eliter i endring
Fredrik Engelstad, Trygve Gulbrandsen, Arnfinn H. Midtbøen og Mari Teigen eliter i endring Makt, demokrati, representasjon Universitetsforlaget
© Universitetsforlaget 2022 ISBN Materialet978-82-15-06307-2idennepublikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings ansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Papir:BokenTrykk:Sats:Omslag:www.universitetsforlaget.noOsloMetteGundersenottaBOK07Media–07.noersattmed:Minion11/15100gArcticMatt NO - 1470 07MEDIA 20410379 MILJØMERKET TRYKKERI
5 innhold Forord ..................................................... 11 Opptakt: Norge i endring, 2000–2015 ........................... 13 Endring gjennom ytre sjokk ................................ 14 22. juli 2011 – ytre eller indre sjokk? .......................... 15 Gradvise endringer ........................................ 16 Store politiske reformer .................................... 17 Mangfoldige endringer – har de noen fellestrekk? ............... 19 Kapittel 1 Å studere eliter – makt og demokrati ........................... 21 Eliter og samfunn i endring ................................. 22 Hva betyr elite? ........................................... 23 Makt .................................................... 24 Elitenes makt og handlingsrom .............................. 26 Eliter, makt, kultur ........................................ 27 Demokrati og eliter 28 Befolkningen og elitene .................................... 31 Eliter og legitimitet ........................................ 32 Å studere eliter ........................................... 33 Norske studier av eliter ..................................... 34 Demokrati og samfunnsmessige utfordringer – empiriske analyser ................................................. 38 Kapittel Hvordan2forstå eliter? ........................................ 43 Teorier om eliter: fire tyngdepunkter ......................... 43 Eliter som konstellasjoner av makt ........................... 48
innhold6 En norsk modell 51 Aktører, organisasjoner, institusjoner 53 Autonomi, kompromiss, pluralisme .......................... 55 Elitesirkulasjon – stabilitet eller endring? ...................... 57 Eliter – handlende grupper? ................................. 59 Kapittel 3 Eliter og samfunnsstyring i et demokrati ........................ 60 Styring – stat og samfunn .................................. 61 Dilemmaer i styring og forvaltning ........................... 63 Sosial differensiering og kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Desentrert styring ......................................... 67 Makt i organisasjoner ...................................... 68 Fra organisasjoner til meta-organisasjoner .................... 70 Relasjoner mellom elitegrupper ............................. 71 Makt og strategi i offentligheten ............................. 73 Stabile konfliktmønstre – befolkningen og elitene .............. 75 Ti elitegrupper – fire hovedtyper ............................. 76 Eliter og samfunnsstyring .................................. 78 Kapittel 4 Elitene i offentligheten ....................................... 80 Offentlighet i forfall? ....................................... 82 Offentligheten og mediene 2000–2015 83 Medieeliten og tillit til mediene .............................. 86 Mediene som elitenes nyhetskilder ........................... 88 Mediestrategier – synlighet i offentligheten .................... 91 Medienes plagsomme nærvær ............................... 94 Mediestrategier – lobbying .................................. 97 Elitenes mediestrategier – sosiale medier ...................... 99 Befolkningen og elitene: bruk av tradisjonelle medier ........... 100 Befolkningen og elitene: sosiale medier ....................... 103 Eliter, medier og demokrati ................................. 104
