Fremtidens Byggenæring 3. utgave 2025 by VALUE PUBLISHING

– Nå går vi over i en digital tidsalder 45 – Vi bruker kunstig intelligens på ulike nivåer 39

StillaSløSninger Som gir byggebranSjen flere muligheter til å lykkeS.

Effektivitet, sikkerhet og fleksibilitet er avgjørende i moderne byggeprosjekter.

Med Layher får du stillassystemer som gjør monteringen raskere, arbeidshverdagen tryggere og planleggingen mer forutsigbar.

Verdens ledende produsent av stillassystemer – med tysk kvalitet.

Vårt brede utvalg av innovative produkter og smarte løsninger hjelper deg å jobbe mer effektivt – enten du bygger fasader, infrastruktur, offentlige bygg eller komplekse konstruksjoner.

Velg Layher for produktivitet, presisjon og flere muligheter.

Klar for fremtidens TEK-krav?

Slik møter du stadig strengere krav til energi, klimagassutslipp og dokumentasjon

Med neste TEK-revisjon, skjerpet EU-taksonomi og økt fokus på naturpåvirkning, trengs løsninger som leverer på alle områder.

ROCKWOOL gir entreprenører, arkitekter og byggherrer hele pakken i ett produkt – høy ytelse, lang levetid og dokumentasjon som styrker prosjekter mot både dagens og fremtidens krav:

Energieffektiv – Reduserer varme- og kjølebehov

Brannsikker – Tåler temperaturer over 1000 ℃

Fuktavvisende – Kapillærbrytende, beholder isolasjonsevnen

Sirkulær – Kan gjenvinnes uten kvalitetstap i det uendelige

Robusthet – Produkter for bygg som skal vare i form av både egenskaper og stabilitet

Dokumentert – Med blant annet produktspesifikke EPD-er og ECOproducts for både BREEAM NOR og Svanemerket bygg

Les mer på rockwool.no

33 Næringen må tenke nytt

08 – Vi e r sirkulære sinker!

Fastlåste verdikjeder bremser innovasjon i byggenæringen.

15 L ivsløpet må telle mest

Byggenæringen skal bli grønnere, og klimaavtrykket må ned.

22 O mbruk krever vilje t il omstilling

Det er langt igjen til at byggebransjen kan kalle seg en sirkulær bransje.

27 F lygelederen som ble best på bakken

Tore Tveit i Skanska Norge tilbringer mye tid i luften, men det er først og fremst i bygg og på anlegg dirktøren ser en næring på en spennende reise.

Samordningsrådet for digitalisering i BAE-næringen anslår at økt digitalisering kan frigjøre over 100 milliarder kroner årlig gjennom standardisering og bedre informasjonsflyt.

39 – Vi bygger langt bedre e nn før

Byggenæringen er ikke den produktivitetssinken mange ynder å kalle den, mener leder for innovasjon Øyvind Kjøllesdal hos AF Gruppen.

45 Vi må jobbe sammen

Rask endring må til for å bremse klimaendringene, derfor er digitalisering og standardisering nødvendig i det grønne skiftet.

52 S irkulær økonomi: Fra pilotp rosjekt til standard praksis Byggenæringen forbruker enormt med materialer

57 – B yggebransjen har en stor innovasjonsutfordring

Det skjer mange småinnovasjoner i bransjen, men å få det koplet til nye arbeidspraksiser og løsninger er den store mangelen, mener professor Ragnhild Kvålshaugen.

63 – Vi må bygge ned siloene

Skal byggenæringen komme seg gjennom den grønne omstillingen raskt nok, må aktørene i alle ledd bli flinkere på samarbeid, mener Aslaug Koksvik i Virke.

72 B li bedre på Bygg Reis Deg Bygg Reis Deg 2025 samler hele byggenæringen til bransjetreff 15.–18. oktober.

74 A rkitektur er grunnlaget for gode byggeprosjekt

På Bygg Reis Deg inviterer Arkitektbedriftene for første gang inn til en arkitekturpaviljong med eksempler på god arkitektur som er bra for både helse, trivsel og økonomi.

79 M esterbrevnemnda vil styrke m estrenes status

Ordningen med mesterbrev er en garanti for at arbeid utføres med kvalitet.

83 Ny varmeveksler setter ny s tandard for desentralisert boligventilasjon

Under Bygg Reis Deg vil Lavenerg isystemer presentere sin nye varmeveksler for ventiler i boliger.

86 – B yggevarer er en del av utfordringen – og en del av løsningen

Byggevarer bidrar til en betydelig del av utslippene i byggenæringen.

92 S par tid med automatiserte tilbudsprosesser

Med SmartCraft Spark får elek trobransjen et verktøy som samler tilbudsprosessen i et system.

97 Plattformtrapper kan e rstatte små stillas Grove Knutsen lanserer nye plattformtrapper som skal forenkle hverdagen på byggeplassen.

100 Null Hull fra Moelven

På årets Bygg Reis Deg er Moelvens viktigste produktnyhet «Heftig kledning PRO+» med skjult innfesting.

103 P roptech – en velkommen verktøykasse

Digitale tvillinger, sensorteknologi og kunstig intelligens forandrer forvaltning, drift og vedlikehold av bygg.

106 B EWI satser sirkulært

Med røtter fra Frøya og ambisjoner for Europa, er BEWI en leverandør av isolasjon og byggesystemer.

111 Støtte skal fremme mer en ergieffektive bygg

Enovas støtteordninger skal gjøre det enklere for byggeiere å ta grep om energibruken.

114 – Vi k an ikke bruke fortidens teknologi for å utvikle f remtidens løsninger Mapei lanserer 24 nye produkter og en betydelig satsing på gulvsystemer.

116 Kunstig intelligens som nøkkel til grønn omstilling Med kunstig intelligens (KI) kan byggeprosjekter planlegges smartere, materialer utnyttes bedre og konfliktnivået reduseres.

118 E n ny generasjon verneutstyr e r på vei

Båstadgruppen har hatt stor pågang etter at de lanserte smart verneutstyr med Quin-teknologi.

122 S lik blir maskiner og verktøy e n del av en grønnere bransje

Slik blir maskiner og verktøy en del av en grønnere bransje

125 B IM borger for byggekvalitet

Building Information Modelling (BIM) har revolusjonert den norske byggenæringen.

130 – Kulturendringen er kanskje den største terskelen

Christoffer Strande i Norconsult mener teknologien ligger til rette for en grønnere bransje.

134 – Bærekraft og branns ikkerhet kan noen ganger trekke i ulike retninger

Norge har tradisjon for å ligge i forkant på brannsikkerhetskrav.

139 På vei mot sirkulær økonomi

Produkter laget av materialer som kan resirkuleres og som trenger minimalt med vedlikehold, er miljøvennlige og bidrar godt til sirkulærøkonomi.

142 S lik er inneklimaet i Oslos barnehager og skoler

Den årlige tilstandsrapporten gir en pekepinn på hvordan inneklimaet er i Oslos barnehager og skoler.

146 Tar tak i det grønne skiftet

Et tak skal ikke bare beskytte bygget, men bidra til klimatilpasning.

149 – Må bli billigere å bygge

Summen av tekniske krav, innsigelser og transaksjonskostnader gjør at færre folk har råd til å kjøpe seg bolig, advarer eksperter.

154 S mart ventilasjon gir godt inneklima og lavt energiforbruk

Behovsstyrt ventilasjon og sensorteknologi er nøkkelen til god luftkvalitet og energieffektiv byggdrift.

158 S martglass sparer energi

Når rett glass brukes på rett plass, kan det skapes verdifull energisparing.

162 K an stoppe sløsing me d energi

Behovsstyrt ventilasjon bidrar til sunt inneklima.

167 B ehov for kraftig oppgang i b oligmarkedet Året startet lovende, men utover våren viste det seg at salg og igangsetting av boliger sviktet.

170 Vanskelig å resirkulere tak Å gjenbruke materialer fra tak kan gi miljøgevinster, men kvaliteten blir usikker og dokumentasjonen mangelfull.

173 B ygger leiligheter med gode k valiteter i populært område Skårerløkka Premium byggetrinn 2 og 3 tar form midt i et presset boligmarked, der både konkurranse og krav til bærekraft er høye.

183 Dælenenga flerbrukshall er åpnet for publikum

Etter over ti år med planlegging, rivning av et vernet klubbhus og krevende grunnarbeid, står Dælenenga flerbrukshall endelig klar.

188 Satser digitalt: Slik skal KI k utte energiforbruket

Klimamål, elektrifisering, digitalisering og høye energipriser har de siste årene skapt behov former fornybar energi, og har samtidig gjort energieffektivisering til en sentral del av energiomstillingen.

193 Go d belysning kommer ikke av seg selv – den er designet

Riktig lys fremmer både helse, trivsel og energieffektive bygg.

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Ole-Vidar Jensen

LAYOUT

LOUD AND CLEAR AS

REDAKTØR

Sarvnaz Shojaei

JOURNALISTER

Inge Fosselie

Ole Peter Galaasen

Kjetil S. Grønnestad

Rigmor Sjaastad Hagen

Gunn Iren Kleppe

Thor Lynneberg

ANNONSERING HENVENDELSE

Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no

KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG

Ole-Vidar Jensen

PROSJEKTLEDER

Cristian Fatah

Tord Fuglstad

FOTOGRAFER

David Dundas Brand

Julia Naglestad

COVERFOTO

David Dundas Brand

TRYKK

Printall, Estland printall@printall.ee

ISSN: 2535-2849

UTGIVER

VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Byggenæringens

tre drivkrefter: digitalisering, bærekraft og teknologi

Når Bygg Reis Deg åpner dørene, samles hele byggenæringen til et felles utstillingsvindu for innovasjon, kunnskap og samarbeid. Messen er mer enn en møteplass – den er et barometer på hvilke trender som preger bransjen nå, og hvilke løsninger som vil sette retningen for årene som kommer.

I denne utgaven ser vi nærmere på hvordan digitalisering, bærekraft og teknologi baner vei for morgendagens byggenæring.

For å få bremset klimaendringene, må vi ha en rask endring, mener Espen Schulze. EU-kommisjonen peker på digitalisering som et helt vesentlig verktøy for å få til denne endringen, forteller han.

Schulze presiserer at det må være vilje til å endre seg.

Innen bygg må vi ombruke på en helt annen måte, og i en helt annen skala, enn hva vi har gjort før, understreker Tore Tveit. Han mener at vi må ta vare på det vi har. Vi må gjenbruke der vi kan, og bygge nytt kun der vi må.

Skal vi lykkes, må vi samarbeide bedre – og vi må slutte å tenke i siloer, hevder Aslaug Koksvik. Det handler ikke bare om å møtes og snakke sammen, men om å faktisk lytte, forstå og bygge tillit, konstaterer hun.

God lesing!

Redaktør Sarvnaz Shojaei

støt-

Vibratec leverer løsninger for å håndtere støy, vibrasjoner og støt. Med skreddersydde produkter og tjenester tilbyr vi alt fra standardløsninger til spesialdesignede systemer for ulike bransjer, inkludert industri, bygg, marine, offshore, forsvar og sportrafikk.

For hvert viktig øyeblikk finnes det en dør med et formål.

Du legger ikke alltid merke til dem. Men likevel, i livets største øyeblikk er dørene våre der. Som å ha sin aller første skoledag, hvor man går fra å være liten til å bli litt mindre liten. Det er for slike viktige anledninger vi lager dørene våre.

Ta for eksempel tredørene våre. De er det perfekte valget for skoler, kontorer, hoteller og andre bygninger der du trenger å lukke døren bak deg for å få litt fred og ro. De beskytter også mot både brann og branngasser. Et trygt valg.

Hver eneste dør har et klart formål, og sånn har det vært siden vi produserte vår første dør i 1942. Vi elsker å utvikle dører som skaper trygghet og trivsel, samtidig som vi bidrar med kunnskap uansett hvor du er i prosessen. Så unngår du unødvendige kostnader og ubehagelige overraskelser. Les mer om våre tredører

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Vi er sirkulære sinker!

Fastlåste verdikjeder bremser innovasjon i byggenæringen. Innføring av klimakrav vil få fart i verdiskapingen, mener professor Tine Hegli ved AHO.

– Det som frustrerer meg er alt vi river. Regelen er at tidlige beregninger rundt kost og nytte, altså før arkitekten er koblet på, konkluderer med høyest lønnsomhet – eller lavest økonomisk risiko - hvis vi river og bygger nytt. Rammeverket for dette regnestykket må vi ta tak i, dersom vi skal få fart i omstillingen.

Hvilke kostnader mangler? Hvilke verdier går tapt? Hvordan skal det prises og hvem skal betale? Med rette forutsetninger for verdisetting ville arkitekten vært en katalysator i omstillingsprosessen, mener professor Tine Hegli ved Institutt for arkitektur på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

– Når du går inn i et prosjekt med de klassiske regnestykkene, og ser på risiko, blir det alt for ofte tatt en beslutning om å rive – på et svært tidlig tidspunkt. Så kommer et nytt bygg, som ser nesten ut som det gamle, med nye materialer og tekniske anlegg, bare fordi det mangler analyser på livsløp og sirkularitet. I tillegg er de tekniske kravene for mange og for strenge. Det må bli enklere å bygge og fordelaktig å ta vare på det vi har. Rett og slett!

– Dette er, slik jeg ser det, den aller største barrieren i omstillingen vi må gjennom. Vi tenker ikke sirkulært, slik at det virkelig monner. I stedet blir det trepanel eller ombrukte utemøbler, noe som egentlig betyr fint lite i det store miljøregnskapet.

Omstilling i praksis

Tine Hegli begynte på AHO i 2018, etter totalt 20 år som arkitekt i Snøhetta. De siste ti årene jobbet hun utelukkende med ambisiøse miljøprosjekter tilknyttet byggenæringens FME-sentre (ZEB/ZEN) og FutureBuilt. Prosjektene demonstrerte lavutslippskonsepter som kunne plottes

på Paris-kurven med mer enn 50 prosents reduksjon av klimafotavtrykk sammenliknet med dagens standarder. Men, mye gjensto. Tallmaterialet var ufullstendig, og løsningene i liten grad sirkulære. Metodikken umoden, og ukjent for arkitektene. Denne erfaringen ledet henne over i akademia:

– Mitt ønske er å bruke studenter og lærere som støttehjul for omstilling i praksis. Vi har tid, hoder, verkstedshaller, digitale verktøy og tilgang til et bredt nettverk av kompetanse på tvers av verdikjedene. Vi kan teste radikale løsninger på det sirkulære sporet, utvikle metodikk og eksempelsamlinger, og dele erfaringer med næringslivet. Som arkitektur- og designskole må vi holde fokus på kvalitet i det vi fysisk skaper, men samtidig lære arkitekter å tallfeste miljøverdier og samfunnsbesparelser som kan bidra til å styrke våre rolle i å vri markedet over mot sirkulære materialstrømmer.

– Tallene viser at standardene vi bygger etter kommer med et enormt klimaog miljøfotavtrykk. Mengden byggematerialer er én side av saken, tekniske installasjoner er en annen. Selv om vi velger robuste materialer, må vi regne med jevnlig utskiftinger for mange overflater og komponenter. Hadde arkitekten hatt kunnskap om sirkulære verdikjeder, ville disse vært promotert og avfallsproduksjonen ved utskifting redusert.

– Det mer radikale skrittet for å oppnå en sirkulær praksis er å redusere materialforbruket gjennom forenkling av byggtekniske løsninger. Færre lag og komponenter, enklere montering, demontering og lagring for ombruk. Skal vi komme dit, må noen av dagens standarder og krav til energi og inneklima lempes på, og vi må vite at de som bor >>

i byggene er forberedte på vaner og bruksmønster er en del av energiløsningen. Som i tidligere tider. Forskningsresultater presentert på seminaret Komfortoppgjøret peker på at dette kan være veien å gå for oppgradering av eksisterende bygg. Ikke minst fordi dagens show stopperden økonomiske risikoen - blir langt lavere, mener Hegli.

Deler nye data

Som professor i AHO bruker hun materialregnskapet og livsløpsmetodikken (LCA) til å kunne kartlegge hele veien fra vi tar ut råvarer, til ombruk etter byggets levetid. Kunnskapen bruker hun aktivt, som en plattform i undervisningen.

– Etter at vi har blitt kjent med bruken av bygget og stedet vi skal innpasse prosjektet i, dykker vi rett inn i materialstudiene. Om utgangspunktet er ombruksmaterialer må vi kartlegge hva som er tilgjengelig, ser vi på naturlige materialer som tre eller leire må vi forstå hvor ressursene kommer fra og hvilke byggemetoder som er egnet.

– Vi ser på referanser med røtter i tradisjon, i andre kulturer, designer av kjente arkitekter, eller urfolk. Undersøkelsene omfatter både fysiske og estetiske kvaliteter som testes i modell og detaljer, og støttet av livsløpsanalyser for ulike alternativer. Neste fase er å finne et formspråk og produsere en byggemanual litt som et IKEA-oppskriftshefte med forklaring til verktøy og montasje.

– Sammen med initiativtager til prosjektet og andre samarbeidspartnere får vi bygget opp, og avslutter semesteret med å lage en illustrert rapport som belyser både det sirkulære potensialet,

og hvilke utfordringer som må løses hvis vi skal skalere opp.

– Vi blir sittende med noen ganske fine kataloger, til bruk i praksis – for eksempel plattformen FutureBuilt. Vi bruker altså noen få prosjekter til å få til det som er så vanskelig i praksis – nemlig å loggføre og systematisere disse tingene. Det blir i liten grad tid og penger til dette i et kommersielt byggeprosjekt.

Gir studentene selvtillit

Hegli vil utdanne en ny generasjon arkitekter og designere, som i langt større grad enn før tenker bærekraft og sirkularitet:

– Det er en stor drivkraft å jobbe med den generasjonen. De har miljøfokus, og det økologiske perspektivet. Det er også langt mer naturlig for dem å tenke ombruk. Det ligger på et vis i etikken deres. Bevisstheten omkring miljø er generelt svært høyt blant arkitektur- og designstudenter. De har behov for å komme ut av det studiet med noen konkrete verktøy og en tro på at den lille aktivisten inni dem kan få noe utrettet.

– Det er viktig også for næringen, som de da kan snu litte grann, dag for dag. Det hjelper dem også at de lærer noen metoder som andre i næringen ikke kan. Å angripe komplekse utfordringer med kreative metoder og samarbeid er det arkitekter utdannes til, og det er den rollen vi ønsker å ha i både offentlig sektor og næringsliv. Det gir studentene selvtillit å ha gjort materialeksperimentert i full skala, samtidig som studiene gir dem innsikt det politiske bakteppet og våre felles forpliktelser som sektor. Sirkulærøkonomi er ikke et mål i seg selv, men det er løsningen vi har for å få bukt med overforbruket. /

– Å angripe komplekse utfordringer med kreative metoder og samarbeid er det arkitekter utdannes til, og det er den rollen vi ønsker å ha i både offentlig sektor og næringsliv.

Tine Hegli

Bærekraftige tiltak former framtidas bygg

Fabritius har siden 2019 jobbet dedikert med miljøvennlige løsninger og smarte energisystemer. Med sitt nyeste prosjekt viser eiendomsutvikleren hvordan bærekraftige tiltak former framtidas bygg.

Fabritius ferdigstilte nylig et prosjekt for Sport Holding, Norges største sportskjede som inkluderer merkevarer som Sport 1 og Intersport. Byggeprosjektet omfatter et imponerende lager på 30.000 m2 kvadratmeter og kontorlokaler på 6.600 m2. Her har bærekraft spilt en sentral rolle gjennom hele utviklingsprosessen.

– Vi er med i hele prosessen fra vi kjøper en uregulert råtomt og gjør den byggeklar, til vi får på plass leietakere og utvikler et prosjekt, for så å forvalte bygget som eier, forteller investeringsdirektør Martin Frivold i Fabritius.

Fabritius prosjekterer, bygger og leier ut næringseiendommer til leietakere som trenger nye lager-, logistikk- og kontorlokaler. Bærekraft har lenge vært et fokusområde i selskapet, og i 2021 opprettet de en dedikert stilling

for miljø og bærekraft. Kristine Bystøl, som er i dag selskapets miljø- og bærekraftansvarlig, spiller en nøkkelrolle i møte med økte miljøkrav til både regnskap, banker og leietakere.

– Det er mye som har skjedd på bærekraftsfronten, vi ser at det å ha eierskap og kontroll på miljøog bærekraftsarbeidet er veldig viktig, forklarer Kristine Bystøl.

Et bygg for fremtiden

Sport Holding har akkurat flyttet inn i sine nye lokaler med opp til flere showroom, møterom, kontorer, moderne og åpne kontorlandskap, en stor kantine og fasiliteter som garderober og minikjøkken. Det imponerende bygget inkluderer også et messeområde for interne arrangementer, sykkelparkering og nærmere 60 elbil-ladestasjoner.

Kristine forteller at bygget er utstyrt med fjernvarme og solcelleanlegg som er tilpasset byggets energibehov, med 400 solcellepaneler som produserer 204 kWp plassert på taket på bygget.

– Kunden ser aktivt på hvor stor dekningsgrad solcelleanlegget har. Taket er også klargjort for å kunne utvide anlegget senere, sier Kristine.

– Vi har alltid solcelleanlegg med oss i en tidlig fase i hvert prosjekt. I tillegg til miljøfaktoren, er det jo også en besparelse i strømkostnader for kunden. Det skal mye til for at vi ikke bygger solcelleanlegg på et bygg i dag, sier Martin.

Fabritius eier flere større næringsområder, som gjør at de kan prosjektere for flere eiendommer samtidig.

I Oslo Logistikkpark Drøbak har de bygget ut et større nærvarmeanlegg som gjelder for hele området, som gjør at flere leietakere i samme næringspark kan forsynes med nærvarme fra samme anlegg. Slik oppnår de mer effektiv utnyttelse av anlegget.

En balansegang

Kristine forklarer at Fabritius’ bærekraftsarbeid fikk ny drivkraft i 2019 etter å ha signert Grønn byggallianse og Norsk eiendoms strakstiltak.

Gjennom strakstiltakene har Fabritius forpliktet seg til å jobbe med målrettede tiltak som bidrar til mer klimaog miljøvennlig bygging og drift.

– Det er kriteriene totalt sett som tar oss i en positiv retning med tanke på bærekraft. Det handler om mer enn kun å redusere klimagassutslipp i prosjektet, det går også på ledelse, energiforbruk, vannforbruk, avfall, helse og innemiljø, helse- og miljøfarlige stoffer, økologi og materialvalg. Bygget skal jo helst stå her i over 60 år, så det er viktig at vi har et helhetlig fokus fra start, forteller Kristine.

Over tid har det vært en jevn økning av leietakere som stiller høyere krav til bærekraftige bygg. For Fabritius handler det mye om å finne den riktige balansen, der de holder seg et steg foran i markedet, men likevel holder seg innenfor betalingsvilligheten til leietakerne.

– Vi utvikler oss i takt med hvilke krav og ønsker kundene våre har, men vi ser en tydelig økning. Både vi og leietakerne våre ønsker å ha en positiv påvirkning på miljøet, og nå begynner det også å bli mer lønnsomt å ha fokus på dette, sier Martin.

– Vi har sett en stor forandring de siste årene, spesielt med tanke på byggets energiforbruk, vann- og avfallshåndtering, hvordan bygget oppfører seg og hvilken energiklasse bygget har. Både innsats og kapital som legges inn i mer bærekraftige bygg er økende, forteller han.

Kristine tror vi vil se en stor endring fremover. Først på de større leietakerne, og så tror hun de litt mindre vil komme etter.

– De overordnede bærekraftskravene som kommer fra EU vil sannsynligvis stille flere krav til våre prosjekter. I tillegg har styringssystemer og miljøsertifiseringer, som også stiller krav til byggene, blitt veldig viktige for enkelte leietakere, sier hun.

Ønsker du hjelp til løsninger for framtida?

Enten det er snakk om nyere grønn næringseiendom, eller renovering av eksisterende næringseiendom, kan vi hjelpe med finansieringen.

Les mer om grønne bedriftslån:

Kristine Bystøl og Martin Frivold i Fabritius.

Føl deg trygg:

Velg nordisk kvalitet når du kjøper takvinduer

VELUX takvinduer som selges i Norge er laget for norske klimaforhold og VELUX TripleProtect takvinduer er designet, og testet for å tåle selv de mest ekstreme værforhold. Pass på at du får riktig takvindu fra din forhandler.

1.0 U w -verdi

Ekstra støyisoleringEkstra pakninger3-lags sikkerhetsglass

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Livsløpet må telle mest

Byggenæringen skal bli grønnere, og klimaavtrykket må ned. Mange peker på digitalisering og ny teknologi som løsningene, men det må mer til, mener ekspertene ved Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning.

– Skal vi redusere klimaavtrykket må vi se bygg og eiendom i et livsløpsperspektiv. Mye handler om å møte faktisk behov og bygge inn fleksibilitet: bygger vi det vi faktisk trenger, bygger vi også mindre. I tillegg må vi bruke byggene smartere og drifte dem bedre, forteller Hans Kristian Grani, universitetslektor ved Institutt for arkitektur og planlegging på NTNU og daglig leder i programvareselskapet Areo AS.

– Vi bør tidlig gjøre virtuelle analyser av klimaeffekt i eksisterende bygg og i planfasen. Det er kanskje det viktigste grepet.

Må kunne måle resultatene

– Hvor lett er det å selge inn disse tankene til byggherrer, at de bør bygge litt mindre og betale litt mer for kvalitet som varer gjennom hele livsløpet til bygget?

– Miljø er fortsatt viktig, men vi trenger et helhetlig bærekraftsfokus hvor fordeler og ulemper balanseres. Grønne sertifiseringer kan gi grønn finansiering og etterspørsel hos leietakere med kvalitet som kan måles og dokumenteres.

– Økende skepsis til grønnvasking gjør det enda viktigere å måle faktisk effekt. Med riktig teknologi kan vi forutsi og dokumentere mer og dermed utløse mer reell etterspørsel. Det holder ikke lenger at noe bare er grønt. Hvis det også er økonomisk og rasjonelt, kan vi enklere selge inn de riktige løsningene.

– Hvilke teknologier tror du vil få størst betydning? Er det kunstig intelligens, 3D-modellering, videreutvikling eller forbedring av BIM? >>

Hans Kristian Grani og Elin Røsok

– Det er viktig å vurdere hva teknologien faktisk gir av verdi. Når ny teknologi

introduseres, må vi stille spørsmål om verdien, fordi det er store endringsprosesser som kreves, ikke bare innføring av ny teknologi.

Carmel Margaret Lindkvist

– To trender blir særlig viktige: KIagenter og digitale tvillinger. KI går fra generell kontorstøtte og kostbar maskinlæring til bransjespesifikke agenter som jobber i prosjektteam, knuser tall, finner trender og optimaliserer løsninger. ‘Human in the loop’ består – agentene er assistenter, ikke erstattere.

– Digitale tvillinger spenner fra å vite hva som skal bygges eller er bygget og tilstanden, til å kjøre machine learningeller kunstig intelligens-analyser på toppen. En smart tvilling blir et samlebegrep for løsninger som optimaliserer prosesser i både prosjekt og drift.

Trenger tydelige byggherrer

– Bør byggherrer være flinkere til å stille krav som inkluderer drift og vedlikehold?

Tror du prosjekterende rådgivere og arkitekter vil ta til seg det?

– Byggherrer bør stille tydelige krav som favner drift og vedlikehold. Utfordringen er kombinasjonen av riktige krav, oppdaterte modeller og å berike dem underveis – verktøy-uavhengig og med god overlevering. For eiere med mange bygg bør det være en helhet på tvers for løpende optimalisering. Dette forutsetter god dataflyt fra leverandør via byggeplass og inn i modellen. Jeg forventer mer fokus på energi-styring og inneklima enn på spiker og tapet.

– Er du optimist på vegne av næringen – tror du det blir billigere og bedre å bygge, eller blir det dyrere og mer komplisert?

– Jeg tror vi får flere rehabiliteringsprosjekter og mer løpende, datadrevet optimalisering. Forbildeprosjekter viser at sensorikk og målinger gir grunnlag for gradvis forbedring av porteføljer. Det utfordrer en bransje som liker store signalbygg, men oppgradering av eksisterende blir viktig. Sertifiseringsordninger hjelper oss å peke ut riktige tiltak og balansere brukernes behov mot ressursbruk. Vi er på vei dit – presset fra ombruk, bærekraft og strammere budsjetter virker i samme retning.

Riktig bruk blir avgjørende – Bygningsinformasjonsmodeller, digitale tvillinger og kunstig intelligens gir store muligheter, men utfordringen er hvordan vi integrerer dem. Det er viktig å forstå hvordan bransjen kan tilpasse seg raskt nok for å dra nytte av teknologiene. I arbeidet mitt ser jeg særlig på organisering og prosesser, og jeg mener vi trenger å forstå både teknologi og verdien den gir i bransjens kontekst, forteller professor i eiendomsforvaltning Carmel Margaret Lindkvist.

Hun underviser på masternivå ved Institutt for arkitektur og planlegging på NTNU, blant annet et introduksjonskurs i eiendomsforvaltning. Lindkvist forsker også på ulike områder innen eiendomsforvaltning, for eksempel digitalisering og bærekraft. Hun tror ikke det er noen stor motvilje til å ta i bruk ny teknologi i næringen, men det finnes det hun kaller en sunn skepsis:

– Skepsis er sunt. Det utfordrer teknologibransjen til å forstå utfordringene i byggebransjen. Det er viktig å vurdere hva teknologien faktisk gir av verdi. Når ny teknologi introduseres, må vi stille spørsmål om verdien, fordi det er store endringsprosesser som kreves, ikke bare innføring av ny teknologi. Vi må også se på hvilke endringer som trengs for å sikre kvalitet i data og informasjon, og hvordan vi kan bygge videre på muligheter som ny teknologi gir.

– Det er et skille mellom selve byggeprosessen og driftsfasen av bygget. Bruksfasen er mer kompleks og varer mye lengre enn prosjektfasen, og jeg mener det bør settes mer fokus på driftsfasen for å utvikle verdien av teknologier som BIM og digitale tvillinger. Kunstig intelligens skiller seg noe fra de andre, men både BIM og digitale tvillinger starter tidlig i prosjektet og bør knyttes tettere til bruk og drift for å gi mest verdi.

– Byggebransjen er svært kompleks, og det finnes alltid aktører som er villige til å prøve og igangsette endring. Disse trenger støtte fra strategisk ledelse og >>

prosjektlederne. Presset kommer ofte fra oppdragsgivere og byggherrer, som gjerne er initiativtakerne.

– Når man ser på digitale tvillinger, er det mange hensyn, blant annet forretningsmodeller. Noen ganger tar arkitekter ansvar for tvillingmodeller og kundestøtte, men oftest er det klienten som har ansvaret. Mange av utfordringene er ikke teknologiske, men organisatoriske.

– Å utvikle bygninger som blir stadig bedre og mer bærekraftige er viktig for at kommende generasjoner skal ha glede av det miljøet vi har hatt. I Norge opplever jeg stor energi og motivasjon hos både fagfolk og studenter, og det er et sterkt ønske om å gjøre bygg mer bærekraftige og møte nasjonale og europeiske mål.

Bringer mer kunnskap

Både Hans Kristian Grani og Carmel Margaret Lindkvist er tilknyttet Senter for eiendomsutvikling og -forvaltning, også kjent som ”Metamorfose”-senteret ved NTNU. «Metamorfose» innebærer transformasjon i løpet av levetiden, og senterets hovedfokus er å se eiendom i et livsløpsperspektiv. Senteret fungerer som et nettverk og møteplass for undervisning og forskning innen fagområdet, basert på et samarbeid mellom flere fakulteter ved NTNU, Sintef Byggforsk, næringsliv og offentlig sektor.

– Samarbeidet med eiendomsbransjen holdes aktivt via partnerskap. Sammen

håper vi å bidra til utvikling, verdiskaping og relevant kompetanse for bransjen. Senteret ble etablert i 2005 etter påtrykk fra eiendomsbransjen selv, og hadde utspring fra et forskningsprosjekt. Målet var ambisiøst ved å etablere et senter og to masterprogram på fagområdet, ett på fulltid og ett på deltid tilpasset arbeidslivet, men i år feirer vi 20 års jubileum for gjennomført målsetning. Og dette synes jeg har gitt veldig stor nytteverdi over tid, forteller daglig leder Elin Røsok.

Hovedmålet for senteret er å tilby et forskningsbasert utdanningstilbud og kompetansemiljø for eiendomsutvikling og -forvaltning ved NTNU, som kan bidra til gode løsninger av strategisk verdi for huseiere, byggherrer, eiendomsforvaltere og -utviklere, utbyggere og brukere. – Vi har siden starten bidratt med profesjonalisering av bransjen ved årlig å sende mange, nyutdannede masterstudenter ut i bransjen, og vi har bidratt i mange forskningsprosjekt. Fagområdet har stadig behov for mer kompetanse, tyngde og forskning. Vi jobber for at næringen kan ta bedre, kunnskapsbaserte valg. Dersom det bare er magefølelsen som rår, er det fare for mange, feilslåtte beslutninger og investeringer.

«Metamorfose» er et begrep som innebærer transformasjon i løpet av levetiden, og senterets fokus er å se eiendom i et livsløpsperspektiv. /

–

Vi jobber for at næringen kan ta bedre, kunnskapsbaserte valg. Dersom det bare er magefølelsen som rår, er det fare for mange, feilslåtte beslutninger og investeringer.

Elin Røsok

Franzefoss Gjenvinning

Prosjektbefaringer med rådgivning og veiledning

Avfallsløsninger for materialgjenvinning av en rekke typer byggavfall

Transporttjenester med dokumentert høy presisjonsrate og punktlighet

Rapporteringsløsninger som ivaretar behov til dokumentasjon

Fra ubrukt balkong til drømmestue

Etter to år i leiligheten på Tjensvoll innså Joakim (23) at han nesten aldri hadde brukt balkongen. I dag er det blitt et av hans favorittrom. Løsningen er enkel, men helt unik.

–Jeg brukte vel balkongen kun på varme sommerkvelder. Siden jeg bor i Stavanger, var det vel to ganger i året, spøker Joakim Ims.

Det er to år siden 23-åringen kjøpte leiligheten på Tjensvoll. Ifølge ham selv ble ikke balkongen brukt nok. Balkongen var fin, men «Stavanger-været» satte ofte en stopper for moroa.

Løsningen var derimot langt enklere enn han hadde trodd.

–Jeg hadde lagt merke til at flere av leilighetene i bygget rundt meg hadde innglasset balkong. Jeg forhørte meg

rundt og fant ut at de hadde installert skrå innglassing fra Farstad Profilsystemer, forteller Joakim.

FAVORITT-STUEN

Det tok ikke lang tid før befaringen var gjort, målene tatt og innglassingen oppe. Fleksibelt, raskt og relativt rimelig. For Joakim ble det nye rommet langt mer betydningsfullt enn han først hadde trodd. –Målet mitt var å bruke balkongen mer, selv i dårlig vær. Men at den skulle bli en helårsstue, ja kanskje favorittstuen, det hadde jeg ikke trodd, innrømmer Joakim.

Han var imidlertid redd for at en innglassing ville bli veldig permanent, og hva hvis han vil nyte sol og varme? Men det skulle vise seg at Farstad Profilsystemer hadde en løsning som passet perfekt for Joakims behov.

ÅPEN BALKONG NÅR SOLEN SKINNER

–Det geniale med skrå innglassing er at de kan åpnes helt opp. Dette betyr at jeg fortsatt kan nyte sol og varme på balkongen når været tillater det, forklarer Joakim.

Løsningen er et av Farstad Profilsystemers mest populære produkter.

Du kan enkelt åpne opp både fronten og taket ved å skyve døren til siden. Dette gir maksimal utnyttelse av plassen og en åpning på opptil 67 prosent. Slik kan du nyte solen og varmen på balkongen året rundt.

BRENNER FOR UTEOMRÅDET

–Skrå innglassing byr på utrolig mange fordeler. En av de mest åpenbare er beskyttelsen mot vær og vind. Med glass rundt balkongen kan den brukes året rundt, helt uavhengig av om det blåser eller regner, forteller Odd Arild Jensen. Jensen er prosjektleder i Farstad Profilsystemer, men er først og fremst brennende opptatt av å skape gode og praktiske uteområder.

Jensen legger til at det unike med innglassingen er at tak og front er et sammenhengende element. Det betyr at du kan skyve veggene til begge sidene og slippe inn solstrålene.

–Jeg kan sitte timesvis og snakke om løsningene våre. Det viktigste er at vi leverer produkter av aller høyeste kvalitet, som tåler det været vi får servert her i Rogaland. Dette er glassløsninger som virkelig stenger ute støy og dårlig vær. Vi har lært litt av hvert etter 40 år i bransjen, forteller prosjektlederen.

ALENE OM LØSNINGEN I NORGE

Det er ikke bare det praktiske og kvaliteten som gjør at skrå innglassing er blitt så populært. Farstad Profilsystemer er faktisk den eneste i landet som tilbyr denne løsningen.

Produksjonen foregår på deres egen fabrikk på Forus, noe som gir dem muligheten til å tilby korte leveringstider og skreddersy løsninger etter kundenes behov. Dette gjør Farstad Profilsystemer til et attraktivt valg for kunder som ønsker en rask og personlig tilpasset løsning for balkonginnglassing.

Mer om hva vi kan tilby

Er duintressert i å være vår forhandler?

Kontakt daglig leder: mette@rufatrading.no

Gamle Forusvei 8, 4031 Stavanger

Tlf. 51 85 09 00 | post@rufa-trading.no

–Installasjonen av innglassingen er enkel og effektiv. Vi har et team av dyktige fagfolk som sørger for at den utføres på en raskt og kostnadseffektivt, legger Jensen til.

GÅR

I GENERASJONER

Joakim har nå hatt sin skrå balkonginnglassing fra Farstad Profilsystemer i et halvt år. Han er strålende fornøyd med resultatet. Balkongen har blitt et populært samlingspunkt for venner og familie, og når Joakim har besøk, trekker de ofte ut på balkongen i stedet for å sitte inne i stuen.

Moren til Joakim har også lagt merke til den fantastiske forvandlingen av sønnens balkong.

–Mamma ble så imponert over kvaliteten og funksjonaliteten, at hun har tatt kontakt med Farstad Profilsystemer for å få installert det samme i sitt eget hjem. Hun er veldig nøye på hva hun vil ha, så det er vel det aller beste komplimentet Farstad kan få, fastslår Joakim.

Ombruk krever vilje til omstilling

Det er langt igjen til at byggebransjen kan kalle seg en sirkulær bransje.

Det råder en oppfatning av at ombruk er vanskelig, og at det ikke er økonomisk bærekraftig.

Det er behov for en betydelig holdningsendring for å snu denne oppfatningen, for det er fullt mulig å gjøre ombruk lønnsomt.

– Jeg tror noe av det viktigste vi gjør er å ikke si nei, men at vi prøver det ut, mener Torstein Blumer, daglig leder i Magna Construction Management.

– Vi prosjekterer som at det er nytt, og så ser vi hva vi kan erstatte de nye materialene med, legger han til.

