Velkommen til Solaris 1−2 side

Velkommen til Solaris 1−2!

Solaris legger vekt på begrepsinnlæring, kritisk tenkning og dybdelæring. Solaris skal bidra til å skape undring, refleksjon og naturglede. Med Solaris får elevene mulighet til å utforske og være aktive i naturfagtimene. Her i lærerveiledningen har vi samlet nyttige tips og råd til inspirerende undervisning både i og utenfor klasserommet. Solarisoppfordrer elevene til å utforske, undre og reflektere.

Den utforskende samtalen

Hvem har ikke følt det som Ole Brumm? «For når man er en Bjørn med Bare Liten Forstand, og man Tenker på Ting, så er det ofte at Tingen kjennes mye lurere ut når den er inni deg enn når den kommer ut og andre kan se på den.» (Milne; A.A. 2007). Vi kan tro at vi har full kontroll, men når vi skal sette ord på ideene våre, kan det oppleves som at vi mangler ord, og at de ofte kommer hulter til bulter, akkurat som hos Ole Brumm i sitatet over. Det er derfor viktig at vi gir elevene anledning til å snakke om det de skal lære noe om. De må få sette ord på ideene sine. Vi må imidlertid passe oss slik at det ikke blir en samtale av typen «Hva er det læreren vil jeg skal svare nå?», en samtale hvor læreren jakter på det rette svaret. Det er du som lærer som bestemmer hvilken type samtale dere skal ha! Dette gjør du gjennom å legge til rette for den utforskende samtalen og gjennom hva du som lærer sier. Under finner du noen tips.

Å legge til rette for den utforskende samtalen

• Sørg for å ha tilstrekkelig med tid. • Hjelp elevene å konsentrere seg om det faglige. • Vis interesse for det elevene sier. • Jobb for å ha et trygt læringsmiljø som gjør at elevene tør å delta i samtalen. • Ha et sett med kjennetegn på hva som er en god samtalepartner. • Vær en god lytter.

Hva du som laerer bidrar med i samtalen

• Bruk åpne spørsmål, og unngå spørsmål som har fasitsvar. • Ikke bekreft elevenes svar, men bekreft at du hører hva elevene sier. • Inviter elevene til å delta. • Be elevene utdype svarene sine. • HVORFOR er et ord du skal bruke ofte.

Vil du lese mer om den utforskende samtalen, kan du lese kapitlet «Den utforskende samtalen» i boka Uteskoledidaktikk. Ta fagene med ut av T. A. Fiskum & J. A. Husby (red). Cappelen Damm Akademisk, 2014. Bruk av naermiljøet som Vurderingseksemplar

laeringsarena – utvidet klasserom

Møtet mellom menneskets bevissthet og omverdenen oppstår gjennom sansene. I tillegg er erfaringer viktig for læring. Ved å inkludere det som fins utenfor klasserommet, utvides elevenes læringsarena ved at det legges til rette for egne erfaringer i den virkelige verdenen. Eleven kan være utforskende eller bli utsatt for noe (Dewey 1938). Vi som lærere må hjelpe elevene til å utnytte de erfaringene elevene har, slik at læring kan finne sted. Dette kan for eksempel gjøres gjennom refleksjon i utforskende samtaler med elevene. Hvis dere for eksempel har vært og badet: «Du fryser nå, ser jeg? Slik var det ikke da vi badet her i går. Hvorfor ble du så kald i dag?» Nærmiljøet kan brukes som omgivelse for læring, men det kan også brukes som en kilde til kunnskap.

Det utvidede klasserommet er større, kupert og variert og byr på flere muligheter enn hva det tradisjonelle klasserommet gjør. Dette åpner for en større variasjon av aktiviteter og arbeidsformer. Når elevene ikke opplever å rammes inn av veggene i klasserommet, byr det på nye muligheter, men også nye utfordringer. Ute er det ofte andre regler som gjelder. Elevene kan være mer fysisk aktive, de kan snakke høyere, og atferden er kanskje ikke så styrt som i klasserommet. Det er viktig å være tydelig om hvilke regler som gjelder.

Ha målet i sikte

Et undervisningsopplegg har som intensjon at noe skal læres. I en så mangfoldig læringsarena som naturen utgjør, kan det oppleves som vanskelig å opprettholde elevenes konsentrasjon om det som er målet. Et felles mål betyr at elevene og læreren har oppmerksomheten rettet mot det samme. For å opprettholde retningen må elevene være kjent med målet og styres dit når oppmerksomheten glipper. Det kan selvfølgelig oppstå gylne øyeblikk. Kanskje finner elevene en død mus, en frosk eller noe annet spennende. La ikke slike muligheter gå fra dere, utnytt dem til felles refleksjon og læring.

