26 minute read
Kon-Tiki
from 9788203317842
Da jeg lagde banankaker
OVERSKRIFT
Jeg kommer egentlig fra Afrika. Da jeg var liten, bodde jeg på barnehjem. Den gangen fant jeg på mye tøys.
En gang klatret jeg opp på taket. Der satt jeg og slapp bananer i hodet på dem som gikk forbi. Jeg syntes det var veldig morsomt. Men en av de voksne ble sinna og trakk meg ned fra taket. Ansiktet hennes var rødt som en paprika.
Vet du hvordan det gikk? Resten av dagen måtte jeg hjelpe til med å bake banankaker!
Michael, 10 år
Jeg skal kunne
* skrive en fortelling med overskrift, innledning, midtdel og avslutning
INNLEDNING • HVEM? • HVOR? • NÅR?
MIDTDEL •HVA?
AVSLUTNING • HVORDAN? En fortelling er en kort historie. Når vi skal snakke om fortellinger, trenger vi ofte ordene hvem, hvor, r når, r hva og hvordan: * Hvem hører vi om i fortellingen? * Hvor skjedde det som fortelles?r * Når r skjedde det? * Hva skjedde? * Hvordan gikk det?
Noen ganger hjelper bildene oss til å få svar på spørsmålene. Fortellinger har gjerne * en overskrift * en innledning * en midtdel * en avslutning
Se på «fisken» nedenfor. Hva skal stå i midtdelen? I avslutningen?
Innledning
Hvem: jeg Hvor: i Afrika Når: da jeg var liten Midtdel
Hva skjedde? Avslutning
Hvordan gikk det?
70
Språkbok s. 70 Arbeidsbok språkbok s. 28–29 Lesebok s. 100–101 Arbeidsbok lesebok s. 33 Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no
Vi anbefaler at dere bruker god Før arbeid med tekstene tid på modellering gjennom felles Som en innledning til kapitlet lar vi tekstskaping. Dette kapitlet tar for seg elevene fortelle om stort og smått som hovedtrekkene ved en fortelling. Dere har skjedd denne dagen, denne uken finner mer om skriving av fortellinger eller i helgen. Ha gjerne en egen fori kapittel 25. tellerstol i klasserommet. Læreren er førstemann ut i fortellerstolen! 22 Fortellinger Mål og kriterier Det neste kapitlet i språkboka handler om fortellinger. Hva er en fortelling? To av kompetansemålene etter 4. års- Hva kan vi høre om i en fortelling? Hvis trinn sier at elevene skal kunne Jeg skal kunne du skulle skrive en fortelling, hva skulle • skrive enkle fortellende, beskriv- * svare på hvem-, hvor-, når-, hva- den handlet om? Hva tror dere fortelende og argumenterende tekster og hvordan-spørsmål når jeg har lingen på side 70 handler om? Hvorfor • strukturere tekster med over- lest en fortelling leser vi fortellinger? Kan vi lære noe av skrift, innledning, hoveddel og – vite hva som kjennetegner en dem? avslutning god overskrift – vite hva som bør være med i Elevene kan tenkeskrive i ett–to minutFortellingen er en sjanger alle har et de ulike delene i fortellingen ter med utgangspunkt i disse spørsforhold til. Alle har fortalt om noe som – kunne stille spørsmål med målene. har skjedd, og alle har hørt andre for- spørreord for å snakke om og telle. Fortellingen har mange trekk som planlegge fortellingen Bruk BOI på side 70 og 71. Pek på gjør den godt egnet til skriveopplæring pilene i teksten på side 70, og finn og skrivetrening. I tillegg til tredelingen igjen de samme ordene i fortellingsvi ser i kompetansemålet, er fortel- Vi gjør oppmerksom på at målformule- fisken på side 71. lingen også strukturert i tid. Dette er ringen til dette kapitlet ikke er korrekt oversiktlig for yngre elever. Vær bevisst i første opplag av språkboka. på at elevenes tekster blir brukt, enten til høytlesing i klassen eller hjemme, til produksjon av bøker eller andre aktiviteter. Gi elevene meningsfulle skrivesituasjoner, og legg til rette for at de kan bearbeide tekstene sine.
