Page 1

Italia har en vinkultur som går flere tusen år tilbake i tid, og er det vinlandet i verden med flest ulike druesorter. Etter store kvalitetsforbedringer de siste tiårene er italiensk vin i skuddet som aldri før. I denne boken får du en oppdatert gjennomgang av de italienske vinområdene og de viktigste produsentene. Forfatterne er Skandinavias fremste eksperter på feltet.

Thomas Ilkjær Paolo Lolli Arne Ronold Ole Udsen

Fra innholdet: ∙ Øyeblikksbilde av italiensk vin i dag

Thomas Ilkjær Paolo Lolli Arne Ronold Ole Udsen

ITALIENSK VIN

∙ Landets vinhistorie kort fortalt ∙ Dyrkingsforhold og vinfremstilling ∙ Italiensk vinlovgivning ∙ Beskrivelse av alle vinregioner og -distrikter med detaljerte kart ∙ Alle de viktigste produsentene

«Italiensk vin er boken du bare må ha. … en bok om italiensk vin som overgår alt vi har lest nasjonalt og internasjonalt!» Geir Gjerdrum, Dagens Næringsliv

ITALIENSK VIN

∙ De viktigste druesortene

3. UTGAVE

ISBN 978-82-419-1815-5

,!7II2E1-jbibff!

3. UTGAVE


яБо

ITALIENSK VIN


VALLE D’AOSTA PIEMONTE LIGURIA LOMBARDIA VENETO TRENTINO-ALTO ADIGE FRIULI-VENEZIA GIULIA EMILIA-ROMAGNA TOSCANA ITALIENSK VIN UMBRIA MARCHE ABRUZZO LAZIO PUGLIA BASILICATA MOLISE CALABRIA CAMPANIA SICILIA SARDINIA 


TRENTINOALTO ADIGE

Aosta

FRIULIVENEZIA GIULIA

Trento

VALLE D'AOSTA

LOMBARDIA

Torino

VENETO

Milano

Venezia

PIEMONTE Genova

LIGURIA

Trieste

EMILIA-ROMAGNA Bologna Firenze

San Marino MARCHE Ancona

TOSCANA

Perugia

UMBRIA l'Aquila

ABRUZZO

LAZIO Roma

MOLISE Napoli

SARDINIA

Campobasso

CAMPANIA

PUGLIA

Bari

Potenza

BASILICATA

Cagliari

CALABRIA Catenzaro Palermo

SICILIA


INNHOLD 6 Forfatterne 7 Forord 8 Om boken

10 INNLEDNING 12 15 19 23 29

Vin-Italia her og nå Italias vinhistorie – kort fortalt Jordsmonn, klima, mark og kjeller Italias vinlov Druesorter i Italia

60 NORDVEST-ITALIA 63 69 139 147

Valle d’Aosta Piemonte Liguria Lombardia

162 NORDØST-ITALIA 165 Veneto 197 Trentino-Alto Adige 225 Friuli-Venezia Giulia

248 SENTRAL-ITALIA 251 263 337 347 365 375

Emilia-Romagna Toscana Umbria Marche Abruzzo Lazio

386 SYD-ITALIA MED ØYENE 389 407 413 417 427 445 467

Puglia Basilicata Molise Calabria Campania Sicilia Sardinia

478 484 494 496

Statistisk appendiks Ordliste Litteraturliste Stikkordregister


FORFATTERNE Thomas Ilkjær er årgang 1971 og cand.scient. innen idrett (1998) samt innehaver av WSET Diploma innen vin (2018). I 1997 vant han den andre danske konkurransen Gran Maestro del Vino Italiano. Thomas skrev for det danske Vinbladet 1997-2014 og har siden 2011 vært vinskribent for den danske avisen Politiken. I tillegg bidrar han til en rekke blader i Danmark, Sverige og Norge. I 2010 utga han boken Amarone – og vinene fra Valpolicella. I 2007 var han medstifter av Danmarks største vinutdannelse, Vinakademiet, hvor han er daglig leder. Thomas Ilkjær har vært redaktør av Italiensk vin og har bidratt med kapitlene «Om boken», «Vin-Italia», «Italias vinlov», «Trentino-Alto Adige», «Toscana», «Marche», «Abruzzo» og «Lazio». Han har dessuten vært hovedansvarlig for druesortskapitlet. Paolo Lolli er årgang 1968 og cand.scient.adm. & HA (1998). Man kan nesten si at han har fått vin inn med morsmelken siden det alltid har vært en pasjonert interesse for vin i familien hans. Paolos foreldre drev i mange år Adriat Vinimport og restauranten La Buca degli Artisti, som nå drives av hans to brødre. I 1993 startet Paolo vinbutikken Enoteca, og han har siden 1999 i tillegg vært leder av familiens andre restaurant, Casa d’Antino. Italiensk vin har været en rød tråd gjennom alle disse aktiviteter, og hyppige vinreiser til støvellandet har gitt ytterligere næring til interessen for vin. Paolo Lolli har skrevet kapitlene «Piemonte» og «Friuli-Venezia Giulia».

