1 minute read

22. juli 2011 – ytre eller indre sjokk?

Next Article
Forord

Forord

Finanskrisen i 2008, derimot, slo inn i norsk økonomi og arbeidsliv som helhet. Krisen hadde sitt utgangspunkt i bankvesenet i USA og spredte seg til store deler av verden. I Norge, som i mange andre land, ledet krisen til svekket etterspørsel og fare for økt arbeidsledighet. Til forskjell fra andre land hadde norske myndigheter oljepenger på bok, og kunne dempe krisen med en aktiv penge- og finanspolitikk. Slik ble Norge nokså uberørt av krisen, og sto som tilskuer til euro-krisen som fulgte.

Oljeprisen. Et nytt økonomisk sjokk rammet Norge i 2014, da oljeprisen uventet sank fra 113 dollar til 30 dollar pr. fat i løpet av 18 måneder. 40 000 arbeidsplasser forsvant i oljebransjen og tilstøtende områder. Denne gangen var det en blåblå regjering som måtte finne løsninger, etter lignende mønster som i 2008–2009, med omfattende offentlige investeringer. Det ble fulgt av innstramninger i oljebransjen, men ingen reduksjon i letingen etter nye oljefelter.

Flyktningkrisen. I 2015 kom en million flyktninger til fots til Europa. Men den europeiske flyktningkrisen hadde begynt flere år tidligere, med båttransporter i overfylte båter over Middelhavet, der tusenvis druknet. Selv i det fjerne Norge gikk tallet på asylsøkere kraftig opp rundt 2010. Med marsjen gjennom Europa i 2015 kom mer enn 30 000 flyktninger til Norge. Det norske mottaksapparatet ble satt på høygir, fulgt opp av en folkelig dugnadsbølge med mat, husly og annen hjelp. På lengre sikt ble følgen innstramming i regelverket for asylsøkere.

22. juli 2011 var en begivenhet så sjokkartet at den i nyere tid bare kommer i skyggen av 9. april 1940. Det skapte varige sår. For myndighetene kan 22. juli betraktes som et ytre sjokk. Men teorien om at ytre sjokk åpner et vindu mot alternative ordninger, slo ikke til. Vinduet forble lukket; alternative tenkemåter og ny handlekraft kom knapt til syne. Kritikken av politiet ble fulgt av en politireform med lav troverdighet. Ti år etter at Regjeringskvartalet ble sprengt i luften, var et bevaringsverdig bygg revet og ingen nybygg satt i gang. Utkast til minnesmerke over 69 døde på Utøya ble møtt med gjentatte rettssaker. 22. juli var en begivenhet uten presedens, et sjokk som mest skapte forvirring og handlingslammelse.

Under én synsvinkel var 22. juli også et indre sjokk, som fremkalte en overveldende markering av nasjonalt fellesskap og samhold. Selvransakelse

15

This article is from: