Lesebok Pappa og den fremmede dama

En brennmanet!

Du hopper ut i vannet fra en brygge. Da kjenner du at det svir i huden. Du er kommet borti trådene til en brennmanet.

Jeg skal kunne

* finne viktige ord i en faktatekst * skrive en faktatekst * forklare hva ordene i ordbanken betyr

Brennmaneter liker kjølig vann j g . Derfor finner vi dem langs hele kysten vår y . De er ikke så gode til å svømme. Ofte driver de bare med strømmen. Noen ganger driver hundrevis av dem inn i en vik eller inn på en strand.

Brennmanetene er oransje j eller røde, men det finnes også blå brennmaneter. På undersiden av manetene sitter munnen og fangtrådene g . Fangtrådene sender ut små piler med gift p g . Giften lammer byttet y : små fisk eller andre maneter. Giften er ufarlig for mennesker g .

Om høsten dør de voksne manetene. Men først har de lagt egg. Ut av eggene kommer det etter hvert små larver. Og hver larve blir til mange nye maneter!

Jennys klasse skulle skrive en tekst om brennmaneter. Først t leste de teksten på side 136. Så leste de teksten en gang til og streket under viktige ord. Ordene som de hadde understreket, skrev de inn i en tabell. Tabellen ser dere nedenfor. Til slutt skrev elevene hvert sin tekst om brennmaneter.

Har klassen til Jenny glemt å understreke noen viktige ord?

Hva synes dere om Jennys tekst på neste side? Hun har ikke fortalt alt som står i teksten «En brennmanet!». Hva har hun ikke fortalt?

Tabell: Maneter. Viktige ord

Utseende oransje, røde, blå munnen fangtrådene

136

Levested

Språkbok s. 136 Arbeidsbok språkbok s. 54–57 Lesebok s. 164 Arbeidsbok lesebok s. 60 Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no

På skrivesenteret.no kan dere lese Før arbeid med tekstene mer om sirkelen for undervisning og Bruk læresamtale og la elevene refleklæring, samt finne tips til arbeid med tere rundt det å skrive egne faktaskriving i barneskolen. tekster. Hvorfor skriver du faktatekster? Hva liker du å skrive om i faktatekster? 40 Å skrive Elevene må først få anledning til å faktatekster tenke stille alene. Elevene kan gjerne tenkeskrive i ett–to minutter før de Hvorfor skriver vi? Barn og unge møter snakker med sin læringsvenn. Elevene et mangfold av tekster. Å kunne gjøre noterer ideer fra hverandre. La gjerne seg nytte av disse er en forutsetning elevene gå rundt i klasserommet og for at de skal kunne delta aktivt i et hente inspirasjon fra andre enn dem de demokratisk samfunn og i arbeidslivet vanligvis samarbeider med. Samtalene når de blir voksne. Å skrive fakta- kan styres ved at guttene snakker med tekster er et redskap for å opparbeide jenter, og omvendt. Elevene kan skrive kunnskap om et tema, men det inne- to–tre ting som er viktig å tenke på når bærer også å kunne uttrykke egne de skal skrive faktatekster, på hver sin meninger og meddele informasjon selvklebende lapp. Lappene henges om et tema til andre, altså å anvende på tavla og brukes til oppsummering i kunnskapen. I samtale om tekst anbe- plenum og gjennomgang av kriterier fales det at faguttrykk benyttes, og for måloppnåelse. Bruk Nye Zeppelin 3 at vi gir elevene mulighet til å danne Digital når dere ser på mål. et såkalt metaspråk om skriving. Bruk tid på førskrivingsfasen, se på Bruk BOI på side 136-138. og vurder faktatekster i fellesskap, og Hvorfor skal vi lese disse sidene? Er skriv sammen. I fasen når dere skri- det noe her du ser fram til å lære om? ver sammen, er det viktig at læreren Hvordan tror du det blir å skrive egne modeller og snakker høyt både om de faktatekster når du har lært mer om sjangermessige, språklige og innholds- det? messige valgene dere tar.