Vurderingseksemplar 71
Fortellinger: Hvem? Hvor? Når? Hva? Hvordan?
72
Under arbeid med tekstene Gå videre til side 74–75. Gjør det til Sidene 70–77 bør deles opp og arbei- en vane at elevene alltid begynner des med over flere arbeidsøkter. med BOI for hvert nye oppslag, både i denne boka og i andre fag og bøker. Les «Da jeg lagde banankaker». Teksten kan for eksempel leses som Betegnelsen «molbohistorier» skriver korlesing eller som veksellesing med seg fra de mange historiene om folk læringsvennen. Elevene kan lese tek- som levde på den danske øye Mols. sten flere ganger, slik at alle får tid til å Vi må regne med at disse øyboerne sette seg godt inn i den. Se på fokus- hadde en god porsjon selvironi – teksten i fellesskap. Svar på spørs- mange av historiene stammer trolig fra målene: Mols. Hvem hører vi om i fortellingen? Hva Bruk BOI på side 72–73. skjedde? Hvor skjedde det som for- Hvorfor er fortellingen forklart som en Repeter spørsmålene som dere finner telles? Når skjedde det? Hvordan gikk pil på denne siden? i fokusteksten. Læreren eller en elev det? leser teksten høyt. Elevene kan skrive Snakk sammen om at fortellin- på en tabell lik side 75 eller på en Dere kan skrive ut «fortellingsfisken» gene som regel er strukturert i tid. kopi av fortellingsfisken. Elevene stiller fra Nye Zeppelin 3 Digital. Dersom «fis- Fortellingene har en framdrift. Les i fel- spørsmål til hverandre og svarer muntken» lamineres, kan dere skrive direkte lesskap, og lag eksempler på muntlige lig ut fra det de har notert. på den med vaskbar tusj. Elevene kan innledninger, midtdeler og avslutninger også få egne laminerte utgaver av etter hvert som dere leser. Disse sidene «fisken» som de kan bruke som skri- kan dere bruke som utgangspunkt for verammer når de forbereder skriving skriving. Se mer under forslag til skriveav egne fortellinger. aktiviteter.
Hvem hører vi om? Hvor skjedde det?
Fortellinger kan handle om Fortellinger kan foregå dyr, ting eller personer. hvor som helst: Forteller du om deg selv, * på rommet ditt kaller vi det en jeg-fortelling. * inne i et eple * på havets bunn * på kongens slott
Leseoppdrag
Les «Da jeg lagde banankaker» minst tre ganger. Stopp opp og svar på spørsmålene etter innledning, hoveddel og avslutning. Les teksten for en voksen, og be han eller henne om å svare på spørsmålene.
Når skjedde det?
Fortellinger kan handle om * vår egen tid * noe som skjedde for lenge siden * noe som kan skje i framtiden
Hva skjedde?
I en fortelling kan alt skje! Og det er lov å lyve! Ekstra morsomme er fortellinger der det skjer noe uventet.
Hvordan gikk det?
Fortellinger kan ha en trist, lykkelig, rar eller morsom slutt. Noen fortellinger har ingen slutt. Vi må gjette hvordan det gikk! Vurderingseksemplar 73
Den nye båten
Reiser du sørover, kommer du til Mols. De som bor der, kaller vi molboer. Molboene liker å fortelle historier om seg selv. Her er en av disse historiene.
En sommer ville molboene ut på sjøen for å fiske. De kjøpte en liten robåt, som de fortøyde ved brygga. En morgen skulle tre av molboene ut med båten. Det hadde regnet, og båten var full av vann. – Hva gjør vi? spurte de hverandre. Da fikk en av dem en idé. – Vi borer hull i båten så vannet kan renne ut.
Les «Den nye båten». Prøv å finne svar på hvem, hvor-, r når-,r hva- og hvordan-spørsmålene. Er det et spørsmål vi ikke får svar på? Husk: Vi får ikke alltid svar på alle spørsmålene våre i teksten. Vi kan skrive svar på spørsmålene våre inne i en «fisk», slik vi så på side 71. Vi kan også skrive svarene i en tabell.