innhold7Kapittel 5 Eliter og politisk påvirkning 107 Direkte og indirekte strategier for innflytelse ................... 108 Lobbyistene .............................................. 110 Et bytte- og transaksjonsteoretisk perspektiv på lobbying ........ 112 Betydningen av kontekst ................................... 112 Lobbying i Norge – aktører og omfang ........................ 113 Lobbystrategier ........................................... 118 Hvem kontaktes? .......................................... 120 Bredde og prioritering av topposisjoner i kontaktvirksomheten ... 124 Regelmessige kontakter med det politiske systemet .............. 126 Bruk av profesjonelle lobbyister ............................. 128 Demokrati, konkurranse, overbelastning ...................... 130 Kapittel 6 Eliter og ulikhet ............................................. 134 Konkurrerende syn på ulikhet ............................... 134 Ulikhet i inntekt, formue og velferdsytelser i 2000–2015 ......... 136 Elitenes egne inntekter og formue ............................ 138 Institusjonelle ordninger som påvirker økonomisk ulikhet ....... 139 Fordeling av inntekt – forventninger og normer hos elitene ...... 143 Omfordeling og skatt ...................................... 148 Elitenes syn på sosial ulikhet og velferdsordninger 150 Velferdsstatens fremtid 154 Syn på ulikhet – kvinner og menn ............................ 156 Ulikhet i økonomi og velferd sett i sammenheng ............... 158 Ulikhet, endring, demokrati ................................ 160 Kapittel Kjønnslikestilling7 og etnisk mangfold – årsaker og vilje til endring .. 163 Individer, grupper, kategorier ............................... 164 Utdypende teoretiske refleksjoner ............................ 166 Eliter og andre lederstillinger ................................ 167 Å måle årsaker til ulikhet ................................... 169 Hva mener elitene om årsaker til ulikhet? ..................... 170 Kilder til endring? ......................................... 175
innhold Kapittel Kvotering8 som tiltak for likestilling 178 Policy feedback i analysen av likestillingspolitikk ............... 180 Hvorfor strid om kvotering? ................................ 181 Operasjonalisering – kvoteringsformer og årsaker til opprykk .... 183 Oppfatninger om kjønnskvotering ........................... 184 Institusjonelle eller individuelle årsaker til manglende kjønnsbalanse? ........................................... 187 Hvor sterke er endringene i retning av institusjonelle grunner? ... 190 Kvotering og policy feedback ................................ 191 Fare for tilbakeslag? ........................................ 193 Kapittel Likestilling9 og innvandring – polarisering av verdier? .............. 195 To ulike bevegelser ........................................ 196 Teori: positive virkninger eller tilbakeslag? ..................... 197 Å måle forskjeller – hva og hvordan? ......................... 199 Oppslutning om kjønnslikestilling i elitene og befolkningen ...... 200 Er innvandring en trussel mot nasjonal egenart? ................ 202 Hvordan kan ulik oppslutning om likestilling og innvandring forklares? ..................................... 205 Forklaring i lys av teoretiske modeller ........................ 207 Endring, demokrati, representasjon 210 Kapittel Internasjonalisering:10 spenninger og dilemmaer ................... 212 Skillelinjer, nasjonale og internasjonale konflikter i norsk politikk .................................................. 214 Strid om norsk EU-medlemskap ............................. 216 Nasjonal selvråderett ...................................... 220 Internasjonal orientering og konfliktdimensjoner i norsk politikk ........................................... 225 Menneskerettigheter ....................................... 227 Internasjonalisering og kompromisser ........................ 229
innhold9Kapittel 11 Elitene og klimakrisen 232 Er klima egentlig et problem? ............................... 234 Bevissthet om klimaproblemet .............................. 236 Klimatiltak utenfor Norges grenser ........................... 238 Reduksjon av utslipp i Norge ................................ 240 Ny teknologi? ............................................. 242 Trappe ned oljevirksomheten? ............................... 243 Sammenfattende om reduksjon av utslipp ..................... 244 Politikkeliten og demokratisk lederskap ....................... 248 Internasjonale avtaler og politisk handlingsrom ................ 250 Miljøutfordringer og redusert levestandard .................... 252 Klimapolitikkens fremtid? .................................. 255 Kapittel 12 Er norske eliter elitistiske? ..................................... 257 Ulike former for elitisme ................................... 258 Den norske konteksten ..................................... 260 En nedlatende form for elitisme ............................. 261 Antidemokratisk elitisme ................................... 265 Data om elitisme .......................................... 266 Variasjoner i elitisme ...................................... 