Fremtidens Byggenæring 4. utgave 2025 by VALUE PUBLISHING

– Regelverket må også være med på det

32 – Det vi ombruker må være sertifisert

OPPDAG RAMIACCESS

- EN DIGITAL NØKKEL FOR SMARTERE OG TRYGGERE

LEIE.

RamiAccess er Ramirents nyeste tjeneste som gir deg kontroll og trygghet i ett og samme verktøy.

Med RamiAccess får du en digital nøkkel direkte i mobilen, som gir deg full kontroll over hvem som får bruke maskinene – og når.

Les mer på ramirent.no

✔FULL KONTROLL

ØKT SIKKERHET

EFFEKTIV DRIFT

Klar for fremtidens TEK-krav?

Slik møter du stadig strengere krav til energi, klimagassutslipp og dokumentasjon

Med neste TEK-revisjon, skjerpet EU-taksonomi og økt fokus på naturpåvirkning, trengs løsninger som leverer på alle områder.

ROCKWOOL gir entreprenører, arkitekter og byggherrer hele pakken i ett produkt – høy ytelse, lang levetid og dokumentasjon som styrker prosjekter mot både dagens og fremtidens krav:

Energieffektiv – Reduserer varme- og kjølebehov

Brannsikker – Tåler temperaturer over 1000 ℃

Fuktavvisende – Kapillærbrytende, beholder isolasjonsevnen

Sirkulær – Kan gjenvinnes uten kvalitetstap i det uendelige

Robusthet – Produkter for bygg som skal vare i form av både egenskaper og stabilitet

Dokumentert – Med blant annet produktspesifikke EPD-er og ECOproducts for både BREEAM NOR og Svanemerket bygg

Les mer på rockwool.no

06 L eder: Fremtidens bygg som ressursbank

09 Føniks: Den beste bruk er ombruk

Neste år flytter Frydenbø Eiendom tilbake til Damsgårdsveien 127.

15 Stovner torg skal bli

Norges første sirkulære nyboligprosjekt

– Å bli 50 prosent sirkulær når man ikke har noe fra før, gjør at man må tenke nytt, sier Torstein Blumer i Magna Construction Management.

21 Ser muligheter i kompromiss

Tronstad skole skal totalrehabiliteres. Eksisterende bygg skal fungere med nybygg. Både arkitekt og byggherre synes utfordringene er spennende.

26 Bygger et av de mest komplekse sykehusprosjektene i Norge

Det er både krevende og faglig interessant å jobbe med å bygge nytt sykehus i et vernet og fredet område, mener June Haugen Welo i Ratio arkitekter. Nye UNN Åsgård skal etter planen være ferdig i 2031.

32 Fagprofilen:

Vi må være optimistiske

Offentlige budsjetter er stramme og byggekostnadene har økt. I tillegg skjer det et skifte i demografien. Hva betyr det for utvikling og bygging av undervisningsbygg?

43 Bygger landets mest avanserte forskningsbygg

Livsvitenskapsbygget er Norges største universitetsbygg på nesten 100 000 kvadratmeter, og er landets mest avanserte forskningsbygg innen biovitenskap, kjemi og farmasi.

58 P rofilen: Ombrukets sirkulære skrotnisse

Rune Stene er redd han kanskje ikke er den perfekte skrotnisse, men som daglig leder av Urban Reuse Norway jobber han hver dag for å bli bedre.

69 En gammel sjøbod ble ombrukt i unikt prosjekt

OBOS-prosjektet Nøstebukten brygge i Bergen skiller seg ut på klimaambisjoner og ombruksgrad.

75 Skamarken: Tar elven tilbake

Drammen er i ferd med å få en ny bydel. Hos Bane NOR Eidendom er de glade for at publikum får bedre tilgang også til elven.

81 – Må være vintage-sjarm

Med rehabilitering kommer både ombruk og gjenbruk. Folk venner seg til det, men det må se estetisk riktig ut, forteller Steinar Amlo hos Norconsult.

87 Trebygg erstatter tre gamle skoler

Nye Vesterøya skole i Sandefjord bygges med prefabrikerte element i massivtre. Summen av materialvalg reduserer byggets klimagassutslipp med 40 prosent sammenlignet med referansebygg.

93 Fornebu fornyes bit for bit

Den gamle hovedflyplassen på Fornebu transformeres om til Bærums nye kunst- og kultursenter. Med respekt for original arkitektur oppgraderes bygningsmassen til moderne standard.

99 Bygger nytt ved å bevare gammel bærekonstruksjon Om- og gjenbrukskartleggingen fant verdifull restverdi i bygget med 8 byggetrinn. Resultatet blir at hovedkontoret til Laerdal Medical transformeres til et toppmoderne kontorbygg basert på komplisert rehabilitering.

104 SUNDT-bygget som f remtidens forbilde

Et ikonisk varemagasin er transformert med ny teknikk og strenge antikvariske hensyn.

109 Én dør – mange funksjoner

Det er høyt tempo i utviklingen av dører og låsesystemer til bygg som krever spesiell sikkerhet. En dør er ikke bare en dør, den må kunne stå imot brann, være innbruddssikker og stenge ute støy. Dørene kan ha avanserte elektroniske låse- og lukkesystemer og adgangskontroll.

115 Totalrehabiliterer

Sophies Minde-bygget

Det historiske Sophies Minde-bygget ved Carl Berners plass i Oslo gjenreises i ny drakt.

127 – Vi trenger større ombruksambisjoner

Ombruk bør bli et naturlig valg, men da må det offentlige bidra med tydeligere insentiver, mener Emil Rygh i Sirkulær Ressurssentral og Lasse Kilvær i Resirqel.

133 Vikingene kommer tilbake! Vikingtidsmuseet på Bygdøy er Norges største pågående kulturbyggprosjekt, og et av de mest komplekse prosjektene i Statsbyggs historie.

146 – Senker ressurs- og miljøbelastningen betydelig Gjennom utleiemodellen RamiShare bidrar Ramirent til lavereinvesteringskostnader for kundene – og mindre produksjon av nye maskiner.

151 Moduler kan gjenbrukes igjen og igjen

Når Expandia setter opp nye midlertidige bygg, er mange av modulene brukt før. Etter oppussing, gjerne med mer variasjon i farger, vindu og detaljer, kan de midlertidige byggene se moderne og innbydende ut.

Et magasin fra VALUE PUBLISHING AS fremtidensbygg.no

ADMINISTRERENDE DIREKTØR

Ole-Vidar Jensen

LAYOUT

LOUD AND CLEAR AS REDAKTØR

Sarvnaz Shojaei

JOURNALISTER

Inge Fosselie

Ole Peter Galaasen

Kjetil S. Grønnestad

Rigmor Sjaastad Hagen

Gunn Iren Kleppe

Thor Lynneberg

ANNONSERING HENVENDELSE

Medieinfo, se fremtidensbygg.no eller send e-post til annonser@ fremtidensbygg.no

KEY ACCOUNT MANAGER/ WEBANSVARLIG

Ole-Vidar Jensen

PROSJEKTLEDER

Cristian Fatah

Tord Fuglstad

FOTOGRAFER

David Dundas Brandt

Julia Naglestad

COVERFOTO

David Dundas Brandt

TRYKK

Printall, Estland printall@printall.ee

ISSN: 2535-2849

UTGIVER

VALUE PUBLISHING AS Grensen 3, 0159 Oslo post@valuepublishing.com valuepublishing.com

Fremtidens bygg som ressursbank

I denne utgaven setter vi søkelys på ombruk, rehabilitering og sirkulær økonomi – temaer som stadig får større betydning i byggenæringen. Behovet for å utnytte ressursene bedre, forlenge levetiden på bygg og redusere klimaavtrykket, gjør at disse grepene er nødvendige for å møte fremtidens krav.

Steinar Amlo mener at vi må bli bedre på bruk av resirkulerte råstoffer i nye materialer. Han forteller at mens metall lenge har vært et godt eksempel på effektiv materialgjenvinning, har resten av byggevarebransjen fortsatt et betydelig forbedringspotensial.

Magnus Gåseby mener det blir spennende å se hvordan kravene til rehabiliteringsprosjekter utvikler seg etter hvert som denne type prosjekter blir mer utbredt. Hvis vi skal være økonomisk smidige, må kanskje regelverket også være med på det, påpeker han. Skal vi lykkes, må næringen selv ta eierskap til å utvikle løsningene vi ønsker å se, mener Rune Stene. Samtidig er dette et samspill: Regulering setter retningen, men næringen driver utviklingen, konstaterer han.

Vi ønsker alle våre lesere en riktig god jul og et godt nytt år!

Redaktør Sarvnaz Shojaei

Lyd-, støt- og vibrasjonskontroll Lyd- og vibrasjonsisolering for dine behov

Vibratec leverer løsninger for å håndtere støy, vibrasjoner og støt. Med skreddersydde produkter og tjenester tilbyr vi alt fra standardløsninger til spesialdesignede systemer for ulike bransjer, inkludert industri, bygg, marine, offshore, forsvar og sportrafikk.

Lokalt til stede med solid fagkompetanse

Norconsult har i over to år detaljprosjektert ventilasjon og kjøleanlegg på Livsvitenskapsbygget i Oslo for entreprenøren GK. Livsvitenskapsbygget er et avansert bygg på 97.500 m² som skal huse Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, og som krever omfattende tilpasninger for laboratorier med høyt teknisk nivå. Samlokalisering med entreprenøren GK og Statsbygg har gitt store fordeler: Raskere avklaringer, bedre samarbeid og sterkere relasjoner mellom fagmiljøene. Ved at både Norconsult og GK har sittet tett på Livsvitenskapsbygget og byggherre Statsbygg har aktørene høstet positive erfaringer: Samhandlingen med Norconsult og andre fag har vært veldig god. Vi har sjeldent vært uenige om valg av løsninger, og hver gang det har oppstått uenigheter har vi sammen lykkes med å finne en god retning videre, sier GK

Det er tatt i bruk en heldigital BIM-løsning som har erstattet tradisjonelle tegninger, noe som har gitt verdifull erfaring med papirløs prosjektering og muliggjort effektiv samhandling med store datamengder. Prosjektet bekrefter Norconsults posisjon innen ventilasjon for helsebygg og laboratorier, og erfaringene vi har bygget sammen med GK gir et solid grunnlag for fremtidige, vellykkede oppdrag. Første del av bygget tas i bruk tidlig i 2026.

I tillegg til prosjektering av ventilasjon og kjøling har Norconsults øvrige leveranser for andre oppdragsgivere ved Livsvitenskapsbygget inkludert prosjektering konstruksjon (RIB), brannrådgivning, VA, gassrådgivning, renromsrådgivning og spesialrådgivning på lab.

Hver dag forbedrer vi hverdagen

Foto: Norconsult

MATERIALER - SKAPT FOR Å VARE!

H-fasader er Norges fremste leverandør av vinduer, dører, glassfasader, takløsninger og elementfasader i aluminium. Med solid bransjeerfaring leverer vi kvalitetsprodukter til både store og mindre prosjekter. Vi produserer også vår egen serie – H-vinduet+, moderne og vedlikeholdsvennlige vinduer og dører i PVC.

VEDLIKEHOLDSFRIE - SPARER BÅDE

H-vinduet+ har i over 30 år levert produkter Vi fokuserer på bærekraftige løsninger. lang levetid som sparer både tid, penger

Ønsker du mer informasjon eller vil diskutere et prosjekt? Kontakt oss på 99 11 88 00 eller marked@hfasader.no Vårt brede kompetansemiljø følger deg gjennom hele prosessen, fra idé til ferdig resultat.

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DIVERSE

Føniks: Den beste bruk er ombruk

Neste år flytter Frydenbø Eiendom tilbake til Damsgårdsveien 127. Med masse brukte ting. Så mye som mulig, forteller de.

– Damsgårdsveien 127 er et kontorbygg på litt mer enn 2000 kvadratmeter, og det er faktisk det første bygget Frydenbø kjøpte og eide fra 1916. Når vi nå skal flytte tilbake dit, er det en tilbakekomst til bygget der vi hadde vår hovedaktivitet frem til 1984. For oss betyr dette derfor noe helt spesielt når vi nå skal feire 110-årsjubileum der i oktober neste år, forteller prosjektleder Per Reigstad i Frydenbø Eiendom.

Frydenbø er en stor eiendomsaktør, med omtrent 100 000 kvadratmeter næringseiendom bare i Bergen. De leier selv, og leier ut til andre. Selskapet har 1000 ansatte med ansvar for ulike konsumentområder. De trenger også et hus til eget bruk.

– Vi startet med dette prosjektet i 2022, da vi satte oss ned med nye leietakere for å høre med dem om de ville være ok med et forsøk på gjenbruk. Siden dengang har det skjedd en gradvis prosess – hvor vi ble enige om at ikke alt skal skal være likt.

Tenker langsiktig

Opprinnelig plan var et kontobygg basert på 100 prosent gjen- og ombruk. Slik ble det ikke. Men de skal komme så tett til 100 prosent som mulig.

– Vi har gått temmelig høyt ut med våre ambisjoner, og vi ser at mange andre har fattet interesse for dette prosjektet. Det vi lærer, skal vi også dele med andre.

– Vi har brukt mer tid enn hva vi så for oss, men samtidig tenker vi langsiktig. I og med at vi har så mye byggerier gående, har vi gode kontakter. Vi har tilgang til glassmestere, entreprenører og fasadeleverandører, og der ute er det mange produkter og mye materialer som bare ligger lagret som feilvarer, enten fordi de ikke har riktige dimensjoner eller av andre årsaker. >>

– Vi har gått temmelig høyt ut med våre ambisjoner, og vi ser at mange andre har fattet interesse for dette prosjektet. Det vi lærer, skal vi også dele med andre.

Per Reigstad

Foto: Artec AS/Viktor Svantesson

– Blant annet kom vi over noen fantastisk flotte vinduer, som er fra 2021 og skulle brukes ved det nye sykehuset i Stavanger. Dimensjonene var imidlertid ikke riktige for dem, så de ble sendt tilbake til Nordfjord der de kom fra. Der ble de liggende i to år, før vi kjøpte dem. De passer perfekt for oss. Leverandøren ble glad, og vi likeså. Vi har også handlet på Finn og vi har vært hos andre leverandører.

– Vi startet med å tenke på skallet, og på ü-verdier. I tillegg var vi heldige nok til at noe så fremtidsrettet som FutureBuilt kom til Bergen for å jakte på kandidater, og vi ble en del av det. Med FutureBuilt fikk vi også drahjelp gjennom en søkeprosess hos Bergen kommune. Vi har fått veldig mye hjelp, og svært god PR. Vi får fortsatt ukentlige henvendelser om dette prosjektet, forteller Reigstad.

– Hva har vært den største utfordringen?

– Det vanskeligste er å få fatt i alle disse tingene. Når vi nå ligger litt etter skjema, er det fordi det tar mye tid å skaffe oss de tingene vi trenger. Men det er verd investeringen. En annen stor utfordring har vart jakten på fasadematerialer, der vi fått god hjelp av Bygg og ventilasjon AS.

Bruker kontaktnettet

– Vi kunne ikke satt dette ut til totalentreprenør. Det ville blitt for risikofyllt, og vi ville hatt en for lite dynamisk organisasjon. Dessuten har vi fått tilgang til mye gjennom aktører vi har hatt et godt forhold til gjennom mange år. Videre har vi et nettverk av kolleger, som jobber i andre næringsbygg. De driver også med transformasjon. Dette betyr at vi får tak i ting, når de skal avhende det. Vi har for eksempel toaletter fra Bergens tinghus, som er under rehabilitering. Vi fikk i tillegg noen flotte lamper. /

Per Reigstad

Foto: Frydenbø Eiendom

– Normalt har vi en fremdriftsplan, men denne gangen har vi i tillegg et hundret alls bygningskomponenter som alle har ulik klargjøringstid og lagringsbehov. Det er en annen måte å tenke på. Det er gøy å bli utfordret på dette.

Viktor Svantesson

– Når kan mindre aktører kunne gjøre som dere?

– Dette er i ferd med å bli satt i system. Vi har jo kjøpt masse gjenbrukselementer og vinduer i Oslo. Ombygg er en organisasjon som har satt i gang med dette, og det samme konseptet ble for noen måneder siden etablert i Bergen. Der har Bergen kommune stilt opp, slik at det er økonomi bak det. Vi er helt avhengige av slike tiltak, for å få tak i disse elementene. I tillegg må markedet være strukturert, og myndighetene må komme på banen med løsere krav til dokumentasjon når det gjelder gjenbruk. De må i større grad akseptere andre forhold, som gjør at det er lettere å bruke ting om igjen.

Arkitektkontoret Artec har stilt opp med langt mer enn kun et konsept, forteller Reigstad. Dette ville aldri fungert uten det tette samarbeidet Frydenbø har hatt med dem.

– Viktor Svantesson er vår mann der. Han er dedikert til denne oppgaven, og det er han vi jobber med. Vi forholder oss til én person, og til gjengjeld sitter han i styringsgruppen vi har dedikert til dette eiendoms-, drift- og markedsprosjektet. Artec AS jobber bredt, med sertifisering, med miljøkartleggingen og med de produktene vi får inn. De gjør de vurderingene som skal til.

Har vært et testprosjekt

Svantesson forteller at prosjektet har vært «noe sånt som» 50 prosent arkitektur og 50 prosent arbeid på byggeplass, finne materialer og bedrive ombruk. I tillegg har de altså prosjektert.

– Det har vært veldig gøy å jobbe med dette. Vi lærer noe nytt, hele tiden. Skjema høres kanskje kjedelig ut, men det er spennende i dette prosjektet, da det er så annerledes. Normalt har vi en fremdriftsplan, men denne gangen har vi i tillegg et hundretalls bygningskomponenter som alle har ulik klargjøringstid og lagringsbehov. De må hentes inn til ulike tider, og alt dette må knyttes til den opprinnelige fremdriftsplanen. Det er en annen måte å tenke på. Samtidig er det gøy å bli utfordret på dette, forteller arkitekten.

– Føniks-prosjekt er en test: Vi vet allerede at 100 prosent når vi ikke – det blir for vanskelig å få til. Noe blir dyrt for oss, mens andre ting har vi skaffet oss temmelig billig. Dette er noe vi lærer av, uansett. Dette prosjektet er på 2000 kvadratmeter. Neste blir kanskje på 10 000. Vi tar med oss erfaringene fra dette inn i det neste prosjektet, og vet da hva som er enkelt og hva som er vanskelig å få til. Denne måten å gjøre ting på vil bli mer vanlig, så det er fantastisk for oss å få ta del i dette. Etterpå skal vi også dele det vi lært oss i en rapport tilgjengelig for alle. – Hva har vært den største utfordringen for dere?

– Som arkitekt er du vant til å stå på ditt. Du har gjort ditt design, og så forsøker «alle» å endre på det. Sånn sett er vi på et vis trent på å «forsvare» våre ideer og løsninger. I Føniks-prosjektet har det vært et helt annet tankesett. For eksempel har vi seks ulike vindustyper. Det er selvsagt noe som påvirker design.

– I et prosjekt som dette må vi være langt mer fleksible, og tenke mer konseptuelt. Detaljer blir ikke lenger så viktig, så lenge vi holder oss innenfor det store bildet. /

Viktor Svantesson.

ARKITEKTUR SOM LEVERER VERDI SOM BESTÅR

For SAAHA er god arkitektur mer enn form og estetikk, den oppstår i møtet mellom materialer, dagslys, teknologi og menneskene som skal bruke bygget hver dag.

Vi utvikler teknisk avanserte og dokumentert bærekraftige bygg som skaper reell og varig verdi. Arbeidsmetoden vår er tverrfaglig, og vi trives i det nære samarbeidet med ingeniører og entreprenører for å realisere løsninger som er både innovative og fremtidsrettede.

Vårt arbeid har gjort oss ledende innen bærekraft, blant annet gjennom tre av Norges kontorbygg med den høyeste BREEAM-klassifiseringen: Outstanding.

Vi designer ikke objekter løsrevet fra omgivelsene. Vi skaper fellesskap, styrker byliv og former robuste, fremtidsrettede miljøer der mennesker kan trives.

Cinemateket, Oslo Ferdigstilt 2023

Finansparken, Bjergsted Årets bygg 2019

Løvold Havpark, Bodø Under Bygging

For oss handler det ikke bare om god arkitektur. Det handler om å bidra til det grønne skiftet.

Tenk stort

Barlia i Bergentransformasjon fra industri

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

Stovner torg skal bli Norges første sirkulære nyboligprosjekt

– Å bli 50 prosent sirkulær når man ikke har noe fra før, gjør at man må tenke nytt, sier Torstein Blumer i Magna Construction Management.

Sommeren 2025 startet forberedelsene til byggingen av Stovner torg. Prosjektet har en totalkostnad på 600 millioner kroner, og består av 11 bygg med en totalflate på 20 500 kvadratmeter. Det er 277 leiligheter, tre gjesteleiligheter, tre næringsarealer og fellesarealer.

Magna Construction Management er

prosjektleder for Stovner torg, som utvikles av Scandinavian Property Group og INEO Eiendom. Prosjektet planlegges ferdigstilt i 2029.

Daglig leder Torstein Blumer i Magna mener prosjektet viser hva man kan få til når det offentlige stiller krav i salget av tomt. >>

– Da tomten ble solgt til INEO i 2019 var det med et krav om at prosjektet måtte være 50 prosent sirkulært i henhold til FutureBuilt. Å bli 50 prosent sirkulær når man ikke har noe fra før, gjør at man må tenke nytt. Man må spørre seg hvilke materialer vi har mye av i byggene og hvilke som er mest CO2-intensive, sier Blumer.

Tomten har blitt kalt «Fossum-dumpa» på folkemunne, og det krevde mye oppfyllingsarbeider før byggestart. Her brukes knuste betongmasser som er hentet i Oslo.

– Vår tomt får plass til halvparten av de rene, knuste betongmassene som er tilgjengelig i Oslo i året. Bare på transporten sparte vi 156 tonn CO2. Det vi ikke har regnet på ennå er karbonatiseringen hvor knust betong tar til seg CO2 igjen. Hvor mye vet vi ikke ennå, men vi regner med rundt 15–20 prosent, sier Blumer.

Hulldekker

Hele prosjektet veier cirka 18 000 tonn. 75 prosent av dette er betong. Her ligger nøkkelen til å bli få oppfylt kravet om sirkularitet.

– For en boligkjøper er dette usynlig ombruk. Per nå har vi 5000 kvadratmeter hulldekker liggende på lager hos Spenncon. Hulldekker er et svært ombrukbart og holder høy kvalitet dersom det har stått inne. Klarer vi å demontere fra bygg som ellers skulle vært revet, resertifisere og bruke på nytt er det en stor del av løsningen for å bli Norges første sirkulære nyboligprosjekt. Klarer vi å gjøre dem demonterbare og ombrukbare en gang til, har vi satt en ny standard og vist at ombruk er mulig og økonomisk bærekraftig, sier Blumer.

– Blir det utfordrende å få tak i nok hulldekker?

– Ja. Og det er jo bra, for det beste vi kan gjøre er å la bygg stå. Men om de av gode grunner skal rives, bør de demonteres, sier Blumer.

Prosjektet må også få tak i mye gammelt stål som kan resertifiseres og brukes på nytt. >>

Torstein Blumer

Illustrasjon: Mad arkitekter

– RE-stål er å foretrekke fremfor omsmelting, særlig på grunn av at omsmelting krever lastebiltur til Europa før det fraktes tilbake. EPD på RE-stål viser 97–98 prosent CO2-reduksjon fremfor nytt stål, sier Blumer.

Lærer av andre

Det viktigste er at bygg blir stående veldig lenge, påpeker Blumer.

– Bransjen har lagt seg til en ide om at alt har 60 års levetid, men det vi bygger nå burde kunne stå i 100–200 år, sier Blumer.

All betongen i bæresystemet er demonterbar, baderomskabiner kan heises ut. Så er det noen ting som er vanskeligere, for eksempel en flislagt vegg over kjøkkenbenken.

Rammetillatelsen til prosjektet rom til å vurdere materialbruk underveis. Det understreker PBEs ønske om å tilrettelegge for ombruk, påpeker Blumer. Ombruk handler mange ganger om hva som er tilgjengelig, og om det ikke finnes handlingsrom i materialitet, blir ombruken begrenset, sier Blumer.

Energiforbruket i bygget vil ikke påvirkes av ombruksgraden og er prosjektert til energimerke A.

– Vil ombruksgraden gjør prosjektet dyrere?

– Her handler det om å motivere og jobbe risikoreduserende for ombruksløsninger. Tidligere ombruksrehabiliteringsprosjekter har vist hva som er mulig, og nå gjelder det å bruke samme tankesett for nybygg. Prosjektet settes sammen av markedsledende aktører og det er utrolig spennende hva man kan få til med høye ambisjoner og godt samarbeid, sier han.

Nyttig

Laura Leung i Mad arkitekter understreker at ombruk ikke skal gå på bekostning av kvaliteten.

– Materialer som er i dårlig stand eller inneholder miljøskadelige stoffer, skal ikke ombrukes. Samtidig finnes det flere måter å forlenge levetiden på, ført og fremst gjennom reparasjon, men også gjennom oppsirkulering, nedsirkulering og andre tiltak, sier hun.

Leung synes det er spennende å utvikle det som skal være Norges første storskala sirkulære nyboligprosjekt.

– Prosjektet gir oss muligheten til å vise bransjen at det er lønnsomt å bygge boliger på en mer sirkulær og bærekraftig måte, uten at det går på bekostning av kvalitet eller estetikk, sier Leung.

Den høye sirkularitetsgraden gir noen utfordringer. Det stiller blant annet tydeligere krav til planlegging og materialvalg enn ved nybygg, ifølge Leung.

– Vi prioriterer materialer og komponenter som kan ombrukes, samtidig som vi ivaretar funksjonalitet og byggets levetid. Dette krever grundige vurderinger av hvilke materialer som kan ombrukes, og som kan gi lik eller bedre kvalitet enn nye materialer. Vi må også se på nye materialer som gir mindre klimagassutslipp. Det gjør at prosjekteringsprosessen blir mer dynamisk og forberedt på å tilpasse seg endringer og nye løsninger. /

Laura Leung og Torstein Blumer

Robuste fasader

for fremtidens

Når læringsmiljøet teller, må fasaden levere – på estetikk, bærekraft og slagfasthet.

60y warranty

undervisningsbygg steni.no

Steni Colour er slagbestandige fasadeplater i steinkompositt med 60 års garanti.

De tåler vær, vind og ballspill – og kommer i 80 standardfarger og tre glansgrader.

Robust og slagfast

Frostbestandig og vanntett

Med lavt vedlikeholdsbehov og høy designfrihet er Steni et trygt og kreativt valg for undervisningsbygg. Enkel montering Enkelt vedlikehold

Ser muligheter i kompromiss

Tronstad skole skal totalrehabiliteres. Eksisterende bygg skal fungere med nybygg.

Både arkitekt og byggherre synes utfordringene er spennende.

– Kapasiteten er sprengt på skolen. De har tatt i bruk alle spesialrom, og gjort dem om til vanlige klasserom. Videre ble skolen bygget i 1981, og senere bygget om. Teknisk anlegg er dårlig og ikke tilpasset dagens bruk. Generelt er skolen slitt. Rehabilitering må til, forteller prosjektleder Elin Randli i Trondheim Eiendom.

Tonstad skole er dimensjonert for 470 elever fra første til tiende trinn. Nå planlegger de for en skole med 700 elever totalt. Det krever 5300 kvadratmeter rehabilitering, og 5500 m2 nybygg, inkludert en idrettshall. Uteområdene til skolen skal også oppgraderes, med blant annet ny driftsbod, sykkelparkering og færre parkeringsplasser for bil.

– Konkurransen er i gang og pågår til februar. Planlagt byggestart er sommeren

2027. Byggene skal taes i bruk når elevene kommer tilbake fra ferien, august 2029.

Droppet riving

Byggherren startet med en mulighetsstudie, der et alternativ var å rive hele bygget og bygge nytt. De vektet imidlertid miljøhensyn såpass høyt at totalrenoveringsalternativet fremsto som det beste.

– I begynnelsen trodde vi at det ikke ville være mulig å isolere på innsiden, fordi fasaden er av teglstein. Innvendig etterisolering kan for eksempel gi fare for frostsprengning. Det viste seg at oppbygningen var av en slik karakter at vi likevel kunne isolere på innsiden. Vi landet til slutt på at 10 centimeter ekstra isolasjon som den optimale tykkelsen.

– En av de største utfordringene for oss er lave etasjehøyder. Det gjør det >>

Illustrasjon: Larsen Architects

Elin Randli. Foto: Trondheim kommune

vanskelig å komme seg frem med tekniske føringer. I korridorene kan vi komme under 2,20 meter, i hvert fall under enkelte krysningspunkter. I tillegg kommer sprinkleranlegg, som vi ikke har hatt tidligere. Det gjør at vi har flere tekniske fag inne enn hva vi har hatt før. Hvor vanskelig er det for entreprenører å prise rehabiliteringsprosjekter med stor andel ombruk?

– I skisseprosjektet har vi kartlagt hva som er egnet for ombruk, men ombruk er vanskelig å gi en fast pris på. Vi har derfor beskrevet nye materialer i konkurransen, slik at alle gir pris på det samme. I samhandlingsfasen vil vi sammen den valgte entreprenøren se på hva som er best egnet for ombruk i prosjektet. Det vil også være aktuelt å benytte materialer fra eksterne prosjekter. Her kan entreprenøren bidra gjennom sitt kontaktnett. Det vil hele tiden bli gjort kost/nyttevurderinger, for prosjektet skal også være økonomisk bærekraftig.

– Iblant mangler oversikt over de tingene som faktisk skal ombrukes. Hvor er de lagret, for eksempel. Noen ganger forsvinner materialer, enten fordi de blir brukt i andre prosjekter, eller det kan være noe annet som kompliserer tingene. I dette tilbudet skal det være en dedikert person hos entreprenøren, som tar ansvaret for ombruk. Initiativet kan forvitre, dersom det ikke er satt av en ressurs til dette.

