Baesj og andre spor side

Baesj og andre spor Side 4−15

Å se og oppdage ting i naturen er noe som kan trenes og læres. Jo mer du ser, jo mer skjønner du at du ikke ser. Spor er ikke bare fotspor. Formålet med dette kapitlet er at elevene ved hjelp av sansene skal bli kjent med spor dyr setter i naturen. Aktivitetene skal inspirere til å ta i bruk naturen som læringsarena. Elevene vil også møte begrepene hverdagsord og naturfagsord. Vi har valgt å kalle alle spor for spor, ikke sportegn. Dette begrepet vil de møte seinere.

I dette kapitlet skal elevene • erfare noen vanlige spor som de kan se i sine nærområder

• fortelle om dyr i nærområdet

• bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner, foreslå og samtale om mulige forklaringer på det de har observert

• erfare at de bruker sansene ved observasjon

• observere og gjenkjenne ekskrementer hos noen dyr

• vite at det de spiser, har noe å si for utseende og konsistens på avføringen Digitale støtteverktøy

Relevante ord og uttrykk

observere, spor, hverdagsord, naturfagsord, sanser, poop, avføring, ekskrementer og flatus Samiske ord baika – bæsj Bruk av alternativ læringsarena skolevei naturområde skolens uteområde Sanger og eventyr Du har to øyne, Tekst: Sissel Castberg Melodi: Kåre Grøttum (s. 4) Slipp fisen fri nrk.no/skole (s. 10) Nødvendig utstyr kamera (s. 9, 11) mobil (s. 9, 11), nettbrett eller iPad (s. 9, 11), bokser (s. 7, 11), engangshansker (s. 7, 11), bæsjeatlas (s. 7, 11), sportegnatlas (s. 6, 11), kongler (s. 9) pappkrus (s. 9), pinsetter eller sugerør (s. 9) Digitale ressurser fuglelyder.net (s. 6), macaulaylibrary.org/ (s. 6), Spor og sportegn (uio.no, miljolare.no) (s. 9) digitale luper dokumentkamera stemmestyrt skriving (i Word eller Google Dokumenter) verktøy for innlesing FlipGrid BookCreator Filmer/videoer Kråkeklubben på sporjakt, nrk.no (s. 11) Kråkeklubben ser på kongler, nrk. no (s. 9) Alt du lurer på om bæsj, nrk.no (s. 7) Hvorfor har noen dyr kuleformet bæsj? nrk.no (s. 7) Hvorfor er bæsjen brun? nrk.no (s. 7) Hvorfor lukter promp så ekkelt? nrk.no (s. 10) Vurdering Se innledning side 6 og 7. Elevark Sporatlas (s. 6, 9 og 11) Bæsjeatlas (s. 7) Tilleggslitteratur Bestemmelsesnøkkel for spor og sportegn, Roy Nordbakke, Aschehoug, 2007 Tverrfaglig tema folkehelse og livsmestring demokrati og medborgerskap Grunnleggende ferdigheter

muntlige ferdigheterVurderingseksemplar – sette ord på og samtale om observasjoner de gjør digitale ferdigheter – bruke digitale verktøy til å dokumentere observasjoner å kunne regne – utføre og registrere målinger

Side 4

Formålet med denne siden er å hente fram elevenes forkunnskaper og skape nysgjerrighet.

Baesj og andre spor

Her ser jeg et spor til. Hvem har lagd det?

Arbeid med siden

• Les overskriften. Hva menes med dette? • Se på bildet sammen. Forslag til spørsmål: – Hva tenker dere på når dere ser bildet? – Hva tror dere barna gjør? – Hva tror dere disse barna føler? – Hvorfor har de forstørrelsesglass? – Hva er et forstørrelsesglass? Her luktet

det veldig

– Har du gjort det samme som disse barna noen rart! gang? Likte du det? Hvorfor / hvorfor ikke? • Les spørsmålene i snakkeboblene, og la elevene komme med innspill. Dette kapitlet handler om: – Hva tror du gutten lukter? ★ å bruke sansene til å tolke spor ★ hverdagsord og naturfagord– Hvordan tror du det lukter? – Hvilke lukter har du kjent ute i naturen? • Gå gjennom begrepene og hør om de vet hva de betyr. Lag gjerne egne definisjoner av begrepene

4 Vurderingseksemplar

Hvordan føles det hvis jeg tar på det?

spor hverdagsord

observere naturfagord

Tips til laerer

Sangen Du har to øyne kan være en fin inngang til arbeidet med sansene og hvordan vi bruker dem til å observere.

