Titanic – skipet som ikke kunne synke

Etter arbeid med tekstene

Elevene arbeider med oppgavene på side 51. Oppgave 2 må dere gjøre ute.

Leseboka

På side 59–65 kan dere lese om Titanic. Teksten er satt sammen av mange ulike elementer. Her finner dere eksempler på andre typer tabeller. Dette kapitlet er innholdsrikt, og dere kan beregne god tid på temaet.

Forenkling

Tabeller av denne typen er visuelle og vil med litt støtte fungere greit for de fleste elever. Noen elever vil trenge mye modellering de første gangene de skal lage egne tabeller. Når de har laget egne tabeller, øker også forståelsen av andre tabeller.

Arbeidsboka

I arbeidsboka side 22 får elevene mer trening i å lese av en tabell. Oppgaven handler fortsatt om klassen til Jenny og Mattis.

Skriveaktiviteter

Lag tabeller felles og to og to. Snakk med elevene om hva dere kan lage tabeller over. Tell opp i klasserommet, i familien, i vennegjengen. Ha avstemninger og spørreundersøkelser. Bruk god tid. Involver lærere i flere fag i arbeidet.

Elevene kan selv skrive spørsmål til spørreundersøkelser, for eksempel om hvilke matretter folk liker. De kan spørre andre barn og voksne på skolen og hjemme og deretter sette svarene inn i tabeller som de lager selv.

Muntlige aktiviteter

Spørreundersøkelser. Elevene må presentere seg og fortelle om formålet med undersøkelsen før de stiller spørsmålene sine. Husk å takke for hjelpen etterpå! Modeller en spørresituasjon i klasserommet først.

Vurderingsaktiviteter

• Se på målene og repeter innholdet i kapitlet. • Etter dette kapitlet er det laget en quiz (se s. 22). Husk å beregne tid til å repetere etter quizen.

Mer å gjøre

• La tabeller bli en naturlig del av hverdagslivet. Heng tabeller i klasserommet og fyll dem ut etter hvert, for eksempel en oversikt over været de neste tre ukene, pålegg i matpakkene, hvor mange som drikker melk til skolematen og så videre. Her er det bare fantasien som setter grenser. • Ta med dere tabeller til gymtimene. Kast ball, løp på tid og hopp lengde. Elevene kan føre resultatene inn i tabellen etter hver aktivitet. Ha fokus på å føre inn i tabellen, ikke på den enkeltes resultater. • Vis timeplaner og ukeplaner og snakk om at dette er tabeller. Øv på å finne ut hva som skjer de ulike dagene og i de ulike timene. • Les rutetabeller for buss, bane, tog eller båt i nærheten av der dere bor. Samarbeid med læringsvennen. Still spørsmål som dette: Når går bussen fra Eik stasjon til Bystad sentrum? Hvor mange bussavganger er det mellom klokken 8 og 9? Når må du ta bussen fra Eik stasjon for å nå skolen? Hva er første buss du kan rekke etter skolen? Denne aktiviteten kan også gjennomføres som et rollespill. Du snakker med de voksne hjemme om når dere må dra for å nå kinoen. Finn ut når bussen går. Finn på andre roller. Vurderingseksemplar

SØKEFELT SØKEORD

ADRESSEFELT NETTSIDE

dinosaur

Jeg skal kunne

* finne stoff om et dyr på nettsiden nysgjerrigper.no * forklare hva ordene i ordbanken betyr

Dersom vi ønsker å lese om dinosaurer r, kan vi gå på biblioteket. Der finner vi mange bøker om emnet. Vi kan også bruke internett. Nysgjerrigper r heter en nettside som har mye stoff for barn. Her kan vi lese om dinosaurer og mange andre emner.

Se på bildet på side 52. Øverst til venstre er søkefeltet. Der skriver vi emnet vi er interessert i. Så trykker vi på returtasten. Da kommer det opp på skjermen begynnelsen på artikler r om emnet. Klikker vi på en av overskriftene, kommer hele artikkelen opp på skjermen.

52

Språkbok Arbeidsbok språkbok Lesebok s. 52

s. 66–77

Arbeidsbok lesebok Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no

Bruk lesehjulet. Hvorfor leser vi nettsider som denne?