Teknisk krevende

– Videre er det viktig med lagerplass. Kostnader er selvsagt også av betydning. Det kan også være teknisk Kostnader er selvsagt også av betydning. Det kan også være teknisk krevende. Vi ser altså ikke dette som noe kostnadsbesparende. Det er viktig å være fokusert på det vi bestemmer oss for å gjøre. Det gjør vi mye av, i stedet for å gjøre litt av hvert. Det er gjerne kostnadsdrivende.

Hvordan oppgraderer dere tekniske anlegg fra 1981?

– Løsningen for oss har vært å dele dette opp i flere små anlegg i eksisterende bygg. Det gjelder særlig ventilasjon. Det er systemer der som vanskeliggjør krysning. Vi trenger altså ventilasjonssystemer på begge sider av bærelinjene. Da slipper vi å krysse under, med store kanaler. Det er dermed blitt flere nye tekniske rom i den eksisterende delen, i tillegg til at vi har utvidet tekniske rom på loft. Dette gjør at vi får ned avstandene, samt dimensjonen på kanalene. Det blir mindre horisontale føringer. På elektro har det vært litt enklere. Vi har brukt en del tid på å forsikre oss om at dette lar seg gjøre.

– Arkitektene har hatt en stri jobb med å få lagt denne kabalen, med ulike funksjoner som administrasjon, helsesykepleier, lærerarbeidsplasser, spesialrom, små- og mellomtrinn, aula, kantiner og forum. Det er litt av en kabal egentlig, medgir Randli.

– Vi tenker også på utearealene. De blir veldig flotte, både for de som er på skolen og hele nabolaget. Vi har engasjert Løvetanna Landskap som landskapsarkitekter, og de har tegnet et flott forslag der vi beholder den fine skogen i sør. Det er et bevisst grep at vi har lagt det nye bygget slik at vi kan beholde skogen. Ellers blir det nye ballbaner, karuseller og små hytter, skøyte- og sykkelbane. Hele utearealet blir nytt.

Gøy med teglbygg

På kontoret Henning Larsen er arkitekt

Harald Aas klar på at oppdraget kom med utfordringer. De måtte tenke temmelig kreativt, for eksempel i eksisterende bygg på teknisk side:

– Vi måtte finne gode løsninger, uten å «skalle i dem», for å si det slik. Takhøyden er svært lav. En annen utfordring var kuldebruer, ventilasjonsmengde >> – En av de største utfordringene for oss er lave etasjehøyder. Det gjør det vanskelig å komme seg frem med tekniske føringer. I korridorene kan vi komme under 2,20 meter, i hvert fall under enkelte kryssningspunkter. I tillegg kommer sprinkleranlegg, som vi ikke har hatt tidligere. Det gjør at vi har flere tekniske fag inne enn hva vi har hatt før.

Elin Randli

– Vi går til enhver oppgave med et åpent sinn, og spør «hva er det vi kan finne av gode ting» – og dermed finne egenmotivasjon. Det er mange ting i dette prosjektet som vi gleder oss over. Blant annet dreier det seg om et teglbygg. Det er det sjelden vi får lov til å jobbe med i dag – med mindre det er gjenbrukstegl.

Harald

Aas

og så videre. Det har også tidvis vært utfordrende med dagslyskrav i det eksisterende, som vi har klart å finne ut av. – Parallelt skulle det også utarbeides en detaljregulering. Det gir et nytt sett med utfordringer, fordi det skal reguleres tett på det som allerede består. Balansen mellom å gi de riktige ytre avgrensninger, samtidig som vi bør hensynta de tingene som kan oppstå litt lenger ned i veien, har også vært en liten utfordring. Eksempelvis kan taket beholdes, men høyden er så lav at vi måtte benytte tilbygg for å kunne ivareta moderne krav til luftskifte. Det handler altså om summen av ulike ting som virker på hverandre, forteller Aas.

Er det givende å ta tak i slike rehabiliteringsoppgaver?

– Det er også inspirerende å forsøke dytte moderne funksjonalitet og forventninger til pedagogikk inn i eksisterende struktur. I første omgang vil begrensninger og løsninger «krangle» litt, men i den friksjonen kan det oppstå ting som er spennende og det kan lede til noe som blir litt annerledes. Det kan vi utnytte til å skape noen løsninger som aldri ville kunne eksistere, dersom vi skulle bygge fra grunnen av. /

fellesrom.

Et hjem – ikke en omsorgsbolig

Lydkomfort og godt innemiljø

En barnehage trenger komfortable og slitesterke gulv som tåler mye trafikk. Samt fargerike gulv for å inspirere til kreativitet og skille ulike soner fra hverandre. De minste fortjener det beste, og det har de fått i Hokus Pokus Barnehage i Kristiansand: Gulv som tåler mye, varer lenge og samtidig føles veldig komfortabelt for små føtter.

Hjemmet er mer enn et sted – det er en følelse. I moderne omsorgsboliger handler arkitektur om å skape trygge, varme og funksjonelle områder der mennesker kan trives, uten å lengte tilbake til hjemmet sitt.

Hvordan vi bygger og utformer miljøer for helse og omsorg påvirker ikke bare trivselen –det er en direkte del av selve omsorgen. Det mener Helle Wijk, professor i pleievitenskap og helse ved Göteborgs universitet og gjesteprofessor ved Senter for helsearkitektur ved Chalmers.

Integrerte gulv-og veggløsninger for sømløse overganger, enkel rengjøring og hygiene.

Miljø- og helsevennlige gulv med lavt VOC-utslipp, høyt resirkulert innhold og lang levetid.

Gerﬂor er forpliktet til bærekraftig utvikling

Vi arbeider kontinuerlig med innovasjon, resirkulering og materialvalg som reduserer miljøavtrykket – uten å gå på kompromiss med kvalitet eller sikkerhet. Skoler, barnehager, omsorgsbygg – uansett prosjekt: velg systemer som presterer over tid, og gir et miljø hvor mennesker trives.

we care / we act

Når vi utvikler gulv- og veggløsninger for utdannings-og helsesektoren, har vi mye fokus på funksjon, design, enkel rengjøring, og innemiljø. Det er avgjørende å ﬁnne balansen mellom funksjonalitet, slitestyrke og driftssikkerhet, samtidig som vi vurderer materialenes livssyklus.

Vi ønsker å vise at smarte valg kan redusere miljøpåvirkning uten å gå på kompromiss med kvalitet eller brukervennlighet.

Har du spørsmål eller trenger du råd til ditt prosjekt, ta kontakt med oss!

Telefon: 64 95 60 70

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

ILLUSTRASJON

RATIO ARKITEKTER

Bygger et av de mest komplekse sykehusprosjektene i Norge

Med en total kostnadsramme på 2,5 milliarder kroner skal nye Universitetssykehuset i Nord-Norge, UNN Åsgård bygges i Tromsø. Sykehuset behandler pasienter innen sikkerhetspsykiatri, psykisk helsevern og rusbehandling. Tilstanden på de gamle sykehusbyggene, som er fra 1960-tallet, har vært en bekymring for helseforetaket i flere år, og vedlikeholdsetterslepet er stort.

Nå skal deler av det gamle sykehuset rives, det skal bygges nytt og renoveres for å få et sykehus tilpasset dagens bruk. Det er Consto som er totalentreprenør på prosjektet, og de har skrevet totalentreprisekontrakt med samspill.

– Hvordan er det å ta fatt på dette store prosjektet?

– Det er en veldig interessant oppgave for oss i Consto å få lov til å være med og utvikle og bygge dette samfunnsviktige prosjektet, sier prosjektdirektør Jens Solvang.

Første del av prosjektet er et 2000 kvadratmeter stort rokadebygg, som skal bli permanent. Hovedprosjektet er et nytt, frittstående bygg på 20 000 kvadratmeter bestående av fire bygningskropper, koblet sammen med kulvert til eksisterende bygningsmasse. Byggestart for dette prosjektet er 2027. Tre av elleve eksisterende bygg skal rives for å gi plass til dette nybygget. Anlegget har bevaringsstatus, og to av byggene er fredet mens endel er verneverdig.

– Det er mange utfordringer i dette prosjektet. De vernede og fredede områdene er kartlagt, og vi har god kontroll på dem. Det blir også utfordringer med utførelse av byggeprosjektet tett

inntil eksisterende sykehus i drift, men dette har vi god erfaring med fra tidligere prosjekter. Det blir en logistisk og teknisk øvelse på høyt nivå, sier Jens Solvang.

Historisk identitet

June Haugen Welo er partner i Ratio arkitekter. Hun mener det er både krevende, men også faglig interessant og givende å jobbe i et vernet og fredet område.

– Vi må finne en balanse mellom å ta vare på den historiske identiteten til stedet og samtidig skape et moderne, funksjonelt anlegg som møter dagens og fremtidens krav til psykiatrisk behandling. Mesteparten av den eksisterende bygningsmassen – åtte av elleve bygg – skal beholdes. Vernestatusen for Åsgård sykehus innebærer at nybygg må tilpasses den eksisterende strukturen i volum, materialvalg og plassering i terrenget, slik at de verneverdige byggene fortsatt fremstår tydelig. Dette påvirker alt fra overordnet arkitektonisk grep til detaljering av fasader og overganger mellom gammelt og nytt, sier hun.

UNN Åsgård regnes som et av de mest komplekse sykehusprosjektene i Norge. Kompleksiteten ligger ikke i at bygget i seg selv er teknisk avansert, men i totaliteten, påpeker Welo. Sykehusanlegget rommer hele spekteret av psykisk helsevern; fra distriktspsykiatri og rusbehandling til behandling på det høyeste sikkerhetsnivået. I tillegg kommer vernehensynet, og det faktum at det skal være drift og pasienter på sykehuset gjennom hele byggefasen. >>

Jens Solvang Foto: Consto

– Det blir en komplisert rokade med krevende logistikk. Fra vårt ståsted handler det om å balansere mange hensyn samtidig, både pasientsikkerhet, vernehensyn, funksjonalitet – og ikke minst skape gode, helende rom og omgivelser for en sårbar pasientgruppe, sier hun.

Motivert fagmiljø

Miljøet på Åsgård er svært motivert for å få et moderne anlegg og ønsker samtidig å bevare kvalitetene i naturen og omgivelsene, ifølge Welo. De kliniske aktørene er delaktige i samspillet gjennom hele prosjektet, og hensynet til pasienter og ansatte vil ivaretas gjennom støyreduserende tiltak, sikker logistikk og nøye planlegging. Utbyggingen vil skje over flere byggetrinn som vil tas i bruk suksessivt.

– Hvilke grep er tatt for å redusere risiko knyttet til ukjent bygningsmasse og tekniske «overraskelser»?

– Det er gjennomført grundige kartlegginger av eksisterende konstruksjoner og tekniske anlegg. Dette gir et godt grunnlag for prosjektering og kostnadsberegning, og reduserer risikoen for overraskelser underveis, sier Welo.

BREEAM Very Good

Prosjektet har tydelige klimamål, og det nye sykehusbygget skal BREEAMsertifiseres til kategorien Very Good. Det er utført ombrukskartlegging og det er intensjon om ombruk i så stor grad som det lar seg gjøre.

– Akkurat hva som kan brukes, gjenstår å se når rapporten er klar på nyåret. Det er også ambisjoner om ombruk fra eksisterende uteanlegg, sier Welo.

June Haugen Welo

Foto: Ratio arkitekter

Store deler av det nye anlegget blir på én etasje med direkte tilgang til utearealer. Dette gir pasientene frihet til bevegelse og kontakt med naturen, noe som er viktig for opplevelse av autonomi og mestring, påpeker Welo.

– Uteområdene inngår som del av de terapeutiske rommene og alle pasienter er sikret tilgang tilpasset deres tilstand. Gode siktlinjer og oversiktlige strukturer gir trygghet for både ansatte og pasienter,

samtidig som personaleffektive løsninger gjør det enklere å yte god omsorg. Målet er å skape et godt behandlingsmiljø preget av helende arkitektur med godt dagslys, gode materialvalg og omgivelser som fremmer verdighet, ro og bedring, sier Welo.

Første del av prosjektet skal stå ferdig i 2029, siste del i 2031. Tre bygg skal rehabiliteres. Omfanget på dette er ikke bestemt ennå. /

Bærekraftige tiltak former framtidas bygg

Fabritius har siden 2019 jobbet dedikert med miljøvennlige løsninger og smarte energisystemer. Med sitt nyeste prosjekt viser eiendomsutvikleren hvordan bærekraftige tiltak former framtidas bygg.

Fabritius ferdigstilte nylig et prosjekt for Sport Holding, Norges største sportskjede som inkluderer merkevarer som Sport 1 og Intersport. Byggeprosjektet omfatter et imponerende lager på 30.000 m2 kvadratmeter og kontorlokaler på 6.600 m2. Her har bærekraft spilt en sentral rolle gjennom hele utviklingsprosessen.

– Vi er med i hele prosessen fra vi kjøper en uregulert råtomt og gjør den byggeklar, til vi får på plass leietakere og utvikler et prosjekt, for så å forvalte bygget som eier, forteller investeringsdirektør Martin Frivold i Fabritius.

Fabritius prosjekterer, bygger og leier ut næringseiendommer til leietakere som trenger nye lager-, logistikk- og kontorlokaler. Bærekraft har lenge vært et fokusområde i selskapet, og i 2021 opprettet de en dedikert stilling

for miljø og bærekraft. Kristine Bystøl, som er i dag selskapets miljø- og bærekraftansvarlig, spiller en nøkkelrolle i møte med økte miljøkrav til både regnskap, banker og leietakere.

– Det er mye som har skjedd på bærekraftsfronten, vi ser at det å ha eierskap og kontroll på miljøog bærekraftsarbeidet er veldig viktig, forklarer Kristine Bystøl.

Et bygg for fremtiden

Sport Holding har akkurat flyttet inn i sine nye lokaler med opp til flere showroom, møterom, kontorer, moderne og åpne kontorlandskap, en stor kantine og fasiliteter som garderober og minikjøkken. Det imponerende bygget inkluderer også et messeområde for interne arrangementer, sykkelparkering og nærmere 60 elbil-ladestasjoner.

Kristine forteller at bygget er utstyrt med fjernvarme og solcelleanlegg som er tilpasset byggets energibehov, med 400 solcellepaneler som produserer 204 kWp plassert på taket på bygget.

– Kunden ser aktivt på hvor stor dekningsgrad solcelleanlegget har. Taket er også klargjort for å kunne utvide anlegget senere, sier Kristine.

– Vi har alltid solcelleanlegg med oss i en tidlig fase i hvert prosjekt. I tillegg til miljøfaktoren, er det jo også en besparelse i strømkostnader for kunden. Det skal mye til for at vi ikke bygger solcelleanlegg på et bygg i dag, sier Martin.

Fabritius eier flere større næringsområder, som gjør at de kan prosjektere for flere eiendommer samtidig.

I Oslo Logistikkpark Drøbak har de bygget ut et større nærvarmeanlegg som gjelder for hele området, som gjør at flere leietakere i samme næringspark kan forsynes med nærvarme fra samme anlegg. Slik oppnår de mer effektiv utnyttelse av anlegget.

En balansegang

Kristine forklarer at Fabritius’ bærekraftsarbeid fikk ny drivkraft i 2019 etter å ha signert Grønn byggallianse og Norsk eiendoms strakstiltak.

Gjennom strakstiltakene har Fabritius forpliktet seg til å jobbe med målrettede tiltak som bidrar til mer klimaog miljøvennlig bygging og drift.

– Det er kriteriene totalt sett som tar oss i en positiv retning med tanke på bærekraft. Det handler om mer enn kun å redusere klimagassutslipp i prosjektet, det går også på ledelse, energiforbruk, vannforbruk, avfall, helse og innemiljø, helse- og miljøfarlige stoffer, økologi og materialvalg. Bygget skal jo helst stå her i over 60 år, så det er viktig at vi har et helhetlig fokus fra start, forteller Kristine.

Over tid har det vært en jevn økning av leietakere som stiller høyere krav til bærekraftige bygg. For Fabritius handler det mye om å finne den riktige balansen, der de holder seg et steg foran i markedet, men likevel holder seg innenfor betalingsvilligheten til leietakerne.

– Vi utvikler oss i takt med hvilke krav og ønsker kundene våre har, men vi ser en tydelig økning. Både vi og leietakerne våre ønsker å ha en positiv påvirkning på miljøet, og nå begynner det også å bli mer lønnsomt å ha fokus på dette, sier Martin.

– Vi har sett en stor forandring de siste årene, spesielt med tanke på byggets energiforbruk, vann- og avfallshåndtering, hvordan bygget oppfører seg og hvilken energiklasse bygget har. Både innsats og kapital som legges inn i mer bærekraftige bygg er økende, forteller han.

Kristine tror vi vil se en stor endring fremover. Først på de større leietakerne, og så tror hun de litt mindre vil komme etter.

– De overordnede bærekraftskravene som kommer fra EU vil sannsynligvis stille flere krav til våre prosjekter. I tillegg har styringssystemer og miljøsertifiseringer, som også stiller krav til byggene, blitt veldig viktige for enkelte leietakere, sier hun.

Ønsker du hjelp til løsninger for framtida?

Enten det er snakk om nyere grønn næringseiendom, eller renovering av eksisterende næringseiendom, kan vi hjelpe med finansieringen.

Les mer om grønne bedriftslån:

Kristine Bystøl og Martin Frivold i Fabritius.

Vi må være optimistiske

Offentlige budsjetter er stramme og byggekostnadene har økt. I tillegg skjer det et skifte i demografien. Hva betyr det for utvikling og bygging av undervisningsbygg?

Vi diskuterte bygging av skolebygg med Magnus Gåseby, avdelingsleder for offentlig prosjektledelse hos OPAK AS. OPAK er et av de største og mest etablerte rådgiver- og prosjektledelsesmiljøene i Norge og har erfaring med store og komplekse prosjekter innen skole og barnehage. Gåseby har over 11 års erfaring fra OPAK. Han har en Master i byggteknikk og arkitektur fra NMBU.

Vi spurte Gåseby om hans perspektiv på utviklingen av undervisningsbygg:

– For 11 år siden så man jo tendenser til at skolebyggene ble bygget veldig kompakte. Altså, de gikk fra disse avlange fløyene som strakk seg utover fra en sentral kjerne, svarer han.

Den gangen opplevdes presset ikke først og fremst på økonomi, men på hvordan lage mer energieffektive skoler.

– Da var det såpass førende at det endte opp med å bli bygget skoler som hadde smale klasserom hvor man stedvis også ble sittende med ryggen mot vinduet, til og med, og tavla innerst i klasserommet, forteller Gåseby, med andre ord sub-optimale løsninger.

– Så ser man ut fra forskning at det gir så mange kvaliteter å få til de volumene som gir et godt lys. Det er en personlig hjertesak som jeg tenker betyr mye for hvor godt et skolebygg blir, sier han.

I dag er det presset økonomi, ikke minst i mindre kommuner, som oppleves førende slik at man ikke kan bygge så stort eller bredt som man kanskje skulle ønske seg, og byggene ender opp trangere og mer kompakte.

– Ser dere at miljøambisjonene har økt når det gjelder bygging av skoler?

– Jeg ser en trend i at det blir mer og mer selvfølgelig at vi skal ha miljøkrav til

skolen vår, men det er ikke nødvendigvis sånn at man må sertifisere det formelt, svarer Gåseby.

– Du trenger kanskje ikke nødvendigvis den plaketten til slutt.

Man ser også i prosjekter at det hender at man vedtar ikke at man skal ha et BREEAM Outstanding bygg, men man velger å bruke for eksempel rammeverket der for å hjelpe seg å få til noe tilsvarende. Det tenker jeg er bra. Det hjelper oss i riktig retning.

Ny bruk av eksisterende arealer – Skolebehovsplan etter skolebehovsplan om dagen gjenspeiler at det blir færre unge, fortsetter Gåseby.

– Samtidig er det en utfordring at et kanskje faglig forankret forslag om å legge ned noen mindre skoler og slå sammen noen skoler gir fakkeltog i gatene, sier han, og diskusjonen om nærskoleprinsippet blusser opp igjen og igjen.

Befolkningsframskrivinger er imidlertid basert på modeller, og det kan være vanskelig å treffe helt på spikeren.

– Hvis du trenger å få realisert en skole, det kan jo ta alt fra tre til 10-15 år, alt ut ifra hvor god prosess man får til og hvor raskt frem det kan gå. Det er en seighet i den prosessen og det tar tid å bygge ting. Så det er vanskelig – når man tenker på å følge det samme tempoet – når behovet skifter, konstaterer Gåseby.

Men samtidig som skolebehovet ventes å flate ut eller krympe vokser behovet for helsebygg.

– Det må jobbes videre med hvordan man kan tilpasse bygging av skoler til hvordan demografien utvikler seg. Kanskje finner man noen løsninger mellom helsesektoren og skolesektoren. >>

– Det må jobbes videre med hvordan man kan tilpasse bygging av skoler til hvordan demografien utvikler seg.

Magnus Gåseby

Så vi må tenke bredt der, foreslår Gåseby, og peker på muligheter for ny bruk av eksisterende arealer.

– Ja, vi har bygningsmasse. Kan den fungere og gå fra å ha vært en skolefunksjon til å kanskje bli en helse/ omsorgsfunksjon?

Rehabilitering versus nybygg – Hva med nybygg versus rehabilitering av skoler?

– Du har miljøaspektet, men så har du også kvalitetsaspektet. Og det er i hvert fall mitt inntrykk at det er ikke nødvendigvis sånn at det å rehabilitere koster mindre. Det kommer veldig an på det konkrete

prosjektet sin situasjon, svarer Gåseby, og dermed handler kanskje valget om å rehabilitere i større grad om miljøperspektivet.

Gåseby understreker viktigheten av konseptvalgutredninger og prosesser der man ser på alternativene.

– Det er veldig viktig å gjøre for å nettopp få kartlagt det der. Så en god KVU, en god LCA-analyse er kjempeviktig – det ser vi i OPAK også – for å gjøre de gode valgene tidlig.

Gåseby mener skolebygg har såpass spesielle kvaliteter at det kan fort bli et spørsmål om noe så konkret som for eksempel høyden mellom betongdekkene.

– Da må vi ta det vanskelige valget. Kanskje må vi ta det vanskelige valget i større grad fremover enn før, om ikke det er greit at det er litt lavere under himlingen, sier han, selv om det også går ut over kvaliteter som for eksempel dagslys.

– Hva med regelverk og forskrifter?

– Det blir spennende nå å se på utviklingen i krav man stiller til et rehabiliteringsprosjekt, når det blir mer og mer rehabiliteringsprosjekter. Hvis vi skal være økonomisk smidige så må kanskje regelverket også være med på det.

Her viser Gåseby til endringen i Plan og bygningsloven om fleksible regler for arbeid på eksisterende bygg som gir mulighet for unntak fra byggtekniske krav så lenge HMS-tilsyn er ivaretatt og dersom tiltakene gir et bedre resultat enn ved å la bygget forbli uendret.

– Bransjen bør nok ta unntaksbestemmelsen mer i bruk, mener han.

Ombruk

Gåseby synes utviklingen innen ombruk er spennende, og opplever at man stadig får litt mer sving på det.

– Men man ser begrensningene, og vi opplever at det handler mer og mer om logistikken og det å få ting skikkelig storskala. Det handler om at man får til ombrukssentere på en god måte og mellomlagring.

Og så munner det også ut i den vanskelige tematikken som handler om risiko, fortsetter han.

Han ser imidlertid bevegelse i spørsmålene rundt hvem som bør eie ombrukssentralene og ta byrden og risikoen.

– Skal det være det offentlige, skal det være markedet selv som gis mulighetsrommet, men også til å begynne å løse de tingene på egenhånd? Det er veldig viktige diskusjoner jeg tenker vi trenger å ha mer av fremover.

En diskusjon man ofte må ta som byggherre er jo hvilket ansvar har vi, hvilken risiko skal vi bære. Det er ikke nødvendigvis sånn, tenker jeg, at vi lykkes ved å bare flytte risiko over på andre. Så det må være en rimelighet i det, og balanse, som er avstemt hvor vi som byggherre også tar ansvar for det vi bør ta ansvar for. Men samtidig ikke glemme at det absolutt må stilles krav og gis et

mulighetsrom også til entreprenørene. Så det er en utfordrende avveining der og. – Med tanke på det nye EU-regelverket, hvem har da ansvar for kvaliteter og innhold i byggevarer som er produsert tidligere?

– Det er også et vanskelig aspekt ved det, men som jeg tror vi skal kunne klare å løse. Men der må man ta den diskusjonen om hvem skal ta den risikoen eller det ansvaret, fordi det er nok ikke mulig å vite alt om noe som er brukt fra før og gammelt.

Vi kan jo stressteste hver eneste murstein, men da kan man også ta en vurdering eller diskusjon på om det er samfunnsøkonomisk riktig eller nødvendig. Men kvaliteten forstår jeg også må gås god for på et eller annet vis og at man trenger en form for sertifisering på enkelte produkter.

Avfallsreduksjon

Når det gjelder avfallsreduksjon, mener Gåseby at vi må tørre å stille strenge krav. Han viser til forskningsprosjektet NADA – Nye anskaffelser for dokumentert avfallsreduksjon. Et eksempel derfra er Askerhallene, hvor det ble satt krav til avfallsreduksjon og ombruk ved bygging av to idrettshaller, med gode resultater.

– Så det synes jeg var veldig motiverende og et lyspunkt å se at det går an. Læringen deres, som jeg forstod, var at det var viktig å tenke på ombruk, gjenbruk og avfallsmengder fra dag én, forklarer han.

I prosjektet så man også effekten av å sette strenge krav til avfallsreduksjon uten å nødvendigvis legge seg opp i hvordan, med god effekt.

Blant tiltakene var smarte valg og god planlegging som gjør at man for eksempel kapper gipsplater såpass godt til og bruker dem på en slik måte at man reduserer materialkostnadene.

– Det tenker jeg vi må gjøre mer av, oppfordrer Gåseby.

Form og utearealer

– Og så er formen på det viktig for at de skal trives der og bruke det på en god måte. Hvis du klarer å skape et skolebygg eller en barnehage med god flyt så vil det også gjøre at bygget varer lenger, sier Gåseby. >>

Med smarte løsninger kan man for eksempel gjøre som en barnehage i Tokyo. Den ble bygget rund slik at barna kunne løpe rundt og rundt på lekeplassen på taket, ifølge Gåseby, som viser til viktigheten av utearealer for barnas utvikling.

– Og så er det også dessverre noe som fort det går ut over når vi snakker om økonomi, erkjenner han.

– Det er ikke bare det at selve kvaliteten på utomhusarealene er viktig, fortsetter Gåseby.

– De mellomrommene har mye å si for bybildet og utviklingen på sosial bærekraft. Så det er viktig å huske på. Det er veldig ofte der det sys sammen på en god måte og som skaper rom mellom byggene som gjør at folk har lyst til å oppholde seg der.

– Mens vi snakker om utearealer, hva er dine tanker om for eksempel overvannshåndtering?

– Vi ser at overvannshåndtering og flomberegninger og den type ting er noe man må huske på i større grad enn før i prosjekter, svarer Gåseby.

Hvis ikke kan det komme som en uheldig og kostbar overraskelse.

– Man er en puslespillbrikke i stort puslespill. Så må vi som prosjektledere i hvert fall kanskje heve blikket enda litt mer og se utenfor vår puslespillbrikke i større grad, og se hvordan skal vi passe inn i forhold til tomtene rundt oss, sier han, både fra et samfunnsmessig perspektiv, når det gjelder lokaltilbudet og helt ned til tekniske detaljer som flomplaner.

«Broken windows»

– Så skal vi bygge så rimelig som overhodet mulig, det er en nødvendighet om dagen. Men det blir spennende å se virkningen av det på lang sikt, for det er jo uheldig hvis vi ender opp med å bygge noe som er for lite, sånn at vi må bygge mer senere. >>

– En god KVU, en god LCA-analyse er kjempeviktig – det ser vi i OPAK også – for å gjøre de gode valgene tidlig.

Magnus Gåseby

Det kan være vi bygger med lavere kvalitet, som jeg tenker at da kjøper man seg jo veldig fort et driftsproblem etterpå, at vi flytter veldig fort kostnader fra investering til drift, påpeker Gåseby.

– Da er det også viktig at vi snakker om hva det betyr for driften videre at vi går for andre mindre motstandsdyktige materialer eller løsninger som har kortere levetid. Og det er den harde faktasiden på LCCkostnader og tingenes levetid.

Gåseby viser til «broken windows» effekten:

– Ved å starte med å bygge noe fint, det kan også gjøre at vi tar vare på det i mye større grad. Det henger sammen med trivsel, men det henger også sammen med driften og vedlikeholdsbehovet til byggene. For hvis vi lager en skole som de barna vil sette pris på, så vil det trolig også ta vare på den i mye større grad.

Økonomi, miljø eller kvalitet?

– Det er et vanskelig bilde jeg ser om dagen, men som kanskje gjør at vi må i større grad enn før veie økonomi og miljø tyngre enn vi har gjort hittil, og la det gå på bekostning av kvaliteten. Men det er jo synd – men nødvendig – at de skolebyggene som barna våre går i ofte blir gjenstand for disse nødvendige prioriteringene.

Ja, vi er verdens rikeste land, men vi har også en handlingsregel. Man må jo også ha tillit til at det er grunner til at det må bli som det blir, mener Gåseby.

– Det er befolkningsframskrivinger 75 år frem i tid hvor man ser trender og så må vi prøve fra dag til dag og år til år å bryte det ned. Hva skal vi gjøre for å imøtekomme de trendene, uten at vi vet akkurat hvordan det vil se ut heller. Det er utrolig vanskelig. Men vi kan gjøre mye likevel, sier han.

– I veldig stor grad så tenker jeg at de viktigste valgene både for miljø og gode

løsninger tar vi tidlig i prosjektene, understreker Gåseby.

