Store politiske reformer

privatpersoner, men også mellom politikere og velgere. Tradisjonelle medier – aviser, radio, tv – ble omdannet, med store deler av publiseringen på nettet. Nyhetsstrømmen tok nye retninger, tilpasset nye medier. Kommentarfeltene bidro til nye former for samfunnsdebatt

Kommunikasjonsbransjen ble mer enn fordoblet mellom 2000 og 2015. En voksende gruppe av private kommunikasjonsbyråer løftet lobbyvirksomhet til nye høyder. En av deres viktigste oppgaver er lobbyvirksomhet overfor politiske myndigheter. Parallelt skjedde det massiv utbygging av de interne kommunikasjonsavdelingene i offentlige organer og private bedrifter. Tette forbindelser begynte å gjøre seg gjeldende: Tidligere politikere ble rekruttert inn i byråene, mens partnere i byråene gikk inn i topposisjoner i politikken.

Oljefondet, senere omdøpt til Statens pensjonsfond utland, var i store deler av 1990-årene en papirkonstruksjon med liten praktisk betydning. Først etter 2000 ble det en betydelig økonomisk aktør. Da var fondet kommet opp i 222 milliarder kroner og ga så vidt litt utbytte. I årene som fulgte, vokste fondet til å bli den viktigste politiske reformen etter opprettelsen av folketrygden i slutten av 1960-årene. Siden 2012 har det vært verdens største statseide fond; i 2015 hadde det en verdi på 5037 milliarder kroner, mer enn 20-doblet på 15 år.

Handlingsregelen, som har vært virksom siden 2002, er kjernepunktet i oljefondets politiske betydning. Den har gitt en regelmessig utvidelse av statsbudsjettet hvert år på mellom 5 og 10 prosent. I tillegg har fondet tjent som buffer i nedgangstider, ved å åpne for ekstraordinære tiltak for å unngå arbeidsledighet. Det dempet virkningene av både finanskrisen i 2008 og fallet i oljeprisen i 2014. Oljepengene som sluses inn i statsbudsjettet, er en viktig grunn til at konfliktnivået i norsk politikk er lavt, i forhold til de fleste sammenlignbare land.

De statseide selskapene Statoil og Telenor ble delprivatisert og børsnotert i 2002. Det skapte en avgjørende endring i statens rolle i økonomien. Fra før hadde staten dominerende eierposter i Norsk Hydro og DNB. Med børsnoteringen av Statoil og Telenor kom mer enn en tredjedel av verdiene på Oslo Børs på statens hender. Med oljefondet i den ene hånden og børsnoterte selskaper i den andre ble staten dominerende som kapitalforvalter i Norge, men på en annen og mer utydelig måte enn sosialistisk teori hadde tenkt.

17

Helseforetak. Omgjøring av sykehusene til statlige helseforetak ble satt i verk i 2001–2002. Det erstattet politisk styring på fylkesnivå, preget av svak kostnadskontroll og politisk press i enkeltsaker. I stedet kom et enhetlig byråkratisk system med en uoversiktlig mengde av styringsnivåer. Forbildet var et konsern med datter- og datterdatterselskaper. I 2013 gikk Høyre til valg på å avskaffe helseforetakene for å minske byråkratiet; men ambisjonen ble skrinlagt. Alternativene er usikre, men veien videre peker neppe mot det gamle systemet.

Barnehageforliket i 2003 ledet til tilnærmet full barnehagedekning fra 2006. Den raske utbyggingen av barnehager hadde en rekke forutsetninger som allerede var på plass: seksårsreformen i grunnskolen, kontantstøtten som mulig alternativ, mobilisering av private interesser i store deler av utbyggingen. Barnehageforliket fastslo at staten har ansvar for barns oppvekst, samtidig som det ga private interesser en bred posisjon i velferdsstatens virkemåte, langt mer enn i skoleverket eller sykehussektoren.

NAV-reformen. Fremveksten av velferdsstaten utviklet også et lappeteppe av sosialpolitiske ordninger for hjelpe folk til et vanlig liv. Klienter med sammensatte behov opplevde å bli kasteballer mellom forskjellige velferdsordninger. For å bøte på det ble arbeidsmarkedsetaten, trygdeetaten og sosialhjelpsetaten slått sammen fra 2006 for at alle brukerne skulle henvende seg gjennom én dør og ledes videre til behandling av dere spesielle problemer. Resultatet ble til norgeshistoriens største og mest kompliserte forvaltningsreform.

Pensjonsreformen. Eldrebølgen har i årtier tegnet et skrekkscenario for fremtidens økonomi. I 2001 ble en pensjonskommisjon nedsatt. Pensjonsreformen ble til gjennom omfattende forhandlinger, frem til et vedtak i 2011. Men ordningen gjaldt bare for privat sektor, den inneholdt en kombinasjon av offentlige elementer og private yrkespensjoner i tillegg til folketrygden. Forhandlinger om revisjon av offentlige pensjoner fortsatte over flere år, til de ble endelig avsluttet i 2018.

Kjønnskvotering av medlemmer i styrene i allmennaksjeselskap ble lovfestet i 2003, mot høylytte protestene fra næringslivet. Et tiår senere ble vedtaket stadfestet av den blåblå regjeringen. Ordningen gjelder bare et lite antall mennesker, men er betydningsfull som eksempel på positiv «policy feedback»; at et vedtak som i utgangspunktet skaper motstand, på et senere tidspunkt blir allment anerkjent. Tilsvarende gjelder for endringen av «røykeloven» i 2006, som forbød røyking på offentlige steder.

18