Fremtidens Byggenæring 2. utgave 2025 by VALUE PUBLISHING

– Klimaendringene venter ikke på oss 36 – Sammen kan vi få til endringen 51

NYTT ISOLERENDE VEGGELEMENT – EN GAMECHANGER FOR NORSK BYGGEBRANSJE

Xella Norge lanserer nye stående veggelementer som vil revolusjonere boligbygging. Med god isolasjonsverdi og enkel montering, utfordrer de nå tradisjonelle trekonstruksjoner og gjør det mulig å bygge boliger raskere og mer effektivt, i takt med et forventet økende boligmarked.

Xella Norge satser på modulære, stående veggelementer for boligbygging. De nye elementene oppfyller dagens krav til isolasjon og brannsikkerhet, samtidig som de muliggjør raskere oppføring av boliger. Elementene er en direkte konkurrent til tradisjonelle trehus og gir en mer effektiv byggeprosess. – Vi har lenge hatt en visjon om å utvikle et produkt med høy nok isolasjonsverdi til boligformål, og nå har vi endelig fått det til, sier Thom Erik Pape, daglig leder i Xella Norge. Han fortsetter: – Stående veggelementer gir oss en unik kombinasjon av isolasjon, brannsikkerhet og rask montering. Dette er en løsning vi har jobbet mot i 15 år, og nå er den her.

Opp mot 150 kvm på én dag – raskere og enklere bygging

De nye Ytong-elementene SWE er målnøyaktige og gir en mer effektiv byggeprosess.

– Når du ser på profesjonelle utbyggere, handler det om å bygge raskt

og effektivt. Nå kan vi endelig konkurrere med trehus, for vi monterer like raskt som dem. Med kun to personer og en kranfører kan opptil 150 kvm vegg monteres på én dag – noe som tilsvarer en hel etasje på en vanlig enebolig. Med denne løsningen kan vi levere både eneboliger, rekkehus og flermannsboliger på en langt mer effektiv måte enn før, forklarer Pape.

Et nødvendig tiltak i et kommende boligmarked Boligmarkedet er i en krevende periode men daglig leder for Xella Norge ser fremover og forbereder seg på økt etterspørsel. Når markedet tar seg opp igjen, vil behovet for raske og effektive byggemetoder være større enn noen gang.

– Murerfaget er en viktig del av norsk håndverkstradisjon og byggebransje. Samtidig vet vi at det fremover vil bli mangel på håndverkere, spesielt murere. Våre stående elementer gjør boligbygging mer montasjebasert, noe som forenkler hverdagen for håndverkerne og muliggjør vesentlig raskere

Porebetong fra Xella:

• 100 % av energien i produksjonen kommer fra fornybare ressurser (2023)

• 100 % uorganisk materiale

• Brannklasse A1

• 100 % gjenvinnbart

• Består av sement, kalk, sand og vann

– helt fritt for giftstoffer

• 1 m³ råstoff gir 3–5 m³ ferdig byggemateriale

bygging. Dette er en helt ny måte å bygge på, sier Pape og avslutter: – Denne teknologien vil gjøre det mulig å konkurrere med typehus i tre, samtidig som kvaliteten og holdbarheten til murbygg opprettholdes. Vi har tidligere levert eksklusive eneboliger, men nå kan vi også tilby effektive løsninger for massemarkedet. Xella Norge ser frem til å introdusere produktet på markedet og samarbeide med utbyggere for å skape fremtidens boliger.

Stående veggelementer gir en unik kombinasjon av isolasjon, brannsikkerhet og rask montering.

Å blåse nytt liv i en historisk fredet bygning

- historien om en totalrenovering og modernisering av Tollboden Pakkhuset og Administrasjonsbygg i Trondheim

Tollboden, et ikonisk historisk landemerke, har gjennomgått en nøye transformasjon for å bevare sin arv samtidig som den tilpasses moderne behov. Kunde Entra Eiendom har hatt et forprosjekt der våre tekniske rådgivere har vært delaktig i. Byggherren ønsket et skifte for arkitektfagene som ga oss muligheten til å bidra mer overordnet og kreativt ved denne flotte og frede bygningen. Arkitekten fikk også rollen som ansvarlig søker.

Bestående av to distinkte deler, har den opprinnelige administrasjonsbygningen blitt grundig renovert, med bevart historisk sjarm og minimale endringer i romoppsettet. Utvidelsen, kjent som Pakkhuset, har fått innovative designforbedringer som flere glasstak og lyse, åpne rom, samtidig som bygningens historiske betydning respekteres.

Første etasje i Pakkhuset er transformert med introduksjonen av et mat- og vinhus. Innføringen av en ny trapp under atriet skaper et sentralisert felles inngangspunkt for bygningens leietakere og besøkende, åpner opp rommet og gir dem muligheten til å føle seg mer knyttet til bygningen.

Norconsults interiørarkitektgruppe jobbet tett med leietakerne for å skape gode arbeidsmiljøer som harmonerte godt med de eksisterende historiske trekkene, geometrien til de innvendige rommene og de nye atriumområdene.

Enten som et kultursted eller et unikt forretningssted, er Tollboden et eksempel på gjennomtenkt restaurering og moderne innovasjon.

Hver dag forbedrer vi hverdagen

06 L eder: Sirkulære grep for f remtidens bygg

08 Frognerbadet: Finner fordeler i fredningen

«Nye» Frognerbadet skal bli så «gammel» som mulig. Etter flere runder rehabliliteringer, skal det ikoniske badet se mer ut som seg selv.

13 T ror på treet som fremtidens byggemateriale

Tre forbindes ofte med tradisjonelle bygg i liten skala. Men i snart 30 år har arkitektkontoret Helen & Hard vist at materialet også egner seg for større, moderne konstruksjoner.

19 T ungt å tenke grønt på dugnad

Det er mye energi som kan spares i norske idrettsanlegg, men tiltakene koster. Det offentlige og private må trå til, ifølge miljøstiftelsen ZERO.

25 K rever krav om klima

Utbyggere må stille krav om gjenbruk i prosjektene. Samtidig må klimakrav inn i byggteknisk forskrift.

31 Rehabiliterer Gjøviks svømmehall inne i fjellet

Etter 50 år får Gjøvik svømmehall ny drakt. Det gamle anlegget strippes ned, før anlegget gjenoppbygges og utvides inni fjellet.

36 Fagprofilen: Det er nå vi kan g jøre noe med det

Vi må gjøre nøye vurderinger nå og satse på det som faktisk gir god klimagevinst, for vi har ikke god tid. Det blir også feil å legge all innsats på ombruk av eksisterende byggevarer hvis vi samtidig produserer store mengder avfall.

45 – B ransjeprogrammet har vært en suksess

Leder for IA-programmet i NHO Byggenæringen, Kari Mæland, skal jobbe for å få ned sykefraværet, og forhindre skader og dødsulykker.

51 Viktig tilrettelegging for bærekraftige anskaffelser

Når det offentlige etterspør sirkulære løsninger, sender det sterke signaler til markedet. Men budsjetter, logistikk og kunnskapshull i bransjen er en utfordring.

56 P rofilen: Arkitekturens d r. Livingstone

Ingvild Lie-Nielsen elsker skattejakt. Ingenting inspirerer arkitekten mer enn å kunne på på oppdagelsesferd i gamle bygg.

67 S parer energi med smarthus

Smarthusløsninger er på full fart inn i norske næringsbygg. Teknologien utvikler seg raskt, og ekspertene venter store innsparinger på strøm.

73 B ratt læring i bedre betong Digitaliseringen bør gå fortere i byggenæringen, synes Thale Kalbakk. Nå får hun frie tøyler til å gjøre noe med det i Betong Norge.

81 S kaper nye produkt av forurenset gravemasser

Hvert år havner millioner av tonn forurenset masse på deponi.

87 B oligbygging: Ser forgubbing i byene

Det koster stadig mer å bygge boliger, og det tar for lang tid, mener Baard Schumann. Partneren i eiendomsutviklingsselskapet Union tror konsekvensen blir at unge ikke har råd til å bo sentralt i norske byer.

94 – Må bygge mer kompetanse

Det blir mer ombruk, og trekonstruksjoner vil være en viktig del av det. Men næringen må bli flinkere til å hente ut fordelene, mener eksperter.

101 K arbonarmering som bærek raftig alternativ

Bygg- og anleggsbransjen kan kutte klimagassutslipp ved å erstatte stålarmering i betong med karbonarmering. Likevel er dette lite brukt.

107 S nart ferdig med første byggetrinn av Drammen

Helsepark

Et nytt kapittel i norsk helsesektor skrives nå på Brakerøya i Drammen.

119 – Vi l føre betongindustrien i nn i en ny tid

Nye løsninger innen karbonfangst og lavkarbonbetong bidrar til å ta bransjen inn i en ny, klimavennlig æra.

125 Rehabilitering skaper lekre s tudentboliger i Trondheim

Sentralt i Trondheim skal NCC rehabilitere et over hundre år gammelt bygg i art nouveau- eller jugendstil.

131 Teknostallen: Fremtidens kontorbygg med røtter i fortiden

143 Vi l bedre kvaliteten på slipte betonggulv

Norsk Betongforenings publikasjon «39 Slipte betonggulv» er et hjelpemiddel for å prosjektere og utføre slipte betonggulv av bedre kvalitet.

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Ole-Vidar Jensen

LAYOUT

LOUD AND CLEAR AS

REDAKTØR

Sarvnaz Shojaei

JOURNALISTER

Inge Fosselie

Ole Peter Galaasen

Kjetil S. Grønnestad

Rigmor Sjaastad Hagen

Gunn Iren Kleppe

Thor Lynneberg

ANNONSERING HENVENDELSE

Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no

KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG

Ole-Vidar Jensen

PROSJEKTLEDER

Cristian Fatah

FOTOGRAFER

David Dundas Brand

Julia Naglestad

COVERFOTO

David Dundas Brand

TRYKK

Printall, Estland printall@printall.ee

ISSN: 2535-2849

UTGIVER

VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Sirkulære

grep for fremtidens bygg

I denne utgaven retter vi blant annet blikket mot sirkulær økonomi og hvordan byggenæringen tar tak i det grønne skiftet. Både tre og betong er sentrale materialer i fremtidens bygg, men stiller ulike krav til innovasjon og bærekraftig forvaltning. Vi ser nærmere på hvordan aktører i næringen utvikler nye løsninger for ombruk, kortreist materialbruk og klimavennlig produksjon. Ambisjonene er høye – og stadig flere viser at det går an å bygge både varig og sirkulært.

Siv Tallang-Vold forteller om viktigheten av å få gode økologiske tiltak inn i byggeprosjekter. Hun opplyser at det nå jobbes med å utvikle en slags kokebok for

økologi og naturmangfold i ulike faser av byggeprosjekter.

Erlend Seilskjær har et ønske om at flere utbyggere stiller krav til ombruk. Det trenger ikke være mye, også 10 prosent ombruk hadde vært til stor hjelp for de som prøver å etablere sirkulære virksomheter, forklarer han. Vi trenger kunnskap om materialer, egentlig alt i eksisterende bygninger som kan skape en historisk fortelling, påpeker Ingvild Lie-Nielsen. Det er viktig å ha kunnskap og kompetanse for å kunne påvirke utviklingen i riktig retning, mener hun.

God lesing!

Lyd-, støt- og vibrasjonskontroll Lyd- og vibrasjonsisolering for dine behov

Vibratec leverer løsninger for å håndtere støy, vibrasjoner og støt. Med skreddersydde produkter og tjenester tilbyr vi alt fra standardløsninger til spesialdesignede systemer for ulike bransjer, inkludert industri, bygg, marine, offshore, forsvar og sportrafikk.

Redaktør Sarvnaz Shojaei

Ny isolasjon tar markedet med storm

BEWI sin nye Terra XPS-isolasjon med 45 prosent resirkulert materiale har tatt markedet med storm på kort tid. Nå forlater BEWI gamle varianter og gjør Terra til standard.

– Terra XPS fra BEWI gir utbyggere, entreprenører og øvrige en flott mulighet til å redusere miljøavtrykket på byggeprosjekter, sier salgs og markedsdirektør Trond Johannessen.

Kvalitet og trykkstyrke er like god som på vanlig XPS, og leveres til hele Norge.

Super-relevant for prosjekter med miljøkrav Johannessen tror særlig produktet blir relevant for de som leter etter løsninger som matcher offentlige anbudskrav om større klima- og miljøfokus. Det samme gjelder BEWI sin GreenLine EPS, laget med 100 prosent resirkulert materiale.

Fra 1. april 2025 ble Terra standard XPS i 300kvalitet fra BEWI – den soleklart mest solgte varianten – mens tradisjonell XPS i samme kvalitet er faset ut. Det skjer bare et år etter at de første Terra-platene i det hele tatt ble testet i markedet.

Først med 100 prosent resirkulert EPS

BEWI har fra før vært først i markedet med å levere EPS – på folkemunne mest kjent som isopor – laget av 100 prosent resirkulert materiale. GreenLine EPS ble lansert i forkant av Terra, og har også vist seg som en svært aktuell kandidat til prosjekter med sterkt fokus på miljø og utslipp. Både rehabiliteringen av Trondheim Katedralskole og Nedre Semb Gård i Asker har gått for BEWI sin GreenLine EPS.

Egnet til både tak og markisolasjon

Terra XPS 300 er godt egnet for lette konstruksjoner og til markisolasjon. Den er også et smart valg som takisolasjon. Særlig for funksjonelle og grønne tak.

Fra 1. juli kommer også 400-kvaliteten i Terraversjon. I tillegg kan BEWI produsere enkeltbatcher med enda høyere andel resirkulert materiale. Dette på spesialbestilling, og da kan du samtidig få med prosjektspesifikk EPD.

Terra XPS vil gi en besparelse på over tre tusen tonn CO2ekvivalenter i året. Det tilsvarer mer enn 27 000 kjøreturer med dieselbil tur-retur Oslo-Trondheim.

• BEWI Insulation er et norsk selskap som leverer energisparende byggesystemer og isolasjonsløsninger av EPS, XPS og PIR til bygg- og anleggsbransjen.

• Selskapet har røtter tilbake til 1956 og de mest kjente varemerkene er Jackopor, Jackofoam, Thermomu og Thermodren, samt PE-produkter som Gram Dampsperre, presenninger og emballasje.

• I dagens marked ser BEWI økt etterspørsel etter energismarte løsninger til eksisterende og nye bygg. Selskapets fokus på innovasjon og produktutvikling fortsetter særlig på dette området.

Varianter med høyere trykkstyrke vil følge de neste året og gie ytterligere reduksjon i utslippene.

Lavere utslipp, uten høyere pris – Vi klarer å produsere på en god og økonomisk måte slik at prisen ikke er dyrere selv om det er en vesentlig mengde resirkulert materiale. Du får altså et langt mer miljøvennlig produkt uten å betale mer, forteller produktsjef Svein Tore Larsen.

Han har selv deltatt i utviklingen av det nye produktet på fabrikken i Fredrikstad.

Nyvinningen er utviklet og lagerført i Norge.

Terra XPS kommer i både 1200 mm og 2400 mm lengder, og vil ligge som standard lagervare på 50, 70, 80 og 100 mm høyder. Øvrige bestillingshøyder til store prosjekter er mulig.

Interessert i Terra på ditt neste prosjekt?

Ta kontakt på mail: byggordre@bewi.com eller telefon: +47 69 36 33 88

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Finner fordeler i fredningen Frognerbadet:

«Nye» Frognerbadet skal bli så «gammel» som mulig. Etter flere runder rehabliliteringer, skal det ikoniske badet se mer ut som seg selv.

– Fredning bør ikke være til hinder for fremtidig utvikling. Det har vært en rød tråd gjennom hele denne prosessen. Det har vi også formidlet til Byantikvaren. Vi opplever at det gjennom dialog er blitt en større forståelse for det, forteller prosjektleder innen utbygging av spesialbygg i Oslobygg KF, Oliver Kofler. Frognerbadet holder stengt til og med 2027, fordi anlegget sårt trenger en rehabilitering. Utendørsbadet åpnet offisielt i 1956, og er tegnet av Olav Tveten og Frode Rinnan, med sivilingeniør Thaulow som teknisk konsulent. Anlegget ble fredet av Byantikvaren i 2007. Det kompliserer prosjektet, men det er også positive sider ved fredning: – For eksempel legger det til rette for utstrakt gjenbruk. Den nye, klimatiserte gangen mellom garderobe og hovedbasseng ville vi aldri fått gjennom, dersom dialogen mellom Byantikvaret og Oslobygg ikke var god nok. Med en god dialog, blir alt mye lettere.

Nedslitt og kostbart

Anlegget ble sist rehabilitert i 2000, og det bærer anlegget preg av. Normalt er levetiden på et badeanlegg mellom 30 og 40 år, men det gjelder innendørsanlegg –som selvsagt er langt bedre beskyttet mot vær og vind. Frognerbadet er et utendørsanlegg, som da må tåle frost, snø og regn.

Med tanke på at det sist ble rehabilitert for 25 år siden, omtaler Kofler anlegget som «i forholdsvis god stand». Vedlikeholdskostnadene er imidlertid svært store: – Vi oppgraderer derfor anlegget, slik at drifts- og vedlikeholdskostnadene går

ned. Vi gjennomfører tiltak og tilpasninger i den grad vi kan. Da Frognerbadet ble bygget, hadde de ikke flis i bassenget. Problemet med flis er at det ofte oppstår skader i et uteanlegg som dette. Det blir avskaling og det blir skader etter frostsprenging, sier Kofler.

Basseng i stål

– For noen år siden startet vi med rehabilitering med stålbasseng, og det var vellykket fra første dag. Alle basseng vi har rehabilitert i det siste kommer i stål, med unntak av et mindre skolebasseng i flis. Stålbasseng gir oss en helt annen forutsigbarhet i både drift og økonomi. Det finnes i dag ikke et bedre alternativ for oss enn stål, mener Kofler.

– Det mest miljøvennlige er å ikke gjøre noen endringer i det hele tatt. Det nest beste alternativet er å gjøre så få endringer som mulig. Dette er også hva vi planlegger. Det er vår filosofi, om du vil. Vi fjerner kun det som er nødvendig. Selv i vårt 50-meters basseng fjerner vi kun de flisene som må erstattes. Resten blir værende. Vi legger stålet over.

– Dette er en metodikk vi har gode erfaringer med i Oslobygg, og som vi allerede har brukt oss av lenge. Det genererer et lavere transportbehov, og er dermed mer miljøvennlig. Dessuten bringer denne metoden mindre avfall med seg. I tillegg sparer det oss for tid, og kostnader. Det er altså envinn-vinn-vinnsituasjon.

Tettere på originalen – Vi kommer ellers til å fjerne tribunene. De er både i dårlig stand, og av dårlig >>

Oliver Kofler

– Fredningen legger til rette for utstrakt gjenbruk. Den nye, klimatiserte gangen mellom garderobe og hovedbasseng ville vi aldri fått gjennom, dersom dialogen mellom

Byantikvaret og Oslobygg ikke var god nok. Med en god dialog, blir alt mye lettere.

kvalitet. Det er fordi de i sin tid ble satt sammen av tynne, prefabrikerte elementer. De smuldret derfor opp, og ble skadet. Det er også funnet en del miljøgifter i de materialene, ble brukt for å reparerer disse skadene underveis. Dette er altså materialer som er uegnet for gjenbruk.

– Det blir etablert nye tribuner, i og med at dette er et fredet anlegg. De nye tribunene blir støpt i det vi kaller en «lavkarbon ekstrem»-type betong. Den kommer med 80 prosent lavere karbonavtrykk enn vanlig betong.

– Ellers skal det aller meste brukes om igjen. Vi får jo ikke lov til å endre selve uttrykket. Den originale skiferen blir plukket ned, renset og satt tilbake igjen. Rekkverket brukes også på nytt. Det ville vært billigere å sette opp et nytt, men fredningen krever at vi tar vare på det originale rekkverket. Det forholder vi oss til, selvsagt.

Fjerner mye «nytt» – I tillegg skal vi tilbakeføre en del som er blitt fjernet i forbindelse med oppgraderinger og rehabiliteringer de siste 30 årene. Det gjelder blant annet en håndløper i tre, på rekkverket i den øvre sonen. Den kvaliteten skal tilbakeføres. Nede skal vi fjerne noen nyere stålkonstruksjoner som har skjult deler av søylegangen der, og som dermed ødela hele det arkitektoniske uttrykket. Dette grepet medfører at vi får det gode, originale uttrykket tilbake. Det blir da slik badet fremsto da det sto ferdig. Dengang var Frognerbadet en av de flotteste utedørsbadene i Europa.

Vinduene skal igjen få sprosser, slik de opprinnelig fremsto. I 2000 kom det også dusjer i betong, som ikke står i stil med anlegget ellers. Det er rart at en slik løsning ble valgt, mener Kofler:

– Nå fjerner vi de dusjene, og vi skal dessuten reetablere de fine, blomsterformede dusjhodene i stål, som skal plasseres rundt hele anlegget. De skal harmonere med selve badet. Alt av teknisk utstyr skal ned i kjelleren, slik at vi unngår situasjoner som den for en ti års tid siden, da hovedvannledningen sprakk og folk sto med vann til knærne. Det skal ikke skje igjen. Vi legger dessuten opp til flere rømningsveier, ikke kun én slik det har vært.

– Vi avvikler de gamle filterne, og oppretter nye sugefiltre i kjelleren. Det vil garantere god vannkvalitet. I tillegg blir en spylevanntank etablert, slik at vann som tidligere gikk i kloakken nå blir brukt om igjen. Vi skal altså gjenbruke vann, men også varme. Vi skal overføre varme fra avfall og bruke den i bassenget. Det er igjen et godt, energisparende tiltak, som også sparer oss for løpende utgifter.

Lenger åpningstid

Lavere driftskostnader gjør det også lettere å flotte seg med et utendørsbasseng som kan være åpent i mars og oktober, kanskje til og med november.

Prosjektet er ventet å starte opp i løpet av høsten 2025.

– Publikum skal ikke oppleve at inngangsbilletten blir mye dyrere når vi åpner igjen etter rehabiliteringen. Vi regner med en reduksjon i driftskostnadene, og det får vi. /

Oliver Kofler

Franzefoss Gjenvinning

Prosjektbefaringer med rådgivning og veiledning

Avfallsløsninger for materialgjenvinning av en rekke typer byggavfall

Transporttjenester med dokumentert høy presisjonsrate og punktlighet

Rapporteringsløsninger som ivaretar behov til dokumentasjon

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DIVERSE

Tror på treet som fremtidens byggemateriale

Tre forbindes ofte med tradisjonelle bygg i liten skala. Men i snart 30 år har arkitektkontoret Helen & Hard vist at materialet også egner seg for større, moderne konstruksjoner.

Helt fra starten har Helen & Hard, fra sine kontorer i Stavanger og Oslo, utforsket treets muligheter. De har jobbet med alt fra transformasjon av små laftede trehus til spektakulære signalbygg som biblioteket i Vennesla og Finansparken i Stavanger.

Da Finansparken, hovedkontoret til Sparebank 1 SR-Bank (nå Sparebank 1 Sør-Norge) stod ferdig i 2019, var det med sine 22 500 kvadratmeter og 7 etasjer, Nord-Europas største kontorbygg i tre.

Estetisk og funksjonelt

– Vi har lang tradisjon for trebyggeri i Norge, med laftehus, båter og eneboliger. Men i større bygg fremstilles bruk av tre fortsatt som noe nytt, sier Stangeland.

I større næringsbygg og kulturbygg velges tre ofte på grunn av lavt klimaavtrykk, godt inneklima og det estetiske uttrykket. Derfor er det vanlig å eksponere selve trekonstruksjonen. I Finansparken kan man se overgangene mellom søyler og dragere som er festet med tredybler.

– Du kan lese sammenføyningene i bygget, sier hun.

Et iøynefallende element er tretrappene som organisk binder sammen byggets sosiale soner.

– Banken ønsket en trapp folk faktisk ville bruke, i stedet for å ta heisen. Det sparer energi, samtidig som det fremmer helsen. Det gjorde prosjektet ekstra interessant for oss, sier hun.

Merkostnader spart inn Å bygge i tre kostet noe mer enn å bygge i betong og stål, men banken så på valget av tre som fremtidsrettet. Ifølge Stange >>

Foto: Sindre Ellingsen

Foto: Helen & Hard

Foto: Sindre Ellingsen

land ble merutgiftene spart inn allerede etter fire år.

