Vinteren er for tøffinger side

Vinteren er for tøffinger

Side 74–89

Formålet med dette kapitlet er at elevene skal undre seg over, forske på og lage spørsmål til hvordan dyr og planter greier seg gjennom vinteren. De skal også lære om mørketid og hvordan året kan deles inn på ulike måter.

Relevante ord og uttrykk overleve, overvintre, standfugler, kamuflasje, mørketid, midnattssol, klekke, myte, kompassrose, garve, sanke

Samiske ord muohta (m'uoh.ta) – snø beaivi (p'˘eæj .vi ) – sol duodji – samisk håndverk

Bruk av alternativ læringsarena Skolens nærområde

Sanger og eventyr

Bjørnen sover, bjørnen sover (kan lekes i gymtimen) Se nå snør det (s. 75) Det snør, det snør (Tekst: Thorbjørn Egner. Melodi: Christian Hartmann) Huttetu så kaldt det er (Mel: Tordenskjold. Tekst: ukjent) Vi tenner våre lykter når det mørkner (Bjørn Rønningen) Her kommer vinteren (Joachim Nielsen) Vinter og sne (Alfred Næss / Sigurd Jansen) Nødvendig utstyr planter, fryseboks (s.76), hvitt tøystykke (ev. biter av laken) (s. 77), farger, tape, stikker i ulike farger (s. 79), hårføner, termometer, linjal (s. 84), lommelykt, figur (s. 85) Digitale ressurser AR-beriking Sola om vinteren – Grubletegning på naturfag.no (s. 84) Filmer/videoer Hva er et insekt? – NRK skole, film (s. 77) Snøkrystaller – meteorologen forklarer (nrk.no) (s.75) Tord ser på edderkopper – NRK skole, film (s.77) Åtte årstider – NRK TV Vurdering Se innledning side 6 og 7 Elevark Sommerfugl – kamuflasje (s. 79) Tilleggslitteratur Hvordan dannes en snøkrystall? NRK.no/viten (s. 75) Snøkrystaller (Kjemisk institutt, UiO) (s. 75) Mange tusen småkryp i juletreet (forskning.no) Tverrfaglig tema folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap Grunnleggende ferdigheter

muntlige ferdigheter – delta i fagsamtaler, dele og utvikle kunnskap basert på observasjoner og erfaringer. Bruke naturfaglige begreper i samtaler å kunne regne – innhente og bearbeide tallmateriale, forstå naturfaglige begreper å kunne skrive – formulere spørsmål og hypoteser, beskrive observasjoner og erfaringerVurderingseksemplar å kunne lese – utforske og bruke informasjon fra tekster digitale ferdigheter – utforske, registrere og dokumentere

Digitale støtteverktøy Book Creator, PowerPoint, Google Presenter, FlipGrid. I office 365 er det et veldig godt dikteringsverktøy. I Google dokumenter kan man skrive ved hjelp av tale.

Side 74

Formålet med denne siden er at elevene skal bli koblet på og motiverte for emnet. Elevenes forkunnskaper hentes frem.

Jord Jor Jo a vå a våa r

Vinteren er for tøffinger

Hvor er alle insektene om vinteren?

Arbeid med siden

• Se på bildet sammen med elevene. Spørsmål som kan stilles: – Hva tror dere dette kapitlet skal handle om?

Hvorfor tror dere det? • La elevene få komme fram på den digitale tavla og peke, sette kryss eller ringe inn det de beskriver. • Les overskriften høyt og spør hva elevene tenker når de hører den. Snakk sammen. – Hva tenker dere på når dere hører ordet vinter? – Hvorfor er vinteren for tøffinger? – Hva betyr det å være tøff? – Hva gjør menneskene om vinteren? Hvordan holder menneskene seg varme? – Hva gjør dyra om vinteren? Hvordan holder dyra seg varme? – Hva liker dere å spise om vinteren? – Hva spiser dyra om vinteren? • Les spørsmålene i snakkeboblene, ett og ett om gangen, og reflekter sammen med elevene. Her kommer elevenes forkunnskaper frem. Undre deg sammen med elevene og ikke gi dem noen svar.

Kan vi spise oss mette på snøkrystaller? Dette kapitlet handler om:

★ dyr om vinteren ★ sola om vinteren ★ hvordan året kan deles inn • Lag definisjoner på begrepene som står i grønne rammer, sammen med elevene. Disse hentes frem igjen på slutten av kapitlet.

overleve overvintre standfugler

Fryser fuglene på beina?

74 Vurderingseksemplar kamuflasje mørketid midnattssol

Side 75

Formålet med denne siden er at elevene skal hente fram egne erfaringer med vinteren. De skal undre seg over den store variasjonen hos snøkrystaller og kanskje glede seg over hvor vakre de er.

