Fremtidens Byggenæring 1. utgave 2025 by VALUE PUBLISHING

– Med dagens byggekostnader blir vi tvunget til å tenke smart

– Bærekraftig arkitektur tar naturkrisen på alvor

Master i eiendomsutvikling og -forvaltning

Jobber du med bygg og eiendom?

Møt fremtidens utfordringer innen eiendom og FM ved å ta en mastergrad i eiendomsutvikling og forvaltning. Studiet er samlingsbasert, går på deltid og passer alle som jobber i eiendomsbransjen/FM, privat eller offentlig.

Søknadsfrist 2. mai

Les mer på: ntnu.no/studier/meiendom

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier tilpasset deg som er i arbeidslivet. Vi tilbyr kurs og studier av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå, innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere. ntnu.no/videre

Foto: Victor Kleive

BEDRE INNEKLIMA OG LAVERE STRØMREGNING

Ytong porebetong har en rekke egenskaper som oppfyller kravene til moderne konstruksjon:

– Utmerket isolasjon

– Høy stabilitet

– Uorganisk materiale

– Ikke-brennbart

– Inneklima-merket

06 Leder

Bærekraft og kompetanse –byggesteiner for fremtiden

08 B li en vellykket byggherre

Et nytt studietilbud ved Senter for eiendomsfag, skal lære hvordan man kan bygge prosjektorganisasjoner der alle spiller på samme lag.

15 Sats digitalt for å kutte kostnader

Digitale verktøy kan gi store besparelser for byggebransjen.

21 En ergieffektivisering av offentlige bygg - en bærek raftig nødvendighe t Mange offentlige bygg er gamle og utdaterte.

27 – D et ligger et stort potensial i å g i bygninger nytt liv

Bærekraftig arkitektur er mye mer enn lavt energiforbruk i drift og riktige materialvalg.

33 M iljøvennlige byggematerialer krever nytenking

Byggebransjen kan øke bærekraften både ved å ta i bruk nye materialer med mindre klimaavtrykk, og øke fokuset på gjenbruk.

38 B ærekraftige næringsbygg for en ny tid

Det er de som tar omstillingen på alvor og som faktisk jobber for bærekraftige løsninger i sine bygg, som kommer til å være vinnerne på sikt.

47 Fra kontor til hotell på et år

At det 10 000 kvadratmeter store kontorbygget var designet for fremtidig transformasjon, forenkler ombyggingen til hotell.

53 – Vi har sett betydelige en dringer i arkitektbransjen

Reiulf Ramstad Arkitekter har tenkt bærekraft i flere tiår, og har sett store endringer i bransjen.

58 G ründeren som lykkes for andre

Christian Scheen ville starte business, få ting til å skje

69 S martere og mer bærekraftig eiendomsdrift

Administrerende direktør Stine Solheim i Coor peker på en rekke løsninger som kan bidra til en grønnere eiendomsdrift.

75 A nbefaler lagring

i norske skyer

Digitale modeller og annen forretningskritisk informasjon blir ofte lagret i tredjeparts datasentre.

81 B IM: Må bli bedre på modelldrift

Digitale modeller blir alt for ofte ryddet vekk når et bygg står ferdig og nøklene er overlevert, mener BIM-ekspert Ingrid Alvsåker hos COWI.

87 B ygger en beslutningsmaskin

Kunst, kreativitet og en del kontorbygg. Det nye regjeringskvartalet er i ferd med å finne sin form, et sted som skal være trygt, effektivt og tilgjengelig.

94 G odt samarbeid sikret god rehabiliteringsprosess

Den fredet Tollboden i Trondheim ble oppgradert til moderne standard uten forsinkelser.

101 Energiomstilling:

B er om bedre gulrot

Eksisterende bygg bør bruke mindre strøm.

107 B ygger kombinert kontor o g forskningsbygg med p refabrikkert elementer

Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark er et forskningssenter for utvikling av innovativ kreftbehandling og samler store deler av det norske kreftforskningsmiljøet på ett sted.

119 B yggebransjen trenger mer kompetanse

Flere utdanningstilbud og bedre markedsføring må til for å øke rekrutteringen.

125 G lass i tak og fasader

øker trivselen

Glass er et svært viktig materiale i moderne arkitektur

131 B eskyttelse og komfort på jobben

Arbeidsklær er ikke lenger hva de var.

137 Fra byggavfall til ny vegg

Med Norgips Standard Eco Recycled tok Norgips i Drammen et stort steg mot sirkulær produksjon av gipsplater.

143 F leksibel fagskole for f remtidens kompetanse

Fagskolen Viken samarbeider med næringslivet om å utvikle nye fleksible studier som studentene kan ta i kombinasjon med jobb.

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Ole-Vidar Jensen

LAYOUT

LOUD AND CLEAR AS

REDAKTØR

Sarvnaz Shojaei

JOURNALISTER

Inge Fosselie

Ole Peter Galaasen

Kjetil S. Grønnestad

Rigmor Sjaastad Hagen

Gunn Iren Kleppe

Thor Lynneberg

ANNONSERING HENVENDELSE

Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no

KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG

Ole-Vidar Jensen

PROSJEKTLEDER

Cristian Fatah

FOTOGRAFER

David Dundas Brandt

Julia Naglestad

COVERFOTO

David Dundas Brandt

TRYKK

Printall, Estland printall@printall.ee

ISSN: 2535-2849

UTGIVER

VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Bærekraft og kompetanse –byggesteiner for fremtiden

I denne utgaven retter vi fokus mot flere sentrale temaer som preger byggenæringen i dag. Rekruttering og utdanning er avgjørende for å sikre fremtidens kompetanse, vi ser nærmere på hvordan bransjen arbeider for å tiltrekke seg nye talenter. Vi tar også for oss utviklingen innen næringsbygg, og ikke minst det betydelige oppgraderingsbehovet som finnes i eksisterende bygg – særlig med tanke på bærekraft og energieffektivisering. I tillegg setter vi søkelys på energi, miljø og inneklima –faktorer som spiller en stadig viktigere rolle i utformingen av både nye og eksisterende bygg.

Det er de som tar omstillingen på alvor og som faktisk jobber for bærekraftige løsninger i sine bygg, som kommer til å være vinnerne på sikt, mener prosjekt-

direktør Janne Walker Ørka. Hun er helt overbevist om at vi kommer til å måtte rehabilitere og ombruke mer.

Vi må bygge kvalitet som samfunnet omfavner. God arkitektur som holder lenge, understreker professor i arkitektur, Tommy Kleiven. I Plan- og bygningsloven er det en skjønnhetsparagraf som kanskje burde blitt mer tatt i bruk, påpeker han. Rekrutteringssjef Christian Scheen gjør oppmerksom på at over de neste ti til femten årene vil næringen mangle noe slikt som 100 000 fagarbeidere, ifølge Statistisk sentralbyrå. Han mener at vi må bli mye flinkere til å oppfordre de unge til å velge yrkesfag.

God lesing!

støt-

vibrasjonskontroll

Lyd-, støt- og vibrasjonskontroll Lyd- og vibrasjonsisolering for dine behov

Vibratec leverer løsninger for å håndtere støy, vibrasjoner og støt. Med skreddersydde produkter og tjenester tilbyr vi alt fra standardløsninger til spesialdesignede systemer for ulike bransjer, inkludert industri, bygg, marine, offshore, forsvar og sportrafikk.

Redaktør Sarvnaz Shojaei

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

SENTER FOR EIENDOMSFAG

Bli en vellykket byggherre

Et nytt studietilbud ved Senter for eiendomsfag, skal lære hvordan man kan bygge prosjektorganisasjoner der alle spiller på samme lag. Dette reduserer sjansen for konflikt og budsjettoverskridelser.

– Det nye Byggherrestudiet passer for alle som planlegger et byggeprosjekt, forteller Jon Gangdal som skal lede det nye studiet ved Senter for eiendomsfag i Oslo.

Byggherrer, eiendomsutviklere, prosjektledere og rådgivende ingeniører, er blant de potensielle deltakerne til etterutdanningsprogrammet.

Må takle mange utfordringer

En dyktig byggherre møter mange skjær i sjøen før et byggeprosjekt kan loses trygt i land. Ikke minst økonomiske.

– Kostnadsnivået i byggebransjen har blitt veldig høyt, sier Gangdal.

Prisene presser marginene. Derfor må byggherrene snu alle steiner for å finne måter å redusere kostnadene på. Gangdal har selv erfaring fra blant annet prosjektet Bygg21, der man lette etter metodikk og tiltak som kunne redusere byggekostnadene med 20 prosent.

– Da dissekerte vi hele byggeprosessen fra første strek og brukte krone, til overlevering og avhending, sier han.

Byggherrestudiet følger litt av den samme malen, der studiets fem moduler går gjennom alle fasene til et byggeprosjekt. Andre tema som belyses inkluderer: samspillskontrakter, nye tekniske krav og forskrifter, industrialisert standardisering og digitale arbeidsmetoder.

Må være lagbygger

En viktig årsak til havarerte byggeprosjekt, med overskridelser, dagmulkter og konflikter som resultat, er mangelen på samhandling.

Mens aktørene i byggeprosessen representerer sterke økonomiske og faglige særinteresser er det byggherren som har ansvaret for å bygge et godt lag der alle får eierskap til prosjektet.

Dette må gjøres tidlig. Premissene for et vellykket bygg legges i planleggingsfasen.

– I alt for mange byggeprosesser er det for svak samhandling mellom aktørene. Det skyldes ofte at byggherren har for dårlig kontroll, og for liten innsikt i rollen han eller hun spiller gjennom byggeprosessen, sier Gangedal.

Han sammenligner prosjektorganisasjonen med et fotballag. Alle har sin spesifikke oppgave, men alle har også samme mål: Å vinne kampen. På samme vis må det bygges et sammensveiset lag av aktørene som deltar i byggeprosessen for å kunne lykkes med å skape et godt prosjekt. Faggruppene må jobbe sammen, ikke mot hverandre som konkurrenter.

– Alle må involveres fra starten av. Det holder ikke at noen kommer sent inn i prosessen. Utsagnet «Ja, men jeg trodde…» går igjen på byggeplassene der man mistet grepet på lagbyggingen, sier han.

Vit hva du skal ha Grunnlaget for et vellykket prosjekt er altså at byggherren har skapt en god prosjektorganisasjon. Men byggherren skal ikke detaljstyre. Det daglige ansvaret må før eller siden overlates til entreprenøren. Forutsetningen for å bygge det velfungerende laget, krever kunnskap om hvordan et lag kan bygges opp. Hvilke kontrakter egner seg til hvilke oppdrag? Hvilke kontrakter skaper lagånd? Hvilke krav skal stilles til underleverandørene? – I mange anbud, særlig innen det offentlige, legges det for stor vekt på pris. Den overskygger ofte krav om kvalitet og evne til lagarbeid. Men presses rørleggeren for langt ned i pris, har han ikke råd til å hjelpe elektrikeren selv om det ville skapt bedre flyt i arbeidet for dem begge. I stedet utsteder de avviksmeldinger >>

Jon Gangdal

som gjør prosjektet dyrere enn antatt, fordi ingen jobber sammen, fortsetter han.

Fem beståtte moduler gir bransjesertifikat

Første modul av Byggherrestudiet starter 3. mars. Den siste avsluttes i juni. Deltakerne velger selv hvilke moduler de til ta.

– Ved siden av faglige forelesninger, går vi gjennom og analyserer aktuelle byggeprosjekt, der noen er gode og noen er dårlige, sier Gangdal.

Undervisning, med forelesere fra hele sektoren, foregår i Senter for eiendomsfags lokaler like ved Stortinget. Hver modul går over to dager. Hvis det ikke passer med en Oslo-tur, kan forelesningene følges digitalt via live strømming.

– Jeg anbefaler at man deltar fysisk. Min erfaring fra kurs og seminarer er at man lærer mye av de andre deltakere som deler sine erfaringer, sier han.

Bestått test i alle fem moduler gir bransjesertifikatet i byggherrerollen, utstedet av et fagråd med erfarne eiendomsledere. /

De 5 modulene i Byggherrestudiet

Modul 1: Utvikling av eiendom i byggefase 3.–4. mars

Modul 2: Organisering og kontrahering 31. mars –1. april

Modul 3: Prosjektering og samhandling 12.–13. mai

Modul 4: Byggherrens verktøykasse 2.–3 juni

Modul 5: Overgang fra prosjekt til drift 11.–12 juni

– Alle må involveres fra starten av. Det holder ikke at noen kommer sent inn i prosessen. Utsagnet «Ja, men jeg trodde…» går igjen på byggeplassene der man mistet grepet på lagbyggingen.

Jon Gangdal

Bærekraftige tiltak former framtidas bygg

Fabritius

Fabritius har siden 2019 jobbet dedikert med miljøvennlige løsninger og smarte energisystemer. Med sitt nyeste prosjekt viser eiendomsutvikleren hvordan bærekraftige tiltak former framtidas bygg.

har siden 2019 jobbet dedikert med miljøvennlige løsninger og smarte energisystemer. Med sitt nyeste prosjekt viser eiendomsutvikleren hvordan bærekraftige tiltak former framtidas bygg.

Fabritius ferdigstilte nylig et prosjekt for Sport Holding, Norges største sportskjede som inkluderer merkevarer som Sport 1 og Intersport. Byggeprosjektet omfatter et imponerende lager på 30.000 m2 kvadratmeter og kontorlokaler på 6.600 m2. Her har bærekraft spilt en sentral rolle gjennom hele utviklingsprosessen.

– Vi er med i hele prosessen fra vi kjøper en uregulert råtomt og gjør den byggeklar, til vi får på plass leietakere og utvikler et prosjekt, for så å forvalte bygget som eier, forteller investeringsdirektør Martin Frivold i Fabritius.

Fabritius prosjekterer, bygger og leier ut næringseiendommer til leietakere som trenger nye lager-, logistikk- og kontorlokaler. Bærekraft har lenge vært et fokusområde i selskapet, og i 2021 opprettet de en dedikert stilling

for miljø og bærekraft. Kristine Bystøl, som er i dag selskapets miljø- og bærekraftansvarlig, spiller en nøkkelrolle i møte med økte miljøkrav til både regnskap, banker og leietakere.

for miljø og bærekraft. Kristine Bystøl, som er i dag selskapets miljø- og bærekraftansvarlig, spiller en nøkkelrolle i møte økte miljøkrav til både regnskap, banker og leietakere.

– Det er mye som har skjedd på bærekraftsfronten, vi ser at det å ha eierskap og kontroll på miljøog bærekraftsarbeidet er veldig viktig, forklarer Kristine Bystøl.

Kristine forteller at bygget er utstyrt med fjernvarme og solcelleanlegg som er tilpasset byggets energibehov, med 400 solcellepaneler som produserer 204 kWp plassert på taket på bygget.

– Det er mye som har skjedd på bærekraftsfronten, vi ser at det å ha eierskap og kontroll på miljøog bærekraftsarbeidet er veldig viktig, forklarer Kristine Bystøl.

Et bygg for fremtiden

Sport Holding har akkurat flyttet inn i sine nye lokaler med opp til flere showroom, møterom, kontorer, moderne og åpne kontorlandskap, en stor kantine og fasiliteter som garderober og minikjøkken. Det imponerende bygget inkluderer også et messeområde for interne arrangementer, sykkelparkering og nærmere 60 elbil-ladestasjoner.

Kristine forteller at bygget er utstyrt med fjernvarme og solcelleanlegg som er tilpasset byggets energibehov, med 400 solcellepaneler som produserer 204 kWp plassert på taket på bygget.

– Kunden ser aktivt på hvor stor dekningsgrad solcelleanlegget har. Taket er også klargjort for å kunne utvide anlegget senere, sier Kristine.

– Vi har alltid solcelleanlegg med oss i en tidlig fase i hvert prosjekt. I tillegg til miljøfaktoren, er det jo også en besparelse i strømkostnader for kunden. Det skal mye til for at vi ikke bygger solcelleanlegg på et bygg i dag, sier Martin.

Fabritius eier flere større næringsområder, som gjør at de kan prosjektere for flere eiendommer samtidig.

I Oslo Logistikkpark Drøbak har de bygget ut et større nærvarmeanlegg som gjelder for hele området, som gjør at flere leietakere i samme næringspark kan forsynes med nærvarme fra samme anlegg. Slik oppnår de mer effektiv utnyttelse av anlegget.

En balansegang

Kristine forklarer at Fabritius’ bærekraftsarbeid fikk ny drivkraft i 2019 etter å ha signert Grønn byggallianse og Norsk eiendoms strakstiltak.

Gjennom strakstiltakene har Fabritius forpliktet seg til å jobbe med målrettede tiltak som bidrar til mer klimaog miljøvennlig bygging og drift.

– Vi utvikler oss i takt med hvilke krav og ønsker kundene våre har, men vi ser en tydelig økning. Både vi og leietakerne våre ønsker å ha en positiv påvirkning på miljøet, og nå begynner det også å bli mer lønnsomt å ha fokus på dette, sier Martin.

– Vi har sett en stor forandring de siste årene, spesielt med tanke på byggets energiforbruk, vann- og avfallshåndtering, hvordan bygget oppfører seg og hvilken energiklasse bygget har. Både innsats og kapital som legges inn i mer bærekraftige bygg er økende, forteller han.

Kristine forklarer at Fabritius’ bærekraftsarbeid fikk ny drivkraft i 2019 etter å ha signert Grønn byggallianse og Norsk eiendoms strakstiltak. Gjennom strakstiltakene har Fabritius forpliktet seg til å jobbe med målrettede tiltak som bidrar til mer klimaog miljøvennlig bygging og drift.

– Det er kriteriene totalt sett som tar oss i en positiv retning med tanke på bærekraft. Det handler om mer enn kun å redusere klimagassutslipp i prosjektet, det går også på ledelse, energiforbruk, vannforbruk, avfall, helse og innemiljø, helse- og miljøfarlige stoffer, økologi og materialvalg. Bygget skal jo helst stå her i over 60 år, så det er viktig at vi har et helhetlig fokus fra start, forteller Kristine.

– De overordnede bærekraftskravene som kommer fra EU vil sannsynligvis stille flere krav til våre prosjekter. I tillegg har styringssystemer og miljøsertifiseringer, som også stiller krav til byggene, blitt veldig viktige for enkelte leietakere, sier hun.

Kristine tror vi vil se en stor endring fremover. Først på de større leietakerne, og så tror hun de litt mindre vil komme etter.

Over tid har det vært en jevn økning av leietakere som stiller høyere krav til bærekraftige bygg. For Fabritius handler det mye om å finne den riktige balansen, der de holder seg et steg foran i markedet, men likevel holder seg innenfor betalingsvilligheten til leietakerne.

Ønsker du hjelp til løsninger for framtida?

Enten det er snakk om nyere grønn næringseiendom, eller renovering av eksisterende næringseiendom, kan vi hjelpe med finansieringen.

Kristine tror vi vil se en stor endring fremover. Først på de større leietakerne, og så tror hun de litt mindre vil komme etter.

Enten det er snakk om nyere grønn næringseiendom, eller renovering av eksisterende næringseiendom, kan vi hjelpe med finansieringen.

Les mer om grønne bedriftslån:

Kristine Bystøl og Martin Frivold i Fabritius.

Vi hjelper deg med dører og vinduer i alle byggeprosjekter

Har du levert et større prosjekt med dører eller vinduer, vet du allerede at det er mange detaljer som skal på plass og at det kan være krevende å få alt riktig – og ikke minst at feil fort kan bli dyre. Hos oss har vi spesialister på store prosjekter med dører og vinduer, som kan kvalitetssikre hele prosessen fra tegningsgrunnlag og løsningsforslag, til innkjøp og logistikk. Ta kontakt med oss for å høre hvordan vi kan hjelpe deg.

Les mer på maxboproff.no

• Kostnadsfri spesialhjelp gjennom hele byggeprosjekter

• Koordinert leveranse med redusert kostnad og risiko

• Én logistikkpartner for bedre oversikt og fremdrift

• Produkter som oppfyller kravene til krevende prosjekter

• Pålitelige kvalitetsprodukter til konkurransedyktige priser

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DAVID DUNDAS BRANDT

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Sats digitalt for å kutte kostnader

Digitale verktøy kan gi store besparelser for byggebransjen.

Likevel bremser digitaliseringen opp.

– En rapport fra Digitaliseringsdirektoratet presentert under Arendalsuka 2024, viste at investeringene i digitalisering i norsk bygg- anleggs- og eiendomsnæring, faktisk har gått ned de siste årene, forteller Steen Sunesen, administrerende direktør i interesseorganisasjonen BuildingSMART Norge, som jobber for å fremme nyskaping og digitalisering i denne sektoren.

Kutter potensielle kostnadskutt

Dette tyder på at digitalisering i byggebransjen bremser opp. Det mener Sunesen er uheldig i en tid der det bygges færre boliger, og der kommunale investeringer landet rundt tørker inn.

– Det diskuteres ofte hvordan kostnader kan kuttes, men sjelden hvordan digitalisering kan bidra til dette, sier han.