– At vi har strukturerte, gode prosesser for konseptvalgutredning og gjør usikkerhetsanalyser i prosjekter på en strukturert, faglig god måte. At vi ikke sparer penger der, for det tror jeg kjøper oss problemer i ettertid hvis vi vil for fort frem, advarer han.

– Jo lengre og lengre ut i prosjekter vi kommer, jo mindre virkning har grepene. Så det er derfor [man bør ta] de store grepene tidlig, at man gjør gode, gjennomtenkte valg der, oppfordrer Gåseby. Man må også tenke fremover på hva de videre fasene i prosjektet trenger å få med seg.

– Det er en stafett av mennesker som skal ta tak i ting, og jo bedre man får til det, tenker jeg – at man ikke mister historien og prøver å ha en rød tråd gjennom – jo bedre prosjekt blir det til slutt.

– Hva med sluttbrukerinvolvering?

– Det er veldig viktig å huske på sluttbrukerens behov. Det er jo til syvende og sist førende, i hvert fall på denne type bygg, understreker Gåseby.

– Men det blir jo løsrivelse fra realismen å tenke at vi ikke må forholde oss til nettopp økonomien. Men helt klart, hvis man kun tenker økonomi og i for stor grad glemmer sluttbrukernes reelle behov, så får man en utfordring i ettertid, det tror jeg absolutt.

Det er jo leit at det er en naturlig følge av at vi er nødt til å gjøre ting mer økonomisk, at det kan gå ut over kvalitetene til elevene. Men vi må være optimistiske på at vi kan kanskje klare å finne en løsning som ivaretar begge deler. Men også huske på at det er grunner til at det å bygge noe vakkert og flott med nok dagslys og et bygg som er formet til brukeren på et vis, også kan gjøre at det kan bli mindre kostbart på lang sikt, avslutter han. /

– I veldig stor grad så tenker jeg at de viktigste valgene både for miljø og gode løsninger tar vi tidlig i prosjektene.

Magnus Gåseby

I det nye Livsvitenskapsbygget i Oslo vil fasiliteter i verdensklasse styrke Norges posisjon innen forskning, helse og innovasjon. Bygget blir et av de mest avanserte universitetsog sykehusanleggene som noen gang er reist i landet, og markerer et gjennombrudd for norsk livsvitenskap. For Statsbygg er dette et av de mest omfattende og teknisk krevende byggeprosjektene i moderne tid, og den største universitetsog forskningsutbyggingen som er gjennomført i Oslo.

Nybygget rommer blant annet høyst avanserte forsknings- og undervisningslaboratorier, teknologitunge spesialarealer og moderne arbeidsplasser for noen av landets fremste fagmiljøer. Her samles Universitetet i Oslo og Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus for å drive forskning, diagnostikk og utvikling av fremtidens metoder innen livsvitenskap. Det tekniske utstyret og infrastrukturen i bygget representerer det aller siste innen forskning på sykdom, bioteknologi og medisinsk innovasjon.

I tillegg har Statsbygg hatt ansvaret for å etablere et omfattende park- og landskapsområde på rundt 30 mål. Uteanlegget forsterker de eksisterende kvalitetene på Blindern-området og skaper en vakker og funksjonell overgang mellom bygget, campus og det omkringliggende bymiljøet. Det grønne uterommet inviterer til både rekreasjon, aktivitet og åpne arrangementer, og understreker byggets rolle som en tilgjengelig og fremtidsrettet møteplass for forskning og samfunn.

Foto: Statsbygg/Hans Frederik Asbjørnsen

Bygger landets mest avanserte forskningsbygg

Livsvitenskapsbygget er Norges største universitetsbygg på nesten

100 000 kvadratmeter, og er landets mest avanserte forskningsbygg innen biovitenskap, kjemi og farmasi. Statsbygg bygger Livsvitenskapsbygget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og Helse Sør-Øst er medoppdragsgiver.

– På grunn av byggets størrelse, kompleksitet og varighet, anbefalte markedet oss å inngå syv ulike entrepriser. I anbudsprosessen brukte vi sidestilte totalentrepriser med forutgående samspill. Tilbyderens evne til å kunne levere på våre høye klimamål gikk inn som kvalifikasjonskriterium i anbudet, og prosjektets miljøtiltak ga grunnlag for å motta Enova-midler, sier Sven Wertebach, prosjektdirektør i Statsbyggs Livsvitenskapsprosjekt.

Omfattende samspillsprosjekt

Han forteller at de jobber tett sammen med aktørene i samspillsprosjektet. – Vi har hatt et nært samarbeid med entreprenørene hele tiden, og deler blant annet kontorlokaler. Det har selvsagt vært noen diskusjoner underveis, men i det store og hele har vi hatt et godt samarbeid hvor alle har vært løsningsorienterte og fleksible. Det er lett å undervurdere prosjekter av Livsvitenskapsbyggets størrelse, kompleksitet og varighet. Størrelsen, antall involverte aktører og antall grensesnitt kan fort bli uhåndterlig og omfattende.

– I dette prosjektet måtte vi tidlig tenke på byggingen, funksjonene og brukerutstyret som én helhet. Vi valgte derfor allerede i 2018 å ha en sterk sammenheng mellom de klassiske strategivalgene, som kontraktsstrategi og entrepriseformer, og strategiene for metodikk. Som metodikk har vi hatt gjennomgående fokus på LEAN og bygging med såkalt «takt og tog». >>

Med Livsvitenskapsbygget, har Hille Melbye Arkitekter bidratt til å skape et bærekraftig bygg med stor betydning for både helse, utdanning og samfunn. Prosjektet demonstrerer Hille Melbye Arkitekters kapasitet til å levere i krevende prosjekter med høye tekniske, funksjonelle og bærekraftige krav.

Hille Melbye Arkitekter kom inn i prosjektet etter sommeren 2022, og startet oppdraget i samspill med HENT, Statsbygg og et dyktig, tverrfaglig rådgivnings-team. Målet for samspillet var gjennomføring av nødvendige besparelser og definering av forutsetninger for videre prosjektering. Samspillfasen pågikk frem til mai 2023, og vi inngikk da en målpris-kontrakt med HENT for arkitektur-prosjektering i detaljeringsog gjennomføringsfasen for innvendige arbeider.

Detaljering av fast innredning, fargesetting og materialvalg har vært viktige elementer i vårt prosjekterings-oppdrag. Dette inkluderer et oversiktlig veifinningskonsept der universell utforming og lett orientering for alle har vært førende.

Vår detaljprosjektering omfatter laboratorier for forskning og undervisning, kontorarbeidsplasser, auditorier, fellesarealer inkl. en allmenning utformet med møteplasser mellom forskere, studenter og allmennheten, samt komplekse tekniske arealer.

Hovedvolumet av vår prosjektering har vært praktisk utforming av arbeidstegninger, som definerer løsninger for bygging og gjennomføring av prosjektet. Gjennom et tre-sifret antall plantegninger, himlingsplaner, skjema- og detaljtegninger er hoved-idéene som lå til grunn i forprosjektet analysert, bearbeidet og oversatt til tegninger for praktisk bygging.

Under ledelse av Statsbygg er all prosjektering gjennomført etter de mest moderne og teknisk avanserte prosjekterings-prinsipper. Det har vær benyttet avanserte digitale samhandlingsverktøy for kommunikasjon, problemløsning, kvalitetssikring og dokumentasjon med høye krav til presisjon. All prosjektering er utført som fullskala 3d-modellering der alle objekter/komponenter i modellen er beriket med detaljert, teknisk informasjon inkl. et tverrfaglige merkesystem (TFM) og synkronisering mot en avansert database.

I detaljeringsog gjennomføringsfasen har Hille Melbye Arkitekter utgjort et prosjekteringsteam på mer enn 20 personer gjennom store deler av prosjekteringsperioden fra mai 2023 til og med mars 2025. Etter offisiell avsluttet prosjekteringsperiode har Hille Melbye Arkitekter bidratt med oppfølging/supplering av overlevert tegningsmateriale og ytterligere avklaringer med byggeplass og samordning med leveranser av teknisk laboratorieutstyr. Oppfølging pågår, og vil måtte pågå til bygget er ferdigstilt.

Hille Melbye Arkitekter sin prosjektering har vært organisert gjennom oppdeling i tre team med hver sin teamleder. Ett team LAB, ett team Kontor/undervisning/allmenning og ett team for Tekniske arealer. De tre teamlederne er organisert under en hoved-prosjektleder ARK, som har et overordnet rapporteringsansvar overfor HENT, som prosjekteringsleder (PRL).

Vår vurdering er at gjennomføringen av Livsvitenskapsbygget har skjedd på en forbilledlig måte med samlokalisering både i samspillfasen og i detaljprosjekteringsfasen, som en viktig suksessfaktor. Andre viktige faktorer har vært åpenhet og fortrolighet i dialog og samarbeid, gjensidig respekt for hverandres oppgaver og roller, punktlighet og kvalitet i leveranser, positiv innstilling i møter samt felles mål om et best mulig sluttresultat.

Livsvitenskapsbygget er et viktig prosjekt for Hille Melbye Arkitekter og vi har vært opptatt av å gjøre vårt beste for at dette skal gi merverdi til hjørnestensinstitusjoner som UiO, OUS og andre. Vi takker Statsbygg og HENT for oppdraget, og alle involverte for et godt samarbeid!

Illustrasjon: Hille Melbye Arkitekter

Strategien systematisk ferdigstillelse sikrer at byggets tekniske systemer fungerer ved ferdigstillelse, mens logistikkstrategien skal sørge for at varer og materiell kommer i riktige mengder til rett plass og til avtalt tid.

– Det er utfordrende å ha oversikt over hele prosjektet, men dette er noen suksessfaktorer i det avgjørende samarbeidet mellom byggherre, entreprenører, rådgivere, brukere, driftsorganisasjoner og eiere, sier han.

Mye lærdom

Wertebach peker på arbeidsmetodikken som avgjørende for å lykkes i et så stort prosjekt.

– Det er mye lærdom i å bygge på denne måten, ikke minst fordi vi kan rette opp feil og mangler fortløpende, og hver «vogn» blir bedre og riktigere for hvert område som ferdigstilles. Ved bruk av disse metodikkene har vi langt bedre mulighet for å oppnå alle Statsbyggs kriterier, nemlig kost, kvalitet og tid.

– Vi mener hele byggebransjen kan ha stor gevinst av å tenke helhetlig og sette metodikkene i sammenheng, sier han.

En del av omgivelsene

Som byggherre er han svært fornøyd med den arkitektoniske utformingen, et resultat av arkitektkonkurransen som Ratio Arkitekter vant.

– Bygningens åpne arkitektur trekker landskapet inn i bygningen, og binder sammen inne- og uteområdene. Arkitekturen knytter også nybygget sammen med bygningene på Blindern campus gjennom form, material- og fargebruk. Innvendig finner vi lokaler som er tilrettelagt for helt spesielle forskningsmiljøer, som blant annet har krevd at enkelte deler av bygget ikke kan ha noen magnetiske bygningsmaterialer. Samlet sett en helt unik bygning, sier Wertebach.

Tett samarbeid om miljøkrav

Han får støtte av Bjarne Moldenes, prosjektdirektør i GK, som mener metodikken har fungert svært godt.

– Som entreprenør opplever vi ofte at vi involveres for sent i prosjekt etter at beslutninger er tatt og påvirkningsmuligheter er begrenset. Med denne modellen kommer vi tidligere inn i prosjektet sammen med alle aktørene, og kan >>

– Det er utfordrende å ha oversikt over hele prosjektet, men dette er noen suksessfaktorer i det avgjørende samarbeidet mellom byggherre, entreprenører, rådgivere, brukere, driftsorganisasjoner og eiere.

Sven Wertebach

Sven Wertebach

OneCo leverer teknologien som får Livsvitenskapsbygget

til å fungere

Gjennom samspill leverer OneCo elektrotekniske systemer for sikker, stabil og bærekraftig drift.

VÅRE LEVERANSER:

– Hovedtavler og underfordelinger

– Belysning, utelys og nødlys

– Brannalarm, talevarsling og kameraovervåkning

– Solcelleanlegg og energisystemer

– IKT, fiber og innendørs mobildekning

– Adgangskontroll, lås/beslag og sikkerhetssystemer

www.oneco.no

sammen forme prosjektet innenfor kost, kvalitet og tid. Vi mener denne modellen bidrar til bedre løsninger og dermed bedre bygg.

Han forteller at kravene til BREEAM

Excellent ligger til grunn i prosjektet, med at bygget ikke skal sertifiseres.

– Arbeidet med klimamålene startet tidlig i samspillsfasen, og er en forutsetning for å kunne lykkes. For at prosjektet totalt skal kunne oppnå kriteriene er vi avhengig av å ha påvirkningsmulighet, dette siden vårt fag er en vesentlig bidragsyter for total score under kriteriene i BREEAM. I dette prosjektet opplever vi at det er lagt opp til det, sier han.

Fokus på systematisk ferdigstillelse

Moldenes forteller at selskapet har brukt mye tid for å få de tekniske systemene til å snakke sammen.

– Testing av systemene er blitt gjort gjennom kjente og etablerte rutiner. Prosjektet har vært gjennom en omfattende prosjekteringsfase hvor alle fag satt sammen med fokus på tverrfaglighet. I tillegg er det kjørt tverrfaglig kontroll og funksjonsbeskrivelser har vært oppe i tidligfase hvor det ble gjennomført ”tabletest” med alle involverte.

– Prosjektet er lagt opp med strategien ”systematisk ferdigstillelse”, som er en god forutsetning for å sørge for at alle systemer snakker sammen. Det er også bygd en ”mockup” av laboratorieområder for å sikre alle grensesnitt der.

– Modellen gir mulighet for tidlig involvering av entreprenøren i prosjektet og medfører bedre løsninger, sikrere byggbarhet, bedre «kost/nytte»-vurdering underveis, samt økt eierskap til løsninger og gjennomføring av prosjektet, sier Moldenes. >>

– Prosjektet er lagt opp med strategien «systematisk ferdigstillelse», som er en god forutsetning for å sørge for at alle systemer snakker sammen.

Bjarne Moldenes

Å bygge for framtiden

Vi skaper fremtidens kunnskapsarenaer. Åpne, fleksible og bærekraftige løsninger –skapt for innovasjon, samarbeid og trivsel.

Illustrasjon

– Prosjektet har hatt høyt fokus på løsninger innenfor de økonomiske rammene som har ligget i prosjektet hele veien, samt brukernes krav til funksjoner og muligheter.

Christian Mo

Tett dialog og felles strategi Christian Mo, prosjektleder i Oneco Infra, forteller at selskapet har levert alt av elkraft, IKT og svakstrøm, og at det er spennende å være med på å utvikle bygget slik det fremstår i dag.

– Prosjektet har hatt høyt fokus på løsninger innenfor de økonomiske rammene som har ligget i prosjektet hele veien, samt brukernes krav til funksjoner og muligheter. Det er ingen tvil om at vi, Statsbygg, brukerne og prosjekteringsgruppen har jaktet på de gode løsningene. Et samarbeid som har fungert godt og utviklet seg gjennom hele prosjektet.

– Det har vært egne ressurser som har fulgt opp og passet på at vi leverer på dette. Vi har hatt månedlig rapportering på at vi når målene gjennom prosjekteringen, og at det leveres etter leveransebeskrivelser og funksjon.

– I tillegg er det gjort mye ved tidlig involvering av leverandører, med metodikk for systematisk ferdigstilles hvor alle systemer er gått igjennom «tabletest». Det er også laget et prøverom der laboratoriet er montert opp i full skala, og kan testes med forskjellige kritiske løsninger.

– En viktig lærdom er at god og tett dialog mellom alle aktørene, og at det ligger gode strategier i bunn som alle jobber etter, fører til et godt resultat. Vi har her også utviklet en veldig god digital modell som er brukt til å forenkle planleggingen, gjennomføringen og sluttfasen.

– I dette arbeidet er det gjort mange erfaringer som vi må at med videre for å få til enda bedre gjennomføringer i fremtiden, sier Mo.

Omfattende automasjonsleveranser Bjørn Erik Biman, senior prosjektleder i Schneider Electric, forteller at selskapet har hatt SD- og automasjonskontrakten i prosjektet.

– Vi har levert et overordnet SD-anlegg, kalt EcoStruxureBuilding (EBO), som integrerer, overvåker og styrer alle tekniske systemer. Utover det leverer vi tradisjonelle systemer som romkontroll for styring av lys, solavskjerming og integrasjon av alle klimafunksjoner, samt integrasjon og styring av aggregatene som GK leverer. I tillegg har vi en veldig stor installasjon i forbindelse med energisentralen og fordelinger i hver del av bygget. >>

– Under optimaliseringsprosessen for å komme innenfor budsjett bestemte man å ikke søke om BREEAM Excellentsertifisering, men heller sørge for å få alle poengene i BREEAM-systemet. Om det var noe som var kraftig fordyrende var Statsbygg med på avgjørelsene og vurderte kostnaden opp mot effekten.

Han forteller prosjektet har vært litt annerledes siden de har prosjektert og levert på bakgrunn av hva de andre har prosjekter.

– Det betyr at AF tar valg på alt av rør og varmesentralsystemer, GK tar avgjørelser på aggregater, mens det er vi som sørger for at det virker til slutt. Vi er prisgitt hvilke valg som er gjort, men vi sørger for at det fungerer som tiltenkt, og kommer med forslag og optimaliseringer.

Vårt største bidrag vil være i prøvedriften hvor vi optimaliserer driften, rapporterer og kommer med forslag til tiltak. Vi får alt av data fra EcoStruxxure og bruker analyser for å se hvilke tiltak man kan gjøre i forhold til regulering av energisentralen, lokal regulering i rom, og for å finne «effekt-tyver».

– Bygget har mange systemer og det har vært utfordringer underveis. Det er ikke alle systemer og enheter som vi har integrert tidligere, men vi er blitt involvert for å finne gode løsninger. Det er veldig bra at Statsbygg har kontaktet oss slik at vi kan hjelpe de andre aktørene med å finne produkt og løsninger som vi vet fungerer. Vi har på den måten vært en slags «mini-rådgiver», noe som har fungert veldig bra.

– Jeg er en stor tilhenger av samspillsprosjekter hvor byggherre spør entreprenørene om hva som er de beste løsningene. Det er mye bedre enn at alt er spesifisert av byggherre siden den enkelte entreprenør kan bruke sin kompetanse og løsninger. Det er første gangen vi har hatt et så stort prosjekt med direkte kontakt med byggherre. Det setter krav til at man er åpen og fleksibel ovenfor de andre entreprenøren, noe som fungerer godt med en målpriskontrakt.

– Kombinasjonen av samspill, LEAN og systematisk ferdigstillelse har fungert veldig bra, sier Biman. >>

Vår misjon er å bygge bærekraftige samfunn for generasjoner

Vi er en av Skandinavias ledende tekniske entreprenører og servicepartnere og leverer smarte løsninger innen kulde, ventilasjon, byggautomasjon, elektro og rør.

gk.no

Involverte arkitekter fra begynnelsen Solveig Strand, sivilarkitekt MNAL, partner og daglig leder i Ratio Arkitekter, forteller at selskapet har vært ansvarlig søker og byggherrerådgiver, samt ledet skisse-, forprosjekt og detaljprosjektering etter de vant plan- og designkonkurransen i 2014.

– I den første fasen av samspillet var prosjektering i direkte kontrakt med byggherre, og sikret at byggherre fikk den faglige støtten som trengs for å ta riktige valg tidlig i prosessen. Mye av arbeidet handlet om å utarbeide gode beslutningsunderlag og dokumentasjon som tydeliggjør konsekvenser og gir et solid grunnlag for riktige beslutninger.

Hun mener direkte kontakt med byggherre og tidlig involvering av alle aktører har vært avgjørende for å lykkes med samspillet. Det gir bedre beslutningsgrunnlag, mer optimaliserte løsninger og et prosjekt som leverer på både kvalitet og kostnad.

– Prosjektmetodikken fungerte best der underleverandører kom tidlig inn i prosessen, eksempelvis på fasadeelementene. Da kunne vi jobbe med optimalisering av løsninger, og alle aktører bidro med sin kompetanse for å finne løsninger som balanserer kostnad, kvalitet og funksjon.

Denne tverrfaglige tilnærmingen gjør det mulig å løse komplekse utfordringer mer effektivt og med høyere kvalitet, sier hun.

Spesiell beliggenhet

Hun forteller at Livsvitenskapsbygget er plassert lengst mulig nordvest på tomten, som en skjermende rygg mot Ring 3.

– Plasseringen frigjør et verdifullt grønt friareal mot den tilgrensende boligbebyggelsen i sørøst og sikrer gode solforhold for disse eiendommene. Det langstrakte bygget bidrar også til å skjerme for støy fra Ring 3. Det å forme et så omfattende volum på en måte som gir positive ringvirkninger for nærmiljøet, er et stort ansvar og et sentralt mål for prosjektet.

Bygget skal fremstå som en naturlig del av Blindernområdet og harmonere med de omkringliggende omgivelsene.

– Bygget består av en langstrakt bygningskropp på fire etasjer, med to høyere volumer plassert oppå. Denne komposisjonen refererer til Blindernplatåets modernistiske arkitektur, der de to tårnene gjør det mulig å holde hovedvolumet lavt og samtidig opprettholde visuell kontakt mellom Gaustad og fjorden. Samtidig sikrer lysgårder gode dagslysforhold i hele bygget, sier hun. >>

Norges foretrukne landskapsentreprenør

Vi former landskapet rundt Livsvitenskapsbygget

Braathen Landskapsentreprenør AS er en del av Green Landscaping Group som totalentreprenør med samspillsfase for utomhusanleggene ved Livsvitenskapsbygget i Oslo. Sammen med Statsbygg, UiO, OUS og hovedentreprenørene utvikler vi uteområder som binder sammen universitet, sykehus og by – med høye krav til funksjon, estetikk og miljø.

På Livsvitenskapsbygget har vi ansvar for utforming av grøntområder, terrengbearbeiding og etablering av Gaustadbekken som åpen vannvei. Med materialer som svart plasstøpt betong, granitt og cortenstål bygger vi trapper, amfier og sosiale soner som tåler krevende bruk over tid. Sykkelparkering, møblering og universell utforming er integrert i løsningene, slik at utearealene blir tilgjengelige og funksjonelle for studenter, forskere, ansatte og besøkende.

Prosjektet gjennomføres som fossilfri byggeplass, med høye miljømål og strenge krav til HMS og kvalitet. Vi har utviklet detaljerte prosedyrer for løfteoperasjoner, inkludert risikovurdering, signalgiving, kranbruk og opplæring. Klare roller for prosjektleder, teknisk ansvarlig og operasjonelt ansvarlig sikrer trygg og forutsigbar gjennomføring i et svært komplekst prosjektmiljø.

Vår prosjektleder på Livsvitenskapsbygget, Marius Mortensen, har fått ros fra byggherre for profesjonalitet og samarbeidsevne. For oss er det den beste bekreftelsen på at vi lykkes: når krevende uteprosjekter leveres med kvalitet, kontroll og godt samspill.

Foto: Statsbygg

Skaper åpne og lyse områder Et sentralt grep i den arkitektoniske utformingen er «allmenningen», et åpent, dobbelthøyt rom som følger landskapets topografi og skaper en naturlig overgang mellom bygning og terreng.

– Allmenningen fungerer som et offentlig rom med hovedinngang, vestibyle med kantine og kafé, samt sentrale funksjoner for lærings- og undervisningssenteret. Arealet er åpent og lyst, med god visuell kontakt mellom de ulike funksjonene.

– Kontorer og laboratorier ligger i plan 3 og 4, samt i tårn. Det er også etablert en intern allmenning i plan 3 og 4 som gir mulighet til uformelle treff og pauser på vei mellom laboratoriearbeidsplass og kontor. Generalitet, fleksibilitet og elastisitet er optimalisert og tilrettelegger for framtidige behov i et arealeffektivt bygg.

– Bygget er planlagt ut fra et konvergensprinsipp som skal bidra til samarbeid på tvers av fag og fremme utveksling av informasjon mellom ulike miljøer. Nybygget vil få en sentral og strategisk plassering i forhold til UiOs viktigste samarbeidspartnere, andre forskningsinstitusjoner og næringslivet, sier hun.

Fasader og materialbruk

Materialvalgene er gjort for å knytte bygget visuelt til den øvrige bebyggelsen på Blindern.

– Bygget har ingen for- eller bakside, men et helhetlig arkitektonisk uttrykk på alle fire sider. Detaljeringen med repetitive vertikale finner gir fasaden dybde og et dynamisk spill av lys og skygge. Solskjerming er løst med horisontalt skyvbare skodder, som gradvis trekkes til side når vinduene kommer i skygge fra finnene. Dette gjør at bygget fremstår åpent selv på solrike dager, samtidig som behovet for elektrisk lys reduseres og innemiljøet forbedres. Løsningen gir en reduksjon i behovet for solavskjerming på omtrent 10 prosent i sommerhalvåret.

– Prosjektet skal også ivareta og styrke det økologiske mangfoldet i området gjennom gjenskaping av et blågrønt økosystem i byen, samt håndtering av overvannsproblematikk. Gaustadbekken gjenåpnes i friområdet, og langs bekkeløpet etableres stedstilpasset vegetasjon som tiltrekker fugler og insekter, sier hun.

Fremtidens forskningsbygg

Strand mener fremtidens forskningsbygg er mer enn bare arbeidsplasser, men i større grad dynamiske kunnskapsarenaer som fremmer samarbeid, læring, fleksibilitet og bærekraft.

– Fremtidens forskningsbygg vil være preget av åpenhet og transparens, med store, lyse fellesarealer og visuelle forbindelser mellom ulike fagmiljøer for å stimulere til tverrfaglig samarbeid. Fleksible strukturer hvor bygg kan tilpasses nye forskningsbehov over tid, med modulbaserte løsninger og ekstra kapasitet i føringsveier.

– Jeg tror også det blir mer fokus på integrasjon med natur og by, eksempelvis med grønne tak, blågrønne strukturer og landskap som inviterer til rekreasjon og biologisk mangfold. Innen teknologisk integrasjon vil vi se smartere bygg med sensorer, energieffektiv styring og digitale løsninger som støtter forskningsprosesser.

– Sentralt står også bærekraft i materialvalg, med resirkulerbare materialer, varige materialer som gir godt innemiljø og fasader som kombinerer estetikk med energiytelse. Til slutt handler det om menneskelig skala og trivsel, hvor det er fokus på dagslys, akustikk og gode sosiale soner som gjør bygget attraktivt for både forskere og besøkende, sier hun. >>

Livsvitenskapsbygget – et prosjekt for fremtiden

Norges største universitetsog sykehusbygg reiser seg på 97.500 m², og fasaden står allerede ferdig. Innvendig jobbes det for fullt og Onninen sikrer fremdrift med presise leveranser av elektrisk materiell, smarte logistikkløsninger og tett samarbeid med OneCo Elektro AS.

Effektivitet i stor skala

Med 200 montører i arbeid hver dag krever prosjektet et enormt apparat. OneCo følger Lean-metodikken for optimal flyt, der hver fase gjøres ferdig før neste starter. Det gir effektivitet, forutsigbarhet og høy kvalitet, rom for rom, laboratorium for laboratorium.

Onninen leverer – hele veien inn

Som grossist har vi ansvar for en kompleks leveransekjede:

• Over 2 400 unike varer

• Samarbeid med 147 leverandører

• Egen prosjektkoordinator, prosjektleder og dedikerte sjåfører

• Egen Autostoreport som kun plukker til dette prosjektet

• Over 2 500 leveranser individuelt pakket til mer enn 300 rom

Hver uke leveres det materiell flere ganger om dagen. Alt mottas i eget logistikk-telt før det distribueres til riktig sone i bygget – slik sikrer vi kontinuerlig framdrift for montørene.

Avanserte rom krever gjennomtenkte løsninger

Livsvitenskapsbygget skal bli arbeidsplassen til 1000 ansatte og 1500 studenter ved UiO, samt 650 ansatte ved Klinikk for laboratoriemedisin (OUS). Store deler av bygget består av avanserte laboratorier med svært høye tekniske krav. Derfor må alt leveres riktig hver gang.

Totale mengder levert hittil:

• 1 518 913 meter kabel (Oslo–Narvik!)

• 22 801 meter kabelstiger

• 14 031 meter kabelrenner

• 1 061 605 strips

Lean hele veien, også hos oss

Lean handler om å skape flyt og fjerne sløsing. Derfor tilpasser vi alt fra prosjektpakking til sampakking etter samme filosofi. Resultatet er færre hindringer, mindre ventetid og mer effektiv montørtid.

Miljø i praksis

I tillegg til redusert plast og miljøvennlig emballasje har vi stort fokus på gjenbruk. Rester av kabel og elektromateriell pakkes om og brukes på nytt der det er mulig. Det gir både miljøgevinst og lavere kostnader for kunden.

Sammen bygger vi fremtidens forskning

Onninen er stolte av å levere kritisk materiell til Livsvitenskapsbygget og spesielt av det tette samarbeidet med Schneider Electric, som er en av de største og viktigste leverandørene i prosjektet. Sammen sikrer vi kvalitet, tilgjengelighet og logistikk i stor skala.

Planlagt ferdigstillelse er 30. oktober 2026, og sammen med Schneider Electric og øvrige partnere er vi med på å realisere et bygg som skal forme fremtidens forskning, diagnostikk og utdanning.

Annonse

Illustrasjon: Ratio/Statsbygg + KVANT 1

– Når alle parter har en felles forståelse av målene, blir det enklere å finne løsninger som gir verdi for prosjektet.

Solveig Strand

Krever tydelighet og involvering Hun forklarer at nøkkelen til et vellykket samspillprosjekt er tydelighet og involvering.

– Det handler om å sette klare resultatmål for sluttproduktet og definere hva vi legger i begrepet kvalitet, ikke bare teknisk, men også funksjonelt og estetisk. Når alle parter har en felles forståelse av målene, blir det enklere å finne løsninger som gir verdi for prosjektet.