Oppgaver
• 1a Se på tegningen nedenfor. Hvordan gikk det da molboene hadde lagd hull i robåten? Fortell. b Skriv en ny avslutning.
Tabell: Fortellingen «Den nye båten»å
OVERSKRIFT DEN NYE BÅTEN Innledning: • Hvem hører vi om? • Hvor skjedde det? • Når skjedde det som fortelles? • molboer • i Mols • en sommer Midtdel: • Hva skjedde? Avslutning: • Hvordan gikk det?
74
Etter arbeid med tekstene Da molboene bygde rådhus Leseboka
Før elevene arbeider med oppgavene Da molboene bygde rådhuset sitt, På side 100–101 i leseboka kan dere på side 75 og 77, kan dere høre flere glemte de å lage vinduer. Huset var lese fortellinger fra gamle dager. Dette molbohistorier og snakke om fortellin- høyt og fint, men hva hjalp det? Inne er fortellinger som er brukt for å forgens sjangertrekk i dem. var det mørkt som i en kjeller. De klare hvorfor ting er som de er. Får vi svar på alle spørsmålene i disse spurte Mikkel Molbo, som var den fortellingene? Er innholdet i en fortel- klokeste av dem alle. Forenkling ling alltid sant? – Vi fanger sollys i poser og sekker, sa Tekstene kan kopieres, og overskrift, han. – Så bærer vi det inn i rådhuset. innledning, midtdel og avslutning kan I fortellingen om da molboene bygde Ja, det var alle med på. Da sola sto klippes fra hverandre. Da kan elevene rådhus, hører elevene uttrykket «en lys høyest på himmelen, møttes de uten- selv sette dem sammen i rett rekkeidé». for rådhuset. Noen samlet sollys i store følge. De kan også prøve å lese Hva betyr det? sekker. Da sekkene var fulle, sprang teksten uten én av delene. Hvordan de for å tømme dem i rådhuset. Andre blir teksten da? På Nye Zeppelin 3 Digital finner dere samlet solskinn i gryter og kar. En flere molbohistorier. mann brukte spaden sin for å få sol- Arbeidsboka lyset opp på en vogn. Mikkel Molbo, I arbeidsboka side 28–29 kan elevene den lureste av dem alle, fanget lys i en lese en ny molbohistorie. De får også Molboen og lysstrålen rottefelle. Slik holdt de på både lenge bli bedre kjent med «fortellingsfisken». To molboer var ute og gikk en mørk og vel. Til slutt mente Mikkel Molbo at natt. Den ene hadde nettopp tent en nå måtte det være nok. Alle var spente Nye Zeppelin 3 Digital lommelykt. Plutselig satte han strålen da de gikk inn i rådhuset. Nå var det Under Tekstkunnskap, kapittel 22, rett opp i lufta. vel lyst og fint der inne? Men nei, det finner du: – Tør du klatre over den lysstrålen der? var mørkt som før. – Jaja, sa Mikkel • Mulighet til å presentere og oppsa han. Molbo. – Det var i alle fall en lys idé! summere læringsmålene og ordene i – Å nei, svarte den andre. – Jeg kjen- ordbanken. ner deg. Når jeg er kommet helt opp, • Beriket presentasjon av modelltekst, slokker du lykta, og så faller jeg ned! fokustekst og begreper.
Vurderingseksemplar 75
Skrinet med det rare i
Det var en gang for lenge siden. En gutt gikk på en vei. Da fant han et skrin. – Det må være noe rart i det skrinet, sa han. Men han klarte ikke å åpne det.
Da gutten hadde gått et stykke til, fant han en nøkkel. – Jeg tror nøkkelen passer til skrinet, jeg, sa gutten. For i skrinet var det et nøkkelhull. Så satte han nøkkelen i hullet og vred rundt. – Knepp, sa det i låsen, og lokket sprang opp.
Men hva var det i skrinet? Det var en kalverumpe. Hadde kalverumpa vært lengre, hadde fortellingen vært lengre.
