Forord

Å se samfunnet nedenfra har vært en dominerende orientering i norsk samfunnsforskning. Det har engasjert skarpe penner, fremmet solidariske holdninger og skapt mange fremragende arbeider. Livet på toppen av samfunnet har ikke fått samme tyngde i forskningen. De mest synlige bidragene har vært to store utredninger av makt i Norge. Maktutredningen som kom først, gikk over mesteparten av 1970-årene, mens den følgende Makt- og demokratiutredningen ble avsluttet i 2003. Det norske samfunnet er blitt mer komplekst og uoversiktlig siden da. Demokratiet blir stilt overfor nye utfordringer. Da er det viktig at perspektivet nedenfra blir utfylt med et blikk ovenfra, rettet mot makt og fordeling av makt.

Makt og demokrati kan betraktes fra to sider: med vekt på posisjoner og strukturer som danner grunnlag for at makten utøves, og på personene som utøver den. Eliter i endring legger hovedvekten på personene som utøver makt, de som ofte kalles eliter. Boken viderefører en tidligere studie av norske eliter, gjennomført som del av Makt- og demokratiutredningen 1998–2003 og sammenfattet i boken Norske makteliter (Gulbrandsen et al., 2002). Data den gangen var en meget omfattende spørreundersøkelse, Lederskapsundersøkelsen 2000. Dette datasettet ble senere grunnlag for en omfattende litteratur om norske eliter (kort presentert i kapittel 1).

Femten år senere ble det gjennomført en ny og nesten like omfattende lederskapsundersøkelse, med mange spørsmål som er direkte sammenliknbare med de første dataene. Lederskapsundersøkelsen 2015 er hovedstammen i denne boken. Analyser av disse dataene har allerede avfødt flere arbeider, dels med sammenlikninger til femten år tidligere. Her må særlig fremheves boken Elites in an Egalitarian Society (Gulbrandsen, 2019). Eliter i endring utvider perspektivet med flere temaer og bredere fremstilling av det norske samfunnet.

11

Eliter i endring er også en fortsettelse av Norske makteliter, ved at tre av forfatterne er bidragsytere til begge. Noen deler av Eliter i endring viderefører og utdyper, i en bearbeidet form, tidligere arbeider basert på datasettet fra 2015. De fleste kapitlene presenterer stoff som ikke tidligere har vært publisert. Boken som helhet er samskrevet, og de fire forfatterne har bidratt substansielt til alle kapitler. En viss arbeidsdeling har det likevel vært. Mari Teigen har hovedansvar for kapittel 7, 8 og 9, og sammen med Arnfinn H. Midtbøen på kapittel 7 og 9. Trygve Gulbrandsen har hovedansvar for kapittel 5, 10 og 12. For de øvrige kapitlene har Fredrik Engelstad hovedansvar.

En lang prosess involverer mange mennesker som må nevnes og takkes. Vi vil særlig trekke frem Hege Skjeie (1955–2018). Skjeie var medforfatter av Norske makteliter og tok del i forskergruppen som utarbeidet spørreskjemaet for 2015-undersøkelsen. Hun satte også sitt preg på artikkelen som er forarbeid til kapittel 7. Hege Skjeie gikk dessverre bort høsten 2018. Vi vil også takke Christina Stoltenberg for verdifullt assistentarbeid i den første fasen av 2015-undersøkelsen. Rune Karlsen takkes for de statistiske analysene og samarbeid om artiklene som ligger til grunn for kapittel 7 og 8. I sluttfasen leste og kommenterte Mikael Holmqvist manuskriptutkastet som helhet. Det fikk stor betydning for den endelige utformingen. Statistisk sentralbyrå hadde en nøkkelrolle i utarbeiding og innsamling av begge datasettene. Byråets fremragende intervjuavdeling er en grunn til at begge undersøkelsene fikk en uvanlig høy svarprosent. Til slutt en stor takk til Norges forskningsråd, som finansierte Lederskapsundersøkelsen 2015 og det forberedende arbeidet i forbindelse med den.

Oslo, februar 2022

Fredrik Engelstad Trygve Gulbrandsen Arnfinn H. Midtbøen Mari Teigen

12