– Tre er et pustende organisk materiale. Det regulerer fukt og støv, noe som gir bedre luftkvalitet. Banken har spart inn på lavere sykefravær. Finansparken ligger også på topp i Norge når det gjelder dekning på arbeidsplassene. Folk trives og velger å komme hit fremfor å sitte på hjemmekontoret, sier hun.

Et marked i utvikling

Til tross for vellykkede prosjekter, mener Stangeland at bransjen fortsatt er umoden når det gjelder bruk av tre til store bygg. Det er få aktører innen tre sammenlignet med antallet leverandører av stål og betong. Samtidig finnes det forholdsvis få referanseprosjekter.

– Mangel på kompetanse i næringen skaper usikkerhet rundt løsninger i tre, sier hun.

Likevel ser hun en positiv utvikling, for stadig flere får øynene opp for treets fordeler. Ikke minst at det er lett.

– I transformasjonsprosjekter for betongbygg kan man ofte bygge på en ekstra etasje i tre uten å måtte forsterke bærende konstruksjoner, eksemplifiserer hun.

Hun tror også det finnes potensiale for større treelementer til elementbygg.

– Jeg tror vi vil se en utvikling mot større, prefabrikkerte treelementer, sier hun.

Klimavennlig

Tre binder karbon, og krever relativt lite ressurser og energi i produksjonen. Derfor har det et lavere klimaavtrykk enn betong og stål både som bærekonstruksjon og overflate. Men man må også ha fokus på frakt og skogsforvaltning for å se det helhetlige bærekraftsbildet. >>

Til tross for lavere klimaavtrykk, og at byggetida kan bli kortere siden tre er et lett materiale å jobbe med, spesielt innen elementbygg, brukes det ikke så mye som det kunne. Mye skyldes pris.

– Uten en nasjonal taksonomi som priser inn utslipp av CO2, vil bransjen ofte velge den billigste løsningen. Dessverre. Slike krav må komme ovenfra. Det ville gjort en forskjell, sier Stangeland.

Sirkulær utfordring

En mer bærekraftig byggebransje vil kreve flere sirkulære løsninger. Stadig mer av et bygg må kunne demonteres og brukes på ny. Dette krever langsiktig planlegging ved at man også for trebygg legger til rette for sirkularitet allerede i designfasen.

– Utbyggere som skal selge et bygg straks etter ferdigstilling, som boligbygg, har mindre interesse av å tenke langsiktig. Derimot ser vi at næringsbygg som utbygger skal leie ut, oftere legger til rette for gjenbruk. Sertifiseringer som BREEAM gjør byggene mer attraktive slik at eieren kan få høyere leieinntekter. Da strekker man seg litt lenger, sier hun.

– Vi har brukt tre som konstruksjonsvirke på mange sofistikerte måter. Dette er del av vår kulturarv. Hvis vi ikke bygger med tre, går denne kunnskapen tapt.

Siv Helene Stangeland

Ta vare på kunnskap om håndverket Et annet argument for å bruke mer tre, er at Norge har mye skog. Det finnes også et nettverk av sagbruk landet rundt, som kan levere det man trenger av plank og listverk.

– Vi bruker de små sagbrukene altfor lite. Vi må også huske på at tre er mer enn vanlig gran og furu. Ulike tresorter har ulike egenskaper. For eksempel passer osp i våtrom, høyfjellsfuru avgir god lukt som fremmer søvn, og lerk gråner vakkert over tid. Kunnskap om egenskapene til de ulike treslagene er avgjørende for å utnytte dem riktig, sier hun.

Hun vil også bevare håndverket.

– Vi har brukt tre som konstruksjonsvirke på mange sofistikerte måter. Dette er del av vår kulturarv. Hvis vi ikke bygger med tre, går denne kunnskapen tapt, sier hun.

Det tror hun ikke vil skje, for hun tror tre vil brukes stadig mer. Det fordi antallet referanseprosjekter vil øke, grunnlaget for prising vil bli sikrere, flere leverandører vil komme til, og de store entreprenørene øker sin kompetanse om tre. /

Siv Helene Stangeland

Foto: Helen & Hard

BÆREKRAFTIG SKOGBRUK

TILTREKKER SEG

HAKKESPETTEN,

MEN OGSÅ ARKITEKTER, BOLIGBYGGERE OG KUNDER

Bærekraft og ansvarlig handel er i økende grad blitt en integrert del av forretnings- og samfunnslivet. Krav om sertifisert tre slik som PEFC finner du derfor igjen i stort sett alle offentlige kravspesifikasjoner og private bransjestandarder.

PEFC sertifisering hindrer avskoging, ulovlig hogst og ikke-bærekraftig skogbruk.

I tillegg setter sertifiseringen positive krav til skognæringen, som for eksempel hensyn til klima, natur og folks rettigheter.

Bidra til bærekraftig skogbruk og still krav om PEFC sertifisert tre til ditt byggeprosjekt. Les mer om PEFC og bærekraftig skogbruk på pefc.no

Vi hjelper deg med dører og vinduer i alle byggeprosjekter

Har du levert et større prosjekt med dører eller vinduer, vet du allerede at det er mange detaljer som skal på plass og at det kan være krevende å få alt riktig – og ikke minst at feil fort kan bli dyre. Hos oss har vi spesialister på store prosjekter med dører og vinduer, som kan kvalitetssikre hele prosessen fra tegningsgrunnlag og løsningsforslag, til innkjøp og logistikk. Ta kontakt med oss for å høre hvordan vi kan hjelpe deg.

Les mer på maxboproff.no

• Kostnadsfri spesialhjelp gjennom hele byggeprosjekter

• Koordinert leveranse med redusert kostnad og risiko

• Én logistikkpartner for bedre oversikt og fremdrift

• Produkter som oppfyller kravene til krevende prosjekter

• Pålitelige kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DAVID DUNDAS BRAND

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Tungt å tenke grønt på dugnad

Det er mye energi som kan spares i norske idrettsanlegg, men tiltakene koster. Det offentlige og private må trå til, ifølge miljøstiftelsen ZERO.

– Energieffektive idrettsbygg kan spare klimagassutslipp både direkte og indirekte. Direkte der det brukes fossil energi. Det er det heldigvis ikke mye av. De aller fleste idrettsanleggene går på strøm eller fjernvarme. Noen bruker imidlertid gass. Det gjelder spesielt fotballbaner. Det er sannsynligvis flere enn 30 av slike kunstgressbaner rundt om. En slik bane slipper ut nærmere 120 tonn klimagasser i året, til en pris på mellom 500 og 600 000 kroner. Både energibrønner og fjernvarme er alternativer for denne type oppvarming, opplyser rådgiver Synnøve Andresen Skjelle.

Mangler oversikt

Rådgiveren jobber i et team på tre personer med ansvarsområde energi hos miljøstiftelsen ZERO, forteller Andresen Skjelle. Det er utgangspunktet for prosjektet «Energismarte idrettsanlegg», hvor Zero og Norges Idrettsforbund (NIF) ser på energiutnyttelsen.

– Akkurat nå jobber vi mest med å få et konkret tallgrunnlag på totalt energiforbruk for alle idrettsanleggene i Norge. Det vil gi oss et estimat for hvor mye energi vi kan spare. Idrettsanleggene har et årlig forbruk på mellom 1 og 1,5 Twh per år, ifølge beregninger SINTEF har gjennomført. Det finnes ellers ingen god oversikt over i dag, og det er kanskje det som har vært mest overraskende i dette prosjektet så langt.

Tomme klubbkasser

– Da vi startet tenkte vi at de energisparende tiltakene vi foreslår vil være lønnsomme på sikt, men så enkelt er det >>

Synnøve Andresen Skjelle

ikke. Det er mange begrensninger i idretten, fordi mange av disse idrettslagene er drevet av frivillige – med begrenset tid, ressurser og kunnskap, samt at mange idrettslag har styrer som byttes ut ofte. Det er altså krevende for mange å sette i gang tiltak som først gir økonomisk gevinst senere.

– De store investeringskostnadene utgjør en enorm barriere, så selv om disse tiltakene kanskje lønner seg på sikt – fire eller fem år – er det fremdeles vanskelig å få det gjennom. Mye av idretten står allerede i problemer, kun ved å opprettholde driften og holde aktiviteten i gang. Disse tiltakene kan derfor for mange bli overveldende. Mange har imidlertid gjort mye bra allerede, og det er veldig gøy.

– Flere anlegg er eid av kommunene, som har større mulighet til å investere i gode energitiltak fra start. Tøyenbadet og Jordal Amfi i Oslo er gode eksempler på det. De har implementert mange energismarte løsninger, som igjen bidrar til en langt mer bærekraftig drift. Dette er imidlertid unntak. Mange idrettslag klarer så vidt å opprettholde drift. De har ikke økonomiske muskler til å investere utover det anlegget koster.

– Hvorfor gjør dere akkurat dette prosjektet?

– Det var NIF som tok initiativet. Det ble satt i gang i 2023, da strømprisene gikk i taket. Strømregningen pleide å være temmelig stabil, og plutselig ble den mye høyere. Mange måtte redusere aktivitetstilbudet, og i perioder også stenge helt ned. Det ble altså langt viktigere å gjøre noe med strømforbruket.

– Dette er en vinn-vinn-situasjon. Idrettslagene kan få lavere strømregninger, og et mer bevisst forhold til energibruk. Samtidig er veldig mange barn og unge involvert, så dette er også en veldig god mulighet til å spre kunnskap om energisparende tiltak og klimaløsninger generelt. Det kan bidra til at flere føler at de er med på å gjøre noen tiltak mot klimakrisen, mener Andresen Skjelle. >>

– Da vi startet tenkte vi at de energisparende tiltakene vi foreslår vil være lønnsomme på sikt, men så enkelt er det ikke. Det er mange begrensninger i idretten, og krevende for mange å sette i gang tiltak som først gir økonomisk gevinst senere.

Synnøve Andresen Skjelle

– Når vi foreslår tiltak, er vi veldig tydelige på kostnadene de kommer med. Det gjelder både drifts- og investeringskostnadene. Det er viktig at de har både riktig og så mye kunnskap som mulig, før de tar disse valgene. Enkelte idrettslag har mulighet til å investere i energisparende tiltak, bare fordi det er viktig i seg selv. Langt de fleste må imidlertid også se en klar, økonomisk gevinst i denne type investeringer.

– I hvilken grad kan Enova hjelpe?

– Enova har flere støtteordninger som idretten kan søke på, men de har deltopp disse ordningene mott enten yrkesbygg eller husholdninger. Idretten faller derfor litt mellom stolene, ved å være drevet frivillig. Støtteordningene er altså i liten grad rettet mot idretten, og det er noe vi forsøker å finne en løsning på. Idretten kan imidlertid søke på noe, som for eksempel støtte til energibrønner. Støtten går opp mot 50 prosent, men da er det fortsatt flere millioner disse idrettslagene må finansiere selv.

– Enova gir også støtte til energikartlegging, og det er et godt sted å starte.

Da ser vi fort hvilke tiltak de bør iverksette først. Idrettsanlegg er svært forskjellige, så det er vanskelig å gi helt generelle råd. Vi ser at flere idrettslag har søkt om midler til slik kartlegging.

– Det finnes gode initiativ fra politikere og myndigheter. Blant annet har Østfold fylkeskommune startet et prosjekt som heter «Grønn frivillighet». De gir organisasjonene mulighet til å få både Fyrtårnsertifisering og miljørådgiving gratis. Det gjør det mye enklere å komme igang med konkret utvikling av miljøtiltak.

– Vi utfordrer finansnæringen til å være med å finansiere energieffektivisering på idrettsanlegg. Det kan både være direkte tilskudd og gunstige lån. Sponsing 2.0 er støtte til idretten som både gir miljøgevinst og som hjelper idrettslagene å spare penger.

– Kommunene har stor mulighet til å legge til rette for denne type støtteordninger, som både er enkle å søke på og som gir helt konkrete resultater. Én ting er jo pengene, men det må også være enkelt å finne disse støtteordningene. /

VI BISTÅR DEG GJENNOM HELE PROSESSEN

Det er byggeiers ansvar å tilfredsstille alle krav til bygg og tekniske anlegg på en sikker, riktig og effektiv måte. Bevare byggets verdier gjennom hele dets levetid, og tilby trygge og gode funksjoner til byggets brukere. Dette oppnås gjennom målrettet forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling. Vi hjelper deg å sikre verdiene dine, ivareta lover og forskrifter, og skape effektive, bærekraftige bygg.

SE VÅR NETTSIDE PGAS.NO FOR MER INFO OM VÅRE TJENESTER.

Takk

for at du sender gipsavfallet i retur. Du har vært med på å lage markedets mest sirkulære gipsplate, laget av 100% resirkulert gipsavfall fra norske byggeplasser.

Norgips Standard Eco Recycled produseres i en sirkulær prosess der råmaterialet utelukkende kommer fra resirkulert gipsavfall og produseres med fornybar energi fra biogass. Dette gjør at Standard Eco Recycled har de samme tekniske egenskapene som den tradisjonelle Norgips Standard-platen, men med et betydelig lavere CO₂-utslipp.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Krever krav om klima

Utbyggere må stille krav om gjenbruk i prosjektene.

Samtidig må klimakrav inn i byggteknisk forskrift.

– Jeg skulle ønske flere utbyggere stilte krav til ombruk. Det trenger ikke være mye. Også 10 prosent ombruk hadde vært til stor hjelp for de som prøver å etablere sirkulære virksomheter, sier Erlend Seilskjær, ny daglig leder i FutureBuilt.

På rett vei

Selv om byggebransjen fortsatt ikke er sirkulær nok, har mye endret seg de siste årene.

– Bransjen har blitt flinkere veldig raskt, sier Seilskjær.

Han har jobbet i FutureBuilt siden 2019. Et av deres forbildeprosjekter sitter han i selv: Kristian August 13 på Tullinløkka i Oslo.

– Vi famlet litt i blinde på de første prosjektene, uten erfaring med hva som ville bli dyrt eller kreve mye dokumentasjon. I Kristian August gate 13 gjenbrukte vi hulldekker. Det var et fordyrende og >>

Ombygg på Økern

– Jeg skulle ønske flere utbyggere stilte krav til ombruk. Det trenger ikke være mye. Også 10 prosent ombruk hadde vært til stor hjelp for de som prøver å etablere sirkulære virksomheter.

Erlend Seilskjær

kompliserende tiltak, men erfaringene fra prosjektet spredde seg i bransjen. Brukte hulldekker har stupt i pris, og markedet støvsuges, sier han.

En grunn er at man fikk erfaring med å demontere gamle hulldekker slik at de enkelt kan gjenbrukes i nybygg.

Ønsker miljøkrav inn i teknisk standard Skal byggebransjen øke sirkulariteten, eller senke klimagassutslippene, må regelverket justeres. Derfor har FutureBuilt, sammen med Grønn Byggallianse og Skift, tatt initiativ til «Opprop for klimakrav i TEK». De fire kravene er:

– Klimakrav i byggteknisk forskrift (TEK) i tråd med ambisjonsnivået i Parisavtalen.

– Krav til maksimale klimagassutslipp fra materialbruk fra 2026.

– En plan for fremtidig innskjerping av krav fram til 2050.

– En plan for utvidelse av beregningsomfang slik at hele bygningen og hele livsløpet inkluderes på sikt.

– Aktører fra hele landet har signert oppropet til Kommunal- og distriktsdepartementet, som jobber med å revidere den tekniske forskriften. Vi ønsker en gradvis innstramning fram mot 2050. Det vil gi forutsigbarhet, og gjøre at sirkularitet ikke lenger blir noe for de spesielt interesserte, sier han.

Ombruk gir merverdi

Gamle bygg kan rehabiliteres til fordums storhet. Tenk Sentralen eller Pressens hus i Oslo. Ombruk av brukte vindu, fliser eller treverk, skaper en estetikk ingen ny hyllevare kan levere. Dette krever arkitekter som følger med, også under riving, slik at man ikke river for mye og går glipp av potensielle skatter bak gipsplatene. Kundene kan lære å like kontrasten til strømlinjeformet kontorbygg. – Folk aksepterer dette hvis de får høre om ombrukstanken bak, og at det ikke benyttes gamle materialer for å spare penger, sier han. >>

Et bygg med ekstrem satsing på ombruk, er Føniks i Bergen.

– Her er målsettingen å ikke kjøpe noe nytt i det hele tatt. Derfor gjenbrukes alt man kan fra det eksisterende bygget. Resten, helt ned til isolasjon, fugemasse og skruer, hentes fra rive- og byggeplasser og restlagre i Bergensdistriktet. Sirkularitetsgraden ligger på 89 prosent. Det er skyhøyt, sier Seilskjær.

Må forenkle ombruk

Utbyggere kan støte på strenge dokumentasjonskrav når de vil gjen- eller ombruke eldre materialer. Dette skal ikke være noe stort problem for Føniks, siden bærekonstruksjonen blir stående.

– Ombruk skal ikke gå på akkord med sikkerhet, men vi må forenkle dokumentasjonsprosessen. Derfor lager vi oppskrifter for hvordan brukte byggevarer kan få nytt liv til nye formål, sier Seilskjær.

Logistikk er et annet hinder. Utbyggere er vant til varer som leveres på byggeplassen samme dag de skal brukes, for eksempel at vinduene kommer når de skal heises på plass.

– Mellomlagring av gjenbruksvarer er ofte vanskelig å få til på byggeplasser, særlig i byene, sier han.

Forenkler teknisk utstyr

For prosjektet Vertikal Nydalen i Oslo, fremhever Seilskjær forenklingen av det tekniske utstyret.

– Vi jobbet tverrfaglig for å finne en løsning for hybrid ventilasjon som fungerer i norsk klima, sier han.

I stedet for stort plasskrevende ventilasjonsanlegg med mye metall og elektronikk, fikk hver etasje lufteluker som åpnes og lukkes når sensorikken ser behov for å skifte ut luft eller regulere temperatur.

– Da jeg stod midt i bygget hørte jeg fuglesangen ute, ikke susingen fra ventilasjonsanlegget slik jeg pleier, sier han.

Regulert lufting, kombinert med solceller og geobrønner, gjør at Vertikal Nydalen skal gå i null med levert energi året sett under ett.

Gjenbruk ikke nok

Gjenbruk og transformasjon sparer naturen. Likevel er det ikke nok.

– Vi kommer ikke langt nok bare med transformasjon og bevaring. Energiforbruket i byggene må ned. Og bebygget areal må utnyttes bedre. Vi må fortette ved kollektivknutepunkt, for utslipp fra transport avhenger av hvor vi bygger, sier han. /

Erlend

Seilskjær

Protan setter ny bransjestandard med 50 års dokumentert levetid for PVC-takmembran

Protan SE har som den første PVC-baserte takmembranen i bransjen fått offisiell tredjepartsdokumentasjon på 50 års levetid, etter nylig innvilget Teknisk Godkjenning (TGA 2024/010) fra ETA Danmark.

– Dette er en milepæl, ikke bare for Protan, men for hele takbransjen, sier Martin Debel, Country Manager Danmark for Protan Entreprenør. – Det bekrefter det våre feltdata og laboratorietester har vist i flere tiår: Protan SE yter – og varer – selv under krevende nordiske forhold.

Første i bransjen med tredjeparts verifisering ETA Danmark, et uavhengig teknisk organ anerkjent i byggebransjen, konkluderer i godkjenningen.

«Det ett-lags taksystemet bestående av Protan SE, når det er korrekt installert, har en levetid på minst 50 år.»

Vurderingen er basert på en solid kombinasjon av:

• Laboratorietester, inkludert akselerert aldring

• Feltundersøkelser av tak lagt for over 25 år siden

• Ekstern kvalitetskontroll utført av SINTEF (sert. nr. 1071-CPR-1142)

Godkjenningen gjelder for alle Protan SE-membraner med tykkelse fra 1,2 mm og oppover.

Hever lista i takbransjen

Levetid er en nøkkelindikator for langvarig ytelse. Med uavhengig tredjeparts dokumentasjon som bekrefter minst 50 års levetid, setter Protan en ny standard for PVC-baserte ett-lags takmembraner – basert på grundig testing og lang erfaring. Protan SE etablerer nå en ny målestokk i bransjen – forankret i åpenhet og uavhengig validering.

Bygger på verdier: Kvalitet, bærekraft og ansvar

– Denne godkjenningen er mer enn et teknisk stempel, legger Debel til. – Den reflekterer hvem vi er som selskap. Vi ønsker ikke bare å møte forventninger, men å overgå dem –teknisk, miljømessig og etisk.

Prestasjonen samsvarer med Protans kjerneverdier:

• Engasjement – for å levere holdbare og bærekraftige løsninger

• Samarbeid – mellom interne team, kunder og testinstitutter

• Kvalitet – som overgår kravene

• Ansvar – gjennom redusert avfall, færre utskiftninger og lavere miljøavtrykk

Futureproofing Waterproofing

Den dokumenterte levetiden på 50 år understreker Protans langsiktige forpliktelse til å beskytte bygg, verdier og miljø.

Med denne milepælen bekrefter selskapet sin visjon:

Futureproofing Waterproofing

protan.no

Vårt største forretningsområde er tak og membraner. Vi har også spesialisert oss på å skreddersy ventilasjonssystemer til gruver og tunneler. I tillegg produserer vi lager- og industrihaller i PVC, flombeskyttelse, oppdrettsløsninger for fisk, oljebager, oljelenser med mer. Disse produktene eksporteres over hele verden. Protan er også en av Nordens ledende takentreprenører.

CONCRETE Canvas- betong på rull

Rull ut, tilsett vann

Hvorfor Concrete Canvas?

Enkel installasjon

Miljøvennlig

EPD

120 års levetid

Mindre vedlikehold

Fleksibel

Bruksområder

Erosjonssikring

Grøfter

Langs gjerder.

Langs vei og bane

Oljeterminaler

Golfbaner

Kanaler

Kontakt oss:

SUSTINERA AS

TLF: 480 30 999

Øvrekluge 6, 4334 ÅLGÅRD

TEKST KJETIL

FOTO

S. GRØNNESTAD

BACKE OPPLAND AS

Rehabiliterer Gjøviks svømmehall inne i fjellet

Etter 50 år får Gjøvik svømmehall ny drakt. Det gamle anlegget strippes ned, før anlegget gjenoppbygges og utvides inni fjellet.

– Rehabilitering er komplisert i seg selv. Når det gjelder en svømmehall, og i tillegg foregår inne i et fjell, blir oppdraget enda mer komplisert, sier Kennet Skjærbekk, prosjektleder for byggherren Gjøvik kommune.

Modent for fornyelse

Gjøvik svømmehall ligger inne i fjellet like utenfor sentrum av mjøsbyen. Den deler fjellet med flere naboer, inkludert Gjøvik olympiske fjellhall som brukes til både idrett og konserter.

Svømmehallen stod ferdig i 1974. Siden da er det kun blitt utført mindre oppgraderinger. Dermed var både tekniske og bygningsmessige komponenter modne for utskifting.

– Blant annet hadde armeringen i betongen korrodert. Derfor måtte mange av disse eldre betongkonstruksjonene skiftes ut. Også det tekniske anlegget, og rørføringene, hadde stor synlig slitasje, sier Skjærbekk.

Kai Struksnæs, byggherreombud fra Sweco, bekrefter oppgraderingsbehovet: – Svømmehallen hadde vært stengt en stund og trengte total rehabilitering, sier han.

Valgte rehabilitering fremfor nybygg Før prosjektstart vurderte Gjøvik kommune om de skulle rehabilitere den gamle svømmehallen, eller bygge nytt anlegg et annet sted. Totalvurderingen, kombinert med investeringskostnader, driftsutgifter og positive effekter ved samdrift av fjellanlegget, viste at det mest gunstige var å rehabilitere svømmehallen kommunen allerede hadde. Sammen med en miljømessig vurdering, valgte Gjøvik >>

kommune derfor å rehabilitere den gamle svømmehallen i stedet for å bygge ny.

– Ved å ha en svømmehall inne i fjellet, slipper man eksempelvis å varme opp et bygg når det er -20 grader om vinteren ute, sier Struksnæs.

Rives og gjenoppbygges

Den gamle svømmehallen ble revet ned slik at man stod igjen med en nedstrippet fjellhall. Deretter skal anlegget bygges opp på ny.

– Kontrakten ble undertegnet i november 2023. Entreprenøren etablert

sin brakkerigg i januar 2024, sier Struksnæs.