• 1a Les fortellingen «Skrinet med det rare i». b Bruk tabellen eller «fisken», og skriv svarene på hvem, hvor-,r når-,r hva- og hvordan-spørsmålene. • 2a Se på skulpturen nedenfor. Lag en fortelling «inni hodet ditt» som heter «Steinen med det rare i». b Tegn steinen i fortellingen din. c Vis tegningen til en voksen, og fortell historien du har laget laget.
76
• Dette kapitlet har et muntlig fokus Ringfortelling: Sitt i en ring og lag en • Finn tegneseriestriper i aviser og på fortellinger. Dere finner mange for- felles fortelling om et troll. Læreren sier ukeblader og bruk dem som utgangsslag til skriveaktiviteter til kapittel 25. første setning, for eksempel: punkt for fortellinger, både muntlige • Lag lister over temaer som elevene I en dyp skog bak de høye fjellene og skriftlige. kan tenke seg å skrive om, og ta vare bodde det for lenge siden et troll. • Les en fortelling, og lag en tegning på listene. til hver del av den. Bli enige på forhånd • Elevene velger seg et tema som de Elevene sier så en ny setning etter tur. om hva som bør vises på hver tegning. vil skrive om, og fyller inn i «fisken» Hold på så lenge det er driv i fortellin- • Bruk molbohistorier og andre forteleller en tabell. Bruk gjerne kopiark 22, gen. Dersom du har en eske eller pose linger, og lag en tegning til innlednin23 eller 24. Elevene tegner en illustra- med rekvisitter i, så kan det gjøre det gen, én–tre tegninger til midtdelen og sjon som passer til sin fortelling, og lettere for elever som står fast i for- en tegning til avslutningen. Elevene bruker punktene fra tabellen når de tellingen. De kan da få lov til å trekke kan deles i grupper som får ansvar forteller muntlig for hverandre. en ting fra esken (uten å se). Etter en for å tegne til hver sin del. Siden kan stund kom trollet til et (trekk opp noe gruppene bytte tegninger og skrive fra esken) rødt hus. sin versjon av andres fortelling ut fra 3 Kopiark 23 Skriveramme fortelling 1 Bokmål tegningene. Les begge utgavene av Navn: ___________________________________________ Klasse: ________________ Dato: ________ Vurderingsaktiviteter fortellingene høyt. Overskrift • Se på målene og repeter innholdet • Løgn eller sannhet: I denne leken Innledning: i kapitlet. Eleven kan tegne fortellings- skal en elev fortelle om noe han eller • Hvem hører vi om? fisken og skrive hvem-, hvor-, når-, hun har opplevd. Eleven kan fortelle • Hvor skjedde det hva- og hvordan-spørsmålene i logg- om noe som er sant, eller noe som er som fortelles? boka. løgn. Én elev kan være dommer og • Når skjedde det? • Til dette kapitlet er det laget en quiz lese opp dommen til slutt: «Vi finner at (se s. 22). Husk å beregne tid til å repe- denne fortellingen er sann/usann.» Er Midtdel: • Hva skjedde? tere etter quizen. tilhørerne enig? Bytt roller.
innledning midtdel avslutning jeg-fortelling
Ordbank Side 28–29 i Arbeidsbok til språkbok Jon Gundersen: «Stein med glidelås», 1996 Vurderingseksemplar * I Les side 100–101 i mål? Ta quizen! Til slutt leseboka 77
Avslutning: • Hvordan gikk det?
Lytteren og fortelleren
Mariam bor i Norge, men vokste opp i Mali. Her forteller hun om et minne fra barndommen.
Hver ettermiddag satt kvinner i ring under et tre på torget og ren r re set pe eanøtte t r. I midt d en satt en kvinne. Hun H arbeidet ikke. Hun var lyt ytter te en e . De andre kvinnene var fortel e ellerne. Etter r tur forta rt lte te t fortel e ler l ne om m noe de var o oppt p pp att av.
Jeg skal kunne
fortelle hva * en god lytter gjør * en god forteller gjør Hva synes dere om lytteren og fortellerne i teksten på side 78?
Det er viktig å kunne lytte, og det er viktig å kunne fortelle.