Forarbeid

Hent fram igjen det elevene kom med da dere snakket om begrepet vinter på forrige side. Se på bildene på siden. Hva tenker elevene om dem?

Vinteren er her

Korte dager og lange mørke netter. Det er kaldt. Det er lite mat til dyra. Hva tenker du på når du hører ordet vinter?

Snøkrystaller

Visste du at snø er tusenvis av snøkrystaller? Eller at ingen snøkrystaller er like?

Arbeid med siden

• Les første avsnitt høyt for elevene, eller få elever til å lese. • I forbindelse med spørsmålet i første avsnitt kan du gjerne lage et tankekart sammen med elevene. Dette kan gjøres på papir eller på et digitalt tankekart der dere samskriver, f.eks

Mindomo i Creaza, eller i et du selv oppretter i

Smart Learning Suite Online. Tankekartet er fint å hente fram igjen med jevne mellomrom gjennom kapitlet, slik at dere kan fylle på. • Elevene kan også tegne hva de forbinder med vinter. • Spør om elevene har sett snøkrystaller noen gang. – Hvordan ser de ut? Hva er snø? • Les teksten om snøkrystaller høyt. – Se på bildene av snøkrystallene. Hva er likt og hva er ulikt på de ulike snøkrystallene? (Størrelsen og mønsteret er ulikt, alle har seks kanter. Se tips under for mer informasjon om snøkrystaller.)

Tegn en snøkrystall. • Se filmen Snøkrystaller – meteorologen forteller (NRK) sammen med elevene og samtal etterpå om hva den viste. • Elevene tegner en snøkrystall. Linjene viser at den skal ha seks kanter. • La elevene vise og beskrive sin snøkrystall. Aktiviteter • Lag sansedikt om vinteren, der elevene bruker setningsstarterne: Jeg kan se ..., Jeg kan høre ..., Jeg kan lukte ..., Jeg kan smake ..., Jeg kan føle ... De kan tegne et vinterbilde til diktet, eller tegne først og skrive diktet til tegningen. Hvor mange kanter har en snøkrystall? 75Vurderingseksemplar

Tips til laerer

• Se Hvordan dannes en snøkrystall? ? (NRK) (bakgrunnsstoff til lærer) • Søk Vitensenteret Snøkrystaller i Google. Da får du oppskrift på hvordan klippe et snøfnugg og hvordan tegne et snøfnugg.

Ord og begreper

Her kan det passe å fortelle elevene at snø på samisk heter muohta.

Side 76

Formålet med denne siden er at elevene skal få utforske og erfare hva som skjer med planter når det er kuldegrader.

Arbeid med siden Å overleve vinteren

Vinteren kan være tøff for dyr og planter. Det er vanskelig for dyra å skaffe mat. Dyra kan dø av sult. Både planter og dyr kan fryse i hjel.

Utforsk

1 Hva tror du skjer med planter når det er kuldegrader? Lag en hypotese.

Jeg tror:

2 Hvordan kan dere undersøke dette? 3 Test ut. 4 Hva gjorde dere? Skriv eller tegn.

5 Stemte hypotesen din?

• Se på bildet av frosken sammen med elevene på den digitale tavla. Elever kan gjerne komme fram til tavla. Spørsmål som kan stilles: – Hva ser dere? – Hva tenker dere når dere ser dette bildet? – Hva tror dere har skjedd med frosken? – Hvordan tror dere frosken har det? – Har dere sett en frosk om vinteren noen gang?

I tilfelle hvor? – Kan frosker overleve å bli nedfryst, tror dere? (Noen typer frosker kan faktisk overleve å bli nedfryst.) • Les teksten høyt. Stopp gjerne opp etter første setning og spør hva de tror det betyr at vinteren kan være tøff for dyr og planter.

Utforsk

Elevene skal få utforske hva som skjer med planter når det er kuldegrader. Spør de hva de tror skjer og la noen få svare. Fortell dem at de som nå har sagt hva de tror, har kommet med en hypotese. • Snakk sammen om hvordan dere kan teste hva som skjer med planter når det er kuldegrader. La elevene komme med forslag. Hvis de ikke kommer på at de kan bruke fryseboksen (dersom det ikke er kuldegrader ute), kan du lede dem inn på den veien. Agurk er et plantemateriale som er godt egnet til å teste, fordi den inneholder mye vann. • Gjennomgå oppgaven sammen. Fortell at de til slutt skal vurdere om hypotesen deres stemte eller ikke. • Gjennomgå aktiviteten i fellesskap. Er det noe de ville ha endret på dersom de skulle gjort aktiviteten en gang til?

76 Vurderingseksemplar

Tips til laerer

Alt levende er bygd opp av celler. Cellene inneholder vann. Når vann fryser, utvides det, og sprenger i stykker cellene. Derfor blir plantematerialet slapt.

