Endring gjennom ytre sjokk

Det er som et vindu åpnes; det lar nye tanker, nye reformer komme til syne før det lukker seg på nytt (Hall & Taylor, 1996). Den andre teorien peker på endringer som skjer kontinuerlig, med nokså små skritt. Over tid kan de sammenlagt få betydningsfulle konsekvenser ved at de gradvis omdanner hvordan institusjoner fungerer (Mahoney & Thelen, 2010). En tredje kilde til institusjonell endring er politiske reformer og forståelsesformer (Schmidt, 2008). Langsiktige tiltak med en overordnet målsetting om å bygge om samfunnet i en bestemt retning var typisk i den sosialdemokratiske perioden fra slutten av andre verdenskrig og frem til årtusenskiftet. De tre teoriene kan få frem særtrekk ved de mange endringene som skjedde i løpet av de femten årene mellom 2000 og 2015.

11. september 2001 ble en merkedag i hele den vestlige verden, og langt ut over den. En ny periode i verdenspolitikken ble innvarslet; en ny bevissthet om internasjonale trusler. En serie terroristiske attentater fulgte; i Madrid, London, Berlin, Paris. Det fulgte også kriger der det knapt kunne være snakk om seier for noen av partene. Krigen i Irak, som fulgte, fikk ikke norsk tilslutning. Men det ble en kortvarig nøling.

Norge som krigførende nasjon. Norge gikk for fullt inn i krigen i Afghanistan fra 2003 og ble der med fullt rustede soldater i mer enn ti år. Mobiliseringen i Afghanistan overlappet etter hvert med enda skarpere deltakelse med bombing av Libya i 2011. Norske soldater i andre land var ikke noe nytt, deltakelse i FNs fredsbevarende styrker mange steder i verden bekreftet selvfølelsen som fredsnasjon. Med tilslutning til Natos nye out of area-strategi i slutten av 1990-årene ble dette bildet endret. At Norge deltok i krig, ble motstrebende erkjent av det politiske lederskapet.

EU ble utvidet østover i 2004 og deretter i 2007, med til sammen tolv nye medlemsland, de fleste i Sentral- og Øst-Europa. Det fikk langsiktige følger også for ikke-medlemmet Norge. EØS-avtalen, som Norge hadde inngått i 1993, åpnet opp for import av utenlandsk arbeidskraft. Men fra 2005 skjedde det i et omfang som ingen hadde tenkt på forhånd. Lønns- og arbeidsvilkår i bygg- og anleggsbransjen og verftsindustrien ble på få år omkalfatret. Men høye oljeinntekter skapte økt etterspørsel etter arbeidskraft, slik bidro tilførselen av sysselsatte fra EØS-området også til balanse i økonomien.

14