Her er fire regler vi bør tenke på når vi er lyttere:
Fire regler for lytteren
1 Se på den som snakker. 2 Hør godt etter hva som blir sagt. 3 Ikke avbryt den som snakker. 4 Ikke le av den som snakker. Her er fire regler vi bør tenke på når vi er fortellere:
Oppgaver
Fire regler for fortelleren
1 Se på dem du snakker til. 2 Snakk høyt og tydelig. 3 Snakk langsomt. 4 Ikke fortell alt, det tar for lang tid!
Var de et n noe o tri r st, san sa g lyt ytteren e en e kl klagesan saansa g. g Var de ed t noe oe hyggel lge ig, g da d nse se et t lyt tter te en ne .
Sli lS k v v kvar a ar det i min m la ands dsby by da a jeg eg va ar b rb r arn rn.
78
Diskuter etter hver oppgave nedenfor: * Klarte fortellerne å følge de fire reglene? * Klarte lytterne å følge de fire reglene?
• 1 Sitt i fortellerstolen: a Fortell om noe du har opplevd eller er opptatt av. b Svar på spørsmål fra klassen. Ting vi kan fortelle om i fortellerstolen
Språkbok s. 78
Arbeidsbok språkbok Lesebok s. 102 Arbeidsbok lesebok s. 34–35 Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no
Under arbeid med tekstene
Les side 78 og fokusteksten på side 79. Husk at det er lettere for alle elevene å finne samme sted i teksten dersom den vises på Tavla. Snakk sammen om lytteren og fortelleren på side 78. Har dere lyst til å prøve å være lytter 23 Å lytte og fortelle og forteller? Å være en god forteller innebærer å ha Elevene kan fortelle en kort historie en plan for det man vil fortelle, kunne hver, og en elev får i oppgave å være strukturere fortellingen i logisk rekke- lytteren. Bytt på rollen som lytteren følge når man forteller, variere språket blant de elevene som ønsker det. med bevissthet om mottakeren og variere stemmebruk og intonasjon slik at de passer til fortellingen. Før arbeid med tekstene Jeg fant! Jeg fant! Elevene sitter i ring Leseoppdrag Å være en god lytter innebærer at man og sender rundt en pose som er full av fokuserer på den som snakker, lytter små gjenstander. Elevene trekker hver Les om lytteren og fortelleren, aktivt og viser med kroppsspråk og sin gjenstand og gjemmer den i hånda. først stille for deg selv, og så høyt holdning at man respekterer den som Etter tur forteller de en historie om for en voksen. Fortell den voksne forteller. gjenstanden – det er tillatt å bruke om reglene for gode lyttere og fantasien! gode fortellere.
Etter arbeid med tekstene
Gjør oppgavene på side 79 og 80. Oppgavene gjøres med hele klassen eller i grupper. Repeter reglene for lytteren og fortelleren før dere starter. Elevene øver på å lytte, fortelle og følge opp innspill fra andre.
Mål og kriterier Jeg skal kunne fortelle hva
* en god lytter gjør – kunne reglene for en god lytter, og følge dem når jeg lytter til andre * en god forteller gjør – kunne reglene for en god forteller, og følge dem når jeg forteller til andre
Dette synes jeg er dumt En gang jeg var redd Dette opplevde jeg på Vurderingseksemplar vei til skolen Kjæledyret mitt Da jeg var på sykehus 79
Bruk BOI på side 78–79. Har dere hørt om reglene for en god lytter før?
Disse ble nevnt i arbeidet med første kapittel i leseboka, «Sommerminner».
80
• Gjett før det smeller! Fortell om en hendelse eller gjenstand uten å si akkurat hva du snakker om. Elevene skal gjette hva du snakker om, før det er gått ett minutt. En elev passer tiden og roper PANG! når tiden er ute. Denne leken kan dere leke med poeng – ett poeng for hver gang du gjetter rett. • Fortellingsstund for yngre elever. Inviter første trinn på opplesing av egne fortellinger. Dere kan også besøke første trinn og lese høyt for dem. Kanskje har dere en barnehage • 2a v Velg en person på et av i nærheten som dere kan besøke? bildene ovenfor. Tenk deg at du er personen. VurderingsaktiviteterSvar på spørsmålene «inni hodet ditt»: • Elevene diskuterer punktene fra * Hva heter du? til-slutt-rammen på side 80. Diskuter * Hvor bor du? punktene i klassen. Elevene kan skrive * * Hvem bor du sammen med? Hva liker du best å gjøre? tankene sine i loggboka. * Hvorfor? • EXIT-oppgave: Elevene velger mellom * Hva skjedde i går? reglene for fortelleren og lytteren og b Sitt i fortellerstolen og fortell: Jeg heter ... sier reglene til læreren idet de går ut c Svar på spørsmål fra klassen. av klasserommet.
