26 minute read
Høsten er her side
from 9788203318610
Høsten er her Side 48–61
Formålet med dette kapitlet er at elevene gjennom å undre seg og utforske skal få erfare hvordan dyr og mennesker holder varmen, hvordan trær og fugler forbereder seg til vinteren og hvordan snegler tilpasser seg.
Relevante ord og uttrykk trekkfugler, standfugler, løvtrær, bartrær, sørover, insekter, larver
Samiske ord riipu – snegl loddi – fugl Filmer/videoer Kråkeklubben om trekk- og standfugler, nrk.no (s. 50) Hva gjør dyra i skogen om vinteren? nrk.no (s. 54)
Vurdering Se innledning side 6 og 7
Bruk av alternativ læringsarena
Sanger og eventyr
naturområde (s. 49, 57, 58, 59) skolens nærområde (s. 49, 50, 57, 58, 59) «Epler og pærer» «Høstsang» «Blinke, blinke stjernelill» «Plukke bær» (Året rundt, Alf Prøysen) «Alle fugler» (Tekst: Johan Nicolaisen Melodi: trad. tysk) Nødvendig utstyr digitalt kamera (s. 49), eggekartong (s. 49), tomme flasker (s. 53), votter eller sokker (s. 53), termometer (s. 53), brødpose (s. 58) Digitale ressurser AR-beriking Insektøkologene – En forskerblogg om insektenes fantastiske verden (s. 50) Trekkruter: nysgjerrigper.no (s. 50 og 51) fuglevennen.no (s. 51) Hvor blir det av? Om jord, løv og meitemarker: naturfag.no (s. 59) Digitale støtteverktøy Book Creator, PowerPoint, Google Presenter, intoWords Tverrfaglig tema bærekraftig utvikling Tverrfaglig arbeid Matematikk – telling, stolpediagram, sortering Norsk – skrive høstdikt, skrive «Jeg vet»-setninger Engelske ord knyttet til høst (autumn, fall, apple, orange, yellow, red, colder, leaves) Grunnleggende ferdigheter
muntlige ferdigheter – elevene deltar i fagsamtaler og brukes naturfaglige begreper for å beskrive, vise forståelse, formidle hva de kan, forklare og reflektere å kunne skrive – beskrive observasjoner og erfaringer å kunne lese – forstå naturfaglige begreper, utforske informasjon digitale ferdigheter – bruke digitale verktøy til å utforske og dokumentere å kunne regne – sortering og telling. Lage og lese stolpediagram Vurderingseksemplar
Side 48
Formålet med denne siden er å aktivere elevenes forkunnskaper om temaet høst. Bildet, overskrift og spørsmål skal være til motivasjon og inspirasjon.
Jord da vå a r
Høsten er her
Hva er det ekornet er så opptatt med? Hvor er de andre fuglene som pleier å være her?
Arbeid med siden
• Bruk gjerne lesestrategien: Se på bildet, se på overskriften, hva tror du kapitlet handler om. • Se på bildet sammen. Spørsmål som kan stilles: – Hva tenker dere på når dere ser bildet? – Hvilken årstid er det? Hvorfor tror dere det? – Hvilken årstid kommer før? Etter? – Kjenner dere navnet på fuglene? (Kjøttmeis.) – Hvordan er fargene på bildet? – Hvordan er været? • Les spørsmålene i snakkeboblene og la elevene komme med innspill. Kanskje vet elevene allerede hva fuglene som drar om vinteren heter? (Trekkfugler.) – Tror du at fargene er like i hele Norge?
Hvorfor? Hvorfor ikke? – Hva skjer med bladene etter de har falt ned på bakken? (De brytes ned.) • Snakk sammen: – Har dere merket forskjell på fuglesang om våren, sommeren og om høsten? Hva er forskjellen? – Hvor drar noen av fuglene om høsten?
Hvorfor har bladene forandret farge? Dette kapitlet handler om:
★ hvordan dyr og mennesker holder varmen ★ trær og fugler om høsten • Spør elevene om de kan tenke seg hva de skal jobbe med nå, og om det er noe de kan fra før som de får bruk for nå. Les hva kapitlet handler om og de markerte ordene. • Lag definisjoner til begrepene sammen med elevene. Disse definisjonene hentes fram igjen på slutten av kapitlet.
løvtraer bartraer
48 Vurderingseksemplar trekkfugler standfugler
Side 49
Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere rundt og diskutere temaet høst. De skal lese eller lytte til en tekst og hente fram det de vet om hva som kjenne- tegner høsten.