– Noen viktige læringspunkter i dette prosjektet er bruk av klare grensesnitt og tydelige forventninger. I et samspill må roller, ansvar og krav være tydelig definert. Alle aktører har ulike interesser, og felles mål må formuleres slik at alle ser gevinst i å samarbeide.

– Det handler også om optimalisering av prosessen. Prosjektering er motoren i samspillet, og alle må bidra med sin kompetanse for å øke verdien på slutt-

produktet. Det krever fokus på aktiviteter som gir reell verdi til prosjektet, og fjern de som ikke gjør det.

– I tillegg må man tenke på byggbarhet og industrialisering. Gjennom tett samarbeid mellom prosjektering og entreprenør kan vi øke byggbarheten og effektivisere byggefasen. Samtidig sikrere detaljprosjektering i representative områder skalaeffekt og helhetlige løsninger.

– Til slutt må man tenke på parallell og tverrfaglig prosjektering. Ved å belyse alle sider av prosjektet samtidig, fremfor sekvensielt, får vi bedre beslutningsgrunnlag og mer robuste løsninger. Samspill krever tydelige mål, åpenhet og en lederrolle som involverer alle aktører i både helhet og detalj.

– Når dette lykkes, gir det bedre kvalitet, mer effektiv prosess og økt verdi for alle parter, avslutter Strand. >>

Ombrukets sirkulære skrotnisse

Rune Stene er redd han kanskje ikke er den perfekte skrotnisse,men som daglig leder av Urban Reuse Norway jobber han hver dag for å bli bedre.

– Det er ikke greit å kaste noe du kan ha bruk for. På bygden, i Bindal på Sør-Helgeland der jeg vokste opp, kunne du komme til å angre på det. Det var ikke bare å løpe på butikken for å kjøpe nytt. I stedet gikk vi gjennom det vi hadde liggende, for å løse et problem. Jeg har alltid sett etter ting som har verdi, selv om jeg kanskje ikke er den perfekte skrotnissen. Noen ting ble aldri brukt, men når noe kunne brukes til nettopp det jeg trengte dem til, var det fantastisk tilfredsstillende.

Daglig leder Rune Stene i Urban Reuse Norway har ansvaret for NG Nordics norske virksomhet innen byggfornyelse, riving, rehabilitering og ombruk av byggematerialer. Jobben er spennende for en som har 18 års fartstid i Skanska, med utdanning fra Universitet i Ås og Handelshøyskolen i Bergen. Fra mai i år har han ledet selskapet med over 500 ansatte og rundt 1000 store og små prosjekter årlig.

– Hva driver deg personlig?

– Jeg blir lykkelig av livet som entreprenør. Det har lært meg nytten av å være praktisk. La oss se om vi kan få gjort dette, fremfor å lete etter mer teoretiske fremgangsmåter. Det kommer naturlig for meg å invitere folk til å sette seg ned og så finner vi en løsning på dette sammen, hva det nå enn er. Det er noe vidunderlig med å sette sammen riktig kompetanse, enten om det er i en bedrift eller i et prosjekt, og så plutselig er det ingenting som ikke kan løses. Dette er kjernen i å være entreprenør; hvordan løser vi dette?

Vi møter Stene ved et prosjekt i Oslo, hvor de i samarbeid med HENT demonterer hulldekker for ombruk. Det er nettopp den type løsninger Stene ivrer for:

– Vi har designet og utviklet et eget «løfte-åk», som gjør at vi kan demontere kjappere. Da kan vi igjen bidra til at kostnaden på ombruk av hulldekker går

ned. I dette prosjektet blir også bæresystemet demontert og levert til Tverli Sveis for ombruk.

– På bygden og på gård må du løse ting med det du har tilgjengelig. Da er det en del ting du har lagt til side, fordi du kanskje får bruk for det en dag. Da gjelder det å huske hvor du la dem. Det er den egentlige utfordringen: Hvor la jeg den greien jeg har bruk for?

– Det kom gradvis, men jeg har alltid vært opptatt av å bygge og skru på ting. Jeg ble sveiseblind som tolvåring, fordi jeg skulle lage en tandem av to gamle sykler. Lysten til å lage noe på egenhånd har alltid vært der, medgir Stene.

– Jeg liker å være kremmer, å være kreativ og å skape verdier gjennom samarbeid og jobbe med folk. Jeg blir også inspirert av miljøet jeg jobber i. Vi blir gjerne kalt rivingsbransjen, men ønsker å døpe det om til at vi er sirkulærbransjen. Dette er dyktige mennesker, med masse pågangsmot, og jeg trives veldig godt i dette miljøet.

Konsoliderer kunnskap

Moderselskapet NG Nordic satser på sirkulære tjenester i byggenæringen, og ruster opp kraftig. I 2024 slo de seg sammen med Fortum Recycling & Waste gjennom eierselskapet Summa Equity, noe som ga større muligheter til å fremme sirkulær økonomi i Norden.

– Med stillingsbyttet beveger jeg meg langt til venstre i prosjektforløpet, i den forstand at riving- og saneringsfasen ofte er det første som skjer på ved rehabilitering av bygg. Jeg kjente litt til det også tidligere, men ikke inngående. Det er en av grunnene til at jeg ser spennende muligheter i denne jobben. Det er gøy å være med helt i starten av et slikt prosjekt. Det siste halve året har det derfor vært >>

Rune Stene

– Når det gjelder å være frempå og se muligheter, kan ombruk være en kvalitet som utviklere velger å beholde. Ombruk kan ha en estetisk verdi, kommer godt ut miljøog klimamessig, og i enkelte tilfeller er det også god økonomi i det.

Rune Stene

mye nytt, mange nye mennesker, men også mange av de samme muligheter og problemstillinger som du får som entreprenør.

– Det er et ledelseselement i dette, som ikke dukker opp så ofte: Konsolidering og det å bygge en ny organisasjon ut av mange allerede eksisterende. Visjonen til NG Nordic – Pioneering circularity – liker jeg godt. Det er stas å være først, være pioneer og i det hele tatt prøve nye ting. Det er spennende å ta den posisjonen.

– NG Nordic er organisert med ulike divisjoner, og Urban Reuse er én av dem. Den delen er prosjekt- og entreprenørorientert. Jeg leder den norske virksomhet i Urban Reuse. I løpet av 2025 har vi konsolidert seks forskjellige selskap, og opererer nå under merkevarene Øst-Riv og BEVAR.

– Oppstår det muligheter i dagens markedsforhold?

– Vi kan se det fra flere sider. Det er en mulighet i den forstand at utviklere kan vurdere rehabilitering i stedet for nybygg, selv om det kanskje ville vært et bedre businesscase i og for seg. Da blir det flere rive og saneringsoppdrag i markedet. Samtidig er vi ofte den første operatøren som er inne i et prosjekt, så i den første bunken av forespørsler som går ut i markedet er vi tett på. Gjennom våre miljørådgivere ser vi også hva som kommer litt frem i tid.

– Når det gjelder å være frempå og se muligheter, kan ombruk være en kvalitet som utviklere velger å beholde. Ombruk kan ha en estetisk verdi, kommer godt ut miljø- og klimamessig, og i enkelte tilfeller er det også god økonomi i det.

– Det har vært litt i vinden å drive med ombruk og god ressursplanlegging, men vi merker samtidig at det er trangere tider for utviklere. De har ikke lenger den samme anledningen til å jakte på alle miljøkvalitetene som er tilgjengelig, mener Stene.

Ombruk er mer enn et mål – Det snakkes mye om sirkulær økonomi og ombruk, og jeg opplever ofte at det omtales som et mål i seg selv, mer enn et virkemiddel for det vi vil oppnå. Det kan være både motstridende og sammenfallende motiver for det. For oss handler det om å oppsøke de ressursene og de materialene som har en reell effekt, altså at du har en CO2-reduksjon eller god ressursutnyttelse, samt noe du kan forsvare også rent økonomisk. Vi må altså unngå en merkostnad som er uansvarlig.

– For oss som er en industriell aktør er det viktig å velge produkter som er bedre ombrukt enn resirkulert. Vi kan ombruke isolasjon og gips, men for oss gir det mer mening å sende dette til resirkulering, til bruk i nye produkter – fremfor å ombruke materialet direkte.

– Vi jobber strategisk og planmessig med det vi kaller en produsentmodell, som betyr at vi knytter til oss de leverandørene som har originalproduktet eller som har en tilsvarende tjeneste. De besitter produktkompetansen og muligheten for å kommersialisere produktet nedstrøms. Det er vår foretrukne modell, fremfor å flytte et produkt fra ett rivings- eller rehabiliteringsprosjekt til et nybyggsprosjekt. Vi ser best sirkulær økonomi i denne modellen.

– Vinduer er et godt eksempel. Det er problematisk i forbindelse med tid, som du nesten aldri får optimal match på. Å drive matchmaking mellom et rivingsog nybyggprosjekt er svært krevende, fordi logistikk er kostnadsdrivende. Optimalisering av logistikken innen ombruk er helt vestentlig, dersom kostnadene skal holdes nede. Er vi nødt til å flytte materialer to ganger, har vi kanskje allerede lagt så mye i det at det ikke lenger er relevant.

– Ombruket starter allerede når vi planlegger rivingsprosjektet med tanke på rasjonell drift. Materialer blir demontert >>

– Jeg tror at vi vil bli mer industrielle når det gjelder ombruk, og at vi får en skala som gjør at kostnadene blir mer fordelaktig, og at ombruk i mange flere tilfeller bli et preferert valg. Ombruk skal ikke bli sett på som ekstraarbeid, men en annen arbeidsflyt.

Rune Stene

og klargjort for videre logistikk av neste aktør. De gjør videre bearbeiding på det. Vår oppgave er å gjøre dette så rasjonelt og kostnadseffektivt som mulig, slik at neste aktør har mulighet til å skape verdier og lønnsomhet i det.

– Hva er de største barrierene innen ombruk og sirkulærøkonomi?

– Produsentmodellen er tenkt som et svar på den utfordringen logistikk innebærer. For oss handler det om å finne en profesjonell nedstrømsaktør, som har både kapasitet og kompetanse til å ta imot de produktene det gjelder, og som tar seg av forbedring og sertifisering med tanke på videresalg. Det løser mange av utfordringene innen både lagring og dokumentasjon.

Alternativ kost

– Et eksempel er noe så kjedelig, men også nyttig som ventilasjonsrør. Det består av stål og metall, som potensielt kan gjøre en stor forskjell i et miljøregnskap. Det er kanskje ikke det mest sexy av produkter, men det lar seg lett jobbe med, og det lar seg lett håndtere. Har vi en profesjonell aktør som tar seg av logistikk, lagring og dokumentasjon, har vi muligheten til å jobbe ganske spesifikt også på kostnadssiden. Dette har vi fått til med Ventistål.

– Fortsatt er det mye fokus på ombruksteltene, og de tilhørende omsetningsplattformene. Vi trenger dem også, men jeg tror det blir vanskelig å skalere disse virksomhetene opp i tilstrekkelig grad.

– Generelt er nok ombruk per i dag med en viss riktighet oppfattet som et tiltak som kommer med en merkostnad. Det er et lite «men»: Hvis du utelukkende fokuserer på materialkostnadene, og ikke hvilken effekt du ønsker å oppnå med ombruket, at ombruk blir målet og ikke virkemiddelet, så har du en merkostnad.

Finn.no-følelsen

– Dersom du heller fokuserer på virkemidlet, altså «jeg gjør ombruk fordi at...» – det kan for eksempel være å redusere utslipp av CO2 – og så sette merkostnaden i sammenheng med effekten i klimaregnskapet, vil ombruk i mange sammenhenger faktisk være et kostnadseffektivt tiltak. Da snakker vi om en reduksjonskostnad, og det handler om hvor mye CO2 du reduserer per krone investert.

Du sammenligner ikke et ombrukt ventilasjonsrør med et nytt, men med reduksjonskostnaden for andre klimatiltak, for eksempel lavkarbonbetong eller ombrukt stål. Reduksjonskostandene blir da grunnlaget for å gjøre CarbonDesign-to-Cost.

– Er dette et vanskelig innsalg?

– Det er krevende, men ikke umulig. Ofte er det i et prosjekt en pott penger du kan bruke på det vi kan kalle «miljøkvaliteter». Mange av de tiltakene forsvinner i første omgang i en dyrtid som denne, og så sitter du der og må ha «noe». Da blir det kamp om de kronene, og vi ønsker å forfekte den inngangen på det, at det er viktig å gjøre det synlig, altså at du ser at det er et grep gjort via ombruk, slik at du får den «Finn.no»-følelsen. Det har en verdi for mange.

– Det viktigste er imidlertid å finne de tiltakene som gir mest miljø- og klimanytte per krone investert. Du kan vri på det, og kalle det en investering. Det er en verdi du legger i bygget, uansett om du skal eie, drifte, selge eller leie det ut.

– Jobben vår blir altså å finne en god argumentasjon for dette, og samtidig være åpen på at ombruk er både ufarlig, tidsriktig og det er ikke noe næringen eller samfunnet på et tidspunkt skal slutte med. Dette er en reise som fortsetter, og som er permanent.

– Hvilke kunder lytter mest?

– Større private investorer med tydelige klimamål og en tilhørende strategi er de som er mest fremoverlent, særlig i sentrale strøk. Det er ikke til å legge skjul på at det skjer mye mer i Oslo enn de fleste andre steder. Samtidig er det også ildsjeler rundt om, som kan få til mye og utgjøre en stor forskjell. Det er folk som står på, og som er personlig engasjert.

Lærer av kundene

I NG Nordic og Urban Reuse Norge kjenner de ansatte på et ansvar for det de driver med. De er en betydelig aktør i Norden, og mange skjeler til hva de mener.

– Det viktigste for oss er noe egentlig så kjedelig som å jobbe med kostnadssiden av sirkulær økonomien. Kostnader vil alltid være hovedargumentet for eller mot ombruk, slik tilfellet også er for så mange andre miljøkvaliteter. Vi må altså drive en kontinuerlig utvikling på dette feltet, understrekter Stene.

– Kompetanseelementet er også viktig. Vi har tilgang til mye kunnskap, fordi vi er en såpass stor aktør. Det gir oss tilgang til læring. Vi bestitter også mye erfaring, som vi realiserer gjennom prosjekter og samarbeid med kunder og næringen generelt. Vi lytter og vi lærer.

– Som en nordisk aktør, kan vi også spille på den strengen. Vi kan lære av våre danske kolleger, som jeg opplever er kommet litt lenger enn oss når det gjelder ombruk. Det er i flere år satt opp studieturer til Danmark, for å lære av sirkulærbransjen der. Vi ser på hvordan de rigger ulike verdikjeder for materialer og produkter med tanke på ombruk.

– Som en vesentlig aktør føler vi også et kollektivt ansvar i næringen, for den generelle utviklingen av markedet. Vi fremsnakker faget, og deler erfaringer med andre.

Venter ingen ombruksrevolusjon Ser vi ti år tilbake, har vi som samfunn endret oss litt – men ikke kjempemye, mener Stene. Vi er blitt mer digitale, og litt bedre på klimatiltak.

– Vi har fått på plass noen utslippsfrie byggeplasser, og vi sorterer avfallet vårt

bedre. Denne utviklingen vil fortsette, om enn i litt lavere tempo enn hva vi håpet for noen år tilbake. Jeg tror den perioden vi står i nå – med høyere byggekostnader og lavere aktivitet – vil stå seg litt lenger enn hva vi håper på.

Skal vi lykkes, må næringen selv ta eierskap til å utvikle løsningene vi ønsker å se. Samtidig er dette et samspill: Regulering setter retningen, men næringen driver utviklingen. Når tydelige krav møter vilje til endring, får vi fart på omstillingen.

– Jeg tror ikke på noen paradigmer eller radikale endringer, men jeg tror på mer av det samme. Endringer i lover og regler kan bidra litt, men jeg tror lavere kostnader vil være en større driver, når alt kommer til stykket. Fremover vil det bli mer fokus på det «riktige» ombruket. Vi er ennå i noe jeg vil kalle «tidligfase»-ombruket, der vi tester og prøver oss frem, og vi skal yte vårt for at bransjen går fra pilot til portefølje.

– Jeg både håper og tror at vi vil bli mer industrielle når det gjelder ombruk, og at vi får en skala som gjør at kostnadene blir mer fordelaktig, og at ombruk i mange flere tilfeller bli et preferert valg. Ombruk skal ikke bli sett på som ekstraarbeid, men en annen arbeidsflyt. /

Tordenskiolds gate 12

TRO MOT ORIGINALEN

SPESIALIST PÅ VERNEDE OG

FREDEDE BYGG

Skaara Spesialvinduer er spesialist på vinduer, dører og restaurering til vernede og fredede bygg. Vår visjon er å gjenskape produkter som ligger så nært opp til originalen som mulig – med kvalitet som varer i generasjoner.

Vi har solid erfaring fra krevende prosjekter i samarbeid med vernemyndighetene, og leverer løsninger som tilfredsstiller og overgår vernemyndighetenes krav.

Kvalitet

Vi leverer løsninger som er utviklet for å vare i generasjoner.

Med 100 % malmet kjerneved, utvalgte tresorter, dokumenterte glassløsninger og nøyaktig håndverk skaper vi produkter som tåler tidens prøver.

Hver detalj – fra materialvalg til overflatebehandling og beslag – tilpasses prosjektets unike krav.

Kapasitet

Vår kapasitet vises best gjennom prosjektene vi har levert. Fra den tidligere amerikanske ambassaden i Oslo, til Sommerro – et av de mest omfattende hotell prosjektene i Oslo de siste tiårene – har vi vist at vi kan håndtere komplekse og langvarige oppdrag med presisjon.

Med kontorer og verksteder i flere norske byer er vi i stand til å levere samme høye kvalitet på tvers av landet, uansett prosjektets størrelse eller kompleksitet.

Jens Skaara. Daglig leder jens@spesialvinduer.no tlf: 952 45 179

Kompetanse

Kjernekompetanse bygger på mange års med erfaring innen bygningsvern og spesialvinduer. Et sterkt team av håndverkere og prosjektledere, har bygget opp solid erfaring og behersker både tradisjonelle håndverksteknikker og moderne prosessverktøy.

Det gir trygghet og sikrer presisjon ned til minste detalj.

Emma A. Botezatu. Administrativ leder emma@spesialvinduer.no tlf: 948 02 425

Bærekraft

Å rehabilitere og bevare gamle vinduer og dører er både kulturvern og energisparing.

Våre løsninger reduserer varmetap, forlenger levetid og ivaretar originalt uttrykk. Med riktig materialvalg, gjenbruk og energieffektive løsninger skaper vi reell miljøgevinst – uten å gå på kompromiss med prosjektenes krav.

Den amerikanske ambassaden

Sommerro Hotell

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO OBOS

En gammel sjøbod ble ombrukt i unikt prosjekt

OBOS-prosjektet Nøstebukten brygge i Bergen skiller seg ut på klimaambisjoner og ombruksgrad.

I 2027 skal Nøstebukten brygge i Bergen stå klar med tre bygg og 96 boliger. Det historiske strøket ved sjøkanten skal få torg, leiligheter, lekeplasser, næringslokaler og barnehage.

Jorunn Nerheim er prosjektdirektør i OBOS Nye hjem, og forklarer at det på tomten stod en gammel sjøbod, Toftegård, som tidligere huset TV2 sitt hovedkontor. Det var politisk interesse for å bevare bygget, men det var ikke mulig på grunn av grunnforhold og fundamentering. Sjøboden lå for lavt for fremtidige havvannsnivå. Siden det over hundre år gamle bygget inneholdt mye solid treverk, ble det fra politisk hold oppfordret til å ombruke så mye som mulig. Dermed gikk startskuddet for det ambisiøse målet om at 70 prosent av sjøboden skulle ombrukes. Sjøboden ble demontert og slik det ser ut per nå når de nesten målet.

– 65 prosent av bygningsmaterialene blir ombrukt. Klimagassberegningene våre viser en reduksjon på 61 prosent på hele prosjektet sammenlignet med referanseverdien, sier Nerheim.

Tre og teglstein

Det gamle treverket var av høy kvalitet, og det er bærekonstruksjonene og gulvbordene som utgjør størst andel. Bærekonstruksjonene ble stort sett ombrukt på Sælen gård i Fyllingsdalen. Gulvbjelker og gulvbord ble sendt til Boge List i Fusa, der de ble gjennomgått og skåret på nytt. Disse materialene skal brukes som utvendig trekledning for hele Nøstebukten brygge.

Foruten trematerialene blir teglstein ombrukt. Steinen ble grovsortert og skipet til Høine i Moss. >>

Jorunn Nerheim

Foto: Vidar Langeland

– 65 prosent av bygningsmaterialene blir ombrukt. Klimagassberegningene våre viser en reduksjon på 61 prosent på hele prosjektet sammenlignet med referanseverdien.

– De renset teglsteinen før den ble fraktet på tog tilbake. Prosessen ble dyr, særlig på grunn av transportkostnadene. Teglen skal blant annet brukes i overgangssoner mellom offentlig og privat areal. Kundene kan som en del av tilvalget velge gjenbruksmateriell til en vegg i leiligheten, sier Nerheim.

Toftegård hadde store mengder gipsgranulat, som hadde blitt brukt til å rette opp gulvene. Dette ble det sugd opp og sendt til Norgips i Holmestrand, der det ble konstatert at det var en egnet råvare til gjenbruksprodukter.

– Alt granulatet tilsvarer det vi trenger til gipsplater i prosjektet, sier Nerheim.

SINTEF-samarbeid

I samarbeid med innovasjonsklyngen Building Innovation, fikk OBOS vurdert om ventilasjonskanalene kunne bli en del av den nye verdikjeden. Det viste seg å bli dyrere både for de som skulle rive og de som skulle kjøpe.

– Vi må finne nye måter å gjøre dette på eller så blir ikke ombruk økonomisk bærekraftig. Jeg mener at grossistene i større grad må gjenbruke i stedet for å lage nytt, sier Nerheim.

Andre sirkulære løsninger er Sirken gjenbruksmarked, gjenbruksbetong og samarbeid med Frydenbø Eiendom, som hentet ut teppefliser, isolasjon, fasadeplater og en gangbru i glass og stål til sitt Fønix-prosjekt.

SINTEF har vært rådgivere og gitt anbefalinger i prosessen. Utfordringen er at de ikke har produktansvar.

– Man får ikke automatisk godkjenning når man skal ombruke. Jeg mener myndighetene kunne bidratt med systemer for sertifisering. Bransjen kan også bidra til å gjøre det enklere hvis vi skal få volum av dette, sier Nerheim. >>

Jorunn Nerheim

– I næringsbygg er det enklere å få med seg én huseier på å bruke gamle gjenstander, mens i boligprosjekter skal man finne en annen balanse for alle kjøperne.

Vemund Tjessem

Arkitektros

Mad arkitekter har samarbeidet med det danske arkitektkontoret Tredje Natur i prosjektet. Arkitekt Vemund Tjessem i Mad arkitekter synes det er interessant at Nøstebukten brygge har stor grad av ombruk.

– Det er en sjarme i å bruke materialer på nytt. Vi etterstreber bygninger som passer inn i den øvrige trehusbebyggelsen på Nordnes, og kledningen blir elegant og stedstilpasset. Det er spennende å se hva vi kan få til med eksisterende materialer, sier han.

Noe av utfordringer ligger i å få kunder i boligmarkedet med seg på gjenbrukstanken.

– I næringsbygg er det enklere å få med seg én huseier på å bruke gamle gjenstander, mens i boligprosjekter skal man finne en annen balanse for alle kjøperne, sier han.

Han mener OBOS er fremoverlent i sitt Nøstebukten brygge-prosjekt.

Fra arkitekthold er ombruk mer krevende når det kommer til ressursbruk i letingen etter materialer.

– Hva med byggtekniske krav?

– Isolasjonen og trevirket innvendig er ny, mens kledningen er gjenbrukt fra de tidligere gulvbordene. Vi møter ingen problemstillinger her. De to øverste etasjene på de seks etasjers høye byggene får ny kledning på grunn av brannmotstand. Disse etasjene er hovedsakelig skråtak bekledd med aluminiumsplater, sier Tjessem.

Koster å gå foran Nerheim legger ikke skjul på at klimaambisjonene, demonteringen og ombruksgraden har gjort prosjektet dyrere. Det koster å gå foran.

– Skal vi lykkes må vi få ny kunnskap. Samtidig betaler vi ikke noe for råstoffet. Vi har treet og gipsen, og trenger ikke å kjøpe nytt. Det som er dyrest er teglsteinen, på grunn av kostnadene ved å demontere og rense, sier Nerheim.

Likevel: Hun ikke i tvil om at det er riktig å prioritere disse tiltakene.

– Hadde prosjektet hatt en annen beliggenhet, med lavere priser, kunne vi nok ikke gjort alt dette. Man er avhengig av at eiere som er villig til å gi avkall på noe av bunnlinjen for å bane vei. Vi viser oss også som en attraktiv og fremtidsrettet arbeidsgiver og en aktør som kan bidra med ny kunnskap og erfaring i bransjen. /

Gratulerer med åpning av nye Drammen sykehus

Vi er stolte av å ha vært bidragsyter til det nye lokalsykehuset for innbyggerne i Lier, Drammen og Sande, samt områdesykehus for hele Vestre Viken.

Norges største fagmiljø innen gjennomføring av fysiske prosjekter, digitalisering og sikkerhet.

advansia.no

TEKST

THOR LYNNEBERG

ILLUSTRASJON

ATCHAIN/SNØHETTA

Skamarken: Tar elven tilbake

Drammen er i ferd med å få en ny bydel. Hos Bane NOR Eidendom er de glade for at publikum får bedre tilgang også til elven.

– Drammen er up-and-coming, og det skjer mye positivt. Dette «Elveløftet» som de kaller det, har gjort veldig mye for byen. Det blir også et nytt stort løft nå i årene som kommer, nå som ny by-bru og den nye stasjonen er på plass. Det siste grepet har også frigjort mye fine arealer, som nå kan transformeres til nye bydeler, mener prosjektsjef i Bane NOR Eiendom Joachim Hovestøl. Vestfoldbanen er lagt i tunnel og har frigjort masse areal som nå blir park og gang- og sykkelveier.

Bane NOR Eiendom ønsker å utvikle Skamarken, en tomt som tidligere var tog-parkering, til en ny bydel med hotell, konferanse, byrom og tilgjengelighet for publikum til elven. Arkitektteamet Snøhetta har levert et konsept der de legger vekt på bærekraft, ombruk, åpne byrom, naturkontakt og materialbruk med høy kvalitet.

– Drammen er allerede en av Norges beste «ti-minutters-byer», det er bare ikke så kjent. Sentrum er kompakt og innholdsrikt. Bor du i sentrum, kan du komme deg til det meste, ikke minst på en kort sykkeltur. Ting er i større grad i gangavstand, perfekt for de som ellers ville slite med tidsklemmen i Oslo – der det fort tar en halvtime eller mer å komme seg til jobb med kollektivtrafikken. Her er fritidsaktiviteter for barna, marka, svømmehall, idrettshall, skoler og barnehager og ikke minst arbeidsplasser og stasjonen – alt i umiddelbar nærhet.

– Samtidig er Oslo så nær at det ikke er noen sak å ta toget inn en kveld, dersom du vil spise på en restaurant der eller gjøre noe annet en kveld. Det er lett å komme seg dit, og det er enkelt å komme seg tilbake. >>

Joachim Hovestøl

Foto: Bane NOR Eiendom

By-reparatører

– Porteføljen som Bane NOR Eiendom sitter på, er utrolig sentrale områder i Drammen. Vi skal ikke bare bygge et enkeltstående bygg, men snarere bedrive bydelsutvikling. Vi liker å kalle oss byutvikler og byreparatør. Det er mange «grå» eiendommer som nå blir «reparert», altså innlemmet i byvevet. Bærekraft og grønt fotavtrykk blir viktig.

– Befolkningsveksten i Drammen kan fortsette i mange år på disse «grå» områdene, som nå transformeres. Vi tilfører både boliger, arbeidsplasser og grønne lunger. Arealene Bane NOR Eiendom har i dette området tilsvarer nærmere to Frognerparken i størrelse. Det er altså snakk om betydelig arealer, sier Hovestøl.

– Skamarken stammer fra forhandlingene for nesten ti år siden om dobbeltspor til Vestfold og den nye tunnelen og ny stasjon for jernbanen.

Bane NOR og Drammen kommune ble da enige om at Skamarken skulle bli både en park og et område for næringsvirksomhet. Det ble veldig viktig i arkitektkonkurransen vi har hatt. Det ble avgjørende for hvilken type bygg vi skal ha der, og hvordan elveparken skulle se ut.

– I tillegg er det et viktig bygrep, som forsterker byvevet mellom Strømsø og Union på hver side av jernbanen. Statens hus ligger helt inntil Skamarken, og det er et relativt stort bygg på drøyt 7000 kvadratmeter som vi også må se på om vi skal få til bygrepet.

– Hvor er dere i prosjektet?

– Det er mange ting som skal avklares. Juryen gjennomgår i disse dager forslagene som er kommet inn i arkitektkonkurransen. Den skal vi ha klar før jul. Vi kårer en vinner 17. desember. I 2026 kan

detaljregulering av Skamarken starte. Det vil fort ta et år eller to. Dessuten har vi eksisterende leietakere i Statens hus, som vi også skal ivareta på best mulig måte, hvis noe realiseres før leieperiodene utgår. Så skal vi regne prosjektet hjem, for å si det slik. Vi har altså ikke alt 100 prosent klart for oss ennå, så det blir vanskelig å si noe eksakt om fremdriften på dette tidspunktet. – Vi satte rammebetingelsene for arkitektkonkurransen med høye ambisjoner på miljø og bærekraft. Betingelsene

utarbeidet vi sammen med FutureBuilt. Så ble Snøhetta og fire andre arkitektteam invitert til en prekvalifisering. Snøhetta og Lundhagem/Atsite har så respondert på det.