268 Klasse og ideologi ......................................... 273 Årsaker til elitisme ........................................ 275 Kapittel Demokrati13 og legitimitet ...................................... 279 Hva betyr legitimitet? ...................................... 280 Å studere og måle elitenes legitimitet ......................... 281 Legitimitet som tillit til statsmaktene ......................... 283 Elitesirkulasjon og åpne posisjoner ........................... 287 Legitimitet – ideologi og politiske saker ....................... 292 Enhetlige eliter eller elitepluralisme? .......................... 295 Sammenfattende: eliter og legitimitet ......................... 298
innhold10 Kapittel 14 Eliter – endring og demokrati 301 Store institusjoner – sterk og stabil oppslutning ................ 303 Endringer i offentlighetens struktur .......................... 304 Ulikhet i økonomi og velferd ................................ 305 Likestilling mellom kvinner og menn ......................... 307 Innvandring og integrasjon .............................. 308 Nasjonal selvråderett ...................................... 309 Klimakrise ............................................... 310 Anti-demokratiske strømninger: populisme og elitisme ......... 311 Elitepluralisme? ........................................... 312 Konstellasjoner mellom elitegrupper ......................... 313 Elitenes representativitet – elitesirkulasjon ................... 315 Representasjon – demokratiske institusjoner ................... 316 Elitene og befolkningen – politiske konfliktlinjer ............... 318 Sammenfattende om representasjon .......................... 319 Samsvar og demokrati ..................................... 320 Hvilken fremtid for elitene? ................................. 321 UtvalgAppendiksogmetode i studiet av eliter ............................. 323 Utvalg av respondenter ..................................... 323 Data .................................................... 325 Fremstillingsform og statistiske mål .......................... 326 Problemer ved sammenligning 327 Referanser .................................................. 328 Stikkordregister ............................................. 349
Femten år senere ble det gjennomført en ny og nesten like omfattende le derskapsundersøkelse, med mange spørsmål som er direkte sammenliknbare med de første dataene. Lederskapsundersøkelsen 2015 er hovedstammen i denne boken. Analyser av disse dataene har allerede avfødt flere arbeider, dels med sammenlikninger til femten år tidligere. Her må særlig fremheves boken Elites in an Egalitarian Society (Gulbrandsen, 2019). Eliter i endring utvider perspektivet med flere temaer og bredere fremstilling av det norske samfunnet.
11 forord Å se samfunnet nedenfra har vært en dominerende orientering i norsk sam funnsforskning. Det har engasjert skarpe penner, fremmet solidariske hold ninger og skapt mange fremragende arbeider. Livet på toppen av samfunnet har ikke fått samme tyngde i forskningen. De mest synlige bidragene har vært to store utredninger av makt i Norge. Maktutredningen som kom først, gikk over mesteparten av 1970-årene, mens den følgende Makt- og demokratiutred ningen ble avsluttet i 2003. Det norske samfunnet er blitt mer komplekst og uoversiktlig siden da. Demokratiet blir stilt overfor nye utfordringer. Da er det viktig at perspektivet nedenfra blir utfylt med et blikk ovenfra, rettet mot makt og fordeling av makt. Makt og demokrati kan betraktes fra to sider: med vekt på posisjoner og strukturer som danner grunnlag for at makten utøves, og på personene som utøver den. Eliter i endring legger hovedvekten på personene som utøver makt, de som ofte kalles eliter. Boken viderefører en tidligere studie av norske eliter, gjennomført som del av Makt- og demokratiutredningen 1998–2003 og sammenfattet i boken Norske makteliter (Gulbrandsen et al., 2002). Data den gangen var en meget omfattende spørreundersøkelse, Lederskapsundersøkelsen 2000. Dette datasettet ble senere grunnlag for en omfattende litteratur om norske eliter (kort presentert i kapittel 1).
Fredrik Engelstad Trygve Gulbrandsen Arnfinn H. Midtbøen Mari Teigen
Eliter i endring er også en fortsettelse av Norske makteliter, ved at tre av for fatterne er bidragsytere til begge. Noen deler av Eliter i endring viderefører og utdyper, i en bearbeidet form, tidligere arbeider basert på datasettet fra 2015. De fleste kapitlene presenterer stoff som ikke tidligere har vært publisert.
Boken som helhet er samskrevet, og de fire forfatterne har bidratt substansi elt til alle kapitler. En viss arbeidsdeling har det likevel vært. Mari Teigen har hovedansvar for kapittel 7, 8 og 9, og sammen med Arnfinn H. Midtbøen på kapittel 7 og 9. Trygve Gulbrandsen har hovedansvar for kapittel 5, 10 og 12. For de øvrige kapitlene har Fredrik Engelstad hovedansvar. En lang prosess involverer mange mennesker som må nevnes og takkes.
forord12
Vi vil særlig trekke frem Hege Skjeie (1955–2018). Skjeie var medforfatter av Norske makteliter og tok del i forskergruppen som utarbeidet spørreskjemaet for 2015-undersøkelsen. Hun satte også sitt preg på artikkelen som er for arbeid til kapittel 7. Hege Skjeie gikk dessverre bort høsten 2018. Vi vil også takke Christina Stoltenberg for verdifullt assistentarbeid i den første fasen av 2015-undersøkelsen. Rune Karlsen takkes for de statistiske analysene og samarbeid om artiklene som ligger til grunn for kapittel 7 og 8. I sluttfasen leste og kommenterte Mikael Holmqvist manuskriptutkastet som helhet. Det fikk stor betydning for den endelige utformingen. Statistisk sentralbyrå had de en nøkkelrolle i utarbeiding og innsamling av begge datasettene. Byråets fremragende intervjuavdeling er en grunn til at begge undersøkelsene fikk en uvanlig høy svarprosent. Til slutt en stor takk til Norges forskningsråd, som finansierte Lederskapsundersøkelsen 2015 og det forberedende arbeidet i forbindelse med den. Oslo, februar 2022
opptakt: norge i 2000–2015endring,
Eliter er nær knyttet til sosiale institusjoner. Én måte å forstå hvordan eliter påvirker og blir påvirket av endringer i samfunnet på, er å se på hvordan in stitusjoner endrer seg. I forskningen finnes det tre hovedtyper av teorier om hvordan institusjoner endres. En går ut fra at sosiale prosesser har en tendens til å bekreftes og befestes over tid, gjennom prosesser som skaper stabile møn stre. Dette kalles ofte for stiavhengighet. Når det likevel oppstår endringer, skyldes det plutselige «eksterne sjokk», som frembringer en unntakstilstand.
13
Eliter utøver makt. De tilrettelegger, overtaler, beslutter. For å forstå nærmere hvordan elitene handler, er det nødvendig å forstå det sosiale og politiske landskapet de beveger seg i, hva de tar stilling til og beslutter om, og hvilke begrensninger de er underlagt. Dette landskapet er i stadig endring. Analysene i denne boken bygger på data om endringer mellom 2000 og 2015. Det er lett å overse hvordan det norske samfunnet endret seg i løpet av de første femten årene etter århundreskiftet, fordi vi tilpasser oss nye situasjoner hele tiden. Parallelt med disse samfunnsendringene endres også elitenes holdninger, oppfatninger og målsettinger. I dette innledende kapitlet skisseres noen av de viktigste endringene i det norske samfunnet mellom 2000 og 2015. At samfunnet på 00-tallet ble mer pola risert, er en vanlig oppfatning. Samtidig er enigheten om grunntrekkene kanskje større enn på 1900-tallet. «Forandre for å bevare» var i sin tid et konservativt slagord, nå er det overordnet i norsk politikk. Det står ikke i motsetning til at samfunnet endres hurtig. Å bevare «den norske modellen», som et overvelden de flertall i befolkningen slutter seg til, forutsetter forhandlinger, reformer og håndtering av betydelig usikkerhet. Den følgende oversikten er konsentrert om betydningsfulle endringer som skjedde mellom 2000 og 2015. Viktige tidligere endringer som fortsatt gjør eller gjorde seg gjeldende, er ikke trukket inn.