Etter at ombruk ble en del av Byggteknisk forskrift (TEK17), har det kommet mange kartleggingsrapporter. Det finnes enormt med materiale, og det er lett å gå seg vill, hvis man skal vurdere alt som kunne egnet seg. Det kan lett bli uoversiktlig, og prosjektet et lappeteppe.

– Man må først vite hva man skal ha, og så må man begynne å jobbe målrettet med de materialene som gir de største CO2-reduksjonene, er Torstein Blumers råd.

Holdningsendring

–Tydelige og ufravikelige ambisjoner fra byggherren er det aller viktigste for å komme i gang. For det er utrolig lett å gjøre ombruk vanskelig – det er jo bare å begynne og snakke om alle risikoene. Da ender det fort opp med at noen ikke vil, sier Blumer.

Han har erfaring fra mange møter med mye synsing. Det fører til mange innvendinger: «Det er for mange løse tråder, er vi sikre på at vi vil dette, det blir jo ikke billigere, ikke sant? Det er en risiko. Vi pleier jo ikke å gjøre det sånn.»

– Vi angriper det helt den andre veien. Vi snakker om risikoreduksjon, konsekvens, livsløpsvurdering (LCA-scenario) og alt som er mulig, før vi tar avgjørelsen. Ofte blir det klart at resultatet også kommer til å bli bedre.

Torstein Blumer understreker at det ikke er om å gjøre å rive og bli kvitt, men å demontere og forberede materiale for ombruk. Lokal ombruk er det beste, ekstern ombruk det nest beste. Resten gjør man tilgjengelig for andre, forteller dem hva man har og hvordan det kan hentes. Poenget er å sørge for at ombrukbare materialer blir nyttiggjort og brukt.

– Og så er det et kvalitetskriterium – at ting du har lyst til å ombruke, er ting som har så god kvalitet at du ønsker å ombruke det. Det er viktig med holdningsendringer, ikke si nei, men prøve å få det til, understreker Blumer.

Grensen 9b

Nylig ble Grensen 9B ferdigstilt. Prosjektet viser at lønnsom ombruk er fullt mulig. Her er det brukt ombruksmateriell så langt det har vært mulig, alt som kan brukes er tatt vare på. Det har gitt en klimagassreduksjon på 93 prosent sammenlignet med et referansebygg i henhold til BREEAM, kun på materialer. Utbyggerne mener de har knekt koden for lønnsom ombruk med dette prosjektet. Grensen 9B er bygd 1978 og ligger innerst i et gårdsrom i Oslo sentrum.

– Kontinuitet er viktig, vi har styrt prosjektet helt fra skisse til ferdig testet bygg. Vi ryddet opp i tidligere oppgraderinger og fant tilbake til arkitektens visjon. Flere steder var dekker lagt igjen, vi åpnet opp igjen. De karakteristiske buede vinduene med «øyelokk-markiser» skulle vi selvfølgelig beholde, forteller Torstein Blumer. >>

Torstein Blumer

Foto: Julia Naglestad /Fremtidens Byggenæring

Foto: Sane Kyrre Sunda /Mad arkitekter

Oslo Pensjonsforsikring (OPF) og Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH) eier halvparten hver av bygget. Prosjektkost er cirka 100 millioner kroner for 3500 kvadratmeter, noe Torstein Blumer sier er en perfekt størrelse for å prøve ombruk.

Stovner torg

Nå er Norges første store, sirkulære nyboligsatsing i gang; Stovner Torg med 280 leiligheter. Byggherre er Scandinavian Property Group og INEO Eiendom. Det er et FutureBuilt-prosjekt med tilleggsemnet sirkulær. Grensen som er satt i avtalen er 50 prosent sirkularitet.

– Sirkulærkriteriet er greit hvis du har noe fra før, hvis du har noe til bevaring. Men vi har ingenting, bare en enorm grop, sier Torstein Blumer.

Poenget er først å fylle dumpen med kortreist sprengstein fra Stovner skole og deretter fylle på med rene betongrivemasser.

– Rene betongmasser egner seg veldig godt som fyllingsmateriale, og i Oslo er det årlig cirka 30 000 kubikk med rene betongmasser fra riveprosjekter. Vi tar halvparten av dette og sparer enormt med CO2 fordi vi gjør tomten byggeklar med

så stor grad av ombrukte masser som mulig, forklarer Blumer.

– Hulldekkene til etasjeskillerne er kjøpt opp fra demontering av Vollsveien 11 på Lysaker og sykehotellet ved Rikshospitalet. Nå prøver vi å få til en avtale for å overta dekkene fra flere mulige prosjekter, legger han til.

Wow!

Da prosjektet Grensen 9B var ferdig, opplevde eierne at leietakerne hadde ønsket seg akkurat det som ble resultatet av forvandlingen. Tilbakemeldingen til Magna var kort og godt «WOW!»

– Etter dette har vi fått et nytt prosjekt av hver av byggherrene, der avtalen er vesentlig større enn Grensen 9B, forteller Torstein Blumer.

Han er opptatt av hvordan dette slår ut økonomisk; kvalitetene og energireduksjonene blir tilsvarende Grensen 9B, men kostnadene blir tatt vesentlig ned.

– Med Grensen visste vi hva som var mulig innen vanlig rehab-kost. For byggene vi følger opp nå, bærer lærdommen frukter, og vi tar ned kostnaden med om lag 30 prosent.

Og etter disse to står Stovner Torg for tur! /

Foto: Julia Naglestad /Fremtidens Byggenæring

For oss handler det ikke bare om god arkitektur. Det handler om å bidra til det grønne skiftet.

Tenk stort

Barlia i Bergentransformasjon fra industri

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DAVID DUNDAS BRAND /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Flygelederen som ble best på bakken

Tore Tveit i Skanska Norge tilbringer mye tid i luften, men det er først og fremst i bygg og på anlegg dirktøren ser en næring på en spennende reise.

Jobben hans er å sørge for oppdrift i innovasjonstakten.

– Jeg skulle først bli flygeleder. Det bestemte jeg meg for veldig tidlig. Så fant jeg ut at da måtte jeg til USA noen år. Det var ikke aktuelt, så da sa jeg nei. En dag kom jeg over en artikkel om et stort prosjekt i Bergensområdet. Hopstunnelen het det. Da tenkte jeg at det der ser supergøy ut. Kort sagt gikk jeg over til bygg og anlegg, forteller Tveit.

– Målet mitt var egentlig å konstruere Hardangerbrua. Så fant jeg ut i løpet av studietiden i Trondheim at jeg er bedre til å gjennomføre enn å regne på bruen. Det var veien inn i prosjektverden, altså gjennomføring av store anleggsprosjekter kontra å konstruere dem.

Pendler med en plan

Tore Tveit tiltrådte denne sommeren som konserndirektør for Teknologi, Innovasjon og Grønn Forretningsutvikling i Skanska Norge. Han utgjør en del av konsernledelsen, og skal skape kundeverdi, styrke konkurransekraften og bidra til en mer bærekraftig utvikling i bygg- og anleggsbransjen.

Skanska er et av verdens ledende entreprenørkonsern, med ekspertise innen bygg og anlegg, utvikling av kommersielle lokaler, boliger og prosjekter i offentlig-privat samarbeid. Norge er ett av ni hjemmemarkeder der Skanska har virksomhet.

– Du holder til i Bergen. Betyr det at du pendler sånn til vanlig?

– Det gjør jeg, to til tre dager i uken. Skanska har virksomhet i hele landet. På et tidspunkt hadde vi et rehabiliteringsprosjekt i Kristiansand og Skarvberg- >>

Tore Tveit

tunnelen i nord. Så vi reiser rundt om, der prosjektene våre er.

– Jeg har to gutter på ti og tretten år. Jeg prøver således å være hjemme og følge dem opp. Samtidig blir det en del reising. Pendling har vært en del av jobben, og det har jeg holdt på med store deler av livet. Nå kommer det egentlig naturlig for meg.

– Fortell litt om hva som driver deg. Hva er det du ønsker å få til, som det står her – å få til en varig endring?

– Jeg vil gjerne sitere en tidligere leder i selskapet, som sa at «første halvåret skal jeg bruke på å forstå organisasjonen». Det er sånn jeg gjør det litt også. Jeg snakker med mine kolleger; hører etter, uten å postulere at vi skal hit eller dit. Jeg ønsker å forstå organisasjonen. Det blir altså ingen store endringer sånn umiddelbart.

– Min jobb er å sette de riktige personene i de riktige forumene sammen, slik at vi skaper den dynamikken som gjør at vi både jobber langs de lange linjene, og at vi hele tiden gjør den inkrementelle forbedringen i prosjektene våre. Det er ikke slik at vi skal brått til høyre eller venstre. Men vi kommer fortsatt til å satse på FoU og innovasjon, og vi kommer til å satse på digitalisering. Og så er det mer i dette, men det er selvfølgelig en forretningshemmelighet hva vi «tuner» på.

– Det viktigste akkurat nå er at min enhet har støtte i «day-to-day operations». Samtidig skal vi ha et slags helikopter-blikk, og se de lange linjene. Min jobb er å organisere dynamikken i mitt område; bærekraft, innovasjon, digitalisering og FoU. Videre skal vi samhandle med de andre forretningsområdene, og slik skal det fortsette.

Satser på FoU

Samordningsrådet for digitalisering i BAE-næringen anslår at det er mulig å spare milliarder i året på blant annet videre digitalisering av næringen. Andre stemmer hevder dette også krever nye forretningsmodeller. Tveit mener det allerede foregår et mentalitetsskifte i næringen, hvor samarbeid er den store driveren.

– De ulike aktørene, i ulike ledd, jobber mye mer sammen nå enn tidligere. Det tror jeg er essensielt. Samtidig justerer vi hele tiden på våre forretningsmodeller med blant andre kunder, leverandører og rådgivere. Dette utgjør definitivt et virkemiddel for å stimulere til innovasjon. Når vi skal sette i gang et nytt forskningsprosjekt i disse dager, er faktisk det å

se på forretningsmodellene et element i forskningsprosjektet.

– FoU-løpet hos oss handler om at vi skal tørre å teste ut nye metoder, teknologier og materialer på prosjektene våre. Derfor samarbeider vi med forskningsinstitusjoner, både universiteter og forskningsmiljøer, i inn – og utland. Det handler om å dra nytte av den kunnskapen de har, og sammen utvikle løsninger for næringen. Dermed blir også veien fra forskningsresultat til konkrete resultater i prosjektene kort. Vi finner raskt ut om resultatene fører til forbedringer til beste for kunden, og om de setter oss bedre i stand til å nå målene våre.

– Er det en vanskelig næring å «heldigitalisere», slik de for eksempel har lykkes med i bank og finans?

– Både ja og nei. Deler av næringen er allerede kommet langt, men vi må evne å digitalisere enkelthetene, før vi klarer å slik at vi deretter kan se prosessene i et større hele. At vi ser flere ledd samtidig, ikke bare i én modul. Det vi trenger er riktig infrastruktur; at vi er klare for å løfte store prosesser. Ved bruk av kunstig intelligens kan vi realisere enda større muligheter. Vi har gjort mye på digitalisering, og vi kommer fortsatt til å prioritere dette arbeidet. Samtidig må vi få alle våre ansatte til å ta i bruk digitale verktøy og bruke KI.

Nye tanker i næringen

Tveit har også fått seg noen vekttall innen innovasjon. Det skjedde tidlig i karrieren, men både erfaringen og kunnskapen drar han nytte av videre, selv tiår etterpå.

– Jeg har vært i Sydney i to perioder, og veldig glad i byen. Jeg trivdes veldig godt der nede. Første gang dro jeg i forbindelse med en utveksling fra NTNU. Senere reiste jeg ned igjen og tok økonomi og ledelse, en Master of Management, som det heter. Alt fra strategi til finans. Det var et eget innovasjonsfag også faktisk, som var artig.

– Hvordan så fremtiden ut sånn innovasjonsmessig den gang, i forhold til hvordan fasiten er blitt nå i 2025? Er det mye etterskolering, for å si det forsiktig?

– Det var noen få vekttall på innovasjon, så jeg tror ikke vi skal legge for mye i det. Jeg husker imidlertid at jeg syntes det var veldig produktfiksert. Jeg opplevde den gang at det var langt fra den hverdagen jeg hadde hatt ute i felten. Det var ikke så nyttig i det daglige; til å jobbe med planlegging, med produksjonsoptimalisering i et anleggsprosjekt. Det var likevel nyttig innsikt i produktinnovasjon.

– Jeg husker vi diskuterte innovasjon i lavmarginbransjer, altså blant andre bygg og anlegg. Næringen har veldig mye inkrementell innovasjon i seg. Det handler hele tiden om å finne smarte løsninger, og det tror jeg på. Spesielt på anleggssiden. Siden den gang har vi også gått fra utførelsesentrepriser – altså beskrive hva vi skulle gjøre – til mer bruk av totalentrepriser noe som gav nye muligheter. Stort sett prøver vi hele tiden, på alle vis, å innovere i prosjektene våre. Det har vært veldig gøy å få være med på.

– Da er det naturlig å spørre hvor barrierene er? Hvor kan det virkelig kuttes kostnader, dersom man tenker annerledes og nytt? Hva er det mest problematiske når Skanska skal sørge for at et prosjekt blir billigere og grønnere på samme tid?

– Det er et komplekst spørsmål. Jeg skulle ønske jeg satt med fasiten. Skal vi nå dit, forutsetter det alt fra regelverk til en mentalitetsendring i næringen: Vi må tenke nytt, tørre å tenke at vi kan gjøre ting annerledes. Dessuten må vi virkelig forstå hva kunden etterspør, og hva sluttbrukeren egentlig ønsker. Jeg har ikke noe enkelt svar, men vi må i hvert fall inn i hvert enkelt prosjekt og spørre hva er essensen i det aktuelle prosjektet er. Samtidig er jeg sikker på at på vår side er det en del større prosesser vi kan gjøre enklere, som vi må jobbe med for at det skal bli mer effektivt.

– Hvordan ser du den digitale utviklingen de neste fem til ti årene for Skanska?

– Det kommer til å gå fort. Vi vil se mer automatisering, Internet-of-Things, >>

kunstig intelligens på byggeplassen, bedre samhandling mellom aktører, og bedre datadeling gjennom hele livsløpet til et bygg eller anlegg. Vi skal lede an på digitalisering i bransjen, men det krever også at folk henger med – det er ikke bare systemene som må utvikles, men alle som jobber i produksjonen må læres opp og forstå ny teknologi.

Mer bruk av gammel moro Skanska jobber også med å redusere naturinngrep i forbindelse med byggeprosjekter, og innen anlegg sørge for mindre miljøbelastende veiprosjekter. Tveit mener det å sette naturen i stand igjen blir et viktigere forretningsområde. – På E10 Hålogalandsvegen restaurerer vi en gammel myr, sammen med Statens Vegvesen. Det er utrolig spennende. Jeg tror det å ha kompetansen til å ivareta natur blir en «hygienefaktor» fremover. Hvordan kan vi være arealgjerrige? Nå forsøker vi å ta ned det inngrepet, slik at vi får en optimal drift kontra arealbeslag. Dette er viktig, for naturen har utrolig mye CO2 lagret i seg.

– Dette gjelder like mye på byggsiden. Det er mye læring mellom de to bransjene. Innen bygg må vi ombruke på en helt annen måte, og i en helt annen skala, enn hva vi har gjort før. Vi må ta vare på det vi har. Vi må gjenbruke der vi kan, og bygge nytt kun der vi må. Men det er vanskelig er å få den verdikjeden etablert som sikrer at vi kan ta brukbare materialer fra ett bygg og bruke i ett annet – ofte stemmer ikke timingen på disse prosessene.

– Målet er å finne ut hvordan vi gjenbruker helt friksjonsfritt mellom det andre og det tredje prosjektet. Dette krever at vi tegner våre bygg med tanke på gjenbruk, etter at livsløpet er gjennomført. I dag må vi først kartlegge hva vi kan bruke på nytt. Det gjelder dagens «rehab»-prosjekter. Så må vi finne andre prosjekter hvor dette kan komme til nytte. Hva kan vi «dytte over» til et annet prosjekt?

– På designsiden må vi fremover tenke på hvordan det vi bygger skal kunne brukes på nytt, den dagen det blir aktuelt. Det er minst like viktig.

– Vi prøver dessuten å kutte byggekost der vi kan. Vi jobber hver dag for å finne ut

hvordan vi kan bygge billigere, hvordan vi kan redusere Co2 - utslipp. Hele tiden må vi spørre oss selv hvordan skaper vi skaper mest mulig kundeverdi.

Bærer et samfunnsansvar

– Visjonen til Skanska er ”vi bygger for et bedre samfunn”. Den ligger veldig dypt i meg. For meg er det et bærekraftelement i visjonen. Jeg skulle ønske vi hadde kommet lenger. At vi hadde klart å kutte klimagassutslippene våre enda mer, samtidig mener jeg at vi har kommet et godt stykke på vei. Vi har gjort en del, alt fra å elektrifisere maskinflåter til ekstremt energieffektive bygg. Innen ombruk og gjenbruk har vi likevel et potensial som vi fortsatt skal jobbe med. – Jeg var noen år ute av Skanska. Da jobbet jeg i Statoil. En av grunnene til at jeg kom tilbake, var at Skanska satser på bærekraft. Vi har blant annet et veldig sterke miljø innen energi og betongteknologi, som jeg er veldig stolt av. Innen betongteknologi jobber de langt nede i materien, inn i standardene og reseptene. Det er avgjørende for at vi skal kunne dra bransjen i riktig retning.

Det største bidraget er å jobbe sammen med partnere som Heidelberg eller andre for å få dette ut i markedet. Det er ikke gjort av seg selv. Å jobbe derfra, og inn i næringen, har jeg fortsatt tro på. Det skal Skanska fortsette med.

– Jeg lærer jeg masse hele tiden, og det tar jeg med meg inn i den nye stillingen. Det er en entusiasme i Skanska Norge, noe som gjør at det er gøy å våkne om morgenen, og gå på jobb. Det er så mye nytt og spennende, hver dag. Alt fra energieffektivitet gjennom bygningsfysikk og ventilasjon til ny betongteknologi.

Det er utrolig gøy å få lære seg masse nytt, og ikke minst se den kompetansen Skanska besitter innenfor disse fagfeltene. Det er virkelig imponerende, for å si det rett ut.

– Jeg håper at Skanska Norge om fem år har nådd flere av våre klimamål, og at vi fortsatt ligger i front på teknologi og innovasjon. Vi skal bygge for et bedre samfunn, og det betyr at våre prosjekter skal ha lavt fotavtrykk, høy kvalitet og være til nytte for både kunder og samfunnet rundt oss. /

Tore Tveit

Det beste eksemplet på en bærekraftig skole

Nye Hokksund barneskole er et imponerende plusshus i massivtre fra Splitkon. De 11.000 trærne som gikk med til byggingen, erstattet naturen på bare noen timer. Det er bærekraft i praksis!

Nye Hokksund barneskole er ikke bare en skole – det er et fremtidsrettet og bærekraftig forbilde.

Der den gamle skolen bar preg av teglstein, vedlikeholdsetterslep og utdaterte løsninger, er den nye bygningen et moderne plusshus bygget i massivtre og limtre fra Splitkon. Det imponerende bygget består av skole, flerbrukshall og svømmehall i ett, og som plusshus produserer anlegget mer energi enn det bruker. Det betyr lavere utslipp, bedre inneklima og store fordeler både for brukerne og kommunen.

Kort vei fra skog til skolebenk

Splitkon har levert hele bæresystemet i massivtre og limtre – søyler, bjelker, vegger, dekker og tak. Totalt er det levert 2.800 m³ massivtre og 400 m³ limtre, og det meste av råmaterialet er hogd innenfor 20 mil fra Splitkons fabrikk. Produksjonen skjer på fabrikken i Åmot, kun 20 km unna byggeplassen. Massivtre er ikke bare kortreist, det er også fornybart. Hele bygget tilsvarer omtrent 11.000 trær.

– Tilsvarende mengde vokser opp igjen på bare fem og en halv time i norsk skog. Det blir ikke særlig mer fornybart enn det, utdyper prosjektsjef Børre Bjerknes Gulbrandsen i Splitkon.

Strategisk og miljøvennlig valg

For Øvre Eiker kommune var valget av massivtre var både en politisk prioritering og et effektivt klimatiltak. Bærekraftige energiløsninger var også sentrale i konkurransegrunnlaget.

Skolen bygges som et plusshus, med ti termiske brønner og solceller på taket som produserer rundt 350.000 kWt årlig. Det bidrar til å dekke svømmehallens energibehov og bidrar betydelig til å nå kommunens klimamål.

– Vi så tidlig at massivtre og smarte energiløsninger ville gi oss det beste resultatet for klimaregnskapet, sier Brynjar Henriksen i Øvre Eiker kommune.

Klar til skolestart

Byggingen av skolen har gått etter planen og

Fordelene med massivtre

• Norsk tømmer og lokal produksjon gir kortreist og bærekraftig byggemateriale.

• Prefabrikkerte massivtre-elementer gjør byggeprosessen både raskere og mer forutsigbar.

• Massivtre er et kostnadseffektivt alternativ til betong og stål, med lavere energibehov i drift.

• Synlig treverk skaper et varmt og inviterende miljø, og gir arkitekter stor fleksibilitet.

Les hele artikkelen på splitkon.no

i god tid til skolestart står bygget klart for å huse morgendagens håp. Mye er fortsatt nytt, og bygget har ingen direkte blåkopi. Men ambisjonene er tydelige: Å skape en skole som kombinerer klimahensyn, god arkitektur og langsiktig bruk. Eller som en tydelig smørblid Henriksen sier det: – Vi har bygd framtidas skole – på framtidas måte.

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Næringen må tenke nytt

Samordningsrådet for digitalisering i BAE-næringen anslår at økt digitalisering kan frigjøre over 100 milliarder kroner årlig gjennom standardisering og bedre informasjonsflyt.

Veien dit er ikke enkel, advarer ekspertene.

– Skal bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen (BAE) frigjøre slike summer, vil ikke anvendelse av ny teknologi i eksisterende kontekst være tilstrekkelig. Teknologien er allerede moden. Dette handler mest om nye forretningsmodeller og helt nye digitale økosystem. Miljø- og produktivitetsgevinsten kommer ikke først og fremst ved å digitalisere dagens praksis, men gjennom å skape nye måter å organisere seg og samhandle på, mener direktør for digitalisering og utvikling i Statsbygg, Cathrine Mørch.

– Det største hinderet på vei mot en innovasjon i forretningsmodeller kan bli at næringen ikke selv evner å se for seg en annen fremtid. Vi må tenke at aktørene, kontraktene og økosystemet ser helt annerledes ut, understøttet av digitale økosystem, altså plattformteknologi, sømløs datadeling, slik vi ser i andre næringer som bank og finans. Der er det digitale økosystem og produksjonslinjer, sier Mørch.

Gap i midten

Frank Jaegtnes, administrerende direktør i Elektroforeningen (EFO), tror også at besparelsene kan bli enorme i fremtiden, men at det er barrierer som må forseres om vi skal komme oss dit:

– Det er tilrettelagt for å hente ut store gevinster, men dessverre har vi et stort gap midt i verdikjeden – hvis vi ser på realiseringspotensialet. Første ledd i verdikjeden er produsenter og leverandører, samt grossistene. De har digitalisert i flere tiår allerede. De har hatt databaser oppe i lang tid, og vi får frem informasjon om produktene. På den andre siden av verdikjeden har du byggeiere og arkitekter. De er også flinke til å ta i bruk digitale >>

Cathrine Mørch

verktøy, som de bruker til å tegne og analysere i BIM.

– Midt i mellom har vi entreprenørene, installatører, VVS, malere og elektrikere. Det er de som gjør den faktiske jobben. I dette leddet har det i mange år vært begrenset digitalisering. De forholder seg til BIM og en del krav, og så kontrakter. Dette vil i praksis si at all den digitale informasjonen som finnes, aldri når frem til bygget.

– Det blir mye manuelt arbeid, som kunne vært automatisert. Entreprenørene er flinke til å forholde seg til krav, men de gjør ikke spesielt mye mer. Når det kommer krav om for eksempel klimarapportering, så er det utløsende for at vi faktisk får det. Dette er ting som allerede ligger hos leverandører og produsenter, men vi må sikre oss fremover at den informasjonen blir med videre, sierJaegtnes.

Hårete mål

Næringen har også lagt frem et digitalt veikart med konkrete mål: 50 prosent raskere prosjektgjennomføring og reduksjon i klimagassutslipp, 25 prosent kostnadsreduksjon og opp mot 50 prosent økt eksport gjennom digital tvilling og byggeplass.

– Det er veldig hårete mål, men samtidig ser vi at produktiviteten i næringen står ganske stille. Det er andre næringer som har fått ned transaksjonskostnadene betraktelig. Vi ser at de samarbeider om digitale plattformer, og bruker den informasjonen på en god måte. Det har vi ikke klart i byggenæringen, fortsetter Jaegtnes.

– Bransjeforeningene har et stort ansvar, når det gjelder digitalisering av næringen som helhet. Vi må bli enige om

hva den digitale grunnmuren skal være. Hva slags informasjon skal ligge i bunn, og være tilgjengelig for alle? Vi må samle oss om en generell måte å beskrive produktene på. Vi har en varedatabase som er åpent tilgjengelig for alle som måtte ønske å bruke den, og slik bør det være. Hos Statsbygg er Cathrine Mørch enig: – Jeg er enig i effektmålene, men også usikker på om det er faktiske virkemidler der ute for å nå dem. Det handler altså ikke bare om teknologien, men om forretningsmodellen. Se hva Spotify har gjort med musikkindustrien; teknologien var der allerede, med blant annet Napster og Pirate Bay. Hva Spotify gjorde, var å endre algoritmene, slik at brukeropplevelsen ble bedre og etablerte økosystem blant musikkprodusentene, plateselskapene osv. som gjorde dyre forhandlerledd og fysisk distribusjon overflødig. Det samme vil skje vår næring, spørsmålet er bare når og hvordan vi kommer dit.

– I prosjekt NTNU Campussamling forsøker Statsbygg å etablere et innovasjonsprosjekt, hvor det skal anvendes KI i design som skal dyttes direkte inn i 3D printere i byggefase. De prosjekterende skal tegne deler av uteområde ved hjelp av kunstig intelligens, med mål om å optimalisere materialbruk. For å få dette til, må ingeniører tenke helt annerledes om det å prosjektere. Det må også henge helt sammen med produksjonsmetoden i byggefase. Foreløpig forskning viser 70 prosent reduksjon i materialbruk og klimaavtrykk, raskere byggetid og sikrere arbeidsforhold i byggefase. Lykkes man med dette, vil man kunne ta viktig læring som bidrar til helt andre måter å gjennomføre design og bygging i fremtiden. >>

– Bransjeforeningene har et stort ansvar, når det gjelder digitalisering av næringen som helhet. Vi må bli enige om hva den digitale grunnmuren skal være. Hva slags informasjon skal ligge i bunn, og være tilgjengelig for alle? Vi må samle oss om en generell måte å beskrive produktene på.

Frank Jaegtnes

Frank Jaegtnes

Skal automatisere byråkrati Lover og regler må også tilpasses det som blir en ny byggenæring. I Direktoratet for Byggkvalitet er Kari Befring Bjørnstad direktør for innovasjon og digital transformasjon:

– For halvannet år siden gjennomførte vi en omorganisering, hvor digitalisering, innovasjon og transformasjon også er kommet på organisasjonskartet. Kort sagt forsøker vi å få folk, både eksternt og internt, til å jobbe annerledes. Vi har mye erfaring med å digitalisere byggesaksprosessen gjennom vår regelverksplattform Fellestjenester plan og bygg. Her har vi standardisert hvordan en byggesak skal se ut digitalt og sendes til kommunene. Fremover skal vi jobbe videre med å automatisere der det ikke er behov for skjønnsmessig vurderinger.

– Det er imidlertid fortsatt ikke lett å

forstå hvordan våre regler i teknisk forskrift skal praktiseres. I praksis betyr det at når arkitekten skal tegne, har det vært vanskelig å tolke de tekniske kravene. Hva betyr egentlig de tekniske kravene, for meg og mitt prosjekt?

– Målet er at reglene skal ligge klar i det digitale arbeidsverktøyet, tilgjengelig ved et enkelt trykk, kompatibelt med BIM-modeller eller kalkulasjonsprogram.

– Vi jobber hele tiden for at det som utgjør rammebetingelsene for et prosjekt skal være digitalt tilgjengelig, slik at den som skal bygge får opp nøyaktig hva som gjelder, og arkitekten får regelverket presentert rett i sin arbeidsflate. Vi forsøker å jobbe etter prinsippet om å tenke stort, og starte smått. Da lærer vi underveis, og forbedrer oss stadig mot grønnere, enklere og raskere prosesser, sier Bjørnstad. /

– Næringen må selv evne å se for seg en annen fremtid. Vi må tenke at aktørene, kontraktene og økosystemet ser helt annerledes ut, understøttet av digitale økosystem, altså plattformteknologi, sømløs datadeling, slik vi ser i andre næringer som bank og finans.

Cathrine Mørch

KONFERANSEN 2025

5. november

Radisson Blu Scandinavia

Bransjesamarbeid Debatt om digitalisering

Digitalt produktpass Prognose for næringen

Bransjesamarbeidet starter i NOBB

Dette kan du ikke gå glipp av!

Les mer og meld deg på nå

5.–6. november 2025 Thon Hotell Arena, Lillestrøm

En konferanse i regi av

Lavkarbonbetong - et viktig bidrag

Å produsere hulldekker med betong som gir lavere klimagassutslipp er et avgjørende tiltak for å kunne levere mer klimavennlige løsninger til bygg- og eiendomsbransjen.

Derfor produserer vi alle hulldekker med betong i lavkarbonklasse A som standard. Dette er et riktig tiltak som gir et viktig bidrag i den store sammenheng.

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DAVID DUNDAS BRAND /FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Vi bygger langt bedre enn før

Byggenæringen er ikke den produktivitetssinken mange ynder å kalle den, mener leder for innovasjon Øyvind Kjøllesdal hos AF Gruppen.

– Ofte blir det sagt at byggenæringen er blant de med dårligst produktivitetsutvikling. Påstanden om at bygg- og anleggsbransjen er en innovasjonssinke mener jeg er unyansert. Skoler, boliger eller kontorbygg vi reiser i dag er temmelig annerledes enn de som ble bygget for kun ti – femten år siden.

Det har vært en enorm økning i kvalitet, dokumentasjonsomfang, reduksjon i energibehov og ikke minst bedre egenskaper i de nye byggene, samt at brukernes forventninger til byggene er langt høyere, sier Kjøllesdal.

– Det er stor forskjell på en kvadratmeter i 2025, sammenlignet med en fra 2010, og vesentlig økning i kompleksitet. Det kommer ikke alltid like godt frem i produktivitetsmålingene. Vi har gjort kvantesprang allerede, og det skal bli flere av dem.

River ned siloer

Nylig flyttet AF Gruppen inn i sitt nye hovedkontor i Construction City. Resultatet er ikke bare et flott bygg, men også et prosjekt som har fått en positiv effekt i næringen.

– Construction City er et godt eksempel på et spennende byggeprosjekt. Det er et nytt hovedkontor, blant annet for Obos, Betonmast og AF Gruppen. Obos har vært byggherre, og vi har fått til et svært godt og tett samarbeid – med gode ambisjoner fra start. Det har vært en høy grad både av digital gjennomføring, men prosjektet har også vært blant de beste i klassen på gjenbruk og ombruk av materialer i et nybygg. Det er ganske unikt i næringen.

– Vi hadde åpningsfest tidlig i september, og det var tydelig at bygget har er blitt en vellykket arena for innovasjon. Det er designmessig lagt opp til at folk skal kunne møtes på tvers av selskaper >>

og fag. Fagskolen i Oslo er også representert her. Det er et resultat av blant annet godt samspill, tillit aktørene imellom, og ikke minst høye ambisjoner.

– Det ble i 2018 etablert en næringsklynge i forbindelse med prosjektet, Construction City Cluster. Klyngen har bidratt til å løfte næringen, fordi alle leddene i verdikjeden er med, sammen med forsknings- og utdanningsinstitusjoner,

start-ups og tilknyttede aktører. Vi har med det skapt en kultur for samspill på tvers, for å se hva som er mulig å få til. Jeg vil kalle det banebrytende.

Tar samfunnsansvar

I AF Gruppen har alle et ansvar for å komme opp med ideer og metoder som gjør at både entreprenør- og industrikonsernet og næringen generelt utvikler seg positivt.

– Vi bruker kunstig intelligens på ulike nivåer. [...] Om ikke så alt for lenge tror vi dette vil bidra både til tryggere byggeplasser – og en mer effektiv utnyttelse av ressursene. I tillegg gir det bedre resultater fra et klimaperspektiv.

Leder for innovasjon, Øyvind Kjøllesdal, bidrar til at prosjektene og næringen lærer på tvers, og inspirerer hverandre. – AF Gruppen tar rollen vi har som toneangivende i næringen på største alvor. Samfunnsansvaret er en driver for oss. Det viser også strategien vår, særlig når det gjelder innovasjon og omstilling. For at vi fortsatt skal være en relevant aktør i fremtiden, er vi nødt til å ta store

og utfordrende prosjekter og oppdrag som også driver bygg- og anleggsnæringen fremover. Det er også viktig for oss at denne næringen er attraktiv blant studenter og yrkesaktive, slik at vi tiltrekker oss riktig kompetanse. – Jeg opplever at både næringen og AF Gruppen er et helt annet sted i dag, enn vi var kun for noen få år siden. Vi er kommet langt innen digitalisering, og også miljø >>

Øyvind Kjøllesdal

– Én av nøklene for at vi skal lykkes fremover er at vi får med oss hele næringen

på den omstillingen vil skal gjennom. Det er først da vi får ut de største effektene av digitalisering, omstilling og en større grad av samspill i prosjektene våre.

Øyvind Kjøllesdal

og bærekraft. Det er allerede skjedd en omstilling til det bedre, selv om det fortsatt er langt igjen. AF Gruppen består av cirka 80 forholdsvis autonome enheter, så min jobb er langt på vei å tilrettelegge for omstilling, og bidra til at alle trekker i samme retning.

Tenker nye tanker Fremover blir det viktig å videreføre digital innovasjon, møte klimaog ressurskrisen, fortsette innovasjon i materialer, i planlegging og prosjektering. I bunn og grunn handler det om å løse våre bygg- og anleggsprosjekter på en smartere måte, både med økt produktivitet og lavere miljøavtrykk, sier Kjøllesdal.

– Vi skal også lete etter nye muligheter, og finne nye forretningsområder– blant annet innen energi, rehabilitering og restaurering. Vi er i gang med å skape en sirkulær verdikjede – i og med at vi håndterer rivingsvirksomhet både på land og fra virksomhet offshore. Det vi tidligere regnet som avfall blir nå materialer til nye byggeprosjekter.

Også naturrestaurering er et satsningsområde for entreprenøren. I et prosjekt for Store Norske på Svalbard har AF Gruppen jobbet med å fjerne alle spor etter menneskelig aktivitet fra gruvedriften ved Svea og Luckerfjell. Dette er en type prosjekter som dukker opp stadig oftere, og gjerne også som et ledd i de større utbyggingsprosjektene.

– Vi leder an innen grønn innovasjon i næringen, blant annet gjennom nye konstruksjonsprinsipper og videreutvikling av materialer som mer bærekraftig betong og stål, samt smartere energisystemer –hvor overskuddsvarme fra ett bygg blir brukt til å varme opp andre. I dag er alle våre prosjekter i stor grad digitaliserte, men selv om KI og digitale løsninger bidrar, er fortsatt enkeltpersoners erfaringer og kompetanse avgjørende.

Mye innovasjon

– Industrialisert bygging og 3D-printing er også noe bransjen utvikler oss på, blant

annet på Livsvitenskapsbygget der Statsbygg er byggherre. Her har det vært prefabrikasjon i Litauen, hvor flere enn 70 massive moduler av det tekniske anlegget er prefabrikkert. Disse ble heist på plass, som gjorde arbeidet både tryggere og raskere på byggeplass. Dette er en måte å bygge på som vi på sikt tror vil gi både økt produktivitet og mindre avkapp og avfall i produksjonen. Dette tror jeg det vil bli mye mer av.

– Vi bruker kunstig intelligens på ulike nivåer. Det gjør oss i stand til å tolke data og til å ta bedre beslutninger, som åpenbart gir verdi. Teknologiutviklingen vil også gi oss tilgang til anleggsmaskiner, som kombinerer fjernstyring med en grad av selvkjøring. Kanskje sitter det en operatør på en sentral, hvor vedkommende styrer en håndfull anleggsmaskiner som opererer mer eller mindre autonomt. Om ikke så alt for lenge tror vi dette vil bidra både til tryggere byggeplasser – og en mer effektiv utnyttelse av ressursene. I tillegg gir det bedre resultater fra et klimaperspektiv.

Må jobbe sammen

– Én av nøklene for at vi skal lykkes fremover er at vi får med oss hele næringen på den omstillingen vil skal gjennom. Det er først når alle aktører – gjennom hele verdikjeden – jobber mot et felles målbilde at vi kan få ting til å skje. Det er først da vi får ut de største effektene av digitalisering, omstilling og en større grad av samspill i prosjektene våre. Vi har gode eksempler på ambisiøse initiativer, blant annet i klynger og ulike nettverk, og det er generelt en god kultur for deling i næringen, så næringen har et godt utgangspunkt.

– Likevel oppleves fortsatt den fragmenterte næringen som en utfordring for mange. I mange prosjekter mangler incentivmodeller som bedre tilrettelegger for samarbeid. Det kan være kontraktsformer og tildels utdaterte standarder. Jeg brenner for tillit og samspill på tvers av leddene. Det er sånn vi dytter næringen fremover. /

VI SKREDDERSYR REISER FOR GRUPPER OG PRIVATPERSONER

Opplev Island og Færøyene

FIRMATURER

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse. Vi skreddersyr reiser for grupper til Island og Færøyene, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

TEKST

GUNN IREN KLEPPE

FOTO

DAVID DUNDAS BRAND

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Vi må jobbe sammen

Rask endring må til for å bremse klimaendringene, derfor er digitalisering og standardisering nødvendig i det grønne skiftet. Byggenæringen oppfordres til å se på den grønne transformasjonen som en mulighet.

Espen Schulze er FoU-leder hos Cobuilder. Han har lenge vært involvert i standardiseringsarbeid nasjonalt og internasjonalt i mange forskjellige roller gjennom Standard Norge, buildingSMART, ISO og ikke minst CEN og CENELEC.

– Vi jobber mye, ikke bare nasjonalt, men også gjennom CEN i Europa og ISO internasjonalt, hvor Norge har mange eksperter og hvor vi leder flere av disse viktige arbeidene, forteller han.

Den grønne transformasjonen av byggeindustrien er drevet av nye regler, internasjonale standarder og teknologiske fremskritt. Men istedenfor å se på dette som en byrde, oppfordrer Schulze til å se på det som en mulighet. Han viser til The Green Deal som skal gjøre Europa klimanøytralt innen 2050:

– For å få bremset klimaendringene, så må vi ha en rask endring. EU-kommisjonen peker på digitalisering som et helt vesentlig verktøy for å få til denne endringen. Hvis ikke så klarer vi ikke å gjøre dette raskt nok. Så digitalisering må brukes, men så må det også være vilje til å endre seg, sier Schulze.