Hovedbassenget, også kalt «Treningsbassenget», er 25x12,5 meter stort. Det gjenoppbygges med ny betongkonstruksjon og nytt stålbasseng. Nå gjenstår støping av de siste betongkonstruksjonene, inkludert nytt garderobeanlegg. Totalt vil betongarbeidene kreve cirka 1500 kubikkmeter betong og 200 tonn armeringsstål. Dette må håndteres inne i fjellet der det er lite plass.

– Det som er litt unikt, er at vi har sprengt ut 1200 kubikkmeter med fast >>

– Ved å ha en svømmehall inne i fjellet, slipper man eksempelvis å varme opp et bygg når det er -20 grader om vinteren ute.

Kai Struksnæs

– Det som er litt unikt, er at vi har sprengt ut 1200 kubikkmeter med fast fjell for å få plass til enda ett basseng.

Kennet Skjærbekk

fjell for å få plass til enda ett basseng, sier prosjektlederen.

Disse bergmassene er brukt lokalt i kommunen, noe som var gunstig økonomisk, samtidig som kort transport sparte miljøet.

Dette nye bassenget er et opplæringsbasseng på 12,5x8,5 meter med hev/senk bunn. Det vil ha høyere vanntemperatur enn treningsbassenget, og kan blant annet brukes til babysvømming, terapitimer og oppvarming for svømmere.

Ny planløsning

Den rehabiliterte svømmehallen får en litt annen planløsning enn den gamle. Blant annet flyttes inngangspartiet slik at svømmehallen nå kommer til å dele inngang med Gjøvik olympiske fjellhall.

Det vil også legges mer vekt på universell utforming, blant annet med garderober som spesialtilpasses brukere med nedsatt funksjonsevne.

Mindre gjenbruk enn ønsket

På forhånd ble de gamle betongkonstruksjonene undersøkt for å vurdere potensialet for gjenbruk. Noe kan gjenbrukes, for eksempel garderobeveggene, men tilstanden ellers viste at dette ikke lot seg gjøre.

– Dessverre måtte vi rive mer enn vi hadde sett for oss, sier Skjærbekk.

Mens den gamle betongen ble sendt til deponi, skal andre komponenter få nytt liv. Betongen ble smuldret opp slik at armeringen kunne tas ut.

– Armeringsjernet ble sendt til gjenvinning, forteller Struksnæs.

Varme fra tilstøtende anlegg

Svømmehallen skal basere seg på bærekraftig energibruk. Derfor vurderes det å bruke overskuddsvarme fra tilstøtende anlegg i fjellhallen til å varme opp bassengene.

– Denne varmen skal brukes mer effektivt ved hjelp av et nytt energistyringsanlegg, sier Skjærbekk.

Det vurderes også om det er mulig å koble seg til Eidsiva bioenergis fjernvarmenett, via energisentralen på Gjøvik som produserer energi ved forbrenning av returtre.

Komplisert prosjekt

Samtidig med at Gjøvik svømmehall rives, sprenges ut og gjenoppbygges inne i fjellet, pågår et annet stort byggeprosjekt like utenfor fjellveggen.

– Det bygges nytt parkeringshus og nye studentboliger på svømmehallens parkeringsplass. To store byggeprosjekt inne i og på utsiden av fjellet, krever mye samordning mellom entreprenører og kommunen. Dette kompliserer logistikken for oss alle. Samtidig må denne byggeaktiviteten tilpasses normal daglig drift for de andre brukerne av fjellhallen, sier Skjærbekk.

Etter planen skal «nye» Gjøvik svømmehall stå klar til bruk innen 1. desember 2026.

– Alt ser ut til å gå etter planen, sier prosjektlederen. /

DET ER VI SOM VIRKELIG KJENNER

Prat med oss om forsikringer, pensjon og garantier

bmf.no

firmapost@bmf.no

64 86 46 00

— ATTRAKTIVE OG FUNKSJONELLE KONTORBYGG —

VI REHABILITERER DITT NÆRINGSBYGG

• Effektive leietakertilpasninger

• Modernisering og energioppgradering av fasader, vinduer og tak

• Godkjente energiløsninger som kan kvalifisere for støtte fra ENOVA

• Totalleverandør fra arkitektur til ferdig godkjent bygg

Oslo Entreprenørbedrift AS er en konkurransedyktig og kompetent leverandør for rehabilitering av næringslokaler og næringsbygg. Vi hjelper deg med: oseb.no I post@oseb.no I 22 12 00 52

NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Det er

nå

vi kan gjøre noe med det

Siv Tallang-Vold er miljøsjef i Betonmast, hvor hun har vært siden 2019. Hun kom til Betonmast fra AF Gruppen, hvor hun var i nesten åtte år i prosjektrelaterte roller, senest som BREEAM AP kombinert med rollen som prosjekteringsleder. Tallang-Vold er utdannet sivilingeniør i bygge- og anleggsteknikk fra NTNU og UNSW i Sydney.

– Hvordan jobber dere med miljø, bærekraft, ombruk og sirkulær økonomi?

– Vi i konsernet må både ha blikket festet på de langsiktige målene og samtidig jobbe tett på prosjektene. Vi støtter dem konkret med rådgivning og kompetanse, slik at strategien faktisk fungerer i praksis. Noe som er viktig når man jobber med strategi, er at man ikke mister kontakten med det som faktisk skjer ute på byggeplass, svarer Tallang-Vold.

– I fjor sommer lanserte vi neste miljøstrategi for Betonmast. Da vi lanserte den var det viktig for oss å videreføre det arbeidet vi allerede hadde startet, og bygge videre på resultatene vi hadde oppnådd. Prosjektene hadde fått et godt eierskap til miljøarbeidet gjennom flere år, og derfor var det avgjørende at vi beholdt det gjenkjennelig. Samtidig ønsket vi å spisse innsatsen mot de områdene i strategien hvor vi så størst effekt.

– Skjer det noe nytt hos dere på området?

– Det vi nå satser tydeligere på er arealbruk og økologi, både på byggeplassene og i utviklingen av prosjektene, svarer Tallang-Vold.

Dette krever ekspertkompetanse fra en økolog eller biolog, som bør involveres så tidlig som mulig før man begynner å arbeide på tomten for å kartlegge naturverdier og vurdere risiko og muligheter. Denne vurderingen presenteres så for utbyggere, slik at de kan ta informerte valg.

– Det er jo utbyggers tomt, så det er utbygger som til syvende og sist må ta beslutningen, påpeker hun.

Derfor har Betonmast ved hjelp av en økolog utarbeidet en plukkliste av sikre og enkle tiltak i tilfelle utbygger ikke ønsker å benytte seg av slik ekspertise.

– Vi må begynne i det små, og så må vi opparbeide oss kompetanse over tid. Det med kompetanse og interesse er helt vesentlig for videre utvikling.

Tallang-Vold viser til Grønn Byggallianses nylige lanserte veileder for arealbruk og økologi for infrastrukturprosjekter.

– Så er det viktig å få gode økologiske tiltak inn også i byggeprosjekter. Derfor jobber vi nå med å utvikle en slags kokebok for økologi og naturmangfold i ulike faser av byggeprosjekter, rett og slett, sier hun om en ny workshop hun deltar i i Construction City.

Et paradoks

For Tallang-Vold henger sirkulær økonomi sammen med arealbruk og økologi, for det handler om ressursbruk. Ressursbruk er også et satsningsområde hos Betonmast, og avfallet skal minimeres ved å redusere materialbruken.

– Man er nødt til å sette seg mål om å bruke minst mulig tidlig i prosjekteringen og planleggingen. Og klarer du det, så klarer du å bestille riktig og utføre ting til riktig tid sånn at du får mist mulig avfall, sier hun.

De siste 3–4 årene har Betonmast kommet ned på et snitt på 28 kilo avfall per kvadrat produsert.

– Nå har vi satt oss et mål om å komme ned på 23 kilo avfall per kvadratmeter produsert. Helst skulle det vært null, men vi må ta det steg for steg, mener Tallang-Vold.

– Så må vi sørge for at avfallet må ha en slik kvalitet at det har potensial til å komme inn i loopen igjen, og at det kan produseres nye materialer av det.

Det er et stort problem at så mye avfall i dag havner til forbrenning eller på deponi, det er på en måte «end-of-life» av ressurser. Vi må få materialene inn i en sirkulær økonomi. Man er nødt til å se på ressurser og materialer på en annen måte enn bruk og kast som vi gjør i dag, understreker hun.

– Her kreves det et samarbeid med avfallsaktørene, og god dialog om hva som faktisk må til for å sikre at materialer kan gjenvinnes eller ombrukes. Og så må vi som entreprenør følge opp.

Tallang-Vold viser til prosjektet Katedralskolen i Trondheim. Et av klimatiltakene var bruk av resirkulert EPS, takket være en produsent som klarte å resirkulere 100 prosent. Men så meldte produsenten om manglende tilgang på EPS som avfall.

– Det er på en måte et paradoks. Det at du vet at det finnes—det er jo mye EPS der ute som leveres som avfall—men det finner ikke veien tilbake igjen til produsentleddet, påpeker hun.

– Vi måtte planlegge og bestille i god tid og si hvor mye vi trengte, slik at >>

produsenten klarte å få inn nok avfall til riktig tid. Og dette er sikkert en historie av mange der ute. Så det finnes avfall som en ressurs, men det må finne veien tilbake til produsentleddene igjen. Byggenæringen har et stort potensial her, men det krever at vi snakker sammen og jobber på tvers for å løse utfordringene.

Må satse på de riktige hestene – Er det noe spesielt du brenner for?

– Det er viktig at vi ser helheten, at vi ikke jobber isolert i hver vår silo, men heller tenker helhetlig og prioriterer tiltak som faktisk gir god klimagevinst. Vi har ikke all verdens tid hvis vi skal nå klimamålene, så det haster med å gjøre kloke og målrettede valg nå. Og da er vi nødt til å satse på de riktige hestene som gir mest effekt.

I byggenæringen er det særlig materialbruken som har stor påvirkning på klimagassutslippene, så her gjelder det å vurdere nøye hvilke tiltak som faktisk monner. Og så handler det også om å vise utbyggere og beslutningstakere sammenhengen mellom kostnad og klimagevinst, altså hvor mye man får igjen for pengene klimamessig. Det tror jeg blir viktig slik at pengene går til de tiltakene som virkelig gir positiv virkning på klima og miljø.

– Er det noe du er spesielt stolt av?

– Jeg synes det er viktig å få frem kulturendringen vi har fått til i Betonmast gjennom flere år med strategisk miljøarbeid. Jeg blir stolt av å se den positive utviklingen og miljøengasjementet i selskapene våre som har kommet av denne kulturendringen. Det hjelper jo ikke å bare måle og presentere tall som ikke gir mening for dem som faktisk skal gjøre jobben i praksis. Det handler om at folk må forstå hva de kan bidra med—akkurat der de er, i den rollen de har, understreker Tallang-Vold.

– Det vi har gjort i strategien, det er at alle prosjekter skal komme med minst 20 miljøforslag. Da utfordrer de seg selv og bygger kompetanse, og de utfordrer utbygger, forklarer hun.

Forslagene legges inn i en intern database i Betonmast hvor man kan dele informasjon på tvers av selskapene og lære om miljøtiltak som faktisk har effekt.

– Det er alt fra små til store tiltak og vi vurderer både økonomien og hva slags miljøgevinst hvert tiltak gir. På sikt ønsker jeg også å få inn CO2- besparelser i oversikten, forteller miljøsjefen.

– Vi har jobbet med dette i noen år nå. Når vi begynte å dele tiltakene mer på tvers, har jeg sett en tydelig forbedring i kvaliteten på forslagene som kommer inn. Det må jo bety at kompetansen og interessen for miljøforslag øker, og det er gøy.

Må ha flere tanker i hodet – Hva er viktig når man jobber med sirkulær økonomi?

– Vi må jobbe på flere nivåer samtidig. Det handler både om tiltak her og nå, som å redusere avfallet og få materialene tilbake i sirkulasjon, men også om å planlegge for fremtidig ombruk. Det er kjempeviktig å tenke allerede på dette i planleggingsfasen av bygget; det at bygget vi setter opp i dag skal bli en ressursbank i fremtiden. Og da kreves det veldig god dokumentasjon på hvordan bygningsdelene kan demonteres i fremtiden, men også hva produktene inneholder.

I tillegg må byggene være fleksible i bruk. Det skal kunne komme en ny leietaker inn i bygget uten at man skal måtte bygge om, sier Tallang-Vold.

– Ombruk av eksisterende materialer og produkter er kanskje det mest krevende i dag, for hvert bygg og hvert produkt er unikt. Det krever ofte mye testing og >>

Siv Tallang-Vold

dokumentasjon, og er en mer krevende prosess. Men det er også veldig viktig, for byggene som skal rives eller rehabiliteres i dag inneholder store mengder verdifulle materialer.

– Hva med logistikkutfordringene rundt ombruk?

– Både det å finne produktene og materialene, vite hvilket bygg som skal rives eller renoveres, og så vite hva de har og få det inn til riktig tid på prosjektet, er jo en utfordring, svarer Tallang-Vold.

– Jeg mener vi ikke kan henge oss helt opp i bare ombruk. Vi må klare å ha flere tanker i hodet samtidig og jobbe aktivt med å redusere avfall også. Vi må gripe tak i det vi virkelig har mulighet til å gjøre noe med. Ja, vi skal ombruke, men det gir ingen mening i å satse alt på ombruk hvis vi samtidig fortsetter å produsere store mengder avfall, slår hun fast.

– Materialbruk er den største kilden til klimagassutslipp i byggenæringen. Det er her vi virkelig må sette inn innsatsen og få ned utslippene.

Kulturendring nødvendig

– Hvordan løse utfordringene?

– Klimaendringene venter ikke på oss. Det er blitt gjort mye godt klima- og miljøarbeid i bransjen den siste tiden, og det må vi bygge videre på. Det er ikke nå vi skal sakke ned, men heller skalere opp kompetanseutviklingen, sier Tallang-Vold.

– Det handler om å få frem sannheten.

Hvor står vi? Hva gjør vi bra? Hva kan vi gjøre bedre? Og hvordan kan vi justere kursen? Det er slik vi lærer og utvikler oss. Derfor er det viktig at vi tydelig får formidlet tilbake til prosjektene hvordan de ligger an og hva de konkret kan gjøre.

– Har du flere råd om hvordan lykkes?

– Det er viktig å få med seg alle aktørene tidlig i et prosjekt. Det er da man har mulighet for å få igjennom de gode tiltakene, og så handler det om å vite når i prosjektfasen du skal gjøre hva.

På denne måten utfordres også flere aktører til å komme med forslag til miljøtiltak. Flere av prosjektene våre har faktisk hatt «miljøforslagsdrodling» etter initiativ fra prosjektledere som har samlet alle hoder i prosjektet til felles brainstorming. Det smitter, sier Tallang-Vold.

Da kommer man opp med nye idéer og får ny kunnskap. Folk ser ulike ting ut fra hvilken rolle de har, og det er viktig å få frem de perspektivene.

– Er det noe du savner?

– Jeg savner et nasjonalt og ambisiøst mål for utslippskutt som tydeliggjør hvor mye vi skal kutte innenfor Norges grenser, og at det settes krav til utslippskutt i TEK. Vi behøver tydelige krav og rammer som bidrar til omstilling i bransjen. Mye gjøres av markedet og byggenæringen selv, men vi behøver også en tydelig linje og drahjelp av regjeringen.

Må holde driven

– Har du lært noe spesielt nyttig underveis?

– Vi trenger at alle tar noen grep, som å redusere avfall, holde kontroll på miljøgifter, spare energi i byggetiden, jobbe bevisst med materialvalg og ta hensyn til naturmangfoldet på tomten, svarer miljøsjefen.

– Samtidig trenger vi at noen går foran med ambisiøse prosjekter som viser vei, inspirerer og viser hva som faktisk er mulig, sier hun.

– Klimautfordringene er rett rundt hjørnet, og det er nå vi har mulighet til å gjøre noe med det. Så jeg synes det er så viktig at man fortsatt holder tempoet oppe. Utbyggere, kommuner og alle involverte må fortsatt stille miljøkrav og utfordre det er sånn vi får til innovative løsninger og utvikler oss videre. Det må satses, oppfordrer Tallang-Vold.

– For at miljøløsninger skal være bærekraftige over tid må en ha med seg det økonomiske aspektet. Jeg er derfor veldig for det å sammenstille klimagassberegninger (LCA-analyser) med livssykluskostnader (LCC-analyser), fortsetter hun.

– Og da kan du gjerne vise til klimagassbesparelser sammen med investeringen og hvordan dette sparer seg av penger utover i løpet av byggets levetid. Det kan godt være at tiltaket koster mer i starten, men over tid betaler det seg tilbake både miljømessig og økonomisk. Det er fint å få frem når en skal ta beslutninger i prosjekter.

– Hvordan ser du på fremtiden?

– Jeg har troen på at vi får til en omstilling, men om vi får det til fort nok er jeg usikker på. Det krever en iherdig innsats av hver enkelt av oss og så krever det omstilling av kapitalen. Men uansett om vi ikke akkurat når 1,5 graders-målet, så teller hver prosent og hver promille vi klarer å kutte av utslipp og natur vi sparer. Alt vil ha en positiv effekt, og det gir meg en motivasjon, avslutter Tallang-Vold. /

For oss handler det ikke bare om byfornyelse med historisk sus. Det handler om å bidra til det grønne skiftet.

Tenk stort

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

DAVID DUNDAS BRAND

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Bransjeprogrammet

har vært en suksess

Leder for IA-programmet i NHO Byggenæringen, Kari Mæland, skal jobbe for å få ned sykefraværet, og forhindre skader og dødsulykker. – Mitt inntrykk er at det jobbes svært seriøst med HMS i bygg- og anleggsnæringen.

Kari Mæland er ny leder for IA-programmet i NHO Byggenæringen. Hun tiltrådte stillingen i mai, og kom da fra sju år i avdelingsdirektørstilling Arbeidsog velferdsdirektoratet i NAV. Før den tid var jobbet hun i ulike stillinger i NHO, blant annet som avdelingsdirektør for NHOs regionapparatet. Hun vendte tilbake til NHO da NHO Byggenæringen søkte etter en leder som kunne følge bransjeprogrammet videre.

– Nå har jeg sittet tett på IA-avtalen både i NHO og på myndighetssiden i NAV. Det å kunne jobbe tettere med bedrifter igjen var noe av det jeg savnet, sier Mæland.

IA-avtalen

Avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA) har som hovedformål å redusere sykefravær, hindre frafall og tilrettelegge for å få folk til å stå lenger i jobb. Bransjeprogrammene ble en del av IA-avtalen i 2018. Formålet med Bransjeprogram bygg og anlegg er å finne tiltak som kan redusere sykefravær og forebygge frafall. Det er NHO Byggenæringen som har ansvaret for å gjennomføre bransjeprogrammet sammen med Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund.

– Bransjeprogrammet har vært en suksess, og har vært helt sentralt for å komme ut i bedriftene, slik vi prøver å oppnå. I forrige periode er det gjort over 100 prosjekter og tiltak. Mer enn 250 bedrifter innen bygg og anlegg har tatt i bruk disse verktøyene. Det vi ønsker nå er å bruke mye av det som ble utviklet i forrige periode og spre dette til flere bedrifter i bransjen, sier Mæland. >>

Kari Mæland Foto: NHO Byggenæringen

Sykefraværsstatistikken for 4. kvartal 2024 viser en total innen bygg og anlegg på 6,6 prosent, noe som er på linje med landsgjennomsnittet. Det er fortsatt for høyt, påpeker Mæland, og legger til at det er store variasjoner i bransjen.

– Bransjeprogrammet har med seg noe viktig fra forrige periode: å jobbe med sykefravær i bedrifter. For å lykkes må man jobbe partssammensatt. Da må ledelsen, tillitsvalgte og verneombud være på lag. Man kan ikke bare delegere arbeidet med sykefraværstiltak til HR. Sykmeldte arbeidstakere er en arbeidskraftreserve, fordi det handler om tapte årsverk. Det å

jobbe med sykefravær og nærværsarbeid lønner seg, sier Mæland.

Lavere dødstall i 2024

Den største sykefraværsgrunnen i Norge er muskel- og skjelettplager, men det er høyere i bygg og anlegg enn snittet. Femti prosent av sykefraværene skyldes muskel- og skjelettplager. Næringen er i tillegg høyt representert i klassiske eksponeringsplager, som gir skader på lengre sikt. Dette er plager knyttet til støv, støy. Psykiske lidelser er årsaken som øker mest nasjonalt, en trend som også ses i bygg og anlegg, ifølge Diseth. >>

– Vi må sette inn tiltak for å redusere sykefravær og jobbe forebyggende med løsninger for å unngå skader, som igjen kan gi langtidsfravær og frafall fra arbeidslivet.

Kari Mæland

For bygg og anlegg er HMS et sentralt satsingsområde, spesielt med tanke på at bransjen ligger høyt når det kommer til alvorlige skader og arbeidsrelaterte dødsfall.

– Bygg og anlegg er næringene med flest dødsulykker. For 2024 var tallene gledelig lave, men tidligere dødstall har ligget på åtte til ti i året i de to næringene, sier Beate Diseth, som er prosjektmedarbeider i IA-bransjeprogram for bygg og anlegg.

Høy HMS-bevissthet

Mæland forteller at deres første tildeling i denne programperioden har gått til et prosjekt som skal forebygge fallulykker.

– Vi gir støtte til en veileder som skal forebygge fallulykker, som er en stor årsak til alvorlige skader og dødsfall. Flere bedrifter er med i en arbeidsgruppe, og arbeidet ledes av Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg, sier Diseth.

– Mitt inntrykk er at det jobbes svært seriøst med HMS i bygg- og anleggsnæringen. Det er høy bevissthet om at HMS er viktig. Det er også viktig med tanke på rekruttering. IA-bransjeprogrammet gir tilskudd til prosjekter innenfor satsingsområder som HMS. Vi må sette inn tiltak for å redusere sykefravær og jobbe forebyggende med løsninger for å unngå skader, som igjen kan gi langtidsfravær og frafall fra arbeidslivet, sier Mæland.

I forrige periode ble det utviklet endel verktøy som kan iverksettes i planleggingsfasen.

– Skal man forebygge skader og sykdom, må man inn tidlig. Derfor vil vi jobbe enda tettere med Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg (SFS BA).

Ofte kommer sykmeldingene når arbeidstakerne har hatt høy belastning over tid. Man må også se på nye teknologiske løsninger når det kommer til forebygging.

– Her kan det for eksempel være mulig å bruke løsninger som «eksternt skjelett», og vi ønsker også å se på andre tilretteleggingstiltak med teknologisk innretning, sier Mæland. /

TEKST

RIGMOR

SJAASTAD HAGEN

FOTO

DAVID

DUNDAS BRAND /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Viktig tilrettelegging for bærekraftige anskaffelser

Når det offentlige etterspør sirkulære løsninger, sender det sterke signaler til markedet. Men budsjetter, logistikk og kunnskapshull i bransjen er en utfordring.

I 2022 kom rapporten Sirkulær økonomi i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen. Rapporten ga viktig innsikt i og retning for hvor Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) kan innrette sitt arbeid for å stimulere offentlige byggherrer til å tenke sirkulært i forvaltning av bygg og anlegg. Viktigheten av DFØ sin rolle som aktør og tilrettelegger for bærekraftige anskaffelser og kompetanseheving i offentlig sektor, ble understreket i rapporten, mener avdelingsdirektør for bærekraftige ansettelser i DFØ, Marit Holter-Sørensen.

– Rapporten peker blant annet på DFØs rolle i å utvikle veiledning og verktøy som gjør det enklere for innkjøpere å stille slike krav, i tillegg til vår rolle innen kompetanseheving av offentlige virksomheter, sier hun.

Rapporten dannet grunnlag som DFØ tok tak i i sitt videre arbeid. Holter-Sørensen er tydelig på at offentlige anskaffelser og byggenæringen er sentrale drivere i omstillingen til sirkulær økonomi.