Naermiljøet – rik og mangfoldig kunnskapskilde

Førstehåndserfaringer gir elevene utallige muligheter for læring og er et bedre utgangspunkt for læring enn hva man kan få gjennom andres erfaringer.

• Ta elevene med ut av klasserommet når det er hensiktsmessig. • Bidra til at elevene får mange ulike erfaringer. • Vær tydelig om mål, regler og rammefaktorer. • Hold på oppmerksomheten om målet. • Grip de gylne øyeblikkene. • Legg til rette for at elevene får reflektere over sine opplevelser og erfaringer. Vi anbefaler at dere tar med Sporatlas og Bæsjeatlas hver gang dere bruker utvidet klasserom.

Elevinvolvering

Det er viktig å involvere alle elever i dialog, spørsmål og refleksjon. Muntlighet skaper viktige rom for tenking og dybdelæring. Vi lærer å tenke ved hjelp av talespråket. Det kan gjøres på flere måter. Samarbeidslæring, gjennom blant annet bruk av læringspartner, hjelper til med å – gi elevene mestringsopplevelser; – bygge positive relasjoner mellom elevene. Dette er viktig for å skape et læringsfellesskap som verdsetter mangfold; – gi erfaringer som utvikler både gode lærings- evner og sosiale ferdigheter. Forskning viser at samarbeidslæring gir bedre resultater enn konkurrende og individuell læring (Johnson, Johnson og Stanne 2000).Vurderingseksemplar

Bruk av laeringsvenn Å laere begreper

Læringsvenner er elever som skal hjelpe, støtte, oppmuntre, motivere og inspirere hverandre. Elever lærer bedre ved å kommunisere, forklare, lytte og diskutere med hverandre. De blir aktive i egen læring, og ingen elever går gjennom skoledagen uten å si noe.

Tenk – par – del

Når vi lærer begreper, vil forståelsen av begrepene utvikle seg gjennom de erfaringene vi gjør oss. I starten av hvert kapittel kan du og elevene i fellesskap lage definisjoner av begrepene som står markert på siden. Når emnet er ferdig, lager dere nye definisjoner og sammenlikner med det dere lagde i starten. Da får både du og elevene et innblikk i læringen som har skjedd.

Tenk, par og del (TPD) er en metode som bringer fram elevenes ideer og forkunnskaper. I tillegg til at elevene får trene på å uttrykke egne tanker, får de øve på å lytte til andre. Først får elevene tid til å tenke seg om, dette gir alle elevene, også de som trenger litt ekstra tid, tid til å få gjort seg noen tanker om det aktuelle spørsmålet. Deretter skal elevene dele sine tanker med en medelev. Her får de trene på å uttrykke tankene sine, og det ufarliggjøres ved at det kun er én tilhører, ikke hele klassen. De får også trene på å lytte til andre. Til slutt skal elevene dele med resten av klassen hva de har snakket om. Da kan den ene gjenfortelle det den andre sa, noe som kan oppleves som mindre utfordrende enn å gjengi egne tanker. De kan også dele hva de selv snakket om (naturfag.no). Det er en fordel at det som elevene skal tenke og snakke om, er åpne spørsmål, da det er elevenes ideer som er i fokus, ikke et fasitsvar. Det kan være lurt å spørre elevene om hva de snakket om, heller enn å spørre om hvilket svar de kom fram til. Dette åpner opp for at det er elevenes ideer som løftes fram. Når det skal deles med resten av klassen, kan læreren velge ut noen til å svare og selvfølgelig passe på at alle får sagt noe i løpet av flere ganger hvor denne TPD-metoden anvendes.

