Egil og pappa treffer elgen

Elever med norsk som andrespråk er en sammensatt gruppe, i likhet med alle andre elever. Noen av barna har bodd hele sitt liv i Norge og gått i barnehage her. Andre har skolegang fra hjemlandet, mens andre igjen ikke har gått på skole før. Noen har foreldre med høy utdannelse, mens andre har foreldre uten skolegang. Det finnes mange språkgrupper, og dette har betydning for hvordan barna og lærerne må arbeide med norskopplæringen.

Elevene kan ha mange kunnskaper og ferdigheter som de ikke får uttrykt på sitt andrespråk, i dette tilfellet norsk. Lærerne må derfor være oppmerksomme på ikke å undervurdere de flerspråklige barnas kompetanse. Bli kjent med elevene, og finn ut så mye som mulig om deres bakgrunn og førstespråk. Disse elevene står overfor en dobbel utfordring. De må tilegne seg både kunnskapsstoff og norsk språk samtidig.

I Lesesenterets hefte «Mangfold i språk og tekst» heter det: «for å legge til rette for inkludering trenger læreren å se og utnytte ressursen i det språklige og kulturelle mangfoldet» (Lesesenteret og Utdanningsdirektoratet, 2009).

I dette sitatet ligger det en tanke om at det språklige mangfoldet i mange klasserom ikke er en byrde, men en ressurs som kan komme alle til nytte. Ved å bruke ulikhetene som utgangspunkt for metakognitive samtaler kan læreren utvikle hele klassens metaspråk – et språk om språket.

Nedenfor viser vi til flere arbeidsmåter og metoder som kan være nyttige i arbeid med elever som har norsk som andrespråk. Tipsene er for det meste hentet fra Norskboka 1 (Traavik og Jansson 2013) og Leseforståelse (Bråten 2007).

• Legg til rette for lytting. Legg vekt på ro i klasserommet. Ha klare regler for at man snakker én om gangen og ikke for raskt. Husk på at det er utfordrende å lytte ut fonemer når ordene ikke er meningsbærende.

• Repeter beskjeder og instruksjoner. En ekstra gjennomgang direkte rettet mot elever med norsk som andrespråk vil være nyttig. En del elever vil også ha utbytte av at dere bruker illustrerte oversikter over planen for dagen. Elevene kan også gjenta beskjeder for hverandre.

• Bruk tegneserier og bildebøker. Mens resten av klassen leser individuelt, kan elever med norsk som andrespråk være med på høytlesingsgrupper med læreren. Elever med norsk som morsmål kan bytte på å være med på gruppene og tilføre elementer til dialogen om tekst og innhold.

• Les «interaktivt». Forskning viser at elever med norsk som andrespråk får større forståelse for teksten dersom høytlesingen støttes av lærerens gestikulering, oppklarende spørsmål og repetisjon.

• Bruk rim, regler og små sanger. Tekster som er lette å lære utenat, gir elevene en trygg arena for å høre og bruke egen stemme i klasserommet, selv om de ikke mestrer norske språk fullt ut. • Ordbok. Send bildekort med hjem for elever som snakker flere språk enn norsk, og «samle inn» ord. Elevene kan presentere ordene på morsmålet på skolen. Ordene kan settes opp på en ordbankplakat. Sammenlikn og lytt til likheter og ulikheter.

• Synliggjør språklig mangfold i klasserommet. Heng opp plakater med hverdagsord fra de språkene som er representert på trinnet, for eksempel «hei», «ha det», «takk» osv. La elevene presentere sine ord.

• Del opp og sett sammen. Bruk enkle fortellinger som elevene kjenner godt. Klipp dem fra hverandre og be elevene sette dem sammen igjen.

• Bruk tekster som reflekterer flerkulturelle perspektiver. Eventyr fra andre land og tekster om å bo i et annet land kan gi gode refleksjoner og samtaler. Eventyr har også en styrke i at de har et tydelig mønster.