– Det er utfordrende å få organisasjoner, bedrifter, mennesker til å endre seg.

Men de som er med på endringen, de som er villig og ser muligheten i å endre seg, de vil skaffe seg økonomiske fordeler også. Så det handler om å være med på den endringen som kommer, for den kan man ikke stoppe, slår han fast.

Man kommer ikke utenom Byggevareforordningen og digitalt produktpass, så endre seg må man uansett.

Det skjer blant annet mye rundt digitalisering av produktinformasjon, og med maskinlesbare bærekraftdata vil informasjonen bli langt mer brukervennlig for alle parter i verdikjeden.

Et felles språk – Så, hvordan kan digitale produktdata bli nøkkelen til en mer bærekraftig byggenæring?

– Det vil kunne bidra til å gjøre bedre valg og gjøre mer bærekraftig valg, svarer Schulze, ved hjelp av digitalt produktpass for byggevarer.

I standardiseringsarbeidet han er involvert i, jobbes det hardt for å få på plass felles datastrukturer og utvekslingsformater slik at alle parter i verdikjeden skal kunne dra nytte av informasjonen.

– Hvorfor er felles digitale standarder avgjørende for å lykkes med bærekraft?

– Vi trenger noen omforente metoder for å utveksle data, understreker Schulze, for at man ikke skal jobbe i siloer.

– Nå går vi over i en digital tidsalder, og da må de verktøyene som brukes kunne kommunisere med de andre aktører i verdikjeden, sier han, slik at beslutningstakere får tak i den informasjonen de trenger for å gjøre mer bærekraftige valg.

– Hvordan kan datadrevne løsninger gjøre det enklere for beslutningstakere å velge grønnere?

– Vi jobber for at det skal bli enklere å gjøre disse valgene, sier Schulze om standardiseringsarbeidet.

Standardene gir et felles språk man kan snakke digitalt sammen på.

– Jeg ser på det som at det er et fundament som alle bruker. Vi kaller det et felles digitalt teknisk språk. Og det må baseres på samme datastruktur, og så kan du kommunisere mellom ulike verktøy og programvare.

Vi snakker om en ordbok. Hvis alle bruker den samme ordboken, så kan man begynne å snakke sammen. Og når man får dette også maskinlesbart så kan arkitekten på en mye enklere måte spørre etter data fra en byggevareprodusent, for eksempel, og få svar. Det skjer ikke dag for de snakker ikke samme språk.

– Hva er status på dette i bransjen i Norge nå?

– Det er ikke mange år siden byggenæringen var den nest minst digitaliserte næringen, påpeker Schulze.

– Og så er det en masse fokus nå på digitalisering som gjør at man flytter på seg, men man jobber fortsatt mye i siloer. Så digitalisering er fint det, men hvis man fortsetter å jobbe isolert sett i grupper og i silo, mener han det ikke løser behovet for samhandling – selv om det går i riktig retning. >>

– Vi må få på plass en rask, grønn endring og da må digitalisering brukes og da må man endre seg for å bli med.

Espen Schulze

I Sverige så jobber hele verdikjeden sammen for å få opp et felles rammeverk for det svenske markedet. I Norge så digitaliserer vi kanskje litt som vi har gjort i mange år, bruker de verktøyene vi har og er blitt fornøyd med det.

Vi må ha dette felles laget for at vi skal kunne jobbe bedre sammen. Det har de gjort i Sverige, det har de ikke gjort like godt i Norge, selv om Norge er veldig langt framme generelt når det gjelder digitalisering i byggenæringen.

Et stort gap

– Er det andre utfordringer du vil peke på?

Schulze viser igjen til siloer. Et problem det jobbes mye med er å overkomme det store gapet mellom fagområdene IT og bærekraft.

– Generelt i næringen så er det et skrikende behov for å få dette til, for å samarbeide på tvers. Jeg er involvert i internasjonalt standardiseringsarbeid på ulike nivåer, og da prøver vi å tette dette gapet. For digitalisering må inn i bære-

kraftsarbeidet, og bærekraftsarbeidet må inn i digitaliseringsarbeidet. Det er den eneste måten vi kan jobbe på, så det er helt essensielt å få det til.

– Er det noe mer du vil si om fordeler og eventuelt om risiko hvis man ikke endrer seg?

– Vi har vært inne på dette med økonomiske muligheter, å skaffe seg muligheter, å posisjonere seg. Hvis du er en aktør som er med på å støtte noe som er omforent, så vil du alltid få muligheter

til å møte nye partnere – fordi man kan begynne å snakke sammen. Det er så enkelt, sier Schulze.

Når det gjelder risiko er det gjerne en intern diskusjon om hvorfor investere i digitalisering, og hva som er Return on Investment.

– Ikke se på digitalisering som en risiko nå, men se på det som en mulighet for fremtidig gevinst. Og risikoen er jo hvis du ikke gjør dette her, så vil du falle utenom, oppfordrer han.

– Ser du andre utfordringer eller hindre?

– Du må ha med de store softwareselskapene, sier Schulze.

Mange store aktører har sitt eget «univers», men de har bare deler av verdikjeden. Byggevareprodusentene er ikke der.

– Det er en utfordring å få de aktørene til å ta investeringen, fortsetter han, og de må ha et insentiv for å gjøre de endringene, noe som er en terskel.

– Er det noen suksesshistorier du vil peke på?

– Det som skjer i Sverige, svarer Schulze.

Her gis det finansiell støtte fra myndighetsnivå gjennom ulike programmer, hvor hele verdikjeden er med på ulike initiativer, prosjekter, piloter og Proofs of Concept.

– De har skjønt at vi må ha dette felles tekniske språket, og vi må ha en måte å snakke sammen digitalt på, alle sammen, sier han.

Nylig publiserte de en bransjeoverenskommelse hvor alle de store foreningene går sammen om å dele data på en effektiv måte gjennom hele verdikjeden.

– Da får du et trykk i markedet, da vil alle følge dette her. Da fjerner du alt av silovirksomhet. Man snakker sammen, man jobber sammen, kommer frem til enighet sammen.

Digitalt produktpass

– Hvordan er det med relevant kompetanse og kunnskap i bransjen? Jeg forstår at dere samler industri for å dele og øke kunnskap gjennom BuiltBeyond-konferansen?

– Litt tilbake til det vi snakket om i Sverige: der har man finansiering fra myndighetsnivå ned gjennom forskjellige programmer. I Norge så er det mer holdningen at dette må næringen løse selv. Så da må noen i næringen ta tak for å få ting i gang.

Det jeg ser er at det mangler et organ som samler denne kompetansen for å

sette i gang tilsvarende initiativer i Norge. Vi i Cobuilder støtter jo samarbeid og standardisering. Vi må jobbe sammen, og derfor har vi også dette årlige eventet hvor vi samler representanter fra inn- og utland, blant annet EU-kommisjonen, for å informere om hva som skjer.

– Hva opptar deg mest for tiden?

– Uten tvil, det er alt rundt digitale produktpass, slår Schulze fast.

– Nå kommer det et lovverk som treffer alle, ikke bare byggenæringen, men alle industrier. Skal du sette et produkt på markedet så må du gjøre noe. Du må dokumentere hva produktet ditt er, du må levere digitale data, og du må gjøre dette i henhold til standardisert struktur. Og du må levere bærekraftsdata, det er pålagt. Du skal deklarere påvirkningen fra dette produktet opp mot global oppvarming i tillegg til mange andre miljøparametere. For byggenæringen blir dette en premissgiver og det endrer kursen for hvordan produktdata forvaltes av hele verdikjeden.

Jeg som har jobbet med standardisering i så mange år, jeg synes det er fantastisk, for man legger død så mange diskusjoner. Når det er gjort, da har man all kranglinga unnagjort. Da må markedet adoptere det, understreker han.

– Så digitalt produktpass som bærer av miljødata på produktnivå er en premissgiver, som også vil kunne brukes av alle aktører i verdikjeden for å kunne gjøre riktige miljøvalg.

– Når er alt på plass?

– Digitalt produktpass blir i praksis iverksatt for noen produktområder i 2027, så det er viktig å gjøre de nødvendige forberedelser, svarer Schulze.

Nødt til å jobbe sammen

– Du har vært hos Cobuilder i snart 20 år og du har hatt FoU som fokus siden starten?

– Jeg kom inn når selskapet var veldig lite, og jeg har vært med og bygget opp det vi har i dag, forteller Schulze.

– Vi så tidlig nytten av å engasjere oss i eksterne prosjekter som tar for seg problemstillinger i bransjen, rettet mot mangel av produktdokumentasjon – dette var før standardiseringen – for å påvirke det vi mener er riktig i næringen. Vi må gjøre riktige produktvalg, understreker han.

– Vi har hatt masse R&D aktiviteter internt, som vi også har delt eksternt, da primært gjennom prosjekt- og standardiseringsarbeid. Dette er en gi og ta aktivitet, hvor man lærer masse av hverandre. >>

Vi har vært engasjert i flere prosjekter gjennom EU-programmet Horizon Europe. Vi har i tillegg vært konsulenter overfor EU-kommisjonen gjennom en mulighetsstudie rundt et forvaltningssystem for digitale produktpass, så vi har blitt en kunnskapsbedrift som mange respekterer og mange går til for å få uforpliktende kunnskap. Så vi er veldig engasjert på mange nivåer, både nasjonalt, europeisk og internasjonalt rundt dette.

– Hvorfor denne dype involveringen i standardiseringsarbeid?

– Du vil gjerne ha at ting skal funke sammen og da trenger man standarder. Så det er så enkelt, sier Schulze, og målet er å bidra til at bransjen skal kunne gjøre ting enklest, billigst og raskest mulig, men med kvalitet.

– Jeg har jo jobbet i selskapet i mange år og der har det vært et fokus, et ønske og en strategi om å samarbeide. Og vi har vært tidlig ute med tanker om å komme med gode løsninger. Men så har vi sett at hvis vi kommer med gode løsninger på ting alene, da blir vi sittende alene.

Så vi har hele tiden sett at for å få gjennomslag og for å få med bransjen på dette her, så er vi nødt til å jobbe sammen, forteller han, og gjennom standardiseringsarbeid var det muligheter til å påvirke og bidra til fellesskapet.

Må få med etternølerne

– Hva inspirerer og motiverer deg mest i dette arbeidet?

Standardiseringsarbeid i seg selv er superspennende, synes jeg, svarer Schulze.

– Det er masse motstand, selvsagt. Det er agendaer, og det er trenering og det er beskyttelse av egne metoder å

gjøre ting på, og når jeg ser at samarbeidet til slutt i de fleste tilfeller trumfer proteksjonismen, så trigger det meg.

Slik jeg ser det så vinner vi til slutt igjennom med de gode løsningene som man har jobbet frem sammen, på tvers av organisasjoner og selskaper, de får fotfeste. Og da bryter man ned disse siloene. Og det inspirerer meg veldig.

Så ser jeg at arbeidet vårt påvirker næringen, blant annet gjennom standardene nå som blir brukt for å levere miljødata. Da ser man at den jobben vi har gjort gjennom ti år er en veldig viktig brikke i å få ned klimagassutslippene.

Og da brenner man enda mer for å få det til. I tillegg er det veldig givende å jobbe med mange ulike typer mennesker, mange agendaer, og se hvordan vi til slutt så klarer å komme til en enighet når vi jobber sammen.

– Hvordan ser utviklingen ut fremover?

– Nå kommer det krav fra Europakommisjonen som man må implementere i de ulike europeiske landene. Det er et stort trykk rundt at man må levere i henhold til de digitale produktpassstandardene. Og det skjer veldig mye nå på bærekraftsiden. Bærekraftsiden vil nytte veldig godt av det som skjer rundt digitalt produktpass. Og jeg tror det kommer til å være en mye større fokus og høyere hastighet på implementering av disse standardene nå, svarer Schulze, som ser at ting begynner å bevege på seg.

– Men vi må få med oss disse etternølerne, det er viktig for at det ikke blir bremsing av det vi må oppnå. Vi må få på plass en rask, grønn endring og da må digitalisering brukes og da må man endre seg for å bli med. /

– Det er utfordrende å få organisasjoner, bedrifter, mennesker til å endre seg. Men de som er med på endringen, de som er villig og ser muligheten i å endre seg, de vil skaffe seg økonomiske fordeler også.

Espen Schulze

Prøv Simpson Strong-Tie Fastener Designer

Intuitivt og dynamisk 3Dgrensesnitt

Produkter tilgjengelig i ditt marked

Gratis og tidsbesparende

Gjør dimensjonering og spar tid med vår nye, brukervennlige nettapplikasjon.

Fastener Designer er vårt nye nettbaserte verktøy som lar deg beregne komplekse knutepunktpå en enkel måte.

Verktøyet har et enkelt og brukervennlig grensesnitt, med en dynamisk 3D-visning og integrerte veiledninger som hjelper deg i gang.

Du trenger ikke å logge inn, og verktøyet er helt gratis å bruke. Du kan lagre beregningene dine lokalt og fortsette prosjektet senere. Det er også mulig å lagre beregningen som en mal, noe som sparer tid ved fremtidige beregninger.

Verktøyet hjelper deg med å velge Simpson Strong-Tie festemidler som oppfyller kravene i prosjektet ditt. Til slutt blir du guidet videre til vår nettside, hvor du finner mer informasjon om produktene. Besøk:https://app.strongtie.com/fd/

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

JULIA NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Fra pilotprosjekt til standard praksis Sirkulær økonomi:

Byggenæringen forbruker enormt med materialer. Løsningen for å kutte klimagassutslipp og møte kommende ressursmangel finnes allerede.

Utfordringen blir å ta ombruk fra enkeltprosjekt til normal praksis.

– Sirkulær økonomi i byggebransjen må bli normalen, ikke unntaket. Det haster med å ta steget fra pilot til standard praksis, sier Emil Andresen Rygh, daglig leder i Sirkulær Ressurssentral, et ideelt selskap som jobber for mer ombruk i byggenæringen.

Selskapets kanskje mest kjente initiativ er ombrukssentralen på Økern i Oslo. Det etablerte de sammen med rådgiverselskapet Resirqel som initiativtaker og faglig motor, Ombygg som utvikler og drifter, pluss en bred partnerkrets. Sirkulær Ressurssentral eier selve ombruksteltet.

Hindres av kostnader, risiko og regelverk En stor barriere for økt ombruk i byggeprosjekt, er kostnader knyttet til usikkerheten dette medfører. Manglende virkemidler og finansieringsordninger gjør det vanskelig å realisere ombrukstiltak selv når viljen er til stede.

– Ombruk er fortsatt nytt i byggenæringen. Det krever kompetansebygging, nye metoder, og investeringer i utstyr på tvers av hele verdikjeden, sier Rygh. Svakt regelverk, og fravær av krav i offentlige anskaffelser, hemmer også etterspørselen.

– Krav til ombruk i regelverk og anskaffelser, kombinert med tydelige standarder, enklere dokumentasjon og nødvendige avgiftsjusteringer, vil redusere risikoen og gjøre det enklere for aktørene å gjennomføre ombruk i praksis, sier han.

Når det finnes støtteordninger som reduserer usikkerheten, som i enkelte pilotprosjekt, ser man gode resultater: Lavere klimagassutslipp og mindre avfall.

– Uten slike rammer stopper mange prosesser opp, og vi risikerer at utviklingen av ombruk går altfor sakte, sier han.

Digital nøkkel

Digitalisering er avgjørende for oppskalering av ombruk i byggenæringen. Gode digitale løsninger kan kartlegge og dokumentere hvilke materialer et bygg inneholder, hvilken kvalitet de har og hvor de befinner seg. Det gjør det mulig å planlegge for demontering fremfor riving. Man kan også enklere koble brukte byggevarer mot potensielle kunder. – I tillegg kan digitale verktøy sikre sporbarhet og standardisere dokumentasjonen, slik at byggherrer, rådgivere og entreprenører får tillit til at de ombrukte materialene holder kravene. Da kan ombruk gå fra å være pilotprosjekter til å bli en integrert og skalerbar del av byggeprosessen, sier Rygh.

Det beste som det godes fiende Med bedre digitale systemer og fysisk infrastruktur på plass, blir ombruk i stor skala mulig, selv om det fortsatt er krevende.

Da er det viktig å understreke at ikke alle prosjekt må være forbildeprosjekt. Det finnes allerede eksempler som viser at det er mulig med ambisiøse mål for >>

ombruk. Men dette passer ikke for alle. Ofte er det bedre å starte i det små, på et realistisk nivå, i stedet for å velge alt eller ingenting.

– Skal vi øke volumet, må vi ha flere prosjekter. Et byggeprosjekt må ikke ha ombruk som hovedkonsept for å gi effekt. Ombruk kan inngå som et av flere tiltak for å redusere klimagassutslippene, sier han.

Ved å starte enkelt, og ombruke de mest tilgjengelige materialene, for eksempel dører, armaturer og baderomsporselen, oppnås god effekt.

Konkurransefortrinn i krevende marked

Det koster å bygge ny kompetanse for ombruk, og endre innarbeidet praksis, men Rygh ser på sirkulær økonomi som en nødvendighet og et konkurransefortrinn.

– Vi blir mindre sårbare for ustabile forsyningskjeder, vi styrker beredskapen og møter strengere klimaog miljøkrav fra EU og nasjonale myndigheter, sier han.

Dessuten etterspør flere byggherrer og investorer prosjekt med lavere klimagassutslipp og en tydeligere bærekraftsprofil. De som bygger erfaring med sirkulære løsninger nå, vil derfor stå sterkere kommersielt og regulatorisk i årene som kommer.

Krever tverrsektoriell innsats

Det er ikke nok at sirkulær økonomi blir en naturlig del av byggherrers og entreprenørers prosjekt. Flere må med, inkludert finanssektoren som må stille krav til bærekraftige investeringer. Gjenvinningsbransjen må ta en aktiv rolle i å forlenge materialenes levetid i stedet for å knuse, brenne eller kverne opp fullt brukbare bygningselementer.

Dessuten etterlyser Rygh tydelige rammer og virkemidler med øremerkede

–

Ombruk er fortsatt nytt i byggenæringen. Det krever kompetansebygging, nye metoder, og investeringer i utstyr på tvers av hele verdikjeden.

Emil Andresen Rygh

støtteordninger, avgiftsjusteringer og krav til ombruk i regelverk og offentlige anskaffelser. Han mener sirkulære løsninger må bli like selvsagte som energieffektivisering. Og infrastrukturen må på plass med digitale system for dokumentasjon og sporbarhet som snakker sammen, samt fysiske løsninger for lagring, logistikk og ombrukssentraler.

– Når virkemidler, kompetanse og infrastruktur utvikles i fellesskap, kan sirkulære løsninger gå fra å være unntak til å bli en naturlig standard i byggeprosjekter. Utfordringen er ikke å bevise at det er mulig, men å få opp tempo og volum. Hvis vi blir stående for lenge i testfasen, mister vi både fart og mulighet til å bygge nødvendig infrastruktur og kompetanse, sier han. /

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Byggebransjen har en stor innovasjonsutfordring

Det skjer mange småinnovasjoner i bransjen, men å få det koplet til nye arbeidspraksiser og løsninger er den store mangelen, mener professor Ragnhild Kvålshaugen.

– Byggebransjen har en stor innovasjonsutfordring, slår BI-professor Ragnhild Kvålshaugen fast.

Kvålshaugen jobber på Institutt for strategi og entreprenørskap ved BI i Nydalen, og er spesialist på byggenæringen. Innovasjonsutfordringen hun refererer til gjelder innføring av ny teknologi. Og det handler ikke om at teknologien ikke finnes eller at det ikke utvikles nye løsninger. Innovasjonen går i et rasende tempo, og det er flere start up-selskaper som jobber for å utvikle nye teknologier av relevans for byggenæringen. Mange er flinke til å prøve ut i enkelte prosjekter. Men: bransjen har en kultur og en organisering som ikke legger godt nok til rette for at innovative løsninger går forbi pilotstadiet, ifølge Kvålshaugen.

– Det er vanskelig å skape ny arbeidspraksis som støttes av ny teknologi. Det er mange pilotprosjekter, men liten opplevelse av at det fundamentalt endrer hvordan man jobber i bransjen. Det henger mye sammen med at virksomheten er prosjektbasert og fragmentert. Aktørene bytter samarbeidspartnere når de setter i gang nye prosjekt, og pilotene forblir knyttet til prosjektet de startet i. De får gjort piloteringer, men pilotene blir ikke videreutviklet og skalert. Det er litt rart. Man snakker mye om det, men det stopper opp, sier hun.

Når de overordnede investeringsbeslutningene mangler, videreutvikles heller ikke pilotprosjektene slik at de kommer hele bransjen til gode. Kvålshaugen er tydelig på hvem som har ansvaret for å løfte pilotene og bidra til mer standardiserte praksiser. >>

Ragnhild Kvålshaugen

– De som kan ta en slik rolle er de store byggherrene. De er prosjekteiere og har et spesielt ansvar. Det har noen aktører gjort nå, for eksempel med bruken av BIM (Building Information Modeling). Bruken av digitale tvillinger har kommet et godt stykke, og når byggherrene stiller slike krav, så følger bransjen opp. Statsbygg tok en sånn beslutning, og det har ført til at BIM er i bruk i alle deres prosjekter, sier Kvålshaugen.

Innovasjon

Den store utfordringen er kostnader. Det gjenstår å finne modeller som gjør at byggene ikke blir for dyre. Med kostnadsøkninger som følge av reguleringer og økte materialpriser, blir det ikke satt av ressurser til å prioritere mer teknologi, mener Kvålshaugen. Videre sliter bransjen med lav produktivitet. Derfor trengs det kompetanse for innovasjon som påvirker måten byggeprosjekter planlegges og gjennomføres.

– Det skjer mange småinnovasjoner i bransjen, men å få det koplet til nye arbeidspraksiser og løsninger er den store mangelen, sier hun.

– Hvorfor er det så viktig, fungerer ikke bransjen greit som den gjør?

– Jo, da, vi får bygd nye bygg og infrastruktur. Men bransjen har store klimautslipp, lav produktivitet og marginer. Disse problemene kan ny teknologi gjøre noe med. Man kan øke produktiviteten, benytte ressursene bedre, bygge mer effektivt, sikrere og raskere og det kan føre til at man reduserer materialbruken og CO2-utslippene. Det er viktig for bransjen, og det er viktig for jordens fremtid. >> – Det er vanskelig å skape ny arbeidspraksis som støttes av ny teknologi. Det er mange pilotprosjekter, men liten opplevelse av at det fundamentalt endrer hvordan man jobber i bransjen. Det henger mye sammen med at virksomheten er prosjektbasert og fragmentert.

Ragnhild Kvålshaugen

– Bransjen har store klimautslipp, lav produktivitet og marginer. Disse problemene kan ny teknologi gjøre noe med. Man kan øke produktiviteten, benytte ressursene bedre, bygge mer effektivt, sikrere og raskere og det kan føre til at man reduserer materialbruken og CO2-utslippene.

Kostnad og klima

Kunstig intelligens og dataanalyse kommer til å spille en viktig rolle i fremtidens byggebransje, særlig i planlegging og design av bygget, men også i gjennomføringsfasen. Kvålshaugen nevner Spacemaker som et selskap som er godt i gang med gode KI-løsninger.

– De har teknologi som undersøker hvordan man best kan bygge på en tomt ut fra krav, spesifikasjoner, grunnforhold, lysforhold og så videre. I næringen er det mange standarder og håndbøker. Hvis man kan bruke KI til å systematisere og frembringe gode løsningsforslag, vil det ha stor verdi. Det trenger ikke å ta så lang tid. Nøkkelen er å bruke tidligere erfaringer og kunnskap for å gjøre ting bedre, sier hun. Videre kan KI brukes til å analysere materialbruk slik at man kan benytte mindre materialer og materialer som gir lavere CO2-utslipp.

– Hvis man kan redusere mengden stål og betong vil det gi positive kostnads- og klimaeffekter. KI kan også brukes i vareflyten. Man kan optimalisere prosessen så den blir mer effektiv. Det er egentlig kreativiteten som begrenser bruken av KI. Interessen er stor i bransjen, så får vi se om man får tatt det i bruk i næringen, sier Kvålshaugen.

KI og ny teknologi kan i tillegg bidra til å gjøre bransjen tryggere. Kvålshaugen

trekker fram robotteknologi, der roboter kan gå inn og gjøre farlig arbeid i stedet for mennesker. For eksempel kan de gå inn og sjekke at all dynamitten er sprengt når man arbeider i en tunnel.

Se til Silicon Valley Å få til en endringskultur i en prosjektbasert bransje er ikke gjort over natten.

– Noe vi har sett på i vår forskning er verdien av å gjenta samarbeid. Aktørene får testet løsninger ordentlig i flere prosjekter og gjennom det finner de nye måter å gjøre ting på. En hindring her er konkurransesituasjonen. Her vil jeg oppfordre bransjen til å se at målet helliger middelet. Man bør lære av industrien. Og byggherrene har en viktig rolle som bestillere. De har muligheten til å drive utviklingen i bransjen fremover.

– Er noe av utfordringen manglende delingskultur, og hemmelighold av konkurransehensyn?

– Hvis man har funnet opp noe nytt gir det et konkurransefortrinn for en selv. Det som viser seg i andre innovasjonsmiljøer innenfor tech, er at det å dele er det som driver teknologien fremover. Se på Silicon Valley. Folk snakker om teknologien sin for å utvikle den videre, men det betyr ikke at de ikke er et hestehode foran. Det er en holdningssak som bransjen må overvinne hvis de skal bli mer innovative. /

Ragnhild Kvålshaugen

Faglig styrke

Takringen er en landsdekkende

kjede av takentreprenører. Vi leverer riktig produkt til avtalt pris og tid.

Tordenskiolds gate 12

TRO MOT ORIGINALEN

SPESIALIST PÅ VERNEDE OG

FREDEDE BYGG

Skaara Spesialvinduer er spesialist på vinduer, dører og restaurering til vernede og fredede bygg. Vår visjon er å gjenskape produkter som ligger så nært opp til originalen som mulig – med kvalitet som varer i generasjoner.

Vi har solid erfaring fra krevende prosjekter i samarbeid med vernemyndighetene, og leverer løsninger som tilfredsstiller og overgår vernemyndighetenes krav.

Kvalitet

Vi leverer løsninger som er utviklet for å vare i generasjoner.

Med 100 % malmet kjerneved, utvalgte tresorter, dokumenterte glassløsninger og nøyaktig håndverk skaper vi produkter som tåler tidens prøver.

Hver detalj – fra materialvalg til overflatebehandling og beslag – tilpasses prosjektets unike krav.

Kapasitet

Vår kapasitet vises best gjennom prosjektene vi har levert. Fra den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo, til Sommerro – et av de mest omfattende hotell prosjektene i Oslo de siste tiårene – har vi vist at vi kan håndtere komplekse og langvarige oppdrag med presisjon.

Med kontorer og verksteder i flere norske byer er vi i stand til å levere samme høye kvalitet på tvers av landet, uansett prosjektets størrelse eller kompleksitet.

Jens Skaara. Daglig leder jens@spesialvinduer.no tlf: 952 45 179

Kompetanse

Kjernekompetanse bygger på mange års med erfaring innen bygningsvern og spesialvinduer. Et sterkt team av håndverkere og prosjektledere, har bygget opp solid erfaring og behersker både tradisjonelle håndverksteknikker og moderne prosessverktøy.

Det gir trygghet og sikrer presisjon ned til minste detalj.

Emma A. Botezatu. Administrativ leder emma@spesialvinduer.no tlf: 948 02 425

Bærekraft

Å rehabilitere og bevare gamle vinduer og dører er både kulturvern og energisparing.

Våre løsninger reduserer varmetap, forlenger levetid og ivaretar originalt uttrykk. Med riktig materialvalg, gjenbruk og energieffektive løsninger skaper vi reell miljøgevinst – uten å gå på kompromiss med prosjektenes krav.

Den amerikanske ambassaden

Sommerro Hotell

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DAVID DUNDAS BRAND /FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Vi må bygge ned siloene

Skal byggenæringen komme seg gjennom den grønne omstillingen raskt nok, må aktørene i alle ledd bli flinkere på samarbeid, mener Aslaug Koksvik i Virke.

Byggenæringen står foran noen av de største utfordringene i sin historie. Den skal både kutte klimagassutslipp, digitalisere seg og samtidig klare å levere nok boliger til et presset marked. Midt i denne hverdagen finner vi områdedirektør for bygg i Hovedorganisasjonen Virke, Aslaug Koksvik. Hun er tydelig på hva som skal til:

– Skal vi lykkes, må vi samarbeide bedre – og vi må slutte å tenke i siloer. Det handler ikke bare om å møtes og snakke sammen, men om å faktisk lytte, forstå og bygge tillit. I en næring med så mange aktører, er det lett å gå seg vill i egne mål og strategier. Derfor må vi hele tiden minne oss selv på hvorfor vi samarbeider – for å skape bedre løsninger, mer bærekraftige prosjekter og et sterkere fellesskap.

Hun setter seg til rette, smiler og trekker pusten før hun begynner. Det er ikke vanskelig å merke at dette er en problemstilling hun har tenkt mye på. – Det viktigste er at alle må bidra og tenke helhet, ikke bare på sine egne interesser. Vi har mange gode arenaer og fine møteplasser, men jeg opplever at når det virkelig gjelder, så svikter det ofte. Skal vi lykkes, må vi klare å holde samarbeidet på et høyt nivå over tid. Det er først da vi kan få til noe som monner.

Hun legger vekt på ordet «helhet», nesten som om hun vil forsikre seg om at det ikke blir misforstått. For Koksvik er ikke dette bare en strategi, men en nødvendighet. Dette er et tema som berører mange, og som krever at vi tenker helhetlig. Vi må se sammenhenger, forstå konsekvenser og være villige til å endre oss.

– Er det fortsatt tilløp til silotenking i denne næringen?

– Ja, dessverre ser vi det fortsatt. Mange aktører trekker frem sitt eget felt

og vil gjerne vise fram resultater eller løsninger fra sin del av verdikjeden.

Det gagner ingen å fremheve egne områder på bekostning av helheten, mener hun. Det er ikke bare en pekefinger, men en påminnelse om at hele næringen må ta ansvar. Hun trekker frem bransjeorganisasjonenes rolle som spesielt viktig.

– Vi må gå foran som gode eksempler. Og selv om vi har kommet langt på mange områder, så har vi fortsatt en del å gå på. Det er mye arbeid som gjenstår før vi virkelig kan si at siloene er borte og vi har et helhetlig samarbeid som fungerer i praksis.

Bærekraft blir viktigst Koksvik overtok som bransjedirektør for Virke byggevarehandel i juni 2017. Hun er også teamleder for byggenæringen i Virke, samt at hun leder flere fagforum – styret i Virke Byggevarehandel, Handelens Digitale Arbeidsgruppe (HDA) og Byggevarehandelens Miljøforum. I tillegg følger hun opp medlemmer som er knyttet til byggevarehandelen.

– Hva blir de viktigste driverne i årene fremover?

– Kravet om å redusere klimautslipp er kanskje den aller viktigste faktoren. Samtidig tror jeg vi vil se en tydelig dreining fra nybygg til rehabilitering. Det handler både om å redusere utslipp og om å begrense naturinngrep. Og da er vi helt avhengige av at politikerne tilrettelegger. Lover og regler må tilpasses en ny tid, der vi bygger mer om og river mindre. Dette er et tema som berører mange, og som krever at vi tenker helhetlig. Vi må se sammenhenger, forstå konsekvenser og være villige til å endre oss.

Hun blir ivrig når hun snakker om overgangen til en sirkulær økonomi. Sirkulærøkonomi handler om mer enn gjenbruk – det handler om å tenke nytt >>

– Skal vi lykkes, må vi samarbeide bedre – og vi må slutte å tenke i siloer. Det handler ikke bare om å møtes og snakke sammen, men om å faktisk lytte, forstå og bygge tillit.

Aslaug Koksvik

– Det viktigste er at alle må bidra og tenke helhet, ikke bare på sine egne interesser. Vi har mange gode arenaer og fine møteplasser, men jeg opplever at når det virkelig gjelder, så svikter det ofte.

Aslaug Koksvik

om hele verdikjeden. Hvordan vi designer, bygger, river og gjenbruker må sees i sammenheng. Det krever at vi tør å utfordre gamle vaner og at vi samarbeider på tvers av fag og roller, sier Koksvik.

– Den største barrieren er at risikoen er høy for de som skal utvikle og teste nye løsninger. Markedet er lite og fortsatt umodent, og det er ikke lønnsomt. Innovasjon krever kapital og kapasitet, og mange bedrifter har ikke rom til å være med på det løpet.

– Vi trenger et enkelt og velfungerende regelverk for å avgjøre om materialer skal behandles som avfall eller som en ressurs vi kan lagre og bruke igjen. Dette er ikke gjort over natten.

Koksvik peker på offentlige innkjøpere som en nøkkel. Hvis de er villige til å betale for sirkulære produkter og tjenester, blir risikoen redusert.

– Det er helt avgjørende. Vi har snakket om sirkulære løsninger i mange år, men den store «ketchupeffekten» har ikke kommet ennå. Det drypper noen dråper her og der, men vi venter fortsatt på at det skal komme for fullt.

– Hva kan næringen selv gjøre?

– Byggevarehandelen må digitaliseres, og vi må sørge for god logistikk. Det kan handelsleddet i næringen. Det er vår styrke, og det kan vi bruke for å bygge systemer som gjør ombruk enklere. Vi trenger ordninger for å hente ut materialer fra bygg, digitale plattformer for kjøp og salg, og gode transportløsninger.

– Digitalisering er ikke bare et teknologisk skifte, det er en ny måte å tenke på. Det handler om å gjøre informasjon tilgjengelig, om å skape sammenheng mellom systemer og om å gi folk verktøyene de trenger for å jobbe smartere. Bærekraft og digitalisering henger dessuten uløselig sammen. Det er to sider av samme sak. Uten digitalisering klarer vi ikke å få til sirkulære løsninger i praksis.

Tilbyr miljødata

Byggenæringen har allerede tatt flere viktige skritt i riktig retning. Koksvik trekker fram BEAst Supply 4.0, en internasjonal standard utviklet i samarbeid mellom bransjeorganisasjoner.

– Denne standarden handler om digitale handelsmeldinger – alt fra bestilling og ordrebekreftelse til pakk-

seddel og faktura. Den er ferdig utviklet og klar til bruk. Nå handler det om å ta den i bruk i stor skala. Dersom handelsprosessene blir heldigitale, vil det gi store gevinster. Vi sparer penger, vi jobber mer effektivt, og vi får bedre sporbarhet på leveranser. Sporbarhet er ikke bare et spørsmål om kvalitet, men også om miljørapportering.

Et område hun ser vil bli stadig viktigere, er dokumentasjon av klimaavtrykk. Det blir et økende behov for å vise hvor mye utslipp som er knyttet til materialene i et byggeprosjekt.

– Derfor har vi utviklet en løsning der klimaavtrykk kan spesifiseres direkte på fakturaen, per varenummer. Den er i praksis klar til bruk, men vi må få systemene til å snakke sammen. Og det krever samarbeid på tvers.

Koksvik blir mer optimistisk når hun snakker om digitalisering.

– Det er faktisk ikke helt mørkt når det gjelder samarbeid. Vi har etablert Byggstand, som er en felles arena for digitaliseringsprosjekter i næringen. Her publiserer vi resultater, pilotprosjekter og veiledninger åpent for alle. Produsenter, grossister, entreprenører og detaljister kan alle bruke innholdet.

– Det er en felles kunnskapsbank, og standarden BEAst Supply 4.0 ligger blant annet åpent tilgjengelig der. Dette viser at vi får til mye når vi samarbeider.

Må ut av bølgedalen

Hverdagen er ikke bare samarbeid og digitalisering hos Koksvik. Byggenæringen har lenge vært preget av lav aktivitet, og konsekvensene merkes godt.

– Vi har vært i en lavkonjunktur over tid, og det begynner å gjøre vondt. Myndighetene har satt et mål om å bygge 130 000 nye boliger innen 2030. Det er et ambisiøst mål, og det er ikke lenge til. Skal vi klare det, må vi ha folk som faktisk kan bygge.

– Jeg tror politikerne ser at vi sliter, men jeg er usikker på om de forstår konsekvensene fullt ut. Tap av kompetanse er noe av det mest alvorlige vi står overfor. Mange dyktige fagfolk har allerede forlatt næringen på grunn av permitteringer og oppsigelser. Det er dramatisk, for det er nettopp de vi trenger når aktiviteten tar seg opp igjen. Kompetanse er ikke noe vi

kan ta for gitt. Det bygges opp over tid, gjennom erfaring, utdanning og praksis.

– Det mest treffsikre tiltaket for å motvirke effektene av denne lavkonjunkturen er et skattefradrag for energieffektivisering for boliger, slik de har i Sverige. De har hatt skattefradrag for rehabilitering, og det har gitt gode resultater. Et slikt tiltak vil kunne øke aktiviteten i næringen, vi kan få ned energiforbruket i boliger, og vi hever kvaliteten på de boligbyggene vi allerede har. Det er et Kinderegg, for å si det slik.

– Ser politikerne at hele næringen sliter?

– Det gjør de nok, men spørsmålet er om de forstår konsekvensene av det. Det blir vår jobb å forklare dem det. Tap av kompetanse er én konsekvens.

Igangsettingen av boligbyggingen har vært svært lav, og resultatet er at vi mangler boliger. Det kan bli en utfordring, og det forteller vi til våre politikere. Det er imidlertid ikke sikkert at de alle har tatt det like mye innover seg.

– Måten byggevarebransjen kan bidra er gjennom logistikk innen ombruk og gjenbruk. De har allerede mange gode logistikkløsninger både for retur, salg og transport til byggeplass. Der har vi en rolle, også i utviklingen av byggenæringen. Vi jobber allerede med disse tingene. Det går sakte, men sikkert.

Allsidig bakgrunn

Du har politisk erfaring. Er det til nytte for deg, når du møter de som tar politiske beslutninger? >>

– Det er alltid nyttig å skjønne hvordan prosessene foregår. Min erfaring er fra kommunepolitikken, som er litt annerledes enn politikken på stortingsnivå. Likevel er det en grei erfaring å ha med meg. Det gjør at jeg vet hvordan ting fungerer. Egentlig drar man nytte av nesten all erfaring i den type jobb som jeg har.

– Du har også erfaring fra et reklamebyrå. Du drev ditt eget byrå i ti år.