– Med offentlige anskaffelser for nærmere 800 milliarder kroner årlig, som står for omtrent 15 prosent av Norges klimagassutslipp, har offentlig sektor potensial til å spille en nøkkelrolle ved å stimulere og akselerere markedsutviklingen for grønne løsninger gjennom sin etterspørsel. Når det offentlige etterspør sirkulære løsninger, som produkter med lang levetid, mulighet for reparasjon og ombruk, sender dette sterke signaler til markedet og bidrar til å utvikle nye løsninger og forretningsmodeller, sier Holter-Sørensen. >>

Eksempelbank

Byggenæringen har de siste årene fått en stadig viktigere rolle i overgangen til en sirkulær økonomi. Næringen er blant de største kildene til avfall og ressursbruk i Norge, og har dermed et betydelig potensial for å redusere klimagassutslipp og fremme ombruk via design for ombruk og materialgjenvinning, påpeker Holter-Sørensen. Stadig flere i næringen er opptatt av sirkulære tiltak, og ønsker at det offentlige skal stille krav til bærekraft i anskaffelsene sine, i tillegg til at flere offentlige virksomheter stiller slike krav. – Det er vi glade for, og vi håper at markedsdialog vil bidra til at man kan tenker mer sirkulært i sine fremtidige anskaffelser. Vi ser at andelen offentlige byggeprosjekter som stiller krav til sirkularitet har økt de siste årene. DFØ er opptatt av å vise konkrete eksempler fra hele landet gjennom vår Eksempelbank, slik at andre kan hente inspirasjon og lære av hverandre. Her kan man se hvordan andre har formulert konkrete krav og kriterier, og hvordan de har gått frem for å få til grønne anskaffelser, sier Holter-Sørensen.

Barrierer i budsjetter

Mulighetene i byggenæringen for å få sirkulær ombruk og økonomi til å fungere er mange. Blant annet kan det offentlige ha rollen som pådriver ved at de etterspør og stiller krav til sirkularitet i sine prosjekter. Dette skaper etterspørsel etter sirkulære løsninger og gir leverandører insentiv til å utvikle nye tjenester og produkter. Men for å forstå hva markedet kan levere på, og hva som er mulig, er det viktig at de offentlige oppdragsgiverne bruker markedsdialog aktivt, understreker avdelingsdirektøren. >>

– Når det offentlige etterspør sirkulære løsninger, som produkter med lang levetid, mulighet for reparasjon og ombruk, sender dette sterke signaler til markedet og bidrar til å utvikle nye løsninger og forretningsmodeller.

Marit Holter-Sørensen

– Hvilke barrierer møter man arbeidet med sirkularitet og ombruk?

– Bransjeaktørene peker på barrierer som budsjetter, utfordrende logistikk og manglende marked for gjenbrukte byggematerialer, i tillegg til mangel på kunnskap og tid for å gjøre en grønn anskaffelse, sier Holter-Sørensen.

DFØ tilbyr veiledning, nettverk og eksempler for å dele erfaringer og bygge kompetanse. Dette kan bidra til å redusere usikkerhet og bygge tillit i verdikjeden.

– DFØ har utviklet nye krav og kriterier for sirkulær økonomi i bygg, anlegg og eiendom, som en del av tilbudet vårt, Kriterieveiviseren, som snart skal ut på høring. Vi har også en sparretelefon, som offentlige oppdragsgivere kan bruke for å diskutere bærekraft i offentlige anskaffelser. I tillegg har vi et innsatsteam, som reiser rundt i landet og tilbyr regionstilpassede presentasjoner og kurs ved behov.

Nye markedsplasser

Voksende ambisjoner for grønn omstilling og sirkulær økonomi gir rom for nye forretningsmodeller, tjenester og markedsplasser for materialer, ifølge HolterSørensen.

– Draghi-rapporten slår fast at Europa trenger mer bruk av innovative anskaffelser for å for å nå målet om nullutslippssamfunn og grønn næringsvekst. Det er derfor nødvendig i mye større grad å mobilisere leverandørenes innovasjonskraft til å utvikle nye løsninger som kan møte de reelle og langsiktige miljøutfordringene samfunnet står overfor, sier hun.

Den geopolitiske utsikkerheten og råvareprisene har gjort det tydelig at sirkulær økonomi også handler om beredskap og økonomisk sikkerhet. Dette kan gi et nytt insentiv for å satse på materialgjenvinning, ombruk og resirkulering.

– Vi ser en dreining mot at offentlige oppdragsgivere løfter frem betydningen av rehabilitering, reparasjon og forlengelse av levetid i sine anskaffelser. Dette er noe DFØ fremmer og veileder om.

– Blir det vanskelig for bransjen å følge etter det voksende ambisjonsnivået?

– Det kan være krevende, men jeg tror at det er et sterkt ønske om å lykkes for å få til en grønn omstilling og sirkulær økonomi, både i det private og det offentlige. Sammen kan vi få til endringen. /

Marit Holter-Sørensen

I Rockfon ønsker vi å bidra til en mer bærekraftig byggebransje ved å tilby akustiske løsninger som fremmer velvære og reduserer miljøpåvirkningen.

Våre produkter av steinull tilbyr høy akustisk ytelse, holdbarhet og resirkulerbarhet, noe som reduserer avfall og ressursbruk. Vår dokumentasjon og våre sertifiseringer gjør det enklere å ta bærekraftige valg.

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DAVID DUNDAS BRAND /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Arkitekturens dr. Livingstone

Ingvild Lie-Nielsen elsker skattejakt. Ingenting inspirerer arkitekten mer enn å kunne på på oppdagelsesferd i gamle bygg.

– Iblant føler jeg meg litt som en oppdager. Først og fremst handler om å finne ut hva som er greien med bygget. Hva har skjedd før, og hvilket mulighetsrom ligger her, både med tanke på byggets historie og det som skal skje i fremtiden? Det er jo ikke slik at vi skal bevare alt slik det var. Vi skal ha med oss den kunnskapen vi har og det som eksisterer i bygget allerede, men vi skal også bringe noe nytt inn – det som kommer fra vår tid. Dette spennet synes jeg er skikkelig gøy, forteller sivilarkitekt Ingvild Lie-Nielsen hos LINK Arkitektur.

– Det er noe med det å ha med seg fortiden; å lære seg hvordan ting var før, og det å ta med seg erfaringer. Det er mange gode løsninger som ble implementert dengang. I tillegg handler det også om identitet og kultur. Vi kan også lære om materialbruk, håndverk og tradisjoner. Dette er verdier som er både fint og nyttig å ta med seg videre, særlig med tanke på de forpliktelser vi har med å tenke bærekraftig.

– Det er mange lag i et sånt arbeid, og det setter jeg stor pris på. Det er så mange historier, så mye bruk. Hva har skjedd her før? Hvordan har mennesker levet i disse bygningene tidligere? Videre har vi materialbruk; det er ofte veldig gode materialer brukt i eldre bygg. Hvordan har håndverkerne utformet dette? Og hvorfor gjorde de det slik?

Satser på rehabilitering

I fjor rustet arkitektkontoret opp for en grønnere fremtid, med ytterligere fagekspertise innen rehabilitering, ombruk og transformasjon (ROT) for å imøtekomme økende etterspørsel. Sammen med Siri Klokk og Amalie Storlie, utgjør Ingvild Lie-Nielsen et team med spesialutdannelse og spisskompetanse.

– ROT er det vi skal drive med i fremtiden. Det betyr at vi må satse på den kompetansen. Vi må bli flinke på skattejakt, finne verdiene i det som er der i eksisterende bygg. Vi har en egen bærekraftsavdeling også, som blant annet driver med måling av CO2-utslipp og beregning av utslippskostnader. Siri og jeg har en litt annen kompetanse; verneverdi og de bitene av eksisterende bygninger. Vi ser mulighetsrom, og setter dem om til praksis.

– Ikke alle bygg er verneverdige, men det er fortsatt slik at mange av dem likevel har verdier som er verd å ta med seg. Vi trenger kunnskap om materialer, egentlig alt i eksisterende bygninger som kan skape en historisk fortelling. Det er viktig å ha kunnskap og kompetanse for å kunne påvirke utviklingen i riktig retning.

– Det fine er å bruke seg av byggets egne premisser, i størst mulig grad. Det handler om å lage løsninger som er fleksible, som på et senere tidspunkt kan endres på – uten for mye styr. Da er det også gitt at kvaliteten på materialene må være god.

Trenger ny TEK

– De største utfordringene innen rehabilitering er tekniske krav, og regelverket. Nå er det bevegelser i dette, og det er en intensjon om å legge bedre til rette for ombruk og gjenbruk. Kort sagt skal det bli lettere å ta i bruk det som allerede finnes i eksisterende bygninger. Samtidig er det fortsatt krevende å dokumentere det vi har; historien og kvaliteten på disse materialene og elementene. – Vi må finne metoder som gjør det enklere å dokumentere det vi har. Vi er på vei dit, men vi mangler fortsatt systemer som sikrer hele den prosessen. Jeg håper og tror at det kommer endringer som >>

– Rehabilitering, ombruk og transformasjon er det vi skal drive med i fremtiden. Det betyr at vi må satse på den kompetansen. Vi må bli flinke på skattejakt, finne verdiene i det som er der i eksisterende bygg.

Ingvild Lie-Nielsen

Ingvild Lie-Nielsen

bedre tar høyde for ombruk og gjenbruk i neste TEK.

– Det er også kommet en unntaksbestemmelse, 31.2 og 31.4, som nettopp er lagt til for å gjøre det enklere å bruke ting om igjen. Det er et politisk ønske at vi skal gå i den retningen, så da må de jo også legge til rette for det i praksis.

Riving bør koste mer

– Myndighetene bør dessuten gjøre det vanskeligere å rive. Det er mange der ute som har gode intensjoner, og de ønsker å bygge bærekraftig. Likevel tror jeg vi må ha en slags sperre, som i større grad tvinger folk til å tenke gjenbruk. Hvis ikke, risikerer vi at mange «gir opp» når det kommer til stykket – fordi det blir for krevende eller kostbart.

Det blir litt annerledes med verneverdige bygg, hvor vi allerede har kulturminneloven og andre regelverk som legger premisser for hvordan vi endrer eller videreutvikler den type bygg. Kanskje er det noe å hente i det regelverket, mener Lie-Nielsen:

– Uansett er det for billig å rive, slik situasjonen er i dag. Vi er nødt til å tenke annerledes. Det bør bli en naturlig ting å spørre seg hva vi allerede har, før vi river og bygger nytt. Forskrifter og regelverk må også tilpasses nettopp det tankesettet. – Skal vi tenke gulrot, bør vi se på muligheter for reduksjon i avgifter eller saksbehandlingsgebyrer. Det blir litt som i taksonomien; at vi introduserer incentiver for de som bygger best - med tanke på det grønne skiftet. Kanskje kunne de grønneste prosjektene også få raskere saksbehandling?

LINK Arkitektur har en visjon, og den lyder slik: «Skape rom for bedre liv». Det er essensen i hva hun gjør, sier Lie-Nielsen.

– Som arkitekt har jeg ansvaret for fysiske omgivelser, og gjennom det har jeg som arkitekt sterk påvirkningkraft. Arkitekter legger føringer for hvordan livene leves, egentlig. Vi ser hvordan ulike prosesser fungerer. Én ting er det immatrielle, men dette gjelder mye mer, som for eksempel logistikk. Hvis en bygning har god planløsning – og svarer ut på de behovene brukerne av bygget har – kan byggherre dra store fordeler ut av det. Da er spørsmålet hvordan vi best mulig sørger for at det blir slik.

– I tillegg handler det om mer enn et kontor. Det handler om boliger, om parkanlegg, uteområder og bymiljø; hvis dette er godt utformet, betyr dette i bunn og grunn at folk kan leve bedre liv.

Lærer stadig mer

Ingvild Lie-Nielsen forteller at interessen for gjenbruk er noe som er kommet med årene. Hun var ikke en sint liten pike som i barndommen ba far resirkulere mest mulig.

– Jeg vokste opp på Lillehammer, og jeg har alltid vært interessert i historie. Jeg hadde sommerjobb på Maihaugen. Mye av hjertet jeg har for det eksisterende, eller bevaringsverdige bygninger, kommer nok derfra. Mange arkitekter vet fra ung alder at det er det de skal bli. Jeg var ikke en av dem. Jeg var interessert i historie, og ville drive med det. Samtidig er vi som arkitekter i et både kunstnerisk og >>

– Det er for billig å rive, slik situasjonen er i dag. Vi er nødt til å tenke annerledes. Det bør bli en naturlig ting å spørre seg hva vi allerede har, før vi river og bygger nytt. Forskrifter og regelverk må også tilpasses nettopp det tankesettet.

Ingvild Lie-Nielsen

praktisk fag; selve navet i prosesser hvor både byggherre, utviklere og rådgivere kobler seg på.

– Vi er borti veldig mye forskjellig.

Som arkitekter kommer vi innpå veldig mange ulike miljøer, alt ettersom hvilke prosjekter vi er involvert i – altså boliger, næring eller offentlige bygg. Resultatet er at vi lærer masse nytt.

– Hva betyr dette i praksis, mot hva dere trodde om livskvalitet og arkitektur i år 2000?

– Restaurering og rehabilitering var mer et slags nisjefag for 25 år siden. Det var litt for raringer og spesielt interesserte. I dag er det mainstream. Det synes jeg er veldig gøy, fordi dette er noe jeg har drevet med hele tiden. I begynnelsen var jeg en som ville gjøre noe veldig spesielt. I dag er det jeg gjør noe veldig mange andre også er opptatt av.

Lie-Nielsen studerte først i Edinburgh i tre år, før hun tok hun deler av utdannelsen ved arkitekthøyskolen i Oslo. Nå i de senere årene har hun studert kulturminnevern i Århus, NORDMAK, som er en nordisk masterutdannelse.

– Da jeg var ferdig i 1992, var det veldig dårlige tider for arkitekter. Det var litt tilsvarende det vi gjennomlever nå. Jeg var imidlertid heldig, og fikk jobb hos Riksantivaren. Jeg jobbet der i to og et halvt år. Etter det startet jeg i et annet arkitektkontor. Der var jeg i seks år, men jeg hadde også et halvt år hos Slottsforvaltningen.

Venter mye av de unge – Jeg har drevet mye med rehabilitering og restaurering, og det er ofte i forbindelse med verneverdig bygninger, som har begrensninger når det gjelder hvor mye vi kan endre. Det er altså for meg en veldig spennende utvikling vi er inne i.

– Hvordan er det å ikke lenger være «sær»?

– Det er fint å ha flere på samme lag; alle oss som ser at mye av det de gjorde tidligere har en verdi. Det er masse verdier som ligger der ute, for alle oss som ser de kvalitetene. Det var jo sånn vi gjorde ting før, for eksempel med hus- og tømmerhytter. De gjenbrukte materialene, ikke nødvendigvis fordi noen tenkte at det var bærekraftig – men fordi det var praktisk og økonomisk fornuftig.

– Kort sagt brukte de det de hadde tilgang til. Det var gode materialer, med

lang levetid. Det kunne brukes på nytt, og det var lett å endre på. I det perspektivet er det gøy at den yngre generasjonen som kommer ut fra utdannelse nå er så opptatt av transformasjon. Jeg er sikker på at de kan bruke den interessen for det som allerede eksisterer til å komme opp med nye løsninger også.

– Er det vanskelig å få gehør for ombruk og gjenbruk, når det blir klart hva det koster?

– Vi er nødt til å ha med oss byggherren på dette, og rådgiver – ikke minst, ellers blir det jo ikke noe prosjekt. Min erfaring er vi må bruke tid, slik at vi kan snakke ordentlig gjennom de ulike alternativer og løsninger som finnes. Det er også viktig å bli kjent med bygget, og skaffe en oversikt over verdiene der. De verdiene gir muligheter til å skape et prosjekt som er temmelig unikt.

– Samtidig er det gjerne slik at vi ikke kan gjøre alt. Vi må plukke ut noen hovedpunkter, som vi definerer som de viktigste. Så får vi heller «gi oss» på andre kanter. Det må også være gjennomførtbart økonomisk, og har det verneverdi må vi naturligvis også samarbeide med myndighetene.

Transformasjon tar tid

– Når folk får mer kjennskap til hva som faktisk finnes i et bygg, hvilke skatter og verdier det allerede har, blir de fleste engasjert. Det blir på et vis en slags opplevelsesreise for oss alle, og ofte blir byggherre veldig fornøyd med det som blir unikt og annerledes.

– Hender det at du blir lei deg, fordi noen har skutt ned en god idé du har hatt?

– Nei, egentlig ikke. Det er på et vis gitt at jeg må være tålmodig. Jeg forstår at ting kan være vanskelige iblant, om det så er på grunn av kostnader eller andre utfordringer. Jeg tenker at det er viktig å ikke gi seg. Jeg forholder meg rolig, og jobber videre med den løsningen jeg eventuelt tror på. Det er viktig å ikke gi seg med det første.

– Noen ganger skjer det en bevegelse i prosjektet, i forståelsen av hva vi allerede har i det eksisterende bygget, om enn ikke alltid. Jeg tenker at vi må skape et miljø hvor det er lov å foreslå alternativer – og hvor vi er løsningsorientert. Klisjeen lyder at et godt samarbeidsklima er viktig. Det er jeg enig i. Nybygg må du planlegge helt fra start, men i eksisterende bygg er

det ofte slik at du ikke vet hva du har. Ofte er dette en prosess som utvikler seg underveis.

– Har du et strålende eksempel på et slikt prosjekt?

– Det er et stort transformasjonsprosjekt i Josefinesgate i Oslo, som jeg gjorde for min forrige arbeidsgiver 4B arkitekter. Det er et fredet bygg med husnummer 30, som engang huset den gamle kvinneklinikken. Mange mennesker er født der. Børre Knudsen gikk i gangene der i sin tid, og protesterte mot aborter. Bygget ble solgt til Saja Eiendom AS, hvor de som jobbet der forelsket seg veldig i det. Der har vi transformert bygget til et leilighetshotell.

Klinikken ble bygget i 1916, og er et historisk bevaringsverdig bygg med

flotte klassiske detaljer. Eiendommen er fredet i verneklasse 1. Alt det tekniske er byttet ut. Hele bygget er oppgradert, både fasaden og innvendig. Det er lagt store ressurser i å integrere moderne teknikk i gammelt bygg uten at det går ut over bevaringsverdige detaljer og historiske inntrykk, ifølge prosjektleder Insenti. Prosjektet ble avsluttet i 2018.

– Det var egentlig en ganske liten prosjektorganisasjon, men byggherre var veldig engasjert og hadde et sterkt ønske om å få dette til skikkelig. Samarbeidet med Byantikvaren og rådgiverne var også svært godt. Positiviteten satt på et vis i veggene mens vi holdt på. Det var spennende å delta, og jeg synes resultatet er blitt veldig bra. /

Bomstereng til tak og terreng!

• 100% naturlig produkt med Biokull

• Villblomster og villgress

• Tørreng / Fukteng / Salttålig eng / Norsk eng

I 35 år har vi dyrket, utviklet og levert plantesystemer for å skape grønne miljøer og urbane grøntområder i hele Norden.

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DAVID DUNDAS BRAND

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Sparer energi med smarthus

Smarthusløsninger er på full fart inn i norske næringsbygg. Teknologien utvikler seg raskt, og ekspertene venter store innsparinger på strøm.

– Vi mener det ofte er mulig å spare rundt 20 prosent i energibruken i bygg. Det er hva vi ser ute i felten. Energisparing er ikke noe som skjer over natten. Det er en kontinuerlig prosess, hvor du kanskje sparer mye i starten gjennom å ta de åpenbare energityvene over driften. Mens større energisparetiltak går gjerne på investeringsbudsjettet. Det blir altså en kontinuerlig forbedringsprosess, som tar tid samtidig som det bidrar til reduserte energikostnader og økt bærekraft, forteller divisjonsdirektør for servicedivisjonen i det tekniske entreprenørselskapet GK, Per Arve Ekle.

Smartere løsninger

GK leverer smarte løsninger innen ventilasjon,kulde, byggautomasjon, elektro og rør. Hovedfokus er næringsbygg, alt fra kontorer til formålsbygg. De bistår også med rehabilitering av næringsbygg.

– Innen smarthusløsninger har vi i dag har det vi kaller tradisjonelle SD-anlegg. Det står for sentral driftskontroll, hvor man kan styre de tekniske installasjonene i byggene samtidig som man får opp alarmene på bygget. Det blir på et vis veldig reaktivt. Det vi jobber med nå fremover – og som vi allerede har begynt å levere til utvalgte kunder – er noe vi kaller Smart digital driftsstøtte. Kort fortalt innebærer det av vi lager en digital tvilling av bygget, noe som gir oss muligheten til å overvåke bygget til enhver tid. Det er store datastrømmer i et bygg, og det er mange sensorer.

– Kontinuerlig overvåking gjennom bruk av moderne dataløsninger gjør det mulig å finne avvik på bygget veldig raskt. Vi ser egentlig hvordan og hvor godt bygget presterer til enhver tid, forklarer Ekle.

Per Arve Ekle

– I klartekst får vi da ut hva som er feil på bygget, og vi kan for eksempel registrere og rapportere eventuelt overforbruk av energi. Da får du som gårdeier et godt beslutningsgrunnlag for blant annet å beregne nedbetalingstid. Dette er en veldig spennende teknologi, som vi har stor tro på. Ifølge en av våre partnere er vi foreløpig en av få som bruker dette verktøyet til å finne avvik i bygg og drive frem energieffektivisering.

– Hvordan ser smarthusene ut om ti år?

– Da samler vi datakilder i et felles system. Vi tar også i bruk annen informasjon, utover ren informasjons- og energidata. Det kan være mer data fra bygget i seg selv, men også værdata og informasjon om tilstanden i nærområdet. Det vil trolig bli mer integrering mellom ulike systemer, og mer tilgang til tredjepartsdata. Kjører vi dette inn i samme «innsiktsplattform», vil verdien av blant annet maskinlæring øke betydelig, mener Ekle.

– Vi vil fortsatt se en utvikling av nye produkter for smarthus. Det vil bli både enklere å styre disse systemene og få ned energibruken. Det vil bli smartere nettverk hvor alle systemene i et næringsbygg jobber enda bedre sammen, istemmer avdelingsleder for Automasjon hos JM Hansen, Toralf Nordhassel:

– Fremover vil vi se mer KI og maskinlæring i forbindelse både med drifting og evaluering av styringen og effektiviteten av det som skjer i et bygg. Det vil ligge kraftige beregninger i bakgrunnen, og det vil bli mindre viktig å ha folk på post.

– Kontinuerlig overvåking gjennom bruk av moderne dataløsninger gjør det mulig å finne avvik på bygget veldig raskt. Vi ser egentlig hvordan og hvor godt bygget presterer til enhver tid.

Per Arve Ekle

Fjerner systemkonflikter

JM Hansen er en Tromsøbasert totalteknisk leverandør, som utfører prosjekter innen elektro, automasjon, ventilasjon og rørteknikk. De har vært involvert i prosjekter som Narvik sykehus og Alta Amfi.

– Vi leverer komplette løsninger for bygg og byggautomasjon. Industri også, for den saks skyld. Vårt mål er å levere et

bygg som driftes på en energiøkonomisk effektiv måte.

– Energisparingen vil variere veldig fra bygg til bygg. Nyere bygg er gjerne godt isolerte, og vil ha mindre behov for oppvarming. Samtidig vil alle bygg ha en fortjeneste ved å driftes energiøkonomisk. Alta Amfi er et eksempel på et eldre bygg, der vi gjennomførte tiltak som resulterte i svært store energibesparelser. >>

De slet med systemer som tidligere ikke jobbet sammen. Det er viktig å få kontroll på den type konflikter, fordi det er bortkastet energi – og det er mye å spare.

– I eldre bygg er det ikke uvanlig at de har elektrisk varme, samtidig som de har ventilasjonssystem som kjøler ned. Iblant er dette systemer som også står på døgnet rundt. I nye bygg leverer vi totaltekniske løsninger, med styrefunksjon, varme, belysning og kjøling – behovsstyrt, med energioptimalisering. Sensorer registerer varme og luftkvalitet, for eksempel. Det er ikke nødvendig å kjøre full ventilasjon, dersom det bare sitter to personer på møterommet.

– Energibruken kan også styres for å unngå effekttopper. Varmtvannsberedere og elbilladere eksempel på laster som kan kobles ut midlertidig, for å unngå høyere

effektledd på strømregningen enn nødvendig.

– En utfordring med smarthusløsninger er at prisen for mange er viktigst, ikke funksjonen som gir det mest energieffektive bygget. Iblant er det også er dårlig beskrivelse fra byggherre, hvor det ikke går frem tydelig hva målet er. Det står noe om energisparing, men det viktigste til slutt er investeringskostnaden. Da er det viktig å få byggherre inn i en dialog, hvor det ikke bare handler om investeringskostander, men om driftsutgifter.