Under arbeid med tekstene

Les side 53. Stopp opp underveis i lesingen, og merk dere viktige ord. Finn ordene igjen på side 52. Gå inn 17 Å søke på internett på nysgjerrigper.no og gjør noen søk sammen. Husk å si høyt hva du gjør Å kunne søke på internett er nærmest når du søker på nettet: blitt en selvfølgelighet i dagens sam- Først skriver jeg nettadressen inn i funn. Mange av elevene har allerede adressefeltet og trykker på returtasten. brukt søk på internett for å finne infor- Så skriver jeg søkeordet inn i søkemasjon, spill og annet. Reflekter rundt feltet. nettvett og kildekritikk sammen med elevene. Les fokusteksten på side 54. Gjør Kan vi stole på alt vi leser på inter- søkene om dinosaur og Tyrannosaurus nett? Er noen sider bedre for barn enn Før arbeid med tekstene rex sammen i klassen. Reflekter over andre? Vis elevene en internettside med søkene med læringsvennen. søkefelt. Søk på noe du synes er interessant, for eksempel oppskrifter til dagens middag. Leseoppdrag Hva bruker elevene internett til?

Mål og kriterier Jeg skal kunne

* finne stoff om et dyr på nettsiden nysgjerrigper.no – vite hvordan jeg bruker en nettleser – vite hvordan jeg finner en nettside – vite hvordan jeg bruker søkeord for å finne det jeg leter etter på nettsiden * forklare hva ordene i ordbanken betyr Vurderingseksemplar 53

Vis side 52–53 i boka på tavla eller i elevboka, og bruk BOI. Se på mål, og snakk om hva vi må lære for å kunne bruke internett på en nyttig måte. Hva ser vi på denne nysgjerringpersiden? Er det noe her dere kunne tenke dere å lese mer om? Les en artikkel om et dyr på nysgjerrigper.no. Skriv fire viktige ord fra artikkelen, og bruk dem i en setning.

En nettside er som et bibliotek: Her kan vi finne artikler om ting som vi er interessert i. En artikkel er rett og slett en tekst som gir oss kunnskap.

I søkefeltet t skriver vi søkeordet. Søkeordet er det emnet som vi vil vite mer om. Det kan være lurt å prøve flere søkeord. Istedenfor dinosaurer r kan vi for eksempel skrive Tyrannosaurus rex.

Prøv selv: * Skriv først dinosaurer r i søkefeltet. * Skriv så Tyrannosaurus rex i x søkefeltet.

Får vi opp de samme artiklene eller forskjellige artikler? I oppgavene nedenfor skal dere gå inn på nettsiden Nysgjerrigper.

Du og læringsvennen din • 1 Klikk på ett av bildene dere får opp på skjermen.

Finn en artikkel dere vil lese.

Hva får dere vite som dere ikke visste fra før?

Skriv tre ting.

• 2 Velg ett av søkeordene i listen nedenfor.

Skriv søkeordet i søkefeltet.

Les en av artiklene du får opp.

Hva får du vite om emnet Hvafårduviteomemnet som du ikke visste fra før?

Skriv tre ting.

Søkeord

54

Etter arbeid med tekstene Skriveaktiviteter Mer å gjøre

Oppsummer det dere har snakket om • Søk på internett etter informasjon • Finn informasjon på internett og før elevene arbeider med oppgavene om et emne elevene synes er spen- lag faktabøker. Hvis dere har laget på side 55. Dere kan skrive oppsum- nende. Elevene fyller inn i tankekart og faktabøker i klassen tidligere, kan dere meringen på tavla som en oppskrift på skriver faktatekster. Tekstene kan skrive utvide klassens eget bibliotek. Husk å søke på internett. Elevene kan skrive for hånd eller på pc. å sette bøkene i alfabetisk rekkefølge oppskriften inn i skriveboka. • Skriv en instruksjon med steg-for- etter tittel eller tema. steg-punkter. Overskrift: Slik søker du • Lag egne artikler om et tema. på internett. Denne oppgaven kan Artiklene skal ha brødtekst (hovedLeseboka gjøres sammen med læringsvennen. tekst), illustrasjoner og gjerne tabeller. På side 66–69 i leseboka finner dere et Tankekart brukes før skriving. Har I dybden-kapittel om leseroller. Denne Muntlige aktiviteter skolen en nettside, kan artiklene lesemåten passer godt å bruke når Vær datalærer! Elevene skal vise og kanskje publiseres her. elevene skal jobbe med ulike tekster. forklare for hverandre eller for voksne Leseroller aktiverer elevene i læringen. hvordan man går fram for å søke på På side 70–77 kan dere lese om Thor internett. Heyerdahl og Kon-Tiki. I arbeidet med sidene kan dere prøve ut leseroller. Vurderingsaktiviteter Elevene får øve på å bruke tankekart • Se på mål og snakk om kriterier for og finne mer informasjon på internett. måloppnåelse. Elevene skriver logg om hva de kan bruke data og internett til. Forenkling • EXIT-oppgave (se s. 22): Elevene Det kan være vanskelig å velge ut rele- snakker først med læringsvennen. vant informasjon på en internettside. I døra kan de forklare kort til læreSitt sammen med elevene og modeller ren hvordan man søker på internett. hvordan du selv søker på internett. Elevene kan gå sammen med sin Sider beregnet for barn er mer over- læringsvenn slik at to og to forklarer siktlige enn andre søkemotorer. sammen.