Side 5

Formålet med teksten på denne siden er å sette i gang samtale og refleksjon rundt bruk av sansene. Oppgaven skal bevisstgjøre elevene på hvilke sanser de bruker for å observere.

På skoleveien

Hva opplevde du på vei til skolen i dag? Så du noe? Hørte du noe? Luktet du noe? e du noe?

Se, en ugle!

Oppgave gave

Oppstart

Jeg så

• Snakk sammen om hva dere opplevde på vei til skolen i dag. Lærer kan modellere ved å fortelle g Jeg hørte noe hen har opplevd på vei til skolen. Jeg følte Jeg luktet Jeg smakte – Hva så dere? – Hørte dere noe? – Luktet dere noe? Bruk gjerne Tenk-par-del (se side 6). Arbeid med siden • Ta bildet opp på den digitale tavla. Se på bildet sammen. – Hva tror dere at de to barna ser, hører eller lukter? – Spør om de forstår hva bildene i tabellen skal vise. Her kan det refereres til sangen «Du har to øyne». • La elevene tegne inn ting som passer til sansene. La elevene få fortelle hva de observerte. – Var det noen som observerte det samme? – Var det noen som observerte noe de syntes var spennende? Vurderingseksemplar

5

Tips til laerer

Hvis det er mange som ikke husker eller ikke opplevde noe spesielt på vei til skolen, kan dere ta dere en liten tur ut sammen. Kanskje dere kan observere noe nå?

Side 6

Formålet med denne siden er at elevene skal bli bevisste at det ikke er alle dyr vi kan høre, men at de likevel etterlater seg spor. Overskriften gir rom for diskusjon rundt dette.

Kan vi høre en baesj?

Det er sjelden vi møter ville dyr. De er rundt oss likevel. Ser du nøye etter, kan du finne spor etter dem.

Sett ring

Hvilke sanser kan vi bruke når vi leter etter spor?

smake føle høre lukte se

Oppstart

• Frisk opp hva elevene så, hørte og luktet på vei Tegn Hvilke spor kan det være her? Tegn spor etter dyr. til skolen. Hvis det ikke kommer fram at de brukte sansene, fortell dem det. Spør om det var en sans de brukte mer enn de andre? Hvorfor? • Hent opp siden med oppgaven, og pek på de ulike bildene. Hvilke sanser har vi? Elevene får komme fram og peke og fortelle. Dere kan også diskutere disse spørsmålene: – Har elevene mistet en sans noen gang? – Har alle mennesker alle sansene? – Hva skjer med for eksempel luktesansen hvis du mister synssansen?

Arbeid med siden

• Les overskriften høyt for elevene, og la dem komme med innspill. • Les brødteksten høyt, og stopp ved begrepet spor. Hva tenker elevene når de hører ordet?

Bruk Tenk-par-del (TPD). • Les spørsmålet i rammen høyt, og la elevene jobbe sammen med å besvare det. • Oppsummer i fellesskap. La elevene begrunne svarene sine. • Åpne bildet nederst på siden på den digitale tavla. Forklar oppgaven. La elevene få komme med noen forslag som du tegner inn. Elevene tegner inn spor på tegningen og fargelegger. • La elevene få sammenlikne det de har tegnet, med en læringspartner, mens du går rundt og lytter og eventuelt stiller oppfølgingsspørsmål.

Utvidelse

Finn ulike bilder av spor på nettet, og vis på den digitale tavla. La elevene komme med forslag til hva det er spor etter. Har de funnet spor selv noen gang? Hvilke?