– Vi må bli bedre på å se utgifter i investering og drift under ett. Det er en problemstilling at den som investerer ofte ikke har ansvar for driftsbudsjettet i ettertid. Det bør komme opp løsninger/ modeller som sikrer felles interesse for investering i energieffektivisering. /

Toralf Nordhassel

VATIO SOLMODUL

SOLCELLETAKET FOR NORSKE FORHOLD

FÅ ET NYTT VAKKERT TAK OG LA SOLA TA REGNINGA.

VATIO Solmodul legges sammen med vår takstein Skarpnes FLAT. Dette gir en kvalitetsløsning både byggteknisk og estetisk. Løsningen ivaretar husets femte fasade – taket – og tilfører din eiendom verdi gjennom å produsere strøm, som gir lavere strømkostnader og i tillegg øker verdien av eiendommen. VATIO Solmodul egner seg godt både til nybygg og rehabilitering av tak.

VATIO Solmodul er 2-i-1-løsning – i motsetning til å først legge et nytt tak for så å installere nye solcellepaneler over. I vår løsning er alle kabler skjermet for vær og vind mellom modulene og undertaket. Du kan derfor forvente mindre vedlikehold sammenliknet med andre løsninger. Systemet skal fungere som en vanlig takløsning – tilnærmet vedlikeholdsfritt!

Lavkarbonbetong - et viktig bidrag

Å produsere hulldekker med betong som gir lavere klimagassutslipp er et avgjørende tiltak for å kunne levere mer klimavennlige løsninger til bygg- og eiendomsbransjen.

Derfor produserer vi alle hulldekker med betong i lavkarbonklasse A som standard. Dette er et riktig tiltak som gir et viktig bidrag i den store sammenheng.

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DAVID DUNDAS BRAND

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bratt læring i bedre betong

Digitaliseringen bør gå fortere i byggenæringen, synes Thale Kalbakk.

Nå får hun frie tøyler til å gjøre noe med det i Betong Norge.

– Som nyansatt er mitt mål å styrke medlemmenes konkurransekraft gjennom bærekraft. Dette innebærer å fremme digitale verktøy som forenkler anbudsprosesser og synliggjør betongens fordeler som et robust, bærekraftig byggemateriale – noe som er spesielt viktig i økonomisk krevende tider. Jeg skal jobbe tett med medlemsbedriftene, for å forstå deres arbeid med utslippsreduksjoner og innovasjon, og støtte dem i å utnytte digitale løsninger for økt effektivitet, forteller rådgiver innen teknologi, digitalisering og bærekraft Thale Kalbakk i Betong Norge.

Kalbakk startet jobben 1. april. Selv om hun fortsatt er i det hun kaller «en bratt læringskurve» når det gjelder betong som materiale, gleder hun seg til å bli kjent med næringen og bidra til å løfte den fremover. Rådgiveren har tidligere vært senioringeniør innen energi og bærekraft i Politiets Fellestjenester. Hun har også erfaring fra SINTEF Byggforsk, hvor hun jobbet med innovativ sement- og betongproduksjon.

– Jeg dukket opp der – til jobbintervju – i verneklær, med hjelm under armen. De ble litt forbauset, husker jeg. Og litt overrasket over at jeg hadde praktisk erfaring. Til min store glede ble jeg ansatt.

– Hvilke erfaringer og kunnskap tar du med deg videre?

– Fra Politiets Fellestjenester og SINTEF Byggforsk tar jeg med meg verdifull erfaring innen bærekraft og innovasjon i byggesektoren. Hos SINTEF jobbet jeg med forskningsprosjekter som utforsket nye metoder for sement- og betongproduksjon, med fokus på å redusere >>

Thale Kalbakk

Foto: iStockphoto

miljøbelastningen gjennom alternative materialer og prosesser.

– I Politiets Fellestjenester videreutviklet jeg kompetansen min innen energieffektivitet og bærekraftige løsninger. Spesielt erfaringen med LEAN-metodikk, som handler om å eliminere sløsing og maksimere kundeverdi, er relevant. LEAN-prinsipper som å definere kundeverdi, kartlegge verdistrømmer og

skape flyt – inkludert dataflyt gjennom digitalisering – vil jeg bruke for å styrke betongindustriens prosesser.

– Digitalisering er veldig spennende. Det første jeg må gjøre er å finne ut hva våre kunder har behov for. Hva vil entreprenørene ha, og ikke minst våre medlemmer? Hvilke løsninger finnes allerede der ute, og hva må vi lage? Målet mitt er å hjelpe medlemmene i Betong >>

– Det første jeg må gjøre er å finne ut hva våre kunder har behov for. Hva vil entreprenørene ha, og ikke minst våre medlemmer? Hvilke løsninger finnes allerede der ute og hva må vi lage? Målet mitt er å hjelpe medlemmene med å integrere slike prinsipper for å øke effektivitet og konkurransekraft.

Thale Kalbakk

Norge med å integrere slike prinsipper for å øke effektivitet og konkurransekraft i en stadig mer digitalisert næring.

Ikke lenger en versting

Betong er selve ryggraden i bygge- og anleggsprosjekter og vil forbli det i overskuelig fremtid, mener Kalbakk. Materialet er ikke bare essensielt for robuste, trygge konstruksjoner som tåler naturkrefter og krisesituasjoner, men også en nøkkel til det grønne skiftet:

– Fra 1990 til 2020 har betongindustrien halvert sitt karbonavtrykk gjennom tiltak som alternative bindemidler, tilsetningsstoffer, energieffektiv produksjon og elektrifisering av transport og byggeplasser. Norge leder an med lavkarbonbetong og gjør spennende fremskritt innen resirkulering, gjenvinning og ombruk.

– En gamechanger er på trappene; i sommer settes Heidelberg Materials CCS-anlegg i Brevik i drift, verdens første i sitt slag, som årlig vil fange 400 000 tonn CO2 årlig – tilsvarende utslippene fra 200 000 fossilbiler. Anlegget blir en suksess når det etableres flere lignende anlegg, for hvis vi skal nå globale klimamål, er CCS avgjørende.

Skal samle data

– Betong Norge ønsker i større grad å digitalisere næringen. Det var for meg en utfordring. Jeg sto på et vis ved et veiskille, fordi vi var kommet ganske langt der jeg var. Digitalisering er avgjørende for både bære- og konkurransekraft. Digitale verktøy effektiviserer prosesser, reduserer ressursbruk og gir bedre beslutningsgrunnlag – fra anbud til produksjon. Betongindustrien kan dermed bygge mer klimavennlig, raskere og mer kostnadseffektivt. Jeg ser frem til å bidra til at vi griper disse mulighetene. >>

Thale Kalbakk

– I Politiets Fellestjenester likte jeg å samle informasjon fra mange ulike portaler. Det er slitsomt å måtte logge seg på dem alle, kun for å gjøre jobben din. Vi forsøkte derfor å samle mest mulig informasjon til én og samme portal – og tilpasse den til den enkelte bruker. Målet var at du kunne komme på jobb om morgen, og logge inn kun på ett sted – og der fikk du de tallene og de grafene du trengte for den jobben du skal gjøre.

Mye skryt

Daglig leder i Betong Norge, John-Erik Reiersen, sier at Kalbakk bringer med seg «en unik kombinasjon av teknisk ekspertise, erfaring med bærekraft og innovasjon, og en praktisk tilnærming til bransjens utfordringer».

– Man får jo prestasjonsangst av mindre. Det skal jeg ikke legge skjul på, kommenterer Kalbakk.

– Samtidig er det slik at jeg har vært noen år på byggeplass, så den praktiske tilnærmingen føler jeg meg trygg på. Jeg har vært på entreprenørsiden, og det er den praktiske delen av det. Vi kan sitte der og planlegge, men ute i den faktisk verden er det langt flere forhold som spiller inn enn hva du kanskje er klar over bak et skrivebord. Det kan være noe så enkelt som at kaldere vær gjør det vanskelig å levere betong på byggeplassen.

– I denne næringen må du tenke fort, og du må være villig til å lete etter alternative løsninger. Det vil skje endringer på kort varsel, for å si det slik. Altså må vi være løsningsorientert.

– Jeg skal treffe bakken løpende, men næringen er jo allerede godt i gang. Det er

ikke min oppgave å starte en endringstankegang her, for vi er allerede kommet langt i denne næringen. Det er mange gode initiativer. Min oppgave er ikke å finne opp kruttet, men å informere andre om at vi allerede har det på lager. Det er på et vis essensen i det jeg skal gjøre.

– Det er viktig at vi kommuniserer ut til andre alt det positive vi faktisk driver med. Vi må også sørge for at vi oppdaterer våre bibliotek på klimadata. Den informasjonen er avlegs allerede, og det er skjedd masse siden.

Mange gode nyheter

– Innen betong har det vært mange gode nyheter i det siste, for eksempel når det gjelder fornyet interesse for tilfluktsrom. Nå lanseres det altså også karbonfangst for sementproduksjon. I 2030 vil dette allerede være godt innkjørt.

– Vi venter at det kommer CO2-nøytral betong om kort tid, men det vil også være et spørsmål om kostnader. Det er viktig at den ikke blir så dyr at det blir vanskelig å introdusere det som et kommersielt alternativ. Videre må vi se hva den kan brukes til. Er den like god til all type bruk? Det er flere måter å gjøre betongen karbonnøytral på, som lavere energibruk i produksjon av sement. Men kan vi også bruke mindre sement i betongen. Dette er forskning SINTEF Byggforsk er veldig gode på.

– Jeg må også lære mer om selve materialet, for det er mange år siden sist jeg satt og fiklet med sement. Nå skal jeg lære om betongen, og der er det mange ulike typer tilgjengelig. Det er tusen år gammel betong der ute, fra Romerriket, som fortsatt står. Uten armering. /

Thale Kalbakk

NORSK BETONGDAG 2025

15.–17. oktober

Årets store møteplass for betonginteresserte!

- Materialutvikling

- Konstruksjoner i sjø

- CO2 reduksjon

- Bestandighet

- Digitale tvillinger

... og mye mer.

Quality Hotel Prinsen, Trondheim

Meld de g på i dag på ww w.betong.net

www.kontrollr ade t.no

DOKUMENTASJON AV BYGGEVARER IHT. TEKNISK FORSKRIFT 17 KAP. 3

AKKREDITERT PRODUKT- OG SYSTEMSERTIFISERING

Betongprodukter - tilslag og asfalt

Vi administrerer i alt 16 ulike godkjenning og

•Fabrikkfremstilte betong- og lettbetongprodukter

•Armeringsstål og sement

•Tilslag og asfalt

•Kumlokk og rammer av støpejern

•Puss- og murmørtler

•Prøvingslaboratorier og byggeplasslaboratorier

•Systemsertifisering iht. NS-EN ISO 9001 , NS-EN ISO 14001 og NS -EN ISO 4500 1

Besøk rwww.kontollradet.no

Takk for innsatsen

Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at over én million PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon (glassull) er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden ﬁre bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DIVERSE

Skaper nye produkt av forurenset gravemasser

Hvert år havner millioner av tonn forurenset masse på deponi. I sine

miljøparker renser AF Decom disse massene for å produsere stein og grus til gjenbruk i veier, grøfter og byggeprosjekt.

– Vi tar i mot forurenset gravemasser som vi sorterer og renser for å lage nye salgbare produkter, sier Thomas Jølstad Henriksen, forretningsutvikler i AF Decom.

Planlegger flere miljøparker

AF Decom renser gravemasser i tre miljøparker: Rimol Miljøpark i Trondheim, Nes Miljøpark i Nes kommune i Akershus, og Jølsen Miljøpark utenfor Lillestrøm. – Vi planlegger en ny miljøpark i Bergen. Jeg regner med å finne en passende tomt i løpet av året, sier Henriksen.

Renseprosessen

I stedet for å kjøre forurenset gravemasser som avfall til et deponi, behandles dette som en ressurs. Men på veien til salgbare produkt, må massene først renses og sorteres.

Magneter på transportbåndene inn og ut av renseanlegget samler opp alt det magnetiske som spiker, skruer og nagler. Dette metallet sendes til gjenvinning.

Så vaskes massene i en prosess der organisk materiale som snus, sneiper og barnåler, samt søppel som plast, flyter opp og tas ut.

Pukk og grus sendes på bånd ut mens de gjenværende sand og siltfraksjonene fraktes til en vannfylt syklon der sandpartikler slynges ut til salgbare varer, mens de fineste partiklene som silt og leire samles i en slurry i midten.

– Vi har definert at alt større enn 63 mikrometer, tilsvarende 0,063 millimeter, kan gjenbrukes. Partikler som er mindre enn dette går inn i en filterpresse der vannet presses ut, sier Henriksen. >>

Foto: AF Gruppen/Max Emanuelson

Foto: Eirik

Førde/Catchlight

Kan øke gjenbruken

Etter rensingen sitter miljøparkene igjen med om lag 80 prosent salgbart materiale.

Disse partiklene større enn 0,063 millimeter sorteres og selges som singel, sand, grus og pukk. Gjenbruksmassene erstatter dermed tilsvarende jomfruelige masser fra sandtak eller pukkverk. De kan brukes til de fleste formål, med unntak av høytrafikkert motorvei. For å garantere god kvalitet tas det ukentlige prøver av de sertifiserte produktene.

Disse store partiklene er vasket rene. Det gjelder ikke de gjenværende 20 prosentene med finstoff.

– Forurensing, som olje og tungmetaller, binder seg til finpartiklene, forklarer Henriksen.

Det begrenser bruken, og det meste av finstoffet ender derfor på deponi. Det betyr ikke at også finstoff kan ha sine bruksområder.

– Vi har utviklet «Georimolitt» av finfraksjonen som kan brukes som tettemedium. Selv om finpartiklene inneholder forurensing, lekker det ikke ut. Bruksområdet er begrenset, men det kan erstatte tettemembraner for eksempel som et impermeabelt lag mellom en fjellskjæring og betongvegg for å hindre grunnvann i å komme inn i en byggegrop, sier han. >>

Flere må tenke sirkulært

Ifølge Henriksen havner hele tre millioner tonn forurenset gravemasser på deponi hvert år. Derfor mener han at mange, ikke minst kommuner, bør tenke nytt og mer sirkulært. For gjenvinning av gravemasser sparer naturen for inngrep.

Strøsand er et eksempel. I stedet for å deponere brukt feiemasse som samles inn om våren, kan den renses og brukes på ny og på ny.

– De store byene bør legge til rette for mellomlagring av ferdigvasket strøsand om sommeren i egne siloer, sier han.

Grøftegrus er et annet eksempel. Når vann- og avløpsrør byttes ut, fjernes massene rundt de gamle rørene. Dette kjøres ofte til deponi, og erstattes med jomfruelig masse. Henriksen mener det ofte er bedre å rense massen som tas opp, og deretter legge denne rensa massen tilbake rundt de nye rørene.

– Logistikken må ordnes for å få til slik gjenbruk. Jeg tror det er mye å hente på å kjøpe inn gjenbrukt strøsand og grøftegrus, sier han.

Ønsker økonomiske incentiv – Vi er vant med å tenke lineært. Forurenset masser kjøres til deponi, og ny grus eller stein kjøpes inn fra pukkverk eller sandtak. Nå må vi tenke fremover. Gjerne tre-fire generasjoner frem i tid. Norge står på forbrukstoppen av jomfruelige masser. Vi har kunnet gnage oss stadig lenger inn i fjellet. Men grus og stein er ikke fornybare ressurser. Vi må ha økonomiske grep for å øke gjenvinningen, sier Henriksen. Av mulige tiltak nevner han både avgift på deponi, og grunnrenteskatt på uttak av grus og stein.

Vil gjenvinne betong Nå ønsker AF Decom å ta gjenvinningstanken enda et skritt. De vil gjenvinne betong.

Thomas Jolstad Henriksen.

Foto: AF Gruppen/Vebjørn Løvas

– I dag deponeres om lag 1 millioner tonn forurenset betong. Sammen med Betong Øst har vi etablert BetongHUB. Vi skal bruke kompetansen vår fra miljøparkene til å knuse og rense rivningsog vrakbetong for å lage lage nye produkter som kan brukes som tilslag i ny betong, sier han. /

Teatre Kinoer

Studioer

Øvingslokaler

Teatre Kinoer

Bowlinghaller

Studioer

Treningssentre

Øvingslokaler

Vi har løsningen

Bowlinghaller

Treningssentre

Vi har løsningen!

www.vibratec.no

vibratec.no

Kontakt ansvarlig selger Hans Forss på hans.forss@thomasbetong.se eller +47 91 54 79 38 thomasbetong.se

Frikoblede vegger Elastisk taksystem Flytende gulv

Viskoelastiskt dempelim

FRITZØE ENGROS FASADEPLATER

Fritzøe Engros’ prosjektavdeling bistår deg som jobber med byggeprosjekter eller som trenger mer informasjon om innovative byggematerialer. Vi tilbyr et bredt spekter av sertifiserte produkter under sertifiseringsorganer som FSC, PEFC og Svanen, i tillegg til produkter som egner seg for bruk i BREEAM-bygg.

Med vår produktkunnskap og spesialkompetanse innen dokumentasjon og miljøsertifisering, veileder vi deg gjennom hele prosessen fra valg av materiale til utførelse. Som et bindeledd mellom arkitekt, entreprenør og forhandler er vi opptatte av å skape et samspill som åpner for nye muligheter innen arkitektur og nærmiljø, som resulterer i varige bygg rustet for fremtiden.

Scann QR kode for utvidet produktinformasjon

VIVIX+

TRESPA

ABET

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Boligbygging: Ser forgubbing i byene

Baard Schumann

– I dag må vi i reguleringsplaner tegne helt ned til etasjer, slik at de kan se hvordan hver leilighet skal se ut. Det er nødvendig for å få en reguleringsplan gjennomført. Ting er altså blitt langt mer detaljert. Det gjør igjen at at ting tar mye lenger tid, og det koster mye mer enn hva det gjorde før. Det er ikke bra med tanke på samfunnsutviklingen.

Baard Schumann har jobbet med eiendomsutvikling i 30 år, og i disse dager har han flere boligfond som investerer i ulike prosjekter i Norge og Sverige. Union investerer også i boligutviklingsselskaper. Union eier et par av dem, samarbeider med noen andre – samt at de utvikler og bygger noen slike prosjekter på egenhånd.

– Boligutviklingsnæringen er blitt langt mer profesjonalisert enn hva den var for 20 år siden. Det er kommet inn mer kapital, og dette er kapital som krever mer avkastning enn hva tilfellet var tidligere. En annen ting er tidsbruk; da jeg begynte i denne næringen kunne vi bruke 12 til 18 måneder på å regulere en tomt i en større by – Oslo inkludert. I dag tar denne prosessen fem til seks år, forteller Schumann.

– Den gang kunne vi spørre et åpent spørsmål: Hvor mye kan vi få bygge? Vi plasserte så grå kasser inn på et kart, slik at saksbehandler kunne s hva vi kunne få ut av tomten.

Kan ta ti år

Planene vi leverer i dag, tilsvarer det vi i gamle dager kalte en byggesøknad. Det er reguleringsplan i dag. Er de ferdige med det, er det kun detaljer igjen. Problemet er at i dag er denne prosessen så detaljert, at reguleringsplanen blir lite robust:

– Har vi en reguleringsplan for 1000 boliger, så tar det gjerne 10 år å få dette godkjent. Underveis vil imidlertid behovene endre seg, sammen med behovene i samfunnet. Samtidig har vi en gammel reguleringsplan, som kanskje ikke lenger passer til de behovene folk har.

– Hvilke feil er det politikere gjør i boligmarkedet?

– Det er to områder vi bør fokusere på: Det ene er at det tar for lang tid å regulere for boligbygging. Det er imidlertid ikke vårt største problem akkurat nå, fordi det andre er enda viktigere: De økte kostnadene. Siden år 2000 har byggekostnadene steget med 250 prosent. Jeg kan sende deg statistikken. Det er en del av den statistikken vi i Union jobber med. Vi har ført statistikk hvert eneste år, på hva boligbyggerne sier det koster å bygge. – KPI i samme periode har steget 78 prosent. Det betyr – som jeg har sagt i 15 år allerede – at alle kravene i TEK er i sum veldig kostnadsdrivende. Jeg advarte mot de nye kravene da TEK17 kom, og resultatet ble akkurat slik jeg spådde: De gjør at kostnadene utgjør den største utfordringen for boligutbyggere i dag, fordi det i dag koster 55 000,- per kvadratmeter – i ren byggekostnad – å bygge en blokk i Oslo.

Presser de unge ut – Folk har ikke lenger råd til å bo. Det koster 55 000,- å bygge kvadratmeteren, og så kommer 3000,- i offentlige utgifter, samt 5–7000 kroner til regulering og planlegging. Så kommer 5–7000 kroner til finanskostnader, og slik fortsetter det. Dette betyr at utbyggere må selge boliger til mer enn 100 000 kroner per kvadratmeter, om de skal få dette til å gå rundt, forklarer Schumann.

Eiendomsutvikleren mener kostnader er en større utfordring enn mangel på regulerte tomter. Mangelen er en stor utfordring i Oslo, men det finnes masse av dem i byer som Stavanger, Kristiansand og Trondheim. Det er også ganske mange regulerte tomter i nabokommunene til Oslo.

– Med de kostnadene jeg nevner, kan du se på byggprisene på Hamar, for eksempel. Det er nesten umulig å kjøpe noe, for en gitt sykepleier. >>

– Da jeg begynte i denne næringen kunne vi bruke 12 til 18 måneder på å regulere en tomt i en større by – Oslo inkludert. I dag tar denne prosessen fem til seks år.

Baard Schumann

– Én ting er at det tar for lang tid å regulere for boligbygging. Det er imidlertid ikke vårt største problem akkurat nå, fordi det andre er enda viktigere: De økte kostnadene. Siden år 2000 har byggekostnadene steget med 250 prosent.

Baard Schumann

En person med gjennomsnittlig inntekt har ingen mulighet til å kjøpe seg en ny leilighet der, slik situasjonen er i dag.

– Er det en ulempe at alt nå skal skje så tidlig i prosessen?

– Det er utfordrende at så mye må være detaljert for de som skal behandle saken i kommunen, men i tillegg er det slik at det i regelverket ikke er noen forskjell på det å rehabilitere et bygg, eller å bygge nytt. Slik jeg ser det, er det ekstremt mange krav som er umulig å gjennomføre i et eksisterende bygg. Mange av de byggene vi snakker om å rehabilitere er bygg med nye takhøyder, for eksempel. Det gjør det vanskelig med dagens krav til ventilasjon og mye annet. For å være ærlig, holder jeg meg mest mulig unna det.

– Jeg vil bygge mest mulig nytt, fordi det er billigere. Det er ett argument. Det andre er at jeg sjelden får en entreprenør til å gi meg en fastpris på hva det faktisk koster å rehabilitere et bygg. De gir en cirkapris, men jeg vet ikke hva som skjer fremover, eller hva det offentlige vil fortelle meg senere. For meg er risikoen for stor, og risikoen for en fortjeneste er for liten. Jeg holder meg derfor langt unna slike prosjekter, sier Schumann.

Eldre flytter inn – Mine kunder er sluttbrukerne; de som faktisk bor i disse boligene. De som skal kjøpe nye boliger fremover, og da snakker jeg i all hovedsak om blokkleiligheter, vil være eldre mennesker som flytter fra eneboliger, inn i en veldig liten leilighet –med tanke på hva de har i dag. Det er hva de kommer til å ha råd til. De flytter inn i leiligheter, fordi de ønsker kort vei til offentlige helsetjenester og andre tjenestetilbud.

– Jeg tror hovedgruppen av nyboligkjøpere de neste årene er 60+. Kanskje 70+ også. Kun i storbyene har min kundegruppe penger nok til å kunne kjøpe seg inn. De har betalt ned sitt rekkehus, og de har tilstrekkelig kapital til å kjøpe en ny leilighet av meg. Slik blir det, fordi kostnadene ved å bygge nye leiligheter er så høye.

– Kommer du til Odda eller Elverum, vil prisene på bruktboliger være så lave at det vil være vanskelig for folk å selge dem med tanke på å kjøpe seg en leilighet sentralt eller nærmere et sykehus.

– Hva med de som ikke er kommet seg inn på boligmarkedet i det hele tatt?