• hai • sukker • månen • bakterier • nordlys artikkel nettside søkefelt søkeord

Ordbank Vurderingseksemplar * * Les side 66–77 i leseboka Hva vil du lære mer om? Skriv to ting. I mål? Sjekk målboksen! Til slutt 55

Arbeidsboka

Siden arbeid med dette kapitlet krever tilgang til pc, har vi ikke utarbeidet oppgaver i arbeidsboka til disse sidene.

Tyggegummi for tre tusen år siden?

Klassen til Jenny og Mattis har fått velge et emne de gjerne vil lære mer om. De valgte tyggegummi! De startet med å lage et VØL-skjema.

Jeg skal kunne

* lage et VØL-skjema * forklare hva ordene i ordbanken betyr

Tyggegummi

DETTE VET VI

• kan kjøpes i butikker • har mange farger og smaker

• er vanskelig å få bort når du har fått den i håret DETTE ØNSKER VI Å VITE DETTE HAR VI LÆRT • Er det noen forskjell på tyggegummi og gummi i bildekk og viskelær? • Får vi hull i tennene av tyggegummi? • Hvor lenge har vi hatt tyggegummi?

Fokus

56

Mennesker har alltid likt å tygge. For tre tusen år siden tygget de på kvae. I dag tygger vi tyggegummi. De fleste tyggegummier er laget av gummi. Gummien blir smeltet og renset. Så blander en inn stoffer som smaker godt og gjør gummien god å tygge.

Fine tyggegummipakker kom først i salg i USA. Det skjedde for omtrent 150 år siden.

I dag er mange tyggegummier uten sukker. Disse tyggegummiene er ikke skadelige for tennene.

Hvis vi spytter tyggegummien på golv og fortau, klistrer den seg fast. Det blir stygge og mørke flekker. På noen skoler er det forbudt med tyggegummi.

Språkbok s. 56 Arbeidsbok språkbok s. 23–25 Lesebok s. 78–83 Arbeidsbok lesebok s. 28–29 Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no

Før arbeid med tekstene Les side 57, og fyll ut siste kolonne Bruk BOI på side 56–57. i skjemaet. Snakk sammen om målene, og bli Får klassen til Jenny vite alt de lurte på? enige om kriterier for måloppnåelse. Husk at kriteriene kan endres under- De får ikke svar på sitt første spørsmål, veis dersom dere mener det er nød- om det er forskjell på gummi i tyggevendig. gummi og i bildekk. 18 VØL-skjema Disse sidene handler om tyggegummi. Hva kan klassen til Jenny gjøre for å Hva kunne dere tenke dere å lære mer finne ut mer? VØL-skjemaet er en strategi som gjør om hvis dere fikk velge helt fritt? elevene bevisst på egne førkunnskaper og egen motivasjon for læring. VØL Skriv ei liste over alle emner elevene står for: har lyst til å lære mer om. Spar på Vet – Ønsker å vite – Lært. lista! Den kan dere hente fram igjen Husk at innlæring av strategier tar lang ved seinere anledninger, for eksempel tid. Læreren må modellere mange gan- som motiverende utgangspunkt for ger før elevene etter hvert kan ta i mengdetrening av skrivestrategier. bruk strategier selv. Et VØL-skjema kan Emner fra lista kan også brukes til brukes i alle fag. ekstra arbeid til de som trenger flere utfordringer.

VØL står for Vet t – Ønsker å vite – Lært Av og til kan det være lurt å lage et VØL-skjema før vi leser en tekst. I første kolonne skriver vi hva vi vet om emnet.t I andre kolonne skriver vi hva vi ønsker å få vite. Etter at vi har lest teksten, skriver vi hva vi har lært, i den tredje kolonnen.