Mer å gjøre
• Øv på å vise et positivt kroppsspråk. Avtal med to elever på forhånd. Elev 1 forteller om hverdagslige hendelser. Leseboka Skriveaktiviteter Læreren ser en annen vei, gjesper, På side 102–105 i leseboka kan elev- • Bruk skriverammene fra forrige prater med andre og viser med kroppsene øve på å gjenfortelle og å være kapittel (fortellingsfisken eller tabell) språket at han eller hun ikke følger bevisst på reglene for en god forteller. som utgangspunkt for framføring av med. Hvordan var det å fortelle for De får også bruke tankekart som stra- muntlige fortellinger. Elevene kan også meg nå? Hva burde jeg gjøre annertegi. bruke tankekart når de planlegger hva ledes neste gang? Elev 2 får fortelle de vil fortelle om, eller som hjelp til å sin hverdagsfortelling. Denne gangen Forenkling huske når de skal gjenfortelle andres viser du med et positivt kroppsspråk Muntlige fortellinger er et tema de tekster. at du følger med: Se på den som forfleste elever har et forhold til uansett • Elevene skriver reglene for lytteren teller, nikk og vis at du er engasjert. hvor de er kommet i sin lese- og skrive- og fortelleren på plakater. Formatet Hvordan føltes det å fortelle til meg utvikling. La dette kapitlet være et rent kan være A4 eller A3. Pynt plakatene nå?Hva gjorde jeg bedre denne ganmuntlig kapittel for elever som trenger og heng dem flere steder i klasserom- gen? Elevene bytter på å fortelle en slike mestringsopplevelser. Billedkort met. Plakatene kan lages i grupper. kort historie, gi dem tips til hva de kan kan hjelpe elevene med å holde tråden snakke om. Elevene som forteller, må i fortellinger. Muntlige aktiviteter snu ryggen til mens du viser de andre • Vitsestund: Elevene forteller gåter og hvilket kroppsspråk dere skal bruke: Arbeidsboka vitser til hverandre i grupper. Gruppene Tommel opp er positivt, og tommel Til disse sidene er det hovedsakelig snakker om reglene for fortelleren og ned er negativt. Pass på at elever som tenkt muntlig arbeid, og det er derfor lytteren etter hver framføring. Det er møter det negative kroppsspråket, er ikke utarbeidet sider i arbeidsboka. selvsagt lov å le av vitser, men ikke klar over at det er et rollespill. dersom den som forteller, sier noe feil • Lyttelek: Elevene trekker en lapp Nye Zeppelin 3 Digital eller synes det er vanskelig. med et dyr. På klarsignal fra læreren Under Tekstkunnskap ligger kapittel • Elevene velger en tekst de har likt skal elevene lage lyden til sitt dyr og 23, 24 og 25 samlet. godt dette skoleåret, enten en egen lytte etter andre som er samme dyr. Her finner du: tekst eller en tekst fra boka. Lag et Dyrene stiller seg i grupper når de har • Beriket presentasjon av læringsmål, tankekart om teksten, og øv på å funnet hverandre. modelltekst og fokustekst. framføre den for andre. Gjør lydopptak • Stort utvalg ekstraoppgaver og på pc, og lytt til egen fortelling. felles aktiviteter for å lage både munt- Hvordan var det å høre seg selv? Følger lige og skriftlige fortellinger. du reglene for en god forteller? Er det noe du hører at du kan bli bedre til?
