminiumsfolie, ispinner, papp, plastelina, fyrstikker, plastposer, skoesker og folie. Finn fram lim, saks, stiftemaskin og teip. Merk materialene, da blir 33 det enklere for elevene å skrive navn på materialene de skal bruke. • Les oppgaven høyt for elevene. Forklar at en arbeidstegning er en skisse av hvordan huset skal se ut. Når de har lagd skissen, skal de skrive på den hvilke materialer de har brukt. Be elevene begrunne valg av materialer. – Hvorfor har dere valgt materialet? – Hvordan vet dere at det er vanntett? – Hvordan kan dere finne ut om materialet er vanntett? – Hva trenger dere for å feste materialet til huset? Elevene bygger huset • Ta av lokket på skoesken. Åpningen på esken skal være ned mot underlaget, for da kan elevene se inni esken om vannet har trukket igjennom. Gå gjerne rundt og samtale med elevene under prosessen. Elvene tester om huset er vanntett • Bruk en sprayflaske med vann • Elevene dusjer taket og veggene fem ganger, så teller de sakte til 20. – Har vannet kommet igjennom? Er esken våt på innsiden, er huset ikke vanntett. Er elevenes hus ikke vanntett, reflekterer de over dette. Huset er vanntett fordi ..., huset er ikke vanntett fordi ... • La elevene presenterer resultatene sine. • Snakk sammen. Når vi lager modeller av hus, er det viktig å finne ut om huset fungerer slik at vi slipper å gjøre mange forandringer når huset skal bygges på ordentlig. Presentasjonen skal vise målsettingen med oppdraget. Ble huset vanntett? Hvorfor / hvorfor ikke? Ville de Vurderingseksemplarha endret på noe, og i tilfelle hva og hvorfor, dersom de skulle ha lagd huset en gang til? • Lag i felleskap nye definisjoner av begrepene materialer, egenskaper, problem og vanntett. • Elevene sammenlikner den nye definisjonen med definisjonene de lagde i begynnelsen av kapitlet.
Side 34 og 35
Formålet med disse sidene er at elevene skal vise og anvende det de har lært i dette kapitlet.
© Kopiering ikke tillatt © Kopiering ikke tillatt
Myldre- Finn det opp! oppgaver Å løse et problem
Lag et kort til grisene. Gi dem råd om hvordan de skal bygge et hus som er vanntett. Tegn huset du bor i. Hva er huset ditt lagd av?
34

Arbeid med sidene
• Elevene skal skrive et kort til grisene med gode råd for bygging av et vanntett hus. Elevene må anvende kunnskapen de har om materialer og egenskaper. Lærer og elever oppsummerer i fellesskap hvilke gode råd de kan gi grisene.
Bruk TPD-metoden. • Snakk med elevene om hva de har lært. – Hvilke naturfaglige begreper har du lært? – Når har du bruk for disse begrepene? – Er det noe du ville lært mer om? Tegn huset du bor i Når de har tegnet huset, samtaler de med en læringspartner om hva huset er lagd av.
Aktiviteter • Modeller en samtale der du forteller om huset ditt og hvordan det egner seg i regnvær. Dette vil jeg lære mer om m: 35 Hva driver grisene med? er ene d? Vurderingseksemplar • Reflekter sammen med elevene over bilder av ulike typer hus (finn bilder ved å google f.eks. «fattige hus», «rike hus», «telt», «igloo», «trehytte», «jordhytte» osv.), og hvordan det er for menneskene å holde seg tørre og varme i disse husene.
Differensiering
Elevene som ikke kan skrive, kan bruke hemmelig skrift, eller lærer kan modellere en tekst med innspill fra elevene, som de kan skrive av. Elevene kan tegne gode råd, og læreren kan være sekretær som skriver tekst til tegningen. Lærer kan også lage en skriveramme i Google Dokumenter eller Word. Der kan elevene lese inn hva de vil ha med på kortet, og talen blir gjort om til tekst (velg «Stemmestyrt skriving» under verktøy).