Side 77

Formålet med denne siden er at elevene skal få undre seg over hvilke dyr som kan skjule seg i ei gran om vinteren. I tillegg til å lese og samtale, skal elevene ut for å gjøre en utforskende aktivitet.

Ei gran full av liv

Har du noen gang tenkt på om det bor noen i et grantre? Insekter og edderkoppdyr kan overvintre i et grantre. Hva tror du skjer hvis vi tar med et grantre inn i en varm stue?

Oppstart

Hvilke dyr kan vaere i grana?

Har elevene hørt noen snakke om at det er mange små dyr i juletreet? Her møter elevene en problemstilling de kanskje har møtt før. Snakk sammen om hva dyr kan gjøre for å overleve vinteren. Se filmen Hva er et insekt? (nrk.no) og samtal om innholdet. Spørsmål som kan stilles er: – Var det noe som var spennende, overraskende, rart? Hva lærte du?

Arbeid med siden

• Se på siden sammen. – Hva tenker dere på når dere ser siden? – Hva tror dere den handler om? • Les overskriften høyt for elevene og spør hva elevene tenker om den. • Les første setning høyt og snakk sammen om spørsmålet. Har elevene kommet borti et tre og fått noen dyr i håret eller i ansiktet, kanskje? La elevene få fortelle. • Les videre og la elevene snakke sammen om det neste spørsmålet. Bruk TPD. • Se på bildet og snakk sammen: – Hva ser dere? – Hva heter insektene? Har dere sett noen av dem før? Hvor? – Hvorfor er de i treet? – Faller mange av insektene og edderkoppene ned, tror dere? • Les resten av teksten høyt sammen med elevene.

Vet elevene hva det betyr å klekke?

Vi kan finne mange ulike småkryp i ei gran. Der lever det marihøner, snutebiller, bladlus og edderkoppdyr. Bladlusa overvintrer i grana som egg. Etterarbeid Oppsummer i felleskap, gjerne ute. Samle elevene rundt de ulike tøystykkene og se hva som har falt Utforsk 1 Gå ut og finn et bartre. 2 Legg et hvitt tøystykke under. 3 Rist i treet. Hvilke dyr finner dere? Eggene sitter på greinene eller i sprekker. Eggene klekkes når de kommer inn i varmen. Bladlusene suger plantesaft av barnålene. 77Vurderingseksemplarned. Er det forskjell i mengde dyr. Hva kan være grunnen til det? (Lite/stort tre, mange/få greiner, noen dyr? Lever bare i bestemte trær, noen trær står i skyggen, noen i sola.) Elevene kan tegne noen av dyrene de fant, og få hjelp til å skrive på navn.

Utforsk

Gå gjennom oppgaven sammen. Repeter hva et bartre er. Mens dere er ute, kan du gå rundt blant elevene og høre hva de snakker om. Hva sier de når de oppdager dyr som faller ned på tøystykket? Spørsmål som kan stilles underveis: – Kjenner dere igjen noen av dyrene? – Er det flere eller færre dyr enn dere hadde forventet? – Lever alle? Er de som ser døde ut virkelig døde, eller sover de? – Er de raske eller seine til å bevege seg? Hvorfor det? (De kan bevege seg sakte hvis det er kaldt.)

Aktiviteter

Se filmen Tord ser på edderkopper (nrk.no) og samtal om innholdet. Spørsmål som kan stilles er: – Var det noe som var spennende, overraskende, rart? Hva lærte du?

Side 78

Formålet med denne siden er at elevene skal bli kjent med at kamuflasje er en annen strategi dyrene har for å overleve. Siden gir bakgrunnsstoff til aktiviteten på s. 79.

Å kamuflere seg

Om vinteren er det ofte snø. Da er det lett for en sulten rev å se en hare med brun pels. Mange dyr forandrer farge om vinteren. Rypa får hvit fjærdrakt. Haren får hvit pels. Vi sier at dyra kamuflerer seg.

Forarbeid

Fortell elevene at i tillegg til å ikke skulle sulte og fryse i hjel om vinteren, er det noe annet dyra må passe seg for. Hva er det? La elevene komme med forslag. (Led dem inn på at dyra må passe seg så de ikke blir spist av andre dyr eller jaktet på av mennesker.)

Arbeid med siden

• Se på siden sammen med elevene. – Hva tror dere siden handler om? – Hvorfor tror dere det? • Les overskriften høyt. – Har dere hørt ordene kamuflere (og kamuflasje) før? I tilfelle når? • Les avsnitt for avsnitt høyt sammen med elevene.