– Ja, det drar jeg mye nytte av. Faktisk har jeg i bunn en bakgrunn som grafisk formgiver. Det var mange år siden. Den erfaringen har jeg også hatt veldig god nytte av, hver eneste dag i arbeidslivet mitt. Jeg kjenner også den mekanikken som eksisterer mellom de ulike aktørene i et marked. Det er en kunnskap som er god å ha med seg i alle typer jobber. – Jeg vokste opp i den lille bygden Tingvoll, og vi var naboer til et trykkeri. Det gjorde at jeg fikk en interesse for det som foregikk der. Jeg var der på arbeidsuke, så det var også litt tilfeldig hvor jeg landet. Uansett fikk jeg i løpet av den uken blant annet laget meg mine egne visittkort. Senere gikk jeg videregående, og fikk lærlingeplass som typograf. Slik startet altså min arbeidskarriere. Senere har jeg hatt stor nytte av det, selv om mye har skjedd både med ny teknologi og i samfunnet generelt siden den gang. – Digitaliseringen av grafisk bransje har på mange måter vært en revolusjon, men jeg mener ikke alt har blitt bedre av den grunn. Når det gjelder typografi og bruk av tekst, ser jeg ofte løsninger som får det til å rykke litt i faghjertet mitt – det er mye rart der ute, og noen ganger skjærer det rett og slett i øynene.

– Er det andre egenskaper som kommer godt med?

– I min jobb trenger jeg oversikt, fordi jeg må være en god administrator og sette igang prosjekter, samt følge dem opp. Dessuten er jeg involvert i en del styrearbeid, og jeg håndterer dyktige folk i fagforum. En bransjedirektørjobb innebærer egentlig en lang rekke ulike aktiviteter som jeg holder på med. Der kommer også bakgrunnen min veldig godt til nytte, for der har du skal lede, styre og kommunisere.

– Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg havnet i byggenæringen. Jeg kom fra et byrå som jobbet med kommunikasjon og markedsføring. Etterpå fikk jeg jobb som redaktør i et fagblad, Kommunalteknikk. Det omfatter alt som har med kommunal teknikk, som vei, vann & avløp og byggesaker. Etter hvert fikk jeg mer ansvar for nettopp byggesaker. Til slutt endte jeg opp som rådgiver innenfor det området. Med det var jeg blitt en det av byggenæringen, innen det offentlige med ansvar på byggesaksområdet.

– Jeg har erfaring fra både privat og offentlig sektor. Det gjør at jeg kan forstå ulike perspektiver og bygge bro. Jeg vet hvordan ting fungerer i forvaltningen, og jeg kjenner mekanismene i markedet. Det gjør at jeg kan bidra til fremdrift, også når det butter imot.

– Det krever struktur, men også evne til å få folk til å trekke i samme retning. Jeg skal koordinere, utvikle og kommunisere – ofte samtidig. Jeg må dessuten balansere mellom strategi og praktisk gjennomføring. /

– Min erfaring er fra kommunepolitikken, som er litt annerledes enn politikken på stortingsnivå. Likevel er det en grei erfaring å ha med meg. Det gjør at jeg vet hvordan ting fungerer. Egentlig drar man nytte av nesten all erfaring i den type jobb som jeg har.

Aslaug Koksvik

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

EIRIK BURÅS

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Bli bedre på Bygg Reis Deg

Bygg Reis Deg 2025 samler hele byggenæringen til bransjetreff 15.–18. oktober.

Med tema som sirkulær økonomi, energieffektivisering og ny teknologi, skal messen løfte kunnskapsnivået og inspirere til mer bærekraftige og lønnsomme byggeprosesser.

Forrige gang Bygg Reis Deg ble arrangert var i 2023. Da var over 31 000 innenfor messedørene til Nova Spektrum i Lillestrøm. Også i år sikter arrangørene mot 30–40 000 besøkende.

– Forrige gang hadde vi 375 utstillere. Vi forventer et tilsvarende antall i år, sier

Gunnar Glavin Nybø, daglig leder for Bygg Reis Deg.

Relevant for fremtiden

Årets tre hovedtema er sirkulær økonomi, energieffektivisering og ny teknologi.

– Vi gikk bredt ut og inviterte alle bransjeorganisasjoner til å fortelle oss hva som er relevante tema for dem. Slik finner vi ut hvor skoen trykker, sier Nybø. Klima og sirkulær økonomi er relevant på grunn av EU-krav, men også Norges egne nasjonale mål for miljø og bærekraft.

– Vi skal arrangere mange foredrag og seminar. Et av dem heter «30% miljøkrav: Slik vinner du anbudet - og leverer på kravene». Bygg Reis Deg skal være møteplassen der du får praktiske råd om hvordan du kan møte slike krav, sier han.

Provoseres over uutnyttet potensial Messesjefen er en rolig og avbalansert mann, men et tema får opp temperaturen. Det gjelder energieffektivisering, noe han mener det satses altfor lite på.

– Jeg blir litt provosert av at ingen fokuserer på de lavthengende fruktene. Vi snakker om vindmøller og å bygge ut mer kraft, i stedet for å gjøre noe med den eksisterende bygningsmassen. Ved å få ned strømforbruket senkes driftskostnadene til bygget. Energieffektivisering er vinn-vinn. Byggenæringen trenger mer

– Byggenæringen er konservativ og treg til å ta i bruk nye metoder og løsninger.

Vår jobb blir å spre kunnskap, for det gir bedre konkurransekraft.

aktivitet, og de som eier en bolig eller drifter en eiendom, ville fått lavere strømregning, sier Nybø.

På messen vil flere utstillere presentere løsninger for å energieffektivisere bygg, inkludert passive tiltak som bedre isolasjon, og nye dører og vinduer.

Ta teknologien i bruk

Ny teknologi er årets tredje hovedtema. Mens onsdagen settes av til lansering av nye produkter, blir fredagen dagen da åtte utvalgte, av opprinnelig nesten førti kandidater, viser frem sine bidrag til årets innovasjonspris.

Hensikten er å vise at ny teknologi kan effektivisere byggeprossessen, bedre kvaliteten på byggene og øke lønnsomheten.

– Du kan få mer bygg for pengene. Flere burde fått øynene opp for disse aktørene. På hvert Bygg Reis Deg jeg har arrangert, overraskes jeg over hvor mye bra som finnes. Hadde bare flere visst om dem, ville de spart både tid og penger. Men byggenæringen er konservativ og treg til å ta i bruk nye metoder og løsninger. Vår jobb blir å spre kunnskap, for det gir bedre konkurransekraft, understreker Nybø.

Flere høydepunkt

De besøkende kan vandre mellom hundrevis av utstillere som viser frem hele spekteret av tilbud og produkt innen byggenæringen. I tillegg blir det et omfattende program med seminar og konferanser. Messesjefen selv ser kanskje mest frem til seminaret som omhandler inneklima.

– Jeg fikk selv en aha-opplevelse under utarbeidelse av seminarprogrammet. Vi er innendørs 90 prosent av tiden. Det viser hvor viktig inneklimaet er, enten det er i hjemmet, arbeidsplassen eller der vi er på fritiden, sier Nybø.

Seminaret som tar opp dette: «Vi er innendørs 90 % av livet. Hvordan skaper vi et bedre inneklima?» holdes på fredagen.

Han er også frem til å besøke Arkitektbedriftenes nye paviljong.

– Vi har arkitekter i verdensklasse. De bør vi være mer stolte av, sier han.

Møtes ansikt til ansikt

Bygg Reis Deg er en arena for oppdatering og inspirasjon, men også nettverksbygging. Ifølge Nybø oppgir hele 40 prosent av de som besøker messen at de er her for å jakte på nye leverandører.

– Hvis du fortsetter å gjøre ting slik du alltid har gjort det, skal du vite at 40 prosent av konkurrentene dine leter etter måter å gjøre ting bedre på. Og det finner de hos oss, sier han.

Et eksempel er sirkulær økonomi. Foreløpig domineres dette av idealistiske enkeltprosjekt, men fokus på klima og bærekraft gjør dette stadig mer relevant. Men skal sirkulær økonomi bli lønnsom, må man finne ut hvordan det kan gjøres på en industriell måte.

– Sirkulær økonomi er fortsatt tungvint. Vi er en møteplass for alle aktører på tvers av byggenæringen, som kan møtes ansikt til ansikt, snakke sammen og finne frem til de gode løsningene. Også på messens sosiale arenaer, sier han. /

Gunnar Glavin Nybø

BYGG REIS DEG –

– Et bærekraftig prosjekt må ha god balanse mellom de ulike formene for bærekraft. Arkitekten sitter på spisskompetansen for å veie behovene opp mot hverandre.

Steinar Skjerdingstad

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

KIM RAMBERGHAUG

Arkitektur er grunnlaget for gode byggeprosjekt

På Bygg Reis Deg inviterer Arkitektbedriftene for første gang inn til en arkitekturpaviljong med eksempler på god arkitektur som er bra for både helse, trivsel og økonomi.

– I paviljongen vil medlemsbedriftene vise hvordan arkitektur skaper verdi på ulike måter, sier Steinar Skjerdingstad, administrerende direktør for bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen Arkitektbedriftene i Norge.

Grunnlaget for å lykkes

Arkitektur er en sentral del av byggenæringens verdikjede. Den ferdige arkitekturen, inkludert den som skapes av interiør- og landskapsarkitekter, setter rammene for livet i byer og tettsteder. Arkitektene må tidlig inn i prosjektene for å legge premissene for sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

– Et bærekraftig prosjekt må ha god balanse mellom de ulike formene for bærekraft. Arkitekten sitter på spisskompetansen for å veie behovene opp mot hverandre. Målet er å oppnå de beste løsningene gitt prosjektets rammebetingelser, sier Skjerdingstad.

Tankene går automatisk mot klima når en hører ordet bærekraft, men sosial bærekraft er like viktig. Gode prosjekt skaper skoler, kontorarbeidsplasser eller boliger som fremmer god livskvalitet. Slik er god arkitektur grunnlaget for gode liv. I nye fellesskapsløsninger løftes mellomrommet mellom boligene fram. Nabolaget blir like viktig som de enkelte boligene.

– Arkitekturstudiene har fokus på fagets kjerne, men dagens studenter er nok mer opptatt av god hverdagsarkitektur enn symbolarkitektur. Det er tross alt det som det bygges mest av, sier han.

Skap et lag

Skjerdingstad mener norsk byggenæring har for mange konflikter. Ikke minst i totalentrepriser. Mye kunne vært unngått med bedre planlegging.

– Uavhengig av kontraktsmodell, må man starte med en god teambuilding slik at alle får eierskap til prosjektet, sier han.

Bidragsyterne må bli kjent med hverandre slik at de lærer å respektere hverandres fagkompetanse og ståsted. Det legger til rette for en kultur der man finner frem til gode løsninger i fellesskap, for å takle utfordringene som vil dukke opp.

Spare seg til fant

For mange byggeprosjekt blir økonomi den største utfordringen.

– Dagens anskaffelsessystem er for stivt. I hvert fall i offentlig sektor. Det er for stort fokus på pris. Det gir dårlig inntjening for bransjen, sier Skjerdingstad.

Når økonomien skranter, starter jakten på syndebukker. Resultatet blir mer konflikt, og et enda dårligere prosjekt.

– Oppdragsgiverne taper hvis de alltid jager etter laveste pris. Man får ikke den kvaliteten man forventer. Skal prosjektet være godt, må økonomien være bærekraftig for alle som er med, sier han.

En måte å redusere faren for økonomiske overraskelser, er å bruke nok ressurser til god planlegging i tidlig fase. Da finner man de gode konseptene før den første spaden settes i jorden. >>

– Det er enklere og billigere å gjøre endringer i utviklingsprosessen enn i byggefasen, poengterer han.

Mer oppmerksomhet

Skjerdingstad er optimist på arkitekturens vegne, og glad for økt interesse for arkitektur og stedsutvikling, ikke minst på grunn av arkitekturopprøret.

– Det er bra for byggenæringen at det fokuseres på estetikk og kvalitet. Arkitekter bør i aller høyeste grad delta i debatten om byutvikling, noe jeg synes mange er flinke til. Fagfeltet fikk også mer oppmerksomhet og energi med regjeringens nye arkitekturpolitikk, sier han og sikter med det til «Rom for kvalitet», regjeringens nye nasjonale arkitekturstrategi som ble publisert i juni.

Fremtiden

Til tross for krig og geopolitisk uro, er det grønne skiftet fortsatt like viktig. Byggenæringens utfordring blir å skape en reel sirkulær økonomi, med mer gjenbruk av både bygg og materialer.

– Vi har en stor bygningsmasse som ikke er i bruk. Samtidig skriker markedet etter boliger. Vi må bruke gamle bygg til nye formål, sier Skjerdingstad. Fremtidens arkitekter må også forholde seg til en stadig mer digital arbeidsdag, der kunstig intelligens (KI) blir essensiell. – Arkitekter må være mottakelige for endring og bruke KI i yrket. Men KI kommer ikke til å ta over arkitektfaglige vurderinger. Trygg og faglig arkitekturprosjektering er fortsatt arkitektens ansvar. Men arkitekten må ta i bruk nye verktøy, som KI, for å bli mer effektiv, sier han. /

–

Uavhengig av kontraktsmodell, må man starte med en god teambuilding slik at alle får eierskap til prosjektet.

Steinar Skjerdingstad

BÆREKRAFTIGE GULV INN I FRAMTIDA

- med smart teknologi og dokumenterte løsninger fra Mapei

Et gulv er ikke bare en overflate. For Mapei er et gulv resultatet av mange prosesser, årelang erfaring, testing, vurderinger og beslutninger tatt av våre dyktige fagfolk i alle ledd. Vi etterstreber å tilby de beste produkter og løsninger, med redusert klimapåvirkning i alle faser av verdikjeden. Slik oppnår vi bærekraftig kvalitet og høy kundeverdi .

Kom innom vår stand C02-13 på Bygg Reis Deg 2025 for å se våre nye løsninger til gulv og andre innovative produkter til bygg og renovering.

Snakk med oss

om utdanning på

Bygg Reis Deg 15.–18. okt.

Se hele studiekatalogen her

Bygg deg selv for fremtiden

Høyere yrkesfaglig utdanning bygger på fag- eller svennebrev og gir deg kompetanse som er etterspurt av arbeidslivet.

Akershus • Buskerud • Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Østfold

Heltid • Deltid • Nettbasert

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DIVERSE

Mesterbrevnemnda vil styrke mestrenes status

Ordningen med mesterbrev er en garanti for at arbeid utføres med kvalitet. Nå ønsker Mesterbrevnemnda å innføre sterkere sanksjoner mot de som misbruker tittelen.

– Vi har jobbet med den nye mesterbrevloven som nå ligger til behandling i nærings- og fiskeridepartementet, sier André Kristansen, daglig leder i Mesterbrevnemnda.

Nemndas forslag til ny mesterbrevlov, som ble sendt inn til departementet i januar 2024, inneholder forslag om å stramme inn regelverket mot misbruk av mestermerket og mestertittelen.

– Mestertittelen er lovbeskyttet, men det er en utfordring at mange som ikke er mestere, bruker tittelen i sin markedsføring. Vi ønsker å stramme inn med høyere bøter, og innføre sterkere sanksjonsmuligheter overfor de som bryter loven, sier han.

Informere om nye tilskudd

Denne nye loven er noe av det Mesterbrevnemnda vil informere om på standen på Bygg Reis Deg.

At Enova nylig lanserte en ny støtteordning for forbrukere knyttet til energitiltak i helårsboliger, vil nemnda også fremheve som en positiv nyhet. Ny tiltak som boligeiere kan søke støtte til inkluderer: Å bytte til mer energieffektive vindu og ytterdører, og etterisolere tak, loft og vegg.

– Vi ønsker å vise frem ulike støtteordninger. De nye tilskuddsordningene fra Enova er interessante, for de krever at det er en mester eller mesterbedrift som skal utføre jobben. Dette er viktig for mesterbrevordningen, og en viktig anerkjennelse av mesternes faglige kvalitet, sier Kristansen. >>

Dersom denne tilskuddsordningen blir en suksess, med mange boligeiere som ønsker å skifte ut vindu og dører, eller etterisolere huset, tror han dette vil øke trykket på markedet for rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT).

Kvalitet

Enovas krav om mesterbrev for å kunne utføre arbeid med rett til tilskudd, underbygger mesterbrevets kvalitetsstempel. Dette kan ytterligere forsterkes av den nye mesterbrevloven.

Også når det gjelder det å kunne ta bærekraftige valg i et byggeprosjekt, mener Kristansen at mesterbrevet er en styrke.

– Med et mesterbrev har du faglig kunnskap, og kunnskap om produkter, som gjør at du kan vurdere materialene som skal brukes. Det gjelder i forhold til kvaliteten på nye materialer, men også materialer som vurderes for gjenbruk eller ombruk. Som mester er du godt kvalifisert til å bidra til å finne nye løsninger på både nye og gamle utfordringer, sier han.

Ved å oppdatere seg, og ta i bruk ny teknologi med digitale løsninger, kan mesterne også jobbe mer effektivt og systematisk på byggeprosjektene.

Møteplass for fremtidige mestere Erfaringene fra forrige gang Mesterbrevnemnda var på Bygg Reis Deg, var gode. Da opplevde man at mange som ønsket seg et mesterbrev besøkte standen for å høre hvordan de kunne bli mester selv.

– Det var mange som tok kontakt og lurte på hvordan de skulle gå frem for å bli mestere. Det gjaldt ungdom som var under fagopplæring, men også fagarbeidere som var yrkesaktive i sine fag, sier Kristansen.

Tre krav for å bli mester

Kort fortalt er det tre kriterier som må oppfylles for å kunne kvalifisere til et mesterbrev:

1. Du må ha et fagbrev i bunn.

2 Du må ha minst to års yrkeserfaring i ditt fag.

3. Du må ha en mesterutdanning.

– Du kan ta mesterutdanning enten på blimester.com eller hos Norges Mesterakademi, forteller Kristiansen. Med en blanding av nettundervisning og samlinger, tas utdanningen over 1,5 år. Undervisningen er tilpasset det å være i full jobb. Studiet gir kompetanse i bedriftsledelse, markedsføring, faglig ledelse og faglig fordypning.

Ønsker velkommen til en mesterprat Målet med Mesterbrevnemndas stand, er å få møte så mange messedeltakere som mulig. De ønsker spesielt å nå vordende mestere, og de som allerede har mesterbrev.

– Vi ønsker alle velkommen innom for en prat om mesterfag. Vi vil vite hva bransjen ønsker av mesterbrevordningen i årene fremover. Jeg blir der en av dagene, og standen vil hele tiden være bemannet med to personer, avslutter André Kristiansen, daglig leder i Mesterbrevnemnda /

André Kristansen. Foto: Mesterbrevnemda

Dette drømmehuset er laget med Thermomur

BEWI Insulation tilbyr i tillegg til Thermomur® et bredt sortiment av isolasjonsprodukter og byggesystemer til byggenæringen, inkludert EPS-, XPS- og PIR-plater, ringmurelementer, grunnmursløsninger og dampsperrer. Med løsninger for grunn, vegg, tak og gulv samt teknisk dokumentasjon, BIM-filer og veiledning gjennom sitt kompetansesenter, dekker vi hele verdikjeden fra produktvalg til utførelse.

Sjansen er stor for at du har sett det på TV: Thermomur-huset i «Spillet» på TV2 er så fullt av ekstraordinære løsninger at du knapt kan tro det.

744 kvadratmeter over tre etasjer: Med egen personheis, kinosal, bar, bilheis og mye mer, står vi i en bolig du rett og slett ikke finner maken til.

Huset er designet av Svein Aslak Sønderland og hans kone, i samarbeid med Boxs Arkitektstudio i Asker.

– Man må jo se hva tomten kan bære. Denne tomten tilsa at man kunne gjøre litt kule ting. Og derfor valgte man å «gønne» litt på, da, sier Svein Aslak selv.

– Her handler det mer om å fange utsikten og opplevelsen. Og personheis la vi inn fordi det skal kunne gå an å bo her hele livet, legger han til.

Lydtette soner i huset

Den fantastiske villaen på Landøya i Asker sto ferdig i 2023, og det er BEWI sin Thermomur 350 HD-blokk som i hovedsak er benyttet i veggene. Den er spesielt egnet for å tåle høyere tilbakefylling og større spenn mellom veggene. På noen innervegger er den litt slankere 250X-varianten benyttet.

– Dette er jo uten tvil drømmen man bygger for seg selv. Og selv om vi ikke har noen planer om å flytte, er det jo greit å ha det i tankene at man skaper verdier, og at man har et bra sted å bo, sier Svein Aslak.

– En av de tingene jeg har sagt veldig høyt, er å ha mange soner som er lydtette. Og derfor har vi jo brukt 350 HD-blokker med 20 centimeter betong på kinorommet – bare for å få de ekstra centimeterne med betong, for å gjøre det mer lydtett, forklarer han.

Avgjørende med supergod oppfølging Svein Aslak er til daglig boligutvikler, og har realisert

flere flotte eneboliger. Neste prosjekt er allerede i gang, og også det blir med Thermomur fra BEWI. – En ting jeg likte godt med å bygge med Thermomur fra BEWI, er at man flette de ulike veggtypene sammen, og at det er et bredt sortiment. Da kan man endre og tilpasse drømmen til det man ønsker. I tillegg er isolasjonen god, og det var aldri noe problem med u-verdier eller å få energiregnskapet til å gå opp på dette huset, sier han.

Oppfølging og service fra BEWI har bidratt til en svært fornøyd kunde – ikke minst i jakten på å finne de beste løsningene før og underveis i byggingen:

– Jeg er kjempefornøyd med Stian, slår han fast, og sikter til distriktssjef og nå salgssjef i BEWI, Stian Gruer. – Oppfølgingen har vært helt super. Vi møtes på byggeplassen, ser på løsninger, gjennomgang – det kunne jo ikke vært bedre. Og når jeg nå holder på med et nytt prosjekt, bruker vi jo det samme igjen, understreker han.

Isolerer om vinteren - behagelig svalt på sommeren Sammen med distriksjefene bistår BEWI sin tekniske avdeling kundene med tegninger, beregninger og god kunnskap – uten at det koster noe ekstra. Målet med de fleste Thermomur-boliger er å skape et trygt, solid og godt isolert hus.

– Når jeg prøver å kjøle ned huset mitt, så gjør det den samme jobben som når jeg skal prøve å varme opp huset mitt – det isolerer jo. Det er en veldig god isolasjonsevne som gjør at det er veldig enkelt å passe

på at inneklimaet har den temperaturen man ønsker – enten det er varmt eller kaldt, sommer eller vinter, påpeker Svein Aslak Sønderland.

Kan bygge inntil fire etasjer med Thermomur Å bruke Thermomur bidro også til muligheten for å bygge et så stort og spektakulært hus i hele tre etasjer. Villaen i Asker har murfasade, men Thermomur-hus kan også komme med trefasade, om man ønsker det. – Det er få byggesystemer som kan bygge mer enn to etasjer, men med våre SP Fire 105-tester godt dokumentert, kan man bygge inntil fire etasjer med Thermomur, forklarer salgssjef Stian Gruer i BEWI. Det er han som har vært kontaktperson inn mot byggingen av Svein Aslaks enebolig. – Vi leverer Thermomur til mange type hus og hytter, eller påbygg, men denne villaen er virkelig enestående. Det er veldig gøy å se hvordan man har funnet et skikkelig kult og spektakulært design, som kan løses med Thermomur som byggesystem, smiler Gruer.

Scan QR-kode for å se video fra boligen

NORDIC EDGE

Natre har utviklet helt nye bærekraftige høykvalitets vinduer som dekker dagens og fremtidens høye krav til bygge- standard. Vår nye serie Nordic Edge består av innad- og utadslående vinduer til både små og store prosjekter.

Vinduene lanseres fortløpende høsten 2025 og vi har allerede et stort utvalg vindustyper klare.

Ta kontakt med oss i dag for vinduer til ditt prosjekt.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

LAVENERGISYSTEMER AS

Ny varmeveksler setter ny standard for desentralisert boligventilasjon

Under Bygg Reis Deg vil Lavenergisystemer presentere sin nye varmeveksler for ventiler i boliger. Varmeveksleren skal bedre varmegjenvinningen, men også være mer bærekraftig å produsere.

Lavenergisystemer har i flere år levert ventilasjonsløsninger med varmegjenvinning for eksisterende boliger. Det gjelder særlig til bygg som skal rehabiliteres.

Fra keramikk til polymer

– Den største nyheten vår i år, er en ny og bedre varmeveksler laget av polymermateriale. Den gir litt høyere varmegjenvinning enn de eldre varmevekslerne med keramiske komponenter. Samtidig kreves det mindre energi å produsere denne sammenlignet med de eldre varmevekslerne som hadde keramiske komponenter som måtte brennes under svært høy temperatur. Slike prosesser er energikrevende, sier Morten Storegjerde, daglig leder i Lavenergisystemer.

Utenom å være mer energieffektiv, skal polymeren være gjenvinnbar slik at produktet blir mer bærekraftig gjennom hele livsløpet sitt.

– Dette er et godt eksempel på sirkulær økonomi. Hele produktet er laget for å vare lenge, samtidig skal komponentene kunne resirkuleres når den tid kommer, sier han.

Gasskrisen

Utløsende for skiftet fra keramikk til polymer var energikrisen i Europa. Det ble problemer med gassforsyningen etter at >>

Russland invaderte Ukraina, og noen sprengte en gassledning i Østersjøen, med gassmangel og skyhøye energipriser som resultat.

Dette tvang fram innovasjon hos Lavenergisystemer sin tyske produsent LUNOS, som bestemte at nå var tiden moden for å bytte ut de keramiske elementene. Resultatet ble en varmeveksler som både gjenvinner mer varme og som er langt mer energieffektiv å produsere. Nå kommer dette norske boligeiere til gode.

Beregnet for boliger under oppgradering Lavenergisystemer leverer ikke til nybygg, men retter seg inn mot markedet for rehabilitering og oppgradering av eksisterende boliger. De lever både til eneboliger og leilighetsbygg.

Boliger som etterisoleres, eller får ny kledning, blir tettere. Det øker behovet for en ventilasjonsløsning som sikrer at inneklimaet fortsatt er godt. Lavenergisystemer sitt hovedprodukt, desentralisert boligventilasjon med varmegjenvinning, inneholder ventilatorer som monteres i ytterveggene uten at man trenger tradisjonelt ventilasjonsaggregat eller kanalnett.

En kompakt enhet monteres diskret i ytterveggen. Den minner om en vanlig lufteluke, men inneholder ventilator som skifter ut lufta, og en varmeveksler som gjenvinner varmen som trekkes ut av rommet. Dermed blir den frisk uteluften som trekkes inn, ikke så kald.

– Våre løsninger skal sørge for at inneklimaet er godt også etter at boligene er blitt tettere og mer energieffektive, sier Storegjerde.

Leverer over hele landet

Han ser at det blir stadig mer vanlig å rehabilitere boligene for å gjøre dem mer energieffektive. Samtidig opplever han økt etterspørsel fra proffmarkedet etter Lavenergisystemer sine løsninger, som skal sikre godt inneklima i oppgraderte boliger.

– Vi leverer over hele landet. Et av våre siste prosjekter var i et borettslag i Hammerfest, sier Storegjerde.

Det diskré systemet kan monteres i veggen uten at bygningen må bygges om. Hvert av de installerte ventilasjonssystemene jobber separat, slik at skulle en av dem ryke, påvirkes ikke driften av de andre.

Vil møte fagfolk på messen

Hver av de fire ansatte i Lavenergisystemer, blir å finne på standen under Bygg Reis Deg.

– Det er viktig å være tilstede der bransjen møtes. Vi vil møte og snakke med de som jobber med å oppgradere boliger. For oss handler det om å treffe igjen eksisterende kunder, men også å nå nye byggmestre og håndverkere som ikke kjenner oss fra før, sier Storegjerde. /

DANSK KJØKKENDESIGN

TIL DITT PROSJEKT?

Er du opptatt av høy kvalitet, miljø, leveringssikkerhet og god prosjektgjennomføring? Vi hjelper deg med alt av innredning til ditt boligprosjekt – tegning, leveranse og gjennomføring!

Montasjeutstyr

Med container har du alt du trenger til enhver tid.

Få påfyll av artikler og utstyr på byggeplassen

Byggeplasslogistikk

Få materialene levert rett til byggeplassen.

Færre leveranser og avbrytelser Mindre behov for lagringsplass Ryddig informasjonsflyt

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

DIVERSE

– Byggevarer er en del av utfordringen – og en del av løsningen

Byggevarer bidrar til en betydelig del av utslippene i byggenæringen.

Men store grep tas for å bedre situasjonen. Og tiltakene har effekt.

– Byggevarer er både en del av klimautfordringen og en del av klimaløsningen. Da man begynte med livsløpsanalyser for bygg så man hvor stor andel byggevarene utgjør av de totale utslippene sammenlignet med utslippene fra energibruken, sier teknisk sjef Trine Dyrstad Pettersen i Byggevareindustrien. Ser man byggenæringen under ett, utgjør produksjon av byggevarene omtrent halvparten av utslippene. Dermed er det også et betydelig potensial for å sette inn effektive grep. Norske fabrikker har de siste årene fått større fokus på hva man kan gjøre internt i produksjonen. Mer effektiv produksjon og mindre avfall gir lavere utslipp. Det er også positivt for økonomien.

– De store grepene innebærer investeringer, slik som valg av energikilden til produksjonen. Mange fabrikker er elektrifisert eller i ferd med å bli det. En av utfordringene her er ikke nødvendigvis investeringsviljen, men tilgangen på kraft. I noen tilfeller tar fabrikker uten tilgang på kraft i bruk biogass, sier Pettersen. Bransjen får stadig nye dokumentasjonskrav, som EUs nye krav om obligatorisk dokumentasjon av klimagassavtrykk på byggevarer, som trinnvis vil tre i kraft produktgruppe for produktgruppe. Dette får europeiske byggevareprodusenter til å skjelve litt, mens de norske i større grad kan ta det med ro, påpeker Pettersen.

– Norge har en godt innarbeidet EPD-tradisjon. Fra å være et mer symbolsk markedsføringsverktøy, fungerer det nå som et godt miljøstyringsverktøy, både i prosess og opp mot kundene. En viktig motor i arbeidet er faktisk konkurransen med andre bedrifter. Det å sammenligne tallene med konkurrenten er en god motivasjon, sier hun.

35 prosent lavere utslipp

Sirkulær økonomi er også en del av løsningene for å få en mer bærekraftig byggevareindustri. Materialgjenvinning og bruk av resirkulerte råvarer er avhengig av en velfungerende verdikjede. Her er det fortsatt mye å gå på.

– Vi må ha tilgang på resirkulerte råvarer. Hvis man for eksempel skal bruke gipsen på nytt må gipsavfallet sorteres godt nok, den må tilbake til en gjenvinningsaktør som klargjør avfallet til ny råvare. Byggevareindustrien må jobbe sammen entreprenørene og avfallsselskapene for å finne bedre løsninger, sier Pettersen. – Er viljen der?

– Absolutt. Utfordringen er at vi bor så spredt. Hvordan skal vi få en bedre logistikk, slik at byggevarer kommer inn og avfall ut? Bedre utnyttelse av bilene som transporterer byggevarer til byggeplass kan være en løsning for å få byggavfallet tilbake til produsentene, sier Pettersen. >>

– Byggevarer er både en del av klimautfordringen og en del av klimaløsningen.

Trine

Dyrstad Pettersen. Foto: Moment studio

Trine Dyrstad Pettersen

Tiltakene de siste årene har hatt effekt. Utslippsverdiene i EPD-ene for norske varer viser at utslippene er redusert med mer enn 35 prosent bare i løpet av de siste ti årene, forteller Pettersen.

– I tillegg viser sammenligninger at norske byggevarer har lavere utslipp enn tilsvarende importerte byggevarer. Dette understreker at norske byggevareprodusenter er en del av løsningen, sier hun.

Demonteringsanvisning

Bærekraftansvarlig Fay-Nina Mjøen i Optimera uttaler at de både stiller krav til og forsøker å påvirke leverandører til å ta klimavennlige valg om eksempelvis kortreise råvarer, energibruk i produksjon, færre plastprodukter og mindre bruk av jomfruelige råvarer.

– Vi ønsker leveranser på elektriske kjøretøy og er opptatt av at vi ikke skal frakte luft. Bilene må fylles opp med varer. En av tingene vi jobber mye med nå, er økt sporbarhet. Vi ser på hva produktene inneholder, hvor de kommer fra, og hvor store utslipp de har, sier Mjøen.

– Hvordan kan bransjen bli mer bærekraftig?

– Vår bransje må utforme robuste og holdbare bygg vi kan bo lenge i. Og vi må lage ikke bare monteringsanvisning, men også demonteringsanvisning, sier Mjøen.

Det er krav om ombrukskartlegging ved riving, men det er ingen krav om hvordan kartleggingen skal følges opp. En demonteringsanvisning vil gjøre det enklere å ombruke produktene.

– Hvis man ikke vet hvordan bygget skal tas fra hverandre, blir det enklere å rive det uten tanke på ombruk, sier Mjøen.

Fay-Nina Mjøen

Foto: Privat

Hun mener det må sterkere insentiver på plass for å få sirkulær økonomien til å fungere.

– Det må være en lønnsomhet i det. Ingen driver veldedighet, og systemene er ikke effektive nok. Skal man bruke lang tid på å lete etter gode, brukte byggevarer blir det ikke gjennomført. De aller fleste

i vår bransje har strenge tidsrammer som krever forutsigbar fremdrift. Da er varetilgangen avgjørende. Brukte byggevarer fra et riveprosjekt må komme med en form for dokumentasjon, slik at man er trygg på at varen har god ytelse over lang tid. Dette mangler i dag. / – Vår bransje må utforme robuste og holdbare bygg vi kan bo lenge i. Og vi må lage ikke bare monteringsanvisning, men også demonteringsanvisning.

Fay-Nina Mjøen

Foto: iStockphoto

Bygg smartere

med elementer fra Maxbo Proff

Hvorfor elementer?

Kortere byggetid, lavere kostnader og høyere kvalitet. Så enkelt. Med Maxbo Proff får du en effektiv byggeplass og en enklere hverdag. Særlig gjelder dette på små tomter, med begrenset plass for lagring og avfallshåndtering. Du velger selv hvor detaljert elementene skal være, men vi kan levere bærende innervegger og brannvegger, og isolerte yttervegger med ferdigmonterte vinduer med utvendig belistning og kledning. Og med ønsket overflatebehandling. Trenger du ferdige bjelkelag eller takelementer, har vi det også. Blant annet. I tillegg prosjekterer vi hele leveringen, om du ønsker det.

Ta kontakt på maxboproff.no eller ditt nærmeste Maxbo-varehus, så finner vi løsningen som er best for deg.

Fakta om elementer

Hovedtanken bak elementbygg er å gå bort fra plassbygging og bruke byggeplassen mer som en monteringsplass. Elementer beregnes, tegnes, lages og settes sammen på forhånd i tørre omgivelser før de leveres på byggeplass.

• Du bruker vesentlig mindre tid på byggeplass

• Du kan skreddersy elementer etter det behovet du har

• Du bruker kortere tid på å få bygget under tak

• Du unngår (dyrt) svinn

• Effektiv logistikk og sikker levering

• God fremdrift og enklere koordinering

• Du får en effektiv arbeidshverdag med god logistikk

• Du etablerer et tørt bygg raskere

• Redusert kapitalbinding

• Bedre HMS

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

CECILIE GERHARDSEN

/SMARTCRAFT

Spar tid med automatiserte tilbudsprosesser

Med SmartCraft Spark får elektrobransjen et verktøy som samler tilbudsprosessen i et system. Løsningen skal gi raskere beregninger, proffere tilbud og flere tilslag fra kundene.

Mange elektrobedrifter bruker fortsatt tidkrevende verktøy som Excel og manuelle beregninger når de lager tilbud. Dette tar unødvendig lang tid og gir et sluttresultat som ikke alltid virker profesjonelt.

– Vi ser at i snitt bruker en elektriker seks timer på å utarbeide og sende ut et tilbud. Samtidig leder kun 30 prosent av disse tilbudene til oppdrag. Vårt mål er å redusere tiden elektrikerne bruker på å sende ut tilbud, øke andelen av tilbud som aksepteres, og forbedre bedriftens lønnsomhet, forteller Tommy Kroken, produktansvarlig i programvareselskapet SmartCraft som leverer digitale løsninger for byggenæringen.

Forenkler tilbudsprosessen

Programmet SmartCraft Spark, med en mobilapplikasjon rett rundt hjørnet, skal forenkle elektrikernes arbeidshverdag ved å samle alle nødvendige salgsfunksjoner i samme system.

I stedet for tidkrevende manuelle beregninger av tilbud til potensielle kunder, der prisen ofte settes basert på tidligere erfaringstall eller utdaterte kostnadspriser, vil systemet automatisk beregne forslag på tilbud basert på oppdaterte priser.

Men skal oppdraget bli noe av, bør tilbudet følges opp. I en travel hverdag gjøres det i altfor liten grad. Derfor vil SmartCraft Spark få en funksjon med >>

Tommy Kroken

automatisk oppfølging enten som en direkte påminnelse til kunden, eller til elektrikeren.

– Vi skal hjelpe elektrikerne med å øke konverteringsgraden fra tilbud til oppdrag, sier Kroken.

Som en nettbutikk

Skal verktøyet være nyttig må det være enkelt å bruke og intuitivt å forstå, samtidig som det må se profesjonelt og tillitvekkende ut. SmartCraft Spark skal være brukervennlig for elektrikeren, men også kunden skal ha muligheten til å delta aktivt i bestillingene.

– Kunden skal kunne bytte komponenter, for eksempel stikkontakter, akkurat som i en nettbutikk, sier Kroken.

En funksjonalitet som nettbutikk, skal forenkle mersalget.

Et første tilbud består ofte bare av basisinstallasjoner, men underveis kan kunden finne ut at han ønsker seg noe mer: For eksempel et par flere stikkontakter i gangen, eller et ekstra lyspunkt eller to i stuen. Kommunikasjonen med kunden om slike ekstrabestillinger skjer ofte fragmentert og rotete i en kombinasjon av e-poster, telefonoppringninger eller samtaler på stedet.

– Slike ekstrabestillinger skal kunne legges direkte inn i appen. Deretter vil et oppdatert tilbud umiddelbart sendes til kunden for ny godkjenning. Slik sikrer man at alt arbeid blir registrert og fakturert, sier han.

KI-genererte tilbud

Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) skal den fremtidige tilbudsprosessen forenkles enda noen hakk. Ved mindre oppdrag kan elektrikeren ta bilder av det aktuelle rommet kunden ønsker å få gjort noe med, legge til noen egne notater, og deretter la appen, ved hjelp av KI, komme med et forslag til tilbud.

For større oppdrag, som til en hel enebolig, kan SmartCraft Spark ta utgangspunkt i husets plantegning når forslaget til tilbudet utarbeides.

– Ved å kombinere data fra tidligere prosjekt med gjeldende forskriftskrav, skal vi kunne få ut et komplett tilbud ved hjelp av et par klikk, sier Kroken.

Utvikles med flere funksjoner Funksjonene med KI-genererte tilbud er foreløpig ikke klar, men ligger på utviklingsplanen for SmartCraft Spark denne høsten. Det samme gjør automatisert oppfølging av tilbud, samhandling på tilbud, og oppsalgsmoduler for økt omsetning.

SmartCraft Spark tilbyr i dag enkel tilbudskalkulasjon, digital aksept på tilbud og full tilgang til Elektroforeningen (EFO) sin produktdatabase.