• 3 Samle bilder fra ukeblad,Samlebilderfraukeblad reklame etc. Fest bildene på veggen. Etter tur: Ta et bilde, og fortell hva som skjedde da bildet ble tatt. Du og læringsvennen din * Har dere fulgt reglene for lytteren? Fortelleren? * Hvilken regel var vanskeligst? Diskuter. Til slutt Les side 102–105 i leseboka Vurderingseksemplar
24 Å lage muntlige fortellinger
En ganske uvanlig tirsdag morgen
En tirsdag morgen våknet Ida klokken seks. Det var tidlig til å være Ida. Da så hun roboten. Den sto ved siden av sengen hennes. Hun blunket to ganger, men roboten var der fremdeles. – Hei, sa roboten. – Jeg heter Robbi Robot. Jeg vil gjerne være vennen din. Hva har du lyst til å gjøre i dag?
Jeg skal kunne
* gjenfortelle en historie andre har laget * lage og fortelle en historie
Språkbok s. 81 Arbeidsbok språkbok s. 30–31 Lesebok s. 106 Arbeidsbok lesebok s. 36–37 Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no
Er det fortsatt slik at voksne liker å høre eventyr og fortellinger? Hvorfor / hvorfor ikke? Bruk BOI på side 81–83. Repeter innholdet i «fisken», og sammenlikn den med innholdet i tabellene på side 82 24 Å lage muntlige og 83.
fortellinger Under og etter arbeid med
Fortellingen har i lange tider stått tekstene sterkt i mange kulturer. Flere ste- Teksten leses samtidig som dere der lever fortellerkulturen fortsatt jobber med oppgavene på side 83. som underholdning og forklaring Oppgavene gjøres med hele klassen. på ukjente fenomener. Vi bruker for Oppgave 2 kan elevene gjøre hjemme. eksempel fortellinger når vi skal fortelle Tabellene og fisken finnes som kopiark hva vi har gjort i dag eller i ferien eller (nr. 22–24). hvordan en fotballkamp gikk. Før arbeid med tekstene Diskuter: Hva gjorde folk før tv-en, pc-en og Leseoppdrag telefonen ble oppfunnet? Hva gjorde Gjør oppgave 2 på side 83. Lag en familier om kveldene før de hadde tegning til fortellingen, om du vil. strøm? Hadde folk mer fantasi før enn nå? Vet vi mer nå enn folk visste før? Hvorfor / hvorfor ikke?
Mål og kriterier Jeg skal kunne * gjenfortelle en historie andre har laget – vite hva jeg kan gjøre for å huske fortellingen – kunne de fire reglene for fortelleren * lage og fortelle en historie – bruke «fisken» eller tabell til å planlegge fortellingen min – kunne de fire reglene for 81 Vurderingseksemplar fortelleren
Ivo Caprinos eventyrfilmer kan brukes som inspirasjon. I introduksjonen til dokkefilmene får elevene se hvordan voksne i gamle dager også hadde stor glede av eventyrfortellinger og muntlig tradisjon.
Når vi skal fortelle en historie, kan vi * gjenfortelle noe vi har lest * selv lage fortellingen
Her skal vi prøve begge deler. Før vi forteller historien, er det er lurt å bruke tabellen eller «fisken» med spørreordene hvem, hvor, r når, r hva og hvordan. Da er det lettere å huske det vi skal fortelle.
Tabell 2: Vi forteller
HVEM HVOR NÅR HVA HVORDAN
klasse 3a to troll en astronaut en skilpadde Tommy og tigeren i skogen på månen i heisen i jungelen i trollskogen om hundre år i går i sommer
Tabell 1: Fortellingen om Robbi Robot Tabell1:FortellingenomRobbiRobot
OVERSKRIFT FORTELLINGEN OM ROBBI ROBOT
Oppgaver
Innledning: • Hvem hører vi om? • Hvor skjedde det som fortelles? • Når skjedde det?
Midtdel: • Hva skjedde?