Hemmelig skrift

For elever som ennå ikke har lært å lese og skrive, er hemmelig skrift en måte for eleven å få formidlet tekst på. Den kan være med på å gi mestrings- følelse i skriveprosessen. Hemmelig skrift er en skrift som bare den som skriver, forstår. Gjennom at eleven leser opp egne tekster, får lærer mulighet til å vise interesse og framheve elevens produksjon av tekst. Læreren hjelper eleven med å oversette den hemmelige teksten ved å skrive hva tegnene betyr. Den hemmelige teksten er et uttrykk for elevenes ideer skrevet med deres egne symboler. Etter hvert som elevene blir tryggere på bokstavene, vil den hemmelige skriften bli erstattet med bokstaver og ord. Vurderingsformer Presenter læringsmål, kriterier og kjennetegn på måloppnåelse (VFL) i starten av hvert kapittel. Elever som deltar i vurderingsarbeidet, blir mer bevisste på • hvor de er i sin læring • hvor de skal • hvordan de best kan komme dit Tommel opp (egenvurdering) • Eleven viser med tommelen om hen har forstått oppgaven eller ikke. • Eleven kan vise tommel ned, til siden eller opp Vurderingseksemplar mens hen arbeider med oppgaven. • Vis tommel underveis i arbeidsprosessen for å gi en tilbakemelding om arbeidsro, flyt, kriterier og læringsmål. • Lærer og elever viser tommel etter en læringsøkt: Hvordan har timen vært?

Samtale med laeringspartner

1 Fortell hverandre tre nye ting dere har lært. 2 Fortell hverandre hva som har vært lett å forstå.

Spørsmål som kan stilles: Hva har du lært? Hva skal du jobbe videre med? Lærer går rundt og lytter på de ulike samtalene.

Classroomscreen Påstander

Dette er en gratis nettside som ikke har noen form for innlogging. I tillegg til mange andre gode verktøy fins det her ulike «smilefjes» som er ment som egenvurderingssymboler for elevene. Lærer kan stille et spørsmål muntlig eller skriftlig, og elevene kan komme fram og trykke på det symbolet som viser enten deres forståelse eller arbeidsinnsats. Dette kan være fint å gjøre på vei ut fra klasserommet eller ved bytte av stasjoner. Lærer bør stå der med dem og stille oppfølgingsspørsmål som får eleven til å reflektere over egen læring og arbeidsinnsats. For å sjekke om elevene har en dypere forståelse for et tema, kan vi be elevene ta standpunkt til noen påstander. De kan ha alternativene helt enig eller helt uenig. I tillegg til å ta et standpunkt må de kunne begrunne standpunktet sitt. Det kan gjøres ved at alle som er helt enige, må komme fram til en begrunnelse sammen, mens de andre på tilsvarende måte må begrunne hvorfor de er uenige.

Bruk av digital tavle og Solaris 1–2

Exit-lapper

Her bruker vi exit-lapper som oppsummering av en økt/time. Bruk Post-it lapper eller andre lapper. La elevene skrive eller tegne to ting de har lært, og et spørsmål de har. Elevene kan også skrive svar på et spørsmål du har stilt. Exit-lapper kan også gjøres digitalt i for eksempel suite.smarttech.com i Del budskapet eller Svar. Gjennom å bruke digitale verktøy sikrer du at alle elever får en stemme i læringsarbeidet.

To stjerner og et ønske

Eleven vurderer et arbeid (eget eller andres) ved hjelp av bestemte kriterier som er fastsatt på forhånd. De vurderer to ting de er fornøyde med (stjerner), og én ting som kunne vært bedre (ønske). Metoden kan brukes én-til-én eller mellom flere. Den kan også brukes som tilbakemelding på lærerens undervisning.

Definisjoner av begreper

Elevene lager, sammen med lærer, definisjoner av begreper i starten av kapitlet. Ved avslutning av kapitlet går dere tilbake til definisjonen for å se om dere vil ta bort eller tilføye noe.

• Åpne bilder på den digitale tavla. • Samle elevene foran tavla. • La elevene være aktive ved at de kommer fram og peker, setter streker, ringer inn og forstørrer. • Bruk Spottlys til å fokusere på detaljer. • Skjermskyggelegging kan legges over deler av siden. • Se filmer, lytt til lyder, hent fram andre aktuelle bilder. Elevark Bakerst i denne lærerveiledningen finner du elevark som du kan kopiere opp til elevene dine, eller bruke som inspirasjon til å lage egne sammen med elevene. AR – Augmented Reality Med appen AR Univers kan dere holde en smart- telefon eller et nettbrett over bestemte bilder i læreboka, og få opp en 3D-modell, en film eller et interaktivt bilde. Du vil se et lag med digitalt innhold som ligger over det som allerede er der i virkeligheten. AR-teknologien i appen er knyttet til et utvalg bilder og eksempler i Solaris 1–2, og gjør dem levende! Med AR Univers kan elevene lære, forstå og huske bedre. Appen er klar til nedlasting fra høsten 2021. Vurderingseksemplar