Eva Lutnæs
Eva Lutnæs (f. 1980) er utdannet faglærer i kunst og håndverk, og er forsker innen kunstog designdidaktikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har plantefarget med sin mormor hele sitt liv. Mormors kunnskap fra utallige eksperimenter ved fargegrytene er et viktig grunnlag for oppskriftene i boken.
www.vigmostadbjorke.no isbn 978-82-419-1124-8
Plantefarging
Før ble alt garn farget med vekster fra naturen. Dette er fortsatt en metode man kan bruke for å lage garn i vakre, harmoniske og varige farger. Ved hjelp av emner du sanker selv kan du skape garn i et utrolig fargespekter, og gi ekstra liv til et strikkeplagg eller en vev. Bjørk, rabarbra, marikåpe, steinlav, blodrød kanelslørsopp og indigo er noen av emnene du finner oppskrift med i boken. Fremgangsmåte for sanking, forberedelse av garn og selve fargeprosessen er grundig beskrevet.
Eva Lutnæs
Plantefarging Farg garn med vekster fra naturen
Plantefarging Oppskrifter
2
Eva LutnĂŚs
Plantefarging Farg garn med veks ter fra na tu ren
3
«Det er en fantastisk hobby, fra å gå ute i naturen og plukke planter og røtter, til å se det ferdige resultatet. Barna er dessuten svært fascinert av det også. Naturen har så mange hemmeligheter …» mor mor til jour na list Nina Bergersen
5
Co py right © V igmostad & Bjørke AS 2015 Gr a fisk pro duk sjon: John Grieg AS, Bergen Om sl ags de sign: Aud Gloppen L ay out og sats: Aud Gloppen og Torill Stranger Om sl ags foto: Eva Lutnæs Pa pir: Munken Lynx 130 g Bo ken er satt med Lumin – 10/11,4 pkt og 9,2/10,9 pkt 1. opplag 2015 isbn: 978-82-419-1124-8 Spørs mål om denne bo ken k an ret tes til Vigmostad & Bjørke Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Innhold 9 13 29 43
63
143 153 159
kunnskap er til for å deles Et far ge rikt liv Far ge pro ses sen trinn for trinn For be re del ser til far ging Sanking av planter og sopp (45), Mengden fargeemne (45), Valg av garn (46), Fra garnnøster til hesper (47), Beising av garn (48), Vann (55), Redskaper (57), Varmekilder (61) Opp skrif ter Rabarbra (69), Prikkperikum (75), Reinfann (79), Marikåpe (83), Bjørk (87), Granris (93), Brun steinlav (97), Indigo (101), Vaid (106), Krapp (108), Hvitmaure (112), Kochenille (115), Fløyelspluggsopp (119), Orekjuke (125), Gulrandkjuke (129), Kanelkjuke (132), Blodrød kanelslørsopp (135) Kaldfarging Egne utprøvinger kilder
Kunn skap er til for å de les Jeg har gått blant min mormor Martha Sæterbakkens plantefargegryter siden jeg var liten. De siste ti årene utstyrt med fotoapparat og notatblokk for å bevare mormors kunnskaper. Stadig oftere har jeg stått ved grytene selv, fascinert over mulighetene og magien i å gjenta gamle oppskrifter. Mormor begynte å plantefarge for å skape akkurat de nyansene hun trengte i billedveven. Jeg har hovedsakelig plantefarget garn til strikkeplagg, og er blitt ekstra glad i de plaggene der naturen har satt sine spor. Med denne utgivelsen ønsker jeg å bidra til å holde dette håndverket levende. Du kan lese boka i undring over alt naturen har å by på, eller komme deg opp av godstolen og ut i naturen for å høste til en fargegryte. Jeg har samlet gamle oppskrifter fra mormors barndomstrakter på Varaldskogen, velprøvde klassikere fra mormors kursmateriell, egenutviklede oppskrifter og ikke minst den grunnleggende kunnskapen du trenger for å kunne utforske naturens farger på egen hånd. Fremgangsmåte for sanking, forberedelse av garn og selve fargingen er forklart i de innledende kapitlene. Deretter følger oppskrifter som henter frem det beste i hvert enkelt fargeemne. Boka gir deg nye spor å følge enten du er en erfaren kursholder i plantefarging, lærer i barnehage eller skole, eller en som vil prøve plantefarging for aller første gang.