Aktiviteter Sporatlas Ta med elevene ut og let etter spor. Bruk spor- atlaset til å finne ut hvem det er spor etter. Sanseboks Sanseboksen kan lages av en tom kopipapirboks, lag hull til hender på hver side. Stift fast stoffstykker 6 Vurderingseksemplarsom «gardiner». Start med at du legger et objekt inni, for eksempel en løvetann. La elevene stikke hendene inni og prøve å finne ut hva det er. Et tips kan være at de ikke sier noe om hva de tror det er. De kan eventuelt hviske det til lærer, så kan dere ta det opp på slutten av dagen. Elevene kommer da med forslag til hva de tror det er, og hvorfor de tror det de gjør. La også elevene få putte noe i boksen. I tillegg til å finne bilder av spor kan du la elevene få lytte til noen dyrelyder (for eksempel fuglesang) og gjette hvilket dyr som lager lyden.

Etterarbeid

• Her kan du ta bilde av elevenes arbeid og lage en digital presentasjon eller skrive ut og henge på veggen. • Elevene kan også få en lekse der de skal være ekstra oppmerksomme på vei til eller fra skolen igjen. Kanskje de nå oppdager ting som de ikke har lagt merke til før?

Elevark

Sporatlas

Side 7

Formålet med denne siden er at elevene skal få en bedre forståelse av hvorfor bæsj er ulik, og hvordan vi ved å observere bæsj kan bestemme hvilket dyr som har bæsjet.

Hvem har baesjet? ar baesjet?

Dyr har ulik bæsj. sj. Vi kan studere bæsjen. æsjen. Da kan vi finne ut hvilket ut hvilket dyr som har bæsjet. sjet.

Snakk sammen mmen

Oppstart

• Hvorfor er ikke all bæsj lik? all bæsj lik? • Hvordan kan dere finne ut om et dyr nettopp har vært der?

• Snakk sammen – Har elevene sett en bæsj noen gang? Oppgave – Hvordan så den ut? Trekk strek fra bæsj til riktig dyr. – Luktet den noe? – Hvilket dyr hadde bæsja? Hvordan visste du det?

Arbeid med siden

• Les teksten høyt for elevene. • Bruk TPD-metoden i dialogoppgaven.

7

Hvordan bæsjen ser ut, kjennes og lukter, er avhengig av hvor stort dyret er, og hva det har spist. Mulige svar på spørsmål 2 er: Bæsjen er varm, bæsjen lukter, bakken er varm etter at et dyr har ligget der. • I oppgaven nederst på siden skal elevene kople riktig dyr og ekskrement. Modeller på den digitale tavla. • Snakk sammen om hva kan de se etter for å kunne bestemme hvilke dyr som har bæsjet hva?

Konsistens, fasong og hva dyret har spist. Gå gjennom oppgaven i fellesskap. Spør elevene om hvorfor de har satt de strekene de har. Hva så de etter da de skulle kople bildene?

Utvidelse

Aktiviteter Bæsjeatlas • Gå på jakt etter bæsj. Elevene får med seg et bæsjeatlas. Dette kan elevene bruke til å finne ut hvilke spor de finner ute i naturen. Før man går ut, kan dette knyttes til Kråkeklubb-filmen Hvem har bæsja? • Elevene kommer til lærer når de har funnet noe, og forklarer hvorfor de tror det er den bæsjen. • Dersom du vet at det ikke er noen bæsjespor i nærheten, kan du legge ut laminerte bilder av ulik bæsj. Elevene kan eventuelt også ta bilder Vurderingseksemplar og lage sitt eget bæsjeatlas.

La elevene komme med forslag til andre dyrs bæsj. Søk opp på den digitale tavla.

Tips til laerer

Tar dere med dere bæsj tilbake, så vær oppmerksom på at den skrumper inn når den tørker. Fortell elevene at harer (og kaniner) spiser bæsjen sin, to ganger. Hvorfor tror elevene at de gjør det? (Les mer om dette i artikkelen «Bakgrunn: UKAS ART: Haren» på forskning.no.)

Elevark

Bæsjeatlas

Side 8

Formålet med denne siden er at elevene skal bli kjent med begrepene hverdagsord og naturfagsord. Å forstå naturfaglige ord og begreper er grunnleggende for å forstå naturfag.

Baesj eller ekskrementer?

Bæsj er et spor. Bæsj er et ord vi bruker til hverdags. Derfor sier vi at bæsj er hverdagsordet. Naturfag har mange egne ord. Vi kaller dem naturfagord. Naturfagordet for bæsj er avføring eller ekskrementer. Har du hørt de ordene før?

V Vi iss stte d du u at ...

Et samisk ord for bæsj er baika, og det engelske er poop.