Mål og kriterier Jeg skal kunne

* finne viktige ord i en faktatekst – vite hva som gjør et ord viktig * skrive en faktatekst – planlegge hva jeg skal ha med i teksten – vite hvilke overskrifter jeg bør ha med i teksten – vite hvordan jeg skriver en faktatekst ved hjelp av skriverammer * forklare hva ordene i ordbanken betyr

kjølig vann kysten vår driver med strømmen Unger larver Mat hva hvordan små fisker andre maneter piler med gift lammer byttet Brennmaneter og mennesker

ufarlig for mennesker Vurderingseksemplar 137

Brennmaneter

Utseende

Brennmaneten er oransje eller blå. Under er fangtrådene. De sender piler med gift. Levested

Brennmaneter liker vannet i Norge. Unger

Maneten dør om høsten. Før det har den lagt egg. Eggene blir til larver. Hver larve blir til mange nye maneter.

Du og læringsvennen din • 1a Se på bildene og les om beveren på side 139–141. b Hvilke fakta om beveren har dere merket dere? Fortell hverandre. c Skriv ferdig «Tabell: Bevere. Viktige ord». • 2a Skriv en tekst om beveren. Når du skriver: Bruk tabellen du og læringsvennen din lagde. b Les sjekklisten. Har du husket alle punktene i sjekklisten? c Les teksten din for dem hjemme.

Sjekk Sjekk

Mat

Maneten spiser andre

Tabell: Bevere. Viktige ord

Utseende Levested Unger Mat Bevere og mennesker

138 Fakta om beveren

Maneter og mennesker Maneter er ikke farlige. Men jeg liker dem ikke. Jenny Under arbeid med tekstene Etter arbeid med tekstene Før elevene arbeider med oppgave Les side 136–137 og finn svar på Hele klassen skriver sammen! Ta 2, gjennomgår dere sjekklista på side spørsmålene i fokusteksten. Dere utgangspunkt i teksten om beveren 139. kan ha fokusteksten framme på Nye på side 140–141. Modeller hvordan Zeppelin 3 Digital mens elevene bruker du velger ut viktige ord, setter dem boka for å finne svar. Se på tabellen inn i en tabell og skriver selve teksten. Leseboka med viktige ord på side 137. Stopp opp og snakk underveis, og la På side 164–169 i leseboka får elevHvorfor har klassen til Jenny satt elevene argumentere for sine innspill ene lese om ulike høytider innenfor ordene i en tabell som dette? Hvordan til teksten. Etter felles skriving kan forskjellige religioner og ulike deler tror dere at en slik tabell kan hjelpe elevene arbeide to og to med oppgave av verden. Elevene skal sette viktige dere når dere skal skrive deres egne 1 på side 139. Kopiark til tabell finner ord inn i tabeller og presentere fakfaktatekster? dere på Nye Zeppelin 3 Digital (nr. 25). tatekster høyt for klassen. Det er en fordel om dere arbeider med kapittel

Leseoppdrag Kopiark 25 Skriveramme faktatekst om dyr Bokmål 41 i språkboka før dere arbeider med disse sidene.

• Beveren har lite hode og stor bakkropp. • Beveren har store fortenner. • Pelsen er brun og vanntett. • Forbeina likner menneskehender:

De har fem fingrer og er gode til å gripe. • Halen er flat. Når beveren skal fortelle om fare, slår den halen mot vannflaten.

Har teksten din – overskrift – punktum og stor bokstav – avsnitt Har du fortalt om – utseende – levested – unger – mat – forhold til mennesker 3 Vurderingseksemplar 139

Les «En brennmanet» minst tre ganger. Gjenfortell til en voksen. Tegn til om du vil.

Navn: ___________________________________________ Klasse: ________________ Dato: ________

Dyr: ____________________________________________

Utseende

Levested

Unger

Mat

Forhold til mennesker

Beveren

For mange tusen år siden var Norge dekket av is. Da isen forsvant, var beveren en av de første «innvandrerne».

For omtrent 100 år siden var beveren nesten utryddet i Norge. Den fine pelsen var populær, og derfor ble beveren jaktet på. For å redde beveren ble det satt ut dyr, og i dag er det ca. 70 000 bevere i Norge Beveren er en god svømmer og holder til ved elver og innsjøer. Her lager den seg en hytte av kvister og stokker. Hytta kan være opptil to meter høy og flere meter bred. Inne i hytta blir det aldri minusgrader, selv ikke når det er 20 kuldegrader utenfor. Av og til utvider beveren hytta slik at den får to rom.