– De kommer til å flytte ut av byene. Vi må regne med at folk må reise lengre, for å ha råd til å bo. Vi får mer europeiske tilstander, hvor folk bruker en time eller halvannen på å komme seg på jobb, og det mener jeg er uklokt. Det blir bare vondt og vanskelig, konkluderer Schumann.

– Jeg tror at kommunene må være mye tydeligere på sine mål. De må være konkrete i sine kommuneplaner; «vi har disse målene - utover det godkjenner vi ingenting». Det vil gjøre det enklere å raskt få til en god dialog mellom kommune og utbygger, slik at partene blir enige om hvilken vei de skal gå.

– I dag er det en del usikkerhet, og vi har noen utviklere som «prøver seg» med 200 prosent utnyttelse – i stedet for 150 prosent. Det resulterer i en lang diskusjon om hva utnyttelsen bør være, fordi politikere ikke har vært tilstrekkelig tydelige på hva som skal være mulig. Her har også boligutviklere litt å være; de har iblant prøvd seg på for mye – i håp om å få en høyere utnyttelse på tomten. /

–

Folk

har ikke lenger råd

til

å

bo.

Utbyggere

må selge boliger til mer enn 100 000 kroner per kvadratmeter, om de skal få dette til å gå rundt. Baard Schumann

SNART GÅR STARTSKUDDET FOR BYGGENÆRINGENS VIKTIGSTE MØTEPLASS!

15. oktober åpner dørene til Bygg Reis Deg 2025. Der skal 300 utstillere og 40.000 besøkende møtes for å dele kunnskapen, nyhetene og innovasjonene som trengs for å skape forspranget. Les mer på byggreisdeg.no

SCAN FOR BILLETT

– Må bygge mer kompetanse

Det blir mer ombruk, og trekonstruksjoner vil være en viktig del av det. Men næringen må bli flinkere til å hente ut fordelene, mener eksperter.

– Det gir ingen mening å snakke ned verken tre, stål eller betong. Det har versert mange slike artikler i mediene, og det har frustrert meg. De fleste tradisjonelle materialer vil bli brukt i et bygg uansett. Utfordringen er å bruke disse alternativene der de er gode, og der de er hensiktsmessige. Det handler om å bruke tre der det svarer på prosjektets krav til funksjon, økonomi og miljø, mener universitetslektor Preben Aanensen ved Universitetet i Agder.

Aanensen underviser blant annet i konstruksjonsteknikk og bygningsprosjektering på Institutt for ingeniørvitenskap. Det gjelder spesielt trekonstruksjonsfag. I tillegg tilbyr universitetet undervisning i stålkonstruksjonsfag og betong.

– Det er spennende, og vi ser at næringen og eiendomsutviklere også er nysgjerrige på dette. Kanskje er de mest interessert i nettopp trekonstruksjoner.

Må bruke ting riktig

Universitetet har bærekraft som grunnleggende element for alle disse fagene. Bærekraft er ikke bare klima og miljø, men også økonomi og «det vi kan kalle den sosiale eller funksjonelle biten», forteller Aanensen videre.

– Tre spiller en rolle i alt dette, og materialets egenskaper er svært gode –kanskje særlig når det gjelder miljø. Fotavtrykket når det gjelder CO2 er svært lavt, og det er også en fornybar ressurs.

På treets premisser

– Signalbyggene i limtre og massivtre –som Mjøstårnet – er veldig flotte. Det som er viktig, er at de er bygget på treets premisser fra start. Materialets egenskaper gjør at det ofte må vises andre hensyn,

blant annet når det gjelder spennvidder og plassering av søyler, og disse må tenkes inn tidlig i prosessen. Da kan vi få til gode løsninger. Det er altså ikke slik at det er tenkt i stål eller betong, for så videre å bli «konvertert» til et trebygg. Jobber vi med et bygg på treets premisser, oppnås gode og bærekraftige løsninger.

– Hvordan ser dette ut i forbindelse med ombruk?

– Det er store muligheter og stort potensiale også for bruk av tre i denne sammenhengen. Bare de siste årene har jeg sett mange nye løsninger og produkter innenfor ombruk og demontering. Det er også kommet ny standard for returtre, slik at vi lettere kan bruke det på nytt. Det er altså muligheter, men samtidig en lang vei å gå for å tilrettelegge for dette og ha gode verktøy – slik at vi lett kan få til ombruken vi ønsker oss.

– Først og fremst mangler vi bred kunnskap og erfaring, fordi det kun er de siste årene det er blitt et betydelig fokus på dette i næringen. Det har altså dermed heller ikke vært klare forskrifter eller retningslinjer for dette tidligere. Det er etter hvert kommet noe om dette i TEK17, i det minste at ombruk skal vurderes som en mulighet.

– Samtidig må vi venne oss til denne måten å tenke på, og vi trenger gode regler og riktige verktøy. Formelle krav bør også på plass. Noen barrierer handler nok også om vaner. Det tar litt tid å gjøre ting på nye vis, fastslår Aanensen.

– Noen må ta ansvar for de endringene som må skje fremover. Og her har offentlige byggherrer en gylden mulighet til å påvirke retningen på utviklingen. Det vil kunne drive bransjen til å og vi bør sikre oss at det er utvikle gode måter >>

Preben Aanensen

Foto: UiA

å ta disse ressursene ut på. Vi må unngå å skade dem, og vi må ta dem ut uten å bruke for mye tid og penger for å hente dem, samtidig som delene har god nok fleksibilitet til å kunne benyttes på nytt i andre prosjekter.

– Vi kan ha pisk, gulrot eller begge deler. Vi kan introdusere strenge krav, og det kan vanke belønning til de som ombruker og gjenbruker slik myndighetene legger opp til. Det er flere veier å gå, men vi bør være forberedt på at dette i starten kan bli kostnadsdrivende så tiltakene må innføres på en god måte og tilpasset bransjen. Vi skal huske på at denne bransjen er nå hardt presset på pris og marginer. Men vi håper jo at på sikt, så kan ombruk og bærekraft lønne seg, både for miljøet og lommeboken.

Må tenke lokalt

Nøkkelen til fornuftig resussbruk ligger i lokale forhold, mener fagansvarlig for bygg i Procon Rådgivende Ingeniører AS, Bjørn Uppstad. Det rådgivende byggingeniørfirmaet har kontorer i Stavanger og Kristiansand, og tilbyr tjenester innenfor alle fagområder relatert til bygg og anlegg – konstruksjonsikkerhet bygningsfysik geoteknikk og miljø. – Vi kan ha materialer som er lett tilgjengelig lokalt, men det krever kompetanse. Vi må vite hvilke ressurser som er tilgjengelig, og vi må vite hvordan vi best forvalter dem i ett sirkulært livsløp. – Videre gjelder det å kjenne både styrker og svakheter i de materialene vi velger å bruke, slik at vi kan bygge eller konstruere så optimalt som mulig – >>

ut fra de forutsetningene som ligger til grunn. Kanskje skal bygget være lettest mulig, eller byggherre kan være ute etter et spesielt uttrykk og/eller miljøprofil.

– Samtidig er det mange parametre her. Transport og logistikk er noen av dem, og regnestykket endrer seg også etter ønsket levetid på bygget. Det er forskjell på forventet levetid på 50 eller 100 år. Det er ikke slik at vi er nødt til å tenke lokalt, men hvis det er materialer tilgjengelig i nærheten utgjør det en stor fordel, sier Uppstad.

– I dag er det lettere å selge inn løsninger for bygg med tanke på at de senere skal rehabiliteres/transformeres, og ikke rives. De siste årene er det kommet en forståelse også blant kunder for at de fleste bygg allerede står, og at det fremover vil handle om ombruk, gjenbruk og rehabilitering. Det er også mer kunnskap der ute, blant våre kunder.

– Det smarteste en byggherre kan gjøre er å knytte til seg kompetente mennesker så tidlig som mulig i prosjektet. Har vi dyktige folk rundt bordet i starten, er det langt enklere å finne ut hvilken retning et prosjekt bør gå i, uansett parameter. I disse dager er det også viktigere at materialer og elementer enkelt kan demonteres og brukes om igjen, mener Uppstad. / – Vi kan ha materialer som er lett tilgjengelig lokalt, men det krever kompetanse. Vi må vite hvilke ressurser som er tilgjengelig, og vi må vite hvordan vi best forvalter dem i ett sirkulært livsløp.

Bjørn Uppstad

Total åpenhet, med miljødeklarasjoner for produkter Spesifiser med trygghet. Fra materialutvinning til resirkulering hjelper vår nyeste serie med EPD-sertifikater bygningsdesignere med å ta mer informerte bærekraftsbeslutninger. Besøk strongtie.eu/epd for å finne ut hvordan

Lokalt til stede med solid fagkompetanse

Norconsult er et ledende nordisk rådgivende ingeniørselskap. Vi kombinerer ingeniørfag med arkitektur og digital kompetanse, på tvers av små og store prosjekter i privat og offentlig sektor. Med hovedkontor i Sandvika i Norge og om lag 6 600 medarbeidere fordelt på mer enn 140 kontorer i Norge, Sverige, Danmark, Island, Polen og Finland, kombinerer vi tverrfaglig kompetanse med lokal tilstedeværelse.

Vi er et selskap med ledende kompetanse på flere områder, som arkitektur, bygg og eiendom, digitalisering, fornybar energi, geo og miljø, industri, samferdsel, samfunn og byutvikling, sikkerhet og vann. Vi tilbyr rådgivningstjenester i alle faser av et prosjekt, og følger kundene hele veien fra utvikling av ideer og konsepter, via planlegging og prosjektering til drift og oppfølging.

Ute etter en solid partner som gir god oppfølging og rådgivning, med utførende fagarbeidere i eget hus?

POB Betong har 30 års erfaring, 70 betongmedarbeidere og er en fremtredende aktør innen betongarbeidprimært innen samferdselssektoren, næringsbygg, p-kjellere og leilighetsbygg.

Bli bedre kjent med oss her

pob.no/tjenester/betong

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DIVERSE

Karbonarmering som bærekraftig alternativ

Bygg- og anleggsbransjen kan kutte klimagassutslipp ved å erstatte stålarmering i betong med karbonarmering. Likevel er dette lite brukt.

– Jeg har jobbet med betongprodukter i ti år og sett hvor store mengder stål som blir brukt. Dette har jeg tenkt det må finnes alternativer til, sier Espen Øvstebø, daglig leder i Sustinera på Ålgård utenfor Stavanger.

Sustinera har spesialisert seg på bærekraftige løsninger for bygg, infrastruktur og anlegg og leverer karbon- og glassfiberarmering som alternativ til stålarmering.

Lett og med lang levetid

Karbonarmering er plastkompositter med lav vekt og korrosjonsresistanse. Materialet er lett å bearbeide, har lang levetid og gir høy styrke.

– Dette har vært brukt i båtindustrien i Norge i mange år. I bygg er det relativt nytt, men kom rundt 2010. Dette er mer utbredt i Europa, sier Øvstebø.

Han mener karbonarmering vil passe bedre enn ordinær stålarmering i blant >>

Foto: Solidian Gmbh

Espen Øvstebø

Foto: Sustinera

Foto: Koch karbon Consulting

– Jeg har jobbet med betongprodukter i ti år og sett hvor store mengder stål som blir brukt. Dette har jeg tenkt det må finnes alternativer til.

Espen Øvstebø

annet fasadelementer, mindre broer, balkonger, og gulv i parkeringskjellere.

Rehabiliteringsprosjekt og bygg nær sjø er andre eksempler.

Bør brukes mer

Sustinera har levert karbonarmering til et fåtall norske prosjekt, inkludert til prosjekt som ikke kan ha metallisk armering på grunn av høy strømføring.

– Dette brukes mer og mer i Europa og resten av verden. For eksempel ble karbonarmering brukt i fasadeelementer på en av broene over Bosporosstredet i Istanbul, sier Øvstebø.

Tyskland skal også ha tatt karbonarmering i bruk, der det i følge Øvstebø benyttes i gangbroer og fasader.

– Det testes også ut på en kjørebro med forspent armering. Resultatene derfra er foreløpig bra, fortsetter han.

Bra for miljø og budsjett

Et eksempel på at karbonarmering krever mindre byggematerialer enn stålarmering, er en gangbro i tyske Albstad bygget i 2015. Den femten meter lange, og tre meter brede gangbruen er konstruert for å tåle ti tonns kjøretøy.

– Sammenlignet med konvensjonelle stålarmerte konstruksjoner, reduserte broen primærenergiforbruket med omtrent 50 prosent, og reduserte CO2-utslippene med 30 prosent. Disse besparelsene ble validert gjennom livssyklusvurdering utført av LCEE (Life Cycle Engineering Experts). Resultatene viste en CO2-ekvivalent reduksjon på cirka 170 kilogram per kvadratmeter, totalt 7,5 tonn CO2-ekvivalenter for hele strukturen, sier han.

Ved målrettet bruk av 190 kilogram karbonarmering sparte man inn cirka 21 tonn sand og grus, 1,5 tonn stål, 7,5 tonn sement og 4 000 liter vann. >>

Det ble også spart inn 9 tonn asfalt siden man ikke trengte å dekke betongen for å forhindre rust.

– Disse tallene fremhever karbonarmeringens potensiale for ressurseffektiv og miljøvennlig konstruksjon, sier han.

Mindre ressursbruk, inkludert mindre transport, kan også gi bedriftene positive økonomiske bieffekter på veien mot en mer bærekraftig byggebransje.

Ikke best til alt Karbonarmering er lettere enn stålarmering. Det har lengre levetid, krever mindre vedlikehold og har bedre miljøavtrykk. Stålets styrke er at det kan bearbeides og bøyes på byggeplassen. Stålarmering er også rimeligere i innkjøp.

– Bruddstyrken er bedre på stål. Derfor passer det bedre i større konstruksjoner som store veibroer, plattformer og bygg, sier Øvstebø.

Men der karbonarmering passer best, mener han totalkostnaden over tid blir bedre enn med stålarmering, til tross for høyere innkjøpspris. Det skyldes at man trenger mindre betong, har lavere fraktutgifter og mindre utgifter til vedlikehold.

– Levetiden til karbonarmering estimeres til 100–150 år. Vekten er også kun en fjerdedel av stål. To personer kan greit bære ut 300 kvadratmeter i ett løft. Det greier en ikke med stål sier han.

Tradisjon og regelverk i veien Selv om stålarmering er et trygt og velkjent produkt, mener Øvstebø at byggebransjen bør fokusere på løsninger som bidrar til redusert klimagassutslipp. – Her er karbonarmering i særklasse. Regelverket er ikke oppdatert på slike løsninger i dag, selv om det finnes betydelige mengder data og tester fra blant annet Tyskland. Det må være mulig å få slike produkter inn i prosjekter med bakgrunn i tyske og andre lands tester. Så må norske myndigheter og instanser utfordres til å tenke nytt. Men vi trenger også fremoverlente selskaper som tør å tenke nytt og mer bærekraftig, sier Øvstebø. /

– Dette har vært brukt i båtindustrien i Norge i mange år. I bygg er det relativt nytt, men kom rundt 2010. Dette er mer utbredt i Europa.

Foto: Element AG

Espen Øvstebø

ADAPTED TO WORK

HH CONNECT™ is an interchangeable pocket system that offers end users more flexibility on their product of choice. The solution allows the user to optimize their work, using different pockets for different needs.

DURABLE. INTERCHANGEABLE. VERSATILE.

Drammen Helsepark

– Et kraftsenter for helse, teknologi og innovasjon

Drammen Helsepark er et unikt prosjekt i den nye helse- og innovasjonsbydelen på Brakerøya, strategisk plassert mellom Brakerøya stasjon og nye Drammen sykehus. Her utvikles 82.000 kvm for helse- og teknologinæring, noe som vil gjøre helseparken til et kraftsenter i regionen. Prosjektet samler forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og virksomheter innen helse og teknologi i et fellesskap som fremmer kompetanseutveksling, innovasjon og samarbeid. Her skal det samlokaliseres 2.500 nye kompetansearbeidsplasser. Drammen Helsepark legger til rette for samhandling og kunnskapsdeling til fordel for pasienter, helseforetak og sektoren som helhet. Gjennom etablering av innovative konsepter og synergier vil Drammen Helsepark bidra til utviklingen av fremtidsrettede helse- og omsorgstjenester i Norge.

Vår visjon for klyngen er: “Sammen om verdens beste folkehelse.”

Det første byggetrinnet kalles «Hotellet og Trekkeriet» og skal stå ferdig våren 2026. Hotellet blir et Thon-hotell med 220 rom, konferansesenter med kapasitet til 400 stk samt en fleksibel møteromsarena. Hotellet vil også tilby flere spennende mat- og drikkekonsepter som vil utgjøre bygulvet sammen med Vitus apotek. I Trekkeriet kommer Kaffebrenneriet og Everyhair på bakkeplan, møteromsavdelingen til hotellet vil også være i 2 etg. i Trekkeriet. Fra 3 etasje til 7 etasje vil det være lokaler for helserelatert næring. I 8 etasje etableres en co-work/ hub, som skal være et dynamisk og inspirerende arbeidsmiljø for mindre bedrifter, gründere og frilansere.

HEIBERG & TVETER RÅDGIVENDE ING. ELEKTRO

TEKST

OLE

FOTO/ILLUSTRASJONER

DIVERSE

Snart ferdig med første byggetrinn av Drammen Helsepark

Et nytt kapittel i norsk helsesektor skrives nå på Brakerøya i Drammen.

Med det nye sykehuset ferdig innflyttet 5. oktober, reises også Drammen Helsepark som en banebrytende satsing på moderne helsetjenester.

– Helseparken bygges i forbindelse med sykehuset på den ene siden og jernbanen på den andre siden av tomten. Bane NOR Eiendom er en stor eiendomsbesitter på Brakerøya og prosjektet er knutepunktutvikling hvor vi bygger en destinasjon rundt det nye sykehuset. Dette er ikke en ny bydel, men det blir en ny bydel for helse- og innovasjon, sier Ann-Elin Thunhaug, prosjekteier i Drammen Helsepark AS.

Det nye sykehuset i Drammen vil håndtere rundt 500 000 pasientopphold årlig og ha over 4 000 ansatte. I tillegg vil omtrent 2 500 personer være tilknyttet Drammen Helsepark som ansatte eller studenter. Det første byggetrinn består av et hotell, ulike helsebehandlingstjenester, kontor, service, handel og bevertning.

God anbudskonkurranse

Drammen Helsepark AS, eid av Bane NOR Eiendom, begynte med et forprosjekt før anbudskonkurransen.

– Vi er en liten organisasjon med ulik bakgrunn. Jeg ble opprinnelig ansatt som prosjektleder, med ansvar for første byggetrinn, hotellet, BK 3.1, og kontorbygget Trekkeriet, BK 3.2. Siden vi har så få ansatte i organisasjonen og mange oppgaver har vi mange som hjelper oss, blant annet Prodecon på prosjektledelse. Hun forteller at de gjennomførte en anbudskonkurranse på en totalentreprise og fikk inn seks tilbud som ble evaluert høsten 2023.

– Alle tilbyderne ble invitert til å presentere tilbudene som vi evaluerte etter tilbakemeldinger. Baserte på >>

Foto: Strøm Gundersen

stromgundersen.no

Strøm Gundersen AS er totalentreprenør for byggetrinn BK3 i nye Drammen Helsepark. Byggetrinnet består av to separate prosjekter plassert over en parkeringskjeller som allerede står ferdig, hvor BK3-1 er et konferansehotell med alle fasiliteter og BK3-2 er et næringsbygg som fylles med helserelatert næring. Dette er første byggetrinn i den spennende nyutviklingen av et nytt byrom i Drammen. Drammen Helsepark skal være et dynamisk knutepunkt for helseaktører, der innovasjon og utvikling av teknologi og helsetjenester står i fokus. Vi står ansvarlig for hele prosjektgjennomføringen.

Prosjektene har stort miljøfokus med BREEAM Excellent ver.6.0 miljøsertifisering og miljøvennlige innovative

evaluering av kompetanse, pris, fremdrift og andre evalueringspunkter valgte vi å gå videre med Strøm Gundersen. Selv om beliggenhet ikke var et evalueringskriterium er det hyggelig at de holder til å nærheten av Drammen, sier Thunhaug.

Involverte alle leietakerne

Prosjektet på totalt 98 000 kvadratmeter har mange byggetrinn og mange brukere.

– Per i dag har vi ferdigstilt halvparten av parkeringskjelleren på omtrent 8800 kvadratmeter, og skal bruke omtrent halvparten av lokket over parkeringskjelleren til første byggetrinn på 20 000 kvadratmeter. Omtrent 13 000 kvadratmeter er hotellet med 220 rom og omtrent 700 senger. Hotellets konferanseavdelingen har en storsal med kapasitet på 400 besøkende og møterom av ulik størrelse. Gateplanet henvender seg til publikum med hotellets resepsjon, restaurant og bistro, samt et apotek med egen leieavtale.

– På gateplan i det andre bygget, Trekkeriet på omtrent 7000 kvadratmeter, har vi Kaffebrenneriet og en frisør som er spesialisert på hårsykdommer, parykker, samt «hårspa» og andre helse- og velværetjenester. Andre etasjer er en

forlengelse av konferansesalen i hotellet. I tredje og fjerde etasje er Vestre Viken leietakere og skal etablere Habiliteringssenteret. I byggets åttende etasje skal Drammen Helsepark etableres sammen med eget «co-work» som eventuelt skal flyttes videre i andre byggetrinn. I de andre etasjene er vi i dialog med flere leietakere.

– Vi har tett dialog med Norlandia og apoteket for å gjøre det beste mulig for dem. Alle leietakerne har vært involvert i en samhandlingsfase for å sørge for at leietakerne får akkurat hva de ønsker. Samarbeidet med Strøm Gundersen har også vært helt utmerket. Dette er dyktige folk på alle mulig måter. Dette har vært en god prosess og det har vært hyggelig å bli kjent med alle entreprenørene, sier Thunhaug.

Svært lite endringsmeldinger Pål Dankertsen, prosjektleder i Prodecon, ble engasjert i prosjektet januar 2023.

– Jeg og ITB-ansvarlig kom inn i prosjektet for å være med prosjekteier for å utvikle forprosjektet sammen med byggherrenes rådgivere. Videre har vi jobbet fortløpende for å sørge for å ha >>

Foto: Drammen Helsepark AS

et komplett gjennomarbeidet underlag for entreprenørene. Det er viktig med tanke på at vi bygger på toppen av en eksisterende parkeringskjeller og mellom flere andre entrepriser i området. Det ga mange grensesnitt som måtte analyseres for å unngå konflikter senere.

– Rådgiverne leverte veldig gode beskrivelser av funksjoner og takket være en god samhandlingsfase med byggherre, leietakere og entreprenør ble gjennomføringsfasen mye enklere. Til å være et så stort prosjekt, har vi relativt lite endringsmeldinger.

– Vi hadde et godt forprosjekt med byggherre, en god avskjæringsfase med entreprenørene, avdekket hull i beskrivelsen, og sørget for at alle har forstått hva prosjektet innebærer. Vi brukte omtrent et år prosessen, men det har vi fått mye igjen for, sier Dankertsen. >>

– I tillegg til høye miljøambisjoner bruker vi et toppmoderne romstyringssystem for å redusere energibruken på hotellrommene. Systemet overkjører gjesten etter at de forlater rommet, og om gjesten eksempelvis har tatt opp solskjerming når det er sol, vil romkontrollen ta ned solskjermene automatisk for å redusere energibruk til nedkjøling.

Pål Dankertsen

Foto: Drammen Helsepark AS

Prodecon er stolte over å ha blitt valgt som prosjektog byggeledere for Drammen Helsepark – et av Norges største og mest ambisiøse eiendomsprosjekter.

prodecon.no

Utbyggingen på Brakerøya i Drammen er nå i gang med første byggetrinn, som omfatter et hotell på ni etasjer med 220 rom, næringslokaler og et levende bygulv. Totalt skal det utvikles 19 000 kvadratmeter, med planlagt ferdigstillelse og åpning i juni 2026.

Prodecon har ansvar for prosjektledelse, byggeledelse og SHAkoordinering (KP/KU) fra tidligfase til ferdigstillelse. Vi ser frem til å bidra til realiseringen av dette viktige prosjektet og til et godt samarbeid med alle involverte parter. Vi takker Drammen Helsepark for tilliten!

VI TAKKER OG GRATULERER!

Vi takker Strøm Gundersen for oppdraget og gratulerer

Drammen Helsepark med det nye hotell- og næringsbygget.