Oppstart

Oppgave

Start med å oppsummere side 6 og 7. Hva har vi Hvilke andre ord for funnet ut om bæsj? La en første elev svare ved å si bæsj kan du? «Jeg vet at ...» Neste elev som sier noe, sier «Du sa at ..., jeg vet også at ...» På denne måten får elevene øvelse i å lytte.

Arbeid med siden

• Les overskriften høyt for elevene. Hva tenker elevene når de hører den? Kanskje det er noen som har hørt begrepet ekskrementer før. Bruk

TPD. • Les brødteksten høyt for elevene. • Bruk TPD-metoden og la elevene snakke sammen om hvilke andre ord for bæsj de kan. • Lag to kolonner med overskriftene Naturfagsord og Hverdagsord på tavla eller på en plakat. Skriv ekskrement under naturfagsord og bæsj under hverdagsord. Skriv inn elevenes forslag. Elevene kan få hjelp til å skrive ordene i boka si, de kan også bruke hemmelig skrift. • Snakk om fagord som brukes i fotball, for eksempel corner, hattrick, offside, straffespark eller fagord kokker bruker, for eksempel heve, elte, forvelle, frese, marinade, marinere.

• Se på bildet og snakk sammen. – Hvorfor holder jentene seg for nesen? Hva slags do er de på? – Lukter bæsj alltid likt? Hvorfor? Hvorfor ikke? • Les «Visste du at ...» høyt for elevene. Skriv både det samiske og det engelske ordet inn under hverdagsord i kolonnen. Er det elever med andre morsmål i klassen, spør dem etter deres ord for bæsj, og skriv dem inn i kolonnen under hverdagsord. 8 Vurderingseksemplar

Tips til laerer

En begrepsvegg er et godt hjelpemiddel i arbeidet med å utvikle elevenes naturfaglige ordforråd. En begrepsvegg er en voksende visuell framstilling av det elevene lærer. I fellesskap lager klassen en oversikt over begreper ved å bruke ord, nøkkelsetninger, tegninger og figurer som henges opp lett tilgjengelig i klasserommet. Elevene bruker begrepsveggen som et hjelpemiddel i sin egen læring, spesielt når de skriver, og når de snakker.

Side 9

Formålet med denne siden er at elevene skal knytte noe kjent, kongler, til spisespor. Elevene skal øve på å lytte til en tekst og foreta en vurdering av hvem de tror har spist på de ulike konglene, før de lytter videre til teksten og får mulighet til å korrigere svarene sine. Det er viktig at elevene argumenterer for hvorfor de vil endre svaret sitt.

Spisespor

Det er mange dyr som er glade i konglefrø. Men de spiser dem på ulike måter. Vi kan studere konglene. Da kan vi finne ut hvem som har spist på dem. Musa gnager kongla helt glatt. Ekornet river av kongleskjellene. Hakkespetten bøyer ut kongleskjellene og pirker ut frøene.

Oppgave

Hvem har spist på konglene? Trekk strek.

Oppstart

Før dere starter å jobbe med denne siden, er det fint å gjøre en føraktivitet som gir elevene noen egne erfaringer. Utstyr dere trenger, er: pinsetter eller korte sugerør og pappkrus. • Gå ut med elevene og samle kongler. Pass på at dere også får med dere lukkede kongler. Fortell at det er frøene inne i konglene fugler og andre dyr vil ha tak i. • La elevene få leke at de er et dyr som liker kongler. La dem prøve å få ut frøene med en pinsett eller et sugerør. • Snakk sammen – Hva må de gjøre for å få ut frøene? – Hvilket dyr kan få ut frøene på denne måten? (fugler med langt nebb) Press pappkruset sammen som en bred munn, og prøv å få frøene ut.

Arbeid med siden

• Les overskriften høyt for elevene. • Spør elevene hva de tror spisespor er. Kan de gi noen eksempler? • Les første avsnitt av teksten høyt for elevene. • La elevene se på bildene av konglene og dyra under. – Hvem tror de har spist på hvilken kongle?

Hvorfor? Elevene trekker strek fra kongle til riktig dyr.