For selv om det er mye oppmerksomhet om selve BIM-modellene (bygningsinformasjonsmodellering som digital modellering av et bygg), mener Sunesen at den virkelige verdiskapingen, og de potensielle kostnadskuttene, er å finne i bruken av BIM. Eksempler på mulige kostnadskutt er strømlinjeformede prosjekteringsprosesser, økt bruk av prefabrikerte løsninger og automatiserte søknadsprosesser.

Ledelsen må med Bransjen trenger mer digital kompetanse, ikke bare på den tekniske biten, men også for å få forståelse av hvordan BIM og digitalisering påvirker roller og prosesser. Ifølge Sunesen benyttes BIM ofte som et tillegg til de velprøvde, men gammeldagse prosessene. Det betyr at den nye teknologiens mulighet til verdiskaping ikke blir utnyttet. >>

Steen Sunesen

– Det viktigste, og åpenbart vanskeligste løftet, er at BIM også krever kompetanse hos ledere slik at de forstår hvordan digitalisering endrer på prosessene, og hvordan man skal øke verdiskapingen, sier han.

Digitalisering av byggeplassene krever virksomhetsledere som jobber strategisk, forstår og etablerer nye forretningsmodeller, rekrutterer digital kompetanse og investerer i programvare og opplæring av de ansatte.

– Kostnadene til programvare og opplæring, og kostnader til tiden som benyttes for å etablerere rette rutiner, kvalitetssikring og evaluering, er nødvendige kostnader man bør se på som en investering i fremtiden, sier han.

Legger til rette for KI Flere har tatt i bruk BIM med fordelene det gir for bedre beslutningsgrunnlag. Men det finnes fortsatt utfordringer med BIM. Blant annet mener Sunesen at aktørene i bransjen bør bruke samme standarder for klassifikasjon, identifikasjon og informasjonsutveksling. Det vil redusere antallet misforståelser mellom avsender og mottaker, samtidig som det blir lettere å bruke maskinlesbar informasjon for automasjon. >>

Steen Sunesen

– En stor utfordring er at BIM-programvare i stor grad krever manuelle inputs. Økt effektivitet, færre feil og bedre bruk av standarder forutsetter at programvarene i større grad automatiserer disse prosessene, for eksempel ved å gi objekter standardiserte navn automatisk, sier han.

Når dette er på plass, kan også det aller nyeste digitale verktøyet, kunstig intelligens (KI), bli aktuelt, for Sunesen tror KI og BIM passer som hånd i hanske.

– Det er de som mener at nå trenger vi ikke standardisere eller jobbe strukturelt med informasjon som BIM. Jeg tror ikke at de helt forstår hvordan KI fungerer. Bruk av KI krever strukturer, regler og standarder. Nettopp dette kan BIM tilby, sier han.

– En metodikk som har blitt populær i Norge, Virtual Design og Construction (VDC), sikrer dette fokuset. Den samler ulike metoder for å sikre tverrfaglig verdiskaping, sier Sunesen.

BIM kan også enklere brukes til å utføre presise kostnadskalkyler, energiberegninger og beregninger på byggets livssykluskostnad (LCC) og livssyklusanalyse (LCA). Ved å produsere og bygge direkte fra modell, spares også tiden som ville gått med til å produsere arbeidstegninger.

Bruk BIM i hele byggets levetid

BIM brukes i dag hovedsakelig til nye byggeprosjekt, men bruken av disse modellene øker også til prosjekter innen rehabilitering, ombygging og tilbygg. Digitalisering av bygg danner i økende grad også underlaget for stadig flere system for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). Dette mener Sunesen bør blir enda mer utbredt enn i dag.

– Jeg skulle gjerne sett at modeller ikke stoppet opp i slutten av byggeprosjektet, men heller brukes gjennom hele byggverkets levetid. De som har tatt i bruk modeller for drift, ser seg ikke tilbake. De får til mer effektiv forvaltning og drift, sier han. / – Jeg skulle gjerne sett at modeller ikke stoppet opp i slutten av byggeprosjektet, men heller brukes gjennom hele byggverkets levetid. De som har tatt i bruk modeller for drift, ser seg ikke tilbake. De får til mer effektiv forvaltning og drift.

Steen Sunesen

Legger til rette for tverrfaglig samarbeid BIM erstatter fragmenterte rapporter, regneark og den privat ervervete kunnskapen i hodene til folk, med informasjon som er eksplisitt og tilgjengelig på en systematisk måte. Det legger til rette for et systematisk tverrfaglig samarbeid med færre feil. Dette skjer ikke av seg selv, men innebærer at fagene støtter hverandre i å nå prosjektets og byggherrens mål.

Medaljens eneste bakside

ikke få

Den gjeveste hederen i norsk arbeidsliv siden 1888 Søk på medaljen.no

Bomstereng til tak og terreng!

• 100% naturlig produkt med Biokull

• Villblomster og villgress

• Tørreng / Fukteng / Salttålig eng / Norsk eng

I 35 år har vi dyrket, utviklet og levert plantesystemer for å skape grønne miljøer og urbane grøntområder i hele Norden.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DIVERSE

Energieffektivisering av offentlige bygg - en bærekraftig nødvendighet

Mange offentlige bygg er gamle og utdaterte. Når bygg oppgraderes, åpnes tidsvindu for energioptimalisering, men mange velger å ikke benytte anledningen til å spare energi, kostnader og utslipp.

Ifølge en rapport fra Rådgivende

Ingeniørers Forening (RIF) er det et stort etterslep på vedlikehold av kommunale og fylkeskommunale bygg.

– Oppgraderingsbehovet ser ut til å øke, sier Ann Kristin Kvellheim, seniorrådgiver hos SINTEF.

Bygningsmassen kan oppgraderes og bli mer energieffektiv ved omfattende rehabilitering, eller flere mindre tiltak.

Bruk åpne tidsvindu

Tiltaket med størst effekt er full rehabilitering av bygningskroppen med etterisolering av fasader, tak og gulv, og bytte til bedre vinduer. Dette er også dyrest. Samtidig vil resultatet fra totalrehabiliteringen ha lang levetid. Gjerne 30–50 år. Det betyr at det går lang tid til neste rehabilitering. Tidsvinduet for full energioptimalisering når bygget likevel skal oppgraderes, velger mange å ikke benytte seg av.

– I gjennomsnitt benytter kun 1 av 5 muligheten til å energioppgradere bygningskroppen. De andre lar bygningen i stor grad stå slik den er, sier Igor Sartori, seniorforsker på SINTEF.

Et eksempel på det er å isolere bygget på nytt kun ved å bytte ut gammel mineralull med samme mengde ny mineralull, slik at rehabiliteringen ikke reduserer energiforbruket. >>

Ann Kristin Kvellheim. Foto: SINTEF

Tor Helge Dokka

Foto: Privat

Også Tor Helge Dokka, sjefsrådgiver i Skanska, mener flere må energioptimalisere samtidig med totalrehabilitering. Men det må gjøres smart.

– For eksempel må man ikke oppgradere ventilasjonsanlegget uten å se på konsekvensene det får for energiforbruket. Jeg har flere eksempler på bygg der energikostnadene økte dramatisk da man byttet fra naturlig til mekanisk ventilasjon, sier han.

Rive eller rehabilitere

Kommuner må vurdere om det lønner seg å rehabilitere, eller rive og bygge nytt.

– Regnestykket til klimaregnskapet har ikke noe klart svar. Nye bygg er mer energieffektive, men man må bruke nye materialer for å bygge det. Hva som er fornuftig må vurderes i hvert tilfelle, sier Dokka.

Velger man totalrehabilitering kan det ha stor effekt. >>

– Man må ikke oppgradere ventilasjonsanlegget uten å se på konsekvensene det får for energiforbruket. Jeg har flere eksempler på bygg der energikostnadene økte dramatisk da man byttet fra naturlig til mekanisk ventilasjon.

Tor Helge Dokka

– Vi har rehabilitert kontorbygg fra 1980-tallet med energibehov på 250 kWh per kvadratmeter, ned til plusshusstandard. Så dette er fullt ut teknisk mulig, selv om det ikke lar seg gjøre overalt, sier Dokka.

Bytt ut panelovnen

Svært mange bygg varmes opp med strøm. For mange, i følge ekspertene.

– Vi bruker ekstremt mye elektrisitet til oppvarming i Norge. Det må vi slutte med. Det er ikke bærekraftig, sier Dokka.

Økt elektrifisering av samfunnet krever smartere energibruk. Strøm kan frigjøres til annen bruk når elektriske ovner byttes ut med varmepumper eller fjernvarme. Det krever imidlertid et vannbårent oppvarmingssystem som radiator eller gulvvarme. Dette mangler i mange bygg og må derfor installeres først skal potensialet for å spare strøm nås.

– Velger man gulvvarme, blir det såkalt lavtemperaturoppvarming som kombineres godt med varmepumper, men dette forutsetter en godt isolert bygningskropp, sier Sartori.

Bedre trivsel

Godt isolerte bygg skaper grunnlag for bedre trivsel. Det blir enklere å holde konstant temperatur året rundt, det forebygger kaldras fra vinduene, og kombinert med nye ventilasjonssystem oppnår man bedre luftkvalitet overalt i bygget.

– Dette er gunstig for byggeieren siden arealet kan utnyttes bedre når det ikke er ukomfortabelt å sitte under vinduene. Hvis man har gulvvarme slipper man også radiatorer, slik at rommet blir tilgjengelig helt inntil veggen, sier Sartori.

Når det fysiske inneklimaet er godt, er grunnlaget lagt for et god læringsmiljø. Det er høyaktuelt for skoler og barnehager.

– Jeg vil trekke frem sammenhengen mellom fysisk miljø og læring, for det viser seg at det fysiske miljøet har stor betydning for læring. Det gir en tilleggsdimensjon når det er snakk om vedlikeholdsetterslepet i skolene, sier Kvellheim.

Enkle tiltak har god effekt

Selv uten totalrehabilitering finnes løsninger for bedre energieffektivisering også på kort sikt. Både ventilasjonsstyring, varmegjenvinning, rørisolasjon og solceller på tak og fasade kan gi betydelige besparelser i strømforbruket.

– Energieffektivisering er enklere og billigere enn karbonfangst, nye kraftledninger og vindkraft, sier Dokka.

Han mener tilskudd fra myndighetene som kunne halvert nedbetalingstiden på investeringene, kunne gjort det mer attraktivt å oppgradere de offentlige byggene.

– Kanskje kunne Kommunalbanken gitt billigere lån til slike energieffektiviseringsprosjekt, sier Dokka. /

Foto: Skanska

Igor Sartori

Foto: Werner Juvik

Forebygg taklekkasjer. Aiwell har løsningene!

Hindrer is rundt sluk

Varsler tette sluk

SD tilkobling

Ivaretar byggherrens vedlikeholdsplikter

VANNALARM

For oss handler det ikke bare om byfornyelse med historisk sus. Det handler om å bidra til det grønne skiftet.

Tenk stort

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DIVERSE

– Det ligger et stort potensial i å gi bygninger nytt liv

Bærekraftig arkitektur er mye mer enn lavt energiforbruk i drift og riktige materialvalg. Det er også naturhensyn, varighet og sosial bærekraft, påpeker NTNU-professor Tommy Kleiven.

På spørsmål om hva bærekraftig arkitektur er, gir Tommy Kleiven, som er professor i arkitektur og prodekan for utdanning og bærekraft ved NTNU, et langt svar. Det er et stort spørsmål, der det mest håndfaste svaret er at det handler om «bygninger som har lavt

energiforbruk i drift og bygninger som bruker byggematerialer som gir minst mulig fotavtrykk».

Men, påpeker Kleiven, det er et sentralt poeng at bærekraftig arkitektur er mye mer enn energieffektivitet og materialer med lavt klimautslipp. >>

Foto: David Dundas Brandt/Fremtidens Byggenæring

– Bærekraftig arkitektur tar naturkrisen på alvor. Hvilke naturområder bygger vi ned for å få til bærekraftig arkitektur?

Et annet poeng er gjenbruk, ombruk og transformasjon. Vi må rive mindre og bruke det vi har lengre. Fremover vil det kanskje kreves gode argumenter for å rive fremfor å transformere. Det ser vi tydelige spor av hos studentene våre: Det er langt større grad av transformasjonsprosjekter fremfor nye byggeprosjekter. Dette har endret seg betydelig siden jeg selv gikk ut i år 2000, sier Kleiven.

Nye generasjoner arkitekter

Kleiven påpeker at bygninger som er vakre og blir satt pris på, også blir tatt bedre vare på og dermed får lenger liv. Det som varig er mer bærekraftig. Også den sosiale bærekraften er et viktig aspekt i arkitekturen. Sosial bærekraft handler om at bygninger er inkluderende, eksempelvis taket på operaen i Oslo, og tilpasset et bredt spekter av mennesker.

– Sosial bærekraft handler om at bygninger, nabolag og byer støtter opp om det gode liv for flest mulig, rett og slett. Jeg vil breie ut bærekraftbegrepet og trekke det lenger enn solceller, ENØK og betong versus tre, selv om dette også er viktige momenter, sier NTNUprofessoren.

Tommy Kleiven. Foto: Anne Jørgensen Bruland

Foto: David Dundas Brandt/Fremtidens Byggenæring

De nye generasjonene arkitekter har bærekraft i ryggmargen, de har en refleks å tenke bærekraft sammen med faget. Det lover godt for fremtiden, mener Kleiven. Studentene læres opp til å kunne kommunisere sitt eget fag, og minnes om viktigheten av samtidig å lytte til andre fagområder. Slik dannes grunnlaget for å jobbe sammen mot et felles mål, med en felles forståelse av veien dit.

– Å ha evnen til å løfte, samarbeide med og forstå andre fag og perspektiver er viktig. Som rådgivere kan vi også spille byggherres bestilling enda bedre. Vi har en opplysningsjobb å gjøre, sier Kleiven.

Hårfin balanse

Balansen mellom økonomi og estetikk er hårfin. Arkitektur og design er en kunst i å unngå suboptimalisering, men å avveie >>

– Å ha evnen til å løfte, samarbeide med og forstå andre fag og perspektiver er viktig. Som rådgivere kan vi også spille byggherres bestilling enda bedre. Vi har en opplysningsjobb å gjøre.

Tommy Kleiven

mange hensyn, ofte motstridende, mot hverandre, påpeker Tommy Kleiven.

– Vi må lage en god balanse mellom de ulike kriteriene, som ofte er motstridende. Det viktigste er å unngå å være for sneversynt. og suboptimalisere på bekostning av helheten og den overordnede kvaliteten til prosjektet. Man må se ulike forhold opp mot hverandre, sier han.

En god prosjekteringsfase kan gi stor påvirkning for lav kostnad. Ettersom prosessen går, vil det være langt mer krevende å gjøre om på bygget. Kleiven mener det er en nøkkel til bærekraftsuksess at man investerer tid tidlig i denne vesentlige fasen.

Ønsker tydeligere krav Gjenbruk og ombruk er ofte nevnt i bærekraftsammenheng. Det bør alltid vurderes om bygningselementer og bygningskomponenter kan gjenbrukes eller ombrukes. Men de store klimafordelene kommer dersom store bygg i stål og betong bevares og transformeres framfor å rives.

– Man må spørre seg hvilke muligheter man har for at bygg kan vare i 60 år til. For eksempel: Siemens-bygget i Trondheim ble revet for noen år siden. De mente

takhøyden ikke var god nok for å få inn et godt ventilasjonssystem. Det er ikke sikkert det ville blitt revet i dag. Det ligger et stort potensial i å gi bygninger nytt liv, sier Tommy Kleiven.

TEK-forskriftene har hatt en gradvis utvikling når det kommer til energieffektiviseringskrav. «Evolusjonen» av TEK-kravene kommer til å fortsette. Og Kleiven håper det legges inn tydeligere krav til gjenbruk, ombruk og CO2-utslipp.

– Vi må bygge kvalitet som samfunnet omfavner. God arkitektur som holder lenge. I Plan- og bygningsloven er det en skjønnhetsparagraf som kanskje burde blitt mer tatt i bruk, sier han.

Ulike miljøsertifiseringsordninger som BREEAM, Svanemerket og LEED påvirker ikke arkitekturen og designvalg direkte, påpeker Kleiven, men de har innvirkning på prosjekteringsprosessen.

– BREEAM-NOR er det mest etablerte miljøsertifiseringsordningen, og stadig flere byggherrer har dette som ambisjon. Det ligger mange kriterier i BREEAMsertifiseringen. Man er ikke dermed garantert en fantastisk bygning, men det gir gode forutsetninger så lenge man fokuserer på tverrfaglig samhandling, sier Tommy Kleiven. /

FRITZØE ENGROS FASADEPLATER

Fritzøe Engros’ prosjektavdeling bistår deg som jobber med byggeprosjekter eller som trenger mer informasjon om innovative byggematerialer. Vi tilbyr et bredt spekter av sertifiserte produkter under sertifiseringsorganer som FSC, PEFC og Svanen, i tillegg til produkter som egner seg for bruk i BREEAM-bygg.

Med vår produktkunnskap og spesialkompetanse innen dokumentasjon og miljøsertifisering, veileder vi deg gjennom hele prosessen fra valg av materiale til utførelse. Som et bindeledd mellom arkitekt, entreprenør og forhandler er vi opptatte av å skape et samspill som åpner for nye muligheter innen arkitektur og nærmiljø, som resulterer i varige bygg rustet for fremtiden.

Scann QR kode for utvidet produktinformasjon

VIVIX+

TRESPA

ABET

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DIVERSE

Miljøvennlige byggematerialer krever nytenking

Byggebransjen kan øke bærekraften både ved å ta i bruk nye materialer med mindre klimaavtrykk, og øke fokuset på gjenbruk.

Hva er et miljøvennlig byggemateriale? Ifølge Jonas Holme, forskningssjef ved SINTEF Community, er det materialer som etterlater seg minst mulig klimagasser over hele livsløpet.

– Men miljøvennlige materialer handler også i større grad om dette med ombrukbarhet. Det å kunne bruke byggematerialet om igjen i en sirkulær økonomi, legger han til.

Trenger regelverk for gjenbruksmaterialer

Holme mener det er bra at bygg demonteres bit for bit, i stedet for å rives, selv om dette er dyrere. Hulldekker og kledning er eksempler på bygningselement som ofte kan få nytt liv. Han trekker også frem teglstein.

– Teglstein må renses, men er enkel å bruke om igjen. Den største utfordringen med ombruk, er å dokumentere at materialet er ombrukbart. Vi trenger regler og dokumentasjon for om- og gjenbrukbare materialer, sier han.

Samtidig utfordrer han byggebransjen. – Fremtidens byggeri bør designes for ombruk helt fra starten av, slik at det blir enkelt å bruke materialene på nytt. Det er fortsatt ikke særlig vanlig å bygge for fremtidig gjenbruk men det blir stadig viktigere å tenke slik, sier han.

Bedre miljøprofil på tradisjonelle materialer

Tre vil ofte være det mest miljøvennlige byggematerialet, spesielt til mindre bygg, men Holme tror ikke tre skårer like høyt på miljøskalaen på de større byggverkene. >>

Jonas Holme, SINTEF Community, Foto: Sintef

Foto: Recoma

Illustrasjon: Recoma

– Til store, høye trebygg trenger du mange kompenserende tiltak i forhold til krav for blant annet brann og lyd, sier han.

Det er også mange klimagevinster å hente i betong med alternative bindemidler til sement, og karbonfangst i sementproduksjonen.

– Man presser betongreseptene hele tiden, og bransjen er blitt mye bedre med tanke på klimagassutslipp. Utviklingen er spennende, sier forskningssjefen.

3D-print

En metode Holme tror har en fremtid, er å 3D-printe med betong. Det kan dreie seg om enkeltelement, eller hele bygg. – Det er foreløpig utfordringer som må løses i forhold til styrke og bæreevne. Utviklingen går mot at man skal kunne 3D-printe hele bygg. Det perfekte hadde vært å 3D-printe med betong uten av man trengte tradisjonell stålarmering. Da kunne

stålarmeringen kanskje erstattes med tynne fibre i selve betongen, enten stålfibre eller kompositter som fungerer som armering, sier han.

En fordel med 3D-print er at man kan optimalisere betongforbruket og kun produsere det man skal forbruke.

Fra søppel til nytt byggemateriale

Det er også mulig å tenke helt nytt. Bruke gamle materialer til å lage et nytt materiale.

– Det er oppfinnsomt, men også utfordrende, siden disse nye materialene må konkurrere med etablerte og velkjente materialer, sier Holme.

Det svenske selskapet Recoma i den lille byen Hässleholm i Skåne, er en slik bedrift. De bruker avfall til å skape et helt nytt byggemateriale. Deres produkt er konstruksjonsplater som produseres med basis i resirkulert materiale. >>

Foto: Recoma

– Vi bruker komposittforpakninger, drikkekartonger, som råmateriale. Vi maler dette materialet opp til små fragmenter, varmer det opp og presser det sammen helt uten å bruke noen tilsetningsstoffer, forteller Max Rosenberg, daglig leder i Recoma.

Grunnen til at de har valgt å produsere slike konstruksjonsplater, er at de ville gi nytt liv til avfall som ellers ville blitt brent. Og de ønsket å tilby et sirkulært alternativ til ordinære konstruksjonsplater, som også har lavt karbonavtrykk.