Høst
Nå blir det mørkere om kvelden. Mange fugler flyr sørover. Løvbladene på trærne forandrer farge. Løvbladene faller av trærne. Frukt og bær blir modne. Frøene blir spredt av gårde.
Snakk sammen
Hvilke høsttegn ser dere på bildet?
Arbeid med siden
• Les overskriften. Snakk sammen: – Hva tenker dere når dere hører ordet høst?
Bruk TPD. – Hvordan vet dere at det er høst nå? – Hva er forskjeller og likheter mellom høst og sommer? • Les brødteksten sammen. Stopp opp ved ordet sørover. – Hvor er sørover? – Løvblader, hva er det? – Kjenner dere til noen frukt eller bær som blir modne om høsten? • Fortell elevene at inne i frukt og bær er det mange frø som skal bli til nye planter. – Hvordan blir disse frøene spredd utover? (Dyr spiser frukt og bær og sprer frøene utover når de bæsjer, eller ved at de mister dem når de fraktes av gårde.) • Åpne bildet på den digitale tavla og snakk sammen om hva dere ser. – Hva er et høsttegn? La de som vil få komme fram og peke eller sette ring i bildet. • Elevene fortsetter oppgaven på egenhånd i boka si. Gjennomgå oppgaven i fellesskap. • Spør om elevene vet hvorfor grågåsen flyr i plog (søk «grågås plog» på f.eks. Google og vis bilder på tavla.) Spørsmål som kan stilles er: – Har noen sett fugler som flyr i en V-form?
Hvorfor gjør de det? Hvor skal de?
– Er det alltid den samme fuglen som flyr først? Hvordan velger de hvilken fugl som skal fly først? – Hva kan være bra med å fly først? Hva kan være bra med å fly lenger bak?
Aktiviteter
• Gå ut i nærområdet på jakt etter høsttegn. Ta bilder. Lag en digital fortelling med bilder og tekst/lyd som kan deles med klassen/foresatte via lenke, eller legges på skolens hjemmeside (publisering). • Ta med løv inn. Brukes til sorteringsoppgaver (matematikk). • Lag høstdikt. • Alfabetutfordring – Høst: Skriv opp hele alfabetet under hverandre, og la elevene prøve å finne ord som har med høsten å gjøre til hver bokstav. Hver for seg, to og to eller felles. • Etter spørsmål 2 under Arbeid med siden kan Tips til laerer elevene tegne hvordan de Det har vært delte meninger om dette; er de som flyr først flinkere til vet at det er høst. å navigere? Sterkere? Eldst? Lederne er de sterkeste av fuglene, og de andre fuglene følger nøye med på både retning og vingeslagene fra lederen. De følger vingeslagene bakover i rekken med en liten forsinkelse, for å kunne ri på vindbølgen som blir startet av lederen. På denne måten sparer fuglene mer og mer energi desto lenger bak i V-formasjonen de er. Energisparende for de som ligger bak, tungt for den som ligger foran. De sterkeste fuglene bytter på å fly først.
Vurderingseksemplar 49
Side 50
Fugler om høsten
Formålet med denne siden er at elevene skal lære hva trekkfugler er og erfare at endringene som skjer om høsten fører til at noen fugler ikke finner mat her, og må dra til andre steder for å kunne overleve.
Forarbeid
• Gå en tur i nærområdet og lytt og se etter fugler.
Hva ser dere? Hva hører dere? Er det flere eller færre fugler nå enn om sommeren? Ser dere noen trekkfugler? • Se filmen Kråkeklubben om trekk- og standfugler (nrk.no). • La elevene se AR på siden – Trekkfugler som trekker i store flokker.
Arbeid med siden
• Se på bildene og snakk sammen. Hva ser dere?