Arne Ronold er årgang 1957. Han er opprinnelig fysiker (M.Sc. 1981), men har siden tidlig på 1980-tallet vært bitt av vinbasillen. Arne ble Skandinavias første Master of Wine i 1993, og han har reist over hele vinverdenen. Han er stifter og redaktør av det norske tidsskriftet Vinforum, som er publisert siden 1986, og er medforfatter til boken Verdt å vite om vin. Han har vært primus motor for vinutdannelsene på Kulinarisk Akademi i Oslo, hvor han fortsatt er aktiv. Han har undervist på Vinakademiet i Danmark siden 2007. Arne Ronold har skrevet kapitlene «Jordsmonn, klima, vinmark og kjeller», «Valle d’Aosta», «Liguria», «Lombardia», «Veneto», «Umbria», «Basilicata», «Campania» og «Sicilia».

Ole Udsen er årgang 1965 og cand.jur. fra Københavns Universitet (1990). Han livnærer seg primært som leder innen oljeindustrien, men har interessert seg spesifikt for italiensk vin siden midt på 1980-tallet og da særlig for de syditalienske vinene, som han i dag er en ledende ekspert på. Han var finalist i den danske konkurransen Gran Maestro del Vino Italiano i 1995 og 1997. Han er forfatter til artikler om italiensk vin og har vært guide på vinreiser til Italia. Siden 2018 er han medeier av vinhandleren Estrup & Udsen Vin. Ole Udsen har skrevet kapitlene «Italias vinhistorie – kort fortalt», «Emilia-Romagna», «Puglia», «Calabria», «Molise» og «Sardinia», og han har bidratt vesentlig til druesortskapitlet.

6

Peter Sisseck. – Foto: © ICEX/Pablo Neustadt.

ITAL IEN SK V IN


FORORD For 25-30 år siden var det nærmest eksotisk å interessere seg for italiensk vin. Da var Frankrike og til dels Spania frem­deles relativt dominerende på det norske marked, og bastkledde chiantiflasker og valpolicella- og soaveflasker i tolitersformat var fremdeles en markant del av det italienske vinimage i den vestlige verden. I dag er verden en annen – også når det gjelder vinen – og nå er det nokså mainstream på grensen til det uoppfinnsomme å være italiensk vintifoso. Italiensk vin har, når det gjelder volum, vært markedsledende i mange år, og barolo, amarone og brunello er blitt om ikke hvermannseie så i hvert fall viner som de fleste vinkonsumenter er på fornavn med. Det betyr at kravene til en bok som denne er minst like store som da den utkom første gang for 15 år siden – og nok egentlig større. Kjennskapet til de italienske vinene og den italienske vinkulturen er nemlig vokst markant, og vi har derfor lagt oss i selen og bestrebet oss på å levere en både dyptgående og omfavnende grunnbok om de italienske vinene, som vi alle fire har en særlig forkjærlighet for. Det er en forkjærlighet som vi bestemt ikke har forsøkt å legge en demper på, men det betyr ikke at de kritiske røster og løftede pekefingrer er gjemt bort. Når man elsker det beste, blir man ekstra skuffet over det middelmådige. Vi er takknemlige for at Politikens Forlag og forlaget Vigmo­ stad & Bjørke har gitt oss muligheten til å oppdatere og utvide denne boken og dermed beskrive de seneste ti års rivende