EU ble utvidet østover i 2004 og deretter i 2007, med til sammen tolv nye medlemsland, de fleste i Sentral- og Øst-Europa. Det fikk langsiktige følger også for ikke-medlemmet Norge. EØS-avtalen, som Norge hadde inngått i 1993, åpnet opp for import av utenlandsk arbeidskraft. Men fra 2005 skjedde det i et omfang som ingen hadde tenkt på forhånd. Lønns- og arbeidsvilkår i bygg- og anleggsbransjen og verftsindustrien ble på få år omkalfatret. Men høye oljeinntekter skapte økt etterspørsel etter arbeidskraft, slik bidro tilførselen av sysselsatte fra EØS-området også til balanse i økonomien.
opptakt:14 norge i endring, 2000–2015 Det er som et vindu åpnes; det lar nye tanker, nye reformer komme til syne før det lukker seg på nytt (Hall & Taylor, 1996). Den andre teorien peker på endringer som skjer kontinuerlig, med nokså små skritt. Over tid kan de sammenlagt få betydningsfulle konsekvenser ved at de gradvis omdanner hvordan institusjoner fungerer (Mahoney & Thelen, 2010). En tredje kilde til institusjonell endring er politiske reformer og forståelsesformer (Schmidt, 2008). Langsiktige tiltak med en overordnet målsetting om å bygge om sam funnet i en bestemt retning var typisk i den sosialdemokratiske perioden fra slutten av andre verdenskrig og frem til årtusenskiftet. De tre teoriene kan få frem særtrekk ved de mange endringene som skjedde i løpet av de femten årene mellom 2000 og 2015. endring gjennom ytre sjokk 11. september 2001 ble en merkedag i hele den vestlige verden, og langt ut over den. En ny periode i verdenspolitikken ble innvarslet; en ny bevissthet om in ternasjonale trusler. En serie terroristiske attentater fulgte; i Madrid, London, Berlin, Paris. Det fulgte også kriger der det knapt kunne være snakk om seier for noen av partene. Krigen i Irak, som fulgte, fikk ikke norsk tilslutning. Men det ble en kortvarig nøling. Norge som krigførende nasjon. Norge gikk for fullt inn i krigen i Afghanistan fra 2003 og ble der med fullt rustede soldater i mer enn ti år. Mobiliseringen i Afghanistan overlappet etter hvert med enda skarpere deltakelse med bombing av Libya i 2011. Norske soldater i andre land var ikke noe nytt, deltakelse i FNs fredsbevarende styrker mange steder i verden bekreftet selvfølelsen som fredsnasjon. Med tilslutning til Natos nye out of area-strategi i slutten av 1990-årene ble dette bildet endret. At Norge deltok i krig, ble motstrebende erkjent av det politiske lederskapet.
22. juli 2011 – ytre eller indre sjokk?15
helhet. Krisen hadde sitt utgangspunkt i bankvesenet i USA og spredte seg til store deler av verden. I Norge, som i mange andre land, ledet krisen til svekket etterspørsel og fare for økt arbeidsledighet. Til forskjell fra andre land hadde norske myndigheter oljepenger på bok, og kunne dempe krisen med en aktiv penge- og finanspolitikk. Slik ble Norge nokså uberørt av krisen, og sto som tilskuer til euro-krisen som fulgte. Oljeprisen. Et nytt økonomisk sjokk rammet Norge i 2014, da oljeprisen uventet sank fra 113 dollar til 30 dollar pr. fat i løpet av 18 måneder. 40 000 arbeidsplasser forsvant i oljebransjen og tilstøtende områder. Denne gangen var det en blåblå regjering som måtte finne løsninger, etter lignende mønster som i 2008–2009, med omfattende offentlige investeringer. Det ble fulgt av inn stramninger i oljebransjen, men ingen reduksjon i letingen etter nye oljefelter.