Bygger en storstue

Anne Cecilie Haug er seniorarkitekt med 20 års fartstid i Snøhetta. I forbindelse med Skamarken har hun vært prosjektleder for deres bidrag i arkitektkonkurransen, som nå er gjennomført. >>

Joachim Hovestøl

– Langs elven, som jo er hjertet i Drammen, ser vi masse potensial for by-utvikling. Vi har derfor gjort elven til premissleverandør for tomten. Vi trekker den inn på tomten men samtidig fortsetter parken ut i elven.

Anne Cecilie Haug

– Bane NOR gav oss en temmelig ambisiøs oppgave. De fortalte oss at de ønsker å bygge en storstue for Drammen, og Skamarken pekte seg ut som det beste alternativet – gitt at beliggenheten er så sentral som den er. De ønsket å bli utfordret, og de ønsket å bli overrasket. De har sagt hele veien at her vil de «kline til», forteller Haug.

– Området har i lang tid vært utilgjengelig for folk flest, og med den nye by-broen og den nye togstasjonen, samt omleggingen av Bane NORs beliggenheter, er dette en fantastisk mulighet. Langs elven, som jo er hjertet i Drammen, ser vi masse potensial for byutvikling. Vi har derfor gjort elven til premissleverandør for tomten. Vi trekker den inn på tomten, men samtidig fortsetter parken ut i elven. Vi ønsker at folk skal få muligheten til å nærme seg vannet, ikke bare gå langs en kant og se ned på det.

– Vi legger opp til interaksjon: Folk skal kunne bade i elven, fiske i den. Vi ønsker også bedre vekstviklår for habitatene under vannflaten. Vi ønsker oss blomstring; av fisk, planter og fugler. Vi ønsker å oppgradere også levevilkårene for dyreog plantelivet. Vi ønsker å gjøre litt som vi gjorde med Operahuset i Oslo; skape et

uterom som alle kan ta i bruk – selv om de ikke skal på teater, gå på restaurant eller bo på konferansehotell. Kort sagt ønsker vi å gi noe tilbake til byen, i form av en elvepark som et levende byrom.

Tilgjengelig for alle – Det handler også om bevaring av Statens hus slik det er i dag. Vi lar i vårt forslag all konstruksjon stå, men vi endrer fasaden – slik at den bedre passer inn i byrommet. Vi legger også opp til både planlagte og ikke-planlagte hendelser i første etasje der, igjen slik at det kommer fellesskapet til gode. Det er café, servering og hotellresepsjon der, men også muligheter for å opprette et julemarked, øl-smaking eller Halloween-feiring. Vi ser for oss et åpent og attraktivt by-gulv, som kan være attraktivt for alle. Meningen skal være at du ikke trenger billett, det skal være åpent for alle.

– Dette er det første prosjektet av denne type her til lands hvor det er FutureBuilt-krav også til landskap. Vi har derfor gjort mye for å sørge for at vi har et landskap som er bærekraftig. Vi har massebalanse, mye gjenbruk av restmateriale fra der hvor vi graver noe opp. Vi bruker det vi kaller sirkulære jordblandinger, avslutter Haug. /

Stilfull akustikk med

Rockfon Canva®

Rockfon Canva er den ultimate akustiske løsningen for moderne interiørdesign – der form møter funksjon. Med utskiftbar tekstiloverflate og lydabsorbering i klasse A, kombinerer Rockfon Canva estetikk og ytelse på en enestående måte. Velg blant størrelser, farger og eget design – enten som enkeltstående veggabsorbenter, kombinasjonsløsninger, romdelere eller akustiske flåter.

Part of ROCKWOOL Group / rockfon.no

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

JULIA NAGLESATAD

/FREMTIDENS BYGGENØRING

– Må være vintage-sjarm

Med rehabilitering kommer både ombruk og gjenbruk. Folk venner seg til det, men det må se estetisk riktig ut, forteller Steinar Amlo hos Norconsult.

– I dag er det blitt en greie å forteller at her er noe blitt ombrukt, og brukerne synes det er stas. Det er altså i større grad blitt et salgbart argument. Fortsatt er det til en viss grad slik at du trenger de «riktige» brukerne eller leietakerne, for det er mange som ikke er interessert i dette i det hele tatt, sier gruppeleder for miljøkartlegging og ombruk, Steinar Amlo, hos det rådgivende ingeniørselskapet Norconsult.

Høy skrytefaktor

– Som rådgivere har vi i Norconsult et tydelig ansvar for å anbefale kostnadseffektive og bærekraftige løsninger i oppdragene våre, men når noen først rehabiliterer eller bygger på nytt, ønsker vi jo at resultatet blir bra også estetisk. En arkitektkollega av meg, Kate Holm, har lansert ordet «ombruksestetikk». Ordet estetikk får en ekstra verdi og betydning, og det skaper en forventning; Det betyr at utseendet til en viss grad «avslører» at denne bygningsdelen bærer på en forhistorie og er hentet fra et annet sted.

– Det må se «riktig» ut – brukt, men ikke i for stor grad. Det kan ikke se dårlig eller annenrangs ut. Da vil ingen ha det. Når vi først går inn for en så stor oppgave som et nybygg eller en rehabilitering, skal det være bra etterpå – og det skal holde i nye tretti år.

– Det er noe med hvordan det ser ut. For eksempel er dører noe som går igjen i disse ombruksrapportene. Det høres greit nok ut, men de aller fleste brukte dører har en del skraper og flekker. Det gjør at mange vegrer seg for å sette en tretti år gammel dør i et bygg som skal rehabiliteres, uten at døren blir malt om eller behandlet på et vis. Ironisk nok skal det til en viss grad se ut som om et rehabilitert bygg ikke er blitt rehabilitert. >>

– Merker du en kulturendring i næringen, når det gjelder ombruk?

– Ja, men vi er nok som samfunn fortsatt i en startfase. Mye handler om å endre eier eller leietakers holdninger til hvordan ting tar seg ut. Det er en prosess som er på gang, og det er et tankesett på vei hvor ombrukt er «kult». Det handler også om å gjenbruke med stil; som å finne en trapp fra en jernbanestasjon, som kan brukes som en bærekonstruksjon. Da blir det stas, plutselig. Det er en historie der, og noe som ser spektakulært ut. Alle vil kunne se at her er det noe spesielt. Det blir en «greie», liksom.

– Problemet er at om vi skal komme noen vei, må vi komme oss videre fra disse «greiene», altså enkelteksempler, slik at vi kommer inn på de tingene som betyr noe, i den store sammenhengen, klimagassmessig sett. Det er typisk bygningsdeler av tunge materialer som metaller, betong og tegl. Det aller beste er jo å bruke byggets bærekonstruksjon videre, mener Amlo.

– Hvor langt unna er vi et slikt modent ombruksmarked?

farge og størrelse. Vi er veldig langt unna noe slikt, foreløpig.

– Gjeldende lover og regler hemmer litt, men det er jo også slik at et slikt marked finnes ikke i dag. Det mangler også noen som tar et ansvar for bygningsdelens kvalitet. Det kan ikke blir slik at vi risikerer at bygg raser sammen, fordi ombrukte elementer eller materialer ikke har riktig, nødvendig eller påkrevet kvalitet. Det vi ombruker må være sertifisert, men dette er så smått på vei inn allerede.

Tror gamle bygg blir råvarebank Amlo mener det viktige er å ha gode databaser over hvilke byggematerialer og bygningsdeler en bygning er bygd av, på en måte pre-dokumentasjonen, at den holdes levende, slik at vi kan gå inn og bruke den, når vi en gang i fremtiden skal rehabilitere bygget. Det er fortsatt en vei å gå.

– Det tror vi blir fremtiden. Det blir en mer eksakt ombrukskartlegging, for å si det slik. Inntil det foreligger, og det er kanskje 20 år frem i tid, vil det være ombrukskartlegginger som gjelder.

– Er det lettere å ta vare på eldre bygg av høy kvalitet, enn de som ble rasket sammen på åttitallet? Hva betyr kvalitet i eksisterende bygg?

– Ja, så det var det da. Hvis vi tar utgangspunkt i et bygg med et veldig høyt energiforbruk, kan vi tenke at vi river det >> – De aller fleste brukte dører har en del skraper og flekker. Det gjør at mange vegrer seg for å sette en tretti år gammel dør i et bygg som skal rehabiliteres, uten at døren blir malt om eller behandlet på et vis. Ironisk nok skal det til en viss grad se ut som om et rehabilitert bygg ikke er blitt rehabilitert.

Steinar Amlo

– Jeg skulle ønske jeg kunne fortelle deg det. Det kan være 8, 10, 15 eller 20 år. Faktisk går det fremover i en bemerkelsesverdig høy fart, men det vil ta tid å få dette til å likne på et ordinært marked. Vi må dit at du kan bestille en type bygningsdel levert i gitt uke, på byggeplass, i riktig

og bygger et nytt etter dagens krav og standarder. Da vil du per år kunne spare temmelig mye energi. Da kan du veie det opp mot hva du måtte putte inn i det nye bygget av materialer og energi. Det er på en måte ikke helt riktig det heller, fordi stående bygg har en egen verdi, og materialer handler ikke bare om utslipp av klimagasser. Det handler også om bruk av tid og ressurser, råvareuttak. Det er ikke like lett å måle i klimagassutslipp, eller som alternativ kost. Hva koster det at du har et steinbrudd der, eller jomfruelig kalkstein tilgjengelig et annet sted.

Trenger bedre databaser

– Vi må bli bedre på bruk av resirkulerte råstoffer i nye materialer. I nye gipsplater brukes nå 20 prosent gammel gips, for eksempel. Det samme bør gjelde betong og andre byggematerialer. Vi har «alltid»

vært flinke til å gjøre dette på metaller, men vi har et langt stykke å gå når det gjelder andre byggevarer også.

– Alle vi som jobber med dette er enige om at det trengs en database à la Finn.no, som er mye bedre systematisert. Der bør du kunne søke og finne det du trenger. Si at du leter etter 100 vinduer levert i uke 32, i søndre Vestfold. Du bestiller det, og får et treff, fordi noen har planer om å rive – hva vet jeg? – i februar. Da vil disse vinduene være klare når du trenger dem. Det er dit vi skal, for da begynner det å ligne på den måten vi bestiller ordinære byggevarer på. Det er også systemet entreprenørene kjenner.

– Vi må unngå at folk må bruke jungeltelegrafen og må lete en hel masse steder for å finne de bygningsdelene det de trenger til en rehabilitering eller et nybygg. /

– Det må se «riktig» ut – brukt, men ikke i for stor grad. Det kan ikke se dårlig eller annenrangs ut. Da vil ingen ha det. Når vi går inn for en så stor oppgave som et nybygg eller en rehabilitering, skal det være bra etterpå – og det skal holde i nye tretti år.

Steinar Amlo

Teatre

Øvingslokaler

Bowlinghaller

Treningssentre

Vi har løsningen

Bowlinghaller

Treningssentre Vi har løsningen!

www.vibratec.no Teatre

Frikoblede vegger Elastisk taksystem Flytende gulv

Viskoelastiskt dempelim

Det beste eksemplet på en bærekraftig skole

Nye Hokksund barneskole er et imponerende plusshus i massivtre fra Splitkon. De 11.000 trærne som gikk med til byggingen, erstattet naturen på bare noen timer. Det er bærekraft i praksis!

Nye Hokksund barneskole er ikke bare en skole – det er et fremtidsrettet og bærekraftig forbilde.

Der den gamle skolen bar preg av teglstein, vedlikeholdsetterslep og utdaterte løsninger, er den nye bygningen et moderne plusshus bygget i massivtre og limtre fra Splitkon. Det imponerende bygget består av skole, flerbrukshall og svømmehall i ett, og som plusshus produserer anlegget mer energi enn det bruker. Det betyr lavere utslipp, bedre inneklima og store fordeler både for brukerne og kommunen.

Kort vei fra skog til skolebenk

Splitkon har levert hele bæresystemet i massivtre og limtre – søyler, bjelker, vegger, dekker og tak. Totalt er det levert 2.800 m³ massivtre og 400 m³ limtre, og det meste av råmaterialet er hogd innenfor 20 mil fra Splitkons fabrikk. Produksjonen skjer på fabrikken i Åmot, kun 20 km unna byggeplassen. Massivtre er ikke bare kortreist, det er også fornybart. Hele bygget tilsvarer omtrent 11.000 trær.

– Tilsvarende mengde vokser opp igjen på bare fem og en halv time i norsk skog. Det blir ikke særlig mer fornybart enn det, utdyper prosjektsjef Børre Bjerknes Gulbrandsen i Splitkon.

Strategisk og miljøvennlig valg

For Øvre Eiker kommune var valget av massivtre var både en politisk prioritering og et effektivt klimatiltak. Bærekraftige energiløsninger var også sentrale i konkurransegrunnlaget.

Skolen bygges som et plusshus, med ti termiske brønner og solceller på taket som produserer rundt 350.000 kWt årlig. Det bidrar til å dekke svømmehallens energibehov og bidrar betydelig til å nå kommunens klimamål.

– Vi så tidlig at massivtre og smarte energiløsninger ville gi oss det beste resultatet for klimaregnskapet, sier Brynjar Henriksen i Øvre Eiker kommune.

Klar til skolestart

Byggingen av skolen har gått etter planen og

Fordelene med massivtre

• Norsk tømmer og lokal produksjon gir kortreist og bærekraftig byggemateriale.

• Prefabrikkerte massivtre-elementer gjør byggeprosessen både raskere og mer forutsigbar.

• Massivtre er et kostnadseffektivt alternativ til betong og stål, med lavere energibehov i drift.

• Synlig treverk skaper et varmt og inviterende miljø, og gir arkitekter stor fleksibilitet.

Les hele artikkelen på splitkon.no

i god tid til skolestart står bygget klart for å huse morgendagens håp. Mye er fortsatt nytt, og bygget har ingen direkte blåkopi. Men ambisjonene er tydelige: Å skape en skole som kombinerer klimahensyn, god arkitektur og langsiktig bruk. Eller som en tydelig smørblid Henriksen sier det: – Vi har bygd framtidas skole – på framtidas måte.

TEKST

THOR LYNNEBERG

FOTO

DIVERSE

Trebygg erstatter tre gamle skoler

Nye Vesterøya skole i Sandefjord bygges med prefabrikerte element i massivtre. Summen av materialvalg reduserer byggets klimagassutslipp med 40 prosent sammenlignet med referansebygg.

Elever fra tre barneskoler:

Vesterøya, Ormestad og Framnes, samles på nye Vesterøya skole høsten 2026.

– Målet har vært å skape en skole som ikke bare tilfredsstiller kravene, men som gir et miljø der elever og ansatte trives og fungerer bedre, forteller Isabell Rival, prosjektleder for byggherren Sandefjord kommune.

Bygges hovedsaklig i tre

Materialvalget styres i stor grad av prosjektets klimaambisjoner, inkludert

BREEAM-NOR Excellent-sertifisering.

– Vi har valgt materialer som gir lavest mulig klimaavtrykk, samtidig som de oppfyller kravene til kvalitet, drift og økonomi, sier Rival.

Bæresystemet består derfor av limtre og massivtre, supplert med betong av typen lavkarbon ekstrem der det er nødvendig av hensyn til styrke, akustikk og brann.

Materialene ble vurdert gjennom livsløpsanalyser der ulike løsninger for blant annet yttervegger, tak, betong, gulv og himlinger, ble sammenlignet i prosjektets tidlige fase. Blant annet ble linoleum valgt til gulvbelegg på grunn av slitestyrke og miljøpåvirkning.

– Summen av disse valgene gjør at prosjektet nå ligger på 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra materialbruk sammenlignet med et referansebygg, fortsetter hun.

Treets mange fordeler

Sivilarkitekt Kari Fossland fra HUS arkitekter fremhever treet som positivt for innemiljøet.

– Den innvendige kledningen består av massivtre og tresjiktsplater som er tynne massivtreplater. Tre er holdbart og skaper en god atmosfære. Vi har brukt treullsement i himlingen, trespon som er bundet sammen med sement. Det gir materialitet og en fin, lys trefarge, sier hun.

Også utendørs er skolen kledd med tre. – Kledningen består av varmebehandlet og vedlikeholdsfri furu, sier Fossland.

Også Tommy Jahnsen, distriktssjef for Skanska i Buskerud, Vestfold og Telemark, er positiv til massivtre. >>

– Målet har vært å skape en skole som ikke bare tilfredsstiller kravene, men som gir et miljø der elever og ansatte trives og fungerer bedre.

Isabell Rival Foto: Inga Elvira Fiske Guren

Isabell Rival

Foto: Sebastian Breiseth

– Massivtre gir et lunt og behagelig miljø å jobbe i, både i byggefasen og når bygget er i drift. Siden det ikke bores i betongkonstruksjoner, reduseres mengden skadelig betongstøv til et minimum, sier han.

En ulempe med massivtre er at det har korte spenn. Søyler og bjelker i store dimensjoner, gir også mindre plass til tekniske føringer over himlingen.

Massivtreelement levert ferdig fra fabrikk effektiviserer montasjen slik at byggetiden kun blir på 18 måneder. Prefabrikerte element gir også mindre støy, avfall og færre tungtransporter.

Men skal massivtreelementene produseres i tide, må konstruksjonen være låst.

– Det betyr at beslutninger må tas veldig tidlig i prosjektet, og at handlingsrommet for endringer og tilpasninger i ettertid er begrenset, sier Jahnsen.

Skolen er forøvrig designet for demontering.

– Fordelen med limtre og massivtre er at det er skrudd sammen og kan tas fra hverandre for gjenbruk, sier Fossland.

Energieffektiv skole

Nye Vesterøya skole får klimaskall med god u-verdi. Energien leveres fra bergvarmepumpe og brønnpark, samt et stort solcelleanlegg på taket.

– Solcellene produserer mer strøm enn skolen bruker gjennom året. Til sammen gjør dette at bygget oppfyller FutureBuilt sine krav til plusshus, sier Rival.

– Skolen skal kunne levere opp mot 2 kilowattimer mer enn den forbruker per kvadratmeter per år, føyer Jahnsen til.

Varme og kjøling leveres av et LowEx-system, som betyr at bygget varmes med lav vanntemperatur og kjøles med relativt høy vanntemperatur. >>

– Den innvendige kledningen består av massivtre og tresjiktsplater som er tynne massivtreplater. Tre er holdbart og skaper en god atmosfære.

Kari Fossland

Kari Fossland Foto: HUS arkitekter AS

Illustrasjon: HUS arkitekter

– Dette utnytter energien fra brønnparken mer effektivt, gir lavere energibruk og skaper et jevnere og mer behagelig inneklima, fortsetter Rival.

Jahnsen føyer til at skolen får optimalisert ventilasjon og energieffektiv belysning.

– Skanska har benyttet dette konseptet i flere skoler tidligere, sier han.

Utslippsfri byggeplass

Ifølge Jahnsen planla byggherren tidlig for utslippsfri byggeplass ved å bestille ekstra stor trafo for lading.

– Vi etablerte to ladetårn for lynlading, sier Jahnsen.

Dermed kunne Skanska bruke både elektriske gravemaskiner, elektrisk lastebil og hjullaster til intern massehåndtering, elektrisk borerigg for fjellsprengning, elektriske byggekraner og elektrisk teleskoptruck.

– Massivtre gir et lunt og behagelig miljø å jobbe i, både i byggefasen og når bygget er i drift.

Tommy Jahnsen

– Nå som fyringssesongen er i gang, vil vi benytte elektriske vifter og luft-til-luft varmepumper til oppvarming av skolen i byggefasen, sier han.

Lite om- og gjenbruk fra gamle skoler

Det planlegges ikke for ombruk av byggematerialer fra de tre gamle skolene til Nye Vesterøya skole. Det skyldes at skolene skal være i full drift frem til den nye skolen åpner.

Inventar og utstyr er imidlertid kartlagt for gjenbruk, slik at noe møbler og løsøre fra de gamle skolene flyttes over til den nye i løpet av sommerferien, slik at dette er på plass før skolestart. Det man ikke har bruk for selv, tilbys andre skoler og barnehager i kommunen, eventuelt vil det bli gitt bort til andre.

– På den måten sikrer vi høy gjenbruksandel og minst mulig avfall, samtidig som driften på de eksisterende skolene opprettholdes fram til flytting, sier Rival. /

Tommy Jahnsen Foto: Skanska

Foto: Christian Egeberg

EKSTRA PLASS TIL:

Barnehage Skole

Helse og omsorg Kontor

Når du har behov for mer plass – enten du skal håndtere økt elevtall, rehabilitere eller bygge om – leverer vi moderne og bærekraftige modulbygg som fungerer fra dag én.

Lavkarbonbetong - et viktig bidrag

Å produsere hulldekker med betong som gir lavere klimagassutslipp er et avgjørende tiltak for å kunne levere mer klimavennlige løsninger til bygg- og eiendomsbransjen.

Derfor produserer vi alle hulldekker med betong i lavkarbonklasse A som standard. Dette er et riktig tiltak som gir et viktig bidrag i den store sammenheng.

TEKST

KJETIL S. GRØNNESTAD

FOTO

JULIA NAGLESATAD /FREMTIDENS BYGGENØRING

Fornebu fornyes bit for bit

Den gamle hovedflyplassen på Fornebu transformeres om til Bærums nye kunst- og kultursenter. Med respekt for original arkitektur oppgraderes bygningsmassen til moderne standard.

Eiendommen som Bærum kommune kjøpte av OBOS i 2020, driftes i dag av Flytårnet Fornebu AS. Oppgraderingen av området startet i 2022.

– Vi bygger etter prinsippet «godt nok», sier prosjektleder Magnus Ramberg Mjøsund fra konsulentselskapet Insenti som er engasjert i rehabiliteringen og transformasjonen av området.

– Med «godt nok» menes en utvikling som tar utgangspunkt i stedets identitet, som er robust og nøktern, økonomisk bærekraftig, bevarer stedets særpreg og tar vare på historiske spor, supplerer Lisbeth Halseth fra LPO Arkitekter.

LPO har laget masterplanen for utviklingen av anlegget frem til 2035, og er engasjert i rehabiliteringen og transformeringen av den gjenværende bygningsmassen.

Både lett og komplisert

Prinsippet om «godt nok» kan forenkle et prosjekts valg av løsninger. Samtidig kan det by på utfordringer.

– Der man vanligvis ville gått rett inn og revet, blir det her lagt ned mer energi i å se mulighetene i bevaring av de elementene som er der i dag, sier Mjøsund. Et eksempel på det finnes i bibliotekprosjektet som stod ferdig i 2024. Her lå det opprinnelig et linoleumsbelegg fra 1940. I stedet for å rive det opp og kaste det, ble linoleumsbelegget renset, lappet, og til slutt bonet slik at den godt over 80 år gamle linoleumen fremstod som så god som ny.

– Dette ga gevinst både på kostnad, fremdrift og logistikk, sier han.

Det samme gjaldt flisene som ble funnet under et lag med asfalt der den nye kulturscenen «Varmesentralen» holder til i dag. >>

– I stedet for å legge nye gulv i lokalet, ble flisene brakt fram. Etter en grundig rengjøring er de i dag et viktig element i byggets karakter, fortsetter Mjøsund.

Vernet fasade

Det meste av hovedflyplassen, som var i bruk fra 1939 til 1998, er borte nå. Unntaket er de aller eldste bygningene. Det inkluderer den gamle terminalbygningen fra 1939, kontrolltårnet fra 1966, hangaren, samt flere verkstedsbygninger og kontor. Fasadene er vernet, så oppgraderingen til moderne standard må ta hensyn til kulturminneverdien. – Vi oppgraderer fasadene ved å tilbakeføre dem til opprinnelig uttrykk med riktig utformede vinduer og dører. Dette gjøres bit for bit, avhengig av

hvilket budsjett Flytårnet Fornebu har, og hvilke andre oppgraderinger som må gjøres. Vedlikeholdsetterslepet er stort, så hoveddelen av de tilgjengelige midlene brukes på å sikre verdiene, forteller Halseth.

Gjenbruker og forsterker det opprinnelige

Bygningselementene bidrar til fortellingen om områdets forhistorie som flyplass. Dersom noe må demonteres på grunn av endret bruk eller på grunn av sikkerhet, prøver man å bruke dette et annet sted. Eksempler på det er formannsbokser (kontor satt inn i et verksted, eller et annet stort ikke-klimatisert rom) i stål og trådglass som skal ombrukes i nye utleielokaler, eller mer tradisjonell gjenbruk av gamle dører, samt flytting av himlinger. >>

– Der man vanligvis ville gått rett inn og revet, blir det her lagt ned mer energi i å se mulighetene i bevaring av de elementene som er der i dag.

Magnus Ramberg Mjøsund

Magnus Ramberg Mjøsund Foto: Insenti

Så langt har man ikke måtte endre vesentlige konstruksjoner eller detaljer. Det inkluderer de karakteristiske fagverksdragerne i hangaren som ikke tilfredsstilte dagens krav til snølast. – Dette ble løst ved å sette inn to nye søyler og å forsterke stagene. Arbeidet er ikke synlig for den som ikke vet hvor forsterkningen er gjort, sier Halseth.

Gradvis utbedring av tekniske anlegg Mye av det tekniske anlegget på Fornebu er utdatert, og har for lengst passert sin levetid. Likevel blir det tekniske anlegget ikke revet ut og gjenoppbygget som et nytt stort teknisk rom. Også her er det «bit for bit» og «godt nok» som er rådende filosofi når bygningsmassen oppgraderes i tråd med dagens krav.

– I stedet for å rive ut hele anlegget, gjør man en systematisk og gradvis utbedring av anleggene ved å bygge mindre anlegg spredd utover, sier Mjøsund.

Tett fasade øker bygningenes energieffektivitet. Allerede nå er 5000 kvadrat-

Lisbeth Halseth

Foto: Guri Dahl

meter av taket blitt etterisolert og tekket. Samtidig har bygningsmassen fått mer miljøvennlig energitilførsel ved at den er koblet til fjernvarme basert på sjøvann fra Oslofjorden.

Flere av de oppgraderte lokalene har mekanisk styrt naturlig ventilasjon.

– Romvolumene de fleste stedene er også slik at det gir en god opplevelse for brukerne, sier Halseth.

Lagt til rette for enkel ombygging Flyplassanlegget, som i sin tid ble tegnet av Odd Nansen og hans arkitektkontor, ble bygget ut fra 1939 og til ut på 1980tallet. Den funksjonalistiske arkitekturen er strukturalistisk med stor generalitet. Det betyr i praksis at rommene enkelt kan brukes til nye funksjoner, samtidig som det er enkelt å flytte på de innvendige lettveggene. Til og med vindusbåndene i fasadene er utformet slik at skilleveggene kan plasseres valgfritt for hver 2,5 meter.

Allerede for 86 år siden ble det altså lagt til rette for enkel ombygging av byggene, noe man igjen har begynt å tilstrebe for å øke nye byggs bærekraft.

– Denne generaliteten gjør at det er lett å endre planløsningen for nye funksjoner, og er et lærestykke i hvordan vi bør bygge nytt i dag, slår Halseth fast.

Transformasjon samtidig med drift

Rehabiliteringen av Fornebu er en kompleks prosess. Teglsteinsfasader skal renses. Verneverdige fasader skal føres tilbake til opprinnelig uttrykk ved at kondemnable dører og vinduer fra 1980-tallet erstattes med nye i stål, bygget som i 1940, men med isolasjonsverdi etter dagens standard. Samtidig skal de 150 leietakerne som representerer 350 arbeidsplasser på 14 000 kvadratmeter, ikke forstyrres for mye.

Et vilkår for å lykkes med det, er at man gjennom hele prosessen har rehabilitert i mange mindre og parallelle delprosjekt.

– Dette krever tett dialog både med leietakere og utførende. Nøkkelen i dette prosjektet, i likhet med andre prosjekt, har vært å ha med seg riktige folk og leverandører, sier Mjøsund.

Dagens aktivitet innen kunst og kultur har vært i kontinuerlig drift til tross for den pågående rehabiliteringen. /

– Med «godt nok» menes en utvikling som tar utgangspunkt i stedets identitet, som er robust og nøktern, økonomisk bærekraftig, bevarer stedets særpreg og tar vare på historiske spor.

Lisbeth Halseth

Energiproduksjon

Vedlikeholdsfritt

Kostnadseffektivt

Fasaden som produserer strøm Opplev Fixade Solar™ – en banebrytende fasadekledning med integrerte solceller. Med sitt stilrene design forener Fixade Solar™ funksjonalitet og estetikk på en ny måte, og gir større fleksibilitet i bruken av solceller. Produktet kan også sømløst kombineres med vanlige fasadeplater for et helhetlig utseende.

spilka.com

Les mer om Fixade og de ulike valgmulighetene

Bygger nytt ved å bevaregammel bærekonstruksjon

Om- og gjenbrukskartleggingen fant verdifull restverdi i bygget med 8 byggetrinn. Resultatet blir at hovedkontoret til Laerdal Medical transformeres til et toppmoderne kontorbygg basert på komplisert rehabilitering.

Det er de gamle produksjonslokalene som rehabiliteres til et moderne kontorbygg med ambisjon om BREEAM Outstanding-sertifisering, og FutureBuilt-klassifisering.

Kartla mulig om- og gjenbruk – Vi hadde samspillsavtale med byggherren Laerdal Medical i tidlig fase av prosjektet. Nå er vi totalentreprenør, sier Morten Johannessen, leder salg- og prosjektavdeling i Backe Rogaland.

Det gamle hovedkontoret er delt i to. Den gamle kontordelen er urørt og fortsatt i bruk. Nybygget der produksjonslokalene lå, bygges nå. Før lokalene for produksjon ble revet, ble de kartlagt for om- og gjenbruk.

– Vi kartla systematisk hva som var verdt, og ikke verdt, å bruke om igjen. Fagressurser med praktisk erfaring på hva som fungerer på en byggeplass, ble involvert, forteller byggherreombud Yvonne Gabrielsen fra Asplan Viak.