• Les det andre avsnittet.Vil elevene gjøre noen endringer på strekene sine nå? Hvorfor / hvorfor ikke? Aktiviteter • Ta med Sporatlaset og gå på jakt etter kongler i nærområdet. Ta bilder. Bildene kan settes inn i for eksempel Book Creator, og elevene kan lese inn. – Hvor fant de konglene? Hvilket dyr har spist på konglene? Hvorfor tror de det? • Se filmen Kråkeklubben ser på kongler (nrk.no). • Kongler som barometer. Finn kongler fra ulike bartrær. Legg noen av konglene på et tørt, varmt 9Vurderingseksemplar sted (for eksempel i et tørkeskap) og andre på et fuktig sted. La konglene ligge noen dager, og se hva som skjer. Kongler har celler som er følsomme for fuktighet. Fuktighet får kongleskjellene til å åpne seg i tørt vær og lukke seg i fuktig vær. Når dere observerer konglene, kan du spørre elevene hvordan dette kan brukes til å finne ut hvordan været blir. Konglene åpner seg i tørt vær, for da er det gode forhold for å spre frøene.

Tips til laerer

– Hasselnøtter har ofte spisespor av mus. – Fugl som er blitt spist på. Hvem har drept den? Se på om fjærene er trukket ut eller bitt av. Rovfugl trekker ut fjærene, og rovdyra biter.

Elevark

Sporatlas

Side 10

Formålet med denne siden er at elevene skal kunne se sammen- henger mellom dyr og mennesker. Dyr promper, akkurat som mennesker. Samtidig skal de få kjennskap til at ikke alle dyr promper. Siden gir rom for refleksjon og diskusjon, og elevene møter et nytt naturfagsord – flatus.

Promp

Visste du at promp kan være et spor? Mange dyr promper, akkurat som vi mennesker. Hvordan tror du det høres ut? Hvordan tror du det lukter?

Det fins også dyr som aldri promper. Det fins også dyr som

Kyr promper og raper mye. Da slipper de ut en gass. Gassen heter metangass. Blir det for mye av den, kan det være farlig for miljøet.

Oppstart

• Se musikkvideoen Slipp fisen fri (nrk.no) 10 • Snakk sammen: – Hva er promp? – Promper elevene? Når? Vet de hvorfor? – Hvilke sanser bruker de for å finne ut at noen har prompet? – Kjenner de igjen lukta til noen som har prompet? – Tror de at dyr promper? Alle? Arbeid med siden • Snakk sammen: Hva tror elevene siden handler om? Hvorfor? • Les første avsnitt av teksten. Stopp opp ved spørsmålene, og bruk bildene til å la elevene komme med forslag (fugler og krabber promper ikke). • Les videre om kyr og «Visste du at ...». Aktiviteter • Lag tegninger av dyr som promper. • Se filmen Hvorfor lukter promp så ekkelt? (nrk.no) Vurderingseksemplar

Vi is sste e d du u at ...

Naturfagordet for promp er flatus. Flatus betyr vind.

Tips til laerer

Har dere en begrepsvegg, skriv inn promp under hverdagsord og flatus s under naturfagsord.

Side 11

Formålet med denne siden er at elevene skal bruke sansene til å lete etter spor i sitt nærområde. Elevene skal anvende det de har lært om å bruke sansene og om spor.

På sporjakt

Når vi skal finne spor, må vi jobbe som en detektiv. Hvordan jobber en detektiv?

Oppgave

1 Gå ut og jakt på spor etter dyr. 2 Hvilke spor fant du?

Oppstart

3 Hvilke sanser brukte du? Sett ring.

• Se filmen Kråkeklubben på sporjakt (nrk.no). • Be elevene se på siden, hva tror de at de skal gjøre her? Fortell dem at de skal være detektiver.

Snakk sammen: – Hva gjør en detektiv? – Hva tror dere at dere skal lete etter? Arbeid med siden 4 Hvilke dyr fant du spor etter? • Les teksten høyt sammen. La elevene komme med innspill til hvordan de tror en detektiv jobber. Eksempler er å være nøye, se etter spor, bruke forstørrelsesglass, stille spørsmål, undre 11 seg, bruke det han vet fra før. • Snakk om hvilke spor dere kan se etter og finne.

