BeskjĂŚring
TOR SMAALAND
Beskjæring BUSKER OG TRÆR, FRUKT OG BÆR
Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2020 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Tor Smaaland Foto s. 77: © shutterstock_1138485923: Serhii Brovko Foto s. 87: © shutterstock_110106134: Prezoom.nl Alle andre foto, der ikke annet er nevnt i bildeteksten: © Tor Smaaland Tegninger: © Anders Kaardahl Papir: 130 g Arctic Volume White Boken er satt med Adobe Garamond Pro 12/15 pkt. 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-419-5169-5 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Innhold Forord Plantelivet
10
Grunnleggende om beskjæring
12 13 16
Redskap
19 20 23
Trær
27 27 29 29 31 33 34 34 40
Frukt og bær
42 43 45
Kjernefruktene
47 47 52
Steinfruktene
55 55 57
Trender i trepleie Når beskjærer du?
Saks-opplysninger Sags-opplysninger Beskjære greiner Hovedregel for store greiner Beskjære røtter? Greinstyrke Nabotvisten Treets verdi Felle treet Flytte treet?
Frukt eller bær? Naturlig reduksjon
Eple Pære
Plomme Kirsebær
6
9
Fersken og aprikos Espalier
Bærbuskene
Stikkelsripssolbær? Bringebær Bjørnebær Blanda bær Bare blåbær Honningbær På druen
Roser
Feilskjæret Mangfold Vekstforskjellene Klatrerosebeskjæring Buskrosebeskjæring Bunndekkerne Stilk- og klaseroser Den forbudte rose
62 64 66 66 70 71 71 71 73 74 77 77 78 80 80 83 85 86 88
Kratt
125
Sykdommer
126 127 127 128 129
Podekunsten
130
Seks friske hageregler
134
Beskjæring i endret klima
137 137 139 139
Stikkordregister
141
Gartnerisk-botanisk ordliste
153
Kilder
158
Takk til
160
Hvem gjorde hva? Diagnosen Sprøyt smart Brunsnegler
Karbonlageret Nedbør Tele og solvarme
Prydbusker
90 Prydbusker du beskjærer etter blomstring 91 Vintergrønne busker 95
Formklipping
104
Bonsai – formskjæringens Champions League
110
Klatreplanter
116 7
NATURENS METODER: Beskjæring handler i all enkelhet om å hjelpe, pleie, forme og i enkelte tilfeller tvinge planter til å levere det du vil.
8
Forord Å beskjære riktig er omtrent som å sykle. Har du funnet balansen, går det fort unna. Men det er ikke alltid godt å vite hvor du skal begynne første gang du skal ut i hagen og beskjære. To trær eller to busker av samme slag ser sjelden helt like ut, og ulike planter svarer forskjellig på hva du gjør med dem, fordi vekstbetingelser som lys, vann, næring, alder og ikke minst målsettingene varierer. Heldigvis er prinsippene for beskjæring enkle. Nøkkelen er å forstå litt mer av hvordan planter vokser. Derfor tar jeg deg først med på en liten rundtur i plantenes indre liv og levnet. Med dette som ballast er jeg trygg på at mye blir enklere når du i resten av boka leter deg fram til hvordan du skal forme, hjelpe eller pleie og i noen tilfeller tvinge de ulike hageplantene til å oppføre seg som du vil. Om boka bidrar til at du lærer noe om flere planteslag, tar du kanskje motet til deg og våger deg utpå et større planteutvalg i hagen. Skjer det, har jeg lyktes med to ting: Du blir stolt av din riktblomstrende, bugnende hageidyll med frukt og bær, busker og trær, blomster og duft og får ro i sjelen. Samtidig blir hagen din hjemsted for økt biologisk mangfold. Slikt smitter naboen din. Og kanskje neste nabo også? Kanskje vil dere dele erfaringer, lyster, ulykker og gleder med hverandre? Evig eies kun det delte, har noen sagt en gang. Jeg liker den setningen særs godt.
Du kommer til å gjøre feil. Vær trygg på at jeg har gjort mange. Min danske gartnermester Paulsen sa: Ikke prøv. Gjør. Ikke nøl. Utfør. Øv og erfar! Du lærer like mye av dine feil som av dine suksesser. Busker og trær flest har fabelaktige evner til å komme seg igjen. FOrOrD
9
OMFANGSRIKT: Røtter strekker seg langt utenfor plantenes overjordiske deler.
Plantelivet Trær og busker står fast i bakken og kan ikke stikke av om de blir angrepet. Enkelte har derfor utviklet en grusom giftsmak, stinkende blomster eller torturerende torner for å unngå å bli snaugnagd. Skjer det likevel, har trær og busker flest lært seg å vokse ut nye armer og bein. Skjult like under barken hviler hundrevis av knopper og venter på å spire dersom noe går tapt. De kalles adventive knopper. Om en grein brekker eller skjæres av, vekker røttene hvileknoppene. Etter kort tid
10
PlANTElIVET
dannes nye greiner som konkurrerer om plassen etter den som falt. Det er denne forsvarsmekanismen, evnen til fornyelse, gjenvekst og tilpasning, du jobber med eller mot når du beskjærer. Det er ingen køkultur blant de adventive knoppene når de våkner. Det vokser ikke ut ett nytt skudd, men mange samtidig, oftest i alle retninger, og alle er like ivrige etter å ta ledelsen. Vinnerne er nyskudd som peker rett til himmels, fordi disse får mest sollys. De andre taper i skyggen under dem. Dette kalles apikal dominans og er sentralt i forståelsen av beskjæring. lærer du deg å skille vinnerne fra taperne, er første skritt
TILVEKST: Treslaget ask (Fraxinus excelsoir) er blant de ivrigste til å skyte nyskudd etter beskjæring.