Rent prosessmessig skiller denne produksjonen seg ikke særlig mye fra produksjon av ordinære konstruksjonsplater. Det Rosenberg opplever som mer utfordrende er at sertifisering og kvalitetskontroll av råmaterialet er mer komplisert når dette råmaterialet er avfall. Men den største utfordringen av dem alle, ligger i markedet.

– Vår utfordring blir å skape trygghet til produktet gjennom dokumentasjon og referanseprosjekt.

– Nye produkter som våre trenger ikke nødvendigvis være dyrere, men det er vanskelig å konkurrere med storskalaproduksjon, og med den lange erfaringen med etablerte produsenter. Vår utfordring blir å skape trygghet til produktet gjennom dokumentasjon og referanseprosjekt, sier Rosenberg.

Ønsker bærekraftige materialer som standard Recomas daglige leder er overbevist om at fremtiden vil bestå av bærekraftige materialer og sirkulære prosesser. Det han skulle ønske det ble fokusert mer på, var å realisere dette i praksis.

– Det snakkes mye om bærekraft, men det kreves ytterligere trykk fra reguleringer og bestillere, slik at vi får en byggebransje som bruker bærekraftige materialer som standard, sier Rosenberg. /

Max Rosenberg

Franzefoss Gjenvinning

Prosjektbefaringer med rådgivning og veiledning

Avfallsløsninger for materialgjenvinning av en rekke typer byggavfall

Transporttjenester med dokumentert høy presisjonsrate og punktlighet

Rapporteringsløsninger som ivaretar behov til dokumentasjon

TEKST

GUNN

FOTO

KLEPPE

DAVID DUNDAS BRANDT

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bærekraftige næringsbygg for en ny tid

Det er de som tar omstillingen på alvor og som faktisk jobber for bærekraftige løsninger i sine bygg, som kommer til å være vinnerne på sikt.

Janne Walker Ørka er prosjektdirektør for Bærekraft, Bygg og Eiendom hos Norconsult Norge AS. Hun er opprinnelig utdannet landskapsarkitekt, men har jobbet med bærekraft både i eiendoms- og konsulentbransjen siden 2008.

Vi spurte Walker Ørka om hennes perspektiver på hvordan gjøre næringsbygg mer bærekraftige:

– Man begynner egentlig med å finne ut hva som er vesentlig for sin virksomhet og hvilke vesentlige miljøavtrykk eller CO2-fotavtrykk man har, både i forhold til sin drift, men også i forhold til hvordan man påvirker andre. Det er der man starter. Og så må du finne ut av hvor du er og hvor du skal, svarer hun. En god metode er å jobbe frem en dobbel vesentlighetsanalyse for sitt bygg eller sin virksomhet.

Skal du leie ut næringseiendom, foreslår Walker Ørka å starte med å samle data på energibruk, avfall og vann og så finne ut hvilke tiltak som skal til for å redusere bruken, der energi er spesielt viktig. Med den nye bærekraftrapporteringsordningen, er dette også nødvendig for å rapportere på årsregnskapet.

Har du flere eiendommer, må du kartlegge eiendomsporteføljen og finne ut hvilke bygg det lønner seg å oppgradere.

– Og så må du finne ut hvilke bygg det ikke lønner seg å oppgradere. Når du har funnet ut det, kan du begynne å jobbe målrettet, anbefaler hun.

– Når du har en portefølje av bygg, må du i stor grad optimalisere dem i forhold til energi med ulike tiltak, fortsetter Walker Ørka, som for eksempel med varmepumper, installering av solceller, skifte av vinduer og smart teknologi.

– Fokus på energistyring er blitt mer og mer vanlig i moderne næringslokaler, og det er jo bra for alle. Det er en helt reell besparelse, slår hun fast.

– Det er også avhengig av hva slags materialer du bruker i bygget, om det er noe som lagrer varme eller som forbruker varme.

Sambruk

Rekordmange kommuner har vedtatt arealnøytralitet. Oslo kommune, for eksempel, stiller mange krav til blant annet naturmangfold, blågrønn faktor og fordrøyning.

Walker Ørka tror innstillingen til å bevare natur varierer; byene har utfordringer med arealknapphet og her bør man heller fortette og transformere allerede utbygde områder, fremfor å bygge i natur. I byene får også sosial bærekraft ekstra betydning i form av gode miljøer på gatenivå.

– Det betyr at man må sambruke arealer på en annen måte i næringsbygg og kontorlokaler enn det man gjorde før, noe som er i tråd med FNs bærekraftsmål, sier hun.

– Jeg tror at både som leietaker og utleier så kommer utleieløsningene til å handle mer om sambruk av arealer, spår Walker Ørka.

Som leietaker er det viktig å tenke nøye gjennom hvor stort areal man faktisk trenger. Selger man varer, kan man spare areal ved å ha utstilling i sentrum og lager utenfor byen. Og ved å sambruke arealer kan man nøye seg med færre kvadratmetere.

– Som leietaker så tenker jeg det er et klokt valg. Og som utleier, hvis du skal bygge et nybygg kan du bygge et mindre bygg, sier hun, eller leie ut til flere på samme areal.

Eksempler på sambruk kan være delte kontorplasser, felles garderober og felles kantine. Et annet eksempel er Norgesgruppens nye matbutikk på Gressbanen i Oslo hvor det er idrettsbane på taket. Det forutsetter selvfølgelig regulering som tillater flere funksjoner oppå hverandre. >>

– Fokus på energistyring er blitt mer og mer vanlig i moderne næringslokaler, og det er jo bra for alle. Det er en helt reell besparelse.

Janne Walker Ørka

– I et nybygg kan du stille mye tøffere krav til nye materialer og karbonavtrykk enn du kan i et eksisterende bygg.

Janne Walker Ørka

En mye større bragd

– Hva med rehabilitering i forhold til nybygg?

– Det er mer komplisert å rehabilitere et bygg enn å bygge et nytt. Og du har mye bedre kontroll på klimafotavtrykket på et nytt bygg, samtidig som det er mye bedre for miljøet å gjenbruke et gammelt, påpeker Walker Ørka.

Og i et eldre næringsbygg er det vanskeligere å oppnå høyere BREEAMsertifisering enn i et nytt.

– Det er en mye større bragd når det gjelder klimagassfotavtrykk. Satt litt på spissen er det vanskeligere å løfte et eldre bygg fra energiklasse D til energiklasse C/B enn å løfte et nytt bygg fra energiklasse C til energiklasse A.

– Hva med materialbruk?

– I et nybygg kan du stille mye tøffere krav til nye materialer og karbonavtrykk enn du kan i et eksisterende bygg, påpeker Walker Ørka.

Man trenger kunnskap for å minimere karbonfotavtrykket. I Teknisk DD finner man informasjon om byggets tekniske tilstand, men det er ikke gitt at det gir svar på potensialet for bærekraftige løsninger.

– Og hva med sirkulærøkonomi?

– Sirkulærøkonomi handler – i hvert fall for oss – mye om at vi skal kunne forlenge levetiden til bygg som allerede er bygget, og i andre omgang tegne og produsere bygninger som er ombrukbare eller resirkulerbare. Og så er det litt forskjell på når det er ombrukbart og når det er resirkulerbart, presiserer Walker Ørka, som tror det blir nødvendig å tenke mer sirkulærøkonomi både når det gjelder ombruk og resirkulering.

– Jeg tror at vi med dagens byggekostnader blir tvunget til å tenke smart. Mye kan tyde på at miljøpositive materialer som den ny lavkarbonbetongen blir kostbare. Og jeg mener det er vinn-vinn, egentlig. Vi sparer penger og det er bra for miljøet.

Markedet

– Hvordan påvirkes markedet av omstillingen til mer bærekraftige næringsbygg?

– La oss ta et businessdistrikt helt i hjertet av Oslo: Vår erfaring er at her er betalingsvilligheten for sertifiserte bygg og bygg med høy energiklasse veldig til stede hos de som skal leie. Vi har dessuten sett at det er utleiere – altså eiendomsbesittere – som mister leiekontrakter fordi at de ikke har høy nok miljøsertifisering eller gode nok energiløsninger.

Snakker du derimot med noen som skal leie ut på Jessheim, på Kløfta eller i Hønefoss, så har ikke de den samme problemstillingen, svarer Walker Ørka.

Videre har merkebutikker gjerne tydelige rammer for lokalene de ønsker å leie.

– Det betyr at de aller fleste utleielokalene må bygges om for å bli en merkevarebutikk eller tilsvarende, noe som ikke er spesielt bærekraftig. De utleierne som tør å si «du kan få en lavere pris hvis du tar lokalet sånn som det er», er egentlig vinnerne.

For det første slipper de å bruke tid, energi og penger på å bygge om, og for det andre så kan de om mulig tilby litt lavere utleiepris og dermed få et litt mer langsiktig leieforhold, sier hun.

– Det er de som tar omstillingen på alvor og som faktisk jobber for bærekraftige løsninger i sine bygg, som kommer til å være vinnerne på sikt. Og så har vi jo fått den nye bærekraftrapporteringen som alle selskaper etter hvert må forholde seg til, som gjør at man blir tvunget til å tenke bærekraft på en annen måte, påpeker Walker Ørka.

– DNBs kundeundersøkelse 2024 viser at 70 prosent av eiendomsbesitterne mener de må gjøre rehabiliterings- og miljøtiltak på sine eiendommer innen 2030. Så er det også kommet opp perspektiver som handler om at det er >>

ikke sikkert du får leiet ut for så mye mer hvis du gjør bærekraftige tiltak, men det kan være at du faktisk klarer å beholde leieavtalene. I motsatt fall så vil du miste dem. Og det kan også være et insentiv for å faktisk gjøre noe.

Kompromiss

– Er leietakerne på ballen?

– Jeg tror det er veldig mange som har et stykke igjen å gå, svarer Walker Ørka.

Om en leietaker ønsker en god leieavtale i et bærekraftig bygg innenfor visse økonomiske rammer, må man kanskje inngå kompromiss og samtidig sette tydelige krav til utleier.

– Å kompromisse betyr kanskje at man enten må akseptere å betale litt mer leie eller at man for eksempel binder opp en leieavtale som varer litt lengre. Fordi en litt lengre leieavtale gir eiendomsbesitteren forutsigbarhet, både for at man har en leietaker over tid, men også at de investeringene man gjør, at man får avkastning på dem, forklarer hun.

– I et sentrumsareal nå i Oslo så er det mer vanlig med x antall sykkelparkeringer enn bilparkeringsplasser. Det er en besparelse både for huseier og for leietaker, og det gir samtidig god folkehelse å sykle og gå, fortsetter Walker Ørka. Videre er det mange leietakere som ønsker lokaler nær kollektivknutepunkt.

– Det er litt avhengig av hvilken bedrift man er, selvfølgelig. Jeg tror det er en investeringsvilje fra eiendomsbesitterne og fra de som leier når det gjelder kostnader til garderober, sykkelparkering, og sosiale soner på en annen måte enn det var før.

Bærekrafts DD

Walker Ørka viser til Teknisk DD som brukes ved kjøp og salg av eiendom. Skal man oppnå gode, bærekraftige løsninger, mener hun man også trenger en Bærekrafts DD.

– Du bør gjennomføre en tidligfase screening av bærekraftpotensialet i bygget du vurderer eller skal selge. Dette fordi kartlegging av byggets bærekrafttilstand i dag er avgjørende for å kunne planlegge nødvendige oppgraderinger.

Når du skal ta en beslutning i et styrerom på om dette er en god eller dårlig investering, skal du ha kontroll på potensialet for å løfte bygget til den bærekraftstandard som er god nok – alt ettersom du er villig til å investere.

Hun advarer om at det finnes eksempler på eiendommer som er kjøpt mens

bærekraftkravene har økt. I disse tilfellene har man ikke klart å investere tilstrekkelig i bærekraftige løsninger fordi de nødvendige vurderingene ikke ble gjort på forhånd.

Har du ikke kontroll på potensialet, risikerer du at investeringen som skal til for å løfte energimerkeklassifiseringen tilstrekkelig blir for stor til å tjene det inn i overskuelig fremtid.

– Det gir eiendomsbesitteren ekstra innsikt og et bedre grunnlag for å ta trygge og gode beslutninger. Det tror jeg vi kommer til å se mer av fremover, spår Walker Ørka.

– Dette gir deg også umiddelbar status på bygget når du skal begynne å rapportere i forhold til finansregnskapet.

Utfordringer

– Hva er noen utfordringer med å bygge klimavennlige næringsbygg, utover det du har nevnt?

– Det hender det dukker opp situasjoner hvor vi ikke klarer å få balansert ambisjoner og mulighet, noe som er utfordrende for alle. Det kan også være at kommunen faktisk sier nei, at her kommer det noen med et prosjekt som ikke passer inn eller at den økonomiske rammen er altfor liten. Noen ganger så stopper det helt opp. Walker Ørka viser også til overgansrisiko, for eksempel i forbindelse med naturfare som flom og ekstremnedbør. Det kan også hende at kommuner innfører bilfritt sentrum så man ikke kan selge eller leie ut næringseiendom med parkeringsplasser, som i seg selv er bærekraftig, men som endrer forutsetningene.

– Og så må vi finne en løsning på det. Vi forstår hvorfor det blir et ønske om mindre biltrafikk i by, men vi ser også at det i noen sammenhenger gir utfordringer for eiendomsbesittere.

– Hva skal til for å lykkes?

– Det å ta seg tid til å planlegge og sette mål og visjon for prosjektet sitt, enten det er et enkelt næringsbygg, et større bygg eller en bydel. Og at det er samsvar mellom strategi og plan. Og så må man samhandle med andre rundt seg. Samarbeid er nøkkelen til å lykkes, slår Walker Ørka fast.

– Hvis vi ikke får til god samhandling, både mellom fagpersoner og med byggeier, så kommer man ingen vei, for ting er så komplekse. Vi er nødt til å forstå hvordan ting påvirker hverandre, understreker hun.

– Jeg har vært med på å lage bærekraftige strategier for bydeler, kommuner og

for enkeltaktører, og det handler veldig mye om det samme. Du må kartlegge hva du har og så må du sette mål for hvor du skal. Det motsatte er at man starter planleggingen av noe, og så kommer man ganske langt ut i planleggingen før man oppdager at man mangler noe. Da er ofte det en veldig kostnadskrevende og tidskrevende ting å få inn.

Fremtiden

– Jeg er helt overbevist om at vi kommer til å måtte rehabilitere og ombruke mer. Det betyr at eiendomsbesittere i større grad må bruke det de har. Og så må vi jobbe videre med naturmiljø, sosial bærekraft, transport, energi, vann og avfall.

I dag er det jo i prinsippet bare krav om å registrere og måle energi,

men jeg tror at vi kommer til å bli pålagt å måle avfall og vann i tillegg. Og det kommer til å bli en helt naturlig del av driften av et næringsbygg, spår Walker Ørka.

– Jeg tror vi får god drahjelp av EU og EUs taksonomi, og av at vi må rapportere på bærekraft. Når aktører må rapportere på bærekraft, må de også ta stilling til hva de holder på med.

Videre forventer jeg at vi får bygg som er mye smartere enn det vi har i dag.

Og med stadig flere smarte bygg venter Walker Ørka at det vil komme sertifiseringsordninger spesifikt for disse.

– Da er spørsmålet om BREEAM fremdeles kommer til å overleve eller om det blir EUs taksonomi som kommer til å overta. /

Hva har bønder fra Solør, frisører fra Horten og tømrere fra Helgeland til felles? Jo, de har valgt Tripletex, et fleksibelt regnskapsprogram som brukes av 135 000 bedrifter over hele landet.

Hele Norges regnskapsprogram

TEKST

KJETIL

FOTO

DIVERSE

Fra kontor til hotell på et år

At det 10 000 kvadratmeter store kontorbygget var designet for fremtidig transformasjon, forenkler ombyggingen til hotell.

– Det som gjør dette transformasjonsprosjektet spesielt, er at bygget ble bygget med tanke på en fremtidig ombygging til hotell, sier Bendik Aarstad, distriktsleder for Veidekke Bygg Rogaland.

Dermed kan de 181 gjesterommene til det kommende Hotell Hinna i Jåttåvågen i Stavanger, stå ferdige allerede i 2026. Hotellet skal drives av Up North som er del av Norlandia Hotels.

– Den korte byggetiden på et år er mulig siden det stod et bygg her fra før. Skulle vi reist et nybygg måtte byggetiden fordobles, sier han.

Fra kontor til hotell

I Jåttåvågen ble det tidligere bygget betongunderstell til oljeplattformer. Nå forvandles området til en moderne bydel og har allerede fått et fotballstadion, kjøpesenter, serveringssteder, og mange boliger og kontorarbeidsplasser.

Det inkluderer Aker Solutions kontorer fra 2012, som etter fraflytting bygges om til ny bruk.

Aker Solutions holdt til i to bygg som var bundet sammen med en gangbru.

Det er det minste av disse to byggene, Jåttåvågen 12 på tilnærmet 10 000 kvadratmeter, som blir hotell.

Klargjør for ny planløsning

Gangbruen over til Jåttåvågen 10 rives. Det samme gjelder all innmat i det åtte etasjer høye kontorbygget.

– Vi river ned til skjelettet og gjør klar for ny planløsning. Heis, trapper og bærende konstruksjoner blir stående, sier Aarstad.

Det samme gjelder en nedlagt café i 1. etasje. >>

Bendik Aarstad. Foto: Veidekke

– Ostehuset skulle egentlig holdt åpent i byggetiden, så de lokalene er ikke del av vårt prosjekt, sier han.

Parkeringskjelleren, som er felles med nabobygget, inngår heller ikke i Veidekkes prosjekt.

Fordel med fleksibilitet

Siden bygget fra 2012 var planlagt for fremtidig bruk til hotell, ble jobben til Veidekke mye enklere. Takhøyden var tilpasset hotellbruk, og de bærende søylene kommer ikke i veien for hotellrommene siden de ligger i ytterveggene i fasaden eller i trappesjaktene.

– Fremtidige byggeprosjekt bør planlegges med slik fleksibilitet. Ved å planlegge nye byggeprosjekt for fremtidig demobilisering og gjenbruk, i stedet for rivning, gjør vi byggenæringen mer bærekraftig, sier Aarstad.

Gjenoppbygging

Når alle spor av kontor er revet ut, starter gjenoppbyggingen. Hotellkorridorer og hotellrom skal bygges med lett- og skillevegger i stål og gipsplater. Ferdige bademoduler monteres etter «plug and play»-prinsippet. 181 baderom krever imidlertid kjerneboring mellom etasjene.

– Det må etableres nye sjakter tilhørende baderommene ned gjennom etasjene, sier Aarstad. >> – Det som gjør dette transformasjonsprosjektet spesielt, er at bygget ble bygget med tanke på en fremtidig ombygging til hotell.

Bendik Aarstad

Foto: Bravida

Sett utenfra blir det minimale fasadeendringer, med unntak av ny resepsjon i 1. etasje ved siden av det tomme cafélokalet. Det blir også flere vinduer.

– I tilbudsfasen laget vi et fargekart i grønt, gult og rødt for hvert vindu. Fargekartet viste at halvparten av vinduene kunne beholdes slik de er, mens de andre kan byttes ut i de eksisterende rammene. Det kommer også nye vindu til hotellrom der det ikke er vindu i dag, sier han.

Donorbygg for gjenbruk og ombruk Det jobbes med en ombruksrapport over utstyr og materialer som tas ut, samtidig som at alt med en potensiell gjenbruksverdi som kontorfronter, branntromler,himlingsplater, kjølebafler og diverse teknisk utstyr, mellomlagres i det tidligere lokalet til Ostehuset, samt i nabobygget Jåttåvågen 10.

– Ombruksrapporten vil gi svar på hva som kan gjenbrukes eller ombrukes, sier Aarstad.

Han tviler på at det vil bli brukt mye gjenbruksmaterialer til hotellet, men tror det blir desto mer gjenbruk hos naboen i Jåttåvågen 10 der lokalene også skal

tilpasses nye leietakere; både med kontor og en planlagt mathall.

– Det er vanskelig å planlegge bygging basert på gjenbrukte materialer for et så stort prosjekt som dette, siden materialene først må legges til side og lagerføres fra andre bygg. Vi kommer nok heller til å bli et donorbygg for andre mindre byggeprosjekt, sier han.

Ulik prosess

Veidekke i Rogaland bygger i hovedsak nybygg: både boliger, større næringsbygg og offentlige bygg. Transformasjon av et eksisterende bygg som Hotell Hinna krever en annerledes fremgangsmåte.

– Det blir en annen byggeprosess, siden vi får tilgang til hele bygget med en gang. Det gir en annen logistikkmessig prosess, sier Aarstad.

Distriktslederen synes det er spennende å være med på omdanningen av et gammelt industriområde til den nye og moderne bydelen han kan se vokse frem utenfor eget kontorvindu.

– Våre egne lokaler ligger her i Jåttåvågen, og vi holder samtidig på med flere boligprosjekt her, avslutter han. /

– Ved å planlegge nye byggeprosjekt for fremtidig demobilisering og gjenbruk, i stedet for rivning, gjør vi byggenæringen mer bærekraftig.