Leseoppdrag

Les side 57 minst tre ganger. De to første gangene kan du lese for deg selv. Den tredje gangen leser du for en voksen eller læringsvennen. Øv på å lese med god flyt, slik at det blir spennende å høre på.

Får klassen til Jenny og Mattis svar på alle spørsmålene sine i teksten på side 57? Hva vil dere gjerne vite om tyggegummi? Vurderingseksemplar 57

Mål og kriterier

Jeg skal kunne

* lage et VØL-skjema – vite hva et VØL-skjema er – vite hvordan jeg bruker et

VØL-skjema * forklare hva ordene i ordbanken betyr

Under arbeid med tekstene

Les første del av side 56 og se på fokusteksten, gjerne boka på tavla. Da er det lett for alle elevene å finne samme sted i teksten. Snakk sammen: Hva synes dere om VØL-skjemaet til Jennys klasse? Vet dere noe mer om tyggegummi som kunne stått i den første kolonnen? Er det noe mer dere kunne tenke dere å lære om tyggegummi?

Etter arbeid med tekstene

Elevene arbeider med oppgavene på side 58. I oppgave 1 skriver elevene en liten tekst om tyggegummi. De bruker VØL-skjemaet når de skriver. Elevene kan bruke VØL-skjema fra kopiark nr. 15.

I oppgave 5 får elevene trene på å lage tabell og skrive inn i den. Modeller hvordan man lager en tabell.

• 1 Du har nå lest om tyggegummi.

Skriv: Dette har jeg lært om tyggegummi.

• 2 Skriv tre spørsmål til

«Tyggegummi for tre tusen år siden?».

Still spørsmålene til en voksen.

Kan han/hun svare?

Du og læringsvennen din • 3 Finn stoff om tyggegummi på internett.

Hva får dere vite om tyggegummi som dere ikke visste fra før?

Skriv tre ting.Ski t ti

Du og læringsvennen din • 4a Hva vet dere om edderkopper? Lag et VØL-skjema og fyll ut de to første kolonnene. b Les teksten på side 59. Fikk dere svar på alle spørsmålene deres? c Les om edderkopper i bøker eller på Nysgjerrigper. d Fyll ut den siste kolonnen i VØL-skjemaet.

• 5 Skriv VØL-skjemaet på nettbrett eller pc.p

Sterkere enn stål

Ingen har lært edderkoppen hvordan den skal lage nettet sitt. Den bare vet det helt fra den er født.

Nettet er som et fiskegarn. Her fanger edderkoppen maten sin: insekter som flyr i lufta.

Nettene er ikke bare vakre. De er også sterke, enda sterkere enn stål! Hadde silketråden vært så tykk som en blyant, kunne den ha stoppet et fly i lufta!

gummi kvae olje

Ordbank

Til slutt

* I mål?

Sjekk målboksen!

58

Side 23–25 i Arbeidsbok til språkbok k

Leseboka Skriveaktiviteter Mer å gjøre

På side 78–83 i leseboka finner dere en Elevene lager tre VØL-skjemaer og • Gå ut og let etter edderkoppnett. tekst om fossiler. Elevene får trening i å fyller ut de første to kolonnene med Ta med blyant og papir, og prøv å bruke VØL-skjema, finne stoff på inter- temaer de selv velger. De kan fylle tegne edderkoppspinnene dere ser. nett og øve på muntlig framføring. ut skjemaene sammen med lærings- • Samarbeidsoppgave: Bruk et klatrevennen. Elevene velger så ett skjema stativ på en lekeplass eller sett opp et Forenkling og jobber videre med å finne infor- tau mellom to trær. Tauet festes som Les tekstene høyt for elever som tren- masjon om dette temaet. Bruk bibli- et edderkoppspinn med mellomrom ger det, og bestem, sammen med elev- oteket, internett og oppslagsverk for av ulik størrelse. Elevene deles i grupene, hva som skal stå i VØL-skjemaet. barn. Elevene kan skrive tekster eller per og skal hjelpe hverandre gjennom Elevene kan også få hjelp til å fylle ut lage flere faktabøker til klassens eget edderkoppspinnet. De kan ikke bruke skjemaet, for eksempel ved å samtale bibliotek. samme hull flere ganger, og de skal i mindre grupper. Arbeid med VØL- ikke være borti nettet. Elevene må skjema er nyttig for elevene uansett Muntlige aktiviteter løfte hverandre og planlegge rekkemestringsnivå i lesing og skriving. Gjettelek. En elev tenker på en ting og følgen slik at alle på gruppen kommer sier noe han eller hun vet om tingen. seg gjennom. Arbeidsboka De andre kan stille ja/nei-spørsmål I arbeidsboka side 23–25 finner dere et for å finne ut hva eleven tenker på. ferdig VØL-skjema, klart til å fylles ut. Elevene kan komme på ordene selv, Teksten handler om tannhelse, et tema trekke ord på lapper eller trekke en elevene trolig vet litt om fra før. ting fra en eske eller en tøypose.