– Programmet er utviklet for elektrikere som ikke nødvendigvis er drevne digitalt sett, men som ønsker et profesjonelt verktøy som fungerer sømløst i deres arbeidshverdag. For oss er det viktig at programmet er enkelt å forstå og bruke på egen hånd, sier Kroken.

SmartCraft Spark vises frem og demonstreres flere steder, inkludert under Bygg Reis Deg-messen i Lillestrøm. /

Trefiber.

Brukes i mer enn du tror.

Tror du at trefiberisolasjon bare passer i gamle trehus? Da er det på tide å tenke nytt.

Trefiberisolasjon brukes i alt fra eneboliger og leilighetsbygg til komplekse industribygg med høye krav til dokumenterte ytelser på lyd, brann og klimafotavtrykk.

Besøk oss på Bygg Reis Deg og la oss inspirere deg på våre mer enn 300 kvadratmeter - fylt med kompetanse, trefiberbaserte byggematerialer og lærerike aktiviteter.

Opplev Lydhuset

Lær om trefiber og brannmotstand Få prosjektet ditt beregnet på stedet av våre konstruktører

Høre spennende foredrag av Multiconsult, Strå Arkitekter og tømrermester Lars Fossum

15.-18. oktober

Nova Spektrum, Lillestrøm

Stand nr: C02-12/C03-11

Meld deg på!

BYGG DIN ULTIMATE HÅNDVERKSBUKSE

MED HH CONNECT

HH CONNECT™ er et system med utskiftbare verktøylommer som gir deg enda større fleksibilitet. Optimaliser måten du arbeider på med ulike lommer for ulike behov.

SLITESTERK. UTSKIFTBAR. ALLSIDIG.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

GROVE KNUTSEN

Plattformtrapper kan erstatte små stillas

Grove Knutsen lanserer nye plattformtrapper som skal forenkle hverdagen på byggeplassen.

– Vi ønsker å løfte fram våre sikkerhetsprodukter under Bygg Reis Deg, sier Finn Grove-Knutsen, daglig leder i engroselskapet Grove Knutsen som via sitt landsdekkende nettverk av forhandlere leverer arbeidsutstyr til proffmarkedet. Det inkluderer stiger, stillas og lifter.

Flere nye produkter vil bli vist frem på standen deres.

Plattformtrapp som alternativ til stillas En nyhet som skal vises frem på messen, er nye plattformtrapper som skal kunne erstatte lave, små stillas på byggeplasser. – Det er innfløkte krav til hvem som kan montere og bruke stillas. Standardiserte ferdige arbeidsplattformer man kan ta med seg, er enklere for profesjonelle brukere å forholde seg til. Alle kan bruke dem uten dokumentert opplæring, sier Grove-Knutsen.

For en lekmann minner plattformtrappene om gardintrapper. Forskjellen er at de har prefabrikerte rekkverk, ryggsikring, en større plattform på toppen å stå på, samt støttestag som sikrer stabilitet. Plattformtrappene varierer i høyde. I den ene serien er plattformhøyden på 1,7 meter. I en annen serie helt opp til 3 meter. Hele sortimentet skal vises frem på messen.

– Dette er et tverrfaglig prosjekt der bransjen har gått foran og satt fysiske krav til produktene, slik at de har egenskaper som gjør dem til det foretrukne valget på byggeplassen. Tanken bak er å hindre fall, og gjøre arbeidsplassen tryggere for de som må jobbe over bakkenivå, sier han. >>

Plattformtrappene følger standarden EN 131-7 som er en europeisk standard som spesifiserer designkrav og testmetoder for mobile stiger med plattform. Hvilken plattform eller trappeløsning som vil være den rette for den enkelte byggeplassen, kan skreddersys etter behov på nettsiden creaxess.com. >>

– Her kan du velge grunnseksjoner du kan bygge ut. Du får ut pris, og teknisk tegning som kan legges inn i BIM-modellen, med en gang, sier han.

Ergonomiske nyheter fra Sverige

En annen nyhet som skal presenteres på standen, er nytt gipshåndteringsutstyr fra svenske CMC. I tillegg til gipsplater, kan utstyret brukes til å legge duk, eller bore i taket.

– Ved å bruke gipsheis med drillholder, lettes ergonomien for brukeren. Drillholderen, som kan brukes til å presse drillen opp i taket, gjør at gipsheisen gjør jobben for deg når den sveives opp, sier Grove-Knutsen.

Én av dagene vil representanter fra produsentene være på standen for å demonstrere hvordan dette tilleggsutstyret til gipsheisene, som kan lette belastningen for både skuldre og rygg, virker.

– De er innovative med kvalitetsprodukter som er utformet i samråd med brukere i Skandinavia, sier han.

Lover lang levetid

Det meste av Grove Knutsens produkter er laget av lett gjenvinnbar aluminium. Men ifølge den daglige lederen er det

kvaliteten på produktene som representerer den største bærekraften.

– Våre produkter, som er ment for profesjonelt bruk, skal vare lenge, sier han.

De har også reservedeler og utskiftbare deler tilgjengelig, noe som bidrar til å forlenge produktenes levetid.

Merkevarebygging

Grove Knutsen har stand på Bygg Reis Deg fordi de vil vise frem sine sikkerhetsprodukter. Den beste måten å overbevise noen om at produktet er både godt og sikkert, er å la den potensielle kunden få lov til å ta og føle på det.

– Det å kunne se det fysiske produktet er bedre enn både brosjyrer og digitale flater. Det er når de får kjenne på det selv, at lyset går opp for dem og de forstår hvordan de kan bruke det, sier han.

Standen er ledd i en langsiktig merkevarebygging for å etablere nye, og vedlikeholde gamle kontakter.

– Vi treffer kundene i ulike forum her. Det synes vi er hyggelig, sier han.

Bygg Reis Deg brukes også som event for alle Grove Knutsens 23 ansatte.

– Vi bruker messa som teambuilding, avslutter Finn Grove-Knutsen. /

Finn Grove-Knutsen

HAKI lanserer TAKSIKRING

NEVER COMPROMISE ON SAFETY

HAKI Taksikringssystem - en sertifisert fallsikring for trygt arbeid på taket!

Alvorlige ulykker i forbindelse med takarbeid skjer altfor ofte. Dette ønsker vi å gjøre noe med og lanserer nå vårt nye taksikringssystem som gjør at du kan jobbe trygt på taket. HAKI Taksikring oppfyller alle gjeldende krav og kan monteres i HAKI Universal spirstillas og HAKI Rammestillas.

Møt oss på årets Bygg Reis Deg, 15.-18. oktober på Nova Spektrum, Lillestrøm - Hall E • E01-04, og få høre mer om HAKI-produkter: løsninger som setter sikkerheten først!

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

MOELVEN

Null Hull fra Moelven

På årets Bygg Reis Deg er Moelvens viktigste produktnyhet «Heftig kledning PRO+» med skjult innfesting.

Denne ferdigmalte kledningen, også kjent som «Heftig Null Hull», skal sørge for et uttrykk som er rent og moderne, være uten synlige skruehull, og være enkel å montere. Den nye kledningen skal svare på flere av byggebransjens utfordringer, som tidspress, krav om kostnadskontrol og bærekraft.

– Heftig kledning PRO+ reduserer monteringstiden og eliminerer behovet for etterbehandling. Skjult innfesting gir et jevnere og mer profesjonelt resultat, og reduserer risikoen for fuktinntrenging, lover Simen Kristiansen, markedsdirektør i Moelven Wood AS.

Heftig PRO+ er laget av gran, grunnet med Jotun Visir og påført to strøk med Jotun Drygolin Nordic Extreme under optimale forhold inne i fabrikken.

Mer miljøvennlig

Moelven jobber for mer gjenbruk og mindre avfall. Et bidrag er deres fleksible moduler fra Moelven Byggmodul som kan flyttes, tilpasses nye behov, og gjenbrukes i nye prosjekter. Det samme gjelder prefabrikerte kontorløsninger som enkelt kan demonteres og settes opp igjen ved endrede behov.

For å redusere avfallsmengdene har konsernet i dag en sorteringsgrad på mer enn 90 prosent. Det gjør det mulig å gjenvinne eller gjenbruke mer av det som ellers ville blitt kastet eller deponert.

Råstoffet utnyttes også bedre når materialene leveres i de eksakte lengdene som kundene etterspør til prosjektene sine. Dermed reduseres mengden kapp og avfall på byggeplassene.

I samarbeid med svenske Trioworld har Moelven gått over til å bruke plast-

emballasje laget av 50 prosent resirkulert plast.

– Dette gir en mer sirkulær løsning, som reduserer CO2-avtrykket fra emballasjen vesentlig. Den nye plasten er 100 prosent resirkulerbar, sier Kristiansen.

Digitalisering som konkurransefortrinn Moderniserte sagbruk gjør Moelvens produksjon mer presis, effektiv og bærekraftig. Ved å analysere sanntidsdata fra sensorer, kunstig intelligens og andre digitale verktøy, kan operatørene redusere avvik, unngå driftsstans, og gjøre nødvendige justeringer av produksjonen underveis.

– Teknologien og det gode samspillet mellom maskiner og folk gjør det mulig å bruke hver tømmerstokk til det den egner seg best til, sier Kristiansen.

Et oppgradert ERP-system (Enterprise Resource Planning), som samler og automatiserer sentrale forretningsprosesser, har gitt Moelven flere nye muligheter, som for eksempel automatisert vareforsyning og integrering mot ehandelsløsninger.

Én merkevare med mange løsninger Årets stand på Bygg Reis Deg inkluderer mer enn Null Hull. Medarbeidere fra fire Moelven-selskap vil være til stede.

Moelven Byggmodul AS vil vise frem deres byggesystem basert på norskproduserte tremoduler som ofte inkluderer både kjøkken, bad og møbler.

– På standen får du innsikt i hvordan vi kombinerer industriell produksjon med fleksibilitet og kvalitet. Hvordan vi har tatt steget videre fra «Moelven-brakka» til moderne modulbygg, sier Kristiansen. Moelven Modus AS vil vise frem

Simen Kristiansen

fleksible og klimasmarte kontorløsninger for næringsbygg, som designes med tanke på ombruk og sirkulær økonomi.

– På standen kan du møte våre kontoreksperter for sparring om innredning i fremtidens kontor, lover han.

Moelven Limtre AS vil vise hvordan limtre kan være et bærekraftig og fleksibelt materiale som bidrar til arkitektonisk frihet og lavt klimaavtrykk i byggeprosjektene.

Moelven Wood AS skal presentere sitt sortiment av trebaserte bygg- og interiørprodukter, inkludert gulv, panel, listverk og kledning.

– Vi viser frem både nyheter og klassikere, sier markedsdirektøren.

Arena for synlighet og dialog

Bygg Reis Deg handler ikke bare om å vise frem nye og gamle produkter. Det er også en arena der folk møtes på tvers av byggebransjen.

– Noe av det viktigste for oss i Moelven er å være synlige og til stede der kundene er. På Bygg Reis Deg møter vi over 40 000 mennesker fra hele verdikjeden. Det er ingen tvil om at det er viktig for oss å være til stede på denne arenaen, avslutter Kristiansen. /

Foto: Martin Nilsen

ERNEX 8 SAGCONTAINER

Liten og nett, enkel å ta med seg, på lastebil, eller spesialtilpasset henger for 8fots containere.

En komplett arbeidsstasjon – ferdig rigget og klar til bruk. Containeren inneholder en kraftig gjerdesag 1203 (1-fas/230V) med rullebord og regulerbar anhold, samt strømskap med enkle tilkoblinger og doble 230V-uttak, slik at du kan lade verktøy mens du jobber.

Ta kontakt for pris og levering.

For sikkerheten er den utstyrt med førstehjelpsutstyr, brannslukker, HMS-instruksjon og sklisikkert gulv. Etter endt dag låser du verktøyet trygt inn i FG-godkjente låsekasser. Alt er tilpasset slik at én person kan betjene stasjonen alene – effektivt, trygt og fleksibelt.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DIVERSE

Proptech – en velkommen verktøykasse

Digitale tvillinger, sensorteknologi og kunstig intelligens forandrer forvaltning, drift og vedlikehold av bygg. Det merkes på bunnlinje og klimaregnskap.

– Proptech, eller eiendomsteknologi, er blitt verktøykassen som gjør det mulig for eiendomsbransjen å møte EU-taksonomiens krav til bærekraft. Samtidig kan næringen høste økonomiske gevinster, forteller Daniel G. Butenschøn, daglig leder i Proptech Norway.

Vokter bygg med digitale tvillinger

Sanntidskopien av en bygning skapes når dets digitale tvilling kobles med kunstig intelligens (KI). KI-modellene, som tolker datastrømmen fra byggets sensorer, kan forutse feil før de oppstår. Det reduserer risikoen for havari, og bygget kan driftes bedre og billigere.

– En internasjonal studie nylig viste at man muliggjør energibesparelser på nesten 20 prosent i eksisterende bygg bare ved å optimalisere kjølesystemer og tidsstyre belastningene, sier Butenschøn.

Andre eksempler er å la KI lytte etter begynnende feil i tekniske komponenter som pumper eller vifter, eller detektere framtidige vannlekkasjer.

Sparer energi

Effektivt energiforbruk kutter kostnader og karbonavtrykk. Basert på data samlet inn fra sensorer for aktivitet, luftkvalitet, og temperatur, kan belysning, ventilasjon og oppvarming automatisk tilpasses hvert roms behov.

– I «Proptech Bergen»-bygget gjorde man noe så enkelt som å senke temperaturen med 4 grader om natten og i helger. Det reduserte energikostnaden med 20 prosent uten å fjerne eksisterende

systemer, kun ved å utnytte dem smartere. Enkelte bygg kan redusere energibruken med opptil 70 prosent på den måten, sier Butenschøn.

Likevel ser han at flere eiendomsaktører ikke tar nyvinningene i bruk, og at myndighetene ikke gir grønne insentiver.

– Når eiendomsbransjen står for 40 prosent av energibruken er det nesten oppsiktsvekkende at den ikke er en større del av den nasjonale energidebatten vår, sier han. >>

Frokostseminar. Foto: GregerFlak

Gjør sirkulær økonomi mulig

Med ny teknologi kan man gå fra å se på gjenbruk som enkeltstående prosjekt, til å integrere gjenbruken som en målbar del av eiendomsdriften. Ifølge Butenschøn er norske selskap kommet langt i å levere løsninger som blant annet strukturerer dokumentasjonen og gjør den søkbar, tilbyr plattformer med oversikt over byggets materialer, og etablerer digitale markedsplasser.

– Det som binder disse initiativene sammen, er at teknologien fjerner friksjon. Den gjør dokumentasjonen enklere, kartleggingen mer presis og logistikken mer effektiv. På den måten blir sirkulær økonomi ikke bare et ideal, men et praktisk og lønnsomt grep for en mer bærekraftig byggenæring, sier han.

Flere barrierer må brytes

Selv om ny teknologi kan effektivisere driften av et bygg, er det krevende å være den første til å gå opp løypen. De som er først ute utvikler gjerne egne, ofte dyre, proptech-løsninger. At hver jobber for seg, gir treg og kostbar utvikling.

Standardjungelen er et annet problem. Mangel på felles tekniske standarder gjør det krevende å oppskalere løsninger på tvers av porteføljer og selskap.

– Det rammer ikke bare eiendomsselskapene, men også proptechleverandørene som helst skulle utviklet løsninger for alle samtidig, sier Butenschøn.

Legg til en kaotisk integrasjon, tekniske løsninger som ikke er plug-and-play, og få arenaer der leverandørene kan utveksle erfaringer.

Brukerne kan også være hindre. Det hjelper lite med felles standard hvis de ansatte ikke er med.

– Man trenger champions inne i organisasjonene som er opptatt av innovasjon og ivrer for å finne den reelle verdien ved å ta det i bruk, sier han.

Kutte tid

Gevinsten er mer effektive prosesser. I nettverk som Proptech Norway, Building Innovation og Nordic Edge, kan store eiendomsselskap samarbeide og samkjøre tilnærmingen til teknologivertikaler som innendørs 5G, energistyringssystem og cybersikkerhet.

Prosessen for planlegging og design av eiendom er fortsatt ofte analog. Men hvis alle beslutningstakere i prosjektet kan være inne i samme digitale tvilling, og sanntidssimulere løsninger, kan prosessen effektiviseres.

– Tenk på hvor mye tid og utgifter som kan spares i en by som Oslo, der reguleringsprosessene gjerne tar sju år eller mer, og PDF-er sendes på kryss og tvers, sier Butenschøn. /

– Når eiendomsbransjen står for 40 prosent av energibruken er det nesten oppsiktsvekkende at den ikke er en større del av den nasjonale energidebatten vår.

Daniel G. Butenschøn Foto: Torleif Kvinnesland

Daniel G. Butenschøn

Frokostseminar.

Foto: GregerFlak

Fremtidens bygg starter

Deg

Besøk oss på stand C02-32 Vi gleder oss til å møte deg!

Stilfull akustikk med Rockfon Canva®

Rockfon Canva er den ultimate akustiske løsningen for moderne interiørdesign – der form møter funksjon. Med utskiftbar tekstiloverflate og lydabsorbering i klasse A, kombinerer Rockfon Canva estetikk og ytelse på en enestående måte. Velg blant størrelser, farger og eget design – enten som enkeltstående veggabsorbenter, kombinasjonsløsninger, romdelere eller akustiske flåter.

– Engasjementet for bærekraft er integrert i hele verdikjeden, fra produksjon av råvarer til ferdige produkter.

Trond Johannessen

Frank Lønseth viser frem BEWI sin GreenLine EPS av 100 prosent resirkulert råmateriale.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

BEWI

BEWI satser sirkulært

Med røtter fra Frøya og ambisjoner for Europa, er BEWI en leverandør av isolasjon og byggesystemer. Selskapet fokuserer på resirkulerte råvarer og dokumenterte miljøgevinster for å løfte byggebransjen frem mot en stadig mer sirkulær økonomi.

Siden starten i 1980 på Frøya utenfor Trøndelagskysten, har BEWI vokst seg stor og blitt en internasjonal aktør innen emballasje, komponenter og isolasjonsløsninger. Målet er å være totalleverandør til hele bygget, fra grunnmur via vegg og opp til tak. Samtidig ønsker selskapet å bidra til å utvikle en mer sirkulær økonomi.

– Engasjementet for bærekraft er integrert i hele verdikjeden, fra produksjon av råvarer til ferdige produkter, sier Trond Johannessen, direktør for salg & marked i BEWI.

Bredt varespekter til byggebransjen

Selskapet leverer en lang rekke produkter basert på EPS (ekspandert polystyren) også kjent som isopor, og XPS (ekstrudert polystyren) som er plater med høyere trykkstyrke og mindre fuktopptak. Sortimentet inkluderer EPS-plater i ulike kvaliteter som brukes til å isolere gulv og tak, samt XPS-plater som brukes til markisolering og ved isolering av ulike typer konstruksjoner.

De leverer også flere typer byggesystemer, blant annet det patenterte veggsystemet Thermomur med EPSisolasjon på inn- og utsiden og betongstøp i midten.

Porteføljen ble utvidet etter oppkjøpet av Jackon i 2022.

– Mange får en aha-opplevelse når de ser bredden i sortimentet vårt, sier Johannessen.

Resirkulerer plast

I fjor samlet BEWI inn 33 000 tonn EPS-avfall i Europa blant annet fra innsamling av fiskekasser, fra husholdninger og byggeplasser.

– I volum tilsvarer dette 50 millioner fiskekasser. Det er desidert mest av alle i bransjen. EPS er 100 prosent resirkulerbart. Materialet kvernes opp og gjøres om til nytt råstoff, som igjen blir til nye produkter. Vi gjenvinner dette selv. I høst står vårt nye gjenvinningsanlegg i Fredrikstad klart. Dette er sirkulær økonomi på sitt beste, sier Johannessen.

Flere av BEWIs produkter inneholder XPS laget av minst 45 prosent resirkulert råstoff, men i følge Johannessen skal kvalitet og pris være den samme som ved produksjon med nytt råstoff.

Det finnes også isolasjonsplater produsert med 100 prosent resirkulert EPS.

– Vi leverte nylig XPS Terra 300 til en ny kunstgressbane på 12 000 kvadratmeter. Bare på dette prosjektet alene ble det spart 7 tonn CO2-ekvivalenter sammenlignet med om dette hadde blitt levert med standard XPS uten resirkulert materiale, sier han.

Ønsker bedre premiering Resirkulerte produkter etterspørres mer og mer, men Johannessen skulle ønske det ble lagt enda større vekt på å velge bærekraftige produkter der fokuset lå mer på miljø og CO2-utslipp, enn bare på pris.

– I dag skal klima og miljø vektlegges 30 prosent i alle offentlige anskaffelser. Hva om vi klarer å oppnå 50–60 prosent? Hvorfor ikke premiere dette? Det vi ser er at når de 30 prosentene er oppnådd, fokuseres det igjen kun på pris, og ikke klima eller miljø. Det offentlige må premiere de som også klarer å oppnå mer enn 30 prosent klimaog miljøkrav, oppfordrer han. >>

Vil vise seg frem

Satsingen på miljø og klima til messen

Bygg Reis Deg, passer BEWI som hånd i hanske. På deres stand vil det vises frem resirkulerte produkter, og informeres om selskapets arbeid med innsamling av EPS og XPS fra byggeplasser og husholdninger.

– Vi skal også i år på Bygg Reis Deg. Det er viktig å bygge merkevaren BEWI, men samtidig er dette Norges største bransjetreff innen byggenæringen. Vi ønsker å vise noe av bredden i sortimentet vårt, så man finner mange forskjellige produkter på standen vår, lover Johannessen.

Satser videre

Han kan fortelle at BEWI forsker på og utvikler nye produkt med klima og miljø som viktige hensyn. Miljødeklarasjoner (EPD - Environmental Product Declaration), som oppsummerer produktets miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet, er et sentralt verktøy.

– Vi har en egen EPD-generator som lager prosjektbaserte EPD-er basert på valg av produkt og logistikk, sier han. Det oppgraderte kompetansesenteret på 1 500 kvadratmeter ved fabrikken i Fredrikstad, er opplæringsarena i fullskalavisning.

– Vi har ukentlig besøk av forhandlere og utførende som får opplæring og informasjon om våre produkter, sier han. /

– Mange får en aha-opplevelse når de ser bredden i sortimentet vårt.

Trond Johannessen

LANSERER NY

DiffteQ Base 150SK² Kombinasjonen

DiffteQ Base kan du bruke som vindtett på vegg eller sikkerhetsduk på tak. Sammen med en treﬁberplate eller bærende undertak er dette en enkel undertaksduk for tak som f.eks ligger i et skjermet område med lite påvirkning av naturkrefter DiffteQ Base kommer både i 1,5 og 3 meters bredder.

DiffteQ Safeguard 260sk² Det sikre valget

DiffteQ Safeguard har et forsterket lag med glassﬁberarmering som gir den sikkerhet mot gjennomtramp Produktet er i tillegg utstyrt med en toppcoat bestående av et TPUbelegg. Dette belegget har antiskli-egenskaper og fungerer samtidig som en ekstra monolytisk membran, som kommer i tillegg til den eksisterende mikroporøse membranen. Den monolytiske TPUbelegget gjør at ytelsen påvirkes ikke av smuss eller støv. DiffteQ Safeguard er et sikkert valg som gir 15 års systemgaranti sammen med en av våre taktekkinger.

DiffteQ Longspan 220 SK² Det trygge valget

DiffteQ Longspan er uvbestandig og har en temperaturmotstand på 150 grader. Den monolytiske Akrylmembranen uten porer gir en overlegen vannmotstand og ytelsen påvirkes ikke av smuss eller støv. DiffteQ Longspan har egenskapene til å vare i lang tid og gir 20 års systemgaranti sammen med en av våre taktekkinger.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

ENOVA

Støtte skal fremme mer energieffektive bygg

Enovas støtteordninger skal gjøre det enklere for byggeiere å ta grep om energibruken. I samspill med reguleringer og avgifter skal støtten gi insentiv til å senke energiforbruket, klimaavtrykket og strømregningen.

Enova har lansert flere støtteordninger som skal gjøre bygningsmassen mer energieffektiv. Ordningene retter seg både mot yrkesbygg, boligselskap og husholdninger. Støtten går til alt fra energikartlegging, investeringer til å forbedre energitilstanden i yrkesbygg og boligselskap, samt konkrete energitiltak til helårsboliger og boligselskap.

– Støtteordningene passer særlig godt for bygg som har mye å hente på energiforbedringer, ofte eldre og andre energikrevende bygg, sier Anna Barnwell, leder for bygg og forbruker i Enova SF.

Positiv respons fra markedet

Støtteordningene for yrkesbygg og boligselskap ble lansert høsten 2023. De første prosjektene er nå gjennomført, men ifølge Barnwell er det fortsatt for tidlig å si noe sikkert om effekten.

– Mange eiere ønsker å gjøre byggene sine mer energieffektive. Det merker vi på den gode søknadsinngangen. Det viser at viljen til å ta grep er stor. Vi håper at støtteordningene våre gir den ekstra dytten som trengs for å få fart på et energitjenestemarked i vekst. At stadig flere bygg nå har energimerke, tyder på at markedet er i endring. Det er en utvikling vi ønsker velkommen, sier hun.

Må redusere minst 20 prosent Enovas støtteordninger er nøytrale i forhold til hvilke tiltak som gjennom- >>

Anna Barnwell

– Vi vil at fremtidens bygg skal være energieffektive, og dermed attraktive på markedet. Slike klassiske tiltak for energieffektivisering er moden teknologi, men trenger en liten dytt.

Anna

Barnwell

føres. Det er opp til søkeren å bestemme hvilke energitiltak som er de rette for å oppnå målet i deres bygg.

– Tekniske forbedringer som bidrar til å redusere energibehovet, basert på beregninger, kan i prinsippet støttes, bekrefter Barnwell.

Minstekravet for å kunne søke støtte fra Enova er at målet må være å energiforbedre minst 20 prosent i forhold til «beregnet levert energi ved standard klima» for bygningene som omfattes av søknaden. Altså hvor mange kilowattimer det beregnede energibehovet kan reduseres med. Blant de aktuelle energitiltakene finnes velkjente forbedringer som blant annet etterisolering av yttervegger, yttertak og kalde loft, utskifting av vindu, behovsstyrt ventilasjon og installasjon av mer energieffektiv belysning.

Mer til boligeiere

I august ble støtteordningen rettet mot boligeiere utvidet. Nå kan man søke om støtte til 15 tiltak som kan oppgradere boligen og redusere strømregningen. Tre tiltak fases ut: Tiltaksbonus for vannbårent anlegg, vannbåren varme, og varmegjenvinning av gråvann.

Samtidig fases fire nye tiltak inn.

De nye tiltakene boligeiere kan søke støtte til er: Bytte til mer energieffektive vinduer og ytterdører, etterisolere tak/loft, etterisolere vegg, og installere luft-til-vann varmepumpe.

Også søknadsprosedyren er endret. Tidligere måtte boligeiere søke støtte i etterkant av gjennomførte tiltak. Nå kan

de søke på forhånd og få en bekreftelse før arbeidet starter.

– Vi vil at fremtidens bygg skal være energieffektive, og dermed attraktive på markedet. Slike klassiske tiltak for energieffektivisering er moden teknologi, men trenger en liten dytt, sier Barnwell.

Fjerne barrierer

Både byggeiere og entreprenører møter barrierer når de vurderer energieffektivisering av sine bygg. Kostnader og manglende kunnskap er de vanligste hindrene.

Enovas mål med å støtte energikartlegging av bygg, og investeringer til å forbedre byggenes energitilstand, er å øke etterspørselen etter energitiltak og øke antallet yrkesbygg med energimerke.

– Vi vil bidra til økt bruk av grønn finansiering til energieffektiviseringsprosjekt, og skape et større profesjonelt marked for energitjenester, sier Barnwell.

Langsiktig endring

Energieffektiviseringen er ikke bare klimatiltak. Investeringene kan også gi husholdninger og næringsliv betydelige besparelser på sikt. For at energieffektivisering skal bli en naturlig del av hvordan vi bygger og vedlikeholder bygningsmassen, må støtteordninger spille sammen med reguleringer.

– For Enova er det viktig at våre støtteordninger har samspill med relevante regler, avgifter og rammevilkår for energieffektivisering, slik at virkemidlene drar i samme retning og har en helhet, sier Barnwell. /

B-THERMIQ ISOLERENDE MALING

Tynnlags termisk belegg med unik varme- og kuldeisolasjon

Den beste energien er den du aldri trenger å bruke. Den er både billigst og mest bærekraftig. I dag går en stor del av kostnadene i både boliger og næringsbygg til oppvarming og kjøling.

Dette ultratynne belegget er utviklet med avansert mikrokule-teknologi inspirert av NASA. Det er bare 0,5 mm tykt, men har samme effekt som 20 cm tradisjonell isolasjon.

Reduserer energiforbruket i bygninger til oppvarming og kjøling med 50–60 %.

Belegget er vanntett, men samtidig diffusjonsåpent slik at bygget kan puste. Det reflekterer opptil 93 % av solens varme, gir bedre inneklima og beskytter mot fukt og kondens. Samtidig er det miljøvennlig og biologisk nedbrytbart.

B-THERMIQ isolerende maling kan påføres raskt og enkelt både innvendig og utvendig på vegg, tak, gulv, treverk og metall. Den passer like godt for nye som for eksisterende bygg.

Et smart materialvalg for alle som vil bygge klimasmart, enkelt, effektivt og bærekraftig.

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

MAPEI

– Vi kan ikke bruke fortidens teknologi for å utvikle fremtidens løsninger

Mapei lanserer 24 nye produkter og en betydelig satsing på gulvsystemer.

– Det er nye produkter, men også ny teknologi, sier administrerende direktør Trond Hagerud.

Mapei er leverandør av lim, fugemasser og kjemiske produkter til byggeindustrien, og jobber innovativt på sitt forsknings- og utviklingssenter i Nord-Odal, der de utvikler og produserer produkter og systemløsninger til det norske markedet.

Bedriften har målsetting om å redusere klimaavtrykket i hele verdikjeden. Det konkrete tallet er mål om reduksjon av 450 000 tonn CO2-utslipp fra ny teknologi for sement, betong og mørtel innen 2030, forteller administrerende direktør i Mapei, Trond Hagerud. Andre virkemidler er fossilfri transport, produkter med redusert klimagassavtrykk, lokale volumråvarer, kundenær produksjon, og en emballasjefri bulkleveranse.

Forskning og innovasjon er helt avgjørende for å nå målet om en mer bærekraftig bransje, påpeker Hagerud. Det gjelder å se fremover.

– Vi kan ikke bruke fortidens teknologi for å utvikle fremtidens løsninger. I november åpner vårt nye Forskningssenter for bærekraftig betongteknologi i Nord Odal. Senteret blir en motor i dette arbeidet, i tett samarbeid med forskningsmiljøene på SINTEF og bransjen. Nye løsninger er avhengig av godt samarbeid, sier Hagerud.

Klar for messe

Til Bygg Reis Deg stiller Mapei med hele 24 nye produkter og en betydelig satsing på gulvsystemer. I den sammenheng har

de lansert en ny serie med sparkelmasser som leveres i sekk eller med pumpebil.

– Det er nye produkter, men også ny teknologi som har mye å si for kvaliteten. Avrettingsmassene har også redusert klinker-innhold, noe som gir lavere CO2-utslipp, sier Trond Hagerud.

Han uttaler at det er viktig for Mapei å kunne tilby gulvavretting som gir kunden store valgmuligheter slik at man kan tilpasse til ethvert prosjekt. Derfor har de nå en komplett serie produkter som dekker alle behov, både når det gjelder byggehøyde, herdetid og mekanisk ytelse.

Mapei lanserer samtidig konseptet Pre-Mixed by Mapei, som betyr at man kan få gulvavretting, og andre spesialløsninger for understøping, gysing, forankring og fuging ferdigblandet på byggeplass med pumpebil, som også kan være elektrisk. Pre-Mixed by Mapei har store fordeler knyttet til ivaretakelsen av HMS på byggeplass, påpeker Hagerud. Arbeidet går raskere, det gjøres i større grad med maskinmakt og prosessen fører til langt mindre manuelt arbeid, støv og avfall. Resultatet er både kostnadseffektivt og mer bærekraftig. De nye produktene leveres med produktspesifikke miljødeklarasjoner (EPD), som er tilgjengelige digitalt. På forespørsel utarbeider Mapei også prosjektspesifikke miljødeklarasjoner.

Grønn tråd i bærekraft

Bærekraft har vært en grønn tråd i Mapei i mange år. Et viktig element i bærekraften

er å se på verdikjeden som helhet. Mapei gjør livssyklusanalyser for å se på miljøpåvirkningen - både for bedriften og produktet. I 2023 lanserte de en serie med Zero-produkter. Mapei kjøper klimakvoter i utviklingsland for det resterende CO2-utslippet.

– Det skal være sertifisert og målbart, og må ikke oppfattes som grønnvasking. Dette er ikke symbolsk, og prosjektene følges opp av internasjonale organer, sier Trond Hagerud

– Hvorfor er dette så viktig for dere i Mapei?

– Vi legger vekt på en helhetlig tilnærming til hvordan vi utvikler, produserer og driver vår virksomhet. Vi har gått inn i hvert ledd av driften og våre produkters livssyklus for å se hvordan vi helt konkret kan jobbe med bærekraft og klimatiltak. I dette arbeidet engasjerer vi alle våre ansatte, sier Hagerud.

Trond Hagerud forteller at han ser frem til messen, og mener den har stor betydning for byggebransjen.

– Bygg Reis Deg er en viktig møteplass for bransjen og våre kunder. Messen gir mulighet til å knytte kontakter, få med seg nyheter, vise frem nye satsinger og produkter og, ikke minst, formidle det på en helhetlig måte. Seminarprogrammet er noe vi også ønsker å delta aktivt på. Det er en fin arena for å lære noe nytt. Og så er det veldig hyggelig å møte besøkende og kolleger I bransjen, sier Hagerud. /

Trond Hagerud

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

VOLVE

Kunstig intelligens som nøkkel til grønn omstilling

Med kunstig intelligens (KI) kan byggeprosjekter planlegges smartere, materialer utnyttes bedre og konfliktnivået reduseres. Men først må bransjen modnes digitalt, og tørre å ta nye verktøy i bruk.

Ifølge Herman Bjørn Smith, daglig leder i teknologiselskapet Volve, handler grønn omstilling i byggebransjen om å bygge smartere, mer effektivt og på en mer bærekraftig måte. For å oppnå det vil KI spille en sentral rolle.

– Det handler om å optimalisere beslutninger og prosesser. Ved hjelp av KI kan vi ta bedre valg på et tidligere tidspunkt og få kontroll på all informasjon i prosjektene. Da kan vi også korrigere og redusere sløsing underveis, sier han.

Start enkelt

Byggebransjen får ofte kritikk for å være lite innovativ. Smith synes det likevel er mye positivt å se nå, selv om implementering av ny teknologi tidligere ikke alltid gjorde byggeprosessen enklere. Han mener KI både kan bidra med små, raske gevinster på kort sikt, og større løft på lengre sikt.

Først kan man prøve seg fram med språkmodeller som ChatGPT. Det kan effektivisere mange manuelle rutineoppgaver.

– Med KI som en smart assistent får man en sparringspartner som kan hjelpe deg til å ta bedre beslutninger, sier Smith

Samtidig generer byggeprosjekter mye informasjon som må håndteres riktig. Derfor kommer det dedikerte KI-løsninger for byggeprosjekt.

– Det sies at 20 prosent av tiden går med til å lete etter informasjon. Ved å kutte ned på manuelle oppgaver kan man

få en morsommere hverdag og heller fokusere på det som skaper verdi, sier han.

Når KI kan finne relevant informasjon fra tusenvis av sider, kan det for eksempel forbedre kontraktsarbeidet siden KI kan analysere avtaledokumentene og fremheve uklarheter og svakheter.

– Risiko forsvinner ikke, men håndteres bedre når alle sitter med samme kunnskapsgrunnlag. KI gir stort potensiale for å redusere antall konflikter, mener Smith.

Må integreres fra topp til bunn

På lengre sikt kan KI endre hvordan bransjen jobber. Når man fjerner rutineoppdrag man bruker mye tid på i dag, endres behovet for fagekspertise.

– At den kortsiktige gevinsten med økt effektivitet er interessant for folk er helt åpenbart. Men KI satt i større perspektiv handler om å kunne ta bedre, og ikke minst andre, beslutninger. Det vil endre prosessene og hvordan verdi skapes, sier Smith.

Det fordrer at KI løftes fra å være et praktisk verktøy til å bli en strategisk satsing, eid av toppledelsen og forankret hele veien ned til fagarbeideren.

– Skal man få en grønn byggenæring må man se på totalen. Det hjelper ikke å bare legge teknologi på toppen av eksisterende rutiner og prosesser, sier han.

Må dele informasjon

KI blir ikke smartere enn dataene den mates med. Derfor gjør dagens prosjekt-

baserte arbeidsform, med begrenset deling på tvers av prosjekt og selskaper, utviklingen vanskelig.

– Kulturen i en fragmentert og prosjektorientert byggebransje, gjør det krevende å innføre ny teknologi. Bransjen må lære seg å skille mellom informasjon som er konkurransesensitiv, og data som bør deles på tvers. I dag ser vi for ofte naivitet eller overdreven redsel når det gjelder datadeling, sier Smith.

Et eksempel på informasjon han mener bør kunne deles, er data om grunnforhold.

– Grunnforhold er en stor risiko i byggeprosjekt. Det finnes viktige initiativ for å samle og gjøre slik informasjon tilgjengelig, men ofte blir data liggende utilgjengelig hos de ulike aktørene, sier han.

Ny kompetanse

KI får konsekvenser for kompetansebehovet, men byggebransjen må se på teknologien som en medspiller, ikke en trussel. Alle må lære å bruke den.

– KI vil utfordre bransjen på mange måter. For eksempel må man komplementere den tradisjonelle fagkunnskapen som allerede finnes blant folk i bransjen. Å kunne bruke KI må bli en like naturlig basiskunnskap som å bruke e-post. Samtidig må det rekrutteres folk med datakunnskap, sier Smith.

For utviklere som Volve blir oppgaven å lage løsninger med kunstig intelligens som er enkle å bruke, slik at terskelen for bruk senkes og verdien tydeliggjort.

– Dette er ikke farlig. Den beste måten å lære på er å starte og utforske. KI gir fantastiske muligheter til å utvikle byggebransjen og løse risiko på bedre måter, sier han. /

Herman Bjørn Smith

– Målet med vårt smarte verneutstyr er å skape en tryggere og mer effektiv arbeidsplass.

Niclas Brandshage

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

KIM RAMBERGHAUG

En ny generasjon verneutstyr er på vei

Båstadgruppen har hatt stor pågang etter at de lanserte smart verneutstyr med Quin-teknologi. Hjelmen Guardio Armet Pro skal være verdens første smarte vernehjelm, med integrert sensorteknologi.