Hva gjør fuglene, hvorfor er de på fuglebrettet? (Kjøttmeis og pilfink.) Hva har linerla i nebbet? • Les overskriften høyt sammen med elevene. Bruk
TPD for å hente fram elevenes forkunnskaper knyttet til overskriften. Gjør det samme med underoverskriften. • Les første avsnitt av teksten sammen med elevene. • Diskuter spørsmålet med elevene. Bruk gjerne
TPD. Hvorfor er det vanskelig for linerla (og andre fugler som lever av insekter) å finne mat om vinteren?
Trekkfugler
Linerla er en fugl som spiser • Les resten av teksten. Kjenner elevene til andre trekkfugler? (Rødstrupe, tjeld, gjøk, gråtrost, svarttrost, stær, bokfink.) • Diskuter spørsmålet under bildet av linerla. Her kan dere snakke om hvordan nebbet til linerla ser ut. Det er spisst og tynt, slik at den kan komme til i sprekker, hulrom og nedi gress der insekter og larver gjemmer seg. insekter og larver. Hvor kan linerla finne mat når det er vinter i Norge? Mange fugler drar fra Norge om høsten. De drar til steder der det er varmere og lettere å finne mat. Disse fuglene kaller vi trekkfugler. Linerla er en trekkfugl. Hvordan kan du se på linerla hva slags mat den spiser? 50 Vurderingseksemplar
Tips til laerer
Les mer om insekter om vinteren på NMBU sin blogg «Insektøkologene» eller google «Insekter om vinteren».
Ord og begreper
Her kan det passe å fortelle at fugl på samisk er loddi.
Side 51
Formålet med denne siden er å lære hva en standfugl er, og kunne fortelle om noen kjennetegn på dem.
Standfugler
Noen fugler trives i Norge hele året. De blir på samme sted. Disse fuglene kaller vi standfugler.
Oppgave
Finn navn på to ulike standfugler. Tegn dem.
Arbeid med siden
• Repeter hva fuglene som drar sørover om høsten kalles. (Trekkfugler.) • Spør om elevene vet hva de fuglene som blir her om vinteren kalles. (Standfugler.) • Snakk gjerne om ordene trekk og stand. (Trekk kommer av verbet å trekke, som kan bety å dra, å reise, å være på vei. Stand kommer av å stå, å bli værende.) • Les brødteksten sammen med elevene. • I oppgaven på siden skal elevene bruke ulike ressurser for å finne navn på standfugler. Når de har fått navn på standfugler kan de søke på nettet, se i bøker på biblioteket og finne bilder som inspirasjon til å tegne. Eksempler på norske standfugler: blåmeis, dompap, flaggspett, gråmeis, gråspurv, kjøttmeis, kråke, nøtteskrike, rødstrupe. Knytt oppgaven til fugler dere kan finne i nærmiljøet. Noen fugler, slik som rødstrupe, svarttrost m.fl., kan være både trekkfugler og standfugler. • Forklar at de nå skal bruke nettet til å finne to ulike standfugler. Modeller på den digitale tavla hvordan de søker. Elevene finner bilder og beskriver hvordan fuglene ser ut for læringsvennen sin før de tegner to standfugler. • La elevene vise hverandre hvilke fugler de har tegnet, og fortelle hva fuglene heter. Oppfordre elevene til å fortelle ved å bruke frasene: Jeg har tegnet ..., den kjenner jeg igjen fordi den er/har ...
Aktiviteter
• Lage en utstilling av elevenes tegninger. Ta bilder av elevenes tegninger fra boka, skriv ut og heng opp. Elevene kan eventuelt også male noen av fuglene eller lage den i for eksempel leire. • Fugletegningene kan brukes som referanse til å registrere fugler elevene observerer i nærområdet eller på turer. Elevene setter tellestreker ved siden av tegningen sin hver gang de observerer fuglen. • Se på kartet fra nysgjerrigper.no hvor fuglene trekker. Vurderingseksemplar 51
Tips til laerer
En standfugl er en fugl som har tilhold i tilnærmet samme området året rundt, uavhengig av hekketid og årstid. Mange standfugler gjør allikevel korte trekk, gjerne relatert til tilgangen på mat, redebygging, regntid og flom eller lignende. På nettstedet Fuglevennen.no finner du oppgaver og spill som hjelper elevene å lære enda mer om fugler.
Side 52
Formålet med denne siden er at elevene skal hente fram egne erfaringer rundt det å holde varmen. Disse erfaringene skal senere knyttes til hvordan dyr og planter holder varmen.