FORORD

utvikling innen italiensk vin og presentere et oppdatert bilde av dette mangefasetterte og dynamiske vinland. Takk til forlagsredaktør Charlotte Breum for stor tålmodighet, rettidige pisk og konstruktiv sparring og takk til grafiker Kenneth Schultz for sin overskuddsaktige og profesjonelle måte å få alt puslet på plass på. Stor takk også til karttegner Steen Frimodt, som nok en gang har brukt uante mengder av tid på å få de små detaljer møysommelig på plass og rette det til i en uendelighet. Mengden av produsentsammenslutninger, markedsføringsorganisasjoner, kolleger og offisielle vininstanser som på ulik vis har bidratt til prosjektet, er større enn listen over italienske druesorter. Vi er dem alle stor takk skyldig. Det samme gjelder selvfølgelig også de hundrevis, ja, antagelig tusenvis av italienske vinbønder og -produsenter som opp gjennom årene har gitt oss et innblikk i deres verden. De er den vesentligste inspirasjonskilde til vår pasjon, og denne boken er i høy grad viet til dem. Vi håper at du som leser vil finne hva du søker av informasjon i boken, men forslag, rettelser og ideer er alltid velkomne. Og glem ikke å ha supplerende studiemateriale i flytende form til å skylle etter med. Buon divertimento! Juni 2018 Thomas Ilkjær, Paolo Lolli, Arne Ronold og Ole Udsen

7


OM BOKEN Den foreliggende utgave av Italiensk vin er tredje utgave. De to første kom i henholdsvis 2003 og 2010. I de snaut ti år som har gått siden forrige utgave, har det skjedd mye på den italienske vinscenen. Nye viner og nye produsenter har dukket opp, stjerner er slukket og nye tent, tendenser er for alvor slått igjennom eller gått i seg selv, og det er kommet nye lover og regler. Vi har etter beste evne forsøkt å få med det meste, men selv ikke en snaut 500 sider stor bok kan romme alt av interesse fra verdens største vinland. Vi skal være de første til å beklage at interessante elementer av plassmessige hensyn er blitt utelatt, men alt annet ville ha vært uoverskuelig, for ikke å si umulig. Vi har skrevet alle kapitlene og avsnittene med nye og velpussede briller og er i vidt omfang begynt fra grunnen av. Boken er tenkt som en grunnbok og et oppslagsverk som ikke skal leses fra ende til annen, men tjene som et verk, hvor leseren raskt og overskuelig kan finne de vesentligste informasjoner om italiensk vin. Som i de foregående utgavene har ambisjonen vært å komme hele veien rundt, så selv den minste DOC og alle ukjente distrikter er tatt med. Det er dog selvfølgelig prioritert nøye etter et vesentlighetsprinsipp, og de store regioner, de beste viner og de mest interessante produsenter er tildelt mest plass. Via forfatternes prioriteringer og preferanser er det også snakk om mer eller mindre indirekte anbefalinger av bestemte områder, viner og produsenter, men boken er ikke først og fremst en vinguide, og man vil lete forgjeves etter poeng- og stjernemarkeringer ved viner og produsenter. Det er her verdt å merke seg at vinenes/produsentenes kvalitet kun er ett av de kriterier som er anvendt i prioriteringen. Andre forhold som historikk, produksjonsmengde og sjeldenhet spiller også en rolle i den sammenheng.

GJENNOMGÅENDE KAPITTELELEMENTER For overskuelighetens skyld har vi arbeidet ut fra et prinsipp om «tilstrebet ensretting» av de enkelte regionkapitlene, som i grunnstrukturen er likt oppbygd. Det er dog forskjell på de største og viktigste regionene og de mindre og ikke så vesentlige. Dessuten kan særlige forhold i en region bety en noe annerledes tilgang til beskrivelsen av dens viner. Tre elementer er likevel helt faste og gjennomgående for alle 20 regionkapitler:

8

PRODUKSJONSFAKTA Hvert kapittel innledes med en boks med regionens overordnede produksjonsfakta ifølge ISTAT (Istituto Nazionale di Statistica). Vinmarksarealet er det gjennomsnittlige areal i produksjon i perioden 2014-2016, og produksjonen er den gjennomsnittlige vinproduksjon (ekskl. most) i perioden 2012-2016. Dessuten er det anført DOC(G)-vinenes andel av regionens samlede produksjon i 2016 samt fordelingen av rødvin og hvitvin. Til sistnevnte tall skal det bemerkes at rosato inngår i rødvinstallet.