Flyktningkrisen. I 2015 kom en million flyktninger til fots til Europa. Men den europeiske flyktningkrisen hadde begynt flere år tidligere, med båttrans porter i overfylte båter over Middelhavet, der tusenvis druknet. Selv i det fjerne Norge gikk tallet på asylsøkere kraftig opp rundt 2010. Med marsjen gjennom Europa i 2015 kom mer enn 30 000 flyktninger til Norge. Det norske mottaksapparatet ble satt på høygir, fulgt opp av en folkelig dugnadsbølge med mat, husly og annen hjelp. På lengre sikt ble følgen innstramming i regelverket for asylsøkere. 22. juli 2011 – ytre eller indre sjokk? 22. juli 2011 var en begivenhet så sjokkartet at den i nyere tid bare kommer i skyggen av 9. april 1940. Det skapte varige sår. For myndighetene kan 22. juli betraktes som et ytre sjokk. Men teorien om at ytre sjokk åpner et vindu mot alternative ordninger, slo ikke til. Vinduet forble lukket; alternative tenkemå ter og ny handlekraft kom knapt til syne. Kritikken av politiet ble fulgt av en politireform med lav troverdighet. Ti år etter at Regjeringskvartalet ble sprengt i luften, var et bevaringsverdig bygg revet og ingen nybygg satt i gang. Utkast til minnesmerke over 69 døde på Utøya ble møtt med gjentatte rettssaker. 22. juli var en begivenhet uten presedens, et sjokk som mest skapte forvirring og Underhandlingslammelse.énsynsvinkel var 22. juli også et indre sjokk, som fremkalte en overveldende markering av nasjonalt fellesskap og samhold. Selvransakelse
Finanskrisen i 2008, derimot, slo inn i norsk økonomi og arbeidsliv som
opptakt:16 norge i endring, 2000–2015 fulgte minnesarbeidet. Terroranslaget var skapt av «en av oss»; hvordan var det mulig? Spørsmålet ble stilt i en strøm av utredninger, sakprosa, romaner, teater, filmer, tv-serier, fagartikler, debattmøter. I denne strømmen uteble heller ikke motbevegelser; i kommentarfeltene økte råskapen snarere enn å minke. gradvise endringer
Kravet om likestilling mellom kvinner og menn er like gammelt som demokrati et. I 150 år har endringene gått i rykk og napp, og de er langt fra fullført. Etter to tiår med offensiv likestillingspolitikk i form av en proaktiv likestillingslov givning, en raus og foreldredelt fødselspermisjon, kjønnsbalanse i offentlige utvalg og rekruttering til lederstillinger i offentlig sektor kom det langsom vekst av kvinnelige ledere i privat sektor. Kvinneandelen i elitene økte fra 2000 til 2015. Et klart flertall av kvinnelige studenter i høyere utdanning er et tegn på at bevegelsen ikke stanser.
Kjønnsidentitet. Historien om synet på homofili før 2000 er en historie om økende toleranse. Etter at loven om likekjønnet partnerskap kom i 1993, skjed de det en overgang fra toleranse til like rettigheter rundt 2000. Homofili fikk en tydeligere plass i det politiske liv. Den første åpent homofile statsråden ble utnevnt i 2001. Loven om likekjønnet ekteskap (2009) redefinerte ekteskapet og familieinstitusjonen.
Som et kontrapunkt til politikken sto Den norske kirke; om endringene gikk langsomt, innebar de at kirkens kjærlighetsbud fikk forrang for tolkning av spesielle skriftsteder.
Internett og sosiale medier. Med internettet vokste informasjons- og kommu nikasjonsmønstrene dramatisk. Samfunnet som helhet ble endret, fra arbeidsog næringsliv til offentlig kommunikasjon, bank- og postvesen. Facebook ble operativ på bred basis i 2006. I løpet av få år ble kommunikasjonsformene i det norske samfunnet endret. Så godt som hele den norske befolkningen ble brukere av sosiale medier. Facebook ble en sentral kanal ikke bare mellom
Et mer «flerkulturelt» samfunn. Fra 2000 til 2015 beveget Norge seg i en mer pluralistisk retning. Også dette er prosesser som går langsomt; og de er mer kontroversielle enn likestilling mellom kvinner og menn. Statusen som minoritet fikk sterkere aksept, sammen med større krav om tilpasning til det norske. Viktige markeringer er ny lovgivning om inkludering og statsborger skap (2003–2005) og opprettelsen av Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i 2006.
