Risiko og risikovitenskap

Page 1

2. utgave (2017) (med Willy Røed og Hermann S. Wiencke)

Risikostyring 2. utgave (2015)

Pålitelighets- og risikoanalyse 4. utgave (2006)

Denne boken er en samling av fortellinger og refleksjoner om risiko, risikofaget og risikovitenskapen. Målet er å gi deg som leser kunnskap om hvordan risiko griper inn i livet og samfunnet vårt, og hvordan risikofaget og risikovitenskapen kan hjelpe oss å forstå, analysere, kommunisere og håndtere risiko. Forfatteren loser deg gjennom disse temaene uten å gå for mye i detaljer, og uten å bli for omfattende og teknisk. Boken er rettet mot elever og studenter og fungerer utmerket som en første introduksjon til studier innen risikorelaterte fag. Den gir også en interessant og spennende innføring i faget for deg som arbeider med problemstillinger knyttet til risiko i samfunnet – for eksempel hvis du er ingeniør, økonom, helsepersonell eller leder, både i offentlig og privat sektor.

ISBN 978-82-15-06039-2

9

788215

060392

Risiko og risikovitenskap

Risikoanalyse

Det er sjelden mediefolk, byråkrater eller politikere forklarer oss hva risiko egentlig betyr. Politikerne vil gjerne følge vitenskapen, men vitenskapen gir ikke alltid klare svar, i hvert fall ikke når usikkerhetene er store. Metaforer som sorte svaner og perfekte stormer er populære, men å gi dem presise fortolkninger er ikke så lett.

terje aven

Andre utgivelser av Terje Aven på Universitetsforlaget:

Vi snakker i dag om risiko i alle mulige sammenhenger: i forbindelse med klimaendringer, medisin og helse, teknologi, økonomi og mye annet. Ofte viser vi til føre-var-prinsippet, men forstår vi egentlig dette begrepet? Og når er det et meningsfullt prinsipp å bruke? De gangene alvorlige hendelser skjer, klager vi ofte på at beredskapen var for dårlig. Men hvor god beredskap og sikkerhet skal vi egentlig ha?

terje aven

Risiko og risikovitenskap Fortellinger og refleksjoner

er professor i risikovitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS). Han har vært sentral i arbeidet med å utvikle UiS som et internasjonalt ledende senter for forskning og utdanning innenfor risiko- og sikkerhetsfag. Aven har skrevet et stort antall vitenskapelige artikler og bøker innen dette fagområdet, de siste 20 årene spesielt med vekt på å bygge et sterkt fundament for risikofaget og risikovitenskapen. Aven har hatt viktige internasjonale posisjoner i fagmiljøet, blant annet som leder for Society for Risk Analysis (SRA) og European Safety and Reliability Association (ESRA). Han er redaktør for to internasjonale tidsskrifter innen risikofag, for det ene sjefredaktør. terje aven


2. utgave (2017) (med Willy Røed og Hermann S. Wiencke)

Risikostyring 2. utgave (2015)

Pålitelighets- og risikoanalyse 4. utgave (2006)

Denne boken er en samling av fortellinger og refleksjoner om risiko, risikofaget og risikovitenskapen. Målet er å gi deg som leser kunnskap om hvordan risiko griper inn i livet og samfunnet vårt, og hvordan risikofaget og risikovitenskapen kan hjelpe oss å forstå, analysere, kommunisere og håndtere risiko. Forfatteren loser deg gjennom disse temaene uten å gå for mye i detaljer, og uten å bli for omfattende og teknisk. Boken er rettet mot elever og studenter og fungerer utmerket som en første introduksjon til studier innen risikorelaterte fag. Den gir også en interessant og spennende innføring i faget for deg som arbeider med problemstillinger knyttet til risiko i samfunnet – for eksempel hvis du er ingeniør, økonom, helsepersonell eller leder, både i offentlig og privat sektor.