LISTE OVER ALLE REGIONENS DOC(G)- OG IGT-VINER Boksen med alle regionens viner er ajourført frem til 1. juli 2018. I denne oversikt er vinene presentert alfabetisk med DOCGvinene før DOC-vinene og IGT-vinene. Hvor en vin har flere alternative navn, er disse angitt med en skråstrek mellom dem, men senere, i overskrifter, brødtekst og kart er kun ett av disse anvendt. I parentes etter vinnavnet er det angitt et årstall – eller to for DOCG-vinenes vedkommende. Dette er årstallet for den første offisielle dekretgodkjennelse av vinen, men er ikke alltid identisk med den første årgang, som loven er gjeldende fra.

KART Alle regionkapitler er forsynt med et oversiktskart med alle regionens DOC(G)-soner og i mange tilfeller med ytterligere detaljkart over mindre områder. Det finnes ingen tilgjengelig offisiell kilde med kart over italienske vinområder, og utarbeid­ elsen av presise og troverdige kart er derfor ofte forbundet med en del detektiv- og puslespillarbeid. Kart er med på å gi overblikk og forklare ellers innviklede forhold, men vi har til tider måttet erkjenne at kildematerialet har satt visse begrensninger for utarbeidelsen av dem. Så selv om langt de fleste områder og grenser er angitt med stor presisjon på kartene, tar vi forbehold om at det kan forekomme mindre unøyaktigheter. Oversiktskartene er ikke kart over alle viner, men over alle vinsoner forstått på den måten at en del soner dekker over to eller flere DOC(G)-viner. For eksempel dekker området Valpoli­ cella i Veneto over fire ulike DOC(G)-viner. Det vil derfor ofte være færre soner i en region enn det er DOC(G)-viner. Listene ved hvert kart er ordnet alfabetisk med DOCG-vinene nevnt først. Leter man etter en bestemt vin, kan den altså

ITAL IEN SK V IN


«gjemme seg» etter en annen vin som den deler sone med. På Veneto-kartet står Valpolicella Ripasso for eksempel ikke oppført under V i listen over soner, men under Amarone della Valpolicella / Recioto della Valpolicella / Valpolicella Ripasso / Val­poli­cella.

REGULATIVSKJEMAENE ER NÅ ONLINE Lesere som er kjent med de tidligere utgavene av boken, vil se at skjemaene over alle regionens viner med undertyper, subsoner og utvalgte regulativkrav er forsvunnet. Med mer enn 50 nye viner ble det etter hvert vanskelig å få plass til alt sammen. Det må også erkjennes at med den enormt store konsentrasjon av detaljer i disse skjemaene, er det en nesten uoverkommelig oppgave å sikre seg mot feil, i tillegg til at endringer i for

eksempel druesammensetninger og lagringskrav løpende gjør slike oversikter uaktuelle. Alle de offisielle produksjonsregulativene (disciplinare di produzione) er i dag tilgjengelige online via det italienske landbruksministeriets hjemmeside www.politicheagricole.it. De er dog dels på italiensk, dels ikke spesielt lette å gjennomskue. Vi ser derfor fremdeles et behov for en ressurs, hvor de særlig interesserte i noenlunde overskuelig form kan finne de viktigste basisopplysninger for alle italienske DOC(G)-viner i en ajourført utgave. De tidligere regulativskjemaer vil derfor fremover kunne finnes via hjemmesiden www.vinviden.dk, der det er ambisjonen å oppdatere dem løpende når nye viner kommer til og regler endres. Slik kan de supplere boken på en mye bedre måte enn de i sin tid trykte skjemaene.

NAVN PÅ VINER, DRUER OG V­ INTYPER Da mange italienske viner er navngitt etter deres dominerende druesort, kan det til tider oppstå tvil om i hvilken grad det refereres til en vin eller en druesort. Det er derfor gjennom hele boken fastholdt at vinnavn skrives med stort begynnelsesbokstav og druesorter med smått. Utover dette vil navn på vintyper skrives med smått. Dermed vil Barbera være navnet på en vin, mens barbera enten kan vise til en druesort eller en vintype. Videre vil for eksempel Barolo være navnet på en kommune, navnet på et vinområde eller navnet på en vin, mens barolo vil vise til en vintype.