Se på de to bildene nederst. – Ser dere dyra? Hvilke dyr er det? La elever komme fram til tavla og peke/sette ring. • Vet elevene om andre dyr som er gode til å kamuflere seg? (Pinnedyr, flyndre, tanglus,

grønne biller på grønne blader, fugler med grålige spettede farger.) – Når mennesker går på jakt, kamuflerer de seg – hvordan og hvorfor? La elevene utforske AR på siden – Dyr som kamuflerer seg. Kan du se dyra her? Sett ring. 78 Vurderingseksemplar

Tips til laerer

Søk etter bilder av dyr som kamuflerer seg / kamuflasje hos dyr på nettet. Da får du opp mange ulike dyr og flotte bilder som dere kan bruke til å lete etter dyrene i fellesskap på den digitale tavla.

Side 79

Formålet med denne siden er at elevene skal gjennomføre en aktivitet der de anvender det de har lært om kamuflasje. Aktiviteten skal gjennomføres flere ganger, slik at elevene får bruke erfaringene de har gjort seg til å forbedre kamuflasjen.

Oppgave

Klarer du å lage en sommerfugl som er så godt kamuflert at ingen finner den?

Slik gjør du:

1 Bestem deg for hvor du vil feste sommerfuglen din. 2 Lag tre fargeprøver på en papirbit.

Fargene skal likne mest mulig på det stedet der du skal feste sommerfuglen din. 3 Ta med fargeprøvene og velg den som likner mest på dette stedet.

Er det noe du må forandre på? 4 Fargelegg sommerfuglen din, og klipp den ut. 5 Heng opp sommerfuglen din.

Kan de andre finne den?

Arbeid med siden

• Elevene skal kamuflere hver sin sommerfugl, og lete etter de andre sine sommerfugler. • Gå gjennom framgangsmåten sammen. Les og vis ett og ett punkt. • Del ut kopi av Sommerfugl – kamuflasje (elevark) etter hvert som elevene er ferdig med punkt 3 i boken. • Når alle er ferdige med å farge sin sommerfugl, går alle ut av rommet. En og en kommer inn og henger opp sin sommerfugl og går ut igjen. Når alle sommerfuglene er hengt opp, kommer elevene inn igjen og jakter på sommerfugler. • Snakk sammen om hvorfor noen var lettere å finne enn andre. • Del ut en ny sommerfugl (elevark) og gjenta aktiviteten. Legg vekt på at elevene skal prøve å lage en enda bedre kamuflasje enn den forrige.

Aktiviteter

• Dere kan lage en utstilling av sommerfuglene, eller laminere dem og la elevene bruke sommerfuglene sine til spisebrikker. • Dere kan gjøre en aktivitet der elevene får erfaring med at den som greier å kamuflere seg best, har størst sjanse for å overleve. Du trenger: ca. 50 stikker i 4 ulike farger (farg stikkene ved å dyppe dem i maling), og et naturområde

– Gå ut med elevene – La dem jobbe sammen tre og tre – Hver gruppe får et område på ca. 1 x 1 m – De står med ryggen til området sitt mens du strør stikkene utover området – Hver gruppe får 30 sekunder til å finne så mange stikker de kan – Tell opp hvor mange av hver farge de fant – Snakk sammen: Hvilke stikker var vanskeligst å finne? Hvorfor? (Led elevene til å bruke begrepene kamuflere/kamuflasje.) Snakk sammen • Hvor mange av sommerfuglene klarte dere å finne? • Kunne du lagd en bedre kamuflasje? Fargelegg en ny sommerfugl. 79Vurderingseksemplar

Elevark

Sommerfugl – Kamuflasje

Side 80

Formålet med denne siden er at elevene skal få øvelse i kritisk tenking knyttet til at mennesker ønsker å hjelpe fuglene om vinteren.

Fuglene om vinteren

Om vinteren kan det være vanskelig for fuglene å finne mat. De er på jakt etter mat hele dagen, og ofte kan vi se dem i nærheten av der vi bor. For å hjelpe fuglene å overleve vinteren kan vi gi dem mat. Hvilken mat kan vi gi fuglene? Er det noe mat vi ikke kan gi dem? m i

Oppstart

Det er ikke sant, det er en myte!

Fortell elevene at nå har vi snakket om at dyr og planter kan fryse i hjel, at dyr kan kamuflere seg for å overleve vinteren og at dyr kan sulte i hjel. – Hvorfor kan dyr sulte i hjel om vinteren? (Vanskelig å finne mat, lite mat.)

Arbeid med siden

• Se på siden sammen med elevene. – Hva tror dere siden handler om? – Er det noen som har fuglebrett hjemme?

Hvorfor har dere det? – Hva kan vi mate fuglene med? • Les teksten høyt sammen med elevene. – Hvorfor oppsøker noen fugler områder hvor det bor mennesker? Samtal om hvilken mat elevene tror vi kan gi til fugler og hvilken vi ikke kan gi. NB! Ikke gi fugler mat med salt. På naturvernforbundet.no finner du oversikt over hvilken mat vi kan gi fuglene.