Bendik Aarstad

ADAPTED TO WORK

HH CONNECT™ is an interchangeable pocket system that offers end users more flexibility on their product of choice. The solution allows the user to optimize their work, using different pockets for different needs.

DURABLE. INTERCHANGEABLE. VERSATILE.

Lavkarbonbetong - et viktig bidrag

Å produsere hulldekker med betong som gir lavere klimagassutslipp er et avgjørende tiltak for å kunne levere mer klimavennlige løsninger til bygg- og eiendomsbransjen.

Derfor produserer vi alle hulldekker med betong i lavkarbonklasse A som standard. Dette er et riktig tiltak som gir et viktig bidrag i den store sammenheng.

TEKST

RIGMOR

SJAASTAD HAGEN

FOTO/ILLUSTRASJON

DIVERSE

– Vi har sett betydelige endringer i arkitektbransjen

Reiulf Ramstad Arkitekter har tenkt bærekraft i flere tiår, og har sett store endringer i bransjen. – Tidligere var bærekraft en idealistisk tilnærming, mens det nå er blitt et krav, sier Ramstad.

Reiulf Ramstad Arkitekter er en norsk-dansk arkitektvirksomhet kjent for sitt fokus på bærekraft og helhetlig design. Arkitektkontoret har vært i bransjen i flere tiår, og gjennom denne tiden har bærekraft gått fra å være en nisje til å bli en grunnleggende del av arkitekturprosessen, forteller sivilarkitekt

Reiulf Ramstad, som etablerte arkitektkontoret i 1995.

Ramstad bærer tittelen arkitekt MAA, som står for Medlem av Akademisk Arkitektforening. Han er også tildelt «Honorary Fellowship of the American Institute of Architects”.

Økt bevissthet

Bærekraft har vært en grunnstamme i Reiulf Ramstad Arkitekter fra oppstarten. Det viser seg på en rekke områder.

– Reiulf Ramstad Arkitekter har alltid hatt fokus på miljø og ressursbruk. Vi var tidlig ute med prosjekter som innebærer ombruk og transformasjon. Vi er nysgjerrige, og utvikler stadig ny kunnskap om bestandige materialvalg. Kontoret er også godt kjent for sine konstruksjoner i tre, sier han.

– Hvorfor er dette viktig for dere?

– Det handler om å bygge gode rammer for samfunnet. Bærekraft handler ikke bare om miljøhensyn, men også økonomi og sosial trivsel. Arkitekturens oppgave er å utforme bygninger som minsker miljøbelastningen samtidig som de øker livskvaliteten. Sammen med bruk av holdbare materialer og energieffektive løsninger, er design som fremmer sosialt fellesskap like viktig, sier han. >>

Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter

Foto: Reiulf Ramstad Arkitekter

– Hvilke endringer har du sett i bransjen gjennom årene?

– Vi har sett betydelige endringer i arkitektbransjen, særlig med hensyn til bærekraft. Tidligere var bærekraft en idealistisk tilnærming, mens det nå er blitt et krav i både offentlige og private prosjekter. Dette skyldes økt bevissthet om klimaendringer, strengere reguleringer og en dreining mot helhetlige løsninger. Arkitektkontoret har også erfart hvordan FNs bærekraftmål har påvirket bransjen, med et større fokus på sosial bærekraft og ansvarlighet, sier Ramstad.

Designmuligheter

Ramstad ser at interessen for bærekraftig arkitektur hos oppdragsgivere og samarbeidspartnere er økende. Særlig på grunn av økonomiske fordeler og samfunnsansvar.

– Mange ønsker miljøsertifisering som BREEAM og Svanemerking for sine prosjekter, noe som stiller høye krav til arkitektene.

– Vil bærekraft i noen tilfeller trumfe andre behov og gå på bekostning av estetikk, økonomi og andre hensyn?

– Bærekraft kan noen ganger komme i konflikt med estetikk, økonomi eller funksjonalitet. For eksempel kan valg av kortreiste materialer begrense designmulighetene. Likevel jobber arkitekter for å finne balansen mellom disse hensynene gjennom kreative og holdbare løsninger og helhetlig planlegging, sier Ramstad. >>

Reiulf Ramstad Foto: Ivar Kvaal

Foto: Ivar Kvaal

Fire hovedpunkt

For at et bygg skal være bærekraftig, må flere aspekter oppfylles. Det første punktet er miljømessig bærekraft. Bygget må minimere sitt karbonavtrykk gjennom hele livssyklusen. Dette inkluderer energieffektivitet, bruk av fornybare energikilder, resirkulerbare materialer og sirkulær økonomi.

– Det er viktig at holdbarhet og kvalitet er bærende betraktninger ut fra et holistisk perspektiv. Videre må bygget bidra til sosial bærekraft. Det må fremme helse, trivsel og tilgjengelighet for alle brukere. Godt innemiljø, dagslys og fleksibilitet i design er essensielt, sier Ramstad.

Aspektet økonomisk bærekraft må også oppfylles. Bygget må være kostnadseffektivt over tid, både i drift og vedlikehold. Lang levetid og lave driftskostnader bidrar til dette. Til slutt peker Ramstad på livsløpsperspektivet.

– En helhetlig vurdering av byggets miljøpåvirkning fra produksjonen av materialer til rivning, er avgjørende. Livsløpsanalyser brukes for å sikre dette, sier han.

Sammensatt

Bærekraftig arkitektur fordrer minimert ressursbruk, lavt karbonavtrykk og at bygget er tilpasset brukernes behov over tid. Dette inkluderer design, energieffektivitet og bruken av resirkulerbare materialer. I møte med økende krav til klimaog miljømål må dette balanseres opp mot andre krav. Hva som skal veie tyngst er alltid en sammensatt vurdering.

– Arkitekter må balansere en rekke komplekse faktorer samtidig. Dette omfatter kontekstuelle, kulturelle, samfunnsmessige og økonomiske hensyn, i tillegg til blant annet klima, støy, lys, estetikk og miljøsertifisering. For å ta gode valg som ikke går på akkord med kvaliteten, er tverrfaglig samarbeid og innovative løsninger en viktig del av arbeidet.

– Hva er de største utfordringene når bærekraftige løsninger skal møte moderne arkitektur?

– En stor utfordring er for eksempel tilgjengeligheten av bærekraftige materialer som både er kostnadseffektive og kompatible med moderne design. Det krever også kontinuerlig forskning og designmetodikk for å utvikle nye løsninger som møter både estetiske og miljømessige krav, sier Ramstad.

Mange peker på varighet som en nøkkel til bærekraft. Ramstad stiller seg bak dette og kaller lang levetid essensielt for ekte bærekraft.

– Bygninger bør vare minst 50–100 år med minimalt vedlikehold. Dette krever kvalitetsmaterialer, fleksibilitet i design og en bevissthet om hvordan bygget kan tilpasses fremtidige behov. /

Foto:

Reiulf

Ramstad

Arkitekter

VATIO SOLMODUL

SOLCELLETAKET FOR NORSKE FORHOLD

FÅ ET NYTT VAKKERT TAK OG LA SOLA TA REGNINGA.

VATIO Solmodul legges sammen med vår takstein Skarpnes FLAT. Dette gir en kvalitetsløsning både byggteknisk og estetisk. Løsningen ivaretar husets femte fasade – taket – og tilfører din eiendom verdi gjennom å produsere strøm, som gir lavere strømkostnader og i tillegg øker verdien av eiendommen. VATIO Solmodul egner seg godt både til nybygg og rehabilitering av tak.

VATIO Solmodul er 2-i-1-løsning – i motsetning til å først legge et nytt tak for så å installere nye solcellepaneler over. I vår løsning er alle kabler skjermet for vær og vind mellom modulene og undertaket. Du kan derfor forvente mindre vedlikehold sammenliknet med andre løsninger. Systemet skal fungere som en vanlig takløsning – tilnærmet vedlikeholdsfritt!

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DAVID DUNDAS BRANDT

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Gründeren som lykkes for andre

Christian Scheen ville starte business, få ting til å skje. Det gjorde de også, men ikke slik gründeren opprinnelig hadde sett for seg.

– Jeg var en gründer på nittitallet, og startet opp ulike virksomheter i en veldig ung alder. Mange av de selskapene var innen IT og teknologi. Det var også en del praktiske ideer. Blant annet spilte jeg tennis, og jeg ville utvikle en ballautomat. Vi bygget det opp etter brusautomatkonseptet, hvor vi kunne putte på en hundrelapp og få ut tennisballer, slik at vi slapp å dra på butikken. Det prosjektet ble det aldri noe av, men jeg bruker det i noen foredrag som et eksempel på at det er ikke slik at vi alltid lykkes med alt.

Flinke folk i feil yrke

Scheen har 25 års erfaring fra HR, og han har hentet dyktige folk til riktige jobber både i Norge og USA. Faktisk begynte han med rekruttering lenge før han gjorde det til et yrke.

– Etter en periode som gründer innså jeg at jeg måtte ta IT-utdanning for å komme meg videre. Jeg startet i 1998 på Den polytekniske høyskolen, eller Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH), som det nå heter. Jeg var der med rent kommersielle hensikter. Jeg ville finne ut hvordan jeg kunne lykkes med mine selskapsideer i praksis, mens mine medstudenter var lidenskapelig interessert i programmering og systemutvikling. Det var ikke jeg. Da først forstod jeg hva jeg kunne gjøre.

– Siden mine medstudenter var så dyktige, og utviklet spill og programvare langt utover det som var nødvendig for å svare opp skoleoppgavene, begynte jeg å spørre dem hva de ellers jobbet med. Svarene var at de jobbet deltid for Peppe’s Pizza, Rema 1000 eller andre virksomheter som i liten grad spurte etter deres kjernekompetanse.

– Da lurte jeg på hvorfor de ikke heller jobbet for noen som faktisk driver med IT-utvikling, siden de var så vanvittig flinke? Svaret var at de var redde for å gå på intervju, redde for å få avslag.

Fikk andre ut i jobb

– Jeg fikk noen av dem til å lage en CV sammen med meg, og så ringte jeg direkte til direktører i ulike IT- og data-selskaper der ute, som trengte kompetanse. Så dro jeg på intervju. Den første jeg traff var Jørgen Myrland i Sun Microsystems. Han spurte meg «hvor er disse fem studentene som jeg har sagt ja til?». Jeg sa at de er ikke her, men jeg kjenner dem godt, og jeg skal forklare deg hva de kan. – Til slutt sa han at de vil ansette dem alle sammen. I tillegg tipset han meg om en tidligere kollega av ham, Harald Løvik i Oracle, som også var ute etter dyktig folk. Resultatet ble at jeg bygget et nettverk, og i tillegg fikk jeg hjulpet mer enn 100 medstudenter inn i relevante deltidsjobber i løpet av min egen studietid. – Da skjønte jeg at HR kanskje kunne være noe for meg.

Senere havnet Scheen hos Manpower. Etter det har det egentlig bare ballet på seg. Etter en tid med Manpower i USA, gikk han inn i Aker Solutions. Han utvidet også kompetansen innen HR, så han jobber ikke utelukkende med rekruttering. – Samtidig er det rekruttering og employer branding jeg engasjerer meg aller mest for.

Mindre «glossy» enn før Employer branding er en viktig del av rekrutteringsarbeidet, og det gjør Scheen mye av. Det bunner i å sikre at Skanska er en attraktiv arbeidsgiver. >>

– Mine medstudenter var vanvittig flinke, og utviklet programvare langt utover det som var nødvendig. Likevel var de redde for å gå på intervju, redde for å få avslag. Da skjønte jeg at HR kanskje kunne være noe for meg.

Christian Scheen

– Videre er det viktig å legge til rette for at næringen som helhet får tilgang til nok kompetanse. Jeg er i den sammenhengen heldig nok blitt valgt til leder i Kompetanseutvalget i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA). Jeg er også leder for HR- og kommunikasjonsfagrådet i Byggeringen, som er et samarbeidstiltak mellom studenter, næringen og studieprogrammene innen Bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

– Dette er arenaer hvor vi kan ta opp ulike temaer som er viktige for næringen, og som leder har jeg muligheten til påvirke hva vi skal diskutere og konsentrere oss om.

– Når det gjelder rekruttering til næringen, mener jeg at vi i dag fremstår mer sannferdig enn hva store selskaper gjorde for ti år siden. Vi viser frem ekte mennesker, ekte jobber. Vi trenger ikke bildeskjønne modeller for å vise frem hvordan vi jobber. Det er ikke så «glossy», så «corporate» som det var før. Det er en trend jeg liker veldig godt.

Skaper trygghet på intervju – I tillegg tenker vi mye mer ut fra kandidatenes ståsted. Vi tilrettelegger for dem, slik at det skal være så enkelt som mulig å ta kontakt. Det skal også være en hyggelig opplevelse å komme til en samtale her. Hver gang en kandidat kommer hit skal vedkommende merke at vi tenker at dette kan være en ressurs for oss, at vi vil vedkommende det beste, og at vi tenker dem inn i rollen. Det er tankesettet vi skal ha. >>

– Vi etterlyste gamere i en kampanje for en tid tilbake. Det tikket inn med tilbud hvor mamma eller pappa tilbød seg å komme til intervju, fordi det ville være utenkelig at gameren selv ville ta turen.

Christian

Scheen

– Vi må ellers vite hva som er avgjørende, for å kunne gjøre en god jobb i de ulike stillingene vi rekrutterer til. I hvert eneste oppstartsmøte velger vi ut noen kompetanser som er viktige. Vi kan gjøre det digitalt, men jeg foretrekker å gjøre det fysisk - spre ulike kompetansekort ut på bordet. Så velger vi ut de kompetansene som er viktigst for den rollen som skal fylles.

– De samme kompetansene ligger inne i samtalene senere, både i første- og andregangsintervjuet. I første runde er det en mer generell tilnærming til dem, mens vi i andregangsintervjuet etterspør situasjoner og erfaringer som treffer på de kompetansene; For eksempel til konstruktivt samarbeid: «Har du eksempler på situasjoner hvor det var vanskelig å etablere et fungerende samarbeid med en kunde, en leder eller en kollega?».

Trenger bred kompetanse – Vi leter også etter folk med bredere kompetanse, for eksempel både fra rådgiving og anleggsplass. Digital kompetanse gir dessuten mer fleksibilitet. Når det gjelder de store linjene innen rekruttering til næringen, er det soleklart at vi må bli enda bedre på digitalisering; alt fra KI og BIM til automasjon.

– Noen ganger leter Skanska på utradisjonelt vis. Vi hadde en kampanje for en tid tilbake hvor jeg gikk ut i mediene og etterlyste gamere. Det var spennende! Jeg ble kontaktet av foreldre som hadde en gamer på 25 år, som sjelden eller aldri forlot kjellerrommet. Det tikket inn med tilbud hvor mamma eller pappa tilbød seg å komme til intervju, fordi det ville være utenkelig at gameren selv ville ta turen.

– Vi vet at det er mye viktig kompetanse der ute, som ikke er så lett å få tilgang til gjennom de vanlige kanalene. Det kan være på grunn av angst for en intervjusituasjon, eller frykt for et avslag på søknaden.

– For oss var det viktig å se hva som hadde skjedd på gaming-siden, slik at Skanska kunne dra nytte av ny teknologi – for eksempel for å bedre kunne illustrere hvordan bygg vil se ut når de er ferdigstilte.

– Det er ellers større mangel på folk med yrkesfaglig bakgrunn, enn hva det er blant de som tar ingeniørutdannelse. Dessverre er det en trend som ser ut til å fortsette. Over de neste ti til femten årene vil næringen mangle noe slikt som 100 000 fagarbeidere, ifølge Statistisk sentralbyrå. Vi må altså bli mye flinkere til å oppfordre de unge til å velge yrkesfag. Heldigvis er det flere som velger den retningen nå enn for noen år siden, men det er fortsatt ikke mange nok til å fylle det behovet vi har i næringen.

Skuffet over skolen

Scheen er også opptatt av mestringsfølelse. Praksis gjør teori levende.

– Vi har flere enn 200 lærlinger i Skanska, og jeg har spurt dem om når de kjente på en mestringsfølelse? Ingen, så langt, har fortalt meg at den følelsen dukket opp på barne- eller ungdomsskolen. Det dukker først opp når de går yrkesfag. Hvem fikk dem så i den retningen? Veldig ofte er det foreldre, besteforeldre, onkler og tanter. Det er altså familien som sender dem i riktig retning, ikke nødvendigvis skolemiljøet.

– Mange dyktige lærlinger har vært heldige, i den forstand at de har hatt familiemedlemmer som har anbefalt dem yrkesfag. Skolen er sånn sett for teoretisk satt opp, og det gjør at de som er mer praktisk anlagt ikke føler den positive mestringsfølelsen som vi gjerne skulle sett at de fikk. Disse elevene trenger i større grad å bli kjent med de mulighetene som ligger i yrkesfag, og den mestringsfølelsen det kommer med. Det ville utgjort en stor forskjell, om dette skjedde tidligere i utdanningsløpet. >>

– Jeg har selv et eksempel på hvordan dette ikke bør fungere: Min datter ville også gå yrkesfag, interiørdesign. Da hun begynte, fikk hun beskjed om at i løpet av den første uken ville det blir tre dager med hår, og to dager med negldesign. Så viser det seg altså at de hadde slått sammen fagene, og for tiden hadde de ingen lærere til det faget hun ønsket å studere. De satte henne derfor på frisør og negldesign. Hva er det for noe? Da har vi et litt merkelig syn på det hele, mener jeg. Selv ute i skolene, sier Scheen oppgitt.

Slår et slag for sløyden Selskapene bruker millioner av kroner for å fremstille seg som mest mulig attraktive overfor universitets- og høyskolestudenter, og det er viktig for dem å score veldig bra på rangeringer av Norges beste arbeidsplasser. Problemet er at det ikke har vært noe tilsvarende for yrkesfagelever og lærlinger, påpeker Scheen:

– Disse studentene har aldri fått sjansen til å kåre det de mener er det mest attraktive stedet å jobbe, og her fikk jeg idéen som vi i Kompetanseutvalget i EBA tok tak i: Vi lagde en undersøkelse tilsvarende den Universum har for studenter fra universiteter, høyskoler og for yrkesaktive.

– Denne undersøkelsen ble for første gang gjennomført i 2024, og selve kåringen av Norges mest attraktive arbeidsgivere for yrkesfagelever og lærlinger ble avholdt i den store salen på NHO-bygget. Det ble en kjempesuksess, så dette skal vi fortsette med. Nå kaller vi den Yrkesfagindeksen, og den ligger allerede ute – for 2025.

– Dette håper vi får strategisk fokus fra toppledere og vil føre til en sunn konkurranse mellom virksomhetene om å gjøre seg mest mulig attraktive for denne målgruppen, som igjen vil gjøre at vi løfter frem yrkesfag så mye som det fortjener!

Scheen mener at utdanninsinstitusjonene i langt større grad må invitere næringslivet inn i utdanningen. Elevene ønsker å vite hvorfor de skal lære dette.

– Vi bør derfor se på hvordan vi gjorde ting tidligere, med stor sløydsal og

dyktige fagfolk som kunne vise og forklare, og dermed øke mestringsfølelsen hos elevene. Alt var ikke bedre før, men jeg tror vi trenger mer praktisk lærdom enn hva mange får i dag.

– Skanska er blant selskapene som har vært ute på skolene. Vi har også vært på NTNU, NMBU og OsloMet. Jeg hadde noen workshops med instituttledere, og blant dem var det flere som i starten ikke ville ha næringslivet så tett innpå. Det var litt motstand. Så endret ting seg, med noen gode historier og eksempler på beste praksis av de instituttlederne som virkelig har fått det til, og hvordan dette blir satt pris på av studentene.

Kåringer av de beste instituttlederne blant studentene viser at de som har lagt opp til mer praksis og er flinke til å invitere inn gjesteforelesere fra næringslivet, jevnt over scorer høyt, forteller Scheen.

Vil ta studentene med ut

– Det som virkelig gjør meg glad er når instituttledere forteller meg hva studentene skal gjennom teoretisk, og de spør om vi har noen praktiske oppgaver som illustrerer hvordan denne teorien foregår i praksis. Da sjekker vi våre prosjekter, og finner noe som er nyttig for studentene, slik at de kan sette seg inn i hvordan dette faktisk skjer.

– Det aller beste er når vi kan ta studentene med ut på prosjekt: Dette er hva vi snakket om på forelesningen, slik fungerer det på anlegg. Så kan vi følge dette opp med en ny forelesning, og instituttleder kan ta dette med videre i pensum for studentene. Det er mye enklere i en eksamenssituasjon å tenke «dette husker jeg fra prosjektet hos Skanska». Dette er rekkefølgen de gjorde ting i, og dette er grunnen til at de gjør det akkurat sånn.