Assemblin Prosjekt Vest er stolt leverandør av:

• brannslukking

• varme

• kjøling

• sanitær

Høye miljøambisjoner

Byggene får energimerke A, skal sertifiseres til BREEAM Excellent 6.0, og bruker fjernvarme og fjernkjøling fra Drammen fjernvarme.

– Sammen med gode tekniske rådgivere har vi funnet et system som er kost/ nytte-effektivt, og ikke veldig komplisert å drifte. Vi har brukt mye tid sammen med driftsavdelingen i Norlandia for å utvikle et hypermoderne energistyringssystem som er brukervennlig både for gjester og driftspersonell. Da er viktig med færrest mulig komponenter som skal driftes, og færrest mulig komponenter gjesten må forholde seg til.

– En av de største utfordringene har vært alle grensesnittene mot tilstøtende entrepriser på både vei, infrastruktur, VA, strøm og jernbane. Vi har blant annet hatt samhandlings-fora med naboentreprisene for avklaringer og har beskrevet mye i underlaget slik at alle har hatt en klar formeningen om oppgavene. I tillegg har vi hatt en stram beslutningsplan og har bestilt komponenter til bygget i god tid. Vi har også hatt dobbel saksbehandling fordi prosjektet strekker seg over to kommuner. Til tross slike utfordringer har prosjekter gått veldig bra. Drammen Helsepark er en profesjonell byggherreorganisasjon med de rette menneskene på rett plass. Det betyr veldig mye i et så stort prosjekt, sier Dankertsen. >>

– Sammen med gode tekniske rådgivere har vi funnet et system som er kost/nytte-effektivt, og ikke veldig komplisert å drifte. Pål Dankertsen

PowerTech Elektro er stolte leverandører av komplette elektroinstallasjoner i Drammen Helsepark byggetrinn 1 – et moderne og bærekraftig bygg med fokus på helse, teknologi og fremtidsrettede løsninger, sentralt plassert på Brakerøya i Drammen. Parallelt leverer PowerTech Engineering løsningene for byggautomatisering, med styringssystemer som legger til rette for energieffektiv drift og høy komfort for brukerne.

Byggetrinn 1 omfatter to bygg med et samlet areal på cirka 18 500 kvadratmeter: et hotell med 220 rom, konferansesal, møteromsarena og restaurant med uteservering, samt kontorbygget Trekkeriet. Trekkeriet rommer også publikumsrettede fasiliteter i første etasje, som kafé og frisørsalong, og skal bidra til et levende og tilgjengelig nærmiljø.

Samlet utgjør prosjektet en viktig del av utviklingen av et av Norges mest ambisiøse helserelaterte eiendomsprosjekter. Vi er nå i produksjonsfasen, og ser frem til aå bidra til at prosjektet realiseres med høy kvalitet og pålitelig driftssikkerhet.

Vi takker Strøm Gundersen for tilliten og det gode samarbeidet i prosjektet.

Ta gjerne kontakt med oss dersom du ønsker bistand i ditt neste prosjekt – vi leverer solide og fremtidsrettede løsninger innen elektro og byggautomatisering.

Følger arkitekturveileder

Sindre Andersen Gåsvik, arkitekt og prosjektansvarlig i DARK Arkitekter, forteller at byggene de prosjekterer nå vil inngå i en rekke av flere bygg.

– Første byggetrinn er en del av flere bygg i helseparken tilknyttet det nye sykehuset. I tidlig fase har vi utarbeidet et kvalitetsprogram med en felles arkitekturveileder for alle byggene. Kvalitetsprogrammet er forankret sammen med byggherre, og sikrer at helseparken får en gjenkjennbar helhet, samtidig som hvert bygg får sin egen identitet.

– Veilederen sier noe om materialbruk og estetikk som vi nå ivaretar gjennom detaljprosjekteringen av de to første byggene. Trekkeriet har en viktig posisjon i helseparken og markerer den ene siden av forbindelsen til stasjonsområdet. >>

Foto: Drammen Helsepark AS

Beskrivelsen fra kvalitetsprogrammet er blant annet vågal og overraskende. Uttrykket med rødlig materialitet bidrar til å gjøre det til et signalbygg i området.

– I veilederen står det at hotellet skal være elegant, imøtekommende, hjemlig og hjelpsom. Ved å bruke lysere og mer naturlige farger på dette bygget fremheves også Trekkeriet. Det er spennende arbeid med å oversette kvaliteter og intensjoner til konkrete bygg, blant annet gjennom mangfoldet i materialiteten, sier han.

Menneskevennlig arkitektur

Dette er store bygg, og for å bearbeide uttrykket har arkitektene jobbet med opplevd gesims i volum og materialskift.

– De to nederste etasjene på byggene har en egen kvalitet med oppmurt teglstein, som man opplever på nært hold som gående i området. Videre opp bygget bruker vi skjermtegl og profilert metallkledning som gir mer relieff og skyggevirkning som kan oppleves på

lengre hold. Takflatene er en kombinasjon av oppholdsarealer og intensive grønne tak med jord og beplantning som er med på å skape et godt miljø rundt bygget.

De hjelper også med overvannshåndtering og fordrøyning.

– Vi er også opptatt av å følge kvalitetsprogrammet innvendig i byggene, og ønsker å skape imøtekommende og menneskeligvennlig arkitektur. Selv om det er et kommersielt program er det naturlig å tenke at det også vil være et sted for pasienter og pårørende. Vi har derfor gått utover TEK-kravene med tanke på bredder og andre tilgjengelighetskrav. Det er givende å jobbe med en så viktig støttefunksjon for sykehuset, sier Gåsvik. Bredt spekter av rådgivere

Cato Brunstad, prosjektleder i Strøm Gundersen, forteller om et prosjekt med mange rådgivere.

– Etter å ha vunnet anbudskonkurransen begynte vi omgående med kontrahering av rådgivere vi ønsket å ha med oss. Byggebransjen utvikler seg raskt med tanke på krav og vi må ha med et vidt spekter av rådgivere, inkludert BIMkoordinator, ITB-koordinator, statikk, lyd, brann, miljø, landskap, el, VVS, arkitekt og andre. Dette er kontraherte rådgivere som ligger under vår paraply i prosjektet.

– Etter at rådgiverne var kontrahert satte vi oss sammen for å prosjektere råbygget frem mot nødvendig prosjektert underlag for søknad om igangsettelsestillatelse hos kommunene. Vi prosjekterte en del måneder for å få frem tekniske føringer og annet som må på plass før vi kan sette i gang produksjonen av bæresystemet, sier han.

Stort apparat

Han forteller om et stort apparat med en omsetning på omtrent 40 millioner i måneden.

– Vi kontraherer tekniske totalentrepriser og utførende entrepriser på blant annet mur, tømmer og maling. Status i dag er at vi sysselsetter omtrent 130 kvinner og menn på byggeplassen, i tillegg til omtrent 50 rådgivere og ingeniører på kontoret. Vi er ferdig med begge råbyggene og er omtrent 80 prosent ferdig med tetting av byggene. Det er full fart på innvendige tekniske og bygningsmessige arbeider og vi er godt i rute mot sluttdato 1. juni 2026.

– Vi har fått på plass en fin og løsningsorientert gruppe som jobber godt sammen og trekker i samme retning, avslutter Brunstad. /

Foto: Drammen Helsepark

Vental er stolt leverandør av solskjerming til dette flotte prosjektet.

Takk for tillit igjen Strøm Gundersen.

Lavkarbonbetonget viktig bidrag til Drammen Helsepark

Loe Betongelementer har levert mer enn 2100 prefabrikkerte betongelementer til BT1 i Drammen Helsepark, alle produsert med lavkarbonbetong i klasse A.

Vi er stolte av å ha bidratt til etablering av Drammen Helsepark - en ny bydel og fellesskap for forskning og innovasjon.

Vi takker Strøm Gundersen AS for oppdraget.

www.loe.no | firmapost@loe.no | 32 27 40 00

Energiproduksjon

Les mer om Fixade og de ulike

Vedlikeholdsfritt

Kostnadseffektivt

Fasaden som produserer strøm hele året

Opplev Fixade Solar™ – en banebrytende fasadekledning med integrerte solceller. Med sitt stilrene design forener Fixade Solar™ funksjonalitet og estetikk på en ny måte, og gir større fleksibilitet i bruken av solceller. Produktet kan også sømløst kombineres med vanlige fasadeplater for et helhetlig utseende.

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

LOE BETONGELEMENTER

– Vil føre betongindustrien inn i en ny tid

Nye løsninger innen karbonfangst og lavkarbonbetong bidrar til å ta bransjen inn i en ny, klimavennlig æra. Markedssjef Linn Hagtvedt i Loe Betongelementer ønsker seg bedre insentiver og rammebetingelser for byggebransjen.

Loe Betongelementer er en av Norges ledende leverandører av prefabrikkerte betongelementer. Den familieeide bedriften omsatte i 2024 for cirka 620 millioner kroner. De 190 ansatte i produksjonen, konstruktører, prosjektutviklere og prosjektmedarbeiderne har bærekraft som en av sine hovedpilarer, ifølge markedssjef Linn Hagtvedt.

Betongbransjen står for en stor andel av det totale klimautslippet i byggenæringen. Dette verstingstempelet mener Hagtvedt er noe ufortjent. Hun påpeker at det jobbes iherdig, kanskje mer enn noen annen bransje, for å redusere utslipp. Og tiltakene har gitt resultater.

– Det jobbes hardt med å optimalisere resepter, forbedre bransjestandarder og utvikle nye innovative løsninger. De siste fem årene har gitt over 15 prosent nedgang i CO2-utslipp fra standard norsk betong (NB37-2024). I tillegg har vi nå lavkarbonklasse A som standard på våre hulldekk, noe som gir over 25 prosent CO2-reduksjon fra dagens standard. Det er positivt. Karbonfangstprosjektet til Heidelberg Materials Sement Norge og verdens første karbonfangstsement, som kommer mot slutten av 2025, vil føre betongindustrien inn i en ny tid, sier Hagtvedt.

Loe Betongelementer har sikret seg avtale om leveranser av karbonfangstsement. Det føyer seg inn i rekken av tiltak som skal bidra til en mer klimavennlig bransje. Overordnet jobber Loe-konsernet med bærekraft og rapportering. På virksomhetsnivå jobbes det med å redusere utslipp under produksjon og i hele verdikjeden. Det er i verdikjeden det er mest å hente. >>

– Nitti prosent av våre totale utslipp kommer fra verdikjeden med innkjøp, materialer og avfall. I et år med økt produksjon går selvfølgelig disse tallene opp, så vi jobber med å bli mer ressurseffektive og drive kontinuerlig forbedring, sier Hagtvedt.

Samarbeid

Som produksjonsbedrift er det viktig å jobbe konkret gjennom hele prosessen for å bedre klimatallene. Dette har det blitt stadig mer søkelys på de siste fem-ti årene.

Foto: Linn Hagtvedt

– Det jobbes hardt med å optimalisere resepter, forbedre bransjestandarder og utvikle nye innovative løsninger. De siste fem årene har gitt over 15 prosent nedgang i CO2utslipp fra standard norsk betong (NB37-2024).

Linn Hagtvedt

– Hva kan du trekke frem her?

– Vi har et lokalt samarbeid innen sirkulær massehåndtering, eksempelvis med Hokksund massesenter, som drives av Veidekke Industri. Våre vrakmasser leveres der, de bearbeider massene og produserer et CE-merket resirkulert tilslag som vi kjøper og bruker i produksjonen. Dette er i startfasen, men på sikt vil det føre til redusert behov for jomfruelige masser og høyere ressurseffektivitet, sier Hagtvedt.

Loe Betongelementer øker sorteringsgraden på avfallet og resirkulerer prosessavløpsvannet. Under den nye hallen er det tanker som fanger opp regnvann. De har solcellepanel på taket og har standardisert støpeformer for å redusere bruken av engangsmateriale.

Ikke minst har etterspørselen etter lavkarbonbetong økt kraftig: I 2024 var 70 prosent av all betongproduksjon i Loe Betongelementer lavkarbonklasse A. Resten var klasse B. Det stopper ikke der: I 2025 leverer de mange tusen kvadratmeter betong i lavkarbonklasse Ekstrem, som har lavere CO2-ustlipp enn klasse A.

– Det synes vi er ganske rått. Det viser at noe positivt skjer, sier Hagtvedt.

Også mindre målbare tiltak bidrar til lavere klimautslipp, eksempelvis oppgradert maskinpark og maskinvare samt konstruktører og ingeniører som sikrer høy grad av presisjon. På den måten unngår man overproduksjon.

Rammevilkår

Rollen til byggherre, entreprenører og arkitekter er avgjørende i bærekraftarbeidet. Konkurransegrunnlaget og kontraktene må inneholde konkrete klimaambisjoner og krav, og rammevilkår og insentiver må spille på lag med næringen og næringslivet.

– Erfaringen er at mange entreprenører og byggherrer undervurderer innflytelsen sin. Krever de lavkarbonløsninger, setter vi fart på utviklingen. Det blir en katalysator.

Tidlig involvering av oss underleverandører bidrar til å påvirke materialbruk og gi løsninger som redusere byggets CO2avtrykk, sier Hagtvedt.

I konkurranseprosessen om anbud er det viktig med rettferdig konkurranse. Jo tydeligere klimamål, jo bedre. – Man må sammenligne epler og epler når valgene skal tas. Det krever kunnskap

og dialog. Ikke minst er det viktig med riktige insentiver gjennom rammebetingelser for at byggherre og kunde skal sette høye klimamål. Aktørene forholder seg naturligvis til eksisterende krav og rammevilkår. Om kravene er diffuse, bortfaller ofte viljen, ikke evnen. Ambisiøse byggherrer gir ambisiøse entreprenører, sier Hagtvedt. /

Stolt vinner av Bygg og Bevarprisen 2024!

SPESIALIST PÅ VERNEDE OG FREDEDE BYGG

Skaara Spesialvinduer har hatt ansvar for restaureringen av alle tre-elementene i den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo. Det modernistiske ikonet er nå 3000 kvadratmeter større, og har to ekstra etasjer med tre restauranter åpent for allmenheten.

Renoveringen av et fredet bygg som den tidligere amerikanske ambassaden i Henrik Ibsens gate 48, er et komplekst arbeid som setter enorme krav til presisjon. Skaara Spesialvinduer har bygget om og restaurert 577 originale vinduer, restaurert 600 meter med radiatorfronter under vinduene, restaurert

70 innerdører, cirka 200 lamper og 150 spiler på ni meter. Alle med materialer i teak. I tillegg har vi restaurert det gamle amerikanske biblioteket, gamle teakvegger og produsert kopier av opprinnelige messinghåndtak på dørene. Vår visjon og målsetting er å gjenskape vinduer og dører som er så nær originalen som mulig.

Tro mot originalen Besøk oss på www.spesialvinduer.no

Rehabilitering skaper lekre studentboliger i Trondheim

Sentralt i Trondheim skal NCC rehabilitere et over hundre år gammelt bygg i art nouveau- eller jugendstil. Oppdragsgiver er Studentsamskipnaden i Trondheim, Gjøvik og Ålesund (Sit), kontrakten er verd 18,3 millioner kroner (eksklusive merverdiavgift).

Arbeidet starter 1. august og skal være ferdig i mars neste år.

– Det er en god atmosfære i en sånn bygård. Trivelige forhold, rommelige hybler, høyt under taket. Bygget har adresse Elgeseter gate 38B med kort vei til NTNU på Gløshaugen. Studentene som skal bo her får gode muligheter til å komme seg på campus i tide, sier Per Vidar Melkvik, prosjektutviklet ved Sit. – Det er et spennende prosjekt, ikke så stort sammenlignet med hva vi vanligvis gjør, men det byr på en del utfordringer. Det er gamle materialer, og bygget er vernet og ligger i en relativt trafikkert gate, sier Henrik Larsen. Han er prosjektutvikler i NCC Building Nordics, som skal gjøre jobben.

Byantikvaren

– Før vi beskriver løsningen, har vi ofte befaring og får råd om fargesetting og løsninger fra Byantikvaren. Det er særlig viktig for fasaden og vinduene. Du bør være orientert når det gjelder alle bygninger som er vernet, mener Per Vidar Melkvik. Han understreker betydningen av å ha Byantikvaren med på laget så tidlig som mulig i prosessen.

– I et prosjekt som dette er det mye som må avklares underveis, da går vi ofte via Byantikvaren – for sikkerhets skyld. Hvis du får avslag eller ikke godkjent løsningene på et prosjekt, skyldes det gjerne at du ikke har involvert dem tidlig nok, mener Melkvik.

Elgeseter gate 38B er vernet i Klasse C, som betyr at det har ‘antikvarisk verdi’. Det er særlig nøye med eksteriøret, fasaden mot Elgeseter gate og mot bakgården. >>

Per Vidar Melkvik

– Vi skal ha en litt ny fargesetting av bygget, ta av plastmalingen, sette i stand pussen og tørke ut fukt. Så skal vi over på kalkpuss og silikatmaling, tilbake til den originale måten å utføre fasaden på; bygget skal puste, forklarer Melkvik.

Fasade og bakgård

Henrik Larsen fra NCC Building Nordics er spent på hvordan tilstanden er på den vernede fasaden på bygget.

– Den største utfordringen blir å kartlegge fasaden etter sandblåsing og finne ut hva vi klarer å innfri av kravene og hva vi må søke avvik fra, sier han.

– Det er jo to parter som skal tilfredsstilles, byantikvaren som ønsker å bevare fasaden, og så er det jo byggesak og TEK 17, med tanke på energi, støv og støy, ikke minst i Elgeseter gate der det er mye støy, forteller Henrik Larsen.

Det er ikke noe problem å sette inn vinduer som fjerner all støyen, men det vil føre til at man mister noe av det antikvariske uttrykket, som er en hovedsak her.

– Sammen med arkitekten lager vi en liste og går gjennom alle kravene, så ser vi hva vi klarer å innfri og hva vi må spørre om dispensasjon for.

– NCC har erfaring fra tilsvarende prosjekt i Trondheim, både fra prosjektet Teknostallen for KLP og Brannstasjonen for Sparebanken Midt-Norge. Begge prosjektene har tilbakeføring og istandsetting av vernede fasader, opplyser Henrik Larsen.

Utfordringer

– Bygget ble etablert i 1912. Har det holdt i hundre år, så holder det nok i hundre år til, mener Per Vidar Melkvik.

Interiøret er bygd om flere ganger. Mye av det inneholder miljøgifter og er >>

Foto: Sit

– Hvis du etterisolerer inne, senker du temperaturen i murverket og risikerer frostsprengning.

Henrik Larsen

Foto: Sit

ganske slitent, så her må det fjernes en god del.

– Men vi har et intakt trappeløp både foran og bak som skal bevares, med originalt rekkverk, trapper og terrasser.

– Når det skal gjennomføres en skikkelig rehabilitering, er det enkleste å tømme bygården for beboere mens vi jobber. Da blir vi fortere ferdig, legger han til.

– De gamle trappeløpene skal vi beholde, men vi må søke dispensasjon for universell utforming. Det er vanskelig å få inn heis når vi ikke kan gjøre noe utvendig med fasaden, sier Henrik Larsen.

Energieffektivisering

Energieffektivisering er en spesielt stor utfordring i et såpass gammelt bygg, særlig når fasaden skal bevares, som i dette tilfellet.

– Hvis du etterisolerer inne, senker du temperaturen i murverket og risikerer frostsprengning, sier Larsen.

– Jeg tror vi ender opp med å ikke isolere på innsiden i det hele tatt, ganske enkelt fordi vi ikke tør, vi er redd for å ødelegge fasaden. Noen av vinduene har vært byttet før, og der vil vi bytte med vinduer som ser gamle ut, men som er i henhold til dagens krav. Løsningen blir balansert ventilasjon, der du henter inn friskluft, men gjenvinner 85 til 90 prosent av den varme luften du fjerner, forklarer Henrik Larsen i NCC.

– Jeg synes det er artig å utfordre bransjen og NCC som fikk denne jobben. Vi utfordrer leverandører på å gjøre ting som de ble gjort før, ikke nødvendigvis som det gjøres i dag, mener Per Vidar Melkvik i Sit. /

– Løsningen blir balansert ventilasjon, der du henter inn friskluft, men gjenvinner 85 til 90 prosent av den varme luften du fjerner.

Henrik Larsen

Henrik Larsen Foto: NCC

Foto: Sit

Avfallscontainere med sensorteknologi

øker effektiviteten, sparer tid og reduserer antall transporter på byggeplassen.

Teknostallen

Teknostallen skal tilføre moderne og ﬂeksible arbeidsmiljøer i et område som er svært attraktivt for kunnskaps-, forsknings- og teknologibedrifter, og som siste tilskudd i Teknobyen. Med sine 47 250 kvadrat er det plass til store og små leietakere i Teknostallen - når bygget i sin helhet står ferdig høsten 2025. I byggets første etasje vil man bli møtt av byggets Hage, en 3000 kvadratmeter stor innglasset helårshage i et atrie, som er til fri benyttelse for hele byens befolkning! Med palmer, tropiske planter, trær, blomster og grønne blader som slynger seg rundt i et fellesareal, som innbyr til et yrende folkeliv, arrangementer, kultur og uformell møtevirksomhet.

Det 47 250 kvadratmeter store kontorbygget er planlagt ferdigstilt i september 2025. I en samspillsfase med arktitektselskapet PIR II, har KLP og NCC jobbet frem et konsept og løsninger for fremtidens leietakere.

Illustrasjon: 3D Estate

Teknostallen:

Fremtidens kontorbygg med røtter i fortiden

Midt i Trondheim har et gammelt trikkeverksted fått nytt liv som et av byens mest moderne og fremtidsrettede kontorbygg. Teknostallen, tidligere kjent som et tradisjonelt industribygg, har gjennomgått en omfattende transformasjon i regi av KLP Eiendom. En oppgradering som kombinerer historisk bevaring med teknologisk innovasjon, fleksible løsninger og bærekraftige valg.

Teknostallen – Mer enn et bygg

Å bygge fremtidens kontorbygg handler ikke bare om kvadratmeter og betong. Det handler om å forstå kompleksiteten av helheten – menneskene, miljøet og mulighetene.

Med Teknostallen i Trondheim viser NCC hvordan komplekse prosjekter krever mer enn teknisk kompetanse – de krever innsikt, samarbeid og visjon.

Midt i hjertet av Teknobyen reiser NCC og KLP Eiendom et bygg som ikke bare skal huse arbeidsplasser, men skape dem. Med Norges flotteste takterrasse, tropisk innendørs hage og bærekraftssertifiseringer i verdensklasse, bygger vi ikke bare for i dag – vi bygger for fremtiden.

Vi ser hele bildet. Fra urbant landbruk på taket til sømløs integrasjon med nærområdet. NCC tar ansvar for alt – fra idé til ferdigstillelse. For oss handler det ikke bare om å bygge et bygg. Det handler om å bygge et miljø.

– Bakgrunnen for prosjektet var sammensatt, men først og fremst handlet det om at bygget var modent for en større oppgradering, både arealmessig, teknisk og funksjonelt. Det gamle bygget hadde gjort jobben sin, og for å være attraktivt i dagens marked måtte vi løfte standarden betydelig. Kravene fra leietakere har endret seg, med større fokus på fleksibilitet, kvalitet og bærekraft. Samtidig ønsket vi å ta vare på byggets historie og særpreg, blant annet med røtter tilbake til tiden som trikkehall og senere som kontorfellesskap. Prosjektet var også en anledning til å få mer ut av eiendommen, sier Lasse Volden, prosjektsjef i KLP Eiendom Trondheim.

Opprinnelig var bygget på omtrent 10 000 kvadratmeter, og det var rom for å øke utnyttelsen på en måte som både forbedret funksjonaliteten og ga bedre økonomi.

– I tillegg til bedre arealutnyttelse var det viktig å møte de stadig strengere kravene til miljø og energieffektivitet. Dette prosjektet har gitt oss mulighet til å møte og utfordre skjerpede miljøkrav og utvikle attraktive arbeidsplasser gjennom tekniske løsninger og bevisste valg, sier han.

Flere innovative grep Volden forteller at prosjektet har vektlagt både teknologi, miljø og organisering.

– En av de viktigste innovative grepene vi har gjort i Teknostallen er etableringen av en felles energisentral som forsyner både Teknostallen og de omkringliggende byggene. Dette gir store gevinster både i form av energieffektivitet, bedre ressursutnyttelse og en mer helhetlig drift.