Fugler kan dø av havregryn! Se på illustrasjonen sammen og les høyt det som står i snakkeboblene. Hva tenker elevene om det barna på tegningen sier? Det fins ulike myter knyttet til hvilken mat som vi kan fuglene. Her møter elevene en slik myte. Snakk med elevene om hva en myte er. Finn gjerne flere eksempler på myter. Blir havregryn større når de blir våte? 80 Vurderingseksemplar

Tips til laerer

En myte er at fugler ikke skal fôres med havregryn, fordi de kan utvide seg i magen på fuglene når de blir fuktige. Forsøket på side 81 vil vise at havregryn ikke utvider seg noe nevneverdig.

Side 81

Formålet med denne siden er at elevene skal planlegge en undersøkelse for å få svar på et spørsmål.

Utforsk

Blir havregryn større når de blir våte? 1 Diskuter med en læringsvenn. 2 Undersøk. 3 Tegn hva dere gjorde.

Arbeid med siden

Her skal elevene undre seg og utforske hva som skjer med havregryn når de blir våte. De skal lage en plan for hvordan de vil undersøke det før de gjør selve undersøkelsen. Snakk gjerne generelt om hvordan vi kan teste hva som skjer med noe når det blir vått. Be elevene lage en hypotese. • Gjennomgå oppgaven sammen. • Gå rundt blant elevene mens de planlegger og utforsker. Lytt til hva de snakker om, og still spørsmål underveis: – Hva gjør dere? – Hvorfor gjør dere det? – Hva er hypotesen deres? – Hvordan finner dere ut om havregrynet er blitt større? – Hva skjedde? Hvilket resultat fikk dere? • Oppsummer i fellesskap. – Stemte hypotesene deres? Hvorfor? Hvorfor ikke? – Ville dere gjort forsøket annerledes neste gang? Hvorfor? Hvorfor ikke? På hvilken måte, i så fall? – Hvem av barna på tegningen hadde rett? – Hva kan dere svare fuglen på bildet? – Er det farlig å gi fuglene havregryn, eller det en myte?

Aktiviteter

• For å bli kjent med begrepene utvide seg/svelle, kan det være fint å gjøre en aktivitet der elevene får erfaring med begrepene. Makaroni, ris eller potetstappe-pulver kan brukes for å konkretisere. • Gå ut med elevene og observer fugler. Be dem velge seg en som de tegner, og de kan beskrive med ord eller tegninger hvilke kjennetegn den har. • Bygge fuglekasser eller fuglebrett i kunst og håndverk. Vurderingseksemplar 81

Side 82

Formålet med side 82 og 83 er at elevene skal bli kjent med begrepet mørketid. Sidene gir også mulighet til å jobbe med retningsbegrepene og det å lese et kart.

Mørketid

Var det mørkt da du gikk til skolen i dag? Var det mørkt da du gikk hjem fra skolen i går? Mange steder i Norge er det mørkt hele dagen om vinteren. Dette kalles mørketid.

Snakk sammen

Forarbeid

Gi elevene i oppgave å legge merke til hvor lyst eller mørkt det er når de går til og fra skolen. Be dem gjøre dette i et par dager.

Se på kartet. • Hvilken retning er nord? • Hvor i landet er det mørketid? • Er det mørketid i Bergen? • Hvordan tror du mørketiden er for dyr og planter?

Tromsø

Polarsirkelen

Bodø

Havøysund

Vadsø

Kirkenes Karasjok

Arbeid med siden

• Se på siden sammen med elevene. – Hva tror dere siden handler om? – Hvorfor tror dere det? • Les teksten høyt sammen og snakk sammen om spørsmålene. La elever få komme fram på tavla å vise og fortelle. Se på kartet. Fortell at illustrasjonen ved siden av kartet kalles en kompassrose – Hva tror dere den viser oss? – Hva betyr navnene Nord-Norge, Sør-Norge? • Spør elevene hvor nord er på kartet. La elever vise hva de tror. – Hvor i landet tror de det er mørketid? – Hvorfor tror de det? (De halve solsymbolene.) – Tror dere det er mørketid i Bergen? – Hva med Kirkenes? – Her må elevene forklare hvorfor de ikke tror det eller hvorfor de tror det. • Vis polarsirkelen og forklar at det er mørketid nord for polarsirkelen. Her er det fint om du har en globus. Du kan også bruke Google Earth.

(Polarsirkelen er betegnelsen på to breddesirkler rundt jordens poler som markerer grensen for det området som har mørketid og midnattssol.) Bruk TPD på det siste spørsmålet. • Gå tilbake til side 24, Været i Norge. Snakk med elevene om hva de to ulike kartene viser. (Side 24 viser temperatur og vær, side 82 viser hvor det er mørketid.) – Kan kart vise andre ting? (Nedbør, vind.) – Hva mer viser et vanlig kart? (Høyder, vann osv.) – Hva viser et sjøkart? (Dybde, hvor dypt det er under vannet.) Trondheim Oslo Bergen Stavanger 82 Vurderingseksemplar

side 83

Formålet med side 82 og 83 er at elevene skal bli kjent med begrepet mørketid. Sidene gir også mulighet til å jobbe med retningsbegrepene og det å lese et kart.