140

Forenkling Nye Zeppelin 3 Digital

Både side 136 og side 140–141 finnes Under Tekstkunnskap ligger kapittel 40 i lettlesversjon. Sidene kan kopieres og 41 samlet. Her finner du: opp i større format, som elevene kan • Mulighet for å presentere og oppskrive og notere direkte på. Teksten summere læringsmål og ord fra ordkan også klippes fra hverandre, slik at banken. elevene fokuserer på én bit om gan- • Beriket presentasjon av modellgen. tekster og fokustekst, blant annet med lyd. Arbeidsboka • Emnevelger for faktatekst. I arbeidsboka side 54–57 møter • Under Skriv ligger modelltekst og elevene en faktatekst om ulver. De skriveramme for å skrive faktatekst. må hente ut informasjon fra teksten, fra bilder og fra billedteksten, Skriveaktiviteter samt hente informasjon på internett. • Elevene kan skrive tekstene sine på Informasjonen systematiseres i en pc, gjerne i PowerPoint. De kan finne tabell, og elevene skal skrive sin egen bilder som passer og vise til resten av faktatekst. De kan også skrive en klassen. fantasi tekst og får dermed mulighet til • Finn flere temaer å skrive om. å sammenlikne sjangertrekk. Bruk elevenes interesser som utgangspunkt. Bruk tabeller som rammer for skrivingen. Se kopiark nr 25 og 26. Dersom dere skriver på pc, er det lettere å bearbeide tekstene etter respons fra læreren og medelevene. Modeller hvordan du gir respons. For mange elever vil det føles trygt å skrive sammen med en medelev, særlig når de skal motta vurdering. Fortell elevene at de fleste forfattere skriver tekstene sine om igjen flere ganger før de er fornøyde med resultatet.

y gger alltid under vann. Golvet inne i hytta er fint og jevnt og ligger over vann. Her lager beveren en seng av gress. Inngangen til beverhytta liggeralltidund Kopiark 25 Skriveramme faktatekst om dyr Bokmål Navn: ___________________________________________ Klasse: ________________ Dato: ________ Dyr: ____________________________________________

Utseende

Levested

Unger

Mat

Forhold til mennesker demning fangtråd innvandrer larve utrydde

I hytta lever beverfamilien erbeverfamilien med mor og far og unger. Ungene blir født i mai eller juni, og de bor gjerne hjemme til de er to år. Beveren bygger ikke bare hytte. Den lager også demninger der vannet er grunt. Ordbank Det gjør den for at vannet skal bli dypere. Da er det lettere å frakte mat og stokker til beverhytta. Beveren spiser ikke kjøtt. Den lever av vannplanter, bark Til slutt og løvet på osp, bjørk, rogn og hassel. Du og læringsvennen din Beveren kan ikke klatre. * Hva har dere lært om å skrive faktatekster? Derfor må den felle trær Diskuter. for å få tak i løvet.

En bever klarer å felle et stort tre på 15 minutter! 15minutter! Side 54–57 i Arbeidsbok til språkbok 3 Vurderingseksemplar 141

• Skriv beskrivelser: Elevene studerer bilder av en bever, en brennmanet eller andre dyr og skriver detaljerte beskrivelser av hvordan dyret ser ut. Tekstene kan leses høyt, men dyrets navn utelates. Resten av klassen gjetter hvilket dyr beskrivelsen handler om. Den eleven som mener å ha svaret, leser det høyt. Er svaret korrekt, leser eleven spørsmålet på kortet. Fortsett til alle har sagt både spørsmål og svar. • Verbjakt: Kopier opp en av tekstene, og be elevene markere alle verbene i teksten. Skriv nye setninger der verbene brukes.

Muntlige aktiviteter

Elevene leser i bøker om forskjellige dyr og noterer viktige ord i en tabell. De skal lage et radioprogram hvor de forteller om dyret de har lest om. De må øve på å fortelle om dyret slik at de andre elevene får lyst til å høre på. Vi anbefaler at læreren modellerer først. Hvilke ord er det lurt å bruke for at det skal bli spennende å høre på? Hvordan kan man bruke stemmen sin for at det skal bli spennende å lytte?