• Ta bilder og skriv! Skriv tekster sammen om opplevelser klassen har hatt. Ta bilder når dere er på tur eller jobber med noe på skolen. Bruk bildene og skriv tekster sammen om hendelser som alle har førstehåndserfaringer til. • Bruk litteratur på morsmålet. Biblioteket kan hjelpe dere med å skaffe barnelitteratur på mange språk. La elevene lese hjemme på morsmålet og gjenfortelle på norsk på skolen. Elevene kan tegne til som støtte. • Læreren er aktivt med i lesingen. Læreren må også lese bøkene og tekstene som elevene leser for å kunne drive samtalen videre og svare på oppklarende spørsmål. Når læreren også leser, modelleres det en kultur for leseglede. • Lek som utgangspunkt for samtale og støtte for språklig utvikling. Rollelek og rollespill er viktig for å gi elevene anledning til å bruke språket. I rollelek vil elevene veksle mellom språk i og utenfor leken, noe som støtter opp om metaspråklig bevissthet og er positivt for utviklingen av språket. • Logg. La elevene skrive logg hyppig. Elevene kan skrive om nye ord de har lært, oppsummere uken og fortelle om Vurderingseksemplar emner de har lært om. Elevene kan tegne til og bruke ulike notatskjemaer som rammer. • Sang. Sangen «Tell til ti så lett som ingenting» egner seg svært godt til å inkludere alle elevene i hverandres språk. Be foreldrene om hjelp til å skrive ned tallene fra én til ti på de ulike språkene, og bruk sangen til å øve dem inn med hele klassen. Elevene kan være ressurser når det gjelder uttale på sitt førstespråk. Hvor mange språk klarer dere å lære å telle til ti på?

Synet på vurdering i skolen har gjennomgått store forandringer de siste årene. Vurdering er ikke lenger kun rettet mot karakterer og sluttvurdering, men er en integrert del av mange læreres undervisningspraksis. Mens vi tidligere har hatt fokus på den summative vurderingen til slutt, ser vi nå større verdi i den formative vurderingen – det som skjer underveis, i det daglige. Vurdering for læring er god undervisningspraksis.

Utdanningsdirektoratet sier: Utdanningsdirektoratet sier:

«Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan «Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de styrkes dersom de – forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av – forstår hva de skal lære, og hva som er forventet av dem dem – får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten – får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen på arbeidet eller prestasjonen – får råd om hvordan de kan forbedre seg – får råd om hvordan de kan forbedre seg – er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å – er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling» vurdere eget arbeid og utvikling»

Læringsmål

For at elevene skal kunne være aktive i sin egen læring er det essensielt at de får tydelig informasjon om HVA de skal lære. Vurderingskriteriene må være konkrete. Utbyttet blir større om elevene kan være med på å utforme kriteriene for måloppnåelse. Til alle kapitler i Nye Zeppelin 3 er det oppført mål og forslag til kriterier for læringsarbeidet. Bruk Nye Zeppelin 3 Digital til å gå gjennom målene før og etter arbeidet. Bruk læringsmålene under oppstart av timene og til oppsummering av økten. Måloppnåelse kan gjøres som en felles, samlende økt. Legg til rette for et klasseromsklima hvor man gjør hverandre gode og har fokus på at vi er best sammen. Forståelse av og involvering i utarbeidelse av læringsmål danner grunnlag for dypere læring og engasjement i egen læringsprosess.

Vurdering av lesekompetanse

Mye av lesekompetansen ligger «inni hodet» til elevene og er vanskelig å observere. Oppfordre elevene til å sette ord på kunnskap og bruk av strategier. Det er også nyttig å lytte til elevene når de leser høyt. Velg ut noen områder som du velger å fokusere på når du lytter, og noter punkter. Det kan være avkodingsferdigheter, leseflyt, forståelse, valg av og bruk av strategier, ordforråd m.m. Elevene kan lese høyt i klassen, men legg også til rette for andre løsninger, særlig for elever som ikke er trygge i lesingen. Dersom elevene har lesekvart hver dag, kan læreren gå rundt og lytte til én og én elev. Dette er en god anledning til å observere og stille elevene spørsmål om lesing og mestring. Stasjonsarbeid og mindre grupper er også fine lesesituasjoner som gir læreren muligheter for observasjon.

Vurdering av skrivekompetanse

Elevene på 3. trinn har svært varierende skrivekompetanse, og tilbakemeldinger og respons må tilpasses den enkeltes mestringsnivå. Tilbakemeldingene er ferskvare og bør komme i løpet av skriveprosessen. Forskning viser at responsen har liten effekt om den kommer når arbeidet er avsluttet. Det er viktig å fokusere på vekstpunkter og motivasjon for videre læring. Skal du rette skrivefeil, bør du velge ut noen områder du ser nærmere på, for eksempel noe som hører til temaer dere arbeider med i den aktuelle perioden. Et godt tips er å sette en prikk ved skrivefeil og be elevene utforske hva som må endres ved skrivemåten. Her kan læringsvenner være gode ressurser for hverandre.