Les side 78–83 i leseboka Lesside7883ileseboka Vurderingseksemplar 59

Nye Zeppelin 3 Digital

Under Strategier, kapittel 18, finner du: • Mulighet for å presentere og oppsummere læringsmål og ord fra ordbanken. • Beriket presentasjon av modelltekst og fokustekst, blant annet med lyd. • Tilrettelagt VØL-skjema med én kolonne på hver side.

Vurderingsaktiviteter

• Se på mål og snakk om kriterier for måloppnåelse. Elevene skriver logg: Hva kan vi bruke et VØL-skjema til? • EXIT-oppgave: Elevene snakker først med læringsvennen. Elevene forteller læreren om noe de har lyst til å lære mer om.

Jeg skal kunne

* skrive brev med sted, dato, innledning og avslutning

F k Fokus

60

Hei! Sollia, 15. oktober 2020

STED OG DATO Når vi vil takke for noe, fortelle eller spørre om noe, kan vi skrive brev eller e-post. I neste kapittel skal vi høre om e-post. Dette kapitlet handler om å skrive brev.

Slik kan vi skrive brev: * Øverst skriver vi hvor r vi er, og hvilken dato det er. * Vi begynner brevet med for eksempel «Kjære …!», «Hei ...!»,

«Hallo ...!». * Vi avslutter brevet med for eksempel «Hilsen …».

Skal vi sende brev, kan vi ha bruk for noen av øveordene til høyre.

Øveord 1

kjære hei hallo

Språkbok s. 60 Arbeidsbok språkbok s. 26–27 Lesebok s. 84–85 Arbeidsbok lesebok Nye Zeppelin 3 Digital Aunivers.no

Før arbeid med tekstene Hvorfor skriver vi spørsmål i brev? Læreren snakker om et brev som Hvordan kan mottakeren svare på har betydd mye for han eller henne. spørsmålene? Elevene trekker inn sine egne erfaringer. Når dere ser på adressefeltet på konHar dere fått brev? Har dere fått brev volutten på side 61, kan dere også som dere ble glade for? Har dere ven- hente fram fokusteksten på side 62 og 19 Brev tet på et brev noen gang? Har dere snakke om postnummer. sendt et brev noen gang? Hvis du Brev er en skriftlig kommunikasjons- kunne ønske å få et brev, hvilket brev Leseoppdragform som gir gode muligheter for å skulle det være? uttrykke egne tanker og opplevelser. Les brevet til Mattis minst tre ganBrevene følger en relativt fast struktur Se på mål og bruk BOI på side 60–62. ger. Øv på å lese med rett tonefall som det er lett for elevene å ta i bruk. Se særlig på frimerkene på side 61. når setningen har punktum, spørBrev har en tydelig skriveramme som Vet dere hva det er bilde av øverst på retegn og utropstegn. forenkler skrivingen for elevene. side 61? Hvorfor må vi ha frimerker på brev?

Etter arbeid med tekstene

Elevene arbeider med oppgavene på side 62. Repeter strukturen i brev før de setter i gang med arbeidet. Se ekstra nøye på øveordene på side 61. Skriv ordene på ark, og be elevene stave ordene uten at de ser dem. Dette kan elevene gjøre sammen med læringsvennen. La også eleven bruke LDS (Les – Dekk til – Skriv) når de trener på øveord.

Takk for brevet ditt. INNLEDNING Du lurte på om det skjedde noe etter at du dro fra hytta til farmor og farfar. Det gjorde det! Husker du alle spikerne vi prøvde å hamre inn i den store planken? En dag puffet Pluto til meg så jeg datt oppå planken.

Det ble et stort hull.

Masse styr!

Vi måtte på sykehuset.

Jeg måtte sitte med rumpa i en balje med grønnsåpe-vann hver kveld i to uker.

Nå har hullet grodd.

Hilsen AVSLUTNING

Mattis store planken? KONVOLUTT

Øveord 2

takk for sist ha det bra skriv snart

Øveord 3

frimerke hilsen hjertelig hilsen konvolutt

NAVN OG ADRESSE TIL DEN SOM SENDER BREVET N OG ADRESSE TIL DEN SOM SENDER BREVET

FRIMERKE F NAVN OG ADREVurderingseksemplar SSE TIL DEN M SOM SKAL HA BREVET 61

Mål og kriterier

Jeg skal kunne

* skrive brev med sted, dato, innledning og avslutning – vite hvor i brevet de ulike delene skrives – vite hva som er vanlig å skrive i brevets innledning og avslutning Dersom du har brev med frimerker på hjemme, kan du vise dem til klassen.

Under arbeid med tekstene

Les side 60–61. Husk at dersom du viser teksten fra digitalboka, blir det lettere for alle elevene å finne samme sted i teksten, og det er lettere for dem å finne tilbake til rett sted dersom de mister tråden i lesingen. Pek på de ulike delene av brevet i modellteksten på side 60. Bemerk også at det ofte er spørsmål i brev.

• 1 Skriv et brev til læreren din.

Du kan fortelle om noe du * synes klassen skal gjøre * synes er leit på skolen * liker godt på skolen

• 2 Les brevet fra Linius.

Skriv et brev til ham eller en du kjenner.

Fortell om skolen og klassen din.

Du og læringsvennen din • 3a Les «Øveord 1» på side 64 for læringsvennen din, som skriver ordene. Rett ordene. b Bytt roller. Bruk «Øveord 2».

Hei! Mill Valley, 19. oktober 2020 oktober2020

Jeg bor i USA, og jeg til Solvang. Jeg skal gå i klassen din. Jeg lurer på så mye. Er det mange elever i klassen? Hvilke fag har dere? Er fagene vanskelige? Spiser dere på skolen? Hva gjør dere etter skoletid? Hilsen Linius

Fokus

62

Norge er delt i områder med ulike postnumre. Postnumrene gjør det lettere for postkontoret å sortere posten. Her ser du noen postnumre i Norge. Hvilket postnummer har skolen deres?

Leseboka Skriveaktiviteter

På side 84–85 kan dere lese om Petter • Skriv brev til hverandre. Læreren pasPadde og Freddy Frosk. Teksten åpner ser på at alle får brev. Det blir ekstra for refleksjon rundt det å glede andre, kjekt om dere har en postkasse i klasog den gir elevene mer trening i å serommet – og gjerne også noen fine skrive brev. brevark som elevene kan velge blant. • Adressen din: Elevene skriver sin Forenkling egen adresse og øver på å kunne den Brev er en relativt enkel sjanger for utenat. de fleste. Tilpass kravene til lengde til • Lag adresselister for venner og famielevenes mestringsnivå. Du kan også lie. Sett gjerne opplysningene inn i en hjelpe elevene i gang ved å gi dem tabell. Gjør oppgaven hjemme eller søk første setning. på internett.

Arbeidsboka Flere aktiviteter

I arbeidsboka side 26–27 får elevene Temaene brev og e-post henger lese og skrive brev. Oppgavene øver sammen. Tips til flere aktiviteter finner opp det å skrive adresser og repeterer du derfor på neste side. blant annet postnummer.

0586 Oslo

Side 26–27 i Arbeidsbok til språkbok 4870 Fjære 5632 Strandebarm 9040 Nordkjosbotn Les side 84–85 i leseboka * I mål? Ta quizen! Til slutt Vurderingseksemplar

Nye Zeppelin 3 Digital

Under Tekstkunnskap ligger kapittel 19 og 20 samlet. Her finner du: • Mulighet for å presentere og oppsummere læringsmål og ord fra ordbanken. • Beriket presentasjon av modelltekst og fokustekst med lyd og fokus på øveordene. • Ekstraoppgaver og fellesaktiviteter om det å skrive brev. • Under Skriv ligger modelltekst og skriveramme for å skrive brev.

Vurderingsaktiviteter

• Se på målene og repeter innholdet i kapitlet. • Etter dette kapitlet er det laget en quiz (se s. 22). Husk å beregne tid til å repetere etter quizen.