Opptakt: Norge i endring, 2000–2015

Eliter utøver makt. De tilrettelegger, overtaler, beslutter. For å forstå nærmere hvordan elitene handler, er det nødvendig å forstå det sosiale og politiske landskapet de beveger seg i, hva de tar stilling til og beslutter om, og hvilke begrensninger de er underlagt. Dette landskapet er i stadig endring. Analysene i denne boken bygger på data om endringer mellom 2000 og 2015. Det er lett å overse hvordan det norske samfunnet endret seg i løpet av de første femten årene etter århundreskiftet, fordi vi tilpasser oss nye situasjoner hele tiden. Parallelt med disse samfunnsendringene endres også elitenes holdninger, oppfatninger og målsettinger.

I dette innledende kapitlet skisseres noen av de viktigste endringene i det norske samfunnet mellom 2000 og 2015. At samfunnet på 00-tallet ble mer polarisert, er en vanlig oppfatning. Samtidig er enigheten om grunntrekkene kanskje større enn på 1900-tallet. «Forandre for å bevare» var i sin tid et konservativt slagord, nå er det overordnet i norsk politikk. Det står ikke i motsetning til at samfunnet endres hurtig. Å bevare «den norske modellen», som et overveldende flertall i befolkningen slutter seg til, forutsetter forhandlinger, reformer og håndtering av betydelig usikkerhet. Den følgende oversikten er konsentrert om betydningsfulle endringer som skjedde mellom 2000 og 2015. Viktige tidligere endringer som fortsatt gjør eller gjorde seg gjeldende, er ikke trukket inn.

Eliter er nær knyttet til sosiale institusjoner. Én måte å forstå hvordan eliter påvirker og blir påvirket av endringer i samfunnet på, er å se på hvordan institusjoner endrer seg. I forskningen finnes det tre hovedtyper av teorier om hvordan institusjoner endres. En går ut fra at sosiale prosesser har en tendens til å bekreftes og befestes over tid, gjennom prosesser som skaper stabile mønstre. Dette kalles ofte for stiavhengighet. Når det likevel oppstår endringer, skyldes det plutselige «eksterne sjokk», som frembringer en unntakstilstand.

13