Med digital oversikt fikk komponentene poeng som viste deres bruksverdi, blant annet på hvor enkle de var å demontere og hvor stor restverdien var etter demontering.

Bevarer det med størst restverdi

Det godt over 70 år gamle bygget bestod av ikke mindre enn 8 byggetrinn, noe som kompliserte kartleggingen.

Noen komponenter var for slitte til å brukes. Andre kunne ikke demonteres uten å skades. At produksjonslokalene nå skal brukes til kontor, betød at kravene til komponentene ikke var de samme.

Man fikk fort svar på hvor den største restverdien lå.

– Konklusjonen ble at vi ville bevare bærekonstruksjonen, inkludert betongdekkene, sier Gabrielsen.

Med den beslutningen i bunn, kunne alt resterende renses bort, og nybyggeriet

starte med den opprinnelige bærekonstruksjonen som utgangspunkt.

Eksempler på ombruk

Gamle himlingsplater fikk nytt liv som lyddempende isolasjon i innvendige skillevegger. Kabelstigene var i god stand, og enkle å lagre og gjenbruke. Noen radiatorer og lysarmatur gjenbrukes både i nybygget og det gjenværende kontorbygget.

Knust teglstein fra en revet vegg ombrukes som fordrøyningslag på taket.

Backe Rogaland har også hentet komponenter fra et renoveringsprosjekt de er i sluttfasen med nå – Katedralen –i St. Olavskvartalet i sentrum av Stavanger.

– Der hentet vi fasadeplater i stein som gjenbrukes som tråkkheller på taket av nybygget, sier Johannessen.

Krevende å dokumentere kvalitet Kvaliteten på eldre komponenter er vanskelig å dokumentere. Før himlingene kunne ombrukes som lydisolasjon, måtte de godkjennes først.

– Vi hadde et testprosjekt med akustiker, arkitekt og miljørådgiver der en hul vegg ble fylt med himlingsplater. Deretter målte vi lydreduksjonen, sier Gabrielsen.

Himlingsplatene bestod lydprøven. Det gjorde ikke skilleveggene i glass som ved første øyekast virket å være i god stand, enkle å demontere og remontere. Men, her greide man ikke å dokumentere at glassveggene oppfylte lydkravene. De var uansett ikke i rett størrelse, så de ble solgt.

– Vi setter mål for om- og gjenbruk, men ser vi at det ikke lar seg gjennomføre uten å bruke for mye ressurser, må vi si nei. Vi skal være fremoverlente, men må også si nei hvis kvaliteten ikke lar seg dokumentere, slår Gabrielsen fast. >>

– Vi jobbet med å finne plass til kanalene og har hovedsaklig lagt dem til gangsonene der det ikke er samme krav til takhøyde som i kontorene. Morten Johannessen

Morten Johannessen Foto: Backe

Yvonne Gabrielsen

Foto: Santiago Sanchez/Asplan Viak

Mye nytt

Nybygget får en ekstra toppetasje i massivtre.

Selv om noen komponenter om-/ gjenbrukes, er nybygget designet som et nytt bygg, ikke et gjenbruksbygg. Derfor er det meste, inkludert alt teknisk utstyr og ventilasjon, nytt. Siden de opprinnelige dekkene er beholdt, måtte man finne traséer til ventilasjonsføringene som ikke senket takhøyden.

– Vi jobbet med å finne plass til kanalene og har hovedsaklig lagt dem til gangsonene der det ikke er samme krav til takhøyde som i kontorene, sier Johannessen.

Miljøambisjoner

Nybygget skal redusere det årlige utslippet av klimagasser med 60–70 prosent. Dette skal blant annet oppnås med solceller på det øverste taket, samt å knytte bygget til fjernvarme.

Helt utslippsfri ble byggeplassen ikke.

– Det ble utfordrende i forhold til energikrevende riving. Vi klarte ikke å få tak i maskiner på strøm som var store nok, sier Gabrielsen.

En bieffekt av å dele bygget i to er at det åpnet en ny gangpassasje mellom de to bygningsdelene.

Krevende tomt

Laerdal Medical ligger i utkanten av sentrum, omgitt av en park og tre veier. En barnehage som nærmeste nabo setter også premisser.

– Vi må ta hensyn til støy og vibrasjoner. En støyskjerm med vindu mot barnehagen, slik at barna kunne følge med, fungerer fint, sier Johannessen.

Logistikken for demonterte bygningselement som skal brukes på ny, krever stor og sikker lagringsplass.

– Laerdal Medical pleide å lagre medisinsk utstyr i en fjellhall like ved.

Siden produksjonen er flyttet til Forus, kunne vi bruke det til lager. Så logistikken gikk bra, sier han.

Byggeprosjektet går også bra, men Johannessen ser at fremdriften blir en utfordring.

– Det tar lenger tid å utvikle rehabiliteringsprosjekt, siden det må tilpasses det eksisterende. Innflytting er 3. august 2026. Det skal vi fortsatt nå, sier han. /

– Vi kartla systematisk hva som var verdt, og ikke verdt, å bruke om igjen. Fagressurser med praktisk erfaring på hva som fungerer på en byggeplass, ble involvert.

Yvonne Gabrielsen

NORDIC EDGE

Natre har utviklet helt nye bærekraftige høykvalitets vinduer som dekker dagens og fremtidens høye krav til bygge- standard. Vår nye serie Nordic Edge består av innad- og utadslående vinduer til både små og store prosjekter.

Vinduene lanseres fortløpende høsten 2025 og vi har allerede et stort utvalg vindustyper klare.

Ta kontakt med oss i dag for vinduer til ditt prosjekt.

DIVERSE

SUNDT-bygget som fremtidens forbilde

Et ikonisk varemagasin er transformert med ny teknikk og strenge antikvariske hensyn.

– Totalrehabiliteringen av SUNDT-bygget har vært et helt unikt prosjekt, sier arkitekt Ketil Rage fra Asplan Viak.

Varemagasinet på Torgalmenningen i Bergen er oppgradert uten å gå på bekostning av det arkitektoniske uttrykket fra 1938.

Strengt vern

– Det fredede bygget har sjel. Vår ambisjon var å bevare bygget, samtidig som det måtte oppfylle kravene til moderne drift og sikkerhet, sier Kristoffer W. Gytre, avdelingsleder for prosjekt hos DNB Næringseiendom som forvalter eiendommen.

Den opprinnelige arkitekturen ble utgangspunktet for valgene mellom å oppgradere en bygningsdel til dagens standard, eller å tilføye noe nytt. Flere tiltak kunne både gi god teknisk ytelse, god arkitektur, og tilbakeføring av historiske element og verdier, som for eksempel inngangspartiene i polert rustfritt stål som delvis er kopier av de opprinnelige inngangspartiene.

Fredningen som styrte valgene, måtte godkjennes av fylkeskommunen i forkant.

– Noen ganger måtte tiltak avklares på kort varsel etter endringer på byggeplass. Både antikvariske myndigheter og prosjektet har hatt en løsningsbasert dialog som har sikret en god prosess, sier Rage.

Fra energimerke F til B

DNB Næringseiendom har som mål at energiforbruket i deres bygg i 2030, skal ligge på 35 prosent av energi-

forbruket i 2019. I 2050 er ambisjonen nullutslipp.

– Da må vi gjøre store grep med porteføljen. Grepene på SUNDT-bygget kan brukes strategisk i alle våre næringsbygg, sier Gytre.

De inkluderer forbedret u-verdi i fasader og tak, fjernvarme og bedre strømstyring.

– Vi har installert 150 målepunkt for optimal energioppfølging. Summen av tiltakene har løftet bygget fra energimerke F til energimerke B, sier Erlend Simonsen, direktør for bærekraft og digitalisering i DNB Næringseiendom.

Usynlig etterisolering

Fredningen gjorde det uaktuelt med utvendig etterisolering. Derfor er fasaden isolert innvendig med multipor.

– Multipor er diffusjonsåpen slik at kondens og fukt fra betongveggen slipper ut, samtidig som den bygger lite, sier Rage.

Glassfasaden og de store stålvinduene oppover de seks etasjene, utgjør omtrent halvparten av fasaden. Mye tid gikk med på å sikre en løsning som oppfylte antikvariske og tekniske krav.

De opprinnelige vinduene fra 1938, bygget som rene stålprofiler med ett-lags glass, var en stor kuldebro i fasaden. Samtidig krevde fredningen at nye stålvindu måtte være nøyaktige kopier av de opprinnelige. Det lyktes man å finne ved å bruke en produsent som kunne levere vindu basert på det opprinnelige patentet nitti år tidligere.

– De nye stålvinduene er en 1:1-kopi av de opprinnelige. De har to-lags glass, kuldebrobrytere integrert i profilene >>

På toppen av SUNDT eiendommen troner handelsguden Merkur. Foto: DNB Næringseiendom

– Noen ganger måtte tiltak avklares på kort varsel etter endringer på byggeplass. Både antikvariske myndigheter og prosjektet har hatt en løsningsbasert dialog som har sikret en god prosess.

Armeringskorrosjon – altså rust i armeringene, førte til at betongdekkene måtte skiftes ut med bobledekker av resirkulert plast. Foto: DNB Næringseiendom

Ketil Rage

og gir mye bedre u-verdi for fasaden, sier Rage.

Noen opprinnelige stålvindu er bevart og bygget inn i et hemmelig rom. Flere stålvindu er også sandblåst og gjenbrukt i interiøret, blant annet som skilt, og speil på WC.

Tar hensyn til varehusets planløsning Et sentralisert ventilasjonsanlegg i bakgården frigjorde store areal. Føringer og tekniske sjakter er planlagt slik at de gir helt åpne planløsninger i arealet med butikker, og kontoretasjene kan deles opp til flere leietakere.

– Vi fikk lov til å montere tekniske himlinger i alle etasjer. Det gjør det enklere og mer fleksibelt med tanke på fremtidige endringer og behov, sier Rage.

PwC sine 300 ansatte har hatt tilhold i de øverste etasjene siden januar 2025. Butikker og servering åpnet 6. mars 2025. Restauranten i øverste etasje er kantine på dagtid. Taket har uterestaurant og takhage der det dyrkes mat til restauranten.

Valgte byggherrestyrt entreprise

Som Gytre og Simonsen oppdaget, kan gamle bygg by på mange, og kostbare, overraskelser. For SUNDT-bygget inkluderte det så store korrosjonsskader at samtlige betongdekker måtte skiftes ut. De nye etasjeskillerne består av bobledekker med lavkarbonbetong.

– Det var brutalt. Det eneste som gjenstår fra 1938 er betongfasaden og kommunikasjonsløpene inkludert hovedtrappen i marmor, sier Gytre.

DNB Næringseiendom tar lærdommen fra SUNDT-bygget med seg videre til nye prosjekt, siden de forventer en fremtid med mer transformasjon og færre nybygg.

– Transformasjon av eldre bygg krever fleksibilitet både fra entreprenør og byggherre. Vi kjørte delt entreprise styrt av byggherre, med mye samspill sammen med entreprenør i tidlig fase. For slike fredede bygg blir det vanskelig å ha totalentrepriser, for man vet ikke hva omfanget av arbeidet blir før man starter, sier Simonsen. /

Takhagen er utviklet for å bidra til en grønnere og mer bærekraftig by. Foto: Boasson

For hvert viktig øyeblikk finnes det en dør med et formål.

Du tenker kanskje ikke på dem hver gang. Men dørene er alltid der, midt mellom livets avgjørende øyeblikk. Som når man endelig er tilbake i hjemmets trygge favn etter det store eventyret. Det er for slike anledninger vi skaper dørene våre.

Ta våre svalgangsdører, for eksempel. De er det perfekte valget for leilighetsbygg der man vil lukke døren og få fred og ro. Og samtidig få beskyttelse mot både vær og vind og innbrudd.

Les mer på daloc.no

Hver eneste av våre dører har et tydelig formål, og slik har det vært siden vi produserte vår første dør i 1942. Å skape trygghet og trivsel – å redde liv. På samme måte har også selskapet vårt et viktig formål: å hjelpe deg å lykkes med prosjektene dine fra start til slutt.

TEKST

INGE

FOTO

DIVERSE

Én dør – mange funksjoner

Det er høyt tempo i utviklingen av dører og låsesystemer til bygg som krever spesiell sikkerhet.

En dør er ikke bare en dør, den må kunne stå imot brann, være innbruddssikker og stenge ute støy.

Dørene kan ha avanserte elektroniske låse- og lukkesystemer og adgangskontroll.

– Vi deler gjerne markedet i tre divisjoner, - sier Edgar Haugskott, salgsleder i Opn Group.

Første divisjon er enklere boligbygg med mindre komplekse dører. Andre divisjon kan være skoler og barnehager, som krever litt mer komplekse løsninger. Tredje divisjon er bygg som fengsler, statlige kontorbygg og sykehus. Disse krever svært høy sikkerhet og møter strenge krav til brann og lyd. Men sikkerhetskravene øker, spesielt på de psykiatriske avdelingene.

– Sykehusdører krever ofte laminatoverflater som tåler røff bruk og som er lette å holde rene. Røntgendører skal ha innfelt blyplate. Rom på helsehus krever ofte både brann- og lyddører, forklarer Stian Langørgen, key account manager i Jeld-wen Norge (Swedoor).

Regelverk og sertifisering

Både Haugskott og Langørgen understreker at det kan være krevende å forholde seg til nye regelverk og oppfylle kravene som stilles i felles europeiske EI-klasser for brannmotstand. E står for integritet; døren skal hindre gjennomtrenging av flammer og varme gasser. I står for isolasjon; temperaturøkningen på den kalde siden skal være så begrenset at det ikke begynner å brenne der. Tallet bak EI, for eksempel EI 30, EI 60 eller EI 120 angir hvor mange minutter døren skal hindre brannen i å spre seg.

– Kravene fra statlige reguleringer er uforutsigbare og i stadig endring, spesielt innen brann, lyd og sikkerhet, forteller Edgar Haugskott. >>

– Det pågår en harmonisering mot felles europeiske krav, CE-merking, som har vært utfordrende på grunn av vedvarende nasjonale forskjeller helt siden 1997, legger han til.

– EI-kravene innebærer i tillegg tøffere tester for godkjenning, supplerer Stian Langørgen.

– Da norske NEMKO sluttet å fornye lisenser for de gamle standardene rundt januar 2017, førte det til at produsenter måtte basere seg på andre lands godkjenninger, som svensk typegodkjenning som igjen følger EIstandardene.

Det synes Langørgen har vært problematisk, siden Norge alltid har hatt strengere krav til sertifisering enn for eksempel Sverige. Slike krav finnes i norske byggeregler – TEK17.

Gjenbruk vanskelig

– Gjenbruk av dører er vanskelig, særlig for brann- og lyddører. Modifikasjoner som å legge til elektroniske låser på en godkjent branndør vil gjøre godkjenningen ugyldig. Ofte må hele døren bygges om på fabrikken, forteller Stian Langørgen.

– Lyddører er noe mindre problematiske å bruke om igjen, da konsekvensene ved feil ofte er mindre enn for branndører.

Edgar Haugskott peker på stadig raskere digitalisering og strengere krav til nye produkter, for eksempel til brann- og lydisolering.

– Dette begrenser mulighetene for gjenbruk. I store prosjekter blir gamle låsesystemer og dører som regel kassert, da de sjelden oppfyller dagens standarder eller er kompatible med nye teknologi, forklarer han. >>

Edgar Haugskott

Foto: Opn Group

– Industrien opplever rask digitalisering, noe som krever konstant tilpasning innen produksjon, systemer og organisasjon.

Edgar Haugskott

Foto: Swedoor

– Gjenbruk av dører er vanskelig, særlig for brann- og lyddører. Modifikasjoner som å legge til elektroniske låser på en godkjent branndør vil gjøre godkjenningen ugyldig.

Stian Langørgen

– Da er det er enklere med vanlige boligbygg, men boligmarkedet står jo nokså stille for tiden, så det hjelper lite. Men jeg vet at det er en del boligbyggere og brukere som plukker ut det som er relevant og gir det til såkalte gjenbruksstasjoner, sier Haugskott.

– Til tross for kompleksiteten er det sterkt behov for strenge krav og omfattende sertifisering for å sikre at dører holder mål, spesielt med tanke på brannsikkerhet og beskyttelse av liv og eiendom, understreker Stian Langørgen. Han håper overgangen til én felles EI-testing vil forenkle prosessen på sikt.

Teknologiutvikling og kompetanse

– Industrien opplever rask digitalisering, noe som krever konstant tilpasning innen produksjon, systemer og organisasjon, forteller Edgar Haugskott.

– Selskapet utvikler og tar i bruk nye digitale verktøy og systemer, inkludert kunstig intelligens for å møte tempoet.

Bransjen trenger folk med mye mer digital forståelse enn noen gang tidligere,

og den raske digitaliseringen endrer kravene til ansattes kompetanse.

– Det er økt behov for digital forståelse på alle nivåer, understreker han.

– Produksjonen blir mer automatisert og robotstyrt, noe som reduserer behovet for manuelt arbeid. Men samtidig øker behovet for medarbeidere med kodekompetanse og programutvikling.

Edgar Haugskott beskriver et marked som er preget av tøff konkurranse, økende kostnader og press på marginer.

– Og det går i et forrykende tempo! Når boligmarkedet opplever en oppbremsing, påvirker det prosjektvolumet. Dermed blir markedet for spesialbygg med høye sikkerhetskrav enda viktigere. Det er også der de største mulighetene ligger.

– Alle spiser av marginene sine sånn som det er nå, og slik kan det ikke fortsette. Vi er nødt til å drive med overskudd og må i tillegg ha penger til å investere for å utvikle oss, konkluderer Edgar Haugskott i Opn Group. /

Stian Langørgen

Foto: Swedoor

Takk for innsatsen

Sammen med mennesker og aktører fra hele landet har vi sørget for at over én million PCB-ruter har blitt samlet inn og fått en trygg sluttbehandling.

Ved å gjøre PCB-ruter som er farlig avfall om til brensel og ny isolasjon (glassull) er Ruteretur blant pionerene innenfor den sirkulære økonomien. Det har vi vært siden ﬁre bransjeorganisasjoner i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen tok et stort samfunnsansvar ved å etablere verdens første, og trolig eneste, retursystem for PCB-ruter i 2002.

Leser du dette er du kanskje blant dem som har bidratt i dette viktige miljøarbeidet? Tusen takk for innsatsen!

Sophies Minde

Med Sophies Minde har fokuset vært å skape et moderne, funksjonelt og bærekraftig bygg som styrker tjenestetilbudet i Bydel Grünerløkka. Rehabiliteringen omfatter totalt 13 000 m², hvor barnehagen nå utvides fra 17 til 20 avdelinger og suppleres med nye bydelsfunksjoner.

Her vil det etableres helsestasjon, svangerskapskontroll, innbyggertorg, kontorer og fleksible forsamlingslokaler – samlet i et bygg som skal fungere som et sentralt nav for bydelens tjenester.

Også uteområdet vil gjennomgå en betydelig fornyelse. Hele 7 100 m² nytt lekeareal skal gi barnehagen et robust og inspirerende uteområde, samtidig som deler av utearealet blir tilrettelagt som et attraktivt, grønt byrom for nærmiljøet. Prosjektet skal gjennomføres som en utslippsfri byggeplass og sertifiseres etter BREEAM-NOR Excellent, noe som legger til rette for høy miljøstandard og redusert klimaavtrykk gjennom byggets levetid. Når Sophies Minde står ferdig, vil lokalsamfunnet få et kraftig løft – et bygg som kombinerer barnehagekapasitet, helsefremmende tjenester og åpne møteplasser, og som samtidig vil bidra til økt bykvalitet og bærekraftig stedsutvikling i hjertet av Grünerløkka.

Jiri

Havran/Pir II/Oslobygg KF

TEKST

OLE

FOTO

DIVERSE

Totalrehabiliterer Sophies Minde-bygget

Det historiske Sophies Minde-bygget ved Carl Berners plass i Oslo gjenreises i ny drakt. I prosjektet skal antallet barnehageavdelinger økes fra 17 til 20, og det skal etableres kontorer og bydelsfunksjoner for Bydel Grünerløkka, inkludert helsestasjon, svangerskapskontroll, Oslohjelpa og forsamlingslokaler for bydelens innbyggere. Totalt er det omtrent 13 000 kvadratmeter som skal rehabiliteres.

I tillegg skal det etableres omtrent 7100 kvadratmeter med utendørs lekeareal tilhørende barnehagen, som også skal bli et verdifullt supplement til beboere i området. Prosjektet har som mål å sertifiseres til BREEAM-NOR Excellent og skal gjennomføres som en utslippsfri byggeplass.

– Bakgrunnen for prosjektet var at bygget hadde stått tomt i lengre tid, og bare deler av det ble brukt som midlertidig barnehage. Det var tydelig behov for en oppgradering, både innvendig og utvendig, for å sikre at bygget kunne tas i bruk på en funksjonell måte. Samtidig hadde Bydel Grünerløkka behov for flere barnehageplasser. Prosjektet ble derfor en mulighet til både å revitalisere et nedslitt bygg og samtidig styrke barnehagekapasiteten i området, til glede for både barn, ansatte og lokalmiljø, sier Christian Nøstvik, prosjektleder i Oslo kommune.

Prosjektet har også gitt Oslobygg muligheten til å utvikle et sentralt og allerede eksisterende bygg istedenfor å bygge nytt, noe som både er i tråd med kommunens mål om gjenbruk og redusert klimaavtrykk.

Samspillsentrepriser i to faser

Prosjektet gjennomføres som en samspillsentreprise, med samspill i to faser.

– Med tanke på byggets tilstand, kompleksitet og iboende usikkerheter underveis, vurderer vi at samspill har vært den mest hensiktsmessige entrepriseformen. Samspillmodellen har gitt oss >>

fleksibilitet, god dialog og felles fokus på kostnad og kvalitet.

– I anbudskonkurransen mottok vi hele syv tilbud, et tydelig tegn på stor interesse og et godt marked. Dette ga oss et solid grunnlag for å velge en entreprenør med både kompetanse og gjennomføringsevne, sier hun.

– Et godt samarbeid er avgjørende for å lykkes med en samspillsentreprise, og vi er svært fornøyde med hvordan alle aktørene har bidratt. Både entreprenør, rådgivere og øvrige samarbeidspartnere har vist engasjement og løsningsvilje gjennom hele prosessen. Det tette samarbeidet har ført til raskere beslutningsprosesser, større forutsigbarhet for begge parter, og felles forståelse av prosjektets mål, noe som har styrket fremdriften og kvaliteten i leveransene, sier Nøstvik.

Et sted for alle Når prosjektet står ferdig, kan brukerne glede seg til et attraktivt bygg med trygge og inspirerende uteområder.

– Både bygget og barnehagens utearealer var i svært dårlig forfatning da arbeidene startet i 2023. Nå får området et etterlengtet løft som vil bidra til økt aktivitet, trivsel og et mer levende nærmiljø.

– Uteområdene vil være tilgjengelige for allmennheten utenom barnehagens åpningstid og i bygget er det flere møterom av ulik størrelse som blir tilgjengelige for innbyggerne gjennom Oslonøkkelen. Resultatet blir et sted både barn, foreldre og naboer kan være stolte av, sier Nøstvik.

Et sentralt omdreiningspunkt i bydelen Lars Gammelager, daglig leder og arkitekt i Enerhaugen Arkitektkontor, forteller at det har vært både spennende og meningsfylt å arbeide med Sophies Minde-prosjektet.

– Vi vant konkurransen om prosjektet allerede i 2018, og har fra tidlig av hatt en klar tanke om at Sophies Minde skal bli et sentralt omdreiningspunkt i bydelen, særlig for familier. Samtidig ønsker vi at prosjektet skal bidra aktivt til området

Foto: Oslobygg KF/Tove Lauluten

Foto: Enerhaugen

Arkitektkontor

rundt Carl Berners plass, der vi også selv har kontorlokaler.

Han forteller at disse tankene har vært førende for de valgene som er tatt i prosjektet.

– Dette handler blant annet om å «åpne opp bygget» og gjøre det gjøre det tilgjengelig for allmennheten. Det gjør vi blant annet ved å etablere ny hovedinngang mot parken sør for bygget, Bülow Hanssens plass, og ved å gjenåpne det opprinnelige portrommet mot Trondheimsveien. Ønsket om å gjøre bygget tilgjengelig avspeiles også i hvordan byggets funksjoner er disponert og plassert i bygget, og hvordan planløsningen legger til rette for utadrettede aktiviteter og flerbruk av lokalene.

– I tillegg til å gjøre bygget mer tilgjengelig, har det vært viktig for oss å ta vare på og vise frem byggets historiske kvaliteter. Både i form av arkitektonisk uttrykk og håndverksmessige detaljer, men også ved å ta vare på historien om Sophies Minde som sykehus, sier han. Rehabilitering på byggets premisser Et annet viktig arkitektonisk tema er hvordan man utvikler prosjektet på byggets premisser, og finner gode og effektive løsninger innenfor byggets rammer.

– Sophies Minde fremstår som ganske helhetlig, men de eldste delene av bygget er oppført som bryggeri på slutten av 1890-tallet. Siden ble det både bygget ut og om i flere etapper til et helhetlig sykehusbygg.

– Det betyr at byggets struktur og konstruksjon er meget kompleks og sammensatt, noe som vi har lagt et betydelig arbeid i å analysere for å utnytte bygget best mulig. I forlengelse av dette har vi arbeidet tett sammen med Oslobygg KF som byggherre og Bydel Grünerløkka som bruker for å forstå deres behov og mål for prosjektet, sier han.

Tilpasset programmet til bygget I tillegg til at bygget har en svært sammensatt struktur har prosjektet hatt et komplekst romprogram med flere >>

– Et godt samarbeid er avgjørende for å lykkes med en samspillsentreprise, og vi er svært fornøyde med hvordan alle aktørene har bidratt.

Christian Nøstvik

brukergrupper og sammensatte krav til logistikk og sambruk.

– En viktig del av den arkitektfaglige prosessen har vært å forene romprogrammet med byggets ramme betingelser. Det handler i en del tilfeller om å tilpasse bygget til programmet, men i dialog med byggherre har det ofte vært like viktig å tilpasse og utvikle programmet til bygget. Dette har bidratt til å unngå unødvendige rivearbeider og ombygginger, noe som er vesentlig både med tanke på kostnader og klimaregnskapet.

Gammelager er også godt fornøyd med hvordan prosjektet har arbeidet med fleksibilitet og generalitet i utforming av byggets funksjoner.

– Dette handler om at bygget skal brukes av flere brukere og håndtere endringer i bruken av bygget over tid. Allerede under prosjekteringen har brukernes organisasjon gjennomgått forandringer, og vi forutser at de konkrete behovene vil endre seg i årene som kommer. Vi har derfor lagt vekt på at mange rom kan brukes av flere brukere og ha skiftende funksjoner over tid, sier han.

Høye miljøambisjoner

Bygget sikter mot sertifisering til BREEAMNOR Excellent, og beviser at bevaring og utvikling av historiske bygg går overens med høye ambisjoner for miljø og bærekraft.

– Vi har klart å ta vare på et historisk fasadeuttrykk, og samtidig redusert byggets energiforbruk. Det er blant annet benyttet isolerende fasadepuss og moderne vinduer med autentisk historisk uttrykk. – Andre viktige momenter som bidrar til å redusere prosjektets klimaavtrykk er bevaring av byggets hovedstrukturer og omfattende ombruk av blant annet teglstein, noe som betydelig reduserer behovet for tilførsel av nye tunge materialer, sier han.

Tett samarbeid

Han forteller at prosjektets suksess er et resultat av tett samarbeid mellom aktørene.

– Vi organiserte innledningsvis en prosjekteringsgruppe sammensatt av Enerhaugen, WSP og flere andre selskaper. Videre har vi vært byggherres fagkyndige i omregulering av eiendommen, utarbeidet skisse- og forprosjekt, og vært ansvarlig >>

Foto: Enerhaugen

www.enerhaugen.com

sophies minde - fra vernet sykehus til nytt bydelshus og barnehage

Enerhaugen Arkitektkontor har vært arkitekt, reguleringsarkitekt og ansvarlig søker for transformasjonen av Sophies Minde siden første skisse i 2018. Takk til Oslobygg KF og Vedal Entreprenør for godt samarbeid!

wsp.com

TAKK FOR GODT SAMARBEID!

WSP har vært med på forprosjekt og gjennomføringsfase i rehabiliteringen av Sophies Minde og har bidratt med:

• rådgivning innenfor kulturminner, betongrehabilitering, geoteknikk, ombrukskartlegging, miljø, vann og avløp, brann, byggeteknikk og bygningsfysikk

• prosjekteringsgruppeleder

• SHA / koordinator prosjektering

søker. Byggherre valgte etter forprosjektet å gå for en samspillsavtale med Vedal, der vi har fulgt prosjektet videre som prosjekterende arkitekt og ansvarlig søker.

– Gjennom hele prosessen har vi hatt et utrolig godt og tillitsfullt samarbeid med både byggherre og bruker, og valget av samspillsmodellen og samarbeidet med Vedal har vært helt avgjørende for at vi har lykkes så godt med prosjektet, sier Gammelager.

Prosjekterte 14 fagområder Lars Edvard Bergdal, divisjonsleder bygg i konsulent- og rådgiverselskapet WSP Norge, forteller at de har hatt en sentral rolle som tverrfaglig rådgiver gjennom hele prosjektet.

– Vi har levert en prosjektgruppe med kompetanse innen 14 fagområder i skisse- og forprosjektfasen, samt hatt ansvar for SHA-koordinering (KP) for å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø i prosjekteringen. I tillegg har vi utarbeidet konsekvensutredning for kulturminner og kulturmiljø i forbindelse med omreguleringen av Trondheimsveien 132. Etter forprosjektet inngikk vi kontrakt med Vedal Entreprenør for rådgivning i byggefasen, hvor de fleste fagene ble videreført.