Nord for polarsirkelen

Nord for polarsirkelen er det mørketid om vinteren. Her ser du bilder fra Havøysund 8. januar.

klokka 10 klokka 14 klokka 15

Arbeid med siden

Let og finn

• Repeter hvor nord er, og hva polarsirkelen er. • Se på bildene og be elevene beskrive hvordan bildene er forskjellige. – Hvordan er det der dere bor? – Hvordan var det i dag da dere kom på skolen? – Hvordan var det da dere kom hjem fra skolen i går? Let og finn • Åpne side 82 på tavla. Les oppgavene høyt og gi elevene litt tid til å finne svar. La elevene komme fram og vise hva de mener er svarene på oppgave 1–3. Da får alle mulighet til å få markert noe i boka si. • Oppgave 4 kan gjøres både muntlig og skriftlig.

Oppfordre elevene til å skrive noe de har lært. • Les oppgave 5 og hør om det er noen som kjenner til begrepet midnattssol fra før. – Hvordan er det/tror dere det er når det er lyst hele døgnet?

Aktiviteter

Gå ut og ta tre bilder i løpet av dagen (kl. 11, kl. 14 og kl. 15). Sammenlign med bildene fra Havøysund.

1 Finn polarsirkelen på kartet. 2 Finn Havøysund på kartet. 3 Bor du nord eller sør for polarsirkelen? 4 Lag en setning som har med ordene sol ogl mørketid. • Her passer det fint å gå sammen med andre skoler i landet. Dere kan da ta bilder til samme tid og sammenligne. Til dette kan dere bruke ulike samskrivingsverkøy, for eksempel Mindomo Creaza, Del Budskapet i Smart Learning Suite Online eller Book Creator. Du kan finne samarbeidslærere i ulike Facebookgrupper eller være med i eTwinning-nettverk. 5 Nord for polarsirkelen skinner sola hele natten om sommeren. Hva kaller vi det? V Vis sstte d du at t . ... I gamle dager trodde samene at det var en bjørn som bar sola. Det var derfor det ikke var sol om vinteren, fordi da sov bjørnen vintersøvn. 83Vurderingseksemplar

Ord og begreper

Her kan det passe å fortelle elevene at sol på samisk heter beaivi.

Side 84

Sola om vinteren

Formålet med denne siden er at elevene skal gjøre en utforskende aktivitet og få erfaringer med temperatur og solas plassering på himmelen.

Når det er vinter, står sola lavt på himmelen. Når det er sommer, står sola høyt på himmelen. Hva betyr det?

Utforsk

Forarbeid

Forestill deg at varmen som kommer fra en hårføner, er varmen fra sola.

Du trenger:

• Et termometer • En hårføner

• Start med grubletegningen Sola om vinteren på naturfag.no. Bruk TPD. Grubletegninger er en god måte å få i gang diskusjon blant elevene. Elevene får øvelse i å argumentere for egne meninger/vurderinger. De får også anledning til å øve på å lytte til andre og å gi konstruktive tilbakemeldinger. Dette er muntlige ferdigheter i naturfag. Grubletegninger er også en fin måte å få et innblikk i elevenes førforståelse.

Arbeid med siden

• Les brødteksten høyt for elevene og diskuter spørsmålet. • Gå gjennom den utforskende aktiviteten med elevene – åpne siden på den digitale tavla. • Lærer og elever gjør utforskingen sammen:

Les oppskriften sammen. Stopp opp ved – 65 cm, hvor mye er det? – Hva vil det si å holde noe rett over?

På siden av? • r Elevene kommer med sine svar på punkt 5.

Slik gjør du:

1 Legg et termometer på et bord. 2 Hold en hårføner cirka 65 cm rett over termometeret. 3 Hold føneren slik i noen minutter. Hvor mange grader viser termometeret nå? 4 Hold føneren på siden av termometeret. Hold i samme avstand, og hold like lenge so i det første forsøket. Hvor mange grader viser termometeret nå? 5 Snakk sammen. – Når ble det varmest? – Når tror dere sola varmer mest? Når dere ser den rett over dere på himmelen, eller når dere ser den nærmere bakken? Hvorfor tror dere det er sånn? om 84 Vurderingseksemplar

Tips til laerer

Forklar elevene at når varmen kommer inn fra siden, treffer strålene et større område enn når den kommer rett ovenfra. Varmen spres, og samtidig er det færre solstråler som treffer hvert punkt i området. Når sola står rett over oss, treffer stålene et mindre område, flere solstråler treffer samme punkt og varmen blir mer konsentrert.