9
Plantefarging Kunnskap er til for å deles
Mormor er en mester i improvisasjonskunst. Etter 40 år med plantefarging vet hun godt hvilke grunnelementer som alltid må være på plass og hvordan hun kan skape variasjoner. Målrettet og iherdig utforsker hun fortsatt nye sider ved faget. Hun gløder av iver og deler raust av sine kunnskaper, enten hun holder kurs eller ringer et barnebarn som meg med nye erfaringer fra naturens skattkammer. Min onkel, Morten Svartberget, har spesialisert seg på soppfarging, og de siste årene har vi tre plantefarget mye sammen. Det har gitt et viktig kunnskapsgrunnlag for boka. Førsteutkastet ble laget til mormors 85-årsdag, og det hadde kanskje ikke blitt til noe mer om jeg ikke hadde møtt kommunikasjonsdesigner Ida Guleng Hegstad i Genève. Takk for ditt bidrag til å gjøre historien tilgjengelig for et bredere publikum. Jeg kjenner en intens glede over arbeidet Aud Gloppen har gjort som grafisk designer – takk for det tryllestøvet du har drysset over boka! Takk til redaktør Anne Arnesen Mørch for iver, grundighet og ikke minst mot til å satse på prosjektet. Da jeg var liten syntes jeg det var rart at mormor lærte seg nye ting hele tiden, hun som var så gammel. Nå er jeg glad for hennes ustoppelige utforskertrang. Tusen takk mormor for alt du har lært meg om kjærlighet til folk og natur, om å skape med hendene, tro på seg selv og være nysgjerrig. En ting er sikkert – jeg hadde ikke vært det samme mennesket uten deg. Eva Lutnæs, Hamar januar 2015
Stolt viser jeg fram garn som mormor har farget.
10
Plantefarging Forberedelser til farging
44
Sanking av planter og sopp
mengden farge emne
1. Prøv å la naturen se like urørt ut som før du plukket. Samle for eksempel blader fra flere trær, så de ikke står ribbet tilbake. 2. Sørg for tillatelse til å samle vekster, og ikke plukk i vernede områder. 3. Klipp fint av. Ikke dra opp røtter om det ikke er nettopp dem som skal brukes. 4. La noen planter stå igjen til frøsetting. 5. Steinlav bør skrapes i vått vær, og bark er enklest å skrelle av om våren. 6. Knopper og nyutsprungne blader gir skarpere fargetoner enn eldre planter. 7. Plukk planter i full sol, så tørre som mulig om du ikke skal putte dem rett i gryta. 8. Ikke pakk fargeemnet for tett sammen. 9. Oppbevar kaldt – halvvisne og råtne planter duger ikke. 10. Skal fargeemnet tørkes, så heng det opp eller spre det utover på avispapir i sola eller på et gulv med varmekabler med en gang. Del det gjerne opp i småbiter før tørking.
Da mormor gikk rundt blant eldre på Varaldskogen, var det ingen som var nøye på mengden fargeemne da de forklarte oppskriftene. Deres rettesnor var enkel: Skulle du ha en mørk farge, tok du mye fargeemne, ønsket du en lys farge, tok du lite. Dette er et råd som er enklere å følge for en med erfaring enn for en nybegynner, fordi det er forskjell på hvor konsentrert fargepigmentene er i hvert enkelt fargeemne. I oppskriftene er det angitt et forslag til mengde fargeemne, men skulle du ha noen gram for lite eller for mye, kan du huske på rådet fra Varaldskogen – det eneste som skjer, er at fargen blir noe lysere eller mørkere.
◮ Mormors barnebarn skraper steinlav. Minstemann i front skraper grønn mose, mens fetteren bak har funnet et felt steinlav. Jakten på fargeemner er en oppdagelsesferd i naturen og skaper gode situasjoner for læring.
Generelle rettesnorer for hvor mye fargeemne som trengs i forhold til garnets vekt: Friske blader
fire ganger garnets vekt
Friske blomster
to ganger garnets vekt
Lav og mose
samme som garnets vekt
Tørkede vekster, bark eller røtter
to ganger garnets vekt
Sopp
Her er variasjonen stor. For å farge 250 gram garn trenger du for eksempel 170 gram fløyelspluggsopp, men kun 10 gram kanelkjuke.
45
56
Plantefarging Forberedelser til farging
Red ska per
◮◮ Med en pølseklype er det enkelt å få tak på garnet. ◮ Et dørslag er praktisk når fargeemnet skal siles fra.