– Målet med vårt smarte verneutstyr er å skape en tryggere og mer effektiv arbeidsplass, sier Niclas Brandshage, Chief Marketing Officer i Båstadgruppen. Båstadgruppen leverer personlig verneutstyr og arbeidstøy til flere segmenter. De har egne varemerker som Monitor, Guardio og Top Swede, i tillegg til partner-brands som Under Armour og Skechers. Kundene er i hele Norden og deler av Europa. Det er det børsnoterte selskapet Storskogen som eier Båstadgruppen.

Verdens første

I mars 2025 vant Båstadgruppen DVHprisen for 2025 for vernehjelmen Guardio Armet, som er utstyrt med banebrytende teknologi. Hjelmen har MIPS-teknologi, og Twiceme-teknologi. MIPS finnes i mange hjelmer, og går kort sagt ut på at den gir beskyttelse mot rotasjonskrefter, så energien ledes bort fra hjernen. Twiceme er et integrert verktøy som gjør det mulig å få tilgang til viktig informasjon dersom det oppstår en nødsituasjon. Informasjonen lagres lokalt på hjelmen og gjøres tilgjengelig på smarttelefonen. Innovasjon og vitenskap står sentralt i Båstadgruppen, og nå har de lansert det som skal være verdens første smarte vernehjelm med integrert sensorteknologi. Den nye hjelmen Guardio Armet Pro skiller seg ut ved at den har unik datateknologi fra Quin i hjelmen. Den vil oppdage sikkerhetshendelser, utløse nødaksjoner og kople seg til nødetater når det er nødvendig.

– Quin-sensoren samler mange ulike typer data, som analyseres og som kan anvendes til forebyggende formål. På denne måten kan man unngå potensielt farlige moment og situasjoner på arbeidsplassen, sier Brandshage. >>

– En av våre målsetninger er å kople sammen mennesker med tilgjengelig datateknikk slik at vi kan forebygge ulykker og øke sikkerheten på arbeidsplasser.

Niclas Brandshage

Hjelmen registrerer hva som skjer med personen som har den på, og hvordan personen beveger seg. Om man får et slag i hjelmen vil sensorer gi beskjed til systemet. Den vil si fra om det ligger en person på bakken og ikke rører seg, den kan oppdage med hvilken kraft hjelmen er truffet og hvilke skader hjelmen har. Den gir også beskjed om hjelmen er skadet og må byttes ut.

Connected-konseptet

Guardio Armet Pro representerer en ny generasjon av verneutstyr. Det smarte. Hjelmen er i salg fra oktober 2025 Båstadgruppen har også lansert en vernesko, som nylig kom i salg: Monitor Ice Evolution-skoene. Det er fire varianter, der en av dem har integrert Quin-sensor som kan se hvordan personen beveger seg, og om personen utsettes for noe unormalt.

I 2026 kommer Båstadgruppen også med en serie Top Swede-arbeidstøy med smartløsninger. Dette arbeidstøyet skal kunne koples sammen med Guardio Armet Pro-hjelmen og Monitor Ice Evolution-skoene i det de har kalt Connected-konseptet.

– Hvilke løsninger kommer på arbeidstøyet?

– Jeg kan ikke si så mye per nå. Quin-sensorer blir en del av konseptet, og det blir først og fremst knyttet til synlighets-arbeidstøy. Det er en interessant utvikling innen dette feltet, sier Brandshage.

I november reiser Båstadgruppen til AplusA-messen i Düsseldorf for å presentere produktene. De merker allerede stor pågang og interesse. Markedet er åpent for smarte verneløsninger.

– Vi har fått fantastisk respons og henvendelser fra mange kunder. Journalister fra flere land har tatt kontakt. En stor organisasjon i Storbritannia ville vurdere å skaffe skoen til sine medarbeidere. De hadde opplevd at en ansatt hadde blitt liggende lenge skadet alene, så det å få muligheten til å få signal dersom noe skjer, er kjærkomment for dem, sier han.

Komfort i høysetet

Brandshage tror smart verneutstyr og arbeidstøy vil komme for fullt fremover. Når kundegruppen blir oppmerksom på fordelene vil det det etablere seg ganske raskt.

– Både beslutningstakere og verneombud i ulike foretak vil se en stor verdi i å gjøre arbeidsplassene sikrere, sier Brandshage.

Han understreker at teknologien ikke skal gå på bekostning av komfort.

– Hjelmene, skoene og tøyet skal være anvendbart og skal ikke være tungt og ubehagelig, men lett og diskret. Systemet skal jobbe i bakgrunnen, uten at brukeren merker noe til det, sier han.

– Er det ulemper med slike smarte løsninger?

– En av våre målsetninger er å kople sammen mennesker med tilgjengelig datateknikk slik at vi kan forebygge ulykker og øke sikkerheten på arbeidsplasser. Noen vil si at det ikke er ønskelig å bli «overvåket», men det er en liten pris å betale for en tryggere arbeidshverdag. /

Niclas Brandshage

Energiproduksjon

Les mer om Fixade og de ulike valgmulighetene

Vedlikeholdsfritt

Kostnadseffektivt

Fasaden som produserer strøm hele året

Opplev Fixade Solar™ – en banebrytende fasadekledning med integrerte solceller. Med sitt stilrene design forener Fixade Solar™ funksjonalitet og estetikk på en ny måte, og gir større fleksibilitet i bruken av solceller. Produktet kan også sømløst kombineres med vanlige fasadeplater for et helhetlig utseende.

spilka.com

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

DIVERSE

Slik blir maskiner og verktøy en del av en grønnere bransje

Gjenbruk, varighet, muligheten for å reparere og flerbruk er noen av stikkordene som bidrar til grønnere maskiner og verktøy.

– Vår topp-prioritet er å tilgjengeliggjøre utslippsfrie og klimavennlige maskiner til kundene, sier Christina Niemi, marketingsjef i Ramirent. Ramirent er en aktør innen utleie av maskiner og utstyr til bygg- og anleggsbransjen. Selskapet har høye klimaambisjoner. Som eneste utleieleverandør i verden er de STBI-sertifisert, det vil si at målsetningene deres er validert til å nå netto null senest i 2050. Selskapets CO2-utslipp måles direkte og indirekte, der kundenes bruk av maskiner regnes som indirekte, og utgjør den største andelen, 70 prosent, av totalen. Målet er nullutslipp innen 2050.

Niemi og administrerende direktør i Ramirent, Fredrik Brandal, er tydelige på at de er en aktør som må være på hugget for å nå målene. Og de har en stor fordel i selve forretningsmodellen, som jo er sirkulærøkonomi i essens.

– Vi kjøper inn elektriske maskiner og deler det med mange aktører. Jo flere aktører som deler på maskinene, jo færre står uvirksomme og jo færre må produseres. Det mest bærekraftige maskinene er de som ikke lages, sier Niemi.

Ble skremt av prisen

Utleiemodellen støtter altså opp under viktige bærekraftsmål. Ramirent investerer kontinuerlig i ny teknologi og nyvinninger. De har også ordningen RamiShare som muliggjør maskindeling på store prosjekter. Det sparer transport og bidrar til bedre HMS på byggeplass.

– Hvordan er etterspørselen etter klimavennlige maskiner?

– Den er økende. Vi startet investering i elektrisk allerede i 2019 med. Maskinene er dyrere og kundene var interesserte, men ble skremt at prislappen. Nå har det løsnet. Flere maskiner er tilgjengelig, og prisen har gått ned. Dette har kommet i takt med at stadig flere offentlige prosjekt krever utslippsfri byggeplass, sier Niemi.

– Når det kommer til bærekraft og sirkulær økonomi er det ingen tvil om at vi er tjent med å bruke maskinene flere ganger, sier Brandal.

Med elektrisk maskinpark er strømbehovet og infrastrukturen på lading et viktig element. Å komme tidlig på banen for å planlegge strømtilførsel er alltid en fordel. Ramirent har investert i lade- og energiløsninger og har batterikontainere og hurtigladere som kan ta toppene av prosjektene. Men én faktor blir ofte glemt. – I gamle dager var strømtilførselen gjerne basert på tårnkranas behov. Alle snakker om maskinene, men det store volumet går på varme-, tørk- og avfuktingsbiten, sier Brandal.

Varighet

– Et av vårt viktigste klimabidrag er at vi har valgt leverandører som leverer kvalitetsprodukter, sier Cato Løkka.

Løkka er direktør Hilti i Motek. Motek leverer blant annet verktøy og utstyr til bygg- og anleggsbransjen.

Varighet er et stikkord i klimadiskusjonen. Og produkter av god kvalitet har

Christina Niemi

Foto: Ramirent AS

lenger levetid enn produkter av dårligere kvalitet. Så enkelt er det.

– I alle de årene jeg har jobbet i Motek har leverandørene hatt disse betraktningene, og de lander på kvalitetssiden hver gang. Det er også avgjørende når vi skal ha nye leverandører, sier Løkka.

Det er likevel et «men» på varighetspunktet: det er enormt viktig med en balanse. En 20 år gammel maskin som fungerer, vil kunne ha flere ganger mer vibrasjon enn en ny maskin. Brukeren kan få unødige slitasje og skader.

– Varigheten må ikke gå på bekostning av hvor bærekraftig maskinene og verktøyene er for menneskene som skal bruke dem. Man må sette en grense og finne en god balanse, sier Løkka.

Reparasjoner

Motek har også et verksted med 20 personer som reparerer 30 000 maskiner i året.

– Vi har alltid reparert, og skal ha deler i inntil ti år etter at den siste maskinen er

solgt. Dette er forretningsmodellen og grunntanken vår. De gjorde noe riktig på 50-tallet, da de lagde vaskemaskiner som varte i tiår etter tiår, sier han.

Kundene er opptatt av kvalitet og varighet på det de kjøper, og at de har muligheten til å få nye deler eller reparasjon på verktøyet ved behov, forteller Løkka.

Målet til Motek er å kunne reparere alt de selger. I tillegg har det kommet nye initiativ knyttet til gjenbruk og sirkulær økonomi.

– Vi er i gang på å se hvilke deler man kan gjenbruke, og hvordan vi kan gjøre det. Vi plukker deler av kasserte maskiner, sikrer at de er brukbare og bruker dem til reparasjoner. På sikt vil dette bli mer aktuelt enn i dag. Enn så lenge har vi gjort det mest i nødsituasjoner. Under koronatiden var det vanskelig å få tak i enkelte deler, og vi bruker det også når det er lang leveringstid på enkelte deler, sier Løkka. /

MASKINER OG VERKTØY –

Cato Løkka Foto: Hanne Marasović

Fredrik Brandal. Foto: Ramirent AS

BÆREKRAFTIG SKOGBRUK

TILTREKKER SEG

HAKKESPETTEN,

MEN OGSÅ ARKITEKTER, BOLIGBYGGERE OG KUNDER

Bærekraft og ansvarlig handel er i økende grad blitt en integrert del av forretnings- og samfunnslivet. Krav om sertifisert tre slik som PEFC finner du derfor igjen i stort sett alle offentlige kravspesifikasjoner og private bransjestandarder.

PEFC sertifisering hindrer avskoging, ulovlig hogst og ikke-bærekraftig skogbruk.

I tillegg setter sertifiseringen positive krav til skognæringen, som for eksempel hensyn til klima, natur og folks rettigheter.

Bidra til bærekraftig skogbruk og still krav om PEFC sertifisert tre til ditt byggeprosjekt. Les mer om PEFC og bærekraftig skogbruk på pefc.no

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

BIM borger for byggekvalitet

Building Information Modelling (BIM) har revolusjonert den norske byggenæringen.

Når det gjelder åpne BIM-formater, er Norge i verdensklasse, mener seksjonsleder i Multiconsult Anders Nordby-Logn.

– Når det gjelder reduksjon av antall feil på byggeplass, er det ingen tvil om at BIM har vært svært vellykket. I Norge bruker vi veldig mye tid på planlegging og prosjektering. Vi ser samtidig at effektiviteten er blitt langt bedre. Generelt på byggeplass produserer vi i dag flere – og mer komplekse – kvadratmeter per håndverkertime, forteller seksjonsleder for BIM og digital samhandling Anders

Nordby-Logn hos ingeniørrådgivingsselskapet Multiconsult.

Nordby-Logn leder det største fagmiljøet for BIM-koordinatorer og digitale samhandlingsledere i Multiconsult, så det er en forventing i selskapet at han både formidler, forvalter og videreutvikler beste praksis i prosjektene de jobber med – som Nye Rikshospitalet, Fornebubanen og Ny Vannforsyning Oslo. >>

Anders Nordby-Logn

Mindre silotenking

– Vi ser at kommunikasjonen mellom fagene, både i prosjektering og mellom prosjekterende og utførende, er mye bedre enn hva det var før BIM. Det er en åpen dialog rundt behov og hvordan vi ønsker å bygge, og ikke minst hvordan anleggsutfølelsen skal være. Vi forsøker i større grad å tilrettelegge for det. – Vi som prosjekterende ønsker å gjøre jobben så smidig som mulig for de utførende. Det er mindre silotenking, som en følge av åpne BIM-prosesser. Vi har et

felles utgangspunkt for diskusjoner rundt løsninger og anleggsgjennomføring. Mye av det kan godskrives BIM, som en verktøymetodikk. Det er en stor bidragsyter, men samtidig er det ikke den eneste faktoren som spiller inn.

Bedre planlegging

I mange tilfeller er BIM helt nødvendig for å gjennomføre de gode analysene i tidligfase. Da kan vi beregne alt fra dagslys til støy og varme- og kjølebehov, brukertilpasning og dimensjonering.

Alle disse simuleringene og beregningene er gjort med utgangspunkt i modellen. Vi kan til og med visualisere røttene til et tre i nærheten, slik at vi ikke ødelegger det i forbindelse med graving, forteller Nordby-Logn.

– BIM gjør det også mulig å utnytte areal langt bedre, gjennom simuleringer. Med bedre datakvalitet, har vi de siste årene også sett mye potensiale for planlegging av sirkularitet og gjenbruk av bygningsdeler – helt fra oppstarten av prosjektene. >>

– Vi som prosjekterende ønsker å gjøre jobben så smidig som mulig for de utførende. Vi har et felles utgangspunkt for diskusjoner rundt løsninger og anleggsgjennomføring. Mye av det kan godskrives BIM, som en verktøymetodikk.

Anders Nordby-Logn

Mer å hente på drift

Det er blitt en helt annen måte å tenke på, etter at BIM ble tatt i bruk, mener NordbyLogn. I tidligfase og under prosjektering er bruk og nyttiggjøring av BIM blitt godt etablert som verktøy og metodikk. Det har demonstrert sin verdi.

– Vi har imidlertid fortsatt mye å gå på når det gjelder drift. Arkitekt og rådgivere er ivrige brukere av BIM, men ofte har de ikke fått god nok innsikt i hva modellen skal brukes til – etter at bygget står ferdig. Her har byggherre og bestillere et forbedringspotensiale. Det finnes store og statlige aktører som Statsbygg, Bane NOR og Nye Veier, som alle har vært gjennom et stort løft. De har gode kravspesifikasjoner, og de rigger seg også som driftsorganisasjoner. Disse aktørene er modne som brukere av BIM-modeller også etter at bygg og konstruksjoner er ferdigstilt. 3D-modellene utgjør her en naturlig del av virksomheten.

– Mange av de mindre aktørene har mye å lære når det gjelder denne type profesjonalisering. Arbeidet buildingSMART Norge har gjort, med utviklingen av POFIN – et felles norsk rammeverk for åpenBIM, med veiledninger, pre-definerte krav til informasjonsleveranser for bygg og maler – har vært svært viktig. Rammeverket gjør det mulig også for mindre aktører til å stille bedre og mer tilpassede krav.

Nye tanker på Vollebekk – Det er skjedd en endring når det gjelder ansvar også for sluttfasen for et bygg; altså når levetiden er over eller utløpt. Dette er nytt, da det tidligere bare var å rive – og bli kvitt avfallet. Slik er det ikke lenger. Samtidig er vi avhengig av en byggherre som har det riktige tankesettet, og som gjerne vil teste ut nye måter å tenke prosjekt på.

– Et konkret eksempel er prosjektet Vollebekk Torg. Det gjelder et Obosprosjekt som er en del av en større utbygging øst i Oslo. Dette er et torg hvor de egentlig har jobbet «baklengs». Her har landskapsarkitekten har tatt utgangspunkt i hvilke materialer som har vært tilgjengelige for gjenbruk. Gjennom en kartlegging hva som var tilgjengelig i andre prosjekter i byen. Det kunne være rivingsprosjekter, eller overskuddsmateriell.

Verdensledende på åpen BIM – BIM kan føre til bedre kvalitet også med tanke på gjenbruk, på materialer og ikke minst tidsbruk. Metodikken innebærer bedre planlegging, noe som gjør at vi har et bedre og mer detaljert grunnlag tidligere i byggeprosessen. Det medfører at vi har bedre forutsetninger for å ta mer opplyste valg, også når det gjelder materialvalg og gjenbruk. Det blir tydeligere hvor vi bør bruke pengene når det gjelder innkjøp, fordi vi har planlagt et helt livsløp for bygget. Det blir lettere å vise hva vi kan spare på vedlikehold i et lengre perspektiv. BIM gir beslutningstakere mer data, et bedre beslutningsgrunnlag.

– Alle kan lære av hverandre. Enn så lenge er den norske byggenæringen toneangivende når det gjelder bruk av BIM. Slik har det vært siden Statsbygg kom med sin BIM-manual tidlig på 2010-tallet. Det tvang oss rådgivere og arkitekter til å ta BIM på alvor. Videre er vi helt ledende på åpne BIM-formater. Faktisk er det slik at den norske BIMstandarden NS 8360 er på vei til å bli en europeisk standard. /

Teatre Kinoer

Studioer

Øvingslokaler

Teatre Kinoer

Bowlinghaller

Studioer

Treningssentre

Øvingslokaler

Vi har løsningen

Bowlinghaller

Treningssentre

Vi har løsningen!

www.vibratec.no

vibratec.no Deres leverandør av plattendekker, skallvegger og balkonger

Kontakt ansvarlig selger Hans Forss på hans.forss@thomasbetong.se eller +47 91 54 79 38 thomasbetong.se

Frikoblede vegger Elastisk taksystem Flytende gulv

Viskoelastiskt dempelim

– Kulturendringen er kanskje den største terskelen

Christoffer Strande i Norconsult mener teknologien ligger til rette for en grønnere bransje. Men å gå fra tradisjonelle arbeidsmåter til en mer datadrevet hverdag er ikke bare lett.

– Sensorteknologi, smarte styringssystemer og digitale tvillinger gir oss en helt ny mulighet til å kutte energibruken i bygg og infrastruktur, sier Christoffer Strande, salgssjef i Norconsult Digital.

Ved å samle og analysere historikk og sanntidsdata kan man styre ventilasjon, oppvarming, lys og tekniske anlegg langt mer presist enn tidligere. I tillegg gjør digitale tvillinger det mulig å simulere ulike scenarier før prosjekter setter tiltak ut i livet, slik at en vet hva som faktisk gir effekt. Dette handler ikke bare om å redusere forbruk, men om å gjøre drift og vedlikehold mer bærekraftig over tid, forteller han.

– I Norconsult Digital har vi allerede gjennomført flere prosjekter hvor slike løsninger har gitt konkrete resultater, både i form av lavere energikostnader og bedre styring av tekniske anlegg, sier Strande.

Bort fra engangsbruk

Når det gjelder materialbruk, ser Strande at digitale plattformer og livsløpsanalyser kan bli en «game changer». Han mener man må bevege seg bort fra engangsbruk og lineære prosesser, og heller tilrettelegge for ombruk og bruk av resirkulerte materialer, samtidig som forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) tas med allerede i tidlig planleggingsfase.

– Et godt eksempel er valg av fasadematerialer eller tekniske installasjoner. Ved for eksempel å integrere digital livsløpsanalyse (LCA) direkte i BIM-modellen kan en vurdere ikke bare klimaavtrykk ved produksjon, men også hvor mye vedlikehold materialene krever, hvordan de kan

repareres, og hvor enkelt de kan demonteres og gjenbrukes, sier han.

Med digitale verktøy kan en dokumentere materialenes egenskaper, levetid og karbonfotavtrykk, og på den måten skape et digitalt «materialpass» som følger bygget gjennom hele livssyklusen. Det gjør det enklere å ta riktige valg både i prosjektering, i drift og når bygget en gang skal rives eller transformeres.

Dokumentasjon

Strande peker på en annen nøkkel: dokumentasjon. Kravene fra EUtaksonomien, BREEAM og nasjonale miljøstandarder øker, og her kan digitale systemer forenkle arbeidet betydelig. – I stedet for å bruke manuell rapportering, kan en hente ut strukturerte data direkte fra prosjektene og levere dokumentasjon som både er mer pålitelig og mindre ressurskrevende å produsere. Dette gir også større transparens for investorer, myndigheter og sluttbrukere, sier han.

Spørsmålet er ofte om teknologien i seg selv er det største hinderet, eller om utfordringen ligger i implementeringen. Strandes erfaring er at teknologien i stor grad allerede finnes. Det handler mer om kostnader, kompetanse og kultur. Han mener det trengs vilje til å investere i nye løsninger, men også til å utvikle ferdighetene hos både ledelse og driftspersonell.

– Kulturendringen er kanskje den største terskelen: Å gå fra tradisjonelle arbeidsmåter til en mer datadrevet hverdag krever åpenhet, tillit og evne til å dele informasjon på tvers, sier han. >>

– Er byggenæringen klar for dette?

– Mange snakker om digitalisering, men det er et stykke igjen før hele næringen er rigget for et så stort teknologisk skifte. Kunstig intelligens, for eksempel, kan gi enorme gevinster, men da er vi avhengige av høy datakvalitet, standardisering og deling på tvers av aktører. I tillegg må vi være villig til å investere i ny kompetanse, slik at ingeniører, arkitekter og driftspersonell faktisk kan bruke verktøyene på en god måte, svarer han.

Et stykke igjen

Byggenæringen har tatt viktige steg fremover, men det er fortsatt et stykke igjen før næringen fullt ut kan realisere potensialet i de nye teknologiene. Som et

tverrfaglig rådgiverselskap innen ingeniørfag, arkitektur og digital kompetanse samarbeider vi med en rekke aktører, og vi har allerede gjennomført realisert flere prosjekter som bidrar til å styrke bransjens kompetanse innen digitalisering og kunstig intelligens. Samtidig ser de store muligheter i å hente inspirasjon fra andre industrier som har kommet lenger. – Deres erfaringer kan hjelpe oss å unngå fallgruver og realisere gevinster raskere.

Når vi lykkes med å løfte dette til større skala, vil digitalisering og kunstig intelligens ikke bare lette arbeidet vårt, men åpne nye muligheter og bli en integrert og naturlig del av hvordan vi utvikler og drifter bærekraftige bygg og byer for fremtiden, sier han. /

– Kulturendringen er kanskje den største terskelen: Å gå fra tradisjonelle arbeidsmåter til en mer datadrevet hverdag krever åpenhet, tillit og evne til å dele informasjon på tvers.

Christoffer Strande

Illustrasjon:

L2 Arkitekter

Bærekraftige vinduer for fremtiden

Våre lavenergi- og passivvinduer kombinerer høy energieffektivitet med miljøvennlige materialer og sertifisert produksjon. EPDgodkjent, ECO-verifisert og utviklet for prosjekter med strenge miljøkrav.

Christoffer Strande Foto: Norconsult Digital AS

– Når det gjelder kunstig intelligens, er det viktig at vi bruker teknologien som et verktøy som tenker sammen med oss – ikke i stedet for oss.

Vegard Ervik Olsen

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

JULIE NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Bærekraft og brannsikkerhet kan noen ganger trekke i ulike retninger

Norge har tradisjon for å ligge i forkant på brannsikkerhetskrav. Økt bruk av trematerialer og resirkulerte produkter kan gi nye utfordringer – men det er ikke uløselig.

– Norske bygg ligger generelt på et høyt nivå når det gjelder brannsikkerhet, særlig sammenlignet med mange andre land. Vi har strenge krav til blant annet materialbruk, tekniske installasjoner og rømningsforhold. I tillegg har det vært stor utvikling de siste tiårene, med krav om sprinkleranlegg, sier Vegard Ervik Olsen, faglig leder Brannsikkerhet i Multiconsult.

Selv om sikkerheten generelt er god, er det store forskjeller mellom bygg. Nybygg er ofte svært godt ivaretatt, mens mange eldre bygg har løsninger som er vesentlig lavere enn dagens nybyggkrav. Utfordringen ligger ofte i oppgradering av eksisterende bygningsmasse, alt fra gamle boligblokker til næringsbygg, hvor det både er teknisk og økonomisk krevende å heve sikkerhetsnivået. Olsen mener regelverket her er lite pragmatisk.

– Ofte kan løftet bli for stort, og dermed er det ikke økonomi til å iverksette tiltak, sier han.

Resultatet er at man fortsetter med bygg som oppfyller eldre regelverk med lavere sikkerhetsnivå framfor en delvis oppgradering til et høyere sikkerhetsnivå.

Trekker i ulike retninger

Regelverket rundt brannforebygging er i utgangspunktet strengt, og Norge har tradisjon for å ligge i forkant på sikkerhetskrav. Men det er ikke bare hva som står i forskriften som avgjør hvor godt systemet fungerer, det handler også om hvordan det forvaltes og praktiseres.

– Utfordringen er at regelverket har blitt

bygget opp lag på lag gjennom mange år, ofte som følge av enkelthendelser eller politiske signaler. Resultatet er til tider lite helhet, der enkelte krav mangler faglig begrunnelse eller ikke er tilpasset dagens byggeskikk. For tiden pågår det en større revisjon av TEK. Revisjonen skal gjøre den mer tilpasset blant annet automatisk regelsjekk, sier han.

Olsen mener det ville vært mer samfunnsnyttig dersom man heller gjorde en grundig faglig revisjon, fremfor bare språklige eller juridiske omstruktureringer. Da kunne man ryddet opp i utdaterte krav og kommet med redegjørelser med bakgrunn for krav slik at man øker sjansen for at kravene løses riktig.

– Byr stadig nye bærekraftskrav på utfordringer?

– Bærekraft og brannsikkerhet kan noen ganger trekke i ulike retninger. Økt bruk av trematerialer og resirkulerte produkter kan gi nye utfordringer, for eksempel knyttet til brennbarhet eller usikkerhet rundt materialkvalitet. Samtidig er ikke utfordringene uløselige. Med riktig prosjektering, dokumentasjon og tekniske tiltak kan man kombinere bærekraft og brannsikkerhet, sier Olsen.

Han peker på et problem knyttet til manglende oppdatert regelverk som gjenspeiler de nye byggemetodene. Utredningene er gode, men de omsettes i liten grad i konkrete ytelser eller forskriftsendringer. Dermed havner mye ansvar på enkeltprosjekter, som må finne løsninger gjennom avviksdokumentasjon og analyser. >>

Drevet av krav

Olsen mener de fleste profesjonelle byggherrer kjenner sitt ansvar og ønsker å levere bygg med høy sikkerhet. Samtidig kan brannsikkerhet lett bli oppfattet som et område der man «bare skal oppfylle krav». Det får dermed ikke alltid samme oppmerksomhet som arkitektur, økonomi eller bærekraft.

– Vår erfaring er at byggherrer som har hatt reell brannerfaring, eller som er tett på drifts- og beredskapsmiljøene, ofte tar brannsikkerhet mer på alvor. Andre kan ha en tendens til å redusere det til et kostnadsspørsmål, som vi eksempelvis har sett i den siste tiden med debatten omkring prisen på boligprosjekter, sier Olsen.

Det skjer mye spennende på feltet omkring kunstig intelligens og sensorteknologi. Sensorer blir stadig mer avanserte, med bedre evne til å oppdage varmeutvikling, røykpartikler og avvik i elektriske anlegg. På sikt kan dette gi tidligere varsling og dermed bedre muligheter til å begrense skadeomfanget, ifølge Olsen.

– Når det gjelder kunstig intelligens, er det viktig at vi bruker teknologien som et verktøy som tenker sammen med oss – ikke i stedet for oss. KI kan være svært nyttig for å systematisere store mengder data, finne mønstre eller hente frem relevant kunnskap. Men brannsikkerhet krever vurdering, skjønn og helhetsforståelse, og det kan ikke overlates til en algoritme alene. Det reelle potensialet ligger i kombinasjonen: mennesker med faglig kompetanse som bruker KI til å ta bedre beslutninger og utvikle bedre løsninger, sier han. /

Vegard Ervik Olsen

Takk for innsatsen

Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at over én million PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon (glassull) er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden ﬁre bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

TEKST

INGE FOSSELIE

FOTO

H-FASADER AS

På vei mot sirkulær økonomi

Produkter laget av materialer som kan resirkuleres og som trenger minimalt med vedlikehold, er miljøvennlige og bidrar godt til sirkulærøkonomi. Slike produkter har lang levetid og kan spare dyrt vedlikehold i mange år.

H-fasader AS er den største fasadeaktøren i landet og er opptatt av å lede an i sirkulær økonomisk retning. Lang levetid og vedlikeholdsfrie flater er stikkord i dette arbeidet.

– Dette bør jo være viktig, særlig med tanke på det offentlige så vel i Norge som globalt, mener Karl Jørgen Hurlen, administrerende direktør i H-fasader.

Aluminium og pvc

– Innenfor det vi leverer og de produktene vi kjører med aluminium og glass, har vi en egen serie med PVC som også er gjenvinnbar. Med tanke på bærekraft, er det i stor grad miljøvennlige produkter vi leverer.

Karl Jørgen Hurlen forteller at aluminiumet er basert på Hydro CIRCAL, et resirkulert aluminium av høy kvalitet med lavt karbonavtrykk. Det består av minimum 75 prosent brukt aluminium, gjerne skrapaluminium.

– Du kan selvfølgelig få det hundre prosent rent, men det er atskillig dyrere og blir brukt til helt spesielle prosjekt. Når det gjelder levetid på produktet, er jo aluminium og PVC i en særklasse. PVC kan resirkuleres sju ganger uten at det taper styrke eller effekt. Det representerer jo en seriøs, sirkulær økonomi, slik jeg ser det.

Ved H-fasader har man erfart at produkter som har lang levetid, men som kanskje har en høyere pris, ofte velges bort.

– Du tenker ofte sirkulær økonomi helt til kroner og øre spiller inn på selve kostnadene. Men lang levetid og vedlikeholdsfrie flater sparer kostnader i byggets livsløp, understreker Hurlen.

Fremtidens fasader

Karl Jørgen Hurlen understreker hvor viktig det er med god dialog i denne bransjen. >>

Karl Jørgen Hurlen

– De gode løsningene innen glass og fasade kommer gjennom tett samarbeid mellom våre egne glassrådgivere og kundene. Løsningene leveres i samarbeid med systemleverandørene Sapa og Schüco.

– Vi har også et tett samarbeid med Vetrotech Saint – Gobain og SageGlass om elektrokromatisk glass som på sikt vil erstatte det meste av mekanisk solblending.

– Du kan kjøre elektrokromatisk glass på alle fasader i et bygg. Det gir en fantastisk virkning og har også et klart miljøaspekt. Hvis du går inn på nybygg,

kan du ta ut vanvittig mye av kjøleeffekten du er pålagt å installere i bygget – om du bruker elektrokromatisk glass som holder solvarmen ute. Det er utrolig mange kilowatt å spare bare i luftkjøling, forklarer Hurlen.

– Dette sikrer gode og varige løsninger tilpasset et røft norsk klima, legger han til.

– Løsninger i glass er jo dyre i seg selv, men hvis du kan trekke fra investeringer og strømforbruk på kjøling og i tillegg kan se bort fra kostnad til mekanisk solblending ute på fasaden, da får du lang levetid og minimale kostnader til vedlikehold.

Glass og aluminium er vedlikeholdsfritt, sier Hurlen.

– Alt det mekaniske utstyret blir utsatt for vær og vind og blir slitt. Men glasset blir ikke utslitt. Når vi snakker om fremtidens fasader, så er dette noe av det vi virkelig fronter.

– Vi betjener også et ganske stort ROT-marked i byggebransjen; rehabilitering, ombygging og tilbygg. Også der ønsker vi selvsagt å være med så tidlig som mulig for å se på løsninger, sier Karl Jørgen Hurlen.

Historikk

H-fasader AS ble etablert i 1989, på grunnlag av et «vinduseventyr» som startet så tidlig som i 1959, da «H-vinduet» så dagens lys gjennom Harald Kvasnes sin første patent på 180 graders vendbare beslag Den spesielle patenten, med toppsving, revolusjonerte vindusmarkedet fordi det gjorde husmorens hverdag lettere når det skulle vaskes. I dag kjenner vi det som H-vinduet.

Spilka eier selve varemerket, men H-fasader har rett til å bruke det for PVC-vinduer så lenge de bruker Classicbeslagene fra Spilka.

Spilka Gruppen ble delt mellom Stafseth og Flakk-familien i 2006. Stafseth tok Spilka Industri videre, mens Flakk satset på en rekke bransjer, blant annet H-produkter, nå H-fasader.

Digitale modeller er viktige for planlegging, prosjektering, produksjon og montasje. Bedriften utvikler nå en ny servicemodul for kundekontakt og bedre håndtering av reklamasjoner.

Fra 1. oktober i år er H-fasader den største aktøren innen glass- og aluminiumfasader i landet, etter å ha fusjonert fire norske selskaper til ett for de norske lokasjonene, og med underselskaper i Litauen og Sverige. /

– De gode løsningene innen glass og fasade kommer gjennom tett samarbeid mellom våre egne glassrådgivere og kundene.

Karl Jørgen Hurlen

– Når vi skal bygge mindre nytt og rehabilitere det vi har, byr det på spennende utfordringer.

Lars Egil Eriksen

Lars Egil Eriksen og Maren Ormestad Christiansen

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

JULIE NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Slik er inneklimaet i Oslos barnehager og skoler

Den årlige tilstandsrapporten gir en pekepinn på hvordan inneklimaet er i Oslos barnehager og skoler. Oslobygg KF har flere prosjekt som skal bedre inneklimaet, og som samtidig bidrar til energieffektivisering.

Oslobygg har rundt 390 barnehager og 165 skoler i sin portefølje, og det er til sammen rundt 116 000 barn, unge og ansatte som bruker byggene.

– Inneklima er et viktig og prioritert felt i både drift og vedlikehold av byens skoler og barnehager, og målet vårt er at byggene våre skal være gode å være i, forteller Lars Egil Eriksen, avdelingsleder barnehage, og Maren Ormestad Christiansen, avdelingsleder skole i Oslobygg KF.

Årlig rapport

Hvert år foretar Oslobygg en tilstandskartlegging av samtlige bygg i porteføljen. Inneklima er et av feltene som blir kartlagt. Det gjøres faglige vurderinger av forhold som ventilasjon, lys, og varme med tilhørende styringssystemer, i tillegg til at de innhenter innspill fra brukerne. «Dommen» kommer i form av fire ulike tilstandsgrader (TG), der 0 er den beste og 3 den verste. Metodikk og prosess bygger på Norsk Standard 3424 – Tilstandsanalyse av byggverk.

– Når det gjelder inneklima har barnehagene 11 prosent på TG 0 og 59 prosent på TG 1. 29 prosent har TG 2, noe som er akseptabelt, men som også tilsier at vi må gå i dybden for å se hva vi kan sette inn av tiltak. 1 prosent har TG 3, der er det meldt inn alvorlige avvik på inneklima. I disse tilfellene agerer vi umiddelbart. Tilstandskartlegging er en viktig oppgave i foretaket da dette gir grunnlag for best mulig drift, samt bidrar til prioritering av tiltak og prosjekter der de trengs mest, sier Eriksen.

I Oslo-skolene viser tilstandskartleggingen at 8 prosent er på TG 0, 40 prosent er på TG 1, 46 prosent har TG 2 og 6 prosent har TG 3.

– Skolene som har tilstandsgrad 2 fungerer tilfredsstillende, men anleggene har behov for tiltak. Når det gjelder skolene på TG 3 er ikke tilstanden god. Disse blir vurdert videre i forhold til oppgradering eller større rehabilitering. Vi må også se på kost-nytte, og se på blant annet restlevetid når vi setter inn tiltak, sier Christensen.

Energieffektivisering

Oslobygg har satt seg mål om en reduksjon på 25 prosent av det totale klimaavtrykket innen 2026. 15 prosent av dette skal hentes inn gjennom redusert samlet energiforbruk. Blant tiltakene som skal bidra til å nå målet er et stort prosjekt i barnehagene, hvor Oslobygg oppgraderer og installerer sentralt styringsanlegg (SD anlegg). Prosjektet gjennomføres i 42 barnehager som ligger på TG 2 og 3.

– Dette muliggjør overvåkning og kontroll på inneklima, de kan fange opp feil og øke driftssikkerheten på varme og ventilasjon og det gir en betydelig energieffektivisering, forteller Eriksen.

Oslobygg piloterer også et nytt system som heter Soundsensing på 50 barnehager.

– Systemet er en overvåkning av ventilasjonsaggregater som gjør det mulig å fange opp unødvendig drift av ventilasjonsanlegg når bygget er stengt. Også feil eller forløp til havari vil fanges opp slik at vi kan jobbe forebyggende. >>

Neste år oppskalerer vi med 50 barnehager til. Dette er et innovativt og godt miljøtiltak som sparer energi og øker grad av brukers opplevelse, sier Eriksen.

De vanligste utfordringene på inneklima er temperatur og luftkvalitet.

– Utendørs temperaturvariasjoner kan være krevende å håndtere for ventilasjonog varmesystemer. Videre ser vi stadig økende utetemperatur gjennom sommerhalvåret, noe som resulterer i høy temperatur inne i byggene. En høy andel bygg i porteføljen har ikke kjøling. Også

CO2 og luftkvalitet er et tilbakevendende tema. Er det ikke god nok utskifting i lokalene, oppleves lufta tung, sier Eriksen.

Subjektiv opplevelse

Christiansen påpeker at opplevelsen av inneklima ofte er subjektiv, og at det er viktig å få en objektiv, faktabasert vurdering av forholdene.

– Solskjerming kan typisk være et tiltak som løser varmeproblematikk. Det er også viktig med riktige vinduer, gode renholdsrutiner og fungerende ventilasjonsanlegg

– Vi må også se på kost-nytte, og se på blant annet restlevetid når vi setter inn tiltak.

Maren Ormestad Christiansen

med tilhørende styringssystemer. Dette er typiske tiltak som blir vurdert før vi ser på mer omfattende tiltak, sier hun.

– Kan det bli motsetninger mellom hensynet til energieffektivisering og inneklima?

– Ja, i noen tilfeller, for eksempel når det kommer til merbruk. Skolene er ofte åpne når elevene ikke er der. Det bidrar positivt i nærområdene og betraktes som et viktig tilbud i lokalsamfunnet. Men: Når målet er å spare energi, og ventilasjonsanleggene går på kveld og gjennom helgen, blir dette en betydelig kostnadsdriver likevel, sier Christiansen.

Kompetanse

Det kan også være krevende å installere og oppgradere anlegg i gamle bygg, som Oslobygg har en del av i sin portefølje.

– Når vi skal bygge mindre nytt og rehabilitere det vi har, byr det på spennende utfordringer. Tekniske rom og installasjoner tar plass, og man må kanskje ta en del av arealet for å få dette til. Vi har også noen bygg som er vernet eller fredet. Alt kan løses, men dette bidrar til å dra kostnadene opp, sier Eriksen.