store politiske reformer17privatpersoner, men også mellom politikere og velgere. Tradisjonelle medier – aviser, radio, tv – ble omdannet, med store deler av publiseringen på nettet. Nyhetsstrømmen tok nye retninger, tilpasset nye medier. Kommentarfeltene bidro til nye former for samfunnsdebatt
Kommunikasjonsbransjen ble mer enn fordoblet mellom 2000 og 2015. En voksende gruppe av private kommunikasjonsbyråer løftet lobbyvirksomhet til nye høyder. En av deres viktigste oppgaver er lobbyvirksomhet overfor politiske myndigheter. Parallelt skjedde det massiv utbygging av de interne kommunikasjonsavdelingene i offentlige organer og private bedrifter. Tette forbindelser begynte å gjøre seg gjeldende: Tidligere politikere ble rekruttert inn i byråene, mens partnere i byråene gikk inn i topposisjoner i politikken. store politiske reformer
Oljefondet, senere omdøpt til Statens pensjonsfond utland, var i store deler av 1990-årene en papirkonstruksjon med liten praktisk betydning. Først etter 2000 ble det en betydelig økonomisk aktør. Da var fondet kommet opp i 222 milliarder kroner og ga så vidt litt utbytte. I årene som fulgte, vokste fondet til å bli den viktigste politiske reformen etter opprettelsen av folketrygden i slutten av 1960-årene. Siden 2012 har det vært verdens største statseide fond; i 2015 hadde det en verdi på 5037 milliarder kroner, mer enn 20-doblet på 15 år. Handlingsregelen, som har vært virksom siden 2002, er kjernepunktet i oljefondets politiske betydning. Den har gitt en regelmessig utvidelse av statsbudsjettet hvert år på mellom 5 og 10 prosent. I tillegg har fondet tjent som buffer i nedgangstider, ved å åpne for ekstraordinære tiltak for å unngå arbeidsledighet. Det dempet virkningene av både finanskrisen i 2008 og fallet i oljeprisen i 2014. Oljepengene som sluses inn i statsbudsjettet, er en viktig grunn til at konfliktnivået i norsk politikk er lavt, i forhold til de fleste sam menlignbare land. De statseide selskapene Statoil og Telenor ble delprivatisert og børsnotert i 2002. Det skapte en avgjørende endring i statens rolle i økonomien. Fra før hadde staten dominerende eierposter i Norsk Hydro og DNB. Med børsnote ringen av Statoil og Telenor kom mer enn en tredjedel av verdiene på Oslo Børs på statens hender. Med oljefondet i den ene hånden og børsnoterte selskaper i den andre ble staten dominerende som kapitalforvalter i Norge, men på en annen og mer utydelig måte enn sosialistisk teori hadde tenkt.
NAV-reformen. Fremveksten av velferdsstaten utviklet også et lappeteppe av sosialpolitiske ordninger for hjelpe folk til et vanlig liv. Klienter med sammen satte behov opplevde å bli kasteballer mellom forskjellige velferdsordninger.
Barnehageforliket i 2003 ledet til tilnærmet full barnehagedekning fra 2006.
Barnehageforliket fastslo at staten har ansvar for barns oppvekst, samtidig som det ga private interesser en bred posisjon i velferdsstatens virkemåte, langt mer enn i skoleverket eller sykehussektoren.
For å bøte på det ble arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og sosialhjelpsetaten slått sammen fra 2006 for at alle brukerne skulle henvende seg gjennom én dør og ledes videre til behandling av dere spesielle problemer. Resultatet ble til norgeshistoriens største og mest kompliserte forvaltningsreform. Pensjonsreformen. Eldrebølgen har i årtier tegnet et skrekkscenario for fremtidens økonomi. I 2001 ble en pensjonskommisjon nedsatt. Pensjonsre formen ble til gjennom omfattende forhandlinger, frem til et vedtak i 2011. Men ordningen gjaldt bare for privat sektor, den inneholdt en kombinasjon av offentlige elementer og private yrkespensjoner i tillegg til folketrygden. Forhandlinger om revisjon av offentlige pensjoner fortsatte over flere år, til de ble endelig avsluttet i 2018.
Den raske utbyggingen av barnehager hadde en rekke forutsetninger som allerede var på plass: seksårsreformen i grunnskolen, kontantstøtten som mulig alternativ, mobilisering av private interesser i store deler av utbyggingen.
Kjønnskvotering av medlemmer i styrene i allmennaksjeselskap ble lovfestet i 2003, mot høylytte protestene fra næringslivet. Et tiår senere ble vedtaket stadfestet av den blåblå regjeringen. Ordningen gjelder bare et lite antall men nesker, men er betydningsfull som eksempel på positiv «policy feedback»; at et vedtak som i utgangspunktet skaper motstand, på et senere tidspunkt blir allment anerkjent. Tilsvarende gjelder for endringen av «røykeloven» i 2006, som forbød røyking på offentlige steder.
opptakt:18 norge i endring, 2000–2015 Helseforetak. Omgjøring av sykehusene til statlige helseforetak ble satt i verk i 2001–2002. Det erstattet politisk styring på fylkesnivå, preget av svak kost nadskontroll og politisk press i enkeltsaker. I stedet kom et enhetlig byråkratisk system med en uoversiktlig mengde av styringsnivåer. Forbildet var et konsern med datter- og datterdatterselskaper. I 2013 gikk Høyre til valg på å avskaffe helseforetakene for å minske byråkratiet; men ambisjonen ble skrinlagt. Al ternativene er usikre, men veien videre peker neppe mot det gamle systemet.
Fredrik Engelstad er professor emeritus i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han var medlem av forskergruppen for Makt- og demokratiutredningen (1998–2003). Trygve Gulbrandsen er forsker I ved Institutt for samfunnsforskning og var professor II i sosiologi ved Universitetet i Oslo 2005–2013. Han forsker på eierskap, familiebedrifter, kunnskapsbedrifter, tillit, makt og eliter, profesjoner og frivillige organisasjoner.
Arnfinn H. Midtbøen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og forsker I ved Institutt for samfunnsforskning. Han arbeider med et bredt spekter av temaer knyttet til innvandring, integrasjon og etnisk ulikhet.
Eliter i endring retter seg mot studenter i sosiologi, statsvitenskap og andre samfunnsfag som forholder seg til eliter, makt og politikk. Den er uvurderlig lesning for alle som er interessert i norsk samfunnsutvikling.
Eliter i endring undersøker hvordan norske eliter forholder seg til viktige spørsmål innen samfunnsutvikling og politikk. Er elitene i takt med folk flest, eller lever de i sin egen verden? Utgjør de en enhetlig gruppe, eller er det store interne forskjeller og Bokenuenigheter?byggerpå
Mari Teigen er forsker I ved Institutt for samfunnsforskning og leder for CORE – Senter for likestillingsforskning.
to store undersøkelser fra henholdsvis 2000 og 2015 av norske toppledere innen næringsliv, politikk, forskning og medier. Forfatterne analyserer hvordan elitene ser på sentrale spørsmål knyttet til sosial ulikhet, likestilling, innvandring, nasjonal selvstendighet og klimakrise, og kartlegger utviklingen som har skjedd over tid. Boken kartlegger også hva som kjennetegner de norske elitenes bruk av mediene, og gir viktig innsikt i de gjeldende rekrutteringsmekanismene.
Hvem utgjør elitene i det norske samfunnet, hvor kommer de fra, og hva vil de?
Teigen forsker på likestillingspolitikk, sosiale eliter og kjønnsdeling på arbeidsmarkedet og i akademia.
