Page 1

Han berørte og opplyste det norske folk med sitt engasjement og sine skarpe meninger. Da han døde høsten 2017, etterlot han seg et stort tomrom i norsk offentlighet. Hvem var Frank Aarebrot, egentlig? Hvilke hendelser formet ham, og hva var det som gjorde ham til folkets og medienes favoritt?

Harald Stanghelle, fra boken

H E L E

N O R G E S

P R O F E S S O R

VIGMOSTADBJORKE.NO

ISBN 978-82-419-1697-7

,!7II2E1-jbgjhh!

Liv Skotheim (f. 1977) er journalist og debatt­ leder i Bergens Tidende. Hun er utdannet medieviter fra Universitetet i Oslo, og har job­ bet i Aftenposten og BT siden 2005. Skotheim samarbeidet med Frank Aarebrot i forbindelse med en rekke debatter. Martin Larsen Hirth (f. 1984) er energiana­ lytiker i Greensight. Han er master i sammen­ liknende politikk fra Universitetet i Bergen, og var i 2009 leder for Sampolkonferansen. Hirth har tidligere jobbet som journalist i Sysla og arrangementsansvarlig i Bergens Tidende.

AAREBROT

« Han var en akademisk entusiast. Og de er det faen meg ikke mange av. »

Frank

Frank

Boken er et levende portrett av en ujålete, kunnskapsrik og til tider brysom kommentator, en mann som alltid sa sin mening uten å tenke på konsekvensene.

L I V S KO T H E I M O G MARTIN LARSEN HIRTH

Frank Aarebrot var akademikeren som ble hele Norges store forteller.

L I V S KO T H E I M O G M A R T I N L A R S E N H I R T H

«Han evnet å se de store linjene, og hvorfor ting skjer.» Erna Solberg, fra boken


Frank

AAREBROT


L I V S K O T H E I M og M A R T I N L A R S E N H I R T H

Frank

AAREBROT H E L E

N O R G E S

P R O F E S S O R

Forord av Knut Olav Åmås


Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2018 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidefoto: Janne Møller-Hansen / VG / NTB scanpix Papir: 70 g Holmen Book Cream Boken er satt med Athelas 11/15 pkt. Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og Stiftelsen Fritt Ord. 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-419-1697-7 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller per e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.


INNHOLDS­ FORTEGNELSE

7 13 15 29 43 51 73 95 119 135 145 157 169 185 209 217 231 249 269 273 279 297

FORORD DA PROFESSOREN SLO GULLREKKA EN LESEHEST FRA KRONSTAD ROKKANS GUTTER PÅ FØRSTEREIS FRA STUDENT TIL FORELESER FORSKER OG FAR SOSIALDEMOKRATEN DEMOKRATIBYGGEREN EN GRYENDE MEDIEPROFIL PÅ SKJERMEN FOR TV 2 JOURNALISTENES VENN FAMILIEMANNEN EN ANNERLEDES AKADEMIKER MED HJERTET FOR DE UNGE NORGES STØRSTE FORELESNING FORFATTER OG FOREDRAGSHOLDER EN STEMME STILNER ETTERORD INTERVJUER NOTER LITTERATURLISTE

5


FORORD

Frank Aarebrot var i perioder selve sinnbildet på Professoren og Akademikeren i norsk offentlighet og norske medier. Ja, han så slik ut at han endatil bekreftet de folkelige forventningene til fulle. Frank Aarebrot gjorde seg rett og slett forstått for vanlige mennesker. Han ga innsikt i så mange fenomener og prosesser i historien og samtiden, uten innadvendt fagsjargong, men med betydelige doser energi, humor og humør. Det eneste kriteriet han hadde for å si nei til å bli intervjuet eller holde foredrag, hvis han var ledig, var at han ikke var så interessert i temaet. Det ble ganske få nei av den innstillingen. Da han døde i september 2017, var det derfor uvanlig mange nordmenn som visste hvem han var. Uvanlig mange kunne også poste selfier på Facebook og fortelle om personlige møter og minner: En bråte av hans tusenvis av tidligere studenter i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, hundrevis av journalister og redaktører. Og dette var hans to viktigste sfærer: akademia og mediene. Som student i Bergen i 1980- og 1990-årene hørte jeg om Frank Aarebrot nærmest fra første studiedag, fra medstudenter som hadde eller hadde hatt ham som foreleser. De fortalte om 7