Vurderingsaktiviteter

• Loggbok: Elevene diskuterer med læringsvennen. Hva har dere lært om å skrive faktatekster? Elevene kan notere minst tre setninger som de kommer fram til i samtale med læringsvennen. Elevene vurderer seg selv, for eksempel med fargekoder som i trafikklys. • EXIT-oppgave: Fortell til læreren minst én viktig ting man må huske på når man skal skrive en faktatekst.

Mer å gjøre

• Lag veggplansjer om ulike dyr. Plansjene skal ha illustrasjoner, tekst, billedtekst og gjerne også tabeller. Plansjene lages i grupper. • Lag billedbøker om beveren. Elevene arbeider to og to og får ansvar for å lage en illustrasjon og en billedtekst til hver sin del av teksten. Teksten kan eventuelt kopieres opp og limes på illustrasjonen. Dersom det er mange elever i klassen, kan dere bruke andre faktatekster fra Zeppelin språkbok og lesebok som utgangspunkt for billedbøkene. • Faktakort med svar: Elevene går sammen i grupper og lager faktaspørsmål med svar. Spørsmålene og svarene klippes fra hverandre og limes på kort slik at hvert kort inneholder både et spørsmål og et svar. Svaret skal høre til et annet spørsmål. Det skal være like mange kort som det er elever. Elevene sitter i ring og får utdelt hvert sitt kort. Førstemann leser spørsmålet på sitt kort.

Vurderingseksemplar

41 Å presentere faktatekster

Jeg skal

* ha presentert en faktatekst * kunne fortelle hva som Alle elevene i klassen til Jenny og Mattis hadde er viktig å huske på valgt et dyr og skrevet en tekst om dyret. når en presenterer en tekst Så sto de etter tur oppe ved tavla og presenterte teksten sin for de andre i klassen. Klassen hadde satt opp regler for hva vi bør tenke på når vi presenterer r noe for andre. Når vi skal presentere noe: seks smarte regler 1 Øv på forhånd. 2 3 Snakk høyt, sånn at alle hører deg. Snakk langsomt. 4 Se opp, ikke bare les! 5 Ikke fikle med et eller annet. 6 Stå rett, ikke se ut som en slapp potet pppotet.

Når vi presenterer r noe, står vi gjerne foran andre og forteller om noe vi har skrevet. Vi kan lese teksten vår høyt. Da må vi huske på at vi av og til må se på dem vi snakker til.

Det beste er om vi forteller med egne ord. Da blir det morsommere å høre på oss.

Det er lov å ha en huskelapp, for eksempel en tabell med viktige ord! Det er lurt å øve på det vi skal si. Vi kan øve alene eller mens noen hører på oss.

Hva synes dere om reglene som klassen til Jenny og Mattis har laget?

Når vi har hørt noen presentere, bør vi si noe hyggelig om presentasjonen. Hva kan vi for eksempel si? Hva bør vi ikke si?

142 Oppgaver

Språkbok s. 142

Før arbeid med tekstene

Arbeidsbok språkbok Presenter en kort faktatekst, for

Lesebok s. 164 eksempel den om Mars på side 130.

Arbeidsbok lesebok s. 60 Første gang presenteres teksten med

Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no «nesa i boka», med mumlende uttale og lavt volum. Neste gang presenteres teksten friere, med godt volum og god 41 Å presentere intonasjon. faktatekster Hvilken presentasjon likte dere best? Hvorfor? Hva gjorde jeg andre gangen Etter arbeid med tekstene Elevene velger tekster som de selv har Å kunne presentere en tekst henger som jeg ikke klarte første gang? laget, og forbereder en presentasjon. klart sammen med skriving. For å gi De kan kopiere og markere tekstene tekstskaping i skolen et formål er det Tankene kan skrives ned. med markeringstusjer, de kan bruke viktig at elevene vet at teksten også Bruk BOI på side 142-143. tabeller, eller de kan skrive lister med har en mottaker. Det vil igjen påvirke stikkord. De skal øve to og to før hvordan teksten skrives, særlig dersom Under arbeid med tekstene de presenterer for klassen. Ha hele mottakeren varieres: Skriv for å fram- Elevene kan lese side 142 alene eller tiden fokus på å gi hverandre positiv føre for resten av klassen, for å presen- sammen med læringsvennen. Gå gjen- respons, samt å følge reglene for en tere for en voksen eller for yngre barn. nom fokusteksten i fellesskap, gjerne god lytter (se kapittel 23). Minn elevpå Nye Zeppelin 3 Digital. ene på hvordan vi viser at vi lytter ved