Han peker videre på det økende behovet for oppdatert kompetanse slik at Oslobygg sikrer optimal drift av byggene.

– Kompetanse er avgjørende for at vi skal sikre et godt inneklima i byggene våre. Det er mye ny teknologi, stadig mer automatiseres, og vi må sørge for at vi fortsetter å stille med tilstrekkelig kompetanse slik at vi sørger for god drift. Dette er avgjørende viktig både med tanke på å redusere driftsrelaterte kostnader og energiforbruk, men også i forhold til brukernes opplevelse av eksempelvis inneklima, sier Eriksen. /

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

Tar tak i det grønne skiftet

Et tak skal ikke bare beskytte bygget, men bidra til klimatilpasning.

Utviklingen er stor på solenergi, grønne og blågrønne tak.

Taket har gått fra å være en passiv værbeskytter til å bli en aktiv ressurs og energisentral. En nøkkel i det grønne skiftet, ifølge Johan Aas, daglig leder i Lett-Tak Systemer AS.

Grønne tak gir økt biologisk mangfold, støydemping og bedre mikroklima i byer, mens blå og blågrønne tak håndterer overvann, reduserer flomrisiko og avlaster avløpssystemene.

– Resultatet er tak som ikke bare beskytter, men tilfører bygget og samfunnet verdi i form av energi, miljøgevinster og lavere driftskostnader, sier Aas.

Solenergi er et annet område i rask vekst. Ifølge NVE er solcellepaneler ikke lenger begrenset til pilotprosjekter. Potensialet er stort.

– Våre takelementer har fast overflate og høy bæreevne, kombinert med lav egenvekt. Det gjør integrasjon av solceller enklere og mer kostnadseffektivt, forklarer Aas.

Med mer ekstremvær blir robuste takkonstruksjoner stadig viktigere.

– Lett-Tak-elementene er dokumentert for høye vind- og snølaster. I tillegg kan prefabrikkerte elementer monteres raskt i værutsatte områder. Takelementene har høy isolasjonsevne som gir lavere energiforbruk, og vi bruker også minimalt med materialer for å redusere vekt og CO2-utslipp, sier Aas.

Etterlyser strengere krav

Nye ISO-standarder (59004, 59010, 59020) setter rammene for økt sirkularitet i bygg. Aas tror Norge kommer til å følge etter Danmark, som har innført strengere miljøkrav. Ifølge FutureBuilt-indeksen er byggenæringen kun sju prosent sirkulær. Bare 45 prosent av byggavfallet gjenvinnes.

– Avfall fra nybygg kan halveres med bedre planlegging og rutiner, sier Aas.

Han forteller at siden Lett-Taks elementer er modulbaserte og prefabrikkerte, kan de demonteres og bygges om. Men de kan også remonteres i nye bygg og materialgjenvinnes.

– Ved prefabrikkert bygging oppnår vi mer enn 90 prosent materialgjenvinning av kapp og svinn. Vi har også returordninger til alle råvareprodusenter, så byggeplassavfall er tilnærmet null, sier han.

Aas mener dagens regelverk ikke speiler behovene.

– Miljø og gjenbruk får mye oppmerksomhet, men i praksis er det pris som styrer valg av leverandører.

– Hva må til for å lykkes?

– Strengere miljøkrav, krav til materialgjenvinningsgrad og ombrukbarhet, samt standardmaler for ombrukskartlegging.

Johan Aas

Og ikke minst – mer samarbeid i verdikjeden, støttet av tydelig politisk regulering, sier Aas

Utviklingen av solcelletak, grønne og blågrønne takløsninger går raskt som følge av økt energibehov, nødvendige miljøforbedringer og økende ekstremvær, ifølge Espen Moe, CCO Roof & Buildings i Protan.

Han viser til at utviklingen er avhengig av en verdikjede som driver endring og en politikk i EU og Norge, der det stilles krav om at ulike bygg skal produsere solstrøm etter en opptrappingsplan.

– EU dobler solkraftandelen til 20-25 prosent innen 2030, og Norge skal fra 0,1 til 5 prosent. Skal 60 prosent komme fra tak, må 25 millioner kvadratmeter dekkes med solpaneler, sier Moe.

Det er tøffe målsetninger, men gevinsten er stor – Bygg som utnytter takflaten bedre får lavere strømregning, høyere verdi og et grønnere omdømme. Protan leverer løsninger som kombinerer solkraft med blå og grønne tak, altså både energi, vannhåndtering og bymiljø i ett, sier Moe. Med mer ekstremvær i vente kommer taket til å spille en større rolle. Det skal ikke bare beskytte bygget, men også bidra til klimatilpasning.

– Blå tak som holder igjen regnvann og slipper det gradvis videre er en nøkkelløsning, spesielt i byer med mindre plass til konvensjonell vannfordrøyning.

Vår teknologi, Protan BlueProof, gjør dette uten å påvirke byggets funksjon, og er ofte billigere enn tradisjonelle overvannsløsninger. Kombinert med grønne tak får vi både bedre vannhåndtering, biologisk mangfold og et mer attraktivt bymiljø, sier Moe.

En annen viktig faktor i en mer bærekraftig takbransje er om- og gjenbruk. Protan har resirkulert i over 25 år,

og lanserte i 2024 PROcycle, der både avkapp og hele tak kan returneres og gjenvinnes.

– Vi har allerede produsert nye tak med gamle tak som råvare. Erfaringene våre viser at det er kostbart og komplekst å etablere velfungerende returordninger og effektiv produksjon basert på resirkulert materiale. For å lykkes i stor skala må byggebransjen samarbeide tettere. Samtidig trenger vi ordninger som belønner materialer som faktisk kan resirkuleres. Et sirkulært kretsløp hvor flere aktører jobber sammen for å gjøre prosessene kostnadseffektive vil kunne omdanne avfall til en attraktiv råvare, og ikke bare en kostnad og et avfallsproblem, sier Moe. /

Espen Moe Foto: Protan AS

Trebaserte Lett-Tak Wood gir svært lavt CO2-avtrykk

Foto: Marjan Radovic / Solcellespesialisten

Strømpris og nett eie øker

Dette er løsningen

Solceller har aldri vært billigere eller mer effektive . Med solceller på taket produserer du i prinsippet gratis strøm. Du slipper nettleie på all solstrømmen du forbruker. Derfor snakker vi om en nedbetalingstid på 5–8 år på et anlegg som varer i 25 år - minst.

Velg kvalitet – la spesialistene planlegge og montere ditt solcelleanlegg

solcellespesialisten.no bedrift@solcellespesialisten.no

TEKST THOR LYNNEBERG

FOTO

EIRIK BURÅS /FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Må bli billigere å bygge

Summen av tekniske krav, innsigelser og transaksjonskostnader gjør at færre

folk har råd til å kjøpe seg bolig, advarer eksperter.

– Fallet i boligbyggingen har helt klart påvirket etterspørselen etter byggematerialer negativt. Vi ser det veldig tydelig i produsentsalget av byggevarer, forteller sjeføkonom Nejra Macic hos Prognosesenteret.

Salget av byggevarer har siden påske vært negativt måned for måned, målt mot samme periode i 2024. I april var nedgangen på mer enn 20 prosent, viser statistikken.

Nede i knestående

Tallene vekker bekymring, blant andre hos administrerende direktør Jøns Sjøgren i Byggevareindustriens forening, en interesseorganisasjon for cirka 225 medlemsbedrifter.

– Akkurat nå er store deler av byggenæringen nede i knestående, fordi boligmarkedet har nærmest halvert seg på få år. En halvering av byggingen får konsekvenser for hele verdikjeden. I og med at renten har økt og er relativt høy – med tanke på gode tider under Covid, både med oppussing og rekordhøye omsetninger – er de siste tre årene blitt en ørkenvandring for byggevareprodusentene, som opplever 35 til 40 prosent nedgang i volum. Vi har høye investeringskostnader i det norske boligmarkedet, og jeg tror vi kanskje må belage oss på et generelt lavere aktivitetsnivå en periode fremover.

Boligene blir for dyre

– Det er blitt for dyrt å bygge. Vi må kutte, fordi vi har pådratt oss mange unødvendige kostnader. Mye av dette dreier seg prosesser i forbindelse med plan- og byggesaker, som innsigelser og tekniske forskrifter. Det kan være krav til dagslys, tilgjengelighet og utendørs støy. Alle disse kravene er sikkert fornuftige hver for seg, >>

Nejra Macic. Foto: Julia Naglestad

men til sammen blir de et økonomisk hinder: Folk vil til slutt ikke ha råd til å kjøpe bolig, mener Sjøgren.

– Det virker som om det er blitt et slags A- og B-lag mellom de som eier egen bolig, og de som står utenfor. Det er forbausende lite fokus på dette i norsk politikk. Boligmarkedet fikk ikke mye plass i valget denne høsten, jeg vil si nesten ikke i det hele tatt.

Må kutte kostnader

– Kanskje kan vi redusere transaksjonskostnader, både i offentlig byråkrati, men også gjennom å effektivisere egen vareog informasjonsflyt i byggenæringens verdikjede.

– I dag er det et økende fokus på bærekraft, noe som blant annet medfører store investeringer blant annet innen elektrifisering av fabrikker, maskiner og kjøretøy. Det er behov for karbonfangst og mer miljøvennlig betong. Aktørene venter return on investment, men etterspørselen etter mer miljøvennlige alternativer er ikke alltid like god – spesielt når prisene blir høyere. Det er en utfordring vi står overfor.

– Videre har vi fortsatt et stort potensiale i digitalisering. Digital samhandling, gjennom hele den lange byggeprosessen med betydelig silotenkning, vil kunne redusere de totale transaksjonskostnadene betydelig, mener Sjøgren.

Tenker industrielt

– Byggevareindustrien er på en helt annen banehalvdel enn den utførende delen i byggenæringen, som er veldig manuell og tradisjonell. Aktørene i byggevareindustrien er mer konkurranseutsatt enn den utførende delen. Entreprenørene er opptatt av like konkurransevilkår, og har mindre grad vært opptatt av kostnader så lenge de har muligheten til å viderefakturere til byggherre. Så lenge de får sin margin,

Jøns Sjøgren. Foto: Eirik Burås

– Vi har høye investeringskostnader i det norske boligmarkedet, og jeg tror vi kanskje

må belage oss på et generelt lavere aktivitetsnivå en periode fremover.

Jøns Sjøgren

er ting stort sett på stell. Produsentene er i mye større grad konkurranseutsatt, så vi er mer forberedt på endringer i næringen. – Vi jobber med hele næringen med tanke på måter vi kan industrialisere en manuell og tradisjonell byggenæring. Vi utfordrer også byggherre til å bli enda mer kompetente, med tanke på etterspørsel etter de klimaeffektive og smarte produktene og løsningene. Vi må utfordre entreprenørene til å tenke enda mer prefabrikasjon og industrialisering av

prosessene, i hvert fall på nybygg. Dessuten må vi utfordre handelsleddet, for mange aktører distribuerer sine varer gjennom dem. De har også pådratt seg store kostnader, gjennom mange byggevarehus spredt utover landet. Byggenæringen bør altså kikke seg selv litt i speilet, og spørre seg hvordan vår verdikjede bør se ut fremover. Macic hos Prognosesenteret er enig: – Bransjen kan omstille seg ved å prøve å få ned kostnadene der det er mulig. >>

Mye av kostnadsøkningen har jo skjedd internasjonalt, men noen kostnadselementer har norske produsenter større kontroll over. Innovasjon og effektivisering av produksjonsprosesser kan bidra til å få kostnadene ned.

– I tillegg har bransjen allerede vridd seg i større grad mot ROT-markedet, og den fleksibiliteten er helt nødvendig for å takle nedgangen i nyboligmarkedet, forteller Macic.

Venter på ny teknologi Hos Byggevareprodusentenes forening venter Sjøgren spent på KI-teknologien:

– Ny teknologi og kunstig intelligens vil også bidra til endringer. Trolig vil det oppstå disrupsjon, at vi altså har prosesser

vi ikke lenger trenger. I mange tilfeller er det også aktører som fakturerer timer, i situasjoner der de tjener mer jo flere timer de skriver. Med selvprosjekterende ingeniører og annen teknologi vil vi nok se store endringer fremover.

– Det blir også spennende å se hva vi kan få ut av det, samt 3D-printing av bygg. Vi ser for oss mer prefabrikasjon, og mer montasje på byggeplass. Det kan igjen bety mindre behov for hender. I dag er det jo slik at alle skriker etter arbeidskraft, særlig i omsorgssektoren. Jeg tror vi i byggenæringen må innse at vi ikke nødvendigvis vil vinne den kampen. Vi må derfor jobbe enda mer industrielt i årene som kommer. /

– Bransjen kan omstille seg ved å prøve å få ned kostnadene der det er mulig. Innovasjon og effektivisering av produksjonsprosesser kan bidra til å få kostnadene ned.

Nejra Macic

Nejra Macic.

Foto: Julia Naglestad

Et slitesterkt og vakkert gulv er hjertet i enhver sportsog fritidsarena. I BOEN er vi opptatt av å lage tregulv som passer de spesifikke behov og aktiviteter. Gulvene våre er produsert i Europa, og er i samsvar med den europeiske standarden EN14904.

squash-underlag oppfyller kravene til World Squash Federation.

Alle Olympia systemene er: Godkjent av FIBA.

Smart ventilasjon gir godt inneklima og lavt energiforbruk

Behovsstyrt ventilasjon og sensorteknologi er nøkkelen til god luftkvalitet og energieffektiv byggdrift.

– Behovsstyrt ventilasjon er det viktigste grepet. Når et rom står tomt, skal ventilasjonen ned. Når det fylles opp, må luftmengden øke, sier Leif Øie, divisjonsdirektør i GK.

Kjøpesentra er ekstreme eksempler der belastningen varierer dramatisk fra travle lørdager til stille mandager.

– Hvis ventilasjonsanlegget alltid kjøres på full kapasitet, sløser vi enormt med energi, sier han.

Unngå temperaturkrasj

Stefan Myhre Pettersen, salgs- og markedssjef for ventilasjon og profil i Lindab, fremhever også behovsstyrt ventilasjon, men føyer til at dette må snakke sammen med resten av byggets kjøle- og varmesystem.

– Hvis ventilasjonsanlegget blåser inn 19 grader, og el-ovnen står på 22 grader, da jobber de mot hverandre. Systemene må snakke sammen, slik at vi ikke varmer og kjøler samtidig, sier han.

Sensorstyring

For å behovsstyre ventilasjonen til et rom trengs det sensorer. Dette kan være enkle bevegelsessensorer, men også mer raffinerte sensorer som måler CO2-mengde, temperatur, flyktige organiske forbindelser som avgasser, eller som teller partikler.

I nybygg kan optimale løsninger bygges inn fra starten av. Dette er mer komplisert i rehabiliteringsprosjekt, men også eksisterende kanalnett kan brukes til å styre ventilasjonen i enkeltrom.

– Det finnes systemer hvor vi med kun to komponenter, en trådløs sensor på veggen og to spjeld i taket, kan oppgradere det eksisterende ventilasjonsanlegget uten å rive det gamle kanalnettet. Det gjør

rehabilitering enklere og rimeligere, sier Pettersen.

Til dette trengs VAV-spjeld (Variabel Air Volume) som kan håndtere varierende luftmengde.

Sirkulær ventilasjon

Ventilasjonsanleggene kan bidra til mer sirkulær økonomi. Øie tror at krav, gjerne i byggeforskriftene, vil være en viktig pådriver. Samtidig mener han at produsentene av ventilasjonsprodukter må ta et større ansvar.

– De må rigge produksjonen slik at de får gjenbrukslinjer. De må ha apparat for å ta i mot eldre produkt, både for metallgjenvinning, men også for gjenbruk etter oppgradering, sier Øie.

Han mener byggebransjen fortsatt er på prøvestadiet der pilotprosjekt viser at det er mulig å gjenbruke ventilasjonsanlegg, men at dette ennå ikke er skalerbart.

– Dette fungerer foreløpig ikke i industriell skala. Skal vi få fart på den sirkulære økonomien, må produsentene etablere systemer for gjenbruk og oppgradering, sier han.

Stiller for slappe krav Pettersen har en kjepphest, og det er at bransjen må tørre å stille strengere krav til tetthetsklasser.

– De fleste leverandører leverer kanaler med tetthetsklasse D som standard, men det kreves kun tetthetsklasse B. Det er 8 ganger mer luftlekkasje i klasse B enn D. Det gjør at vi godtar slurv i montasjen når vi bare tester mot klasse B, sier han.

Skal man få til energieffektivisering mener Pettersen at strengere krav til tetthetsklasse ville spart byggeier for både energi og penger. >>

Leif Øie

Foto: GK Gruppen /Nicolas Tourrenc

Foto: Kari Asberg

– Tall fra Europa viser at det er mulig å spare hele 10 terawattime bare på å bedre tetthetsklassen for kanalnettet i europeiske bygg, sier han.

For dårlig samarbeid

Den største feilen som fortsatt gjøres, er at man ikke designer for behovsstyrt ventilasjon i nye bygg. Dette skjer når investeringskostnaden er løsrevet fra driftskostnaden. Man sparer i byggefasen, men ender opp med høye driftskostnader og unødvendig høyt energiforbruk.

– Klassikeren er at den som bygger ikke er den samme som skal drifte bygget, sier Øie.

Pettersen mener mye av feilen ligger i dagens kontraktsformer.

– Det sies at vi med totalentrepriser får en konkurranse om å få dårligste løsning. Hver enkelt regner på billigste løsning innen sitt fag. Når alle gjør det, får vi ikke best resultat. Vi trenger flere samspillskontrakter der vi finner de gode løsningene på tvers av fagfelt, sier han.

Bruk BREEAM

Automatisert overvåkning med kunstig intelligens gjør at drift kan gå fra kalenderstyring til reel behovsstyring.

– Drift som ikke er optimal, med forhøyet energiforbruk, vil oppdages og rettes raskere, sier Øie.

Et godt råd for å få til driftssikker ventilasjon, er å få bygget miljøklassifisert etter BREEAM. /

Foto: Kari Asberg Bradley

Stefan Myhre Pettersen

Foto: Lindab

Leverandør av miljøvennlige løsninger

til et krevende byggemarked

Haukåsen barnehage i Trondheim er den første BREEAM barnehagen i Norge, sertifisert som “Very Good”. De miljømessige ambisjonene var høye og på grund av prosjektets grønne fokus har det vært viktig å anvende kvalitetsmaterialer. Prosjektarkitekt Gunhild Aadahl fra arkitektfirmaet Pir II i Trondheim sier at “Troldtekt akustikkplater ble valgt til himlingene da produktet lever opp til alle våre krav. Det skaper fantastisk god akustikk, det er miljøvennlig, og så tar det seg godt ut! De lave emisjonstallene var også en avgjørende faktor for vårt valg av himling da ventilasjonen skulle begrenses mest mulig for å spare energi, dog uten at det skulle være på bekostning av inneklimaet.”

TEKST

INGE FOSSELIE

FOTO

DIVERSE

Smartglass sparer energi

Når rett glass brukes på rett plass, kan det skapes verdifull energisparing. Man bruker solbeskyttende glass og bremser varmen på sør- og sørvestfasader, mens man mot nord slipper inn solvarme. På den måten trenger man ikke «air condition» og klimaanlegg som koster energi, man får en klimasmart løsning.

– Glass kan absolutt være en klimaløsning, vi skal fortsette å bruke glass i bygninger når miljøkravene skjerpes, sier Anett Karlsson, teknisk rådgiver ved Pilkington Floatglas AB i Halmstad, Sverige.

I dag er det vanlig å bruke fossilt brensel til å smelte sand, som er det viktigste råmaterialet til glass. I dagens situasjon er det helt vanlig å bruke fossilt brensel, men det er en begrenset ressurs.

Pilkington har klart å smelte råmaterialet med fossilfritt brensel og har fått frem et klimasvakt glass, «Mirai», som betyr fremtid på japansk.

– Vår prosess går jo 24/7 året rundt, og det går med mye brensel. Dessverre finnes det ikke brensel som gjør det mulig å drive produksjonen med hundre prosent fossilfritt brensel, forklarer Karlsson.

– Men vi har klart å vise at det går an å selte råmaterialet med fossilfritt brensel. Når vi bruker dette brenselet, forbedrer vi klimaavtrykket med 52 prosent sammenlignet med vanlig produksjon, og det er vi stolte og glade for. Teknikken er helt utviklet, men foreløpig er det fordyrende å bare bruke fossilfritt brensel.

Anett Karlsson forteller at det er stor interesse for dette glasset fra byggebransjen og eiendomsbesittere, mange er interessert i å styrke sin grønne profil. Men prisen er foreløpig for høy.

Smartglass

Solbeskyttende glass brukes mer og mer i. Smartglass eller dynamisk glass kan bli mørkere eller lysere etter behov og kontrollere sollys, varme og innsyn. Dette glasset har et elektrokromisk lag som skifter farge og blir mørkere eller lysere. Dette styres digitalt.

Vinduer med dynamisk glass bedrer komfort og sparer energi, samtidig som de gjør det mulig å sløyfe persienner, gardiner eller andre skyggeinnretninger.

– Vi lager glassbelegningen, selve glassflaten, og forbedrer energiytelsen i ferdige vinduer og fasader. Man bruker glass som gir effektiv solbeskyttelse på sør- og sørvestfasader, mens man mot nord heller vil slippe inn varmen fra solen. På den måten slipper man å bruke «air condition» og klimaanlegg som koster energi, man sparer energi og bremser varmen, forklarer Anett Karlsson.

Dynamiske glass brukes i bygg der det er viktig å kontrollere solvarmen, som skoler, kontorer og helseinstitusjoner.

Teknikken er fremdeles under utvikling, så foreløpig er de klart fordyrende å produsere glass med bare fossilfritt brensel.

Anett Karlsson forteller et denne utviklingen kommer mer og mer, og i tillegg brukes det stadig mer knust glass i produksjonen.

– Vi gjenbruker stadig mer returglass som blir samlet, kvalitetssikret og sendt videre til floatverkene i Tyskland.

Gjenvinning

– Vi er jo blitt veldig gode på å gjenvinne gamle glassflasker, men dette glasset har dessverre for dårlig kvalitet til at det kan bli nytt planglass; nytt glass til vinduer og fasader, sier Anett Karlsson.

– Mye av planglasset brukes i dag tilglassull, altså isolasjonsmateriale. Pilkington Norge, Norsk Gjenvinning og Glava Isolasjon har skapt en viktig verdikjede for å resirkulere og gjenbruke glass. Årlig sender Pilkington Norge rundt 900 tonn glass til Glava for >>

– Vi har klart å vise at det går an å smelte råmaterialet med fossilfritt brensel. Når vi bruker dette brenselet, forbedrer vi klimaavtrykket med 52 prosent sammenlignet med vanlig produksjon, og det er vi stolte og glade for.

Anett Karlsson

Foto: Morten Torp, Elverhøy Aluminium Glass

resirkulering. Det gir nok glassull til å isolere 1000 nye eneboliger. Denne praksisen er bærekraftig fordi den omdanner glassavfallet til isolerende glassull, som bidrar til bedre miljø og en sirkulær økonomi.

– Glassull er selvsagt bra i og for seg, men det er enda bedre om vi kan smelte glasset til nytt planglass, så det blir brukt høyere oppe i næringskjeden, så og si. Det er også veldig energismart å gjøre det, slår Anett Karlsson fast.

Målet er å øke mengden floatglass som gjenvinnes på en ansvarlig måte og gi det nytt liv. Men foreløpig er det er langt frem til en sirkulær glassøkonomi. I dag blir mindre enn én prosent av floatglassavfallet i verden resirkulert. Det er mye å hente her; ett tonn kassert glass kan redusere CO2-utslippene med rundt 700 kilo.

– Jeg håper vi blir flinkere til å ta tilbake brukt glass fra byggearbeidsplasser innen et par år. Vi har en fungerende sirkel i dag, så det bør være fullt mulig, mener Anett Karlsson. /

Anett Karlsson Foto: Pilkington Floatglas AB

VEDLIKEHOLDSFRIE KVALITETSVINDU I PVC - SPARER BÅDE TID, PENGER OG MILJØET!

H-vinduet+ har i over 30 år levert produkter utviklet for å tåle det tøﬀe norske klimaet, til fornøyde kunder over hele landet. Vi fokuserer på bærekraftige løsninger. Det er derfor viktig for oss å levere resirkulerbare produkter, med høy kvalitet og lang levetid som sparer både tid, penger og miljøet!

Det er derfor viktig for oss å levere resirkulerbare produkter, med høy kvalitet og lang levetid som sparer både tid, penger og miljøet! Ønsker du mer informasjon, eller har et prosjekt du ønsker å diskutere med oss - ta kontakt på post@hfasader.no eller på tlf. 99 11 88 00.

– Man kan ønske seg et avansert ventilasjonssystem, men må investere ut fra hva som er økonomisk mulig, og hva markedet er villig til å betale.

Stein Arne Sværen

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

TOBIAS NORDLI

Kan stoppe sløsing med energi

Behovsstyrt ventilasjon bidrar til sunt inneklima. Samtidig kan det redusere byggets energiforbruk betydelig.

Det finnes gode muligheter for å kutte i bygningers energiforbruk uten at det går på bekostning av luftkvaliteten. Ifølge Stein Arne Sværen, regiondirektør for ventilasjon i Assemblin AS, er behovsstyrt ventilasjon, der luftmengden tilpasses belastningen i lokalet, den mest effektive løsningen.

Ventilér etter behov

For det er ingen grunn til å ventilere et rom uten folk. Hvis man bruker sensorteknologi for å se om rommet er i bruk, for eksempel ved å registrere bevegelser, temperatur og CO2-nivå, kan luftmengden automatisk tilpasses antallet mennesker i rommet. Da brukes kun den energien som er nødvendig for å sikre god luftkvalitet. Sværen trekker paralleller til vaner vi allerede har i forhold til bruk av lys og vann.

– Vi slår av lyset når vi forlater et rom, og lar ikke varmtvannskranen stå åpen hele døgnet. I mange bygg er disse funksjonene allerede automatisert. Da bør vi også regulere ventilasjonen etter behov, sier han.

Riktig grunnlag gir best resultat Skal behovsstyrt ventilasjon fungere optimalt, må anleggets tekniske grunnlag være godt. Det innebærer at motstanden i kanalnettet er lavest mulig, anlegget er prosjektert og regulert inn på rett måte, og at bygget har et tett og effektivt klimaskall.

– De tekniske forskriftene stiller strenge krav til energibruk. Det er nødvendig, for bygg står for en betydelig andel av energiforbruket og har et stort klimaavtrykk, sier Sværen.

Må ha god drift og jevnlig vedlikehold Selv det mest moderne ventilasjonsanlegget vil ikke fungere godt hvis det ikke driftes eller vedlikeholdes riktig. En vanlig feil er at det ikke byttes filter, eller at funksjonene ikke kontrolleres jevnlig.

– Hvis man ikke har rutiner for å følge opp anlegget, kan feil vedvare over tid. Resultatet blir høyere energiforbruk og dårligere luftkvalitet, sier Sværen.

Et tiltak er å etablere en sentral driftskontroll til å overvåke anlegget, som kan oppdage og gi beskjed om feil som må rettes opp.

Dårlig varmegjenvinning eller feil temperatur på den tilførte luften, er også en utfordring. Da kan brukerne kompenserer ved å skru opp temperaturen på den elektriske ovnen for ikke å fryse, eller åpne vinduene hvis de synes det er for varmt. Det øker både energiforbruket og summen på strømfakturaen.

– Hvis systemene for luftmengder, varme og kjøling ikke er riktig innregulert, eller kommuniserer dårlig, bruker bygget mer energi enn nødvendig, sier han.

Gjenbruk krever vurdering

Om- og gjenbruk av komponenter er en viktig del av et byggs bærekraft. Ombruk av tekniske komponenter som kanaler og ventiler er mulig og gjøres allerede i dag. Hvis utstyr skiftes etter kun få års drift, kan det bli mange gjenbrukbare komponenter. Likevel kan det være både komplisert og kostbart.

– Man må vurdere kost- og nytteeffekten. Det krever forsiktig demontering, rensing og kontroll før gjenbruk. Ofte er det enklere og billigere å kjøpe nytt, sier Sværen. >>

– Vi slår av lyset når vi forlater et rom, og lar ikke varmtvannskranen stå åpen hele døgnet. I mange bygg er disse funksjonene allerede automatisert.

Da bør vi også regulere ventilasjonen etter behov.

Samtidig innebærer det en viss grad av usikkerhet med gjenbruk av eldre anlegg og komponenter i forhold til kjøp av nytt. Vil det virke godt (nok)? Og hvor lenge?

Sværen understreker at det ikke er alle komponenter som egner seg for gjenbruk. Mens bevegelige deler som vifter og spjeldmotorer har begrenset levetid, kan statiske komponenter som kanalnett og ventiler ofte brukes på ny.

Godt samspill gir gode resultat

En viktig barriere for å oppnå energieffektive bygg er mangelfullt samspill mellom investering og drift. Dette går ikke bare på manglende kunnskap. Byggherrer og eiendomsforvaltere kan ønske å

Stein Arne Sværen

investere i teknologien, men budsjettene setter sine begrensinger.

– Man kan ønske seg et avansert ventilasjonssystem, men må investere ut fra hva som er økonomisk mulig, og hva markedet er villig til å betale, sier Sværen.

Han mener at tett samarbeid mellom de som skal investere og de som skal drifte bygget er avgjørende. Samspillprosjekter der flere faggrupper involveres tidlig, og der man jobber sammen mot et felles mål, gir bedre beslutninger.

– Nå bygget designes og utvikles i felleskap, kan man oppnå både lavere energibruk og bedre inneklima, avslutter Sværen. /

One-Stop-Shop gir sømløs adgang

For enhver adgangsutfordring finnes det en løsning som er like individuell som dine kunder. Ta kontakt med din totalpartner innen adgangsløsninger.

www.dormakaba.no

Leverandør av fasadeløsninger til et krevende byggemarked

Borgundvegen 151 i Voldsdalen – Nybygg av 31 moderne leiligheter med livsløpsstandard i trygt og godt nabolag i gåavstand til Ålesund sentrum og til nærliggende turområder. De fleste leilighetene har storslagen panoramautsikt – Bruttoareal på ca. 4200 m2 – Arkitektur ved Moldskred AS i samarbeid med Ana Maria Hoyos – Tiltakshaver Borgundvegen Boligutvikling AS.

Tepo bidrar til fasaden med Max Compact Exterior - Fasadeplater i silkematt Blues NT og høyglans Blues NG overflater fra FunderMax.

TEKST

INGE FOSSELIE

FOTO

JULIE NAGLESTAD /FREMTIDENS BYGGENÆRING

Behov for kraftig oppgang i boligmarkedet

Året startet lovende, men utover våren viste det seg at salg og igangsetting av boliger sviktet. Alt i juni lå salget av nye boliger 19 prosent under juni 2024. Dette bekymrer boligprodusentene, men det bør også bekymre politikerne som skal bidra til forutsigbare vilkår for byggeaktiviteten her i landet.

– Vi var litt optimistiske på starten av året, for da gikk det den riktige veien. Vi opplevde både økt salg og økt byggeaktivitet. Nå var det felles enighet om at boligmarkedet skulle opp, og det var mange som spådde at boligprisene skulle stige voldsomt, forteller administrerende direktør i Boligprodusentene, Lars Jacob Hiim.

Optimismen forsvant

Men så snudde det. Rentenedgangen alle trodde skulle komme rett før påske, kom ikke likevel. Optimismen forsvant med høyere inflasjonstall, mer bråk rundt internasjonal handel og Trumps tollsatser. Boligmarkedet flatet ut, og inn mot sommeren snudde alt til nedgang.

– Rentenedgangen før sommeren ble ikke noe vi kunne se igjen i tall og aktivitet, sier Hiim. Han peker på at timingen for rentenedgangen ikke var god for boligmarkedet.

– Det er nok veldig få kunder som setter seg ned rett før sommerferien og begynner å regne på om de skal kjøpe seg ny bolig. De fleste var nok mer opptatt av at de fikk litt mer å rutte med i sommerferien, for å si det litt enkelt.

72 tiltak

En arbeidsgruppe fra KS/kommunesektoren og NHO Byggenæringen ble nedsatt av kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng 10. april for å finne ut hva som bremser byggingen og ikke minst se på mulige forenklinger. Målet er å få fortgang i plan- og byggeprosesser. >>

Lars Jacob Hiim

Det ble levert over 350 innspill til arbeidsgruppen som alt 2. juni presenterte 72 tiltak som vil bidra til å øke boligbyggingen.

Ingen av tiltakene vil alene kunne utløse en stor økning, men flere tiltak sammen kan gjøre noe. Bedring av de økonomiske rammebetingelsene må til for å øke boligbyggingen, det er det gode grepet. Derfor blir regjeringen anmodet om å arbeide videre med dette. Hvis mye av regjeringens liste blir fulgt opp raskt, mener Lars Jacob Hiim det vil ha betydning.

Rentenedgang nødvendig – Jeg ønsker meg rentenedgang og raskere og mer forutsigbare plan- og byggeprosesser. Jeg ønsker også at man begynner å ta ned kravene på for eksempel Byggeteknisk forskrift (TEK) og andre krav, sånn at vi får ned kostnadene. Jeg mener det er fullt mulig å lempe på noe i forskriftene uten at boligene dermed blir dårligere.

Et eksempel på at forskriftene kan stå i veien er nokså typisk: For å oppfylle lyskravene – få lys innerst i leilighetene som ble bygd – måtte man fjerne balkonger fordi de skygger noe for sollyset.

– Jeg tror de aller fleste av kundene heller ville hatt en balkong enn at de hadde oppfylt lyskravene innerst i leilighetene. Sånne typer krav mener vi det er nødvendig å se på, understreker Hiim.

– Vi trenger å få ned kostnadene. Materialprisene har drevet dette opp fordi de har levd litt av internasjonale trender. Vi håper prisene går ned, de må i hvert fall ikke gå ytterlige opp. Det å få tatt ned offentlige krav og få raskere byggesaksbehandling vil også bidra til å ta ned kostnadene.

Sirkulær økonomi

Byggenæringen må bidra til å redusere klimagassutslippene og lette overgangen til en sirkulær økonomi. Det betyr blant annet å effektivisere ressursbruken og vurdere klimagassutslippene fra bygninger ut fra et livsløpsperspektiv.

– Dette handler jo litt om hvordan vi bygger, nå bygger vi for eksempel boliger som kan endres over tid. De skal lages på måter som gjør at man kan demontere dem på en hensiktsmessig måte for å bruke materialene om igjen. Vi må bygge solid slik at det varer, men også slik at man lett kan demontere og bygge om, forklarer Lars Jacob Hiim.

Han tror ikke nye energikrav vil gjøre boligene dyrere, fordi mye kan gjøres

gjennom å oppgradere eksisterende bygg. Her er det viktig at man har gode ordninger for å sørge for energieffektivisering.

– Nå må vi få fart på boligbyggingen, særlig av hensyn til ungdommen som skal inn på boligmarkedet, vi må bygge boliger de har råd til. Her må hele byggebransjen bli flinkere, men vi må også få rammebetingelser rundt oss som gjør det mulig å bygge billigere, understreker Hiim. Han er

svært spent på hvordan høsten kommer til å bli.

– Det er klart at rentenedgang kan ha litt å si nå, men det er jo varslet at det kommer flere tiltak fra regjeringen for å få fart på boligmarkedet. Vi er spent på innholdet av det, og om vi får en ytterligere rentenedgang og andre ting som kan påvirker markedet, avslutter Lars Jacob Hiim i Boligprodusentene. /

– Nå må vi få fart på boligbyggingen, særlig av hensyn til ungdommen som skal inn på boligmarkedet, vi må bygge boliger de har råd til.

Lars Jacob Hiim

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

DIVERSE

Vanskelig å resirkulere tak

Å gjenbruke materialer fra tak kan gi miljøgevinster, men kvaliteten blir usikker og dokumentasjonen mangelfull.

– Det er utfordrende å skape sirkulær økonomi i byggenæringen fordi det mangler gode måter for en produsent å dokumentere på de brukte produktene de leverer, sier Lars Gullbrekken, forskningsleder ved SINTEF Community.

Uviss bakgrunn

For å dokumentere produktet kreves kunnskap om materialene det består av. Dette blir mangelfullt når produktet lages med eldre, ombrukte materialer med ukjent innhold og historie.

– Det kan også være at noen eldre materialer ikke lenger er lovlige i bruk, poengterer Gullbrekken.

I tillegg er det vanskelig å garantere levetiden for gjenbrukte komponenter. Taksteinen kan se fin ut, men likevel ha uviss restlevetid.

– Brukte materialer gir større usikkerhet og risiko enn nye materialer, sier han.

Flere hindringer

Bjørnar Gulliksen, administrerende direktør i Isola, bekrefter at det er krevende å gjenbruke gamle takmaterialer. Separering av bestanddelene er vanskelig og kostbart. Og ukjent kilde gjør det vanskelig å dokumentere materialenes sammensetning og egenskaper.

– Dette er krevende. I byggenæringen er det viktig å kunne dokumentere opprinnelsen og kvaliteten på det du leverer, sier Gulliksen.

Kundens betalingsvillighet for ombrukte produkt er et annet hinder.

– I hverdagen er det pris som gjelder, i mindre grad miljøgevinsten, sier han.

Fra tak til vei

Bitumen gjenbrukes ikke fordi man ikke greier å effektivt separere materialene i for eksempel en shingelplate. Kvaliteten blir

for dårlig. Derimot kan demonterte takplater få nytt liv.

– Vi samler inn og maler opp brukt takbelegg. Dette oppmalte takbelegget kan inngå i veiasfalt med opptil 3 prosent innblanding. Det kan også brukes til stabilisering av jordmasser, sier han.

Det er derimot mulig å bruke resirkulert råstoff til produksjon av plastbaserte membransystem.

Forsker på alternative materialer

Isola forsker på muligheten for å utnytte plastsøppel fra havet, som tau og gamle laksemerder, til råmateriale.

– Vi maler dette opp. I et forskningsprosjekt undersøker vi om dette kan brukes til å produsere ny membran, sier Gulliksen.

Det forskes også på alternativer til tradisjonelle materialer som stål, plast og bitumen, som vil få lavere klimaavtrykk.

Lang levetid viktigere enn resirkulering

Gulliksen mener debatten om resirkulering ofte overskygger den viktigste miljøgevinsten: Å sikre takene lang levetid. Noe som er vanskelig å garantere hvis taket er lagt med ombrukte råmaterialer.

– Vi har et barskt klima. Våre produkter skal beskytte byggene i mange år. Vi må lage produkter med så lang levetid som mulig, sier han.

Et eksempel er å bruke skiferstrø til å beskytte asfaltbaserte tak mot solas skadelige UV-stråler. Naturskiferen hindrer nedbryting og forlenger levetiden.

Dessuten er det ikke vanlig å demontere gamle shingel- eller takbelegg. De blir heller liggende etter at de har passert sin levetid.

– Det er som oftest kun det ytre laget som erstattes. Dermed kapsles CO2-en i det gamle taket med bitumen inn.