– Sønnen min studerer nå «cyber security» på Høyskolen Kristiania, og han forteller meg at det mest givende er når det kommer noen fra næringslivet – en bank eller hva det måtte være – og forteller studentene hva som skjedde da de ble utsatt for hacking, og hvordan de taklet det. Dette er gull verd! /

60 års garanti

Vedlikeholdsfritt

Kostnadseffektivt

Les mer om Fixade og de ulike valgmulighetene

Neste generasjons innfestingssystem for fasadekledning Er du ute etter en vakker og bærekraftig fasade egnet for fremtidens klima? Fixade er en helt ny måte å montere fasadekledning på, og systemet sørger for en tett og levedyktig fasade i flere tiår. Fixade er tilpasset en rekke ulike typer kledning, slik at arkitekter kan utforske kreative og estetisk tiltalende fasadekonsept samtidig som fasaden har en uovertruffen tetthet.

spilka.com

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Smartere og mer bærekraftig eiendomsdrift

Administrerende direktør Stine Solheim i Coor peker på en rekke løsninger som kan bidra til en grønnere eiendomsdrift. Utfordringene ligger ofte i kostnadsfordelingen. For hvem skal ta regningen?

Grønn eiendomsdrift innebærer å optimalisere energiforbruket, forbedre avfallshåndteringen og sikre et sunt inneklima for brukerne av et bygg. Administrerende direktør Stine Solheim i Coor, en av Norges ledende leverandører av Facility Management, trekker frem noen hovedstrategier som kan bidra til å redusere miljøbelastningen i eksisterende bygg.

– Optimalisert styring av varme, ventilasjon og belysning basert på faktisk bruk samt kontinuerlig overvåking av systemene kan bidra til å redusere unødvendig energibruk og samtidig forbedre inneklimaet, sier Solheim.

Det neste Solheim vil beke på er tilrettelegging for at avfall sorteres best mulig, slik at sorteringsgraden øker og mindre går i restavfallet. Her er det også mye penger å spare.

– Vi har en pilot på et bygg som vi drifter med sensorikk fra Reen. Der skjer tømming av containere basert på faktiske behov i stedet for faste frekvenser, sier Solheim.

Godt inneklima er også avgjørende for trivsel og effektivitet. Ved å overvåke blant annet luftkvalitet og temperatur kan man sikre best mulig forhold for brukerne. Men grønn eiendomsdrift handler ikke bare om teknologi. Det handler om menneskene som jobber i og bruker byggene.

– Ved at Facility Management som Coor er til stede og følger med på behovene, skapes smartere og mer bærekraftige løsninger i samarbeid med kundene, sier Solheim. >>

Stine Solheim

Regning og gevinst

Implementeringen av nullutslippsløsninger i eldre bygningsmasse kan være utfordrende. En av de største utfordringene er kostnadsfordelingen. Skal eier eller leietaker ta regningen for grønne tiltak –og hvem skal gevinsten tilfalle?

– Hvis leietakere skal være villige til å investere må tiltakene ofte ha en inntjeningstid som er kortere enn den gjenværende leieperioden, sier Solheim.

Dårlig oversikt over energiforbruket i byggene kan også være en utfordring. Energiforbruket må kartlegges slik at man får et godt bilde av hvor innsatsen bør rettes.

– Tiltak på bygningens klimaskjerm er ofte kostbare og mindre lønnsomme. Arkitektoniske begrensninger kan også vanskeliggjøre enkelte nullutslippsløsninger. For eksempel kan byggets utforming hindre bruk av ny teknologi, sier Solheim.

Videre er det en utfordring med tekniske systemer som ikke kommuniserer med hverandre, særlig i eldre bygg. Dette skaper utfordringer med å optimalisere oppvarming, kjøling og ventilasjon.

Større vilje

Solheim opplever større vilje til å investere i grønne bygg enn for noen år siden. Mange ønsker å oppnå miljøsertifiseringer. EU-taksonomien og krav til bærekraftrapportering gjør også at leietakere i større grad må ha kontroll på energidataene sine.

– Energieffektiviseringstiltak kan bidra til lavere utslipp og bedre inneklimaet i eksisterende bygg gjennom mer stabile temperaturer, bedre luftkvalitet og mindre støy. Målet er å redusere CO2-utslippene, men det går ikke på bekostning av inneklima. Tvert imot, sier Solheim.

De mest effektive løsningene handler ikke bare om investeringer i ny teknologi, men om å optimalisere bruken av eksisterende systemer. Nye bygg har strenge krav til energieffektivitet, men den virkelig spennende utfordringen ligger i å løfte eldre bygg til moderne standard. Sensorer som styrer varme, ventilasjon og belysning etter faktisk bruk, er blant de viktigste tiltakene. Solceller og varmepumper er gode løsninger som reduserer byggets behov for kjøpt energi. >>

Stine Solheim

– Coors byggdriftere jobber hver dag med å drifte bygg optimalt og foreslå tiltak som reduserer energiforbruket. En av våre driftere har for eksempel laget en driftsplan for ENØK med 55 tiltak vi ønsker å gjennomføre for kunden, sier Solheim.

Flere foregangsselskap Solheim mener det skjer mye spennende innen grønn eiendomsdrift i Norge. – Årets grønne driftsteam, kåret av Grønn Byggallianse, løfter frem de beste eksemplene på bærekraftig drift. Team Veterinærbygningene fra NMBU vant årets pris, Ski Storsenter/Thon Eiendom vant fjorårets. Disse har gjennomført en rekke innovative tiltak. Vi ser også til aktører som Ferd, Entra og Høegh Eiendom som gjør en imponerende innsats for å redusere miljøavtrykket fra sine bygg, sier Solheim.

Også Coors eget bygg på Lysaker må nevnes. Der har det blitt jobbet målrettet med energieffektivisering. Resultatet er at energiforbruket er mer enn halvert siden 2019. Forbruket er redusert til 99 kWh per kvadratmeter, tilsvarende energikarakter B. – Jeg er sikker på at vi vil se store forbedringer innenfor dette området i årene som kommer i vår bransje. Samtidig kan det allerede gjøres mye for å redusere energiforbruket i norske næringsbygg uten for store investeringer. /

Stine Solheim

DET ER BYGGEIERS ANSVAR Å TILFREDSSTILLE ALLE KRAV

TIL BYGG OG TEKNISKE ANLEGG PÅ EN SIKKER, RIKTIG OG

EFFEKTIV MÅTE, BEVARE BYGGETS VERDIER I DETS LEVETID OG

TILBY TRYGGE OG GODE FUNKSJONER TIL BYGGETS BRUKERE.

DETTE GJØRES VED Å IVARETA GODE AKTIVITETER FOR

FORVALTNING, DRIFT, VEDLIKEHOLD OG UTVIKLING.

MED KLIMAUTFORDRINGER SOM STADIG KRYPER TETTERE INNPÅ OG HVOR BYGG UTGJØR CA. 40 % AV ENERGIBRUKEN I NORGE HAR BYGGEIERE ETT STORT ANSVAR.

PROSJEKTGRUPPEN kan tilby rådgivning innenfor de systematiske prosessene for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg i tidligfase, underveis og etter byggeprosjekter for å bistå byggeiere og bidra til at byggene overleveres til byggeiers forvaltningsavdeling med best mulig forutsetning for å lykkes med eiers strategiske og langsiktige forvaltningsmål.

SE VÅR NETTSIDE PGAS.NO FOR MER INFO OM DE ULIKE TJENESTENE.

chisa.dk/no

DITT FORETRUKNE VERKTØY FOR BYGGEPROSJEKTLEDELSE

CHISA A/S er et programvareselskap som tilbyr økonomisk prosjektstyring eksklusivt til entreprenører. Vi sikrer betydelige effektiviseringsgevinster gjennom høy brukervennlighet, integrasjon til alle regnskapssystemer, automatisering og effektiv prosjektstyring. CHISA Project ble utviklet i 2016 av en tidligere entreprenør og bygger på inngående kjennskap til entreprenørers utfordringer. CHISA er i dag til stede i Norge, Danmark og Nederland

SJEKK UT VÅR LØSNING FOR AVFALLSFRI

BYGGEPLASS

100% SPORBARHET

DIGITALE

MATERIALPAKKER

EKSAKT er vårt konsept for ENTREPRENØRER og ELEMENT– OG INDUSTRIPRODUSENTER hvor vi gjennom ny teknologi og optimal utnyttelse av råvaren, kan levere trelast som innfrir målet om avfallsfrie byggeplasser og en mer bærekraftig byggebransje.

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

PIXABAY

Anbefaler lagring i norske skyer

Digitale modeller og annen forretningskritisk informasjon blir ofte lagret i tredjeparts datasentre. Hvor sikre er disse dataene egentlig?

– SINTEF anbefaler at data som inngår i kritisk infrastruktur bør behandles i nettsky-infrastruktur som ligger i Norge, forteller seniorforsker Martin Gilje Jaatun i avdeling Systemutvikling og sikkerhet på SINTEF Digital. Anbefalingen ble gitt i rapporten «Sikkerhet for skybasert OT i kritisk infrastruktur» tidligere i år.

– Vi må sørge for at kritiske data behandles i en infrastruktur som omfattes av egne lover og regler. SINTEF har tidligere forsket på forskjellige løsninger som kunne gitt bedre kontroll, men for løsninger som er tilgjengelige i dag er vi avhengige av at vi kan stole på leverandøren. I dagens politiske klima, der ledere i land vi tidligere har samarbeidet med plutselig tar uforutsigbare og bisarre beslutninger, er det en rekke forutsetninger vi tidligere har hatt som må revurderes, mener Gilje Jaatun.

NTNU og SINTEF Energi forsøker i fellesskap å få beredskap og sikkerhet i elektrisitetsforsyningen høyere opp på agendaen, forteller seniorforskeren. Her vil bruk av for eksempel av nettsky og kontroll av kritiske data være en viktig komponent.

Nye utfordringer

Leder for Ekspertgruppe BIM hos RIFRådgivende Ingeniørers forening, Gjermund Dahl, mener at total- og samspillsentrepriser betyr tettere samarbeid mellom de ulike aktørene i et bygge- eller samferdselsprosjekt.

– Det er i slike prosjekter stadig større bruk av skybaserte lagringsløsninger, fordi det gir en effektiviseringsgevinst. Som rådgivende ingeniører har vi et ansvar for å gi gode råd i alle kontraktsformer. >>

Martin Gilje Jaatun

Foto: SINTEF

Vi bidrar med verdifulle innspill til entreprenøren som kunde, samtidig som vi ivaretar kravene fra offentlige byggeiere

Til daglig arbeider Dahl som digital transformasjonsleder i Norconsult-konsernet.

– I det vi kaller graderte prosjekter, som for eksempel det nye Regjeringskvartalet, er det krav om at all informasjon skal lagres lokalt. I slike tilfeller er altså all informasjon lagret på ett sted, og aktørene prosjekterer der i fellesskap.

Aktørene i næringen er klar over at bruk av store leverandører som Autodesk og Microsoft gjør prosjektene sårbare, ikke bare på sikkerhet, men også på

prising. Sikkerhet, klimaavtrykk og pris er alle variabler som næringen er klar over.

Trener KI-verktøy

– Det er en forskjell på en ferdig levert digital modell, som går til byggherre for fremtidig drift og vedlikehold, og de store datamengdene som blir behandlet under prosjektering og bygging, for analyser blant annet. Resultatdata og modeller bør kunne lagres trygt og lokalt om det er ønskelig, men samtidig må de kunne benyttes i fremtidig digitale tvillinger uten store driftskostnader og usikkerheter tilknyttet bruk. >>

– I dagens politiske klima, der ledere i land vi tidligere har samarbeidet med plutselig tar uforutsigbare og bisarre beslutninger, er det en rekke forutsetninger vi tidligere har hatt som må revurderes.

Martin Gilje Jaatun

– Når det gjelder store data for optimalisering og analyer, sier de store leverandørene at de bruker denne informasjonen «på tvers», for å trene KI-verktøy. Dette involverer utveksling av granulære data – svært detaljerte og spesifikke datapunkter – mellom ulike systemer. Slik datadeling på tvers av systemer kan øke potensialet for avansert analyse og forbedret ytelse i KIapplikasjoner.

– Er det bekymringer der ute?

– Ja, men det startet egentlig med denne storlagringen av data, som kommer med overgangen fra filbasert til modellbasert prosjektgjennomføring. Det har næringen vært opptatt av lenge – å ha eierskap til egne data. Senere kom dette med økt strømforbruk. Når designprosessene blir mer og mer datadrevne, må vårt fokus være på både sikkerhet og karbonfotavtrykk.

Vi merker dette også blant oss rådgivere; spesielt er det større fokus på datasikkerhet. Ikke bare i forbindelse med skylagring, men også «phishing» og andre forsøk på datainnbrudd i bedrifter via ansatte og deres datasystemer.

– BIM er blitt en naturlig del av byggeprosjekter, i den grad at datasikkerhet egentlig allerede er en del av prosjektet fra bunnen av. I tillegg vet jeg at mange bedrifter har et høyt fokus på datasikkerhet internt. Vi rådgivere og andre aktører diskuterer hvilke systemer som skal jobbe sammen. Vi ser altså på sikring av data og informasjon på alle plan; helt fra ordinær PC- og IT-sikkerhet på hver enkelt arbeidsplass, til ulike lagringsløsninger og hvordan systemer skal snakke sammen over det igjen.

Ser på miljøavtrykk

– Data og informasjon er den nye oljen, og akkurat som det sorte gullet har også datalagring et klimaavtrykk. I dag er ikke prosjekteringsvertøy og datalagring en del av sertifiseringer som BREEAM, men det kan godt tenkes at det kommer. Det kan resultere i skjerpede krav til rådgiver, når det gjelder bruk av verktøy i forbindelse med prosjektering, mener Dahl.

Gjermund

Dahl.

Foto: Norconsult

– Vi snakker sammen – både i EFCA og andre europeiske fora – om datalagring, grønnere lagring og energibruk i prosjektering, spesielt inn mot KI. Det finnes egne grupper nå, som gjennomgår disse spørsmålene i Norge. Vi trenger en enda bedre bevissthet om datasikkerhet, og hvor denne informasjonen er lagret. /

MODERNE

MASKINER.

DE LEIER MORGENDAGENS.

Det skal lønne seg å leie

Elektrisk hjuldumper 4wd høyt tipp 1.5t WACKER NEUSON DW15E HT

Leier du hos Ramirent har du alltid tilgang til en topp moderne maskinpark, og så slipper du å tenke på vedlikehold.

Les mer på ramirent.no

TEKST

THOR

FOTO

PERNILLE SOMMER

Må bli bedre på modelldrift BIM:

Digitale modeller blir alt for ofte ryddet vekk når et bygg står ferdig og nøklene er overlevert, mener BIM-ekspert Ingrid Alvsåker hos COWI.

– For å optimalisere effekten av prosjekt-modellene, bør utbyggere allerede ved bestilling sette av midler til å ruste opp driftsorganisasjonen. De vil da være i stand til å bruke modellen til å drifte bygget, samtidig som det øker modellens verdi og effekt. Dette skjer i alt for liten grad. Det blir som å parkere en Rolls Royce i garasjen.

Associate Digital Director Ingrid Alvsåker hos rådgivningsselskapet COWI

mener drift og vedlikehold av bygg kan gjøres mye bedre og mer kostnadseffektivt gjennom å aktivt bruke den digitale modellen også etter at bygget er tatt i bruk.

– Dessverre opplever vi at så fort vi har overlevert et bygg, begynner disse modellene å dø sakte. Dette skjer fordi ingen får verken midler eller kunnskap til å ta vare på, bruke eller videreutvikle dem. >>

Ingrid Alvsåker

Spør etter tegninger

Byggherre får modellen, men fordi organisasjonen som skal drifte bygget ikke er rustet for denne type informasjon, snur de seg rundt og spør etter tegningene.

– Når entreprenør gir en pris på å bygge et bygg, kommer det bestandig med kostnadsbærende poster som gjelder opplæring i drift av tekniske installasjoner. Det bør være noe tilsvarende for den digitale modellen. Organisasjonen trenger å rustes opp for å gjøre dem i stand til drifte bygget ved hjelp av modell.

BIM støtter ombruk

Da BIM kom, snakket alle om de mange feilene som ble gjort på byggeplass. 20 prosent av alt som ble gjort der, måtte gjøres om igjen. Ett av målene den gang var altså å redusere byggefeil. I dag handler BIM blant annet om KI, maskinlesbarhet, robotisering og om å modne markedet for ombruk og gjenbruk, forteller Alvsåker.

– Kongstanken for ombruk er at dersom vi får lagt produktinformasjonen inn på modellene i de byggene vi reiser i dag, er all den informasjonen tilgjengelig også et annet sted – om 40 år – når noen ønsker å gjenbruke noen elementer et annet sted.

– Det er kommet en del standarder for hvordan lagre produktinformasjon digitalt, Environmental Product Declaration (EPD), og målet er også der å gjøre dette lesbart for maskiner og tilgjengelig i databaser. Da vil informasjonsflyten starte hos produsent som via digital handel hos en leverandør med digital handelsplattform kan sørge for at informasjonen leveres sammen med produktet.

– Når produktet er kjøpt og installert, legges det inn i prosjektets informasjonsdatabase for FDV. Da har du dokumentasjonen koblet til produktet i modellen.

Kvaliteten avgjør

– For at BIM skal fungere trenger vi tre ting. Digitale verktøy, hva skal leveres (forventningsavklaring) og hvilke prosesser som skal brukes i prosjektet. De to siste handler mye om standardisering, og det har tatt veldig langt tid. Det må være standarder for hvordan vi bygger modellene, hva slags informasjon vi putter inn i den og hvor. Dette gjør vi fordi vi ønsker å automatisere en del av prosjekteringen og en del av byggingen, noe som krever at også informasjonen er maskinlesbar. Det det gir flere muligheter som prefabrikkering, automatisering, robotisering og for bruk av KI. >>

– Jeg sitter for tiden på et sykehusprosjekt i Stavanger der søylene ble produsert på en pop-up fabrikk på byggeplass, slik at vi reduserte karbonavtrykket fra transport. Prosjektet har brukt en høy grad av industrialisert prosjektering og bygging, noe som har stilt krav til korrekte modeller. Noe prosjekteringsgruppen vant en pris for på Autodesk University i 2019.

– Vi brukte også en del pre-fabrikkering av innvendige elementer som vegger, baderom, gjestesenger og sjakter. Prosjektet fikk tilbakemelding om at det gikk mye raskere å sette opp veggene og foreta hullboring når de hadde så gode modeller. Kvaliteten på modellen er med andre ord nøkkelen til at en entreprenør vil ta den i bruk.

– Det er også kommet maskiner som leser IFC-modeller. Når det ikke er satt opp vegger, er det en tidkrevende manuell jobb å markere plassering av søyler, vegger og utsparinger. Det er en effektivisering å kunne bruke totalstasjoner (roboter) som leser IFC-modeller og markerer plassering av blant annet utsparinger ved hjelp av GPS-koordinater. Kan du vedlikeholde gode, maskinlesbare modeller gjennom alle byggefaser, blir nytteverdien større.

– Vi må få bedre modeller, men de må være på standardisert format. Slik unngår vi at vi må starte på nytt i hvert prosjekt. Vi må være bevisst på hvordan vi genererer modeller, og hvordan vi håndterer dem.

Lemper på ombrukskrav

Alvsåker forteller at det skjer ting også på bakrommet, som en følge av BIM. Hun satt i Samordningsrådet for digitalisering av bygg-, anlegg-, og eiendomsnæringen hvor de så på kravene til dokumentasjon i forbindelse med gjenbruk i sirkulærøkonomi. For å bruke materialer på nytt, skal du kunne dokumentere kvaliteten.

– Det er ikke så lett å dokumentere innhold og kvalitet, når du plukker ned materialer fra et sytti år gammelt bygg.

Vi så derfor på hvordan vi kunne dokumentere kvaliteten på det vi gjenbruker i nye bygg. I etterkant er det lettet litt på kravene, og jeg tror også det er utvikling i standardiseringen av hva som skal dokumenteres ved gjenbruk.

– Så langt har gjenbruk i liten grad handlet om økonomi. Gjenbruk har i større grad handlet om CO2. Det er fortsatt ofte slik at det er billigere å kjøpe nytt. Dette tror jeg er i ferd med å endre seg, blant annet fordi det kommer flere gjenbrukslagre slik at utvalg og tilbud blir større. /

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bygger en beslutningsmaskin

Kunst, kreativitet og en del kontorbygg. Det nye regjeringskvartalet er i ferd med å finne sin form, et sted som skal være trygt, effektivt og tilgjengelig.

– Dette er mye mer enn kontorbygg. Det er spesialbygg, som blir reist etter sikkerhetsloven. Det betyr blant annet økte kostnader, og mer enn 50 prosent av totalkostnaden kan tilskrives sikkerhet – altså bygging som ikke gjøres i forbindelse med ordinære kontorbygg.

Vi får sikkerhet i form av veisperringer, og i selve byggene. Det gjelder både informasjonssikkerhet og sikring fysisk, forteller kommunikasjonsleder Pål Weiby hos Statsbygg.

Det nye regjeringskvartalet er regulert med fem nye bygg. Tre store bygninger rives, og to bygninger rehabiliteres. Byggetrinn 1 startet i 2021. I disse dager pågår også byggetrinn 2. Prosjektet er planlagt med tre byggetrinn totalt, men innholdet i det siste byggetrinnet er ennå ikke avklart.

50 meters pyramide

– Det er spesielt at vi bygger et kvartal fra bunnen av. G-blokken og H-blokken blir med videre og skal rehabiliteres, men ellers blir dette jevnt over nytt. Her kan vi altså planlegge helt fritt, noe som gjør det mulig å tenke på effektiviteten som skal råde i byggene.