Side 85

Formålet med denne siden er at elevene skal få et første møte med at stråler som kommer på skrå, treffer en større flate enn stråler som kommer rett ovenfra. Elevene får også erfaringer med sammenhengen mellom lys og skygge.

Forarbeid Å lage skygge

Har du noen gang lurt på hvorfor skyggene forandrer seg? Noen ganger er de lange, mens andre ganger er de korte.

Utforsk

Du trenger:

• En lommelykt • En figur

Slik gjør du:

1 Lys mot figuren.

Hva må du gjøre for å lage lang og kort skygge? 2 Hvor må du holde lommelykta for å lage lang skygge? Tegn.

3 Hvor må du holde lommelykta for å få kort skygge? Tegn.

Er det sol ute, kan dere gå ut og la elevene erfare skygger, både av seg selv og av gjenstander i nærområdet. Hvis det er mørkt, kan dere bruke lommelykt. Spør elevene om skyggene alltid er like. Dersom dere er inne, spør elevene om de ser noen skygger i rommet.

Arbeid med siden

• Les brødteksten høyt. • La elevene snakke sammen om de har sett det og hva de tror det skyldes (bruk TPD). • Fortell dem at de nå skal få utforske skygger. Når er skyggene lange, og når er de korte? • Vis dem utstyret de skal bruke. • Gjennomgå framgangsmåten. • La elevene jobbe med en læringsvenn. Den som ikke holder lommelykten, lager skisse på et ark til punkt 2 og 3. Disse skissene bruker de begge etterpå til å tegne inn i boka si. Elevene skal her erfare at når lys kommer på skrå, gir det en lengre skygge enn når den kommer rett ovenfra. Aktiviteter • Utforske egne skygger ved hjelp av sola eller lommelykter • Lag skyggeteater Vurderingseksemplar

85

Tips til laerer

Her kan det passe å snakke om lyskilder. Lyskilder er objekter som sender ut lys, for eksempel en lommelykt, en lampe, en lyspære, et TV, en PC eller et bål. Skygger oppstår når lysstrålene fra en lyskilde treffer et objekt. Lysstrålene blir blokkert av objektet. Det blir skygge bak objektet. Et utfordrende spørsmål til elevene kan være: – Fins det noe som ikke lager skygge når lyset treffer det? (Transparente objekter, flammen fra et stearinlys.)

Side 86

Formålet med denne siden er at elevene skal få et innblikk i at året deles inn i åtte årstider i samisk tradisjon og at disse er knyttet til ulike gjøremål. Det fortelles vanligvis om samer som driver med reindrift. Her har vi i tillegg tatt med sjøsamer som lever av fiske i havet og gårdsbruk.

Forarbeid Årstider

Året kan deles inn på ulike måter. Hvordan deler du inn året ditt? I samisk tradisjon er året delt i åtte. Samene har ulike gjøremål i de ulike årstidene. De åtte årstidene gjelder mest for samene som driver med rein, gårdsbruk og fiske.

Om våren driver reinsamer og sjøsamer isfiske. Om våren blir lammene født.

• Begynn med å vise bilder hentet fra de fire årstidene. Be elevene beskrive hvert bilde, bruk begrepet kjennetegn. Snakk om månedenes navn. – Hvilke måneder tror dere bildene er hentet fra? Hvorfor? – Hvor mange måneder er det i et år? – Hvor mange årstider kjenner du til?

Arbeid med siden

• Se på siden med elevene. Snakk sammen. – Hva tror dere siden handler om? Hvorfor? – Hva viser de ulike bildene? Fortell at jenta har på seg en samekofte. – Hvilke årstider tror dere bildene viser? • Les første avsnitt høyt. Bruk TPD på spørsmålet.

Være oppmerksom på representasjon av flere kulturer i klassen. Les resten av teksten høyt sammen med elevene. – Hvorfor tror dere samene har flere enn fire årstider? • Se på bildene og les bildetekstene høyt. – Hva er gjøremålene på bildene? Hva betyr gjøremål?

Aktiviteter

• Trekart – De fire årstidene. Elevene samarbeider med læringsvennen sin om å fylle inn i et trekart:

Årstid i øverste rute, vinter, vår, sommer og høst i fire bokser under. Under hver årstid fyller de inn med det de kan om hver årstid. Kan gjerne fylle på flere bokser under hver årstid. Etterpå deler de det de har skrevet med et annet læringspar.

De kan fylle inn mer, dersom de andre hadde noe mer som ikke de selv hadde. • Lag «Årstidsdikt»: Skriv ÅRSTIDER loddrett.

Elevene skal bruke det de har fått kunnskap om på s. 86 og 87. La elevene skrive et ord til hver bokstav som har tilknytning til en eller flere av årstidene. En variasjon kan være å lage et dikt til hver årstid.