– Den største utfordringen har vært å kombinere vern og modernisering i tillegg til at bygget er bygget om og i flere omganger, som har gitt store utfordringer knyttet til inngrep i bærende konstruksjoner og konstruksjonssikkerhet i bygget. – Eiendommen er regulert til spesialområde bevaring, med vernet fasade og kulturhistoriske elementer. Dette har krevd nøye planlegging for å ivareta verneverdiene samtidig som bygget tilpasses nye funksjoner som barnehage og kontorer. Vi støtte også på en utfordring knyttet til vernede trær og forurenset grunn i barnehageområdet. Fordi trærne hadde vernestatus, kunne vi ikke grave ut forurensingen, og måtte derfor tenke nytt for å få ryddet opp, sier han.

Flere innovative grep

Han peker på flere innovative aspekter ved prosjektet.

– For det første har vi høyt fokus på ombruk av materialer og kulturminnevern. Det innebærer omfattende testing og gjenbruk av eksisterende murverk, stål og teglstein for å redusere klimagassutslipp og bevare byggets historiske karakter. For eksempel har vi trykktestet hele murverkselementer i en hydraulisk presse i SINTEFs laboratorium ved NTNU i Trondheim for å måle restkapasitet av veggen og unngå forsterkninger og inngripende endringer dersom det ikke var absolutt nødvendig. Dette har spart ressurser og endringer i det originale bæresystemet. Vi testet også stålelementer hvor mye ble gjenbrukt også av disse.

– For det andre har vi vurdert i hvilken grad vi kunne gjøre noe med fasaden for å øke energieffektiviteten. Der hvor det var teknisk mulig ble det brukt en spesiell type isolerende puss som er både egnet til antikvarisk rehabilitering fordi den ikke endrer det estetiske uttrykket til fasaden, og samtidig gir bedre U-verdier til veggen.

– Dette grepet førte også til at prosjektet fikk tildelt støtte fra Enova for energibesparende tiltak på eksisterende bygg. Vi har også brukt Glasopor i kjellervegger mot terreng, et lett, miljøvennlig og sterkt fyllmateriale med gode drenerende og isolerende egenskaper. Det er laget av 80 prosent luft og 20 prosent resirkulert glass, noe som gjør det svært lett, stabilt, og et godt alternativ til tradisjonelle masser for å redusere jordtrykk og unngå telehiv. Gjennom dette grepet har vi redusert bruk av XPS-isolasjon, sier Bergdal.

Omfattende arbeider

Ole Vestersjø, prosjektleder i Vedal Entreprenør, forteller at selskapet har hatt en totalentreprise i samarbeid.

– Entreprisen har omfattet en fase 1 med optimalisering og detaljering av forprosjekt som ga grunnlag for fase 2 >> – Vi vant konkurransen om prosjektet allerede i 2018, og har fra tidlig av hatt en klar tanke om at Sophies Minde

Lars

med detaljprosjektering og bygging. Bygget er totalrehabilitert, og det er kun murvegger, dekker og takkonstruksjon som er igjen av det opprinnelige. Bygget har fått et nytt luftet og isolert tak, yttervegger med isolerende puss, og nye vinduer. Innvendig er alle flater nye, og planløsningen er transformert fra sykehus til barnehage og bydelshus.

– I tillegg er all teknikk skiftet, noe som omfatter at loftet er tatt i bruk til ventilasjonsaggregater, og det er etablert en varme- og kjølesentral i kjelleren med geotermisk brønnpark som dekker byggets kjølebehov. I tillegg er et stort uteområde opparbeidet for barnehage og park.

Han forteller at prosjektet er gjennomført med et svært godt samarbeid med Oslobygg.

– Det har vært et nært samarbeid med felles mål om å skape et funksjonelt bygg med høye kvaliteter, samtidig som kostnadene holdes nede. I tillegg har det vært et sterkt engasjement for prosjektets ambisjoner, noe som har bidratt til effektive beslutningsprosesser og et sluttresultat som vi kan være veldig stolte av, sier han.

Flere utfordringer

Han forteller at i tillegg til de strenge miljøkravene, har de tunge ombyggingsarbeidene vært utfordrende.

– Nye åpninger og endringer i bæresystemet på et så gammelt bygg krever høyt fokus på HMS og tett samarbeid mellom mange aktører. Selv om Enerhaugen Arkitektkontor har vært flinke til å tilpasse planløsningen slik at vi ikke måtte rive mer enn nødvendig, krever endring av bruk og nye krav en del konstruktive endringer.

– Slike komplekse rehabiliteringsprosjekter stiller høye krav til gjennomføringsevne, og her har vi bygd på solid kompetanse og erfaring fra rehabiliteringsprosjekter. Dette har vært avgjørende for å finne gode løsninger og sikre kvalitet i prosessene fra start til slutt, sier han.

Utslippsfri byggeplass

Vestersjø forteller at prosjektet gjennomføres med ambisjoner om en fullstendig utslippsfri byggeplass.

– Til tross for omfattende grunnarbeider og et stort parkanlegg, er det kun montering av tårnkranen som ikke kunne prosjekteres bort, eller gjennomføres utslippsfritt. Alt annet arbeid på byggeplassen har vært utført med elektrisk utstyr. Det høye ambisjonsnivået har krevd nøye planlegging av elektrisk infrastruktur og fremdrift. >>

Foto:

Oslobygg KF/Tove

Lauluten

Tradisjon & innovasjon sidan 1984. Spesialiteten vår er vindauge og dører til verneverdige bygg, produsert i Setesdal.

ME HAR LEVERT VINDAUGE I ANTIKVARISK UTFØRING TIL SOPHIES MINDE.

Me takkar Vedal Entreprenør for oppdraget og godt samarbeid.

byklevindu.no

Vi har levert alt av asfaltering til Sophies Minde prosjektet

Takk til Vedal for oppdraget og gratulerer til Oslobygg med et flott prosjekt.

Anleggservice Øst AS leverer profesjonelle tjenester innen asfalt og grunnarbeid for entreprenører, stat og kommune i Oslo, Akershus og Østfold.

Vi tilbyr asfaltering, asfaltfresing og -saging, masseutskiftning, graving, kantsteinsetting, samt transport og maskinutleie.

Med moderne maskinpark og 40+ ansatte leverer vi komplette løsninger fra grunnarbeid til ferdig uteområde.

Ta kontakt for å høre hva vi kan hjelpe til med på ditt neste prosjekt.

Anleggservice Øst AS 22 21 22 83 - pog@anleggserviceost.no Lurudveien 5, 2020 Skedsmokorset anleggserviceost.no anleggserviceost.no

Ole Vestersjø

– Den største utfordringen har vært tilgang på elektrisk utstyr for arbeider som taktekking, brønnboring og styrt boring. Her måtte vi hente inn utstyr fra utlandet for å kunne utføre arbeidene utslippsfritt. Prosjektet har likevel vist at det er mulig å jobbe 100 prosent utslippsfritt, selv om markedet på leverandørsiden fortsatt ikke er modent på alle felter.

– I optimaliseringsfasen ble det satt fokus på energieffektivitet, og nye tiltak ble vurdert. Energibrønner og isolerende puss gjorde at vi kunne redusere energiforbruket betydelig, og til en kostnad som kunne spares inn på driften. Det reduserte energiforbruket medførte også at prosjektet kunne oppnå BREEAM Excellent, istedenfor Very Good.

Bygget er nå i sluttfasen.

– Bydelshuset er tilnærmet ferdig, mens vi har igjen et par måneders arbeid på barnehagen. Kommende vinter skal bygget gjennom en tre måneders testperiode for at det skal fungere prikkfritt ved overtakelsen i juni. Gjennom transformasjonen fra et gammelt nedslitt bygg til et moderne og inviterende bydelshus med barnehage, gir prosjektet Carl Berner et tydelig løft. Det nye uttrykket med oppgraderte fasader, åpne uteområdet og aktivitet i og rundt bygget skaper et levende og trygt nærmiljø.

– Vi tror kombinasjonen av offentlige funksjoner og et oppgradert byrom bidrar til økt trivsel for båre brukere og beboere, avslutter Vestersjø. /

Vi har levert bærestål til samtlige bygninger i Sophies Minde-prosjektet, fordelt over flere etasjer. På fasadene har vi produsert og montert galvaniserte baldakiner samt glassoverbygde skjermtak. I tillegg har vi levert trapper og rekkverk i stål, samt håndløpere i både stål og treverk. Deler av håndløperne er rehabilitert og oppgradert fra eksisterende konstruksjoner for gjenbruk.

Takk til Vedal for et spennende og tillitsfullt oppdrag.

VI TAKKER OG GRATULERER

For Vedal Entreprenør på Sophies Minde-bygget har vi hatt gleden av å levere all provisorisk strømforsyning til byggeplassen. Vi takker for tilliten og gratulerer Oslobygg KF med et imponerende byggverk.

Vi bistår med planlegging, rigging og service av byggestrømutstyr på byggeplassen. Våre kjerneverdier – kunnskap, trygghet og pålitelighet – ligger til grunn for alt vi gjør, og vi etterstreber kvalitet i alle ledd.

Med solid kompetanse leverer vi komplette løsninger fra dimensjonering og prosjektering til utleie, drift og vedlikehold av provisoriske strømanlegg.

Ta gjerne kontakt med oss for en uforpliktende prat om hvordan vi kan bidra til et trygt og eﬀektivt strømoppsett på ditt neste prosjekt.

post@marbre.no marbreelektro.no

WeatherXOWeatherXO

Høy ytelse i krevende klima

15 mm tåler opp til 1000 kg snølast

Vannavvisende – 7 uker utildekket

Fremside i kvalitet G, uten defekter

BioBond™-lim for lavere miljøavtrykk

Lav vekt – enkel montering

Når kvalitet møter værbestandighet

Se variantene her

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

JULIA NAGLESTAD

/FREMTIDENS BYGGENÆRING

– Vi trenger større ombruksambisjoner

Ombruk bør bli et naturlig valg, men da må det offentlige bidra med tydeligere insentiver, mener Emil Rygh i Sirkulær Ressurssentral og Lasse Kilvær i Resirqel.

– Transformasjon og ombruk reduserer utslipp, reduserer behovet for nedbygging og masseuttak, og tar vare på ressursene vi allerede har i bruk. Samtidig gir det muligheter for mer lokal verdiskaping, nye arbeidsplasser og reduserte kostnader, sier Emil Rygh, som er daglig leder i Sirkulær Ressurssentral, som jobber for økt ombruk av byggevarer.

Rygh tror det kan ta tid, men at man om noen år vil ha nådd målet om at ombruk er en naturlig del av byggebransjen, godt støttet av gode digitale verktøy og systemer som gir oversikt over tilgjengelige materialer.

– Brukte komponenter formidles fra donorbygg før demontering, via ombrukssentraler eller tradisjonell byggevarehandel og fra produsenter som i langt større grad enn i dag tilbyr brukte varer som del av sitt sortiment, sier Rygh.

Insentiver

Blant utfordringene er at avgiftssystemet fortsatt premierer nybygg, blant annet gjennom dokumentavgiften, mener Rygh. Strenge krav fra myndigheter og begrenset fleksibilitet i bestillinger gjør det også mer utfordrende å transformere bygg til nye formål. Det er også mangel på kompetanse og nødvendig fysisk og digital infrastruktur i kombinasjon med uklare rammer fra myndighetene.

– Uten tydelige insentiver og treffsikre støtteordninger blir det vanskelig å få bransjen med på å bygge opp kompetanse og kapasitet. Dette gjør at mange aktører opplever investeringsrisikoen som for høy, og dermed avventer å ta de stegene som trengs for å komme videre, sier Rygh. >>

Emil Rygh

Rygh tror den sirkulære omstillingen vil bidra til å gjøre fremtidens arkitektur mer fleksibel og tilpasningsdyktig. Bygg skal kunne endres og brukes om igjen, og utstrakt bruk av eksisterende materialer blir en naturlig del av det arkitektoniske uttrykket. Ombruk trenger ikke være et eget særpreg, men en integrert del av helt vanlige bygg og byrom.

Forbildeprosjekt

Bransjen trenger mer erfaring og bedre prosesser for å håndtere de mest komplekse komponentene, mener Rygh og viser til at når flere gode eksempler kommer på plass, vil flere følge etter.

– Forbildeprosjektene vi gjerne viser til, er ofte ambisiøse prosjekter som tester nye løsninger. Det bygger verdifull kompetanse – men viser samtidig at det koster, sier Rygh.

Forbildeprosjektene er avgjørende for å vise vei og flytte grensene for hva som er mulig. Samtidig kan prosjekter som sikter mot en mer moderat og realistisk ombruksgrad være enklere å gjennomføre og ofte være økonomisk lønnsomme, understreker Rygh.

– Hvis mange prosjekt velger denne tilnærmingen, kan det skape et større ombruksvolum enn det de ambisiøse forbildeprosjektene kan oppnå alene, sier han.

Rygh mener mange undervurderer potensialet i ombruk av enkle komponenter som dører, himlinger, teppeflis, kontorskillevegger og toaletter. Selv om bæresystemer står for et stort fotavtrykk, kan komponenter med hyppig utskiftning bidra med betydelige utslipp gjennom et byggs livsløp. >>

– Transformasjon og ombruk reduserer utslipp, reduserer behovet for nedbygging og masseuttak, og tar vare på ressursene vi allerede har i bruk.

Emil Rygh

Lasse Kilvær

– Robuste materialer som naturstein og betongheller er undervurderte ressurser som egner seg svært godt for ombruk, innebærer lav risiko, og kan gi store gevinster for klima og økonomi, sier han.

Utålmodig

Lasse Kilvær er ombruksrådgiver og partner i Resirqel, og daglig leder i Materia, som leverer tech for ombruk. Han har tro på ombruksbransjen, og trekker frem «samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi» som en positiv mulighet. Samtidig mener han insentivene i dag ikke er store nok til å gi fart på omstillingsprosessen, og at en dreining mot sirkulær økonomi krever dype endringer i bransjen.

– Vi trenger større ambisjoner og klarere planer fra det offentlige Norge for at de nødvendige investeringene skal komme raskt. Det skjer endringer på mange områder, men de tar for lang tid, og det er mye som ikke endrer seg i det hele tatt. Regjeringen bør tallfeste mål for sirkulær økonomi og sørge for at politikken er pådriver, sier Kilvær, som etterlyser oppfølging og konkretisering av dagens krav om ombrukskartlegging og design for ombruk.

Arkitektur

Å bruke varer man allerede har vil gi de største kuttene i materialbruk og klimagassutslipp i bransjen, påpeker Kilvær. Han mener det største problemet er at dagens system er utformet for engangsbygg bestående av nye byggevarer, som skal bli avfall.

– Når vi gjør noe annet, stanger vi i dette systemet overalt: i kultur, regelverk, finansiering og dokumentasjonsprosedyrer. Man bør kunne oppdatere påsøkte tegninger når ombrukte produkter faktisk finnes, uten å søke på nytt.

Anskaffelsesprosesser må også endres. Alt dette er løsbart og det jobbes med, men det tar tid for alle deler av bransjen å bli vant til det, sier han.

– Hvordan vil sirkulær økonomi forme morgendagens arkitektur?

– Arkitekturen blir mer konkret, kanskje litt mindre perfeksjonistisk og forhåpentligvis mer variert. Det vil gi bygg med synlige, historiske lag, med høy materialkvalitet, og også prefabrikasjon, modulære løsninger og mer reversibel konstruksjon. Design for demontering bør bli standard.

KI

Prisen er et tilbakevendende tema når det kommer til ombruk. Kilvær sier at ombruk kan gi store besparelser allerede i dag, og viser til Ombygg på Økern, der ombruksprisen er 20–75 prosent av nypris.

– Alle de ekstra leddene fram til og etter kjøpet er fordyrende, så i noen tilfeller blir prisen likevel høyere. Derfor jobber vi med å effektivisere og automatisere prosessene, og har stor satsing på KI. Det vil gjøre alt mye enklere for brukerne, sier Kilvær.

Kilvær tror brukte byggevarer kommer til å være verdt pengene, og at de vil omsettes i et etablert marked med konkurranse, nesten som andre varer.

– Vi kan også se for oss å kjøpe opsjoner på varer før demontering, men det avhenger av en knapphet for visse råvarer. Det som har bremset har i stor grad vært fordyrende og komplisert ekstraarbeid. Integrasjonen vi har gjort med Ombygg løser mye av dette. KI vil også bidra mye til å effektivisere prosessen, sier Kilvær.

Han synes bransjen bør ombruke mye mer av det som rives av stålkomponenter, der er det fortsatt veldig mye å hente.

– Nå jobber vi også med et pilotprosjekt på en slags ”ombruk” av plasstøpt betong sammen med Sirkulær Ressurssentral. Det er nytt, fordi det ikke er noe som i utgangspunktet kan demonteres: elementene må produseres. Det er ikke det enkleste, men til gjengjeld er det veldig mye betong som går til avfall, sier Kilvær. /

–

Vi trenger større ambisjoner og klarere planer fra det offentlige Norge for at de nødvendige investeringene skal komme raskt.

Lasse Kilvær

VIKINGTIDSMUSEET

Det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy i Oslo skal bli en ny verdensattraksjon, der vikingskipene og øvrige gjenstander fra vikingtiden presenteres på en sikrere og mer publikumsvennlig måte enn i dagens museum.

Som verdens viktigste formidler av vikingtiden skal museet gi dagens og kommende generasjoner tilgang til sentral kulturhistorisk kunnskap om denne unike perioden i norsk historie.

Vikingskipene, bygget på 800-tallet og funnet i gravhaugene på Oseberg, Gokstad og Tune, kan ikke lenger ivaretas tilfredsstillende i dagens bygning. Med byggestart i 2023 er Statsbygg godt i gang med et nytt, klimaregulert museumsbygg med moderne støttesystemer som skal sikre skipene og de øvrige samlingene for fremtiden.

Det nye Vikingtidsmuseet består av et sirkelformet nybygg som kobles til det eksisterende korsformede museet, og blir tre ganger så stort som det gamle. Totalt omfatter anlegget om lag 13 000 m², hvorav nybygget utgjør cirka 9 300 m². Høsten 2025 startet ﬂyttingen av vikingskipene, og både Osebergskipet og Gokstadskipet er nå på plass. I 2026 følger Tuneskipet og tre sleder fra Oseberg-funnet. Museet er planlagt ferdigstilt i 2027.

Vikingene kommer tilbake!

Vikingtidsmuseet på Bygdøy er Norges største pågående kulturbyggprosjekt, og et av de mest komplekse prosjektene i Statsbyggs historie. Målet er å skape et moderne museum som både ivaretar uerstattelig kulturarv og legger til rette for forskning, forvaltning og formidling av vikingskipene og tilhørende gjenstander.

Det gamle museet fra 1920-tallet har hatt betydelige utfordringer knyttet til klimastyring, bevaringsforhold, sikkerhet og publikumslogistikk. Det nye museet er nå under oppføring og skal innfri disse kravene og samtidig åpne for fremtidens museumsopplevelser.

Vikingskipene ble bygget på 800-tallet og ble fra 1800-tallet og utover funnet i tre store gravhauger på Oseberg, Gokstad og Tune. Det nye Vikingtidsmuseet er et sirkelformet bygg som kobler seg på seg på det eksisterende korsformede bygget, og tredobler dermed museets utstillingsområde.

– Det prosjektutløsende behovet var tilstanden på det gamle bygget, hvor klimaet ikke var tilfredsstillende for å ivareta vikingskipene for fremtiden. Forskningsrapporten «Saving Oseberg» fra 2021 konkluderte med at skipene som ikke sto i klimaregulerte montre, sakte ble brutt ned over tid som et resultat av påkjenningene fra variasjon i klima gjennom årstidene. Hvis dette hadde fortsatt ville skipene over tid miste så mye holdbarhet at de ville gått i brudd og falt fra hverandre. Beslutningen om å gjøre noe kom i form av nytt bygg med moderne klimaanlegg som gir optimale forhold til skipene slik at nedbrytningen stanses, sier Lars Christian Gomnæs, prosjektsjef i byggherreavdelingen i Statsbygg. >>

Prosjektet er delt i flere delprosjekter hvor prosjektet som omhandler byggingen av nybygget er en totalentreprise med samspill. Dette ble valgt da Statsbygg så behovet for å få med en entreprenør til å se på gjennomførbare løsninger sammen med prosjekteringsgruppen for å sikre et optimalt sluttprodukt. I anbudsprosessen ble tilbydere evaluert på oppgaveforståelse, referanseprosjekter med tilsvarende entrepriseform, tilbudte nøkkelressurser og påslagsprosent.

Stiller strenge krav

Han peker på en lang liste med krav som stilles for å ivareta samlingens sikkerhet. – Kravene er satt av Kulturhistorisk museum da det er museumsdirektøren som har det lovpålagte ansvaret for samlingen. Kravene omfatter toleransegrenser for varme, luftfuktighet, støv, vibrasjoner, nedbøyning og deformasjon. Her må også alle løsninger som er i befatning med samlingen godkjennes av museumsdirektør før vi kan igangsette.

– Samspillet mellom Statsbygg og øvrige aktører har fungert utmerket. Vi har lykkes med å skape en kultur hvor hele teamet er i fokus, i stedet for parter over en kontrakt. Dette merkes av et lavt konfliktnivå hvor alle partene er løsningsorienterte. Sammen har vi skapt en god flyt som per i dag har holdt oss på plan med tanke på fremdrift, sier Gomnæs.

Løste flere utfordringer

Han forteller at den største utfordringen har vært hvordan de skulle løse det faktum at skipene ikke kunne fjernes fra området under bygging av det nye museet.

– Den første utfordring var hvordan vi kunne sikre gjenstandene på en måte slik at de ikke kom til skade som følge av byggeaktiviteter. Dernest er det en stor utfordring å flytte de samme gjenstandene, som egentlig ikke er i stand til å flyttes, over i det nye museet.

– Den første utfordring var hvordan vi kunne sikre gjenstandene på en måte slik at de ikke kom til skade som følge av byggeaktiviteter.

Lars Christian Gomnæs

Foto: Statsbygg

– Vi har løst disse utfordringene, gjennomført en vellykket sikring, og er nå i ferd med flytteprosessen inn i nytt museum. Osebergskipet og Gokstadskipet er vellykket på plass, og nå gjenstår flyttingen av Tuneskipet, samt de tre sledene. Dette er planlagt å pågå frem til og med mai 2026, sier han.

En spesiell erfaring

Selv om prosjektet har gitt flere unike erfaringer, ser han ikke den store overføringsverdien til andre prosjekter.

– Vi har i prosjektet tilegnet oss helt unike erfaringer med å håndtere 1000 år gamle vikingskip, men jeg ser ikke hvordan dette skal komme til nytte andre steder da jeg er ukjent med tilsvarende problemstillinger. Dette er tross alt de eldste og best bevarte vikingskipene i verden.

– Erfaringer som likevel er verdt å ta med seg er den relasjonsbaserte tilnærmingen til øvrige aktører i prosjektet. Dette har jeg praktisert i tidligere prosjekter, uavhengig av entrepriseform, og er overbevist om at denne måten å jobbe på gir best kvalitet i sluttproduktet, sier Gomnæs.

Fant flere nye løsninger og prosesser Multiconsult utfører detaljprosjektering av det nye Vikingtidsmuseet, og har tidligere levert både skisse- og forprosjekt for rehabilitering av eksisterende fredet bygg og nybyggutvidelse.

– Vår erfaring med kulturbygg og komplekse bygningstekniske konstruksjoner har kommet godt med for å ta vare på vikingtidssamlingen på Bygdøy. Helt fra tidlig fase i 2016 har vi jobbet med prosjektering av det nye museet på alle fagområder. Vi har samarbeidet tett og godt med Statsbygg, rådgivere, arkitekter og entreprenører, og har bidratt til å utvikle prosjektet videre sammen med våre samarbeidspartnere i Brekke & Strand, samt NGI, sier Anne Mette Bjerknes, oppdragsansvarlig i Multiconsult.

Hun forteller at det nye Vikingtidsmuseet er et spektakulært bygg med lite standardløsninger.

– Siden vi har jobbet mye med spesielle utfordringer har fagene utviklet flere nye løsninger og arbeidsprosesser. Samtidig har vikingtidssamlingens sårbarhet og tåleevne vært et viktig premiss for videreutvikling og bygging av museumsanlegget.

– Prosjektet er unikt i omfang og kompleksitet, med verdens fremste samling av vikingskip og gjenstander som stiller ekstreme krav til sikring, vibrasjonskontroll og klimastyring. I tillegg er store deler av samlingene svært skjøre, og setter dermed ekstreme krav til sikring og arbeid med å forebygge skader som følge av støt, vibrasjoner, støv, fukt og andre uønskede hendelser. Det har derfor vært særskilt fokus på vibrasjoner i forbindelse med anleggsarbeidene, sier Bjerknes. >>

Grunnsteinsnedleggelse. Foto: Hans Fredrik Asbjornsen

VI SIKRER VERDENSARVEN PÅ VIKINGTIDSMUSEET

AF Gruppen er hovedentreprenør for det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy. Vi håndterer alt fra krevende grunnog betongarbeider til miljø- og klimakrav som skal sikre vikingskipene og øvrige gjenstander for fremtidige generasjoner. Prosjektet omfatter blant annet en 350 meter lang ﬂomtunnel til Langviksbukta, som både leder bort overvann og muliggjør bruk av sjøvannsenergi til oppvarming og kjøling av hele museumsanlegget.

Museet blir tre ganger større enn dagens anlegg og skal romme publikumsrettede samlinger, forskning og konservering. Med spektakulær arkitektur og skjøre kulturhistoriske verdier stiller prosjektet høye krav til presisjon og samspill.

Vi tar utfordringer på strak arm – fra avanserte energiløsninger til sikring av verdensarven. Med erfaring fra de mest komplekse prosjektene, leverer vi bygg for fremtiden.

Vi rydder fra fortiden og bygger for fremtiden.

Foto:

AF Gruppen

Integrerer nytt og gammelt museum Thomas Pedersen, assosiert partner, prosjektsjef VTM og arkitekt MAA i AART, forteller at Arnstein Arnebergs Vikingskipshus blir en likeverdig og fullt integrert del av det nye museet.

– Nybygget skaper en fullverdig utstillingsløype, og den sirkulære formen i kombinasjon med korsplanen skaper en naturlig bevegelse gjennom bygget. Vikingskipshusets hovedform er nærmest som et kirkebygg, en korskirke med et sentralt tårn over krysningspunktet for de fire fløyene. I tårnbygningen finner man sirkulære vinduer som gir assosiasjoner til rosevinduer.

– Rommene for skipene er store hvelvkonstruksjoner, og den strenge og enkle hovedformen gir bygget mye av det samme inntrykket som et romansk kirkebygg. I de parabelformede hvelvene, som for øvrig er en noe uvanlig hvelvform, sitter vinduene høyt og fremhever hvelvsnittet i en jevn rytme.

– Nybyggets sirkelslag skaper sammen med korsformen en helt ny ikonisk signatur for Vikingtidsmuseet. Selve sirkelformen finnes både i vikingenes symbolspråk og i klassisk kirkearkitektur, men i det nye Vikingtidsmuseet kombineres denne på en helt ny måte med korsformen.

– Nybyggets asymmetriske hvelvkonstruksjon viderefører den mektige romligheten fra Vikingskipshuset, og viderefører på denne måten interiøret med et nytt moderne uttrykk. Også her fremhever vinduene hvelvformen, og skaper en rytme gjennom utstillingsrommene, sier han.

Arkitektur med historiske røtter Pedersen forteller at nybygget vil leses annerledes, mer som en moderne tolkning av vikingtidens langhus.

– Byggets størrelse gjør at man aldri opplever hele bygningsformen samtidig, og man vil kun se et utsnitt av de dobbelkrummede takflatene og buede veggpartiene. Dette utsnittet ligner langhusets oppriss, med den buede veggen og den dobbelkrumme takflaten. Byggets skiferkledning bidrar også til å forsterke denne sammenhengen, og er viktig for byggets referanse til langhuset og vikingtidens arkitektur og tradisjonelle materialbruk. Den overordnede arkitektoniske tilnærming, ute som inne, baserer seg på en ydmyk forståelse av stedet, det eksisterende bygg og de tidsperspektiver det som allerede er til stede representerer.

– Det er i det henseende med en intensjon om at det helhetlige bygg- og landskapsprosjektet får en estetisk >>

Foto: Hans

Fredrik

Asbjornsen

Lag på lag med naturlig kvalitet

Ottaskifer er en norsk naturstein hentet fra Pillarguri-bruddet i Gudbrandsdalen, dannet for omkring 460 millioner år siden. Den mørke, nesten svarte overﬂaten med naturlige glimmerdetaljer gir et eksklusivt uttrykk, og hver stein er unik. Med naturlige fargevariasjoner og en patina som utvikler seg over tid, gir Ottaskifer bygg og uteområder et tidløst og solid preg.

Taket på det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy er dekket med Ottaskifer, og prosjektet har vært både utfordrende og spennende. Takets dobbeltkrumme form og mønehøyde på 2,5 meter gjorde det nødvendig å legge skiferhellene med ekstra stor overlapp for å sikre et perfekt resultat.

Dagen vi ﬁkk oppdraget, ble det stor feiring i produksjonshallen. Stoltheten var til å ta og føle på — en leveranse av denne størrelsen krever både kunnskap, presisjon og ekte håndverk.

Vi ønsker å takke Statsbygg og AF Gruppen for oppdraget og samarbeidet.

GK sikrer vikingtidens skatter med godt inneklima!

GK har en sentral rolle i utviklingen av tekniske løsninger for det nye Vikingtidsmuseet, med en totalteknisk leveranse bestående av elektro, ventilasjon, rør og byggautomasjon.

Museet stiller høye krav til et stabilt inneklima for å sikre lang levetid for samlingen fra vikingtiden, og GK har bidratt med sin ekspertise for å utvikle presise og driftssikre løsninger.

opplevelsesmessig holdbarhet som svarer til den fysiske. De lange levetidene på materialer og løsninger motiverer en arkitektur som er mer i den klassiske verden enn den tidstypiske. Det vil være en naturlig forskjellighet og tydelighet mellom det originale Vikingskipshus og det nye museet. Men det vil samtidig være et slektskap. Et slektskap basert på harmoni og en estetisk tilnærming som er mer tidløs enn tidstypisk og derved minst like holdbar over tid som det eksisterende Vikingskipshus har vist seg å være, ut fra en kulturverdimessig betraktning, sier han.