– Vi kan legge opp til felles bruk; for eksempel av arkiv, kantiner, møterom og sosiale soner nede i byggene, med mer klassisk kontorarealer oppover i etasjene. Vi bygger og innreder for aktivitetsbasert arbeidsplasser med flere åpne, fellesbaserte løsninger.

– I A-blokken vil vi få en type skråvegg, som gir et rom som en pyramide. Skråveggen er støpt, og jeg vet at de som er bygningseksperter får vann i munnen av det arbeidet. Det kommer også kunstverk på denne skråveggen, som er 50 meter høy. KORO, altså fagorganet >>

for kunst i offentlige rom, får ansvaret for utsmykningen. Det gleder vi oss til. Det vil gi en helt annen opplevelse av innerommet, sier Weiby.

Stykkevis og delt

Statsbygg tok ikke sjansen på å utlyse en entreprenørkonkurranse for hele regjeringskvartalet under ett. De fryktet begrenset respons, gitt prosjektets størrelse. Teoretisk ville kun én tilbyder gitt et utilstrekkelig behandlingsgrunnlag, forklarer Weiby:

– Derfor utlyste vi konkurranser for enkeltstående konstruksjoner; en egen kontrakt for høyblokken, en egen for kjeller, by-rom og de andre byggene og så videre. Med andre ord er det ulike entreprenører inne. De må ikke bare samarbeide med oss og andre, men også på tvers. Det gjelder rigg og drift, blant annet. Eksempelvis rehabiliterer Skanska høyblokka, mens Veidekke bygger kjeller. – Dette er en ganske uvanlig situasjon, og det er selvsagt utfordrende. Samtidig er det et godt samspill, også mellom >>

Pål Weiby

parter som i andre sammenhenger konkurrerer om de samme oppdragene.

Slik må det bli, for at dette skal gå opp. – Er balansen mellom sikkerhet og tilgjengelighet vanskelig?

– Området blir på mange måter mer tilgjengelig enn hva det var før. Ikke for bilister, men for de som går og sykler. Det kommer en park, og arkitekt Gudmund Stokke snakker om å ivareta «byens puls». Det er viktig for oss å tilrettelegge også for de som ellers ferdes i området. Kanskje er de på vei til jobb eller hjem, eller bare der for å oppleve stedet.

Kvitt en «propp»

Gudmund Stokke er ansvarlig arkitekt for regjeringskvartalet og grunnlegger av Nordic Office of Architecture, som med Team Urbis vant prosjekteringskontrakten med løsningsforslaget «Adapt».

– Jeg er veldig godt fornøyd med hvordan vi utformet byrommene, med de bygningene som omgir dem. Publikumsplassen – Johan Nygaardsvolds plass – dannes av tre ikoniske bygninger fra hver sin epoke. Det er G-blokken (1906), som representerer unionsoppløsningen, Høyblokken (1958) –gjenoppbyggingen etter krigen, og den nye A-blokken (2025), som representerer det moderne Norge.

– Det gamle regjeringskvartalet var egentlig en stor propp i byen, som hindret naturlig øst-vest bevegelse.

Fordi Y-blokken måtte rives, åpnet det seg helt nye muligheter. Blant annet kunne vi etablere en stor park, som går fra Møllergata til Akersgata. Det kommer også helt nye gater «på tvers», samt at vi forbedrer eksisterende gateforbindelser. >>

– Bydelen blir mer åpen, og den blir bilfri. Det blir et attraktivt område i byen vår. Dette grepet – med de byrommene, og med Einar Gerhardsens plass i hjertet av kvartalet – er jeg veldig fornøyd med, medgir Stokke.

Skal være tidløst

– «Regjeringskvartalet er en eneste stor beslutningsmaskin», ble jeg en gang fortalt av departementenes prosjektsjef Jon Blaalid. Det synes jeg er veldig godt oppsummert. De tar titusenvis av beslutninger som hver berører mange departementer. For oss ble det derfor viktig å legge til rette for bedre samhandling departementene imellom. Det vil kunne gi bedre beslutninger, og et langt mer effektivt regjeringsapparat.

– Vi har plassert alle fellesfunksjoner i første- og andreetasje gjennom bebyggelsen. Det inkluderer kantiner, kaffebarer, auditorier, bibliotek, samt presse- og konferansesentre. Dette er møteplasser hvor de ansatte i alle departementene møtes, og finner

hverandre. Vi kan derfor si at funksjonelt er hele regjeringskvartalet ett hus, fordelt på syv bygninger.

– Bygningene er forbundet med broer i andre etasje, hvor vi kan gå gjennom alle disse fellesarealene. Det danner en slags ring, som vi kaller «samhandlingsstrøket». Kjelleren fungerer som maskinrom for anlegget, og over fellesarealene ligger kontorene.

– Vi arkitekter har en tendens til å bli preget av tidsånden. I dette prosjektet har vi jobbet med å lage noe som er tidløst, som tåler å stå i flere hundre år. Det er en enkel, varig arkitektur, som skal uttrykke symbolverdi for styringsverket gjennom en stillfaren monumentalitet.

– Jeg er tilhenger av det gyldne snitt, men det er også mye teknisk krevende ting. Dette prosjektet kommer med veldig mange krav, på veldig mange områder. Dette er noe helt annet enn et vanlig kontorkompleks. Jeg liker å kalle det «nasjonal infrastruktur». Det er laget for å ivareta vårt regjeringsapparat, og egentlig vårt demokrati. /

BÆREKRAFTIG SKOGBRUK

TILTREKKER SEG

HAKKESPETTEN,

MEN OGSÅ ARKITEKTER, BOLIGBYGGERE OG KUNDER

Bærekraft og ansvarlig handel er i økende grad blitt en integrert del av forretnings- og samfunnslivet. Krav om sertifisert tre slik som PEFC finner du derfor igjen i stort sett alle offentlige kravspesifikasjoner og private bransjestandarder.

PEFC sertifisering hindrer avskoging, ulovlig hogst og ikke-bærekraftig skogbruk.

I tillegg setter sertifiseringen positive krav til skognæringen, som for eksempel hensyn til klima, natur og folks rettigheter.

Bidra til bærekraftig skogbruk og still krav om PEFC sertifisert tre til ditt byggeprosjekt. Les mer om PEFC og bærekraftig skogbruk på pefc.no

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

CECILIE JYSTAD

Godt samarbeid sikret god rehabiliteringsprosess

Den fredet Tollboden i Trondheim ble oppgradert til moderne standard uten forsinkelser. Det skyldtes god samhandling mellom fagmiljø og byggherre.

– Jeg synes det er veldig bra at våre medarbeidere var så fleksible at vi holdt fremdriften, selv om vi måtte håndtere at en leietaker gikk konkurs underveis, forteller Siril Betten, Norconsults prosjektleder for den innvendige rehabiliteringen i den gamle Tollboden i Trondheim.

Fredet

Bygget har to bygningskropper: Administrasjonsbygget fra 1910 og et L-forma pakkhus. Alle fasader og bærende konstruksjoner, samt interiøret i Administrasjonsbygget, var fredet.

Fredningen av fasadene gjorde at man ikke kunne etterisolere ytterveggene, bytte vindu eller montere utvendig solskjerming. Derimot fikk glasstakene bedret sin U-verdi.

Fredningen satte føringer for rehabiliteringen, og fylkesantikvaren ble tidlig koblet på. Det var viktig for å holde fremdriften på byggeplassen.

– Fredningen gjorde prosjektet komplekst da bygget skulle oppgraderes til et moderne kontorog restaurantbygg. Alle innervegger i Pakkhuset ble revet og bygget nytt, det ble laget nye åpninger i mange av dekkene i Pakkhuset, og alt teknisk anlegg er nytt, sier Betten.

Interiøret i Pakkhuset ble skannet for å sikre at konstruksjoner i RIB-modellen (Rådgivende Ingeniører Bygg) var korrekte. Deretter ble eksteriøret skannet for å sikre at byggets dimensjoner var korrekte. Punktskymodellene ble satt sammen til en modell som presist underlag. Det sikret at det ikke ble konflikter mellom de involverte fagene.

Det var viktig med korrekt underlag da Pakkhuset hadde setninger på 15 centimeter og mye sig i det tynne betongtaket.

Vern ved bruk

Å sikre plass til tekniske anlegg med føringsveier, og mange inngrep på bygningsmessige konstruksjoner, krevde mange dispensasjoner. Fylkesantikvaren fikk 85 søknader om dispensasjon på tiltak. 83 fikk ja.

– Dispensasjonene ble gitt med bakgrunn i tanken «vern gjennom bruk». Lokalene krever en viss standard for å kunne brukes, blant annet med god luftkvalitet, sier hun.

Det ble flest runder med fylkesantikvaren rundt dispensasjonssøknadene for ventilasjon spredenett, nytt gulv på grunn, nye porter, farger i Administrasjonsbygget og plassering av fredet gjerde. Gulv i Pakkhuset er rettet opp, nye tekniske installasjoner tilfredsstiller krav, og bygget er universelt utformet.

Donorbygg

Mange gamle bygningselementer var for slitte for gjenbruk, men to ståltrapper fikk nytt liv. En rømningstrapp i Pakkhuset er gjenbrukt med en mindre ombygging for å tilpasses et lavere gulv i 1. etasje. En trapp mellom 2. og 3. etasje over hovedtrappen er gjenbrukt, men med et større repos (trappeavsats), samtidig som trappen nå henger på en drager i stedet for å hvile på søyler.

– De bygningsdelene vi fikk lov til å bytte ut, har vi oppgradert, sier Betten. >>

Utenom de to trappene har oppgraderingen i liten grad benyttet ombrukte eller gjenbrukte materialer. Det skyldes at gjenbrukbare elementer som bord og stoler gikk til et annet rehabiliteringsprosjekt.

– Tollboden er rehabilitert med mindre grad av gjenbrukte materialer fordi Tollboden hadde fungert som donorbygg for et større ombruksprosjekt for samme byggherre i Kongens gate 87, sier hun. >>

– Vi var 100 prosent utleid før prosjektet var ferdig. Folk er interessert i moderniserte freda bygg. De fungerer som identifikasjonsmarkør.

Siril Betten

Derfor er skillevegger i Pakkhuset, og nesten alle møbler i Tollboden, nye.

In med gammel stil

Ifølge Betten er rehabiliterte kontorbygg med oppgradert standard, populære.

– Vi var 100 prosent utleid før prosjektet var ferdig. Folk er interessert i moderniserte freda bygg. De fungerer som identifikasjonsmarkør, sier Betten.

Lokalene leies ut til kontorer, samt til en restaurant som også er kantine på dagtid.

– Vi har tatt vare på det gamle interiøret ved å vaske og skrape bort maling slik at vi kom ned til de originale fargene. Vi laget fargekart som leietakerne kunne velge fra, så interiøret er tilbakeført til de originale fargenyansene i beige, brunt og grønt, sier hun.

Velsmurt organisasjon

At rehabiliteringsarbeidet kom i mål uten forsinkelser, mener Betten skyldes erfaring. For Norconsults rehabiliteringsteam i Trondheim, som inkluderer alle fag, er samkjørt.

– Det er en fordel å være et sammensveiset og godt samkjørt team, for under rehabilitering går mange prosesser parallelt, sier hun.

Tidligere oppdrag for samme byggherre og prosjektleder, gjorde dem godt kjent med oppdragsgiveren. Norconsult gjorde seg også kjent med eksisterende leietakere. En god relasjon med samarbeidspartnerne, med et tydelig grensesnitt, mener hun gjorde rehabiliteringen av Tollboden til et godt prosjekt å jobbe i.

– Godt samarbeid har mye å si. Det er ikke bare timesprisen i et tilbud som er viktig. Det handler også om hvordan du skal utføre prosjektet sammen med andre. Det er mange verdier å hente i et godt samarbeid som ikke kommer frem i det første pristilbudet, understreker hun. /

– Det er en fordel å være et sammensveiset og godt samkjørt team, for under rehabilitering går mange prosesser parallelt.

Siril Betten

«Vi flytter inn i Norges største BAEnæringsklynge. Fordi Construction City er det perfekte læringsmiljø for våre studenter.»

før 15. april www.vibratec.no

Teatre

Kinoer

Studioer

Øvingslokaler

Teatre

Bowlinghaller

Kinoer

Studioer

Treningssentre

Øvingslokaler

Vi har løsningen

Bowlinghaller

Treningssentre

Vi har løsningen!

Frikoblede vegger Elastisk taksystem Flytende gulv

Viskoelastiskt dempelim

Ny kompetanse i takt med livet

Du kan bli hva du vil selv om du allerede er noe annet

BYGG OG

Yrkesvalgene vi tar er i stadig utvikling, og innenfor bygg- og anleggsfag er det aldri for sent å oppdatere kompetansen din for å utvide og bevare mulighetene i et arbeidsmarked med stor etterspørsel for akkurat din kunnskap.

Uansett om du vil begynne på nytt eller utvikle deg der du er, så har vi studier som er enkle å gjennomføre i takt med livet.

Søknadsfrist via Samordna opptak er

15. april

TEKST THOR

Ber om bedre gulrot Energiomstilling:

Eksisterende bygg bør bruke mindre strøm. Veien dit går blant annet gjennom bedre incentivordninger, mener eksperter.

– Energioppgradering av eksisterende bygningsmasse er en under-utnyttet mulighet i overgangen til et klimavennlig samfunn. Bygningsmassen forandres sakte. Det er derfor viktig å bruke muligheten som nybygging eller rehabilitering gir, til allerede nå å bygge så energieffektivt og klimavennlig som mulig, sier Arild Gustavsen – professor på NTNU, Institutt for arkitektur og teknologi ved Fakultet for arkitektur og design.

– Hvis en bygning oppføres eller rehabiliteres uten å bruke de beste løsningene, vil bygningen bruke unødvendig mye energi, inntil det igjen har behov for omfattende rehabilitering. Dette kan ta så mye som 25–50 år. Da er vi kommet til 2050 – som er fristen for å bli et lavutslippssamfunn. Endingene må skje i god tid før dette. Det er ellers viktig at vi utvikler og gjenbruker eksisterende bygninger og materialer, før vi bygger nytt.

Etterlyser bedre incentiver Dagens incentiver og virkemidler samsvarer ikke med mulighetene og energieffektiviseringspotensialet, mener Gustavsen.

– Samtidig er det fortsatt behov for å finne bedre og nye løsninger som gjør energioppgradering av eksisterende bygninger lettere. Driftskostnadene reduseres fordi mer energieffektive løsninger reduserer behovet for energi til oppvarming, eventuell kjøling, belysning og drift av utstyr. Dette gir en lavere strømregning.

– Brukes solceller på tak og fasader, produserer man selv en del av den energien man trenger. Dette gir lavere >>

strømregninger, siden man da ikke trenger kjøpe like mye strøm. Bygningsintegrerte solceller kan i tillegg gi lavere driftskostnader for bygningen siden de kan ha mindre vedlikeholdsbehov enn tradisjonelle vegg- og fasadeløsninger.

Energieffektive bygg kan ellers være mer attraktive for kjøpere og leietakere, noe som kan øke eiendomsverdien, fortsetter Gustavsen.

– Energieffektive bygg kan dessuten ha lavere miljøpåvirkning enn bygg som ikke er energieffektive. Lavere behov for energi kan gi lavere behov for energi fra fossile kilder. En mer energieffektiv bygningsmasse, og spesielt energioppgradering av eksisterende bygningsmasse, vil gi et redusert behov for utbygging av nye kraftverk og ny nettutbygging. Dette kan igjen redusere behovet for større inngrep i naturen.

Kan spare mye strøm Forskning i Forskningssenter for nullutslippsområder i smarte byer (FME ZEN), viser at ulike og ambisiøse tiltak kan redusere levert energi til norske bygninger med ca. 13 TWh (15 prosent) fra 2020 til 2030, og med 40 TWh (48 prosent) fra 2020 til 2050.

Seniorrådgiver Ann Kristin Kvellheim hos SINTEF Community, avdeling Arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner mener byggene våre kan utgjøre en sentral del av energisystemet:

– Dette er viktig av mange grunner, men i disse tider velger jeg å trekke frem forsyningssikkerhet. Alle bygg bør være godt isolerte og ha energifleksible løsninger – altså bør det være ulike måter du kan holde varmen på, ikke bare strøm. >>

Ann Kristin Kvellheim Foto: SINTEF

– Hvis utgangspunktet er en godt isolert bygningskropp med nesten ingen luftlekkasje er det viktigst å ventilere riktig. Det vil i de fleste tilfeller innebære en form for balansert ventilasjon med varmegjenvinning. I forskningssenteret ZEN har vi sett på hvordan vi skal få ned klimagassutslippene fra tekniske systemer i byggene, inkludert ventilasjon.

Ann Kristin Kvellheim

Flere utfordringer

Kvellheim mener det er en del utfordringer ved å oppgradere eksisterende bygningsmasse til moderne energistandarder. Blant annet er 2/3 av bygningsmassen boliger.

– Husholdningene har ikke nødvendigvis hverken kunnskap eller kapital til å gå i gang med et større oppgraderingsprosjekt, og vi ser at man gjerne gjennomfører tiltak for tiltak. Siden noen tiltak er avhengig av hverandre, er ikke rekkefølgen av tiltakene likegyldig.

– Så er det tilbudssiden, hvor 85 prosent av virksomhetene har fem eller færre ansatte. Mange er dyktige, men det er også mange som ikke oppdaterer seg på nye løsninger. Da blir det ofte til at man selger inn det man er trygg på, og i møte med en usikker kunde faller fort energiambisjoner i fisk.

– Vi trenger at en tredjepart som det er høy tillit til, for eksempel Enova eller Husbanken, gir tydelige råd og har kapasitet til å gå i dialog med boligeiere om hvilke muligheter de har. Disse kan også påvirke tilbudssiden gjennom for eksempel krav og kurs.

– For yrkesbygg er det viktig med ambisiøse byggherrer og gode forbildeprosjekter som viser hva som er mulig. Her gjør blant annet FutureBuilt en meget god jobb. Det er også en betydelig

utfordring at forskning på byggsektoren er underfinansiert. Selv om vi har mange løsninger som er klare til å bli tatt i bruk, trengs det forskning både på hvordan vi får tatt i bruk løsningene, nye forretningsmodeller, brukeraksept og nye teknologiske løsninger blant annet.

– Hva er de mest effektive tiltakene, for å oppnå godt inneklima i bygg med høy energieffektivitet?

– Det er langt enklere å få til en stor omstilling mot lavutslippssamfunnet hvis tiltakene oppleves som attraktive. Hvordan får vi det til? Hvordan skapes vilje, kanskje til og med entusiasme for endring? Det er en skikkelig nøtt som det er spennende å jobbe med. Det har med arkitektoniske kvaliteter å gjøre, om innovasjon og viljen til å teste ut noe nytt, samt virkemidler inkludert lovverk og ikke minst; brukerne, altså oss! /

– Det er fortsatt behov for å finne bedre og nye løsninger som gjør energioppgradering av eksisterende bygninger lettere. Driftskostnadene reduseres først og fremst siden mer energieffektive løsninger reduserer behovet for energi til oppvarming, eventuell kjøling, belysning og drift av utstyr. Dette gir en lavere strømregning.

Arild Gustavsen

BRANNSIKRING AV FASADE

Firebreather Hulromsventil

Visste du at Securo har BIM-objekter til alle våre produkter?

Treet Foto: David Valldeby

Mjøstårnet Voll arkitektur AS Illustrasjon VizWork

John Ugelstads hus

Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark (OCCI) vil få et omfang etter utvidelse på total 36 000 m² og har som visjon å skape ett av Europas ledende miljø for utdanning, forskning og næringsliv innen kreft. OCCI utvider med tilbygg (Lamell 4) på 12000m² som ligger ved siden av Radiumhospitalet og den nye klinikk- og protonbygget som er under oppføring. Bygget vil inneholde 7 etasjer samt 2 underetasjer og oppfattes som et selvstendig bygg. Reelt sett er bygget påkoblet kjeller på eksisterende bygg for å ha tilgang på avkjørsel og varelevering, samt sambruk av parkeringsplasser.

Tilbygget inneholder kontorer og laboratorie-arealer for forskjellige leietakere som jobber innenfor kreftforskning.

Hovedleietakere er Thermo Fisher Scientific og Oslo Universitetssykehus HF.

«Bygget sikter mot BREEAM Excellentsertifisering. Trefasadene er på plass, og snart legges sedumtaket.»

Foto: Strøm Gundersen

HEIBERG

TEKST

OLE PETER GALAASEN

FOTO

STRØM GUNDERSEN

Bygger kombinert kontor og forskningsbygg med prefabrikkert elementer

Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark er et forskningssenter for utvikling av innovativ kreftbehandling og samler store deler av det norske kreftforskningsmiljøet på ett sted. Innovasjonsparken er på 36 000 kvadratmeter og har som visjon å skape ett av Europas ledende miljø for utdanning, forskning og næringsliv innen kreft.