Mål og kriterier Lag et felles sett med regler for presenå ha et positivt kroppsspråk. tasjon. Reglene kan være inspirert av

Jeg skal reglene på side 142. Leseboka * ha presentert en faktatekst Side 164–169 i leseboka hører til både – planlegge presentasjonen Snakk om å gi respons. dette og forrige kapittel. – øve på forhånd Har dere eksempler på gode måter å gi * kunne fortelle hva som er viktig ros til den som har presentert? Kan vi å huske på når en presenterer hente tips fra reglene når vi skal gi ros? en tekst Hvordan kan slik ros hjelpe oss neste – kunne reglene for presentasjon gang vi skal presentere noe?

Hele klassen • 1a Presenter faktatekster Leseoppdrag Les «fokusteksten» minst tre ganger. Skriv minst tre regler du mener er viktige å huske når du skal presentere en faktatekst. dere har skrevet, for hverandre. b Fulgte dere reglene på side 142? c Når dere har hørt en presentasjon: Skriv ned to ting dere synes var fint. * I mål? Ta quizen! Til slutt Les side 164–169 i lesebokaVurderingseksemplar 143

Forenkling

Elevene kan ta utgangspunkt i tegninger og presentere et tema på den måten. Elevene kan også få lære om hva en sufflør er, og få vite at alle store teatre tidligere hadde sufflører som hjalp skuespillerne dersom de glemte noen av replikkene. Læreren kan være sufflør og støtte elever som trenger det i sin presentasjon.

Det kan også være både nyttig og tryggere for mange elever å få presentere to og to.

Arbeidsboka

Dette temaet er hovedsakelig ment som muntlig aktivitet og har ikke egne sider i arbeidsboka.

Mer å gjøre

• La elevene bruke arbeidet med faktatekster til å presentere for andre mottakere enn de kjente i klassen. En foreldrekveld eller foreldrefrokost? På tvers av klassene? • Dramatisering: Elevene ser for seg at de er et dyr, og noterer ned informasjon om dette dyret. Elevene lever seg inn i rollen og går rundt og presenterer seg selv til medelevene. De andre skal gjette hvilket dyr eleven er. Aktiviteten kan styres ved at guttene snakker med jentene og omvendt, eller ved at de kun snakker med elever som sitter på motsatt side av klasserommet.

Nye Zeppelin 3 Digital

Under Tekstkunnskap ligger kapittel 40 og 41 samlet. Her finner du: • Mulighet for å presentere og oppsummere læringsmål. • Beriket presentasjon av Når vi skal presentere noe:seks smarte regler.

Skriveaktiviteter

Elevene kan trene på å gi hverandre skriftlig respons. Responsen kan være tre positive ting med den andres presentasjon, eller den kan være etter malen to stjerner og ett ønske. Husk at ønsket også skal være positivt formulert: Dette kan du gjøre enda bedre enn det du allerede gjør.

Muntlige aktiviteter

Dette kapitlet har muntlig aktivitet som hovedtema. Øv flere ganger på å presentere for hverandre, både i full klasse og i grupper. Presentasjon kan også gjøres som hjemmearbeid.

Vurderingsaktiviteter

• Loggbok: Elevene skriver om hvordan de følte det var å holde en presentasjon. Elevene kan vurdere seg selv med to stjerner og ett ønske. Overskriftene «Lært, gjort, lurt» er også fine til egenvurdering: 1 Hva har du lært? 2 Hva har du gjort? 3 Hva har du lært som du synes det er lurt å huske på framover? • Til dette kapitlet er det utarbeidet en quiz (se s. 22). Husk å beregne tid til å repetere etter quizen.