Hvordan kan vi holde varmen?
Oppgave
Om høsten blir det kaldere ute. Vi mennesker har mange måter å holde oss varme på. Hva kan vi gjøre? Skriv inn i tankekartet.
Oppstart
• Snakk sammen om hvordan de tror standfuglene greier seg om vinteren. – Hvor finner fuglene mat? – Fryser fuglene? – Fryser andre dyr? – Hva gjør menneskene når det blir kaldere i været? • Teksten spør om hvordan vi mennesker kler oss for å holde på varmen. Snakk sammen om elevene har vært skikkelige kalde noen gang. – Hva gjorde at dere ble så kalde? – Vet dere hvor kaldt det var (temperaturen)? – Hvorfor er votter varmere enn hansker?
Arbeid med siden
• Åpne siden på den digitale tavla. – Hva tenker dere når dere ser gutten? – Hva har han kledd på seg? – Hvorfor har han kledd på seg akkurat disse klærne? • Les teksten høyt sammen med elevene. La elevene få komme med noen forslag på hva vi gjør for å holde varmen. Modeller ved å skrive i tankekartet på tavla. La elevene jobbe enten alene eller sammen med en læringsvenn med å fylle inn i tankekartet. Elevene kan både skrive og tegne. • Gå gjennom det elevene har svart i fellesskap og la elevene begrunne svarene sine. 52 Vurderingseksemplar
Side 53
Formålet med denne siden er at elevene skal gjennomføre en utforskende aktivitet som underbygger det de jobbet med på forrige side.
Utforsk
Her er to flasker med varmt vann. Hva tror du skjer med vannet i dem hvis vi setter dem ut? Lag en hypotese, og test den ut.
Jeg tror:
Oppstart
Fortell at de nå skal gjøre en utforskende aktivitet. Repeter begrepet hypotese.
Dette trenger du:
• to flasker • varmt vann • et termometer • en vott
Arbeid med siden
• Se på bildet øverst på siden sammen med elevene. Bruk TPD på spørsmålet i teksten. • Gå gjennom framgangsmåten i fellesskap. • Del elevene i par og lever ut utstyr. • Bli enig om en felles hypotese. Skriv hypotesen på tavla. Elevene skriver av. • Elevene gjennomfører utforskingen. Sett på nedtelling på 30 minutter på den digitale tavla.
Nedtelling (Timer) finner du enten i
Classroomscreen.com, ulike steder på nettet og i
Notebook-programvaren. • Gjennomgå elevenes resultater i fellesskap. – Stemte hypotesen? Hvorfor/hvorfor ikke? – Hva viser denne aktiviteten oss? – Er det noe du visste fra før som du kan bruke til å forklare resultatet?
Slik gjør du:
1 Ha varmt vann i begge flaskene. 2 Tre en vott rundt den ene flasken. 3 Mål temperaturen i begge flaskene. 4 Sett begge flaskene på et kaldt sted. 5 Vent 30 minutter. 6 Mål temperaturen på vannet i flaskene igjen. 7 Sammenlikn temperaturen på vannet i de to flaskene. Er det noen forskjell? Hvorfor er det slik, tror du? 8 Stemte hypotesen din?
Differensiering
I denne aktiviteten trenger nok elevene litt hjelp, både til avlesing og til å skrive ned temperaturen. La de elevene som greier det, hjelpe de andre.
temperatur: temperatur:
temperatur: Vurderingseksemplar temperatur: 53
Tips til laerer
Bruk digitale termometre hvis dere har, de er lettere å lese av. Har dere dataloggere, er det veldig fint å bruke. Da kan aktiviteten utvides med å observere hvordan temperaturen synker, og hvor lang tid det tar. Er det under 10 grader ute, kan flaskene settes ut. Hvis ikke kan flaskene settes i et kjøleskap.
Side 54
Formålet med denne siden er at elevene skal reflektere rundt det at dyr ikke kan kle på seg og hva ulike dyr gjør for å holde varmen.
Forarbeid
Hva gjør dyra når det er kaldt?