Nå bygges Lamell 4 på 12 000 kvadratmeter som ligger ved siden av Radiumhospitalet og det nye klinikk- og protonbygget som er under oppføring. Bygget vil inneholde 7 etasjer samt 2 underetasjer som et selvstendig bygg, men er påkoblet kjeller på eksisterende bygg for å ha tilgang på avkjørsel, varelevering og parkeringsplasser.

Tilbygget inneholder kontorer og laboratorier for forskjellige leietakere som jobber innenfor kreftforskning. Bygget har ambisjoner om sertifiseringen BREEAM «Excellent» med blant annet trefasader og sedumtak. Rammesøknad foreligger og byggearbeidene startet april 2023, med planlagt ferdigstillelse januar 2026.

– Jeg var i sin tid initiativtaker til foreningen Oslo Cancer Cluster og Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. Som CEO for Radforsk Investeringsstiftelse fikk jeg med meg SIVA og private investorer som jeg har jobbet tett sammen med gjennom hele prosjektet. Jeg bidrar blant annet som konseptutvikler og med å rekruttere de riktige leietakerne som passer inn på Campus Radiumhospitalet, sier Jónas Einarsson, byggherrerepresentant og styremedlem i Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark AS. >>

stromgundersen.no

VI BYGGER FOR FREMTIDENS KREFTFORSKNING

Strøm Gundersen AS har vært totalentreprenør for nytt kontorog forskningsbygg for Oslo Cancer Cluster. Vi har hatt ansvar for hele byggeprosessen – fra grunnarbeid, råbygg og tekniske installasjoner til bærekraftige energiløsninger og moderne laboratoriefasiliteter.

Viktig brikke for Campus Radiumhospitalet

Radforsk er en frittstående stiftelse som jobber med selskapsutvikling og utvikling av økosystemer for norsk kreftforskning.

– Lamell 4, eller John Ugelstads Hus som bygget vil hete, er en viktig brikke i utviklingen av hele Campus Radiumhospitalet. Her vil blant annet Thermo Fisher, et av verdens største farmasiselskaper, etablere seg med to av sine internasjonale forskningsavdelinger innen celleterapi og genterapi.

– I tillegg vil «Aktiv mot kreft», i samarbeid med OUS og Idrettshøyskolen, etablerer verdens første forskningssenter for å vise betydningen av fysisk aktivitet under hele kreftbehandlingen til pasientene. Ansatte og pasienter trenger også et bedre tilbud på den sosiale siden, og restaurant, kafeteria og utearealer ved nye bygget vil hjelpe med dette, sier Einarsson.

Etablerer et «hjerte» blant eksisterende bygg

Sebastian Gulliksen Stokkebokjær, arkitekt i Dark Arkitekter, forteller at de har jobbet med OCCI siden begynnelsen.

– Oslo Cancer Cluster byggetrinn 1 var det første prosjektet jeg jobbet med i Dark Arkitekter for over 10 år siden, så det er flott å få sjansen til å fullføre prosjektet med byggetrinn 2. Det vi jobber med nå er et mer robust forskningsbygg sammenlignet med første byggetrinn. Her har vi gått enda lengre i å lage et best mulig funksjonsbygg, med fokus på stor grad av fleksibilitet og ombyggbarhet ved endrede fremtidige behov. Det har gjort at det er bygd på en litt annen måte enn tidligere byggetrinn.

– I designfasen har vi vært opptatt av å designe et «hjerte» i klyngen mellom OUS, Forskningsbygget og det nye Protonbygget, og har jobbet mye med >>

– Lamell 4, eller John Ugelstads Hus som bygget vil hete, er en viktig brikke i utviklingen av hele Campus Radiumhospitalet.

Jónas Einarsson

byggets uttrykk opp mot omgivelsene. Sykehusområder er svært ofte preget av sterile materialer og stramt designuttrykk. Vi har derfor jobbet bevisst med naturlige materialer som tre, i kontrast mot andre flater med spill, slik som eksponert betong. Det er også lagt mye vekt på bevisst detaljering av fasadeflater, for å gi bygget et rikere utrykk med spill mellom lys og skygge. I tillegg til de estetiske kvalitetene er trefasadene valgt for å understreke miljøambisjonene og BREEAM «Excellent»-sertifiseringen.

Han forteller de startet med blanke ark og en reguleringsplan, og har lagd et mest mulig robust prosjekt innenfor rammene. – For oss handler det om å samarbeide med byggherre for å utvikle et mest mulig gjennomarbeidet konsept. Her gjennomsyrer de utvendige materialvalgene også interiøret, og de eksponerte betongkonstruksjonene suppleres av eksponerte treflater. For at konseptene skal kunne følges utenfra og inn i bygget, har vi jobbet tett sammen med interiørarkitekter i Zinc og landskapsarkitekter fra Lark Landskap, begge søsterselskap. Vi jobber med folk vi kjenner godt fra før for å sikre et mest mulig sammensydd og helhetlig prosjekt, sier han.

Både robust og fleksibelt

Stokkebokjær forteller at det er lagt føringer for bruk av robuste og fleksible løsninger som er ombyggbare over tid. – Dette er ikke et standard kontorbygg, men et funksjonsbygg som skal fungere godt med dagens tekniske løsninger, men også være tilrettelagt for fremtidige løsninger og behov. På den måten skal bygget være i toppsjiktet av forskningsbygg i mange år fremover. Vi visste ikke hvilke apparater eller leietakere som skulle inn i begynnelsen av prosjektet, men har lagd rammer for å kunne ta innover seg det som skulle komme. >>

Prodecon er stolte over å ha levert helhetlig prosjektledelse for Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. Med flere involverte roller som assisterende prosjektleder, prosjekteringsleder og SHAkoordinator har vi ledet prosjektet fra utarbeidelse av anbudskonkurransegrunnlag i forprosjektet, gjennom samspillentreprisen i gjennomføringsfasen og helt til overtakelse. Vi er takknemlige for tilliten, og for det gode samarbeidet med Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark.

prodecon.no

– Det er svært givende å jobbe med bygg som fylles med et program som er så samfunnsnyttig som dette. «Aktiv mot kreft» skal ha et topp moderne opptreningssenter for kreftpasienter her for å forske på gevinsten av trening i et sykdomsforløp. Tidligere har det vært mangel på slike tilbud for kreftpasienter, så dette er svært viktig tilskudd til sykehusområdet.

– I tillegg til å lage rammene for fremtidige nyvinninger innen kreftforskning, er det også jobbet mye med å designe et bygg som har funksjoner som henvender seg utover. Det er derfor brukt myke kvaliteter i bygget, og blant annet lagt opp til servering i levende og hyggelige omgivelser. Dette vil være en kjærkommen møteplass for hele området.

– Vi har kommet langt og ble ferdig med taket før jul. Nå nærmer fasadene seg fullføring og det jobbes for fult innvendig. Vi gleder oss til å se det ferdige bygget i begynnelsen av 2026, sier Stokkebokjær.

Gode erfaringer med samspillsentrepriser

Claes Suphammer og Roy Themte, prosjektledere i Prodecon, forteller at selskapet har fulgt prosjektet siden behovet for et nytt bygg dukket opp. – Vi jobber hovedsakelig med prosjektledelse og prosjekteringsledelse på byggherresiden. I dette prosjektet bistår vi OCCI med alt fra skisseprosjekt, utlysing av en samspillskonkurranse for å få tak i riktig totalentreprenør, dialog med samspillsentreprenører og >>

gjennomføring av samspillsfasen til oppføringen av bygget. Som prosjektledere har vi også ansvaret for leietakerprosessene og oppfølging av entreprenørenes behov.

Han forteller at bygget er omtrent 50/50 kontorer og laboratorier innen kreftdiagnostikk og kreftforskning.

– Det er alltid krevende med laboratoriefasiliteter som har helt andre bygningsmessig behov og krav til tekniske funksjoner. For å lykkes med dette har vi rigget bygget med gode etasjehøyder for å kunne plassere tekniske rom sentralt

i hver etasje. Her jobber de tekniske underentreprenørene og deres rådgivere med å omforme leietakerbehovene til konkrete løsninger. Suksesskriteriet er at man har rådgivere som har jobbet med laboratoriebygg tidligere.

– Slike bygg krever kompetanse på laboratorieventilasjon, trykkluft, gass, svakstrøm, medisinsk vann og mye annet. Selv om det er et stort avløpsanlegg, er det heldigvis ikke krav til spesielle avløpsløsninger. Det er også bare krav til Biosafety Level 2, uten ekstreme smittevernskrav man kjenner fra Level 3.

– Dette prosjekter har gått veldig bra. Samspillsfasen med totalentreprenøren fungerte godt og vi ble enige om det viktigste tidlig i prosjektet. Samtidig har totalentreprenøren vært flink til å løse utfordringer underveis. Takket være god fremdrifts- og logistikkplanlegging, samt bruk av prefabrikkerte elementer, ligger vi nå to måneder før fremdriftsplanen, sier Suphammer.

Stor grad av prefabrikkering Stein Vestskog, prosjektleder i totalentreprenøren Strøm Gundersen AS, forteller at selskapet kom tidlig inn i prosjektet i 2022 og har jobbet tett med byggherren gjennom hele prosessen.

– Vi har vært involvert tidlig i prosessen og har i samarbeid med byggherre og arkitekt prosjektert frem et forprosjekt og en målpris, noe som ble besluttet høsten 2022. Byggingen startet våren 2023. Byggeplassledelsen vår har bestått av prosjektleder, prosjekteringsleder, anleggsleder, prosjektingeniør og formann. Alt arbeid på byggeplassen blir utført gjennom underentrepriser.

Vestskog forteller at hele bæresystemet fra plan en, inkludert yttervegger og gesims er prefabrikkert.

– Bygget har en to-etasjers kjeller, hvor konstruksjonen opp til plan én er plass-støpt. Videre er det benyttet prefabrikkerte stål- og betongelementer helt opp til dekket over syvende etasje. Ytterveggene består av prefabrikkerte ytterveggselementer som ankom byggeplassen komplett med isolasjon, vinduer, beslag, solavskjerming og omtrent 85 prosent ferdig kledd med malmfuru treklednig.

– Vi brukte litt over et år fra spunting av byggegrop til dekke i plan 1 var støpt. Etter sommeren 2024 startet vi montasjen av de prefabrikkerte betongelementene. For å optimalisere fremdriften delte vi >>

Claes Suphammer

– Takket være et tett og godt samarbeid mellom byggherre, leietakere og arkitekt har vi funnet optimale løsninger som vil bidra til fremtidig kreftforskning. I tillegg har den effektive gjennomføringen og strategiske grep gjort at vi nå ligger to måneder foran fremdriftsplanen.

Stein Vestskog

denne prosessen i to etapper, hvor vi først monterte den sørlige delen av bygget. Når dette var ferdig, kunne vi flytte kranen til nordlig del, samtidig som en egen kran ble satt opp for montering av yttervegger i sør.

– Bruken av prefabrikkerte gesimser og yttervegger ble valgt både på grunn av den begrensede riggplassen og for å redusere byggetiden. Takket være denne strategien har vi faktisk oppnådd milepælen «tett bygg» to måneder tidligere enn opprinnelig planlagt.

Bygget inneholder flere avanserte tekniske installasjoner som skal støtte både laboratorie- og kontorfunksjoner.

– Her er det blant annet etablert et eget gassanlegg, trykkluftsystem og nødstrøm-/UPS-anlegg for å sikre stabil drift av laboratoriene. I tillegg stilles det omfattende krav til ventilasjonssystemene for å møte standardene som kreves i laboratoriemiljøer. Dette er et langt mer komplekst bygg enn et tradisjonelt kontorbygg, både med tanke på tekniske installasjoner og fleksibilitet i arealene, sier Vestskog.

Samspill med leietakere

Hovedleietaker Thermo Fisher skal disponere syvende, sjette og femte etasje, samt deler av fjerde. De øverste etasjene vil huse kontorer, mens laboratorier vil være lokalisert i femte og deler

av fjerde etasje. Øvrige deler av fjerde etasje vil bli brukt av «Aktiv mot kreft» og Oslo universitetssykehus (OUS).

Tredje etasje vil bestå av omtrent 75 prosent laboratorier og 25 prosent kontorer for OUS, mens første og andre etasje skal romme kantine og restaurant. I første kjelleretasje etableres et treningssenter for «Aktiv mot kreft», mens den nederste kjelleren inneholder tekniske rom, lager og en biobank for vevsprøver til OUS.

– En av utfordringene i prosjektet har vært at leietakerne ikke har hatt en ferdig definert plan for hvordan de skulle bruke lokalene og innrede laboratoriene.

Dette har ført til mange samspillsmøter mellom byggherre, leietakere og oss for å finne de beste løsningene. Sammen har vi kommet frem til en utforming som både ivaretar dagens behov og gir fleksibilitet for fremtidig bruk.

Prosjektet ligger nå godt an til å ferdigstilles innen oktober som avtalt, mens arbeidet med utomhusanlegget vil pågå noe lenger.

Det vil si fundamenter, vanntett bunnplate og kjellervegger, dekke over kjeller, samt alle utomhus betongarbeider.

Trio Betong AS Teglverksveien 59 | 3057 SOLBERGELVA triobetong.no

TAKKER FOR OPPDRAGET OG GRATULERER OCCI MED ET FLOTT BYGG.

Viken Element har utført:

• Levert 3000 m2 fasadeelementer og gesimser til det nye kontorog forskningsbygget OCCI – Lamell 4

• Etter kun 8 uker har vi levert og montert alle elementene

Vi tilbyr skreddersydde løsninger til alle prosjekter og har mange års erfaring med BREEAM sertifiserte leveranser.

Ta kontakt med oss for å høre hva vi kan bidra med til ditt prosjekt.

Våre studier innen bygg- og anleggsfag:

KEM • Anlegg • Bygg • Bærekraft i byggenæringen

Innovasjon- og intraprenørskap for bygg og industri

Planlegging og bygging av stier for terrengsykling

Prosjektledelse for fagarbeideren

www.fagskolen-viken.no

TETT PÅ FAG. RETT PÅ JOBB.

GI DEG SELV

NYE MULIGHETER

MED HØYERE YRKESFAGLIG UTDANNING

INNEN BYGG- OG ANLEGGSFAG

Søknadsfrist Samordna opptak 15. april

Scan QR-koden og les mer om våre studier.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO DIVERSE

Byggebransjen trenger mer kompetanse

Flere utdanningstilbud og bedre markedsføring må til for å øke rekrutteringen. Kunnskap om bærekraft og samordnet digitalisering er også nødvendig for å øke byggebransjens attraktivitet.

Ifølge NHOs kompetansebarometer 2024, har 67 prosent av bedriftene fra NHO Byggenæringen et udekket kompetansebehov. Mangelen på kompetent arbeidskraft er størst i Håndverksfag (71 prosent), deretter i Ingeniør- og tekniske fag (53 prosent).

– Årsaken til kompetansemangelen er sammensatt, men det må i det minste være utdanningstilbud som møter bedriftenes behov. Mindre håndverksfag som blikkenslagere og taktekkere, har ikke før i år hatt et søkbart tilbud nord for Trondheim. Anleggsgartnere har det fortsatt ikke, sier Margrethe Gjessing, fagsjef for kompetansepolitikk og rekruttering i NHO Byggenæringen.

Bransjen må by seg fram Når ungdomskullene skrumper, og kampen om kompetent arbeidskraft hardner, må bygg- og anleggsbransjen bli enda bedre i å vise frem sine jobb- og karriéremuligheter. For selv om dette allerede er det største utdanningsprogrammet i antall lærekontrakter, blant programmene der flest får læreplass, og der flest er i jobb etter endt utdanning, viser kompetansebarometeret at dette ikke har vært nok.

– SSB publiserte nylig fremskrevne utdanningsbehov frem mot 2050, som viste underskudd av fagarbeidere i byggfagene i årene som kommer. Byggebransjen er et trygt valg for fremtiden, sier Gjessing.

Økt rekruttering krever politisk jobbing for å bedre ordningene, og målrettet >>

Margrethe Gjessing. Foto: Nicolas Tourrenc

markedsføringen av byggfagene overfor ungdom. Rekordstor søkning til yrkesfagene viser at det nytter.

– Et tiltak for at ungdom skal bli enda bedre kjent med næringen, er å invitere dem på bedriftsbesøk. Operasjon Dagsverk er en mulighet til det, sier hun.

Bredere rekrutteringsgrunnlag Ifølge Frank Jaegtnes, administerende direktør i Elektroforeningen (EFO), er bransjens største utfordring at den ikke oppleves som aktuell nok for alle. Han ønsker å komme ut av stereotypienes endimensjonale bilde, slik at byggebransjen blir mer mangfoldig. >>

– SSB publiserte nylig fremskrevne utdanningsbehov frem mot 2050, som viste underskudd av fagarbeidere i byggfagene i årene som kommer. Byggebransjen er et trygt valg for fremtiden.

Margrethe Gjessing

Foto: David Dundas

Brandt/Fremtidens Byggenæring

– I forhold til digitalisering pleier jeg å si at vi må vekk fra å bruke ressurser på å lage grensesnitt mellom systemer som aldri var egnet til å snakke sammen, til å synliggjøre de spennende utfordringene som ligger i å lage fremtidens digitale løsninger på toppen av digitale verdikjeder som fungerer sammen.

– Vi ser at våre medlemmer trenger tilgang til mer kompetanse og arbeidskraft. Vårt fokus, som er innen elektro, har vært å få flere kvinner inn i bransjen. Samt få frem verdien av mangfold, sier han.

Et initiativ som bidrar til det er MIEnettverket - «Mangfold i elektro».

– Et viktig grep er å stimulere til etablering og utvikling av lokale nettverk som også bidrar til rekruttering til bransjen, sier Jaegtnes.

Selv om flere jenter skulle velge byggfag, vil ikke ungdom alene være nok til å dekke fremtidens kompetansebehov. Man må også etterutdanne voksne.

– Her er det viktig at det gode arbeidet byggenæringen gjør med å legge til rette for at voksne kan ta fag- eller svennebrev, fortsetter, sier Gjessing.

Øk bærekraften

Mange unge er opptatt av klimaproblematikk, og muligheten for å kunne leve i en bærekraftig fremtid. Som Norges største fastlandsnæring er byggebransjens bidrag avgjørende for at landet skal nå klimamålene. Da må kompetansen om bærekraft opp i hele verdikjeden.

– Dette jobber vi med i klimapartnerskapet sammen med regjeringen og Fellesforbundet. Gjennom bransjeprogram for industri og bygg, jobber vi blant annet med å møte dette kompetansebehovet ved å opprette flere korte fagskoletilbud

som er tilpasset arbeidstakere i jobb, sier Gjessing.

Standardisert digitalisering

Ifølge Jaegtnes er byggebransjen svært silobasert både når det gjelder arbeidet med bærekraft og digitalisering. Hvert fag har sine løsninger som ikke prater med andre fag.

– Det er fortsatt stor avstand mellom BIM-verktøy som brukes av arkitekter og rådgivere, og produktdataene som finnes hos produsenter og handel, sier han.

Bransjeinitiativ som forsøker å lukke dette gapet inkluderer PDT Norge (Produktdatamaler) og Byggstand (Digitalisering av forretningsprosesser i byggenæringen).

– Økt kompetanse vil føre til bedre samhandling og forenklede prosesser. Dette reduserer sløsingen og gjør det enklere å finne gode løsninger innen digitalisering med systemer og prosesser som prater sammen, og innen bærekraft når krav, mål og rapportering samordnes, sier Jaegtnes.

Han ønsker satsing på digitale system som snakker sammen:

Frank Jaegtnes

Frank Jaegtnes. Foto: David Dundas Brandt/Fremtidens Byggenæring

Takk for innsatsen

Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at over én million PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon (glassull) er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden ﬁre bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

TEKST

INGE FOSSELIE

FOTO

DIVERSE

Glass i tak og fasader øker trivselen

Glass er et svært viktig materiale i moderne arkitektur. Det bidrar til å skape åpne og innbydende bygninger og kan kombineres med alle andre konstruksjonsmaterialer, massivtre, bindingsverk, betong og stål.

Historisk sett har kanskje glass blitt sett på som det svake punktet i et bygg når det gjelder energieffektivitet i bygninger. Glass har dårligere varmeisoleringsevne enn vanlige tette og isolerte konstruksjoner og slipper gjennom mer varme. Men dagens glassog fasadeløsninger har etter hvert fått svært gode egenskaper med tanke på varmeisoleringsevne og soldemping.

Prosjekteringsveileder glasstak I disse dager utarbeider SINTEF en anvisning for glasstak i Byggforskserien. Kristin Elvebakk, seniorrådgiver ved SINTEF, har ansvaret for denne anvisningen:

– Anvisningen gir råd om utforming av glasstak for å sikre håndtering av snø og regn og forslag til fuktsikre løsninger for overgangsdetaljene mot tilstøtende konstruksjoner. Overgangsdetaljene i anvisningen har også spesielt fokus på hvordan man kan unngå isdannelse, som er et problem på glasstak, sier hun.

– Glasstak slipper gjennom varme. Så tiner snøen på taket, og så renner smeltevannet ned og fryser til is der det møter bedre isolerte områder. Vi påpeker spesielle områder som bør få spesiell oppmerksomhet, og hvilke grep man kan ta for å gjøre disse takene mest mulig funksjonelle, forklarer Elvebakk.