Vurderingseksemplar

42 Synonymer: ord som betyr det samme

Linespusfårunger Lines pus får unger

Jeg skal kunne

* gi minst tre eksempler på synonymer * forklare hva ordene i ordbanken betyr Av og til betyr to ord det samme eller nesten det samme. Lat t og doven er to slike ord. Vi kaller dem synonymer.

Ordene ovenfor til høyre kalles synonymer. Men betyr de akkurat det samme? Hva mener dere? prate – skravle gøy – moro kamerat – venn

I teksten «Lines pus får unger»: Sett inn synonymer for ord som er understreket. Synonymene finner dere i den grønne ballongen.

Oppgaver

redd

bikkje

hvit

144

Språkbok s. 144 Arbeidsbok språkbok s. 58–59 Lesebok Arbeidsbok lesebok Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no

Plasser pilen på lesesirkelen. Overskriften er synonymer. Vet dere noe om synonymer fra før? I ordbanken står ordet betydning. Vet dere hva det ordet betyr? Hører dere deler 42 Synonymer: av ordet igjen i ordet betyr? Hvordan ord som betyr det kan vi forklare det?

samme Under arbeid med tekstene

Før arbeid med tekstene Arbeid med side 144–145 sammen Arbeid med ordforråd er viktig gjen- Lag strimler med synonymer til med klassen. Dere kan finne teksten nom hele skoleløpet, også vi voksne lesekino (kopiark nr. 31 på Nye på Nye Zeppelin 3 Digital og skrive nye lærer oss stadig nye ord! Synonymer Zeppelin 3 Digital). På plasten foran ord ved siden av de opprinnelige. er med på å berike og gjøre språket skriver du delene av setningen som Snakk om hva som er likt og ulikt levende og variert. Merk at synonymer skal gå igjen i alle eksemplene: i betydningen til synonymene. ikke alltid er absolutte. Dersom du Petter er veldig snill ser i en synonymordbok eller bruker grei Leseoppdragsynonymordboka i et tekstbehand- hyggelig lingsprogram, vil du kunne finne at vennlig Les «Lines pus får unger» flere ordet «hytte» regnes som synonym til Anne liker å gå på tur ganger. Første gang leser du ordet «hus». Ei hytte er riktignok et rusle teksten slik den står, de neste hus, men et hus er ikke nødvendigvis spasere gangene bytter du ut ordene som ei hytte. Dersom elevene er uenige i vandre er understreket, med synonymer. forslagene til synonymer, gir det lære- traske Hvor mange ganger klarer du å ren gode muligheter til å gjennomføre Hva er felles for ordene i lesekinoen? bytte ut alle ordene? Kanskje en metakognitive samtaler rundt ordfor- Kommer dere på flere ord som kunne voksen kan komme med gode råd og ordenes form og innhold. vært med? ideer også?

Line var lykkelig y g.lkkli myke Endelig hadde pusen p hennes fått kattunger! pen To små, bløte nøster lå i kassen ute i entreen. nydeligste Den ene kattungen hadde hun kalt Svarten, for den var helt mørk i pelsen. katten Line syntes Svarten så litt morsk ut. svart gangen Den andre kattungen var lys y over nesten hele kroppen. glad – Denne kattungen skal hete Bella, sa mamma. sint Det betyr vakker, og det syntes Line passet bra.r Bella var den søteste kattungen hun hadde sett noen gang!

Mål og kriterier Jeg skal kunne

* gi minst tre eksempler på synonymer – vite hva et synonym er * forklare hva ordene i ordbanken betyr

Hele klassen • 1 Skriv setningene nedenfor på nytt.

Sett inn synonymer for ord som er understreket.

Velg blant ordene i ballongen. a Han har fått seg ny hund. Du og læringsvennen din b Elin kjente seg engstelig g g i mørket. 2 Har de nye ordene akkurat c Det var en enkel oppgave. samme betydning som ordene d Hun tegnet en sirkel. dere har erstattet? Diskuter. e Ballen trillet bortover.

rullet lett

runding Vurderingseksemplar 145

Bruk BOI på side 144–146. Hvorfor skal vi lese disse sidene?