Ville dyr kan ikke kle på seg for å holde varmen. Hva gjør de i stedet? Grevlingen finner seg en lun plass og sover hele vinteren. Skogmusa lever under snøen. Der er det godt og lunt. Noen fugler trekker til varmere steder. Noen dyr får tykkere pels. Noen fugler bruser med fjærene. Noen fugler står tett i tett, slik som pingvinene.
• Se filmen «Hva gjør dyra i skogen om vinteren?» (nrk.no) • Snakk sammen om hva filmen handlet om.
Filmen handler at det vanskeligere å være dyr i skogen om vinteren, men at alle dyra har sine løsninger for hvordan de skal komme seg gjennom den kalde årstiden.
Arbeid med siden
• Se på bildet og snakk sammen. • Visste dere at pingviner ofte står tett i tett når det er kaldt? Hvorfor gjør de det? • Se AR av pingvinunger som står tett i tett. • Les første avsnitt av teksten høyt sammen med elevene. La dem komme med forslag til hva dyrene gjør for å holde varmen. • Les videre. Snakk sammen: – Hva betyr lunt? – Hvorfor sover grevlingen hele vinteren? – Hvorfor bruser fuglene med fjærene? (Når fugler bruser med fjærene, får de mer luft mellom fjærene. Da holder fjærdrakten bedre på kroppsvarmen.)
54 Vurderingseksemplar
Tips til laerer
Finn gjerne bilder av grevling, skogmus, en katt (får tykkere pels om vinteren) og en fugl som bruser med fjærene, og vis dem mens dere leser.
Side 55
Formålet med denne siden er å gi rom for utforskende samtaler, og å bruke bibliotek eller nettet for å finne informasjon.
Oppgave
• Hvordan tror dere ekornet holder varmen? • Hvordan tror dere bjørnen holder varmen?
Tegn.
Oppstart
TPD kan brukes til å hente fram forkunnskaper og til å skape refleksjon blant elevene. Dersom elevene skal bruke nettet til å søke informasjon, bør du modellere for elevene hvilke søkeord de kan bruke. Bruker dere IntoWords eller et annet program for å få opplest tekst, er dette en fin anledning til å bruke dette verktøyet på nettsider. Forslag til søkeord: ekorn/bjørn holder varmen, ekorn/bjørn om vinteren Det kan også komme opp resultater for isbjørn. Dette kan trekkes inn dersom elevene nevner det.
Arbeid med siden
• Gjør oppgavene muntlig i fellesskap først. Her kan dere bruke TPD. • Skriv stikkord på tavla som hjelp til elevene når de skal tegne. • Elevene tegner noe av det dere har snakket om. • La elevene få vise fram tegningene sine og fortelle hva de har tegnet og hvorfor de har tegnet det de har.
Utvidelse
Her kan dere snakke om hva andre dyr gjør om vinteren for å holde varmen. Rein Reinen har svært tett pels. Den har en nese som gjør om kald luft til varm luft når den puster inn, og som tar vare på den varme luften når den puster ut. Reinen har fire dypt kløftende klauver, og disse er som spesialkonstruerte «truger», slik at den lettere kan gå i dyp snø og på myr. De er også velegna til å grave i snøen med. Ekorn Ekornet bygger varme og godt fôrede vinterbol i hule trær eller på greiner. Vinterbolet bygges av kvister og fôres med mose og gras. Vinterbolet er ganske rundt og plasseres vanligvis høyt oppe i treet, der det ligner på et skjærereir. Vinterpelsen er mye tykkere og gråere enn sommerpelsen. Bjørn Bjørnenes aktivitet, puls og kroppstemperatur reduseres gradvis over en periode på flere uker før de skal inn i hiet. Når temperaturen ute faller ned mot frysepunktet og den første snøen kommer, legger de seg til i hiet for å slippe å bruke energi på å holde seg varme. Bjørnen går ikke i en ekte dvale, men i en lett dvale som kalles vintersøvn. Ved ekte dvale senkes kroppstemperaturen ned mot 2 grader. For vintersøvn opprettholdes kroppstemperaturen nærmest normal, men kan senkes opptil 2 grader (forskning.no). Noen dyr går i dvale, som hoggorm, frosk og piggsvin.
Vurderingseksemplar 55
Side 56
Formålet med denne siden er å hente fram elevenes forkunnskaper om bartrær og løvtrær.