Sauene blir klipt om høsten. 86 Vurderingseksemplar Reinen blir slaktet om høsten.

Side 87

Samiske årstider og gjøremål

Formålet med denne siden er å gi elevene en oversikt over noen av gjøremålene rein- og sjøsamer har i de ulike årstidene.

årstider reinsamer sjøsamer

vinter dálvi

vårvinter giððadálvi

reinen er på vinterbeite duodji samle reinflokken tørke reinkjøtt duodji arbeid i fjøset fiske torsk duodji arbeid i fjøset tørke kjøtt fiske torsk

Forarbeid

vår giðða

vårflytting til kysten tørke reinkjøtt reinen får kalver isfiske lamming sanke egg isfiske

Se utdrag fra filmene «Åtte årstider» (nrk.no). Stopp opp underveis og samtal om det dere ser og hører.

vårsommer giððageassi

merke kalver garve skinn fiske duodji våronn laksenotfiske sanke egg

Arbeid med siden

sommer geassi

Denne siden skal elevene bruke i arbeidet på s. 88 og 89. • Vis elevene hvordan de leser en tabell. • Gå gjennom en og en årstid ved å la elevene lese stikkordene høyt. Stopp opp ved begreper som vinterbeite, duodji, garve, sanke. Spørsmål som kan stilles: – Hva vil vårvinter si? – Hva med høstsommer? – Når ville du sagt det er vårsommer hos oss? • Spør elevene om likheter og ulikheter mellom reinsamenes og sjøsamenes gjøremål.

Utvidelse

Se videre på filmene «Åtte årstider» og knytt det dere ser og hører opp mot tabellene på siden.

merke kalver fiske plukke bær duodji garve skinn

Aktiviteter

Ha en aktivitetsdag med for eksempel lassokasting, fiske, lage fiskestang, lage duodji, sette opp en lavvo, flette bånd med de samiske fargene, lage klappekake. (Dette kan gjerne knyttes til samenes nasjonaldag.) Hvis dere har mulighet til å ha flere aktivitetsdager, kan dere besøke en gård gjennom året knyttet til de ulike gjøremålene som f.eks. høste poteter, jobbe med ull, våronn og lamming.

høyonn laksefiske plukke molter fiske sei

høstsommer čakcageassi

slakte merke rein skjære sennagress hogge ved fiske sei, sild, flyndre og kveite plukke bær høste poteter

høst čakca

høstflytting duodji slakte fiske torsk, hyse og sild sanke sauer klippe sauer sanke ting til duodji

høstvinter čakcadálvi

slakte rein duodji

jakte småvilt arbeid i fjøset duodji Vurderingseksemplar 87

Tips til laerer

Duodji er samenes tradisjonelle kunsthåndverk og husflid. Begrepet duodji brukes både om det å lage noe og det som blir laget; på norsk uttrykkes det vanligvis som å sløyde, og produktene som sløyd eller samesløyd. Et hovedskille er mellom hard sløyd i tre, horn og bein, og myk sløyd i stoff og skinn.

Side 88 og 89

Formålet med dette oppslaget er at elevene skal bruke det dere leste og snakket om på forrige side til å tegne inn gjøremål i de ulike årstidene.

© Kopiering ikke tillatt © Kopiering ikke tillatt

88 Tegn

Arbeid med sidene

Det er viktig å ha jobbet grundig med gjøremålene i tabellen. • Modeller på tavla først ved å velge en årstid og spørre elevene hva de husker. Øv også på å gå tilbake til forrige side for å finne informasjon.

januar februar mars ap r i l mai juni

vinter dálvi vårvintergiððadálvi

juli august se pt emb er vårsommer giððageassi vårgiðða 89

o kto ber november desember

Les i tabellen på side 87. Tegn noe fra det du leste, i hjulet her.

høstčakca høstsommerčakcageassi sommer geassi

høstvinter čakcadálvi Vurderingseksemplar

Aktiviteter

• Ta bilder av elevenes årstidshjul, laminer dem og lag en utstilling. De laminerte arkene kan senere brukes til spisebrikker. • La elevene ta bilder av sine årstidshjul. Sett bilde inn i for eksempel Book Creator, PowerPoint,

Google Presenter eller et annet verktøy dere bruker til å lage digitale fortellinger. Da kan elevene lese inn eller bruke tale til tekst for å fortelle mer om de ulike årstidene. Har dere hatt en aktivitetsdag, kan elevene få sette inn bilder. • Elevene holder opp årstidsshjulet sitt, filmer seg selv med FlipGrid, opptaker funksjonen i Google dokument (dersom dere bruker appen på

Chromebook) eller andre videoverktøy, mens de forteller om samenes ulike årstider og peker på det de har tegnet.