STATISTIKK I tillegg til de ovennevnte produksjons­ fakta og det avsluttende statistiske appendiks er det boken igjennom gjen­ gitt en mengde statistikker og talldata. For de enkelte DOC(G)-vinene stam­ mer disse typisk enten fra de lokale

O m b ok e n

ORDLISTE produsentsammenslutninger, handels­ kamre og regionsadministra­sjoner eller fra FEDERDOC, den nasjonale forening for produsent­sammenslutninger, som hvert år publiserer en oversikt over hvor mye vin som er tappet av de enkelte DOC(G)-vinene. Andre data kan være hentet fra de nasjonale italienske ­myndigheter (se s. 478). Disse tallene kan avvike fra hver­ andre og skal tross kildenes halv- og heloffisielle status først og fremst betraktes som en indikasjon for noen generelle størrelsesforhold som gir ­nyttig viten om de enkelte soner og viner. Da statistiske data ofte er igjennom flere korreksjoner før de kan anses som noenlunde sikre, har vi primært valgt å oppdatere i forhold til 2016tall fremfor de 2017-tall som ved redaksjonens avslutning ennå var svært ferske.

Bakerst i boken er det tatt med en omfattende ordliste med forklaring og utdyping av diverse fagtermer og italienske uttrykk. Listen er primært en fortegnelse over begreper brukt i boken, men rommer også en del andre uttrykk som den interesserte innen italiensk vin kan støte på.

FATSYMBOLER Diskusjonen om lagring på eldre, store botti eller små, nyere barriques/­ tonneaux har i høy grad preget mange deler av Italia de siste tiårene (se også side 21 og 82). Den var og er dog særlig fremtredende når det gjelder nebbiolo­vinene fra Piemonte, og i omtalen av produsentene av disse har vi derfor valgt grafisk å anføre den benyttede lagringsmetoden ved hjelp av følgende symboler:

1 = barriques/tonneaux 0 = botti

9


10 Nyinnhøstede barberadruer.

ITAL IEN SK V IN


INNLEDNING In dle dn in g

11


VIN-ITALIA HER OG NÅ Da denne boken utkom første gang i 2003, kunne vi konstatere at Italia hadde gått gjennom en voldsom utvikling i de forutgående tiårene og fremdeles var i en markant forandringsprosess. Det samme er på mange måter ennå gjeldende og vitner om et vinland som nok bygger på et fundament av en svært årelang og dypt forankret vinkultur, men som samtidig er veldig dynamisk. Italia er på en gang et av verdens mest tradisjonelle vinland, hvor historikk i seg selv er en kvalitet, og et vinland, hvor innova­sjon, brudd med det gjengse og originalitet er hverdagskost. Sett i et fugleperspektiv er det slående at utviklingen foregår i begge ender av skalaen. I den ene enden ses markante fremganger for store og velkjente merkevarer som Prosecco, Chianti Classico og Valpolicella og i den andre enden svært mange suksesshistorier for små vinområder som for eksempel Etna, Offida og Montefalco Sagrantino. En lignende tendens kan ses på druesortsfronten, hvor det parallelt med en stor fremgang for en rekke kjente internasjonale sorter fortsatt kan spores en enorm interesse for gjenopplivningen og gjenoppdagelsen av hittil stort sett ukjente eller oversette lokale druesorter. Den italienske vinbransjen spiller så å si på et bredt utvalg av hester og tilsynelatende med overveiende suksess. Eksport­ messig har det generelt gått fremover i de siste tiårene, og særlig er verdien av den eksporterte vinen steget betraktelig. I tillegg til den stadig mer intense interessen fra både produ­ senter og forbrukerne for Italias enorme rikdom av innfødte druesorter har en annen tendens vært tydelig siden første utgave av denne boken ble publisert: en offisiell avgrensing av vin­ marker og subsoner. Lokal viten om særlig favorable områder og vinmarker med hver deres karakteristika har i århundrer vært en del av både den muntlige tradisjon og skriftlig materiale i form