en engasjert, inspirerende og morsom lærer med evne til både å overraske med de små historiene og å opplyse med de store sammenhengene og lange linjene om politikk og valgforskning. De få gangene jeg senere møtte eller opptrådte offentlig med ham, var det noen sider ved hans personlighet som slo meg: hans evne til å kjenne igjen folk han knapt hadde møtt, samt å huske hvor, når og hvorfor det skjedde. Hans vilje til å inkludere dem han hadde rundt seg, uansett hvem de var – og å være ekte interessert i å snakke med dem. Hans evne til å være fullt ut til stede og nærværende der han var, sammen med andre. Iallfall når han oppdaget at de fortsatt var der, og at de forsøkte å komme til orde i hans egne ustoppelige redegjørelser og ordflommer. Når Frank Aarebrot først var i gang, var han ofte god, for å  si det forsiktig. Hans interesser og kunnskapsbredde var imponerende. Han var genuint nysgjerrighetsdrevet, i både forskning, undervisning og formidling. Han var det jeg har kalt et multimenneske – et «både–og»-menneske i en «enten–eller»verden av smale spesialister, som Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre formulerte det i bisettelsen. Sist gang jeg var på en konferanse med ham, foreleste han i en time, uten manus, om lokaljournalistikkens betydning i Norge, i et stimulerende historisk, sosialt og kulturelt perspektiv. Jeg hadde ingen anelse om at han hadde noen som helst greie på temaet, men foredraget holdt høy kvalitet. Det gjorde ikke alle Frank Aarebrots offentlige bidrag, medieopptredener og intervjuer. Det var så uendelig mange av dem at det gikk litt vel fort av og til. Han kunne både nå og da tas i faktafeil. Han bidro da også i så utrolig mange sammenhenger. Og han mente (som nok riktig er) at det ikke kan stilles samme krav til presisjon i et medieintervju som i en akademisk kontekst. Den innstillingen ble det en del slurv, snarveier og 8


lettvintheter av, «uten filter» som han var. Men det finnes sannelig nok av dem som har så tette filtre at det de meddeler, blir både kjedelig og uinteressant. Han var så tydelig at han var lett å kritisere og argumentere mot, og det virker ikke som om han tok hensyn til om han ville bli likt eller få skryt. Også slik var Frank Aarebrot uten filter, men med betydelig integritet. Dét er slett ingen selvfølge i dagens offentlighet. Det er heller ingen selvfølge at en fagmann liker bedre å snakke til brede offentligheter enn til grupper av «ususal suspects», sånne godartede faglige og sosiale ekkokamre som Norge er så full av. Slik sett var han en legemliggjøring av ideen om de store, inkluderende fellesarenaene som selv et høyt spesialisert og svært fragmentert samfunn fortsatt trenger. Ja, særlig et slikt samfunn. Om han hadde medvind blant studentene og i mediene, gikk det tråere oppover i akademias stillingshierarkier. Jeg undret meg over hvor fryktelig lenge han forble amanuensis, og da han til slutt ble professor (med overveldende faglig tilslutning fra dem som vurderte hans kompetanse), var det til de grader på overtid. Medstudenter og kollegaer som hadde gått en strakere, mer slagen akademisk vei med alle de riktige artikkelpubliseringene til riktig tid, hadde for lengst fått denne tittelen. For det som telte for Frank Aarebrot, og som med glede tok så mye av hans tid, oppmerksomhet og ressurser, var ikke det som ga størst utslag i meritterende akademiske tellekanter. Han gjorde det ikke lett for seg selv i så måte heller, ustrukturert som han kunne være. Forklaringen var forståelig: Det var undervisning i bred forstand han selv betraktet som det viktigste i sitt akademiske yrkesliv, inkludert diskusjonene i medieoffentligheten og foredragene for allmennheten. Ja, det var så mye annet som var faglig mer inspirerende enn å skrive nok en artikkel som i beste 9


fall bare ble lest av noen dusin fagfolk innen samme område. Han ble nok ganske avhengig av å være etterspurt – fordi han kjente at han bidro, fordi han følte at han nådde frem. Det gjorde han, og han var nyskapende på minst tre måter. Frank Aarebrot har for det første satt dype spor etter seg og gitt betydelige bidrag til norsk politisk journalistikk direkte og indirekte, både gjennom sin egen mediedeltagelse og gjennom alle de journalister og redaktører han har undervist. Han har for det andre vært nyskapende ved å være helt sentral i utviklingen av jevnlige politiske opinionsmålinger for mediene fra tidlig 1980-tall av. I dag er de uunnværlige. Det tredje momentet er hans innsats for demokratibygging og valgobservasjon. Han deltok selv ved flere anledninger i Baltikum og Øst-Europa etter Berlinmurens fall, og flere enn 1000 studenter har gjennomført kursene i valg- og menneskerettighetsobservasjon ved Universitetet i Bergen de siste par tiår. Tidvis var forholdet mellom faglig arbeid og politisk engasjement noe rotete for universitetsforskeren og Arbeiderpartimannen Aarebrot, men han ryddet opp som best han kunne, og stod for sitt tydelige og åpne ideologiske valg til siste slutt. Da kisten ble båret ut under bisettelsen, var det til akkompagnement av arbeidersangen «Seieren følger våre faner». Frank Aarebrot brakte sin vitenskap ut i samfunnet – mer, oftere og bedre enn de fleste. Enkelte år mot slutten av livet var han den mest siterte norske akademikeren. De nyskapende og meget lange TV-foredragene han holdt de siste år av sitt liv – ikke minst om norsk historie fra 1814 til 2014 på 200 minutter og om 227 år med amerikansk historie på 227 minutter – fikk mange hundre tusen seere. Tallene som dokumenterer Frank Aarebrots formidlingsinnsats, gjør inntrykk. Det som telte mest for ham selv, var nok likevel den intense gleden ved å nå ut og nå frem til den enkelte vanlige nordmann 10