ISBN 978-82-15-06039-2

9

788215

060392

Risiko og risikovitenskap

Risikoanalyse

Det er sjelden mediefolk, byråkrater eller politikere forklarer oss hva risiko egentlig betyr. Politikerne vil gjerne følge vitenskapen, men vitenskapen gir ikke alltid klare svar, i hvert fall ikke når usikkerhetene er store. Metaforer som sorte svaner og perfekte stormer er populære, men å gi dem presise fortolkninger er ikke så lett.

terje aven

Andre utgivelser av Terje Aven på Universitetsforlaget:

Vi snakker i dag om risiko i alle mulige sammenhenger: i forbindelse med klimaendringer, medisin og helse, teknologi, økonomi og mye annet. Ofte viser vi til føre-var-prinsippet, men forstår vi egentlig dette begrepet? Og når er det et meningsfullt prinsipp å bruke? De gangene alvorlige hendelser skjer, klager vi ofte på at beredskapen var for dårlig. Men hvor god beredskap og sikkerhet skal vi egentlig ha?

terje aven

Risiko og Fortellinger og refleksjoner risikov itensk

er professor i risikovitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS). Han har vært sentral i arbeidet med å utvikle UiS som et internasjonalt ledende senter for forskning og utdanning innenfor risiko- og sikkerhetsfag. Aven har skrevet et stort antall vitenskapelige artikler og bøker innen dette fagområdet, de siste 20 årene spesielt med vekt på å bygge et sterkt fundament for risikofaget og risikovitenskapen. Aven har hatt viktige internasjonale posisjoner i fagmiljøet, blant annet som leder for Society for Risk Analysis (SRA) og European Safety and Reliability Association (ESRA). Han er redaktør for to internasjonale tidsskrifter innen risikofag, for det ene sjefredaktør. terje aven


Risiko og risikovitenskap

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 1

01.02.2022 07:07


9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 2

01.02.2022 07:07


Terje Aven

Risiko og risikovitenskap Fortellinger og refleksjoner

universitetsforlaget

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 3

01.02.2022 07:07


© Universitetsforlaget 2022 ISBN 978-82-15-06039-2 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Boken er utgitt med støtte fra Universitetet i Stavanger. Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget / Sissel Tjernstad Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Palatino LT Std 10/14 pkt.

ED

79

07

M

NO - 1470

RKET TRY K ME RI KE

MIL JØ

Papir: 100 g Munken Print White

IA – 2041

03

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 4

01.02.2022 07:07


INNHOLD

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9

Kapittel 1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13

DEL I RISIKOVERDENEN – NOEN ­ILLUSTRERENDE PROBLEMSTILLINGER OG EKSEMPLER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17

Kapittel 2 Er risiko bra? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

19

Kapittel 3 Romfartsvirksomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

24

Kapittel 4 Er terrorfaren fiktiv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

28

Kapittel 5 Klimarisiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

32

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 5

01.02.2022 07:07


6

Innhold

Kapittel 6 Hvor kom koronaviruset fra? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

35

Kapittel 7 Vaksiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

39

Kapittel 8 Fedje-ubåten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

42

Kapittel 9 Sorte svaner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47

Kapittel 10 Perfekte stormer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

52

DEL II RISIKOFAGET OG VITENSKAP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

55

Kapittel 11 Hva er risiko? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

57

Kapittel 12 Kort fortalt, hva handler risikofaget og risikovitenskapen om? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

61

Kapittel 13 Hva er den vitenskapelige metode? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

64

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 6

01.02.2022 07:07


Innhold

7

Kapittel 14 Idol og vitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

70

Kapittel 15 Hva menes med føre-var-prinsippet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

73

Kapittel 16 Handler håndteringen av covid-19 om ­vitenskap eller politikk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

77

Kapittel 17 Viktigheten av robusthet og resiliens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

81

Kapittel 18 Hvor god sikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap skal vi ha? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85

Kapittel 19 Er folks risikoopplevelser irrasjonelle? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

90

Kapittel 20 Søken etter en formel for å ta gode ­beslutninger under risiko og usikkerhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

94

Kapittel 21 Har alle hendelser en årsak? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