12

av kart, bøker og etiketter, men inntil for ganske nylig hadde slike detaljer og distinksjoner kun ytterst sjelden funnet vei til lovgivningen eller manifestert seg i en offisiell registrering. Det har nå endret seg, og naturlig nok var det arbeidet med en offisiell kartlegging av vinmarker og subsoner i Barbaresco og Barolo som viste veien. Disse to små distriktene i Langhe er ubestridt det sted i det italienske vinlandskapet hvor fokus på enkeltvinmarker og bevisstheten om det spesifikke voksesteds signifikans historisk har stått sterkest. Siden har arbeidet med å underoppdele DOC(G)-distrikter i subsoner og registrere offisielle Vigna-navn (godkjente navn til viner fra enkelt­marker) spredd seg som en steppebrann. Enten det kun er snakk om en presis avgrensing av mindre områder og parseller uten obligatorisk strammere produksjonskrav – for eksempel de såkalte geografiske tilleggsbetegnelser (menzione geografiche aggiuntive, aka MGA) – eller om det følger med en obligatorisk oppstramming av kravene som for subsoner (sottozone), er det snakk om en markant bevegelse mot mer fokus på vinenes opprinnelse. En del av denne endringen kan sikkert tilskrives en basal trendanalyse, hvor man har avlest at en sterk tilknytning til et stedsnavn påvirker en vins image og prissetting positivt. Det er likevel ingen tvil om at det også er enda et av den italienske vinindustriens skritt på vei mot en mer kvalitetsfokusert produksjon av viner, som ikke bare avspeiler lokale tradisjoner og druesorter, men også spesifikke terroir. Spørsmålet er om fremtiden også vil gi oss de første eksempler på en egentlig klassifisering av vinmarker og subsoner slik man kjenner det fra kjente franske områder som Alsace, Champagne og mest markant Burgund. Det forekommer ikke umiddelbart sannsynlig, siden det vil kreve en hittil usett vilje til samarbeid ITAL IEN SK V IN


og underkastelse av myndigheters og kollegers beslutninger. Hittil har slike tanker raskt kunnet avvises med henvisning til den manglende offisielle registrering av de geografiske enheter som eventuelt kunne være aktuelle for en klassifisering. Den hindringen er nå i utstrakt grad borte, og hvem vet om man om 15-20 år kan konstatere at den aktuelle tendens til å skrive vinmarker, geografiske enheter og subsoner inn i vinlovene ble det første skritt til også å rangordne disse. Sammenligner man med begynnelsen av dette årtusen står to andre nåværende tendenser også relativt tydelig frem. For det første en mindre fremtredende posisjon for de konsulter­ ende ønologene som for 10-15 år siden var på alles lepper og ble trukket frem som stjerner i rampelyset i tide og utide. De hadde en ubestridt stor betydning for transformasjonen av Italia fra produsent av tradisjonsbundet, lokalorientert dagligvin til en moderne vinnasjon med mer fokus på høykvalitetsvin og eksport, og de ble – ofte også av produsentene selv – presset frem i forreste rekke som beviset på kvalitet og fremsyn. Deres innsats og viten var (og er) særlig uunnværlig når et enormt antall mindre vinbønder uten større erfaring skulle gå over til også å være vinprodusenter, og hvor mange skulle endre vinstil og kvalitet for å nå ut til verdensmarkedet. Konsulentene er fremdeles mange og særdeles aktive, men i dag opererer de i litt høyere grad bak kulissene og anses ikke på samme måte som før som en markedsføringsmessig nødvendighet. I mange områder har konsulentenes rolle som de facto vinmakere endret seg til en mer rendyrket konsulenttjeneste og