Eksempler er fotavtrykk, beitespor, ekskrementer, urin, gulpeboller, boplasser, liggesteder, kranier, knokler, gevir, fjær og hår. • Gå gjennom oppgavene på siden sammen. • Gå til et naturområde. Ta med dere sporatlas og kamera. Still spørsmål til elevene mens de er detektiver: – Hva ser dere etter? – Hører dere noen lyder som kan stamme fra dyr? – Kjenner dere noen lukter? – Hvor stort tror du dyret som har satt sporet, er? – Er det ett eller flere dyr? – Hvilken vei har dyret gått? – Hvilken vei har dyret kommet fra? – Hva tror du dyret skulle her? – Hva har dere funnet? Hvordan fant dere det?

– Så dere det? Hvilket spor er det? – Hvem tror dere har satt sporet? – Kan dere si noe om hvor lenge det er siden dyret har vært her? – Er dyret stort/lite? Tungt/lett? La elevene få presentere funnene sine. Bruk spørsmålene og bilder som støtte for elevene. Utvidelse • Elevene kan tegne spor. • Skriv en fortelling sammen om aktiviteten med å være detektiver. Vurderingseksemplar • Elevene kan lese inn i for eksempel Book Creator eller et annet verktøy til en digital fortelling om hva de fant, hvordan de fant det, og hvem de tror det var som hadde satt sporene. Fortellingen knyttes til bilder elevene tok.

Tips til laerer

Emnet å jakte på spor er fint å ta opp igjen til vinteren. Da kan det knyttes til matematikk, måling – ikke-standardiserte måleenheter. Ved hjelp av en taubit, en pinne eller andre «målestokker» kan dere måle avstander.

Elevark

Sporatlas

Side 12

Formålet med denne siden er at elevene gjennom en utforskende aktivitet skal få oppleve at størrelse, vekt og form er avgjørende for hvordan fotavtrykk ser ut.

Sett spor Du trenger:

• en sandkasse eller et område med fuktig jord eller leire • en læringsvenn

Slik gjør dere:

1 Gå ut til sandkassen. 2 Glatt ut sanden. 3 Sett fotspor i sanden.

Observer og snakk sammen

Arbeid med siden

• Hvordan ser dere forskjell på sporene? • Hvorfor ser fotsporene forskjellige ut? • Vis elevene siden i boka, og spør om de kan se • Er det noe som er likt? hva dere skal gjøre. • Hvem satte det største sporet? det største sporet? • Gå gjennom det dere skal gjøre ute, ved å • Det minste? Det dypeste? modellere. Snakk sammen om hvilke steder vi Jobb videre 4 Glatt ut san 5 Sett et nytt Hvem har satt Be noen andre dere nden igjen. fotspor. det? e om å svare. 12 kan sette fotspor (strand, våte bein på asfalt, terrassebord osv.) • Ta elevene med ut til en sandkasse eller til et område med fuktig jord. Del elevene i par. Hvert par finner en plass i sandkassen og glatter ut sanden. Elevene setter fotspor. Still spørsmål til elevene underveis i aktiviteten. – Hvordan ser dere forskjell på sporene? – Er det noe som er likt? – Hvem satte det største sporet? – Det minste? – Det dypeste? • Be elevene glatte ut sanden igjen. En fra hvert par setter et fotavtrykk og får en annen gruppe til å komme og bestemme hvem som har satt avtrykket. Pass på at de begrunner sine valg. • Snakk sammen om hvorfor fotspor ser forskjellige ut (ulik skostørrelse, ulik vekt). Etterarbeid Snakk sammen om hvordan denne aktiviteten kan hjelpe elevene når de selv skal tolke spor de finner. Denne aktiviteten kan gi elevene kunnskap de kan . En fra hvert annen gruppe som har satt er sine valg. r ser forskjellige ktiviteten kan spor de finner. nnskap de kan Vurderingseksemplar bruke når de skal lære mer om dyrespor, for spor, for eksempel dyrets størrelse og vekt, hvordan vordan underlaget er, og hvordan dyret beveger seg. veger seg. er til å utforske mellom disse. ner som er?

Utvidelse

Bruk ikke-standardiserte måleenheter til å utforske størrelsen på sporene og avstanden mellom disse. Kan for eksempel elevene finne pinner som de måler størrelsen med, eller steiner? Kan de komme på andre ting de kan bruke?

Side 13

Hva har skjedd her?