– Det gjør oss også bedre rustet til å møte fremtidens krav til bærekraftig energibruk. På teknologisiden har vi hatt en klar strategi om å bygge med åpne, ikke-proprietære komponenter. Det betyr at vi som byggeier står friere i valg av samarbeidspartnere i driftsfasen, uten å være bundet til leverandørspesifikke løsninger. Denne åpenheten gir oss større fleksibilitet og bedre konkurransekraft over tid.

– En annen viktig innovasjon er bruken av PLS-er (programmerbare logiske styringer) til å samle inn og styre all data fra byggets tekniske anlegg. Dette er første gang en slik løsning i denne størrelsesordenen tas i bruk i Trondheim, og det gir oss en langt mer robust og fremtidsrettet plattform for sentral driftskontroll. Resultatet er bedre oversikt, >>

– Vi har bevisst valgt standardiserte materialer der det gir mening, for å unngå unødvendig ressursbruk på spesialtilpassede løsninger.

Foto: KLP

Lasse Volden

enklere drift og bedre muligheter for videreutvikling.

– Miljø har også hatt høy prioritet gjennom hele prosjektet. Vi har jobbet målrettet med sertifiseringer som BREEAM og Well. Det handler om energieffektivitet, materialvalg, inneklima og trivsel for brukerne. Vi har bevisst valgt standardiserte materialer der det gir mening, for å unngå unødvendig ressursbruk på spesialtilpassede løsninger, sier Volden.

Bygger bro mellom historisk kontekst og fremtidens næringsbygg

Prosjektet har bevisst valgt å ta vare på særpreg fra trikkehallhistorien, blant annet gjennom bevaringen av fasaden, nedtoning av bakenforliggende ny fasade, detaljer i markedsføring for området og materialvalg.

– Samtidig som vi ivaretar det historiske sørger vi for at bygget teknisk og funksjonelt oppfyller kravene til moderne kontorbygg. Det er denne kombinasjonen av historie og fremtid som gjør Teknostallen spesiell. Vi har også et samarbeid med sporveishistorisk forening om restaurering og langtidsleie av en av trikkene som ble laget på området etter brannen på bygget i 1956.

Teknostallen skiller seg ut ved å tilby mer enn bare kontorlokaler. Midt i bygget finner man en 3000 kvadratmeter stor subtropisk hage, som gir et helt unikt miljø for både ansatte og besøkende.

– Hagen er ikke bare et grønt innslag, men en opplevelse i seg selv, hvor frodige planter og naturlige materialer bidrar til å skape et lunt og inspirerende innemiljø.

I tillegg huser Teknostallen et fullverdig 3T Treningssenter, som gjør det enkelt for de som jobber i bygget å få inn fysisk aktivitet i løpet av dagen. To store restauranter og en bar gir bygget en levende og sosial atmosfære, både i og utenfor arbeidstiden. På toppen av det hele kommer en gigantisk takhage, som

både fungerer som rekreasjonsområde og et attraktivt sted for arrangementer.

– Selve arealene er utviklet med fokus på fremtidens arbeidsplass, hvor teknologi spiller en sentral rolle. Alt fra energieffektiv drift til smarte styringssystemer er på plass. Materialvalgene i prosjektet er nøye gjennomtenkt, med stor vekt på gjenbruk og sirkulær økonomi, slik at bygget både fremstår moderne og bærekraftig, sier han.

Fleksible planløsninger og dialog med leietakere

Volden forteller at det har vært helt avgjørende å bygge Teknostallen med tanke på langsiktighet, både for byggeier og de leietakerne som skal fylle lokalene.

– For å imøtekomme fremtidige behov har vi hatt stort fokus på fleksibilitet i planløsningene. Lokalene er utformet slik at de enkelt kan tilpasses ulike typer virksomheter, enten det er kontorfellesskap, større bedrifter eller leietakere med spesifikke krav til funksjon og utforming. Det gir en robusthet som gjør at bygget kan utvikles videre i takt med behovene som endrer seg over tid.

– Teknisk har vi oppgradert hele infrastrukturen med energieffektive løsninger som reduserer driftskostnader og miljøavtrykk. IT-løsningene er dimensjonert for å møte kravene til moderne arbeidsplasser, med høy grad av digitalisering og smarte systemer for styring og overvåkning av bygget.

En viktig del av prosjektet har også vært den tette dialogen med leietakerne.

– Vi har hatt løpende avklaringer for å sikre at løsningene vi bygger faktisk fungerer i praksis, både ved innflytting og i daglig bruk. Dette handler ikke bare om tekniske tilpasninger, men også om hvordan arealene skal oppleves for dem som skal bruke dem.

– KLP Eiendom har lang erfaring med denne typen prosesser. >>

– Miljø har også hatt høy prioritet gjennom hele prosjektet. Vi har jobbet målrettet med sertifiseringer som BREEAM og Well. Det handler om energieffektivitet, materialvalg, inneklima og trivsel for brukerne.

Lasse Volden

GK er stolt leverandør

til Teknostallen

Vi er stolte over å levere ventilasjon til et prosjekt med høye bærekraftambisjoner som skal tilfredsstille BREEAM Excellent og sertifiseres med Platinum-karakter i helse- og velværestandarden Well.

Vår misjon er å bygge bærekraftige samfunn for generasjoner.

INNOVATIV NÆRVARMESENTRAL

TIL ET NYTT OG TO ELDRE BYGG!

Dette prosjektet startet med at vi i Kelvin leverte en varmepumpeløsning til Teknostallen. Det utviklet seg videre til at vi fikk ansvaret for å lede et tverrfaglig forprosjekt hvor vi vurderte mulighetene for å koble eksisterende bygg til en ny energisentral.

Arbeidet resulterte i forslag til systemoppbygning og funksjonalitet for anlegget som i dag står for både oppvarming og kjøling av det nye Teknostallen-bygget, samt to eldre bygg!

Kjølemaskinene og varmepumpene benytter naturlige kuldemedier, og anlegget er designet for å utnytte at bygningsmassen har ulike temperatur-, energi- og

eﬀektbehov. Løsningen er en hybrid som balanserer last, interne prosesser og utetemperatur – og dekker både varme- og kjølebehov.

Kelvin har levert alt av utstyr og komponenter som er avgjørende for drift og regulering av energisystemet, inkludert varmepumper, sirkulasjonspumper, varmevekslere, motorventiler og energimålere. Vi har også levert automatikk, utarbeidet funksjonsbeskrivelse og har funksjonsansvar for anlegget.

Takk til totalentreprenør NCC for å velge en utradisjonell leveransemodell og til byggherre KLP for et spennende og konstruktivt samarbeid!

Vil du gjøre ditt neste prosjekt mer energieﬀektivt og fremtidsrettet?

Ta kontakt med Erik Hoksrød, avdelingsleder for Industri og næringsbygg – og finn ut hvordan vi kan skreddersy en løsning som gir både miljøgevinst og lavere driftskostnader!

erik.hoksrod@kelvinas.no

Les mer på kelvinas.no

Hvert år gjennomfører vi omtrent 30 leietakertilpasninger gjennom vårt kontor, noe som har gitt oss erfaringer vi har tatt med oss inn i Teknostallen. Det gir oss et godt grunnlag for å se både helheten i prosjektet og detaljene som betyr noe for den enkelte leietaker, sier Volden.

Tett dialog med byantikvaren

Magnus Kopstad, arkitekt i PIR2, forteller at arkitektkontoret har vært involvert i prosjektet helt fra oppstarten.

– Oppdraget startet med at KLP engasjerte PIR2 for å utrede utviklingspotensialet for den tidligere trikkestallen. Allerede i denne fasen ble det etablert en tett dialog med byantikvaren, med mål om å bevare de mest verdifulle delene av det historiske anlegget, samtidig som det ble lagt til rette for et moderne og funksjonelt kontorbygg. Dette arbeidet dannet grunnlaget for en ny reguleringsplan for området, som igjen la rammene for det bygget som nå står ferdig.

Neste fase var en invitert arkitektkonkurranse i regi av KLP, hvor PIR2 ble valgt som vinner.

– Etter konkurransen gikk prosjektet raskt over i en samspillsfase, der entre-

prenør, rådgivere og arkitekt samarbeidet tett i felles lokaler. Denne samlokaliseringen bidro til effektive kommunikasjonslinjer og raske beslutningsprosesser – en gjennomføringsmodell som har vist seg svært virkningsfull.

– Detaljprosjekteringen ble i større grad gjennomført etter mer konvensjonelle metoder, men med et sterkt fokus på digitale samarbeidsverktøy og BIMmodeller, som sikret god koordinering og kvalitet gjennom hele prosessen, sier han.

Mange innovative løsninger Kopstad peker på flere innovative kvaliteter i prosjektet.

– For det første er solcelleløsningen integrert som en naturlig del av fasadekonseptet, ikke som et tilleggselement montert i etterkant. Dette gir bygget et helhetlig uttrykk og kombinerer estetikk med bærekraft på en elegant måte. Taket er også utnyttet på en rik og aktiv måte, med fasiliteter som løpebane, treningsapparater, dyrkekasser og sosiale oppholdsarealer. Dette bidrar til å styrke byggets funksjon som en levende og helhetlig arbeidsplass. >>

Magnus Kopstad

OPTIMERA ER TOTALLEVERANDØR

AV BYGGEVARER OG

FAST INNREDNING I

PROSJEKTET /

TEKNOSTALLEN, TRONDHEIM

OPTIMERA.NO

TAKK FOR TILLITEN

Vi i BVS setter stor pris på å ha fått levere og montere våre egenproduserte Flammatex branngardiner til NCC-prosjektet Teknostallen.

Takk for tilliten og samarbeidet!

EGEN PRODUKSJON GIR HØY KVALITET

Med egen fabrikk har vi full kontroll på hele prosessen –fra utvikling til ferdig løsning. Dette sikrer høy kvalitet og pålitelig funksjonalitet.

BVS har et sterkt fokus på sikkerhet, holdbarhet og innovasjon. Våre produkter er utviklet for å tåle krevende forhold og oppfylle strenge krav, med et robust nordisk design som grunnlag.

Våre erfarne montører sørger for trygg og profesjonell installasjon – hver gang.

Du bygger – Vi tar oss av resten.

– Mobilitet har vært et viktig satsningsområde, med særlig fokus på sykkel. I byggets kjeller finnes det over 1000 sykkelparkeringsplasser, i tillegg til servicepunkt, sykkelvask og verksted –noe som virkelig tilrettelegger for miljøvennlige transportvaner.

Han forteller at leietakerarealene er utviklet med stor fleksibilitet i tankene.

– Her bruker vi standardiserte systemer som gjør det enkelt å tilpasse og ombygge arealene etter skiftende behov, en løsning som både er fremtidsrettet og effektiv. Bygget byr også på en variert miks av tilbud. I tillegg til kontorarealer finnes det blant annet restauranter, bakeri, lounge, sykkelverksted og byggets egen kantine, noe som gir et rikt og levende miljø gjennom hele dagen.

– Det mest unike elementet er likevel det store, åpne gårdsrommet – overbygget

med glass og beplantet med tropiske vekster, inkludert trær som kan bli opptil ti meter høye. Dette rommet danner et frodig og lyst midtpunkt i bygget, med attraktive sitteplasser der man kan nyte lunsj, ta en kaffe eller holde uformelle møter.

– Til slutt er det verdt å nevne at en digital tvilling er utviklet som en del av byggets FDV-dokumentasjon. Denne skal integreres i KLPs digitale drifts- og forvaltningssystemer, og representerer et viktig skritt i retning av smartere og mer effektiv bygningsdrift, sier Kopstad.

Tverrfaglig samspill

Signe Gurid Hovem, rådgiver i Multiconsult, forteller at det gode samspillet var viktig for sluttresultatet og energieffektiviteten.

– Vi var del av en tverrfaglig rådgivningsgruppe satt sammen av flere firma. >>

–

Det er mange mulige utfordringer i et såpass omfattende prosjekt. Eksempelvis krevde bevaringen av fasader et svært tett samarbeid mellom rådgiver og entreprenør, spesielt med tanke på geoteknikk og konstruksjon under bygging.

Signe Gurid Hovem

Foto:

NCC

Takket være en god samspillfase har vi oppnådd større forutsigbarhet for alle partene i prosjektet. Samspillet har også skapt en gjensidig forståelse av prosjektet på tvers av fag og roller, eksempelvis mellom byggherre, entreprenører, leverandører og rådgivere.

– Det er mange mulige utfordringer i et såpass omfattende prosjekt. Eksempelvis krevde bevaringen av fasader et svært tett samarbeid mellom rådgiver og entreprenør, spesielt med tanke på geoteknikk og konstruksjon under bygging.

– Prosjektering og bygging i to fasader som pågår over lang tid medfører også noen utfordringer. Med god planlegging, struktur og oversikt så oppnådde vi svært gode resultater for rådgivningsgruppa, sier Hovem.

Oppgraderte varmeanlegget

Trond-Espen Lorentzen, prosjektsjef i NCC Building, forteller at de som entreprenør har jobbet mye med energieffektivitet.

– Energisentralen er et tilleggsprosjekt hvor vi oppgraderer varmeanlegget for å kunne levere varme og kjøling til omkringliggende bygg. Vi bruker to «luft-til-vann»-varmepumper med propan på totalt 2 megawatt på taket for oppvarming, og en CO2-varmepumpe for tappevann og prosesser.

– Energisentralen kom som et forslag fra våre tekniske folk, men resultatet kommer av et tett samspill mellom byggherre, rådgivere og oss, sier Lorentzen.

Vektlegger systematisk ferdigstillelse

Gjermund Johnsen, prosjekteringsleder i NCC Building, forteller at de nå jobber med systematisk ferdigstillelse frem mot overlevering i september.

– Systematisk ferdigstillelse er kontraktfestet og det ble tidlig bestemt å bruke NS 6450 og tilpasse den bygget. Etter hvert som systemene er ferdig, har vi gjennomført komponent- og systemtesting sammen med leverandør. Nå jobber vi med integrerte tester for å se om alle systemene snakker sammen.

Det utvikles også en avansert digital tvilling med bakgrunn i «Bridging the gap», et forskingsprogram i regi av NTNU og med støtte fra Forskningsrådet.

– Vi bruker en digital tvilling hvor vi har lagt til informasjon om samtlige objekter i 3D-modellen. Den digitale tvillingen henter underlag fra omtrent 800 sensorer og gjør at vi kan optimalisere direkte tilbake til SD-anlegget. På den måten kan bygget optimaliseres fortløpende.

– Vi har hatt mange gode diskusjoner rundt hva som er fornuftig å gjøre, og havnet etter hvert på noen parameterer for å drifte bygget godt over 50 år. Løsningen gjør også at det blir enklere å tilpasse driften til den faktiske bruken av bygget, eksempelvis med tanke på renhold.

– Vi har kjørt opplæring av driftspersonell på de tekniske systemene og har lagd en «eksamen» som de må bestå for å jobbe med anleggene. Da er man sikker på at alle forstår hvordan bygget fungerer og hvordan det skal driftes. Nå jobber vi med FDV-dokumentasjon som skal være lett å forstå og lett å hente ut. Vi nærmer oss sluttfasen av systematisk ferdigstillelse og er snart klare for prøvedrift, avslutter Johnsen. /

NCC skal på oppdrag for KLP Eiendom AS bygge Teknostallen i Trondheim. Det 47 250 kvadratmeter store kontorbygget er planlagt ferdigstilt i september 2025. I en samspillsfase med arkitektene i PIR II og rådgivere i Multiconsult og Fjeldseth, har KLP og NCC jobbet frem et konsept og løsninger for fremtidens leietakere. Resultatet er et bygg som ikke bare svarer på dagens krav til arbeidsmiljø og energieffektivitet, men som også legger til rette for morgendagens behov.

ESTETIKK, AKUSTIKK OG

FUNKSJON

I PERFEKT SAMSPILL

I arbeidet med det fremtidsrettede prosjektet Teknostallen har vi hatt gleden av å levere nøkkelferdige løsninger innen systemhimlinger, glassvegger og dører. Gjennom tett samarbeid med entreprenør og byggherre har vi vært med på å realisere et bygg som kombinerer funksjonalitet, estetikk og moderne krav til ﬂeksibilitet.

Vår leveranse omfattet systemhimlinger som bidrar til byggets akustiske komfort og gir et rent og moderne uttrykk som understøtter Teknostallens arkitektoniske visjon. Vi har levert skreddersydde glassvegger med fokus på lys, åpenhet og ﬂeksibilitet, som skaper en eﬀektiv og inspirerende arbeidsplass. I tillegg har vi levert dører som kombinerer design og funksjon, og som bidrar til et helhetlig og kvalitetsriktig interiør.

Med et sterkt fokus på kvalitet, detaljer og leveringssikkerhet er vi stolte over å ha bidratt til å forme Teknostallen til en moderne arbeidsplass, godt tilpasset fremtidens behov.

Vi ønsker å takke for oppdraget og tilliten.

LES MER PÅ ADEPTEN.NO

GODE NYHETER TIL ALLE

SOM JOBBER MED GULV!

MAPEI lanserer bredt sortiment av produkter innen gulvavretting

Avrettingsmasser er avgjørende for et perfekt gulv – enten det er i boliger, næringsbygg eller industrilokaler har vi avrettingsmassen som dekker behovet. Med Mapeis RECLIMATE-teknologi – som blant annet bruker sement med lavt klinkerinnhold – tar vi dette et steg videre og kombinerer innovasjon, dokumentert kvalitet og bærekraft.

TEKST KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO AF GRUPPEN

Vil bedre kvaliteten på slipte betonggulv

Norsk Betongforenings publikasjon «39 Slipte betonggulv» er et hjelpemiddel for å prosjektere og utføre slipte betonggulv av bedre kvalitet.

– Vi håper publikasjonen skal være til hjelp for byggherrer, prosjekterende og utførende, sier Bernt Kristiansen, betongteknolog i AF Gruppen, og leder av arbeidet med Norsk Betongforenings siste publikasjon: «39 Slipte betonggulv (2025)».

Vil heve kompetansen i betongbransjen Kristiansen har jobbet med betong i AF Gruppen i 25 år. Som betongteknolog er han med gjennom hele prosessen, fra forskning og utvikling innen betongfaget, til prosjektering og utføring av betongarbeider.

– Det fineste med jobben, er at jeg får være med på alt som er morsomt i et byggeprosjekt, sier han, men fortsetter: – Vi må løfte bransjen på seriøsitet. Både støping av gulv og sliping er håndverk. Det er et stort sprik i bransjen vår siden det ikke finnes fagbrev på disse områdene. Det jobbes for å få etablert både støping av gulv og sliping som fagbrev, sier han.

Publikasjonen om slipte betonggulv, kombinert med publikasjon nummer 15 «Betonggulv - gulv på bunn og påstøp», skal bidra til å profesjonalisere bransjen.

– Vi utarbeidet publikasjonen om slipte betonggulv for å gi bedre kontroll, sier Kristiansen.

Fraværet av en norsk standard for slipte betonggulv gjør at byggherrene ikke har vært klar over hva de kan kreve. Skal man bestille noe, må det først defineres hva som kan bestilles. Publikasjonene til Norsk Betongforening kan benyttes i kontrakter, og er et supplement til Norske Standarder.

– Byggherrer som har ønsket et visst uttrykk, men som ikke fikk det de ville ha, har ikke hatt grunnlag for å reklamere. >>

Ved å vise til denne publikasjonen, blir den gjeldende for kontrakten, sier Kristiansen.

Publikasjonen definerer tre typer slipte overflater

De tre hovedtypene for sliping av betonggulv er: Dypslipte gulv, grunnslipte gulv og polerte gulv.

Hver metode har sitt visuelle uttrykk. Hva man velger avhenger av bruk og ønsket utseende.

Ved dypsliping slipes det så langt ned i betonggulvet at store steinfragment kommer til syne. Ved grunnsliping slipes det mindre, slik at steinen kun synes noen steder. Polerte gulv gir betonggulv med jevn overflate uten synlig stein.

Publikasjon nummer 39 «Slipte betonggulv» systematiserer også valg av overflatebehandling. De ulike typene overflatebehandling gir sine visuelle uttrykk, med hver sine spesifikke egenskaper. Valgene avhenger derfor av bruk og ønsket utseende.

– Rådgiverne må gjøre seg kjent med egenskapene til de ulike typene overflatebehandlinger, sier Kristiansen.

Blant annet fordi betong er et hydrofilt materiale. Det vil si at det suger til seg væske. Ikke så ekstremt som sukkerbiten man dypper i kaffekoppen, men med tilsvarende effekt. Hvis det er viktig å unngå flekker av kaffe eller rødvin, må man velge en overflatebehandling som hindrer væsken fra å suges inn i betongen.

– For å unngå stygge flekker vil polyuretan impregnering være den beste overflatebehandlingen, eksemplifiserer han. >>

Bernt Kristiansen

Avhenger av godt grunnarbeid

Publikasjonen blir nyttig for sliping av eldre betonggulv, men Kristiansen fremhever spesielt betydningen dette får for nye betonggulv. Og som med alt annet: Det er viktig med godt forarbeide. Prosjektering og utførelse av betonggulvet må være gjort riktig for å få et godt sluttresultat av det slipte gulvet.

Det betyr at de prosjekterende har et særskilt ansvar for å sjekke kompetansen til de som skal støpe gulvet og slipe det. Håndverket krever kunnskap.

– Vi ser ofte at det brukes for bløt betong. Det gjør det vanskeligere å slipe etterpå, sier Kristiansen.

Rådgiverne må prosjektere betonggulvet riktig. Skal det være flytende eller

fastholdt? Er det nok armering? Har man kontroll på rissviddene (sprekker)? Alt påvirker sluttresultatet til overflaten av det slipte gulvet.

Mindre konflikt

De tre slipevariantene er velkjente metoder som brukes daglig. Forskjellen nå er at byggherrer, prosjekterende og utførende entreprenører får en oversiktlig meny å velge i.

– Vi har systematisert arbeidet med slipte betongoverflater, sier Kristiansen.

Med publikasjonen 39 «Slipte betonggulv (2025) » ønsker Norsk Betongforening at bransjen vil levere betonggulv med høyere kvalitet og færre konflikter. /

– Vi må løfte bransjen på seriøsitet. Både støping av gulv og sliping er håndverk. Det er et stort sprik i bransjen vår siden det ikke finnes fagbrev på disse områdene. Det jobbes for å få etablert både støping av gulv og sliping som fagbrev.

Bernt Kristiansen

Betongsliping • Husqvarna Superfloor • Industrigulv • Designgulv

Fresing • Blastring/Slyngrensing • Sklisikring • Riving

Følg oss i sosiale medier betotec.no

Her har vi slipt gulvet til Superfloor Platinum kvalitet - det beste av det beste. Når du sliper og polerer gulvet gjentatte ganger, får du et jevnere gulv med mer eksponering av tilslaget og uovertruffen bestandighet mot slitasje. Platinum er den mest populære overflatefinishen og et godt valg for de fleste bruksområder.

VI SKREDDERSYR REISER FOR GRUPPER OG PRIVATPERSONER

Opplev Island og Færøyene

FIRMATURER • BILFERIE • RUNDREISER MED GUIDE

Variert natur, spennende aktivieter og deilige spa- og matopplevelser!

Vi tilbyr lokal kunnskap, lang erfaring og tett samarbeid med våre l everandører. Dette gjør at vi kan tilby varierte løsninger, tilpasset ulike behov og hjelper dere med planlegging og gjennomføring.

FIRMATURER

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse. Vi skreddersyr reiser for grupper til Island og Færøyene, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Photo used with permission of Husqvarna Construction AB

HALVERTE KLIMAGASSUTSLIPP. FRA AVFALL TIL RESSURS

Betong er et av de mest brukte byggematerialene i verden, men står samtidig for en betydelig andel av verdens klimagassutslipp. For å nå internasjonale klimamål, er bransjen derfor avhengig av å finne mer miljøvennlige måter å produsere betong på.

I AF har vi kanskje bransjens mest kompetente fagmiljø på betong. Med sertifisert teknologi sørger våre miljøparker for at forurensede masser blir renset og kan brukes på nytt. Masser som vanligvis ville havnet på et avfallsdeponi, kan gå inn i kretsløpet igjen – blant annet som tilslag i betong. Betongens kvalitet er like god, men den er mye bedre for miljøet.

Vi rydder fra fortiden og bygger for fremtiden.

afgruppen.no/miljopark