In n le dn in g – vi n -i talia her og nå

sparringpartner for produsentene, som nå selv har langt større erfaring eller har naboer til å rådføre seg med. En litt mindre fremtredende posisjon og ikke så avgjørende rolle for det markedsmessige passer også fint som beskrivelse av utviklingen for de toneangivende italienske vinguidene. For 10-15 år siden var en topp score i de mest kjente av dem – særlig Gambero Rosso’s Vini d’Italia – ensbetydende med sikker suksess og nærmest et krav på visse markeder. De «tre glass» (tre bicchieri) er fremdeles en anerkjennelse produsentene nok skal gjøre oppmerksom på, men det eksisterer i dag slett ikke den samme fokusering på guidenes vurderinger. Hvor lanseringen av Gambero Rossos nye utgave for ett eller to tiår siden kunne få nesten hele den italienske vinverden til å holde pusten i spenning, er den og de andres guidenes nye utgaver nå kun én enkelt faktor blant mange andre med minst like stor innflytelse. Både troen på egne historiske druesorter og de konsulterende ønologenes og guidenes mindre fremtredende posisjoner vitner om en vinsektor med rankere rygg og mer selvtillit. Det Vin-Italia, som i 1970- og 1980-årene fortsatt var som et åpensinnet, men også litt nølende og utprøvende barn på vei mot nye tider, og som i 1990-årene og inn på 2000-tallet i høy grad var som en vill og eksperimenterende tenåring med mot på livet, men også preget av en til tider vaklende selvtillit og søkende etter en identitet, er nå på vei inn i neste fase, hvor man i mange sammenhenger har fått rast fra seg og en nervøs søken etter en stil er avløst av en selvsikkerhet og et rotfeste. Det er selvfølgelig forskjell fra region til region og fra distrikt til distrikt, men bildet av et sterkere, mer optimistisk og mer velopplagt Vin-Italia står relativt skarpt.

13


14 vitnesbyrd fra Castello di Monsantos dype kjellere. Historisk

ITAL IEN SK V IN


Originaltittel: Italiensk vin Copyright © originalutgave Politikens Forlag JP/Politikens Hus A/S 2018 Copyright © norsk utgave Vigmostad & Bjørke AS 2018 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign og layout: Kenneth Schultz Forsidefoto: ©shutterstock.com/Jaroslaw Pawlak (Landscape of the Tuscany seen from the walls of Montepulciano, Italy) Fotos: Cephas Picture Library: s. 10, 14, 28, 37, 38, 46, 57, 60, 62, 66, 76, 95, 133, 138, 142, 144, 151, 156, 159, 160, 162, 185, 208, 210, 219, 220, 223, 224, 234, 241, 246, 250, 257, 259, 274, 296, 303, 319, 331, 332, 334, 336, 341, 346, 357, 360, 364, 370, 379, 383, 386, 391, 400, 404, 406, 410, 412, 416, 422, 426, 434, 437, 442, 456, 459, 466, 472, 475, 476 Consorzio Vini Alto Adige: s. 204 Claes Löfgren: s. 18, 87, 146, 155, 164, 174, 176, 188, 262, 281, 287, 294, 328, 374, 380, 388, 397, 421, 462 Kjell Karlsson: s. 248, 283, 289, 394, 438, 444, 452, 464 Thomas Ilkjær: s. 68, 82, 125, 179, 196, 216, 447, 460 Papir: 130 g Arctic Silk Boken er satt med Meta Serif OT book, 9/13 pkt. 3. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-419-1815-5 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.


Italia har en vinkultur som går flere tusen år tilbake i tid, og er det vinlandet i verden med flest ulike druesorter. Etter store kvalitetsforbedringer de siste tiårene er italiensk vin i skuddet som aldri før. I denne boken får du en oppdatert gjennomgang av de italienske vinområdene og de viktigste produsentene. Forfatterne er Skandinavias fremste eksperter på feltet.

Thomas Ilkjær Paolo Lolli Arne Ronold Ole Udsen

Fra innholdet: ∙ Øyeblikksbilde av italiensk vin i dag

Thomas Ilkjær Paolo Lolli Arne Ronold Ole Udsen

ITALIENSK VIN

∙ Landets vinhistorie kort fortalt ∙ Dyrkingsforhold og vinfremstilling ∙ Italiensk vinlovgivning ∙ Beskrivelse av alle vinregioner og -distrikter med detaljerte kart ∙ Alle de viktigste produsentene

«Italiensk vin er boken du bare må ha. … en bok om italiensk vin som overgår alt vi har lest nasjonalt og internasjonalt!» Geir Gjerdrum, Dagens Næringsliv

ITALIENSK VIN

∙ De viktigste druesortene

3. UTGAVE

ISBN 978-82-419-1815-5

,!7II2E1-jbibff!

3. UTGAVE

Profile for Vigmostad & Bjørke

Italiensk vin 3. utgave (9788241918155)  

Italiensk vin 3. utgave (9788241918155)