Det er fint å bruke BISON-blikk på de to neste sidene. BISON-metoden er en førlesingsstrategi for å få et overblikk over en ny tekst ved å fokusere på elementer i teksten som bilder, innledning, siste avsnitt, overskrifter og nøkkelbegreper. Her vil overskriften og bildene hjelpe elevene med å forutse / forberede seg på innholdet i det dere nå skal jobbe med.
Bartraer og løvtraer
Visste du at alle trær har blader? Bladene kan se veldig forskjellige ut.
Oppstart
Repeter kjennetegn ved høsten. Fokuser på trær. Hva vet elevene om trær om høsten?
Arbeid med siden
• Se på siden sammen med elevene og spør hva de tenker når de ser bildene. – Hva bruker dere trær til? – Er det noen trær som er bedre å klatre i enn andre? – Hva kan trær brukes til? (Ly, ved, materialer, pynt, papir.) – Er det forskjell på trærne? I tilfelle hva? • La elevene til å komme fram på den digitale tavla og peke og forklare. Zoom for å se nærmere på trærne. • Les brødteksten høyt. Gå tilbake til bildene på siden. Zoom og se nærmere på bladene. – Hva er forskjellig? – Hva er likt? • La eleven få fortelle om blader de har sett og kjent på. Oppfordre dem til å beskrive hvordan de kjentes ut.
56 Vurderingseksemplar
Side 57
Formålet med denne siden er å introdusere elevene for begrepene barnåler, bartrær og løvtrær. De møter begrepene i tekst, gjennom bilder og i en utforskende oppgave.
Bartraer
Hos noen trær ser bladene ut som nåler. Bladene kalles barnåler, og trærne kaller vi bartrær. Gran og furu er bartrær.
Løvtraer
Trær som har tynne flate blader, kaller vi løvtrær. Bjørk, rogn og selje er løvtrær.
Utforsk
Oppstart
• Repeter/gjenfortell noen av elevenes utsagn fra forrige side. • Ha gjerne med deg blader fra løvtrær og barnåler • Vis og la elevene få kjenne på løvbladene og barnålene. • Fortell elevene at barnåler også er blader. – Hvordan kjennes bladene og barnålene ut? – Hva er forskjellen på størrelsen, hvor tjukke og tynne de er, hvor myke/harde de er, hvordan de lukter? – Løvblader har ofte en bladstilk, har barnålene det?
Arbeid med siden
• Vis bilder av blader og trær som er nevnt i teksten (gran, furu, bjørk, rogn og selje). • Les teksten høyt. Be elevene føre fingeren under ordene etter hvert som du leser. Be elevene si stopp når de hører ord de ikke forstår. Skriv disse ordene på tavla. • Har dere en begrepsvegg, skriv opp ordene der. • Les teksten høyt en gang til for å få helhet. • La elevene utforske AR på siden (løvblad og kongle fra bartre). • Gå gjennom oppgaven sammen. Hvordan dere kan finne ut hva trærne heter? Her kan dere bruke egne bestemmelsesnøkler; du kan på forhånd ha laget egne bestemmelsesnøkler med blader som fins i nærområdet, eller dere kan lage egne i fellesskap. Laminer og skriv på navn. Da kan dere under samtale ute snakke om – bladform – hvordan bladstilken er (lang, kort, tykk, tynn) Elevene kan gjerne ha bestemmelsesnøklene i sekken, slik at de alltid er tilgjengelige. • Still elevene spørsmål underveis mens de jobber med oppgaven: – Hvilken type tre er det du ser på nå? – Hvordan vet du det? (Oppfordre elevene til å peke på bestemmelsesnøkkelen når de forklarer hvordan de kom fram til svaret sitt) – Hvordan kjennes bladene ut? – Hvorfor er ikke bladene grønne lenger? – Elevene kan tegne eller ta bilde av bladene. • Gå gjennom oppgaven sammen, og la elevene få vise og fortelle om det de har gjort.
Aktiviteter
Elevene kan lage digitale fortellinger. Ha som kriterier at de skal bruke begrepene bartrær og løvtrær.
1 Gå ut og finn et bartre og et løvtre. 2 Tegn eller ta et bilde av trærne. 3 Hva heter trærne? Vurderingseksemplar 57
Side 58
Formålet med denne siden er at elevene skal få forståelse av utfordringer planter møter om vinteren.