med noe viktig og fascinerende. Slik ga Frank Aarebrot kropp og stemme til norsk akademia på sitt beste, til kunnskap brukt i samfunnet på sitt mest meningsfulle, til den opplyste offentligheten på sitt vakreste. Knut Olav Åmås Dr.philos., direktør i Stiftelsen Fritt Ord


DA PROFESS OREN SLO GULLREKKA

Fredag kveld 28. februar 2014 er temperaturen ute i ferd med å falle, men i storsalen på studentstedet Det Akademiske Kvarter i Bergen nærmer stemningen seg kokepunktet. Salen er fylt til randen av forventningsfulle publikummere. Like før har køen stått femti meter nedover Olav Kyrres gate og bortover Håkonsgaten. Studenter, bestemødre, familiefedre og tenåringer har funnet veien til Kvarteret. «Du Frank, dette her er liksom som rett før et maratonløp. Startskuddet går snart, og du skal prestere i 200 minutter?» Frank står og prater med NRK-journalist Steinar Birkeland. «Vel, det er vanskelig å si om det er en sprint eller et maraton, det er mye stoff vi skal gjennom», svarer Frank med sigaretten i hånden. I tre timer og tyve minutter skal han lose publikum og TVseere gjennom 200 år med norgeshistorie. «Blir dette din lange akademiske hyllest av Grunnloven?» «Jeg kommer vel ikke til å være så snill med Grunnloven. Jeg er mer interessert i utviklingen som har skapt landet vi har nå.»

13


For første gang skal NRK servere direktesendt akademisk sakte-tv. Sendingen har vært planlagt lenge, men ingen er sikre på hva de har i vente. Frank går opp på scenen mens studentkoret synger en hymne. Han setter seg i en gammel, ærverdig skinnstol. Ti sekunder igjen. Ni, åtte, syv. «Frank!» roper publikum og gir ham en rungende applaus. «Jeg får vel begynne, tiden går», humrer Frank. På lerretet bak ham kommer en velkjent bygning til syne. «Her ser vi et bilde fra grunnlovsjubileet i 1914. Men Eidsvoll og 1814 er bare en bitte liten del av demokratihistorien.» Frank snakker som en eventyrforteller. Om etableringen av Høyesterett og utvandringen til Amerika; om frigjøring fra Sverige og kvinnekamp. Ansiktsuttrykkene til publikum er konsentrert. På skjermer over hele landet følger hundretusener med i spenning. Denne kvelden er det ikke Gullrekka, men en professor fra Bergen, som vinner seerne.


Han berørte og opplyste det norske folk med sitt engasjement og sine skarpe meninger. Da han døde høsten 2017, etterlot han seg et stort tomrom i norsk offentlighet. Hvem var Frank Aarebrot, egentlig? Hvilke hendelser formet ham, og hva var det som gjorde ham til folkets og medienes favoritt?

Harald Stanghelle, fra boken

H E L E

N O R G E S

P R O F E S S O R

VIGMOSTADBJORKE.NO

ISBN 978-82-419-1697-7

,!7II2E1-jbgjhh!

Liv Skotheim (f. 1977) er journalist og debatt­ leder i Bergens Tidende. Hun er utdannet medieviter fra Universitetet i Oslo, og har job­ bet i Aftenposten og BT siden 2005. Skotheim samarbeidet med Frank Aarebrot i forbindelse med en rekke debatter. Martin Larsen Hirth (f. 1984) er energiana­ lytiker i Greensight. Han er master i sammen­ liknende politikk fra Universitetet i Bergen, og var i 2009 leder for Sampolkonferansen. Hirth har tidligere jobbet som journalist i Sysla og arrangementsansvarlig i Bergens Tidende.

AAREBROT

« Han var en akademisk entusiast. Og de er det faen meg ikke mange av. »

Frank

Frank

Boken er et levende portrett av en ujålete, kunnskapsrik og til tider brysom kommentator, en mann som alltid sa sin mening uten å tenke på konsekvensene.

L I V S KO T H E I M O G MARTIN LARSEN HIRTH

Frank Aarebrot var akademikeren som ble hele Norges store forteller.

L I V S KO T H E I M O G M A R T I N L A R S E N H I R T H

«Han evnet å se de store linjene, og hvorfor ting skjer.» Erna Solberg, fra boken

Profile for Vigmostad & Bjørke

Frank Aarebrot (9788241916977)  

Frank Aarebrot (9788241916977)