Det er ikke mye utstyr som skal til før du har ditt eget fargelaboratorium på plass: en varmekilde, en beholder til garn, vann, samt noe å røre med. Det kan være fristende å gå i gang i sitt eget kjøkken, men ulempen ved å bruke kjøkkenet som fargeri er faren for varige flekker på benk, gulv og vegger. Derfor anbefaler jeg sterkt å sette opp fargeriet utendørs om du ikke har tilgang til et grovkjøkken med god utlufting. Varmekilden kan være en elektrisk kokeplate, en grill eller et bål. Bruker du en elektrisk kokeplate, kan du plantefarge i bakgården eller på balkongen uten å sjenere naboen. Det er fornuftig å ha egne kjeler som bare brukes til plantefarging. Selvsagt er det forskjell på om en farger med ferske bjørkeblader eller en råtten skjellpiggsopp, men dersom du bruker kjemikalier i fargebadet, bør kjelen aldri brukes i matlagning senere. Dette gjelder også om garnet er forbeiset. Et loppemarked kan bidra med rimelig basisutstyr. Når du er på jakt etter skatter blant loppene, kan du se etter store kjeler av rustfritt stål, litermål, dørslag, sikt, plastbøtter, skjeer til å måle opp kjemikalier med og lange sleiver til å røre i gryta med. Du kan lage utmerkede rørepinner ved å kappe opp et kosteskaft i lengder på 50 cm. Rørepinnene bør være så lange at de når bunnen av gryta. Fjern eventuelle fliser med sandpapir så du ikke rufser opp garnet. Blant laboratoriets nødvendige hjelpemidler er ellers en digitalvekt og et termometer som går opp til 100 °C. 57
88
94
122
80
146
117
98
103
89
103
149
117
Bjørk Betula
136
84
76
Oppskrifter
89
73
102
67 133
149
69 75 79 83 87 93 97 101 106 108 112 115 119 125 129 132 135
Rabarbra Prikkperikum Reinfann Marikåpe Bjørk Granris Brun steinlav Indigo Vaid Krapp Hvitmaure Kochenille Fløyelspluggsopp Orekjuke Gulrandkjuke Kanelkjuke Blodrød kanelslørsopp
102
65
Plantefarging Oppskrifter Rabarbra
68
Rabarbra Rheum rhabarbarum «Rabarbra må være det mest lysekte fargeemnet jeg har vært borti. Nå har disse prøvene hengt ute i sola aldri så lenge, og jeg ser ingen antydning til blekning», utbryter en entusiastisk plantefargerske på 85 år. 40 års erfaring gir ekstra tyngde til uttalelsen. Rabarbra er en svært vanlig hageplante. Raus er den også. Med store blader plukker du enkelt råvarer til et fargeeksperiment. Litt mer utilgjengelig er røttene, men de er verdt å grave opp. Jordbærrabarbra, med rød kjerne i stilken, gir varmere og mer oransje fargetoner enn sin mer vanlige slektning med grønngul kjerne. Rabarbra gir et bredt spekter av fargetoner. Gjærede blader gir lysegrønt, blader med jernbeis gir olivengrønt, og ved kaldfarging gir røttene fra jordbærrabarbra et vakkert fargespenn fra lyse til mørke guloransje toner.
69
Plantefarging Oppskrifter Rabarbra
Eivind prøver rabarbragenseren som bestefar har strikket.
Gyllenbrun (ubeiset garn) 100 gram rabarbrarøtter gir kraftig farge til 50 gram garn
70
Rabarbrarot inneholder giftig oksalsyre som fungerer som beisemiddel i fargebadet. Sørg for god ventilasjon, og beskytt hendene med hansker. Findel røttene og legg dem i bløt over natta. Fyll på med mer vann, og kok røttene i en time. Sil røttene fra, og avkjøl fargebadet før garnet legges i, eventuelt legg temperert garn rett i fargebadet. Varm opp til 90 °C og hold temperaturen i 30–60 minutter, alt etter ønsket fargetone. Om du ønsker det mørkere, kan garnet avkjøles i gryta, ellers tar du det opp og rister det lunkent. Skyll garnet grundig, og vask det med ullsåpe før det henges til tørk.
Varmgul (tinnbeiset garn) Samme oppskrift som for gyllenbrun, men med garn som er forbeiset i tinn
Eva Lutnæs
Eva Lutnæs (f. 1980) er utdannet faglærer i kunst og håndverk, og er forsker innen kunstog designdidaktikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har plantefarget med sin mormor hele sitt liv. Mormors kunnskap fra utallige eksperimenter ved fargegrytene er et viktig grunnlag for oppskriftene i boken.
www.vigmostadbjorke.no isbn 978-82-419-1124-8
Plantefarging
Før ble alt garn farget med vekster fra naturen. Dette er fortsatt en metode man kan bruke for å lage garn i vakre, harmoniske og varige farger. Ved hjelp av emner du sanker selv kan du skape garn i et utrolig fargespekter, og gi ekstra liv til et strikkeplagg eller en vev. Bjørk, rabarbra, marikåpe, steinlav, blodrød kanelslørsopp og indigo er noen av emnene du finner oppskrift med i boken. Fremgangsmåte for sanking, forberedelse av garn og selve fargeprosessen er grundig beskrevet.
Eva Lutnæs
Plantefarging Farg garn med vekster fra naturen