Traerne forbereder seg til vinteren
Trær tar opp vann gjennom røttene sine. Det er vanskelig hvis vannet i jorda er frosset til is. Løvtrærne mister mye vann gjennom bladene. For å spare på vannet om vinteren feller de bladene. Før bladene faller av, trekker løvtrærne grønnfargen ut av bladene og inn i treet. Da ser vi de andre fargene som er i bladet. Bartrærne beholder barnålene sine hele året. De er grønne året rundt.
Oppstart
Gå ut med elevene og se etter løvtrær som fortsatt har grønne blader, og et bartre. Fest en brødpose rundt noen blader på løvtreet og bartreet. Gå en runde i nærområdet og se etter andre trær, både bartrær og løvtrær. Gå tilbake til bladene med posene rundt, og la elevene observere hva som har skjedd. De vil se at det er fuktig inni posene, kanskje de vil se vanndråper. Det vil bli mer fukt i posen over løvbladene. Spør hvor vannet kommer fra, og hvorfor det er forskjell. La elevene få undre seg. Barnålene er dekket av et vokslag. Det gjør at bladene ikke taper så mye vann. Blader har små hull eller porer som kalles spalteåpninger. Treet slipper ut vann (transpirerer) gjennom disse åpningene.
Arbeid med siden
• Samtal med elevene om de har registrert hva som skjer med noen blader om høsten. Bruk gjerne TPD. • Les teksten høyt og snakk om forsøket/observasjonene dere gjorde ute. • Spør elevene om hvilke farger de kan se på blader om høsten. • La elevene undre seg over spørsmålet i snakkeboblen.
Hvor blir det av grønnfargen i bladene? 58 Vurderingseksemplar
Tips til laerer
Dersom dere går ut og kutter av en frisk grein på et tre som har sluppet bladene, vil dere se at greina er grønn inni. Her finner vi noe av grønnfargen som er trukket ut av bladene. Forskere er ikke helt sikre på hva som gjør at fargene blir som de blir. Les mer om dette på «Høstens farger er mer enn et vakkert skue» på forskning.no.
Side 59
Formålet med denne siden er at elevene skal erfare at bladene fra ulike løvtrær er forskjellige, og finne kriterier som de kan sortere bladene etter. De skal også få forståelse av at løvtrærne kan gjenkjennes på grunnlag av bladformene.
Oppgave
Gå ut og finn høstblader. Tegn eller ta bildene av bladene du finner.
Forarbeid
Gjenfortell hva dere har snakket om på de foregående sidene. Ha gjerne med deg noen høstblader. Fortell når og hvor du fant dem. (Plukket du dem fra trærne, eller lå de på bakken?)
Arbeid med siden
• Gå gjennom hva dere skal gjøre og hvor dere skal. • Oppfordre elevene til å finne så mange ulike blader de kan, både i form, størrelse og farge. • La elevene få sortere bladene på ulike måter. • Elevene kan ta bilder av blader. De kan så lage en collage eller sette bilder inn i f.eks Book Creator og skrive eller snakke inn det de vet om bladet. • Lærer tar med et utvalg av blader tilbake til skolen. • Elevene tegner omrisset av de ulike bladene.
Bestemmer art og skriver på navn.
Aktiviteter
Lag bladbilder La elevene plukke favorittbladene sine. Oppmuntre dem til å lete etter spesielle farger og former. Legg bladene flatt mellom flere lag avispapir og legg noe tungt oppå som press. Etter noen uker er bladene tørket og presset. Bladene kan dere teipe på vinduet eller lime på papir og laminere. Skriv navn på arten og bruk dem som bokmerker eller som kort.
Lag en undersøkelse Hvordan kan vi finne svar på spørsmålet: Hva skjer med løvet som faller ned på bakken om høsten? La elevene tegne eller skrive hvordan de vil undersøke dette. Lag en meitemarkkasse På naturfag.no finner du oppskrift og tips til å lage meitemarkkasse. Dette er en konkret aktivitet der elevene kan få førstehåndserfaringer med prosessen nedbryting. Vurderingseksemplar 59
Side 60
Formålet med denne siden er at elevene skal erfare at det er ulike måter å tilegne seg kunnskap på. Her er det knyttet til snegler.