Bygget for en reise

Han forteller at det arkitektoniske hovedgrepet og det helhetlige konseptet for Vikingtidsmuseet er basert på en enkel og sikker «reise» for skipene og gjenstandene i eksisterende museum.

– Det sirkulære nybygget og den bygningsmessige videreføring skaper på enkelt vis en sikker ramme for transporten inn i de nye utstillingssalene. Allerede i tidlig fase inkluderte vi i hovedkonseptet en prosess som har muliggjort en sikker flytting og et optimal byggeforløp; først realiseres nybygg, så flyttes skipene og gjenstander før eksisterende bygg rehabiliteres. Prosjektering og produksjon tar på enkelt vis høyde for flyttekorridorer som muliggjør en sikker flytting fra eksisterende bygg til utstillingssalene i nybygget.

– Flytteriggen til skipene og sikring av «en trygg reise» har gjennom prosessen gitt klare føringer for både prosjektering

og produksjon. Flyttekorridorene for Oseberg, Tune og Gokstad har vist seg å være forenelig med de arkitektoniske konsepter for åpenhet og rom, noe som har gjort at prosessene har supplert hverandre hensiktsmessig og naturlig, sier han.

Gir bedre logistikk og publikumsflyt Pedersen forteller at den kulturhistoriske samlingen i sin helhet blir plassert i nybygget.

– Utstillingskonseptet er fordelt på to hovedplan med ankomst og hovedsirkulasjon. Dette planet ligger på samme høyde som hovedplanet i eksisterende bygg, og gir på den måten en naturlig adkomst til nybyggets utstillingsområder.

– Selve utstillingen er organisert rundt ikonløypen, et begrep definert av Kulturhistorisk museum i tidlig fase. Denne starter i introduksjon til Osebergsamlingen på plan 01 og går videre ned rampene rundt Osebergskipet og ned til plan U1. Herfra går løypen videre inn i Gokstadsalen og opp rampene rundt skipet før den ender på plan 01 i utstillingens avslutningsrom.

– Publikumsstrømmen blir ledet kronologisk gjennom samlingen, med skipene som utstillingskonseptets hovedobjekter. Osebergfunnet fra tidlig vikingtid starter utstillingen, før det nyere Gokstadskipet og deretter middelalderen og kristendommen overtar i utstillingens siste del.

Tuneskipet, som er det eldste av skipene, ligger i fordypningssonen innenfor Gokstadsalen. >>

Foto: Statsbygg

– Publikum vil se skipene fra nye synsvinkler, både ovenfra, fra rampene rundt skipene, og nedenfra hvor man kan observere skipene tett på.

– Publikum vil se skipene fra nye synsvinkler, både ovenfra, fra rampene rundt skipene, og nedenfra hvor man kan observere skipene tett på. Rampene rundt skipene er brede og med plass til at selv store grupper kan bevege seg rundt om skipene. Ved rampenes hovedrepos ligger det amfitrapper hvor det er plass til å samle skoleklasser, eller andre grupper, til en fortelling om vikingskipene.

Utstillingens kronologiske oppsett skal sikre komplett opplevelseskvalitet for besøkende og samtidig muliggjøre jevn og rolig flyt i utstillingens varierende romforløp.

– Romslig «flow», passasjer og ramper skaper likeverdige opplevelser for alle og vil sikre maksimal opplevelseskvalitet på tvers av alle publikumsgrupper, sier han.

Krever god dialog og tidlig planlegging Han forteller at samspill har dannet rammen for å innfri forventningene fra byggherre, og samtidig sikre tverrfaglig kvalitet mellom entreprenør, ingeniør og arkitekt.

– Fokusgrupper og utviklingen av byggbare spesialløsning innenfor det arkitektoniske konsept har vært sentrale i samspillet. Samarbeidet og samspillet har vært avgjørende mot produksjon for å få til vellykket detaljering i forbindelse med realiseringen. Dialog, tidlig planlegging og utvikling i samarbeide mellom ARK og UiO/KHM har vært viktig i denne prosessen. Til sammen har et gjennomarbeidet og kvalitetssikret program og prosjektgrunnlag skapt et viktig fundament for prosjektering og produksjon.

– Tilblivelsen av Vikingtidsmuseet har vært en konstant prosess og utvikling for ARK gjennom de siste 10 år. Prosjekt og prosess har gjennomlevet opp- og nedturer fra konkurranse til gjennomføring. De enkle fasene har egne utfordringer, og noen er mer krevende enn andre.

– For ARK har det vært vitalt å kjempe for enkeltheten i konseptuelle hovedgrep og konstant ha fokus på helhetlige løsninger på tvers av prosjektets individuelle del-prosjektforløp. I tillegg har det vært vesentlig å ivareta «siklens magi» i alle prosjekteringssammenhenger og i

relasjon til produksjon. Konseptet baserer seg på en sirkulær geometri og nettopp kompleksiteten i både tak, fasade og innvendige utforming av utstillingsarealene har krevet særlig fokus og innsats fra alle aktører på prosjektet, sier Pedersen.

Optimalisering under samspill

Ola Hammer, prosjektleder i AF Byggfornyelse, forteller at selskapet fikk tiltransportert rådgivere og arkitekter fra Multiconsult i begynnelsen av prosjektet.

– Vi startet prosjektet i april 2021 med samspillfase 1 hvor vi jobbet mye med å optimalisere bygget og kartlegge grunnforholdene for å finne løsninger som innfridde de strenge kravene til vibrasjoner og gjenstandssikkerhet. Vi jobbet blant annet med hvordan vi skulle gå frem med grunnjobben hvor det blant annet var høy grunnvannstand og kvikkleire. Vi brukte perioden til å optimalisere med tanke på byggbarhet, kostnadsbesparelser, og ikke minst hvordan vi skulle bygge det med vibrasjonskravene som ble stilt.

– For min del jobbet jeg mye med å hente inn data fra tilsvarende steder med samme grunnforhold. Mye av dette arbeidet ble gjort sammen med NGI, under Multiconsult, som har tyngre kompetanse på vibrasjonsforplanting i grunn. >>

Thomas Pedersen

Foto: Statsbygg

Foto: Vikingmuseet

VIKINGTIDSMUSEET

Når kulturarv, håndverk og moderne materialer møtes

Vi i Lohne & Lauritzsen AS er stolte av å bidra til det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy – et av Norges viktigste kulturbygg. Sammen med Kvadrat AS leverer vi en komplett løsning for museets nye tekstilhimling, montert for AF Gruppen og Statsbygg. Prosjektet kombinerer innovativt håndverk, moderne materialer og norsk kulturarv på høyt nivå.

– Med vår kompetanse bidrar vi til nye rammer for historiefortelling og sterke besøksopplevelser – et sted der fortid møter fremtid, sier prosjektsjef Kim Kristiansen.

En viktig milepæl nådd

All substruktur er ferdig montert etter en omfattende prosess med justeringer og tekniske tilpasninger for å sikre korrekt plassering og stabilitet. Nå går arbeidet videre med montering av tekstilhimlingen og produksjon av spesialtilpassede paneler i ulike formater, som hver utgjør en del av byggets arkitektoniske uttrykk.

Veien videre

Ferdigstillelsen av substrukturen markerer et tydelig skifte i prosjektet. Nå fortsetter montasje, tekniske installasjoner og sluttarbeidene som tar museet ett steg nærmere åpning.

– Dette prosjektet viser hva godt samarbeid og høy fagkompetanse kan skape, sier produksjonsleder John Christopher Risan.

Les mer om oss og våre tjenester på: LL.NO

Utomhusarbeid med stolthet

og presisjon

På Vikingtidsmuseet er Anleggsgartner Arnesen AS med på å forme utomhusområdet, fra solide forsterkningslag og drenerende dekker, til skiferheller, kantstein, grøntarealer og belysning. Vi bistår også med kunstinstallasjoner og infrastruktur, og følger prosjektet med løpende og fremtidig grønnskjøtsel. Det er både spennende og inspirerende å være en del av et prosjekt som skal bevare og løfte norsk kulturarv for fremtiden.

Som anleggsgartner jobber vi med alt fra klassiske grøntarbeider og skjøtsel på veiprosjekter, skoler og torg, til utfordrende murarbeider på historiske festningsverk og spesialtilpassede løsninger med tilkomst via båt eller kran. Hver oppgave byr på nye detaljer og krevende løsninger, noe som gjør vårt arbeid både variert og spennende.

Anleggsgartner Arnesen AS kombinerer fagkompetanse og erfaring for å levere holdbare løsninger, enten det er i offentlig eller privat sektor.

Illustrasjon:

– Vi fant metodikk og løsninger for dette og etablerte blant annet en jetpelevegg som en skjermvegg mot det gamle bygget. Dette arbeidet pågikk samtidig med optimalisering og utarbeidelse av kalkyler og risikovurderinger for å etablere en målsum i prosjektet. Vi jobbet tett med Statsbygg og var klare for oppstart da det ble innført budsjettkutt for å redusere kostnaden på totalprosjektet.

Han forteller at de tyngre arbeidene begynte i samspillfase 2, utførelsesfasen, i mars 2023.

– Vi støpte ferdig alle bunnplater til årsskiftet 2024, begynte med teknikken i råbygget i april 2024 og har ferdig fasade og tett tak nå til jul 2025. De store milepælene i prosjektet har vært flytting av skipene og klimatiseringsperioden før flyttingen. Arbeidet innebar blant annet dokumentasjon av kontrollert og stabilt klima med særdeles strenge krav. Dette ble ferdig i god tid før fellesferien, hvorpå Osebergskipet ble flyttet i september og Gokstadskipet nå i oktober, sier han.

Kompleks vibrasjonskontroll

Hammer peker på forskjellige løsninger for å innfri kravene til vibrasjoner og beskyttelse av skipene.

– Den underjordiske jetpeleveggene i betong har den mest konkrete dempende og skjermende funksjonen. I tillegg har vi jobbet med å finne riktig frekvensområde i forhold til demperne som skipende og gjenstandene er plassert på. Demperne fungerer best i bestemte frekvensområder og når vi rammet spunt, noe som er svært vibrasjonsgivende, har vi truffet riktig frekvensområdet i forhold til mottaket på skipene. Dette er komplekst og i en helt annen liga sammenlignet med bruk av vibrasjonsmålere ved sprenging i fjell. Vi bruke eksempelvis en rådgiver med doktorgrad i vibrasjonsforplanting under kartleggingen.

Han forteller at det er brukt en blanding av svevespunt, styltespunt, helspunt, rørspunt og en rekke andre metoder. I tillegg er det tatt ut 55 000 kubikk med leire og 1 800 kubikk med fjell og satt 12 600 kalksementdeler.

Foto:

– Dette er et ganske unikt bygg med en sirkulære form og forskjellige sirkler innvendig. Vi har derfor jobbet mye med å få fasaden og betongen rund, og ikke fasilitert. Samtidig sørger bygget som består av 10 300 kubikk med støpt betong for et jevnt klima over lang tid, selv uten tilgang på strøm. Byggets tyngde bidrar også til å redusere vibrasjonsforplantingen fra bevegelser i området, sier han.

Var i svært dårlig stand

Han mener de nå gjør det landet burde ha gjort når de fant skipene.

– Det gamle Vikingskipshuset, eller korshuset hvor skipene har stått, er det mest besøkte museet i landet med nesten 300 000 flere besøkende per år enn andre museer i Oslo. Dette er et museum med enorm internasjonal interesse og som kan gi kommunen gode inntekter. Det er skammelig at vi ikke har tatt bedre vare på disse gjenstandene tidligere.

– Når man fant Osebergskipet var treverket helt strøkent, og man fant røde epler som kunne spises inne i skipet. På den tiden dro vi skipet gjennom Karl Johan på hestevogner og plasserte det i et bygg med skorsteinsventilasjon som ble bygd halvveis på dugnad og statlige midler. Museet har vært overbelastet med turister i omtrent 100 år, og nå må vi ta konsekvensene av det. Skipene er blitt så skjøre at de nesten ikke tåler noen ting, noe vi må takke oss selv for, sier han. >>

Statsbygg

OneCo sikrer Vikingtidsmuseet

OneCo leverer komplette sikkerhets- og dørløsninger til det nye Vikingtidsmuseet.

Vi har levert:

•Ståldører og brannporter med høye kombinasjonskrav og arkitektonisk tilpasning

•Alarm- og innbruddssystemer

•Adgangskontroll og kameraovervåking

•Full integrasjon med UiOs eksisterende sikkerhetssystemer

•Én samlet leveranse på fysisk og teknisk sikkerhet

For Vikingtidsmuseet betyr dette mer stabil drift av et bygg med svært høye sikkerhetskrav, alle leveranser fra ett sted, løsninger som fungerer sømløst sammen og som er enklere å forvalte.

OneCo er totalleverandør for samfunnskritisk infrastruktur, næringsbygg og offentlige bygg, og er Norges eneste ekte OneStopShop for sikkerhet. Arbeidet utføres av sertifiserte fagfolk med spesialisert kompetanse.

Lidenskap for fundamentering

Seabrokers Dolomiti AS tilbyr tjenester innen jetpeling. Jetpeling er en ﬂeksibel og skånsom teknikk hvor løsningen tilpasses hvert enkelt prosjekt.

Vikingtidsmuseet

Jetpeler ble valgt for å etablere en underjordisk barriere som beskytter vikingskipene mot vibrasjoner fra grave- og byggearbeidene. Vinteren 2023 installerte Jetgrunn en overlappende jetpelevegg inntil den eksisterende bygningen, mellom gammel og ny konstruksjon. Totalt 40 peler ble utført med snittlengde 7,5 meter, diameter 1,6 meter og c/c-avstand 1,3 meter.

Jetgrunn benyttet sin egen EC1-metode, som kombinerer høytrykks vannerosjon og betong for å oppnå peler med svært høy trykkfasthet (>45 MPa) og en E-modul som e ektivt reduserer vibrasjonsspredning.

Arbeidet ble ferdigstilt våren 2023. I oktober samme år ble Jetgrunn en del av Seabrokers Group gjennom fusjonen med Seabrokers Dolomiti.

På Trygg Grunn

– Vi bygger tross alt et vikingtidsmuseum for Norge og bruker eksempelvis skifer fra Otta, tilslag på betongen fra Kragerø og en limtrekonstruksjon

fra Ånesland i Lillesand.

Ola Hammer

Løste to utfordringer med en tunnel Hammer forteller at de også har jobbet mye med overvanns- og sjøvannsledninger.

– Vi har boret en tunnel fra det gamle bygget til Langviksbukta og lagt sjøvannsledning til Frognerkilen for å bruke sjøvann som energikilde i stedet for brønner. Siden hele Folkemuseet sitt overvannssystem gikk ned til tomten har vi også etablert et nytt overvannsløp. Vi løste dette med en ny tunnel og benyttet samtidig muligheten til å hente sjøvann som kan veksles til energi.

Tunnelen er 342 meter lang i fjell med en sjøledning som går nesten 1,5 kilometer ut i Frognerkilen. Tunnelen er 1,2 meter i diameter og har to sjøvannsrør med 375 centimeter i diameter og et overvannsrør med 700 centimeter i diameter.

– Når vi satt sammen med Statsbygg i samspillsfasen kom vi frem til løsningen for overvann. Da kom det også frem at VAV hadde en lignende løsning. Takket være samspillet fant vi en god løsning på dette, sier han.

Stor grad av lokale materialer

Selv om mesteparten av materialene kommer fra Norge, er tekstilhimlingen levert av danske Kvadrat.

– En av våre optimaliseringer var at vi gikk fra betonghvelv til en limtrekonstruksjon. Siden utstillingsprosjektet

skal kjøre en prosjektor på takhimlingen måtte vi skjule denne konstruksjonen, og da ble tekstilhimling en god løsning.

– Vi har hatt som mål å bruke mest mulig lokale materialer. Vi bygger tross alt et vikingtidsmuseum for Norge og bruker eksempelvis skifer fra Otta, tilslag på betongen fra Kragerø og en limtrekonstruksjon fra Ånesland i Lillesand, sier han.

Sikter mot åpning i 2027

Han peker på flere komplekse og krevende utfordringer i prosjektet som går frem mot slutten av 2027.

– De største utfordringene er grunnforholdene og det å få kontroll på vibrasjoner. I tillegg er kravet om å holde klima på stabile 20 grader under byggeriet på 8 uker krevende. Vi får heller ikke bygget ferdig før gjenstandene er kommet inn i bygget. Det er krevende å flytte skipene, eksempelvis Osebergskipet på 50 tonn, mens vi bygger. Det sier seg selv at dette er komplekse og krevende oppgaver.

– Jeg mener dette er et prosjekt som er avhengig av samspill for å kunne realiseres. Det er også viktig å ha de riktige ressursene fra både Statsbygg, rådgivere, arkitekter, oss og alle underentreprenørene.

– Det er menneskene i organisasjonen som skaper det beste museet i landet, om ikke verden, avslutter Hammer. /

Foto:

Statsbygg

Manglerud Rørleggerbedrift AS

På det nye Vikingtidsmuseet har Manglerud Rørleggerbedrift AS hatt ansvaret for komplekse rør- og VVS-installasjoner i et av Norges mest prestisjefylte kulturbygg. Prosjektet stiller strenge krav til både presisjon, dokumentasjon og kvalitet, og vårt team har levert løsninger som møter museets høye standarder for både driftssikkerhet og langsiktig bærekraft.

Manglerud Rørleggerbedrift AS har siden oppstarten i 2006 levert solide og pålitelige rørleggertjenester i Oslo og omegn. Med base på Manglerud og et sterkt team på 14 fagfolk, kombinerer vi håndverkstradisjon med moderne teknologi — alltid med kvalitet og trygghet som øverste prioritet.

Som en del av Instalco-familien siden 2021 har vi fått enda større faglig bredde og kapasitet, noe som gjør oss godt rustet for store og komplekse prosjekter som Vikingtidsmuseet.

Når kvalitet og erfaring teller

manglerudror.no

TEKST

RIGMOR SJAASTAD HAGEN

FOTO

RAMIRENT AS

– Senker ressurs- og miljøbelastningen betydelig

Gjennom utleiemodellen RamiShare bidrar Ramirent til lavereinvesteringskostnader for kundene – og mindre produksjon av nye maskiner.

– Ramirent ønsker ikke å kun være en leverandør av maskiner, men vi har ønske om å være en pådriver for digital innovasjon og smartere ressursbruk på vegne av hele byggenæringen., sier Chief Operating Officer Erik Nerbøvik Stensby i Ramirent.

Ramirent er en utleieaktør innen maskiner og til bygg- og anleggssektoren, og har virksomhet i flere land. De er en del av Loxam-konsernet, som er den største utleieaktøren i Europa, og er å finne på 30 lokasjoner i Norge. I det grønne skiftet kan utleie av maskiner være en betydelig bidragsyter. Merbruk av kvalitetsmaskiner er et stikkord som gir gjenklang hos mange klimaforkjempere. Og her er selve forretningsmodellen til Ramirent. Stensby understreker at de vil stå i forkant av den utviklingen.

– Vi utvikler ikke bare løsninger for oss selv, men vi innoverer til det beste for hele bransjen. Vår rolle er å gjøre digitalisering tilgjengelig, praktisk og verdiskapende for både store og små entreprenører, sier han.

Målbarhet

Gjennom utleiemodellen RamiShare kan Ramirent bidra til reduksjon av innleie- og kjøpskostnader for kundene, og med det: mindre produksjon av nye maskiner. I RamiShare gjør nemlig maskindeling mulig for entreprenører på tvers av både prosjekter og selskaper. RamiAccess ble lansert tidligere i år. Dette gir sertifiserte brukere en digital nøkkel for å starte og få tilgang til utstyr og maskiner, slik at de brukes trygt og effektivt. Det gir også lavere servicekostnader og bedre oversikt over utstyrsparken.

– E-leie og Kundeportalen vår digitaliserer hele leieprosessen, fra bestilling til

retur, noe som gir kundene full innsikt i leieforholdet og kostnader. I fremtiden vil den også inkludere en oversikt over CO2-avtrykk per prosjekt, sier Stensby. Med økende grad av og krav til klimatiltak, utslipp og rapportering, er kundene stadig mer opptatt av målbarhet og dokumentasjon.

– Flere av kundene våre rapporterer nå på Scope 3-utslipp. Når vi kan dokumentere hvor mange maskintimer som faktisk brukes, og hvor mange maskiner som er spart ved deling, får kunden faktiske tall som kan legges inn i miljøregnskapet.

Lengre levetid

Han peker på at høyere utnyttelsesgrad på maskiner og verktøy, gjennom at flere aktører leier og bruker maskinene, sørger for lavere stillstand på maskinene. Dermed blir det totale behovet for maskiner lavere totalt sett.

– Våre kunder slipper store investeringer på kjøp av maskiner, noe som frigjør kapital. Gjennom gode rutiner og kompetanse for service og vedlikehold sørger vi for at maskinene er i god stand og at levetiden på maskinene blir så lang som mulig. Dette bidrar til reduksjon i behovet for nye kjøp, og senker ressurs- og miljøbelastningen betydelig, sier Stensby. Maskinutleie i Ramirent kan dokumenteres som et sirkulært tiltak gjennom fire nøkkelområder, forteller Stensby. Disse fire områdene er nøyaktighet, nærhet, utnyttelse og vedlikehold. Nøyaktighet går på valg av riktig maskin til arbeidet, slik at effektiviteten maksimeres. Nærhet er knyttet til at kundesentrene til Ramirent som regel ligger i nærheten av byggeplasser, og at transportbiler har med utstyr både på vei til og fra byggeplassene. >>

Erik Nerbøvik Stensby

På den måten reduseres drivstoffbruken. Punktet om utnyttelse handler om at utstyret og maskinene i langt mindre grad er maksimalt utnyttet på prosjektene. De står ikke uvirksomme i like stor grad som eide maskiner. Det siste punktet handler om vedlikehold som gir økt effektivitet og forlenget levetid. Gjennom disse fire punktene kan man vise til stor reduksjon i utslippene:

– Leie av maskiner kan redusere CO2-utslipp med så mye som 30 til 50 prosent sammenlignet med eierskap, fordi intensiteten i bruk, vedlikehold og transport optimeres, ifølge en rapport fra ERA. Ved å leie framfor å eie reduseres antall nye maskiner som må produseres og kjøpes, noe som påvirker Scope 3 – Other, altså det som går på anskaffelse, for kundene og for leverandøren, sier Stensby.

– Hvordan kan maskinutleie inngå i miljøregnskap?

– For entreprenører og rådgivere som jobber med sertifiseringer som BREEAM eller CEEQUAL er det relevant at utleie gir dokumenterbare effekter på maskinparkens livsløp og utslipp fra produksjon og anskaffelse, samt bedre ressursbruk. /

– Leie av maskiner kan redusere CO2-utslipp med så mye som 30 til 50 prosent sammenlignet med eierskap, fordi intensiteten i bruk, vedlikehold og transport optimeres.

Erik Nerbøvik Stensby

MILJØVENNLIGE VÅTROMSDØRER

Vi tilbyr kundetilpassa løsninger innen mange bruksområder:

Garderober • Badeanlegg • Butikker • Storkjøkken • Hoteller • Skoler

Helsebygg • Industri- og næringsmiddelbygg • Land- og havbruksbygg

30 års garanti!

Hovedkomponenter i GRP, aluminium og rustfrie beslag gir et robust produkt som er lett å håndtere og montere, tåler røff behandling, er enkelt å holde hygienisk og som varer lenge – til det beste for kundene og miljøet.

KIAS våtromsdører er produsert i Norge for norske forhold, av tilnærmet vedlikeholdsfrie materialer som hverken råtner eller ruster.

Vi gir 30 års garanti mot fukt- og råteskader og tilbyr returordning for dørene våre ved endt levetid.

Moduler kan gjenbrukes igjen og igjen

– Tommelfingerregelen sier at vi kan ferdigstille inntil ti moduler på en uke, sier Runar Heistad, administrerende direktør i Expandia som leier ut midlertidige modulbygg til blant annet skoler, barnehager og kontor.

290 kvadramtmeter i uken

Hver modul er på 29 kvadratmeter. Det betyr at et bygg på 290 kvadratmeter til skole eller barnehage kan stå klar i løpet av kun en uke. Forutsetningen er at monteringen kun krever ordinær tilkjøring, heising på plass og sammenskjøting, uten behov for spesialtilpasninger.

Modulene kommer delvis innredet med blant annet kjøkken og toalett. Når modulene er satt på plass, kobles de til strøm, vann og avløp som er klargjort i forkant.

Expandias moduler tilfredsstiller kravene i TEK17 for midlertidige bygg, inkludert Norsk Standard for lyd, lys og luftmengde. Isolasjon er 24 centimeter tykk i vegg og 33 centimeter i gulv og tak.

– Ventilasjonsanlegg kobles sammen mellom modulene, slik at vi kan regulere luftmengden ut fra antall elever dersom modulene brukes som skole, sier Heistad.

Skal stå syv år i Asker

Et eksempel på en midlertidig modulskole, er Sætre ungdomsskole i Asker. Den skal bestå av 90 moduler på totalt 2610 kvadratmeter. Kun fem moduler kommer som nye fra fabrikken. Resten gjenbrukes fra Hokksund barneskole, og fra en skole i Sverige.

Et gjennomsnittlig modulbygg består normalt av 30-40 moduler, så Sætre ungdomsskole blir et av Expandias større prosjekt.

– Modulene fra Hokksund, som hadde stått der i fem år, var i god stand. Før montering i Asker, pusser vi dem opp med nytt malingsstrøk, bytter slitte gulvlister og reparerer eventuelle skader, sier Heistad.

Graden av slitasje avhenger av hva modulene har vært brukt til. Mens det som regel er lite behov for oppussing av moduler som har vært brukt til kontor, er modulene som har vært brukt til ungdomsskole ofte mer slitt.

Modulene på Sætre ungdomsskole skal stå i syv år. Det er lenger enn vanlig.

– Modulene leies som regel ut for en periode av 3–5 år om gangen. For oss er det viktig at dette ikke blir permanente løsninger, for modulene er ikke ment for varig bruk, understreker han.

Gjenbrukes flere ganger

Expandia i Norge leier ut om lag 3000 moduler rundt om i landet. Hvert år kjøpes det inn 200–300 nye enheter, som hovedsaklig er produsert i Sverige. Utslippene fra produksjon og montering av modulbygg er på nivå med tradisjonelt byggeri. Gevinsten ligger i gjenbruken.

– Levetiden for en modul ligger mellom 15–20 år. Da har de normalt vært utleid tre til fire ganger, sier Heistad.

Etter det får noen av de gamle modulene en ekstrarunde før kassering. >>

– Ventilasjonsanlegg kobles sammen mellom modulene, slik at vi kan regulere luftmengden ut fra antall elever dersom modulene brukes som skole.

Runar Heistad

– Vi har ikke så mange gamle moduler ennå, de eldste er fra 2010, men vi har solgt enkelte eldre moduler til kommuner som ønsker å eie dem selv. Noen er også solgt til bønder, sier han.

Siden modulene kommer klare for montering, og kan bygges nesten som lego, blir det minimalt med avfall på byggeplassen. Det eneste avfallet er emballasjen modulene ble fraktet i, og rester fra sammenskjøtingen.

Trenger ikke gi «brakkefølelse»

Midlertidige modulbygg for skoler og barnehager fremstilles ofte som om ungene skal tilbringe barndommen i kjedelige «brakkebyer». Det trenger ikke være slik. Derfor er det viktig for Expandia at modulene som monteres freshes opp og ser ordentlige ut.

– Vi prøver å gjøre noe med estetikken. Moduler med like vindu på rekke kan se monotone ut. På skolen i Asker skal vi ha moduler som er godkjent for å stå i tre etasjer, ikke bare de vanlige to. De får

– Levetiden for en modul ligger mellom 15–20 år. Da har de normalt vært utleid tre til fire ganger.

Runar Heistad

også vindu i litt mer moderne stil der noen går helt ned til gulvet, mens andre er smalere. Det gir avbrekk og variasjon i fasaden, sier Heistad.

Fasaden kan også få mer liv ved at enkelte veggfelt får en annen farge, eller at det settes inn en ekstra dør.

– Det er også mulig å bruke spiler i fasaden, eller bygge med saltak. Dette avhenger av hvor mye penger kommunene kan bruke, men som regel går de for minimumsløsningen, sier han.

Nye modeller venter på ny TEK

Noe som kan ta livet av en modul før tiden, er innføring av nye og strengere tekniske krav mens de står ubrukt. Mens dagens moduler oppfyller kravene i TEK17, er Heistad spent på hvilke endringer den nye TEK-en vil innebære. Derfor avventer Expandia lanseringen av sin neste modulserie.

– Vi vil ikke bygge feil. Vi må bygge slik at de nye modulene oppfyller kravene i den kommende TEK-en, sier han. /

Runar Heistad Foto: Expandia

Leverandør av miljøvennlige løsninger

til et krevende byggemarked

Haukåsen barnehage i Trondheim er den første BREEAM barnehagen i Norge, sertifisert som “Very Good”. De miljømessige ambisjonene var høye og på grund av prosjektets grønne fokus har det vært viktig å anvende kvalitetsmaterialer. Prosjektarkitekt Gunhild Aadahl fra arkitektfirmaet Pir II i Trondheim sier at “Troldtekt akustikkplater ble valgt til himlingene da produktet lever opp til alle våre krav. Det skaper fantastisk god akustikk, det er miljøvennlig, og så tar det seg godt ut! De lave emisjonstallene var også en avgjørende faktor for vårt valg av himling da ventilasjonen skulle begrenses mest mulig for å spare energi, dog uten at det skulle være på bekostning av inneklimaet.”

Chelsea Evo 2.0 Winter Jacket