Samtidig bidrar det til å bedre takets isolerende evne, sier han.

Og energieffektivisering er noe Gulliksen brenner for.

– Personlig synes jeg det er et miljøparadoks at myndighetene krever dokumentasjon på CO2-utslipp fra fremstillingen av våre produkter, men samtidig er lite opptatt av gevinsten man får av å bruke dem. Moderne passivbygg med effektiv tetting forbruker bare en tidel til oppvarming sammenlignet med et 70-tallshus. Myndighetene burde gi økonomisk incentiv til boligeiere for å etterisolere tak og energieffektivisere boliger. Da sparer samfunnet energi og vi trenger hverken bygge ned mer natur, eller bygge ut nytt kraftnett, sier han.

Gjør det enkelt

Selv om ombrukte materialer er dyre og vanskelige å dokumentere, mener Gullbrekken at vi ikke har noe valg til å resirkulere mer.

– Vi bruker for mye ressurser, og kommer til å få materialknapphet i fremtiden. Skal vi redusere utslippene av CO2, må vi få til mer om- og gjenbruk, sier han.

Da må det etableres enkle forretningsmodeller. Man må få oversikt over materialer og komponenter som er tilgjengelig for om- og gjenbruk i eksisterende bygg. Overskuddsmaterialer på byggeplasser må returneres til produsentene eller registreres i et kartotek for ombruk.

– SINTEF jobber med forslag til forretningsmodeller som næringen kan ta i bruk på en enkel og sikker måte. Vi ønsker å hjelpe byggenæringen slik at vi kan få gode og lønnsomme modeller for alle parter: miljøet, næringen og kundene, sier Gullbrekken. /

Lars Gullbrekken Foto: SINTEF

Bjørnar Gulliksen Foto: Isola

Skårerløkka

EN NY, GRØNN BY VOKSER FREM

På Skårerløkka bor du i grønne, bilfrie omgivelser – med kort vei til butikker, kafeer og et yrende gateliv i det som nå utvikles til Lørenskogs nye bysentrum.

Lørenskog kommune har tydelige mål om å skape et attraktivt sted å bo for mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Det ambisiøse byutviklingsprosjektet omfatter både nye boliger og etablering av moderne byrom. Her legges det til rette for gangveier, parker, åpne torg og sosiale møteplasser.

Skårerløkka blir dermed et levende nabolag med alt du trenger av butikker, spisesteder og servicetilbud – bare noen få skritt unna. Samtidig er kommunikasjonen med Oslo svært god: det tar kun 20 minutter med bil til sentrum, bussen går hvert tiende minutt til Oslo Bussterminal, og Lørenskog togstasjon ligger bare fem minutters kjøretur unna.

Thon Eiendom har i mange år vært en aktiv bidragsyter i utviklingen av Skårer, og er en viktig del av denne satsingen.

TEKST

OLE

FOTO

DIVERSE

Bygger leiligheter med gode kvaliteter i populært område

Skårerløkka Premium byggetrinn 2 og 3 tar form midt i et presset boligmarked, der både konkurranse og krav til bærekraft er høye. Med prefabrikkerte løsninger, energiklasse B som standard og attraktive fellesarealer, satser Thon-konsernet på å kombinere effektiv bygging med høy bokvalitet.

– Prosjektet ligger i et område med stor konkurranse mellom utbyggerne, så vi har valgt å legge ressurser på fellesfunksjoner som gjesteleilighet, selskapslokale, felles takterrasse, vaskeplass for bil, samt service- og vaskeplass for sykkel. Utearealene har også blitt høyt prioritert og kjøper har mulighet til å velge mellom tre ulike stilpakker uten ekstra kostnad, sier David Höglund, prosjektsjef i Olav Thon Gruppen.

Skårerløkka byggetrinn 2 og 3 er den siste delen av felt 8 på Skårer vest som bygges ut. Thongård AS har over de siste 15 årene utviklet felt 7 med omtrent 300 leiligheter, og nå felt 8 som totalt vil ha omtrent 370 leiligheter. Parallelt til dette prosjektet har Thongård de siste åre gjennomført en stor rehabilitering og tilbygg av Triaden kjøpesenter som ligger i direkte tilknytting til prosjektet >>

Foto: NP Bygg

– I dette prosjektet har ingen leiligheter lavere energiklasse enn energiklasse B. I tillegg har samtlige leiligheter individuell måling av varme- og varmtvannsforbruk som avregnes hver måned, og ikke en gang per år som er vanlig. Dette gjør beboere mer bevisste på sitt eget forbruk og vil generelt bidra til et lavere energiforbruk. Her får man det beste av både komfort og bærekraft, sier Höglund.

Optimaliserte arbeidsplaner

Raymond Aas, arkitekt i Fosse og Aasen, forteller at de er engasjert for å lage arbeidstegninger i, samt som ansvarlig søker i prosjektet.

– Vi hadde et godkjent prosjekt med en rammetillatelse fra kommunen hvor det er andre som har utarbeidet forprosjektet og konseptet. Vår oppgave er å lage tegninger som entreprenørene kan >>

Foto: NP Bygg

David Höglund

NP Bygg AS er stolte av å ha bygget

Skårerløkka Premium for Thon Eiendom

Her får beboerne moderne leiligheter kombinert med attraktive fellesfasiliteter:

• Høy standard på materialer og interiør

• Tilgang til gjesteleilighet

• Stort felleslokale med kjøkken til møter eller selskaper

Med dette prosjektet viser NP Bygg hvordan solide byggemetoder, gjennomføringsevne og fokus på bokvalitet skaper hjem som gir litt mer.

• Sykkelverksted og bilvaskehall

• Takterrasse på 400 m² med sittegrupper og utekjøkken

• Store grøntarealer i meget barnevennlig omgivelser

Vi gratulerer Thon Eiendom med et fantastisk prosjekt, og takker for et flott samarbeid.

bygge etter for å ivareta rammer og godkjenninger som er gitt.

– Vi har tidlig inne i prosessen for å optimalisere prosjektet i forhold til avtale og forventninger mellom byggherre og entreprenør. Vår oppgave er å ivareta det som er gjort frem til rammetillatelse i utførelsesfasen, og vi har derfor hatt et tett samarbeid med entreprenør i starten for å optimalisere prosjektet. Det ble eksempelvis fjernet en kjelleretasje og funnet rom for en ekstra boenhet. Her var vi også inne som ansvarlig søker og fulgte opp endringene mot kommunen.

– For vår del er det første gangen vi bruker tegl-løsningen fra Stofix, en leverandør av prefabrikkerte teglpaneler. Alle tegl-fasadene bruker denne teglløsningen, hvor også leverandøren har stått for prosjekteringen. Dette er kanskje det mest innovative i prosjektet for vår del.

– Samarbeidet med byggherre og entreprenør har fungert veldig godt. Det handler mye om at vi kjenner hverandre godt fra før og at vi har hatt flere prosjekter med både byggherre og entreprenør tidligere. Da vet alle hva man får og hva som forventes. Prosjektet har

derfor gått så å si knirkefritt, sier Aas.

Halvveis i prosjektet

Christopher B. Arnesen, prosjektleder i NP Bygg, forteller at selskapet er totalentreprenør for Thon i prosjektet.

– Prosjekteringen startet i 2021 og vi begynte med tomten og råbygg våren 2022. Nå har vi overlevert halve prosjektet som består av seks frittstående bygg med totalt 289 leiligheter og to parkeringskjellere på 6000 kvadratmeter hver. Dette er leiligheter som følger Tek17 med fjernvarme og gulvvarme på alle rom bortsett fra soverom, sier han.

Stor grad av prefabrikkering Arnesen forteller at de bruker ulike typer prefabrikkering av både baderom, yttervegger og fasade.

– Det som gjør dette prosjektet litt annerledes er at vi bruker prefabrikkerte badekabiner som gir plass til rom og tørk i et eget rom. Vi leverer en ferdig teknisk nisje i badekabinen som følger leiligheten hvor alt av rør, elektro og ventilasjon kommer ferdig montert fra fabrikken. Alt som må gjøres på byggeplass er tilkobling og kobling mellom etasjer, >>

Foto: SLS Montasje

FRAMTIDENS TEGLFASADER

Skårerløkka Premium er kledd med Stofix ventilert teglfasadesystem

Vi takker Olav Thon Gruppen og NP Bygg AS for tilliten.

Vårt system gir energieffektive bygg med lavere CO₂-avtrykk, samtidig som fasaden ivaretar estetikk, kvalitet og varig holdbarhet.

Med erfaring fra prosjekter over hele landet leverer vi fleksible løsninger som kombinerer moderne teknologi med klassisk tegluttrykk.

Kontakt oss for å se hva Stofix kan gjøre for ditt prosjekt.

– Samarbeidet med byggherre og entreprenør har fungert veldig godt

Det handler mye om at vi kjenner hverandre godt fra før og at vi har hatt flere prosjekter med både byggherre og entreprenør tidligere.

Raymond Aas

Foto: SLS Montasje

kall det gjerne et «plug-and-play system».

– I tillegg bruker vi prefabrikkerte yttervegger fra Lindal og Smith med vinduer, panel, isolasjon og annet ferdig montert på fabrikk. Veggene heises og monteres på byggeplass, og det eneste vi trenger å gjøre er å montere lektere og gipse på innsiden. I stedet for tradisjonell muret teglfasader, bruker vi også elementer som henges og fuges på et bæresystem. Dette er det første prosjektet vårt med prefabrikkering av yttervegger og har gitt oss svært gode erfaringer.

– Til sammen gjør slike grep at vi bygger raskere og slipper logistikkutfordringer med alt som skal inn og ut av byggeplassen, være seg tegl, rørdeler,

ventilasjonsaggregat, elskap eller membraner og flis. Det blir mindre grensesnitt og mer effektivt når løsningene kommer ferdig montert. Fra et kost/ nytte-perspektiv er det ikke en dyrere løsning enn tradisjonell bygging på plass. Leilighetene i byggetrinn 2 er ferdig og overlevert, mens byggetrinn 3 overleveres mai 2026

Prosjektet har ikke hatt større utfordringer og er nå omtrent 80 prosent ferdig.

– Selv om tomten er relativt liten og ligger helt inntil et kjøpesenter har vi håndtert logistikkutfordringene det har medført godt. Dette er en generell utfordring for alle som bygger i Oslo og omegn, avslutter Arnesen. /

– Det som gjør dette prosjektet litt annerledes er at vi bruker prefabrikkerte badekabiner som gir plass til rom og tørk i et eget rom.

Christopher B. Arnesen

Skårerløkka Premium

SLS Montasje AS utført: Innvendig og utvendig tømrerarbeid

Klimavegger

Innervegger

Terrasser

Kompletteringer av panel

Vi gratulerer Olav Thon Gruppen med et flott prosjekt, og takker NP Bygg for oppdraget.

Ta kontakt for å høre hva vi kan hjelpe til med på ditt neste prosjekt.

slsmontasje.no / +47 47 46 47 20

Skårerløkka Premium

Som total underentreprenør for NP Bygg på Skårerløkka Premium har vi levert og montert 11000m2 trykktestingsklare ytterveggselementer, ferdig med kledning, innsatte vinduer, isolasjon, tekniske gjennomføringer og diffsperre, samt precut til ca. 2000m2 yttervegg.

Siden prosjektet hadde plass-støpte balkonger, kunne ikke bygget leveres med elementer ved balkongene. Her ble det levert precut, vinduer og dører på byggeplass.

Vi ønsker å gratulere NP Bygg med et flott gjennomført prosjekt. Takk for oppdraget og et godt samarbeid.

Vi tilbyr skreddersydde løsninger til alle prosjekter og har erfaring med BREEAM sertifiserte leveranser og FutureBuilt prosjekter. Vi er Miljøfyrtårnsertifisert, Svanelistet, Sintef godkjent og har tiltaksklasse 2.

Ta kontakt med oss for å høre hva vi kan bidra med til ditt prosjekt.

smithbyggesystemer.no

Dælenenga Flerbrukshall

Med nye, moderne lokaler på drøye 6 000 kvadratmeter, huser bygget blant annet en idrettshall med en fullverdig håndballbane, en hel etasje med fire saler for kampidretten, styrkerom, nytt klubbhusmiljø for fotballen, samt garderober og badstuer. Spillehallen er tilrettelagt med lydskillevegger og kan deles inn i tre gymsaler ved behov. På dagtid vil både Grünerløkka skole og Edvard Munch videregående skole benytte hallen til kroppsøving. På kveldstid er hallen reservert for organisert idrett.

Dælenenga flerbrukshall har vært et byggeprosjekt med høyt fokus på bærekraftige løsninger. Den nye flerbrukshallen oppfyller passivhusstandard, og er hovedsakelig bygd i ekstrem lavkarbonbetong, stål med høy resirkuleringsgrad og vedlikeholdsfrie fasadeplater. Prosjektet har ombrukt parkbenker og kantstein fra det gamle klubbhuset. Og som en kuriositet kan det nevnes at alm, som måtte felles i forbindelse med byggeaktiviteten, er brukt til å lage nye benker i hallen.

Jiri Havran/Pir II/Oslobygg KF

TEKST

OLE PETER GALAASEN

FOTO

OSLOBYGG KF

Dælenenga flerbrukshall er åpnet for publikum

Etter over ti år med planlegging, rivning av et vernet klubbhus og krevende grunnarbeid, står Dælenenga flerbrukshall endelig klar. Hallen samler alt fra håndball og kampidrett til garderober og klubbhus under samme tak, bygget i lavkarbonbetong, med solceller på taket og respekt for nærmiljøets historie og arkitektur.

– Dælenenga flerbrukshall er et etterlengtet tilskudd til idrettstilbudet i Oslo indre by. Allerede i 2008 ble det igangsatt en mulighetsstudie for å vurdere hvordan man kunne etablere en ny hall i en allerede tett utnyttet idrettspark. Konseptvalgutredningen ble ferdigstilt i 2011 og dannet grunnlaget for at prosjektet ble prioritert i kommunens «Plan for idrett og friluftsliv 2009–2012», sier Senthalan Sellathurai, prosjektleder i avdeling spesialbygg i Oslobygg KF. >>

Dælenenga flerbrukshall

Dælenenga flerbrukshall ligger på Dælenenga Idrettsplass. Det nye anlegget er bygd på samme tomt som tidligere Dælenenga klubbhus, men er flere ganger større og bidrar til å møte behovet for bedre anleggsdekning i indre by. Med nye, moderne lokaler på drøye 6 000 kvadratmeter, huser bygget blant annet en idrettshall med en fullverdig håndballbane, en hel etasje med fire saler for kampidretten, styrkerom, nytt klubbhusmiljø for fotballen, samt garderober og badstuer. Spillehallen er tilrettelagt med lydskillevegger og kan deles inn i tre gymsaler ved behov. På dagtid vil både Grünerløkka skole og Edvard Munch videregående skole benytte hallen til kroppsøving. På kveldstid er hallen reservert for organisert idrett. Dælenenga flerbrukshall har vært et byggeprosjekt med høyt fokus på bærekraftige løsninger. Den nye flerbrukshallen oppfyller passivhusstandard, og er hovedsakelig bygd i ekstrem lavkarbonbetong, stål med høy resirkuleringsgrad og vedlikeholdsfrie fasadeplater. Prosjektet har ombrukt parkbenker og kantstein fra det gamle klubbhuset. Og som en kuriositet kan det nevnes at alm, som måtte felles i forbindelse med byggeaktiviteten, er brukt til å lage nye benker i hallen.

Foto: Harald Thaulow/Pir

Måtte rive vernet kulturminne

To hovedalternativer for prosjektet ble vurdert, nybygg med rivning av eksisterende klubbhus eller nybygg uten rivning av klubbhus.

– Klubbhuset, som ble oppført i 1926, var det siste gjenstående bygget som ble benyttet under OL i Oslo i 1952 og var et vernet kulturminne. Og da bystyret vedtok alternativ 1 med rivning, kom det naturligvis innsigelser fra Riksantikvaren. Etter videre behandling i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2019, hvor det ble konstatert rivning av det vernede klubbhuset, ble det kort tid etter sendt bestilling på et forprosjekt, med henvisning til «Behovsplanen for idrett og friluftsliv 2019–2028».

– Kort oppsummert var behovet for en flerbrukshall i indre by betydelig. Den nye hallen ivaretar funksjonene som tidligere ble dekket av klubbhuset, inkludert garderober til kunstgressbanen og klubbhuslokaler. I tillegg tilbyr den nye hallen moderne fasiliteter for kampidrett, med en fullskala håndballhall og tilhørende garderober. Vi håper og tror at prosjektet vil bidra til å skape nytt liv for parken på Dælenenga, og skape et nytt og levende byrom for nærmiljøet, sier han.

Valgte totalentreprise

Tidlig i planleggingsfasen ble det konkludert med at totalentreprise var den mest hensiktsmessige gjennomføringsmodellen.

– Valg av totalentreprise kom blant annet av at store deler av byggets utforming allerede var bestemt i forbindelse med reguleringsprosessen, samt at organisasjonen i Kultur- og idrettsbygg på det tidspunktet var godt tilpasset denne entrepriseformen.

Anbudsprosessen ble gjennomført sommeren 2021 og resulterte kun i to tilbud.

– For første gang i Oslo kommune ble det i tillegg til å konkurrere om bruk av utslippsfrie maskiner også konkurrert i reduksjon av klimagassutslipp gjennom materialvalg. Dette førte til nytenkning blant tilbyderne, og den valgte entreprenøren tilbød blant annet bruk av ekstrem lavkarbonbetong, en type betong som var lite brukt i 2021, men som i dag har blitt noe mer vanlig, sier Sellathurai.

Godt samarbeid om uforutsett grunnforhold

Han forteller at samarbeidet i prosjektet har vært konstruktivt og preget av gjensidig respekt.

– Prosjektet har gått bra, men som i de fleste byggeprosjekter har det oppstått utfordringer underveis. I dette prosjektet dreide det seg om uforutsette grunnforhold som krevde fleksibilitet og løsningsorientert dialog. Ved ferdigstillelse av grunnarbeidene hadde partene en god forståelse for hverandres utfordringer, og man kom raskt til enighet om videre fremdrift.

– Etter dette har prosjektet vært preget av pragmatiske tilnærminger, og det er med stor tilfredshet at vi nå kan konstatere at bygget er levert med høy kvalitet, til stor glede for brukerne og lokalmiljøet, sier han.

Tegnet stort bygg på liten tomt Harald Størmer Thaulow, arkitekt i PIR2 Oslo AS, har jobbet med prosjektet fra tidlig konseptutvikling og samtaler med brukere til realisering sammen med entreprenør.

– En flerbrukshall har ofte en standard størrelse og er plassert på et industriområde eller i tilknytningen til en skole med god plass, men i dette prosjektet var utgangspunktet en trang tomt i et historisk viktig bygningsmiljø i en urban kontekst. Samtidig var det krevende grunnforhold og mange gamle trær vi ønsket å bevare.

– For oss som arkitekter handler det om å finne ut hvordan en stor boks forholder seg til et variert bygningsmiljø med ulike bygg, høyder, farger, fasader og relieffer. Vi angrep derfor oppgaven på en helt annen måte enn om vi skulle ha tegnet en tradisjonell flerbrukshall som står for seg selv i landlige omgivelser, som ofte er tilfelle.

– En viktig del av arbeidet var å beholde de gamle almetrærne. Landskapsarkitektene brukte derfor mye tid på å lage en plan for hvilke deler av tomten vi kunne bruke og hvordan man tar vare på trærne i byggeprosessen, sier han.

Samler mange funksjoner Thaulow peker på et allsidig bygg med mange funksjoner samlet under samme tak over fire plan.

Foto: Harald Thaulow/Pir

Foto: Jiri

Havran/Pir

– For første gang i Oslo kommune ble det i tillegg til å konkurrere om bruk av utslippsfrie maskiner også konkurrert i reduksjon av klimagassutslipp gjennom materialvalg.

Senthalan Sellathurai

– Utformingen av flerbrukshallen er også spesiell fordi den har en stor etasje for bryting, boksing og kickboksing med egen garderobe, i tillegg til standard hallflate, fotballgarderober, klubbhus og tribuner i de andre etasjene. Det gjør bygget større enn en vanlig flerbrukshall, og siden tomten er så trang måtte vi plassere dette på toppen av hverandre. – På grunn av store spenn måtte vi bruke store konstruksjoner for å få til den andre etasjen. Den andre etasjen er derfor delt inn i fire saler med fire store fagverk i stål på fire meter som spenner over hele flerbrukshallen. Det var også viktig for å

løfte hallen opp og for å få lys og luft inn i etasjene.

– Vi har jobbet mye med dagslys, gjennomsyn og at man enkelt skal forstå hvordan man kommer inn og hvor man er i bygget. Med tanke på hva som har skjedd i området før ønsker man å maksimere aktivitet og sosial kontroll, sier han.

Tilpasset området rundt

Thaulow peker på en harmonisk utformingen med området rundt som en sentral oppgave for arkitektene.

– Det står i reguleringsbestemmelsen at man skal tilpasse fargevalgene med >>

Foto: Jiri Havran/Pir 2 Oslo

hva som brukes i området fra før. Vi har derfor brukt mye tid på å registrere og måle fargene som er der for å gjenbruke fargene i fasadene. Dette er nesten et helt kvartal med mange ulike farger som gjenspeiler området.

– Vi har gjort det samme med tanke på spileverket som ligger rundt bygget. Dette gir fasaden et relieff som har samme karakter som den opprinnelige bebyggelsen. Den etterligner ikke, men tar opp samme relieffer, farger og variasjoner i fasaden for å bryte ned det enorme volumet i kvartalsstrukturen.

– Siden dette er et bygg for barn og unge har vi også tenkt mye på fargebruken innvending. Ingen korridorer er helt like og vi bruker fargene som et ledd i en strategi for å gjøre det enkelt å orientere seg i bygget.

– Det er også mye kompleks logistikk med ren og skitten sone ved garderobene i kjelleren. Da er det viktig å gi de ulike rommene ulik karakter slik at det blir enkelt å se hvor man skal. Vi har oppnådd dette med tydelige fargevalg og åpne glassflater som gir god oversikt, sier han.

Gjennomtenkte materialvalg

Thaulow forteller at de har jobbet med å finne bestandige materialer med en viss varme og kvalitet.

– Kryssfiner i bjørk er en gjenganger i selve idrettsarealet, både fordi det er et fint materiale som gir variasjon på store flater, men også fordi det er et solid materiale som kan benyttes på mange måter. Der må jeg berømme entreprenøren med et fantastisk flott arbeid. Vi bruker i tillegg tradisjonell slipt betong på gulv og kryssfiner og metall i himlinger i publikumsarealene. Her har vi naturligvis tenkt på at alt skal tåle en del røff bruk.

– Utvendig bruker vi klinkerflis, inspirert av Freia-bygget på andre siden, samt aluminium i glassfasadene og trespiler med fargefelt på baksiden. Vi bruker også et furupanel som patineres av ulik eksponering mot været, og skaper en naturlig variasjon med liv og spill i de store lange fasadene.

– Samlet sett har det vært en god prosess med byggherre og totalentreprenør, og når alt kommer til alt har vi fått til et veldig fint bygg, sier Thaulow.

Prosjektleder

Stian Grymyr, prosjektleder hos entreprenøren Seby AS, forteller at byggeprosjektet har hatt et høyt fokus på bærekraftige løsninger. Seby har utført Dælenenga flerbrukshall som en totalentreprise for Oslobygg.

– Oslobygg har satt strenge krav, og prosjektet har blant annet inspirert med å ta i bruk verdens første elektriske hjulgående mobilkran. I tillegg har vi også i stor grad benyttet andre utslippsfrie anleggsmaskiner og gjenbrukt masser fra tomten.

– Den største utfordringen med prosjektet har vært krevende grunnforhold, samt strenge krav til bærekraftige og tekniske løsninger. Takket være godt samarbeidet med Oslobygg i prosjektperioden har vi løst utfordringer fortløpende, avslutter Grymyr.

Flerbrukshallen er nå overlevert til Oslobygg og er offisielt åpnet og tatt i bruk. /

Foto: Harald Thaulow/Pir 2 Oslo

Foto: Harald

Dælenenga Flerbrukshall –Et bærekraftig og allsidig prosjekt

Dælenenga Flerbrukshall har vært et spennende og givende prosjekt for oss, der vi har fått levere på ﬂere av våre kjerneområder. Prosjektet strakte seg over ti måneder, hvor vi hadde ansvar for den siste 30 cm oppfyllingen samt alle toppdekker – inkludert betongplate, asfalt, storgatestein, gummidekker, amﬁ med grus og benker, og grøntarealer.

En viktig dimensjon var bruken av gjenbruksmaterialer levert av Ombygg – som kantstein, mur og heller – noe som bidro til at prosjektet ble både miljøvennlig og økonomisk bærekraftig.

Vi opplever Dælenenga som et inspirerende prosjekt der vi har fått skape nye uteområder med en god balanse mellom eksisterende og nye materialer. Det ble også stilt krav om bruk av elektriske maskiner, et område vi stadig får mer erfaring med og ser som et viktig steg mot grønnere drift.

Prosjektet markerer vårt første samarbeid med Seby, og vi er svært fornøyde med hvordan samarbeidet har fungert. Vi ser frem til ﬂere felles prosjekter i fremtiden. post@gast.no

88 gast.no Skoveng Kranservice AS har vært stolt underentreprenør på Dælenenga Flerbrukshall. På prsjektet har vi bistå med heising og kraning. Vi ønsker å takke Seby for oppdraget og samarbeidet.

Slik skal KI kutte energiforbruket Satser digitalt:

Klimamål, elektrifisering, digitalisering og høye energipriser har de siste årene skapt behov for mer fornybar energi, og har samtidig gjort energieffektivisering til en sentral del av energiomstillingen.

Petter Moseby, nyutnevnt direktør for Digital Energi i Schneider Electric Norge, beskriver hvor markedet står, hvilke teknologier som driver utviklingen og hvilke hindre som må overvinnes.

– Markedet for energieffektivisering vil vokse som følge av ulike EU-direktiver, ikke minst de omdiskuterte direktivene i energipakke 4; bygningsdirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og fornybardirektivet. I Norge peker ulike analyser på et betydelig og lønnsomt potensial for energieffektivisering, særlig i byggsektoren. Det estimeres at omtrent 13 terawattime kan spares, noe som tilsvarer omtrent 10 prosent av landets totale strømforbruk, sier Moseby.

Schneider Electric er en sentral aktør i denne utviklingen, både som pådriver og som leverandør av løsninger for energieffektivisering, deriblant gjennom bruk av kunstig intelligens som forbedrer ytelse og integrerer fornybare energikilder i eksisterende nett.

Flere spennende prosjekter Han forteller av selskapet har levert løsninger til flere spennende prosjekter de siste årene, delvis i samarbeid med sertifiserte partnere som elektroinstallatører, systemintegratorer og tavlebyggere, men også direkte til sluttkunde.

– Vi har levert løsninger både for nye store bygg og for rehabilitering av eldre bygg. Dette er løsninger som gir energibesparelser på mellom 30 og 80 prosent, noe vårt hovedkvarter i Grenoble er et godt eksempel på.

Selskapet har levert løsninger for store prosjekter som Drammen Sykehus, Campus Gløshaugen på NTNU i Trondheim, T3 Terminalen på Flesland, Sykehuset Østfold, Livsvitenskapsbygget og Nasjonalmuseet i Oslo. I tillegg har samarbeidet

med Entra Eiendom ført til energieffektivisering av rehabiliterte bygg, eksempelvis kontorbygget Rebel og andre bygg i Tullin-kvartalet i Oslo.

Totalleverandør av energieffektivisering Schneider Electric leverer ikke bare komponenter og programvare for digital energiovervåkning, men også tilhørende rådgivningstjenester.

– I tillegg til de praktiske løsningene, hjelper vi med energikartlegging og rådgivning for å identifisere og realisere besparelser gjennom smartere energibruk. En viktig del av vår virksomhet er derfor samarbeidet med rådgivende ingeniører som spesifiserer anleggene og er kontinuerlig oppdatert på det siste av teknologi.

– Vi har også direkte kontakt med sluttkundene for å finne de beste løsningene i felleskap, spesielt med driftspersonell hos eiendomsbesittere, sier Moseby.

Prediktivt vedlikehold

Ved rehabilitering av gamle bygg starter selskapet alltid med en energikartlegging som viser potensialet for forbedringer.

– Etter at anleggene er levert må byggene driftes og vedlikeholdes for å prestere maksimalt, og med dagens teknologi sier anleggene selv ifra om problemer som er i ferd med å oppstå. Dette er prediktivt vedlikehold i den forstand at stordata fra anlegget, analysert av programvaren, oppdager eventuelle feiltrender før hendelsene skjer.

– Man unngår dermed nedetid eller feil, og man bruker penger på vedlikehold >>

Petter Moseby

kun ved behov. Samtidig kan vår serviceavdeling gripe inn døgnet rundt og hjelpe kundene med reparasjoner og vedlikehold, sier han.

Fjernovervåker bygg i hele verden

Han forteller at systemene henter data fra en rekke kilder for å styre anleggene optimalt.

– Programvaren optimaliserer energibruken ved å kombinere data fra sensorene i anlegget med data fra værstasjoner og værmeldinger. En kombinasjon av enorme datasett analyseres i sanntid, og bygget styres slik at det får ønsket temperatur, fuktighet og luftkvalitet.

– Med denne teknologien kan store eiendomsbesittere få en oversikt over anleggenes energiforbruk i sanntid fra ulike enheter, eksempelvis PC, nettbrett eller smarttelefon, uansett hvor byggene er plassert. På denne måten kan man kontrollerer og styre utallige bygg spredt over hele verden, sier han.

Bruker kunstig intelligens (KI)

Moseby forteller at selskapet allerede har tatt i bruk kunstig intelligens i løsningene.

– Våre såkalte «advisors», eller rådgivende programvare, analyserer anleggsdata og foreslår tiltak og varsler om mulige problemer. Med en digital tvilling kan man simulere hele anlegg i detalj og prosjektere de riktig fra start, noe som medfører store besparelser.

Også generativ kunstig intelligens har gjort sitt inntog, for eksempel i programvare som integrerer lokalprodusert fornybar energi i eksisterende strømnett.

– For å integrere nye fornybare energikilder har vi utviklet tjenesten EcoStruxure Microgrid Advisor, som blant annet brukes på Borg Havn.

I programvaren for å håndtere bærekraftdata, kalt EcoStruxure Resource Advisor, bruker operatøren generativ KI som en samtalepartner for å finne relevante data og igangsette de riktige energibesparende tiltakene.

Selskapet kunngjorde nylig et flerårig initiativ for å ta i bruk såkalt «agentisk KI».

– Det er et prosjekt som ser på muligheten for et tettere samarbeid mellom driftsoperatøren og KI-agenter. Dette er ikke anvendt i Norge ennå, men vil lanseres i nær fremtid, sier Moseby.

Flere hindre for energieffektivisering Han peker på flere forhold som bestemmer videre energieffektivisering av bygningsmassen.

– De største hindrene for storskala energieffektivisering er utvilsomt regjeringens valg av politikk med tanke på energidirektiver og strømpriser, eksempelvis Energipakke 4 og Norgespris. Vi vet priser og regelverk påvirker strømforbruket, og ønsker alle tiltak som motiverer forbrukere og virksomheter til energieffektivisering velkommen.

– I tider med store geopolitiske spenninger er også frykten for cyberangrep en utfordring. Leverandørene jobber derfor kontinuerlig for å forbedre programvaren, blant annet mot KI-baserte angrep. Det er også viktig å lære opp egne ansatte om cybersikkerhet og samarbeide med andre virksomheter.

– En siste utfordring er selve strømnettet som må bli mer fleksibelt, håndtere økt strømforbruk og samtidig tilrettelegges for integreringen av nye volatile fornybare kilder. Selv i møte med disse utfordringene har vi verktøyene klare, avslutter Moseby. /

– De største hindrene for storskala energieffektivisering er utvilsomt regjeringens valg av politikk med tanke på energidirektiver og strømpriser, eksempelvis Energipakke 4 og Norgespris.

Petter Moseby

Kvalitet i alle ledd Kvalitet i alle ledd

AF Håndverk består av spesialiserte selskaper innen rehabilitering, antikvarisk rehabilitering og teknologi. Vi er kjent for å gi gamle praktbygg verdigheten sin tilbake - noe du kan være stolt av. Les mer på afhandverk.no

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

LEADERSHIP ZENISK

God belysning kommer ikke av seg selv – den er designet

Fremtiden er dynamisk, også når det gjelder belysning. Teknologien utvikles raskt, og ved hjelp av bevegelsessensorer kan lyset tennes og dempes automatisk alt etter om et rom er i bruk eller ikke.

Det kunstige lyset kan også reguleres i samspill med dagslyset, slik at det naturlige sollyset utnyttes bedre.

Byggets belysning kan være dynamisk på enda flere måter. Det er for eksempel mulig å programmere inn scenarier der lysets utrykk simulerer naturlige skifter døgnet gjennom med ulik lysstyrke og kvalitet om morgenen, dagen, kvelden og natten.

– Det naturlige lyset er alltid dynamisk og skifter med sol og skyer. Vi mennesker stimuleres bedre av dynamisk lys som tar hensyn til døgnrytmen, sier Kristin Bredal, daglig leder i lysdesignstudioet Zenisk.

Lys for helse og velvære

Lyset påvirker vår helse og velvære på mange måter. Godt lys gjør det enkelt å utføre oppgaver, eller gjør et rom enkelt å forstå. Lys er uløselig knyttet til det fysiske, og presenterer omgivelsene for oss visuelt.

– God belysning i et bygg er som god luft og god kaffe. Det får deg til å føle deg vel, sier hun.

Som med smakfull kvalitetskaffe, har lysets kvaliteter mye å si for hvordan rommet oppleves. Mykt og behagelig, eller hardt og blendende. Dårlig lyskvalitet som blender eller flimrer, er ubehagelig og gjør oss slitne over tid.

– Det er ingen fasit som sier hva som er riktig belysning, men god belysning kommer ikke av seg selv. Den er gjennomtenkt og designet, poengterer Bredal. >>

Riktig lys fremmer både helse, trivsel og energieffektive bygg.

Belysningens klimaavtrykk

Belysning er et betydelig, og ikke minst synlig, bidrag til byggets energiforbruk. Lys som står på i tomme rom, eller som lyser altfor intenst, sløser med energi. Utendørs vil lysforurensning påvirke både mennesker og dyr negativt.

I tillegg til energiforbruket, har belysning et betraktelig klimaavtrykk med CO2 bundet opp i produksjon av lysutstyr. Samtidig er det for mye bruk og kast. Bredal mener krav fra EU, som med Energy Performance of Buildings Directive (EPBD), vil få stor betydning.

– Selv om belysning ikke alltid står nevnt eksplisitt i EPBD-tekstene, påvirker dette den totale energieffektiviteten i bygget, sier Bredal.

Hun etterlyser sirkulære løsninger i belysningsindustrien som at utstyr bør ha utskiftbare komponenter som lyskilde og driver, i stedet for at hele armaturet må saneres når det ikke lenger lyser. Nye forretningsmodeller som LaaS (Light as a Service) og tilbakekjøp av utstyr tror hun også kan forlenge levetiden til lysutstyret.

– Slik det er i dag saneres ofte lysutstyret når en femårs leiekontrakt er over. Dette representerer et stort karbonavtrykk. Fleksible system med åpne protokoller, hvor prosjektet ikke er avhengig av en leverandør, anbefales for å forlenge levetiden og muliggjøre justeringer, sier hun.

Lys fremtid

Utfordringene til tross ser hun lyst på fremtiden. Ny teknologi, inkludert kunstig intelligens og sensorer, sammen med gode designede løsninger, kan optimalisere energieffektiviteten og redusere unødvendig belysning og lysforurensning.

Data fra sensorene som dokumenterer nøyaktig energiforbruk, kan legges inn i byggets klimaregnskap. Drift og vedlikehold forenkles ved at systemet selv kan gi beskjed når en driver eller LED-modul nærmer seg slutten av sin levetid. Digitale produktpass kan gi informasjon om produktene og forlenge levetiden deres.

– For eksempel kan teknologi i gjennomtenkt design brukes til å tilpasse lyset i helse- og omsorgsbygg slik at det støtter bedre søvnmønstre og døgnrytme, sier hun.

Viser frem estetikk og arkitektur

Det er vanskelig å se for seg god arkitektur eller estetisk behagelige omgivelser, uten godt utformet belysning. Dette er spesielt avgjørende om vinteren, siden det bokstavelig talt er lyset som gjør at du kan se omgivelsene dine.

Det naturlige lyset er viktigst, og dagslys kan utnyttes bedre enn i dag, men siden det meste av livet tilbringes innendørs, kommer vi ikke utenom elektrisk belysning. Gode utformede løsninger kan kombinere lavt energiforbruk, minimalt miljøavtrykk og høy kvalitet.

– Vi ser dessverre at det fremdeles er manglende kunnskap og forståelse av hvor viktig romlig belysning er for helse og velvære, men gode tverrfaglige løsninger kan ivareta og løse dette, sier Bredal. /

Kristin Bredal Foto: Zenisk/Mara Hein

– God belysning i et bygg er som god luft og god kaffe. Det får deg til å føle deg vel.

Petter Moseby

Mer enn 100 års tradisjon. 7 år med LEDVANCE.

LED SOM I LEDVANCE

PROFESJONELLE LED LYSKILDER HETER NÅ LEDVANCE

Med sitt utspring fra OSRAMs generelle belysning, har LEDVANCE etablert seg som et ledende navn innen innovative LED-løsninger på bare syv år. Vi tar nå det neste logiske skrittet i Europa ved å tilby vårt profesjonelle utvalg av lyskilder under eget navn. Takket være vår kunnskap basert på mer enn 100 års erfaring, er våre nye LEDVANCE LED-lyskilder mer imponerende enn noen gang. Det beste er at du nå får hele vår profesjonelle portefølje fra ett og samme varemerke - fra LED-lyskilder, LED-striper, drivere og armaturer til lysstyringssystemer og Human Centric Lighting. Dette gjør vår støtte til deg enklere, mer omfattende og mer fokusert enn noen gang. LED SOM I LEDVANCE. Du kan stole på oss.

Vi er forpliktet til bærekraft. Finn ut mer på: ledvance.no/baerekraft

Lokalt til stede med solid fagkompetanse

I Norconsult kombinerer vi ingeniørfag, arkitektur og digital kompetanse for en helhetlig tilnærming. Gjennom nyskaping og innovasjon, og med utgangspunkt i lokal tilstedeværelse og tverrfaglig kompetanse, søker vi stadig etter mer bærekraftige, effektive og samfunnsnyttige løsninger.

Vi er et rådgiverselskap med nærmere 6 600 medarbeidere, fordelt på ca 140 kontorer, hovedsakelig i Norden. Hvert år løser vi tusenvis av små og store oppdrag for private og offentlige kunder, innen blant annet bygg, arkitektur, energi, industri, infrastruktur og digitalisering.

Hver dag forbedrer vi hverdagen

E18 Strand - Ramstadsletta | Bård Gudim

Pukkverk Fornebu | Bård Gudim

Nye Hammerfest sykehus | Marthe Nyvoll