Egenvurdering og vurdering av læringsvenn

Elevene trenger lang tid på å lære seg og å mestre å gi god respons. Her er det viktig at læreren modellerer og viser hvordan man gjør det. Tilbakemeldingene bør vise til vekstpunkter, og de må være positivt formulert for å virke motiverende for videre læring. Øv elevene i metakognitiv bevissthet ved å være svært spesifikk og konkret i dialogen om læring. Mange elever vil være svært generelle i sin egenvurdering – jeg er dårlig, jeg er flink. Knytt vurdering opp mot konkrete mål og kriterier, og be elevene reflektere rundt dem. «Dagens elev» er én metode for å øve opp elevrespons. Hver dag får en elev i oppdrag å starte dagen med å fortelle om et gitt tema, for eksempel familien sin. Sammen har klassen kommet fram til regler for framføring. Etter framføringen kan eleven velge ut tre elever som gir respons. De kommer med to stjerner – noe som var bra ut fra kriteriene – og ett ønske – noe som kan bli enda bedre neste gang. Øv på å framføre ønsket som en positiv formulering. Avslutt med en god applaus. En variant av egenvurdering er trafikklyssystemet, hvor elevene krysser av med grønt, rødt eller gult. Dette kan brukes i alt skriftlig arbeid på skolen og hjemme: Når du er ferdig, vurder deg selv ut fra kriteriene vi har avtalt. Fikk du det godt til, er du på god vei, eller må du øve mer eller få hjelp til dette? La det bli en vane alltid å se over og reflektere over det som er gjort. Elevene kan også bruke dialogspill til å vurdere seg selv og egen læring. Elevene deles i grupper og får utdelt papirstrimler med ulike påstander. Det kan være fakta om temaet det jobbes med i perioden, eller metakognitive påstander som Vurderingseksemplar for eksempel: Dette temaet synes jeg var vanskelig, denne arbeidsmåten passet for meg. Elevene plasserer påstanden på enig, delvis enig eller uenig og argumenterer for sitt valg. De andre elevene på gruppen kan flytte påstanden etter tur og argumentere for sitt synspunkt. Aktiviteten passer best i små grupper de første gangene, gjerne som stasjonsarbeid.

Logg

I Nye Zeppelin 3 får elevene trening i å skrive leselogg. Den kan skrives i loggbok eller på eget skjema. Logg kan også brukes til annen læring. En læringslogg er personlig og skal ikke rettes på samme måte som andre skriftlige arbeider. Loggen kan være en privat samtale mellom lærer og elev. Her er ikke noe rett eller galt. Noen elever trenger rammer for å skrive logg. Da kan det være nyttig å bruke skjema eller skrive etter mønstret to stjerner og et ønske (to ting som var bra og én ting som kan bli enda bedre). En annen ramme som passer godt til logg, er lært, gjort, lurt: Elevene skriver én ting de har lært, én ting de har gjort, én ting som var lurt.

Mappe

Det er nyttig for læreren å ta vare på en del elevarbeider i løpet av skoleåret. Elevene kan være med på å velge ut hvilke arbeider som skal legges inn i mappa. Husk å datere alle arbeider. Mappa kan være et godt utgangspunkt for samtaler med foreldrene, og arbeid utover i året viser framgang og områder hvor eleven ikke utvikler seg slik læreren ønsker. Mappa blir dermed et grunnlag for å planlegge undervisningen videre.

Quiz

Til flere av kapitlene i Nye Zeppelin 3språkbok er det utarbeidet en quiz. Denne gir elevene anledning til å reflektere over og kontrollere egen læring. Vi anbefaler at du legger inn tid til å oppsummere og gjennomgå temaer som viser seg å være utfordrende etter quizen. Quizoppgavene er lagt opp slik at elevene har mulighet til å vurdere seg selv på nytt etter denne repetisjonsøkten. Quizoppgavene finner du som kopiark på Nye Zeppelin 3 Digital.

EXIT-oppgaver

EXIT-oppgaver er en vurderingsaktivitet som kan gjennomføres i slutten av en læringsøkt, for eksempel idet elevene går ut av klasserommet. I metodisk del i denne lærerveiledningen er det foreslått EXIT-oppgaver som bidrar til refleksjon rundt egen læring. Oppgavene er lette å gjennomføre og lite tidkrevende, og de gir læreren en mulighet til kontakt med hver enkelt elev rundt temaet egenvurdering og egenlæring. EXIT-oppgaver kan være muntlige eller skriftlige, og de kan gjøres individuelt eller sammen med en læringsvenn. Varier arbeidsmåtene.

Nye Zeppelin 3 Digital på Aunivers.no I Nye Zeppelin 3 Digital kan du finne fram mål i begynnelsen og avslutningen av et tema. Sidene kan brukes i hel klasse eller med elevgrupper. Bruk gjerne sidene i sammenheng med logg eller læresamtale. Vurderingseksemplar