Formålet med denne siden er at elevene skal anvende kunnskap og erfaringer de har gjort tidligere, blant annet fra aktiviteten i sandkassen.

Arbeid med siden

• Ta siden opp på den digitale tavla samtidig som elevene ser i boka. Spør hva de tror denne siden handler om. Snakk sammen: – Hvilke dyr er dette? (tiur, elg, bjørn og gaupe) Oppgave – Hvilke spor tror de tilhører hvilket dyr? 1 Hvem har lagd sporene på bildet? Sett strek. – Er det bilder til alle sporene? (Mennesket 2 Lag en fortelling til bildet. mangler.) – Hvordan er sporene forskjellige? – Kan vi ved å se på sporene finne ut hva som har skjedd? • La elevene få komme med forslag til hva de tror har skjedd. Oppfølgingsspørsmål som kan stilles: 13 – Hvilken tid på året er det? – Er det ett spor eller flere spor? – Hvilken retning har dyret gått? (inn/ut) – Har det spist? – Når ble sporet lagd, tror du? – Er det noen fugl der? – Kan man se om den har lettet eller landet? (Blir sporene mer og mer utydelige, har den lettet.) – Er det parringslek? – Er det et dyr som skal spise et annet dyr? – Hvilke lyder hører de? – Lukter det noe? – Hva kan avstanden mellom sporene fortelle oss? • Oppgaven nederst på siden kan løses på ulike måter. Dere kan skrive en fortelling i fellesskap eller samarbeide to og to og skrive med hemmelig skrift. Elevene kan lese inn sin historie i Book Creator, Google Dokument eller liknende. Her kan også tale til tekst brukes. Elevene kan fortelle historien sin enten i hel klasse eller til en mindre gruppe.

Utvidelse • Elevene kan tegne en fortelling og fortelle den til en læringsvenn eller i en samlingsstund. • La elevene lage spor av sin egen hånd. Plastilina kan brukes til dette. Da får de en følelse av hvor hardt de må trykke for å sette spor. Dette kan overføres til størrelse på dyret. • La elevene utforske hva som skjer med sporene dersom de løper/går raskt og sakte eller hopper. Etterarbeid Elevene kan lage egne sporhistorier der de tegner spor etter en hendelse som involverer flere dyr, for Vurderingseksemplar eksempel en katt som jager en mus, eller en jeger på jakt etter ryper og liknende.

Aktiviteter

• Lag avstøpninger av spor, se for eksempel nettsidene til speiderforeninger for oppskrift.

Side 14 og 15

Formålet med disse sidene er at elevene skal kunne anvende og vise noe av det de har lært i dette kapitlet. De skal bli bevisste på hva de har lært, og hva de ønsker å lære mer om. Sidene kan brukes individuelt, i samlingsstund eller som hjemmearbeid.

© Kopiering ikke tillatt

Myldre- Å sette spor oppgaver Baesj og andre spor

Hvilke fagord bruker fotballspillere?

© Kopiering ikke tillatt

Hva har dette dyret spist? Blåbær

Hvilke fagord bruker kokker?

14

Forarbeid

Hent fram igjen begrepsdefinisjonene dere lagde i starten av kapitlet. Er det noe elevene vil endre på? Hva og hvorfor? Lag nye definisjoner.

Arbeid med sidene

• Hva har dette dyret spist?

Her kan elevene tegne, eller dere kan ta det i fellesskap. Be elevene begrunne svaret sitt (fargen på bæsjen er en indikator på hva dyret kan ha spist). En utvidelse her kan være å spørre hvilke dyr som spiser blåbær.

Hvilke fagord bruker lærere? Dette vil jeg lære mer om: • Hvilke spor kan vi finne etter disse?

Snakk først om hvilke dyr det er bilder av.

Elevene kan tegne eller skrive. • Fagord

Snakk sammen om hva fagord/naturfagsord er.

Husker de hva naturfagsordet for bæsj er? • Dette vil jeg lære mer om

Her kan elevene tegne eller bruke hemmelig skrift. La elevene få fortelle hva de vil lære mer om. Snakk sammen om hvordan kan de lære mer.

Hvilke spor kan vi finne etter disse? Vurderingseksemplar Hvilke naturfagord hører til bæsj? avføring skitt ekskrement 15 x x