Hun understreker at arkitekter og rådgivere må være bevisst på hvordan man bruker glasset og hvordan overgangsdetaljene utformes; alt som påvirker hvordan den ferdige konstruksjonen fungerer i praksis. >>

Foto: Adam Stirling/Glass & Fasade

Kristin Elvebakk regner med at den nye anvisningen i Byggforskserien blir ferdig før sommeren.

Samarbeid tidligere

– Jeg tror det fremdeles er slik i bransjen at vi kommer for sent inn i prosjektene. Man burde involvere fagfolkene på glass og fasade tidligere i prosjektene for å utvikle gode og effektive løsninger, mener Jonas van Zwieten Sivertsen, faglig leder i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Glass og Fasadeforeningen (GF).

Sivertsen mener fagfolk på glass og fasade bør komme med allerede i arkitektfasen. Det skjer i noen tilfeller, men bør bli mer vanlig, slik at man kan gjøre eventuelle endringer tidlig i prosessene.

– Vi har kommet dit at dagens glassog fasadeløsninger nå har tekniske egenskaper som legger godt til rette for en mye mer effektiv bygningskropp enn tidligere, med tanke på for eksempel U-verdi og soldemping. Vi har kommet langt på veien mot at man kan bygge energieffektivt med glass nå, understreker Sivertsen.

Dynamisk glass

Jonas van Zwieten Sivertsen håper og tror det vil bli brukt mer glass med solceller i fasader og glasstak. Slike glass fungerer både som bygningsmateriale og energikilde og bidrar til energieffektivisering og utslippskutt. Store fasadeflater er typiske områder som kan benyttes mye mer til solenergi. Slike løsninger i bygningskroppen omtales gjerne som BIPV, bygningsintegrerte solceller. >>

Kristin Elvebakk Foto: SINTEF

– Jeg tror også at man vil få se større bruk dynamiske løsninger, for eksempel elektrokromatisk glass: Brukeren kan justere glassets solfaktor og lysgjennomgang etter egent ønske, eller det justeres automatisk etter været og solens posisjon, forteller han.

Sivertsen tror også vi vil se større fokus inn mot materialoptimalisering.

– Etter hvert vil vi kunne se en utvikling der de midterste sjiktene i isolerglass blir mye tynnere. Noen produkter har dette i dag, men jeg tror vi vil se mer av dette i tiden som kommer.

– Det skjer også mye spennende innen vakuumglass for tiden. Man ønsker å bruke mindre materialer på grunn av vekt og CO2-avtrykk. Dette er bedre for klima og miljø, forklarer Sivertsen.

– Det kommer stadig noe nytt, og det blir spennende å se hvor utviklingen går, legger han til.

Lys og trivsel

– Store glassflater er veldig fint, de slipper inn mye dagslys, arkitektene er veldig glade i det, så det har nok kommet for å bli. Glasstak brukes i dag i mange store prosjekter, over atrier på skoler og kontorbygg. Det bidrar til mye dagslys i bygget og er gunstig sånn sett, mener Kristin Elvebakk.

– Jeg synes glass er noe av det mest unike materialet vi har i norsk arkitektur.

Bidrar til å skape åpne og innbydende bygninger og gir arkitektene frihet til å designe transparente strukturer som kan forene interiøret og eksteriøret. Det påvirker produktivitet, helse og trivsel i hjemme og i det offentlige rom, mener Jonas van Zwieten Sivertsen.

– Romopplevelsen blir større, det kommer inn naturlig lys, og man får bedre utsikt til omgivelsene. Vi får bort litt av skillet mellom inne og ute og skaper et sunt og godt innemiljø, konkluderer han. /

Jonas van Zwieten Sivertsen

Foto: Adam Stirling/Glass & Fasade

Jonas van Zwieten Sivertsen Foto: Member Media AS

Foto: Adam Stirling/Glass & Fasade

Beskyttelse og komfort på jobben

Arbeidsklær er ikke lenger hva de var. Sist vinter arbeidet man med å utvikle arbeidsklær med varme, nå er de her. Komfortable arbeidsklær med varme fra små, smarte batterier.

– Vi prøver å overgå brukernes forventninger, være i forkant og utvikle noe mange blir positivt overrasket over, sier Mette Aarvold, product specialist i Snickers Workwear protecWork.

– Vi er en av driverne i utviklingen av arbeidsklær, flere nyvinninger kommer

fra oss, sier Stein Are Moe, product specialist i Snickers Workwear.

Holde varmen

– Varme i klær har vi fått til, vi ser også på mulighetene vi kan ha med lys. Det er vel bare fantasien som setter en stopper >>

for hvor langt det er mulig å komme. Ting utvikler seg veldig raskt, det vi ikke trodde funket i går, det funker i morgen, sier Stein Are Moe.

Han forklarer at tilbakemeldinger og ønsker fra forhandlere og sluttkunder er med og driver utviklingen.

– Vi må jo ta litt hensyn til hva som er mulig å gjøre, iallfall innenfor rimelighetens kostnadsgrenser, så det ikke blir altfor dyrt, legger han til.

– Vi er ikke lavest priset, vi er blant de merkene som ligger høyt i pris, men det har noe med kvalitet, sikkerhet og ikke minst slitestyrke å gjøre. Trenger du to Snickers Workwear-bukser, må du kanskje ha fire av et annet merke fordi våre plagg varer lenge. Det er viktig, for slitestyrke har også med bærekraft å gjøre, understreker Stein Are Moe.

Flammehemmende

Snickers Workwear har utviklet en serie med over 100 flammehemmende plagg. Disse plaggene beskytter mot varme, flammer og lysbuer.

– Vi begynte med flammehemmende arbeidsklær for over 30 år siden. Og vi var de første som tok i bruk lysbuetester, forteller Mette Aarvold.

– For de flammehemmende klærne ligger beskyttelsen i fibrene og kan ikke vaskes eller slites vekk. Plaggene er behagelige, du kjenner ingen forskjell på disse og standard arbeidsklær, forklarer hun.

– Så finnes det også arbeidsklær som er tilsatt kjemikalier. Her kan beskyttelsen bli vasket bort etter lang tids bruk. Disse klærne er stivere og tyngre og – selvfølgelig – billigere. Denne typen verneklær produserer ikke vi, legger hun til.

Stein Are Moe

Produksjon

De flammehemmende klærne blir produsert i Latvia på Snickers Workwears egen fabrikk. Standard Snickers Workwear blir fortrinnsvis laget i Vietnam og Bangladesh.

– Hadde vi produsert alt i Europa, ville det bli fryktelig dyrt, så det har absolutt noe med pris å gjøre. Det er ikke mange som produserer klær som ikke produserer i Østen, sier Stein Are Moe.

– Vi eier ikke fabrikkene, men vi har god dialog, og fabrikkene er gode, vi er jo ISO-sertifisert; alle har ordentlige arbeidsforhold. Vi er der ofte og har gode muligheter for å påvirke det som skjer. Snickers Workwear har egne avdelinger som jobber med produktutvikling og som hele tiden har kontakt med fagpersoner som finner folk til å teste klærne. Tilbakemeldingene som kommer, bidrar til å bedre kvaliteten. >>

– Ergonomi, hvordan klærne vi lager er sydd og tilpasset, er ikke noe du skal tenke på. Du skal bare konsentrere deg om jobben!

Mette Aarvold

– Vi skal være sikre på at kvaliteten er bra før vi slipper noe på markedet, understreker Stein Are Moe.

– Det er viktig å finne noen som er vant til å bruke Snickers Workwear fra før, så vi vet de sammenligner epler med epler når de melder tilbake, legger han til.

Syv prinsipper

Komfort er ett av syv prinsipper Snickers Workwear bruker for å sikre at arbeidsklærne kombinerer funksjonalitet, kvalitet og bærekraft. Helt øverst står sikkerhet; brukeren skal beskyttes under fysiske utfordringer. Deretter kommer komfort; stor bevegelsesfrihet og trivsel.

Grunnlaget ble lag for 50 år siden, da elektrikeren Matti Viio fant opp hylsterlomme og verktøyvest for elektrikerfaget. Han irriterte seg over at arbeidsklærne ikke var gode nok og at ingen gjorde noe med det. Derfor satte han i gang selv. Det ble så vellykket at han like godt grunnla firmaet som i dag er Snickers Workwear.

– Vi satser alt vi kan på at arbeidsklærne vi utvikler og produserer skal være komfortable. Buksene sys i tre til fem benlengder per livvidde, da får du kneputene på knærne der de skal være, og for eksempel ikke midt på leggen, forklarer Mette Aarvold.

– Skalljakkene og regnjakkene er ikke bare vanntette, de puster også. Jakkene har mange detaljer som gjør det komfortabelt for brukeren. Ergonomi, hvordan klærne vi lager er sydd og tilpasset, er ikke noe du skal tenke på. Du skal bare konsentrere deg om jobben! /

Mette Aarvold

TEKST

KJETIL

FOTO

S. GRØNNESTAD

NORGIPS/HESTHEST

Fra byggavfall til ny vegg

Med Norgips Standard Eco Recycled tok Norgips i Drammen et stort steg mot sirkulær produksjon av gipsplater. Nå ønsker de enda mer gjenbruk av returgips.

– Ønskedrømmen er å bare produsere gipsplater med resirkulerte materialer. Så får vi se om det vil la seg gjøre en dag, sier Bjørn C. Ottersen, direktør for logistikk og bærekraft hos Norgips i Drammen.

100 prosent gjenbrukt gips

De første skrittene mot en helsirkulær gipsplateproduksjon er tatt, selv om det er et stykke igjen før Ottersens ønskedrøm går i oppfyllelse.

Gipsplaten Norgips Standard Eco Recycled er laget med materiale som kun består av resirkulert gipsavfall fra norske byggeplasser. Den er utviklet i en prosess der Norgips har blandet inn en stadig større andel resirkulert gips på bekostning av ordinær naturgips.

– Utviklingsprosessen med tilpassing av produksjonen, har gått over de to siste årene. Vi oppskalerte litt etter litt, og testet underveis at gipsplaten oppfylte de tekniske kravene, sier han.

Gips er et materiale som kan gjenvinnes om og om igjen uten å miste sine egenskaper. Derfor oppfyller Norgips Standard Eco Recycled, som beregnes brukt til innvendige vegger og himling, de samme tekniske kravene som til en standard gipsplate.

Denne gipsplaten skiller seg altså ikke ut på kvalitet, men ved at den kun består av resirkulert gips.

– I tillegg til at den er produsert med biogass, føyer Ottersen til.

Sirkulær produksjon gir mening Norgips har i flere år jobbet med å øke andelen resirkulert gips også i sine ordinære produkter. >>

Bjørn Ottersen

– Ønskedrømmen er å bare produsere gipsplater med resirkulerte materialer. Så får vi se om det vil la seg gjøre en dag.

– Våre produkter inneholdt lenge cirka 20 prosent resirkulert gips. Nå har vi gradvis økt andelen resirkulert gips til nær 30 prosent, sier Ottersen.

Sirkulær produksjon er en villet strategi.

– Vi valgte å satse på sirkulær produksjon fordi miljøgevinsten er lett å forstå for markedet, sier Mikael Blomgren, markedssjef i Norgips.

Gjenbruk av gips er konkret. Leverer du den brukte gipsplaten til resirkulering, i stedet for til deponi, får du en ny gipsplate i retur.

– Man trenger ikke faktakunnskap for å forstå at dette er smart å gjøre, sier Blomgren.

En bonus er at økt gjenbruk sparer naturen for inngrep.

Logistisk utfordring

Produksjonen av Norgips sin nye gipsplate og en ordinær gipsplate er lik. Råmaterialet i konteineren, gipspulveret, er også likt. Det er opprinnelsen til gipspulveret som skiller dem.

Ambisjonen er å øke produksjonen av miljøvennlige gipsplater. Det som begrenser produksjonen, er tilgangen på brukt gips.

– Vi har samarbeidet strategisk med Norsk Gjenvinning siden 2017. Den store utfordringen blir å legge til rette for stort nok volum med returgips fra norske byggeplasser, sier Blomgren. >>

Bjørn C. Ottersen

Mikael Blomgren

Ifølge Ottersen får Norgips i dag tak i mellom 50-60 000 tonn gjenvunnet gips, som dekker dagens produksjon. Det anslår han representerer rundt 40 prosent av gipsen som kastes på norske byggeplasser.

– Målet er å få tak i mer av returgipsen. Det finnes deponi for gips som er ekstremt billige, men det er meningsløst å grave ned det vi kan bruke til ny produksjon. Samtidig er Norge et langstrakt land. Det kan bli for kostbart å hente gipsavfall fra nord. Avfallshåndteringen blir et logistikkprosjekt som også må lønne seg, sier Ottersen.

Han mener også at en avgift på deponering av gipsavfall, slik de har i Sverige, vil gjøre en returmodell av gips mer attraktiv.

I dag får Norgips resirkulert gipspulver fra Norsk Gjenvinnings anlegg i Holmestrand, basert på brukte gipsplater fra Trondheim i nord til Mandal i sør.

Grønn logistikk

Norgips Standard Eco Recycled er et av fem ECO-produkt hos Norgips som produseres ved hjelp av biogass fra Skogn i Trøndelag.

– Før vi produserer et ECO-produkt, tømmes anlegget for naturgass. Så bytter vi tilbake når vi skal produsere ordinære produkt igjen, sier Ottersen.

ECO-produktene leveres med grønn transport, på lastebil som kjører på biogass, eventuelt kombinert med elektrisk tog hvis leveransen går til byer som Bergen eller Trondheim.

– Vår modell for miljøvennlig produksjon inkluderer transporten ut til kunden. Det er en del av vårt tilbud til markedet, sier Blomgren.

Norgips Standard Eco Recycled ble lansert i midten av desember 2024.

– Interessen har vært positiv, og vi har allerede fått inn større bestillinger til byggeprosjekter i 2025, sier Ottersen. /

Leverandør

av fasadeprodukter til et krevende byggemarked

Lysgården en del av nye Trondheim • Breeam-Nor Excellent • En ny standard for verdens kontorbygg • Et samarbeidsprosjekt mellom eiendomsselskapet R. Kjeldsberg AS og Veidekke Eiendom AS. Til dette prosjektet har vi levert compactplater fra Fundermax – Max Compact Exterior 0080 Black med speilblank overflate NG.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DIVERSE

Fleksibel fagskole for fremtidens kompetanse

Fagskolen Viken samarbeider med næringslivet om å utvikle nye fleksible studier som studentene kan ta i kombinasjon med jobb.

I år startet Fagskolen Viken studiet «Bærekraft i byggenæringen» som består av tre moduler.

– Pilotprosjektet er etablert på bakgrunn av direkte henvendelser fra bedrifter som ønsket mer kompetanse om bærekraft og sirkulær økonomi i byggebransjen, sier Per Anton Hansen, utdanningsleder for bygg, anlegg, KEM og BIM på Fagskolen Viken.

Tid for kunnskap

Lavere aktivitet i byggebransjen gjør at flere bedrifter har færre oppdrag enn før. Denne «dødtiden» kan brukes konstruktivt.

– Vi mener det er lurt at byggebransjen bruker stille perioder til etterutdanning og heve kompetansen. Det er mange bedrifter som mangler kompetansen de trenger til å møte fremtidens krav. Den kan vi gi, sier Hansen.

Et eksempel på det er å ta et eller flere av de tre modulene: «Praktisk ombruk og sirkulærøkonomi», «Energirådgiver» og/ eller «Helhetlige energisystem». Hver modul gir 5 studiepoeng.

Modul nummer 1 startet i vinter med 17 studenter. Modulen «Energirådgiver» som er neste i rekken, har snart full klasse på 30 studenter. Hansen er så pass optimistisk på vegne av studietilbudenes bærekraft at skolen har søkt om godkjenning for to beslektede studier til: «Grønne tak» og «Overvannshåndtering». Faller godkjenningen på plass, kan de første studentene tas opp til studiestart høsten 2026. >>

Per Anton Hansen. Foto: Privat

– Vi mener det er lurt at byggebransjen bruker stille perioder til etterutdanning og heve kompetansen. Det er mange bedrifter som mangler kompetansen de trenger til å møte fremtidens krav.

Per Anton Hansen

Foto: Privat

– Vi har god tro på at vi får det gjennom. Markedet er der. Byggebransjen er utsultet på slik kompetanse, mener utdanningslederen.

Kombinere jobb og studier

Fagskolen Viken samarbeider med bedrifter i byggebransjen for å få vite hva slags kompetanse bransjen etterspør. Det skjer blant annet på de årlige fagrådsmøtene der samarbeidspartnerne inviteres til skolen på Kongsberg.

Studietilbudene markedsføres mot fremtidige studenter på yrkesmesser, og ved å invitere videregående skoler på besøk.

– Mange av de som besøker vår stand vil ikke komme til oss før etter at de har fått fagbrevet. Vi må jobbe langsiktig, være synlige og fremsnakke fagskolen, sier Hansen.

Fagskolens studenter er ofte i jobb. Da blir korte studietilbud, som de tre modulene til «Bærekraft i >>

byggebransjen» ekstra relevante siden studiene kan tas samtidig som studenten er i jobb, uten at det gir store konsekvenser for familieliv og låneforpliktelser.

– Antallet heltidsstudenter holder seg stabilt, men antallet studenter på nett øker. Fremtiden er fleksible og kortere studier som kan tas på nett og gradvis bygges ut til en full fagskolegrad, sier han.

Stort spenn av studenter

Rita Fridfelt er faglærer for den første studiemodulen «Praktisk ombruk og sirkulærøkonomi». Hun er fortsatt ikke ferdig med all undervisning, og poengterer at pilotprosjektet ikke er evaluert, men hennes oppfatning som faglærer er at det fungerer bra å arrangere studiet som en kombinasjon av nettstudium og fysiske samlinger i skolens lokaler på Kongsberg.

– Som faglærer kunne jeg ha tenkt å stokke om på rekkefølgen i det jeg underviser i, uten at jeg tror studentene har merket noe, sier hun.

De fleste av de 17 studentene bor langs aksen Romerike–Telemark, men det er også et par studenter som kommer fra Vestlandet.

– Det fungerer fint å studere nettbasert fra hvor som helst i landet. Selv er jeg basert i Nord-Norge, sier hun.

Undervisningen er «synkron», som betyr at studentene må møte til dataskjermen for å følge en «live forelesning», som om de skulle møtt opp til en vanlig forelesningssal. Samtidig møtes de fysisk til en samling over 3 dager der de møter faglæreren i fra nord.

– Studentene representerer alle faser i byggeprosessen, fra idé til bygging og ferdigstillelse, med både glassmester, rørlegger, arkitekt og konsulenter, eksemplifiserer hun.

Den store spredningen i studentmassen er en fordel.

– På samlingen fikk vil lov til å oppleve praktiske sirkulære prosjekter, og bærekraftige modeller. Studentene uttrykte at de var fornøyde med at det er så stor tverrfaglighet i klasserommet, siden de da fikk møte de ulike perspektivene på sirkularitet, sier hun.

Flere planer

Fagskolen Viken ønsker å videreutvikle tilbudet av korte, fleksible studier. I tillegg til de planlagte studiene i grønne tak og overvannshåndtering, snuses det også på muligheten for å lage korte modulbaserte studier innen BIM.

– Vi starter ikke nye studier uten at arbeidslivet har behov for det, men dette er det behov for, sier Hansen. /

Rita Fridfelt.

Fridfeldt

Sammen skaper vi nye muligheter for design av fasader.

I 2022 kjøpte Swisspearl Cembrit og har nå blitt en av de ledende produsentene av fibersement i Europa. For deg betyr dette et utvidet produktutvalg, samt enda høyere kvalitet og service.

Swisspearl skaper ubegrensede muligheter for fasadeløsninger som legger til nye dimensjoner av kreativitet og funksjonalitet, og gjør det enklere å kunne realisere selv de mest kreative visjonene.

swisspearl.com

Fibersement er løsningen hvis du leter etter et ikkebrennbart materiale som tåler all slags vær og samtidig positivt bidrar til bærekraftige bygg.

Det presenterer seg estetisk, både på egenhånd og i kombinasjon med materialer som tre, stein, stål og glass. Med våre skreddersydde løsninger kan du sette ditt eget preg på fasaden. Du kan få nøyaktig de størrelsene, formatene, mønstrene og fargene som kreves for å realisere din visjon. Resultatet blir en vedlikeholdsfri fasade som holder seg fin år etter år.

Lokalt til stede med solid fagkompetanse

I Norconsult kombinerer vi ingeniørfag, arkitektur og digital kompetanse for en helhetlig tilnærming. Gjennom nyskaping og innovasjon, og med utgangspunkt i lokal tilstedeværelse og tverrfaglig kompetanse, søker vi stadig etter mer bærekraftige, effektive og samfunnsnyttige løsninger.

Vi er et rådgiverselskap med nærmere 6 500 medarbeidere, fordelt på ca 140 kontorer, hovedsakelig i Norden. Hvert år løser vi tusenvis av små og store oppdrag for private og offentlige kunder, innen blant annet bygg, arkitektur, energi, industri, infrastruktur og digitalisering.

Hver dag forbedrer vi hverdagen

Tollboden i Trondheim Vinner av Norconsult Awards, kategori samarbeid