mot bedre beskjæring tatt. Derfor kommer jeg til å gjenta apikal dominans flere ganger. Ikke bli lei av det. Du ender kanskje med å skjære vekk alt nytt, men oppdager fort at det spirer nye fra hver av dem også. Fra å ha én stor grein er det plutselig fem hundre å bale med, og for hver gang du klipper nyveksten tilbake, er det på’n igjen. Trær beskåret på denne måten ligner digre skjærereir, mens hekker ender i noe som ligner en kø av oppvaskkoster. Straks forstår du hvordan du unngår eller retter opp i slike feilskjær. PlANTElIVET
11
Grunnleggende om beskjæring Mot kongens vilje Som nyspiret gartner fikk jeg midt på 1980-tallet en kort læretid hos daværende slottsgartner Daniel Natås. I mitt fag var han A-kjendis, kontroversiell, sta og godt over grensen rett på sak. Ryktene sa at han visstnok ikke nølte med å sette kong Olav på plass om det skulle gjelde. Vi møtte kongen på Bygdøy kongsgård en ettermiddag. Slottsgartner Natås var bekymret for en diger grein som hang over innkjørselen opp til kongsgården. Tenk om den plutselig brekker en dag nettopp når majesteten kjører
SÅRSKADE: En uthengende og farlig grein fra et av trærne ved Kongs gården forsvant på ulydig vis.
12
GrUNNlEGGENDE OM BESKJærING
til jobb på Slottet? Den må ned. Kongen sa tvert nei. Natås svarte med samme mynt. – Er det Deres eller mitt tre? avbrøt kongen til slutt. Natås bøyde av. Trodde jeg. Tidlig om morgenen dagen etter kjørte vi ut til Bygdøy på nytt med motorsag, stige, et malingspann og en kost i bagasjen. Jeg ante hva slottsgartneren pønsket på. Vi parkerte og ventet i skjul bak buskene på bilen med kongen som alltid passerte litt før klokken ni. Straks han var ute av syne, skred Natås til verket, og greina var nede på et blunk. Såret etter greina var stort som en håndball og lyste like oransje som et trafikklys. Dette kom kongen til å oppdage. – Hent malingspannet og kosten, kommanderte Natås, og jeg sminket lydig såret i nesten samme brunfarge som barken, men bare nesten. Slottsgartneren betraktet ulydigheten nøye. – Dette oppdager ikke kongen, men det er eneste og siste gang du plastrer en sårskade med maling. Skjærer du riktig, reparerer trær sårene sjøl. Alle som sier noe annet tar feil, sa Natås. Det sa han ofte. Oftest fikk han rett. Morgenen etter var vi på kongsgården igjen. Natås doserte om roser og gjødsel og
sprøytemidler. Det meste gikk på tvers av moderne, giftfri skolelærdom. Holdningen til Natås var brutalt enkel: – Målet er roser. Gift virker. Kongen blir fornøyd. Det er jobben min. Kongen kom vandrende. Natås holdt stille. Vi la fra oss redskapene og stilte oss i rett. – Jaså, Natås, så De skar av greina likevel, De? Natås så rett fram og sto stum. Kongen virket ergerlig, men det varte ikke lenge. – De gjør som De vil De, Natås, men så er det De som er gartner. Jeg er bare konge. – Ja, svarte Natås. – Alle som sier noe annet, tar feil. De to jevnaldrende lo godt sammen.
Trender i trepleie
«Hensikten med beskjæring av trær og busker er forming, uttynning eller fjerning av skadde, syke eller døde deler av planten og eventuelt regulering av blomstring», står det i Norsk Hagebruksleksikon fra 1961, bibelen for mange gartnere. Ikke alt som står i bibler er like riktig i dag. Hager og parker er skapte landskap med nøye utvalgt botanikk og derfor ikke natur, men uttrykk for kultur. Svært grovt framstilt, og kanskje endog fornærmende overfor enkelte, handlet gartnerrollen historisk sett om å holde den forbannete naturen utenfor hagen eller parken. I dag ser mange av oss helt annerledes på faget. Gartnerimpulsen om å rydde og skape orden utfordres av en hagetrend som gir naturen større plass.
Det myldrer av liv i gammel bark, hulrom og kriker og kroker i busker og trær. En tørr, død grein i trekronen er en naturlig del av treets livssyklus og skal derfor ikke alene vurderes ut fra stygt GrUNNlEGGENDE OM BESKJærING
SÅRHELING: Ved riktig beskjæring gror sår igjen av seg selv.
13
Takk til Mark Pearce, god venn og dugelig dyktig engelsk gartner Knut Auke, flinkest rosegartner Arild Syversen, druedyktig norsk ildsjel Morten Kristian Bragdø, hjelpsom kollega Hans Peder Paulsen, klok dansk læremester Anne Arnesen Mørch, tålmodig redaktør Og som alltid: Kjæreste Tove for tålmodighet med et eremittisk fagforfatterskap.