Avslutning: • Hvordan gikk det? • Ida, Robbi Robot • på soverommet • en morgen
82
Innledning
Hvem: Ida, Robbi Robot Hvor: på soverommet Når: en morgen
Etter arbeid med tekstene Nye Zeppelin 3 Digital forteller fortellingen. Tegningene gir Repeter reglene for fortelleren og lyt- Under Tekstkunnskap ligger kapittel de til den som hadde den opprinnelige teren. Elevene velger en tekst fra egne 23, 24 og 25 samlet. fortellingen. skrivebøker eller fra andre bøker. Fyll Her finner du: inn i tabeller og gjenfortell for andre. • Beriket presentasjon av læringsmål, Vurderingsaktiviteter Bruk fortellerstol og gjør fortellerstun- modelltekst og fokustekst. Se på målene og diskuter innholdet dene litt høytidelige. Minn elevene på • Stort utvalg ekstraoppgaver og i kapitlet med læringsvennen. Skriv reglene for lytteren og fortelleren. felles aktiviteter for å lage både munt- logg. lige og skriftlige fortellinger.
Mer å gjøre
Leseboka Skriveaktiviteter • Lag forside til en bok. Elevene tenker På side 106–109 i leseboka kan dere • Øv på å bruke tabeller som redskap seg at en av fortellingene de har forlese et utdrag fra Line Baugstøs bok for å planlegge og gjennomføre fram- talt, skal bli til en bok. Studer forsider Kaja, Stine og sjokoladetyvene (bok- føringer av muntlige fortellinger. på barnebøker. Hvordan ser forsiden mål) / Anne Osvaldsdatter Bjørklis • Elevene kan skrive ned sin respons din ut? Tegn! bok Huskereisa (nynorsk). Dette er ei til andre etter framføringer. Responsen • Lag roboter: Bruk esker, aluminiumslettlest bok som passer for elever i de følger en fast oppskrift og skal være folie, sugerør m.m. og lag egne robolaveste klassetrinnene. positiv. Les mer om elevrespons i gene- ter. Still ut robotene. Elevene kan prerell del av denne lærerveiledningen. sentere sin robot ved å fortelle en liten Forenkling Bruk utsagn som: fortelling om den. Yngre elever kan Dette er et muntlig tema som mange – Dette syntes jeg var interessant. inviteres på «robotforestilling». Lag elever mestrer bra. Elever som trenger – Dette gjorde du bra da du framførte. plakater med invitasjon. det, kan bruke billedstøtte når de skal – Dette lurer jeg på. fortelle selv. • Øv opp mottakerbevissthet. Én elev Muntlige aktiviteter tegner en enkel strektegning uten at Arbeidsboka Oppgavene på side 83 har mange noen ser den. Eleven forklarer sin tegI arbeidsboka side 30–31 får elevene forslag til muntlige aktiviteter. Andre ning for en medelev, som skal prøve å trene på å fylle ut tabell, svare på aktiviteter kan være at elevene forteller tegne en lik tegning – uten at han eller spørsmål til fortellingen og gjenfortelle muntlig for sin læringsvenn. Når begge hun får se den opprinnelige tegningen. for andre. har fortalt sin fortelling, lager elevene Sammenlikn tegningene til slutt. en tegning som passer til fortellingen de fikk høre. Elevene presenterer tegningene for hverandre mens de gjen-
Midtdel Avslutning Hva: Hvordan:
Hele klassen • 1a Les teksten «En ganske uvanlig tirsdag morgen». b Sitt i ring og la fortellerposen gå rundt.
Den som har fortellerposen, dikter videre på fortellingen.
Etter hvert får vi en lang fortelling! c Når fortellingen er slutt:
Skriv ferdig «Tabell 1» på side 82. d Lag en bok: Dere skriver fortellingen med tastatur, setter inn et bilde eller tegner, og stifter sammen arkene. • 2 Gjenfortell «Den nye båten» på Gjenfortell«Dennyebåten»på side 74 eller «Skrinet med det rare i» på side 76 for dem hjemme.
Hele klassen • 3 Samle små gjenstander i en pose. Send posen rundt. Den som har posen, tar ut en gjenstand og lager en liten fortelling om den. Hele klassen • 4 Lag en fortelling sammen. Les «Tabell 2» ovenfor. Bli enige om * hvem som er med * hvor r og når r handlingen skjer Side 30–31 i Arbeidsbok til språkbok Vurderingseksemplar * * hva som skjer hvordan det går Les side 106–109 i leseboka Du og læringsvennen din * Har dere nådd målene? Diskuter! Til slutt 83