Snegler er merkelige dyr
Det er høst. Vi ser ikke så ofte veps, mygg og fluer lenger. Høsten er en fin tid for sneglene. Da er det fuktig og rått, og det liker sneglene godt.
Oppstart
Snakk sammen om hvilke dyr dere kan se om høsten. Sneglen er et av dem. • Hvor er alle dyrene og insektene dere ikke ser?
Snakk sammen
• Hvorfor faller ikke sneglene ned fra bladene? • Har sneglene øyne? • Hvor liker sneglene seg best? Det er flere måter å finne svar på:
Arbeid med siden
Dere kan lese. • • • • • • Se på siden sammen med elevene. Hva tror de den handler om? Les teksten høyt og snakk sammen: – Har dere sett snegler noen gang? Hvor? – Har dere lagt merke til at snegler kan henge på greiner? – Hvorfor faller ikke sneglene ned? La elevene utforske AR på siden (snegle) Les resten av spørsmålene høyt sammen med elevene. La elevene undre seg. Spør hvordan de kan finne svar på spørsmålene. Bruk gjerne TPD. Forklar at de kan finne svar på (minst) tre ulike måter. Be elevene se på tegningene, og spør om de kan forstå hvilke tre måter det er. Les teksten under hvert bilde høyt sammen med elevene. Ord og begrepe Dere kan observere. Dere kan undersøke. k b k d k 60 Vurderingseksemplar r Her kan det passe å la elevene høre at snegl på samisk er riipu.
Side 61
Formålet med denne siden er at elevene skal bruke ulike måter å tilegne seg enda mer kunnskap om et emne på.
Forarbeid til siden
Be elevene fortelle hvilke måter de kan finne svar på spørsmål de har på.
Hvorfor faller ikke sneglene ned fra bladene?
Sneglene har hode, kropp og fot. På hodet har de alltid fire følehorn. Sneglen trekker inn følehornene når den er redd. Snegler har bare én fot. Foten er flat. Foten gjør at sneglen kan krype både oppover og nedover. Sneglen kan henge opp ned uten å falle av. Snegler lager slim. De glir oppå slimet når de beveger seg.
Denne sneglen lager gult slim.
Arbeid med siden
Hvorfor faller ikke sneglene ned?
• Se på siden sammen med elevene, og spør om de kan tenke seg hvilken av de tre måtene fra • • • • forrige side de skal bruke til å finne svar på. (Dere skal lese.) Les overskriften høyt sammen med elevene. Spør elevene hva det er dere skal finne svar på. Les teksten høyt sammen med elevene, ett og ett avsnitt, og spør om de fikk svar. Ha en idemyldring sammen med elevene om hva de kan skrive eller tegne som svar på spørsmålet. Elevene tegner eller skriver svaret på spørsmålet nederst. De kan også svare muntlig.Vurderingseksemplar
61
Side 62 og 63
Formålet med disse sidene er at elevene skal kunne vise og anvende noe av det de har lært i dette kapitlet.
© Kopiering ikke tillatt
Myldre- Jorda vår oppgaver Høsten er her
Hvilken årstid kommer før høsten? Hva er det under lupen? Sett ring rundt riktig svar.
et ekorn
© Kopiering ikke tillatt
en bjørn
Hvilken årstid kommer etter høsten?
en nøtt
62
Oppstart
Dersom dere lagde begrepsdefinisjoner til side 48, kan dere hente dem fram nå. Les definisjonene høyt og spør elevene om det er noe som skal endres på. Hvis elevene vil endre noe, be dem begrunne det. Skriv de nye definisjonene.
Arbeid med siden I disse myldreoppgavene skal elevene blir bevisste på hva de har lært og hva de ønsker å lære mer Dette vil jeg lære mer om: 63 Skriv to setninger som inneholder ordet høst. Hvilke sanser kan vi bruke for å vite at det er høst? Sett ring. Hva hører sammen? Trekk strek. bartre furu trekkfugl fugler som blir standfugl bjørk løvtre fugler som drarVurderingseksemplarom. Oppgavene kan løses individuelt, i felles klasse eller som hjemmearbeid.