98

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 7

01.02.2022 07:07


8

Innhold

DEL III RISIKOVURDERINGER OG ­SANNSYNLIGHETER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Kapittel 22 Hva er sjansen for å få Yatzy? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Kapittel 23 Jacob Bernoulli og fastsettelser av sannsynligheter . . . . . . . . 109 Kapittel 24 Mer om sannsynligheter, hva de betyr og hvorfor de er viktige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

112

Kapittel 25 Athenerne gjorde risikoanalyser, men manglet sannsynlighetene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

117

Kapittel 26 Bruk av sannsynligheter i rettsvesenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Kapittel 27 God risikokarakterisering. Tradisjonelle risikomatriser må forkastes . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124 Kapittel 28 Behovet for å bygge risikoanalysene på en solid faglig basis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Kapittel 29 Avsluttende tanker: Risikofaget må inn i skolen . . . . . . . . . . . 130

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 8

01.02.2022 07:07


FORORD

All menneskelig aktivitet handler om risiko. Tenk over det. Du kjører bil til jobb, du spiller fotball eller håndball, du hopper i fallskjerm, du opptrer, du inviterer en person ut på date, du investerer penger i aksjer, du arbeider i en bedrift som produserer en eksplosiv vare, du er en del av et samfunn som sørger for strøm og vann til innbyggerne, osv. Ser du framover i tid, vet du ikke utfallene med sikkerhet. Daten kan gå bra, men den kan også ende i fiasko. Du regner med, tror på eller håper på visse utfall, for eksempel at daten blir en suksess. Ellers ville du ikke ha invitert personen ut. Når du investerer i aksjer, er det for å tjene penger. Men du kan være uheldig og tape. Det er nemlig risiko til stede. Den verden vi er en del av og som eksemplene ovenfor anskueliggjør – risikoverdenen – som vi kan kalle den, er kjennetegnet av de underligste veier – irrganger og muligheter. Daten kan bli en fiasko, men resultatet over tid kan bli at du lærer mer om deg selv, og utvikler deg som person. Vi vil ikke at ulykker skal skje, men vi ønsker heller ikke å hindre utvikling og vekst. Starter vi en industriell aktivitet, kan det føre til tap av liv og skader på miljøet. Vi vet det, men vi aksepterer risikoen fordi gevinsten er så høy. Aktiviteten gir muligheter for stor inntjening. I samfunnet vårt innfører vi en rekke tiltak for å møte risikoene, som forsikring, lovgivning og tilsyn. Vi forbyr farlige stoffer, vi overvåker potensielle terrorister, og vi implementerer beredskaps- og krisehåndteringssystemer for å være beredt hvis en ulykke eller en terrorhandling skulle skje. Tiltakene kommer ikke av seg selv, og veien er ofte

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 9

01.02.2022 07:07


10

Forord

kronglete. Det må som regel både faglige, ledelsesmessige og politiske prosesser til for å foreta de konkrete valgene. Og ofte er det diskusjon om veivalg. Tenk for eksempel på spørsmålet om hvordan vi best skal møte klimarisikoen. For å forstå denne verdenen og kunne beskrive og håndtere risikoene trenger vi egnede begreper, prinsipper og metoder. Vi trenger en vitenskap om risiko. Og en slik vitenskap vokser nå fram. Denne vitenskapen er også en del av risikoverdenen. Den bygger på mange ideer og tanker som går langt tilbake i tid. Følger vi historien, vil vi se at også denne delen av risikoverdenen er full av irrganger og muligheter. Fagfolkene har lansert og fortsetter med å lansere ulike begreper, prinsipper og metoder, men det er vanskelig å enes om hvilke som er de mest hensiktsmessige. Denne boken vil også gi deg kunnskap om denne delen av risikoverdenen. Dette er ikke en tradisjonell lærebok i risikofaget og risikovitenskapen. Boken er en samling av fortellinger og refleksjoner om risiko og risikofaget (risikovitenskapen). Jeg ønsker å gi deg som leser innsikt i hva dette faget og denne vitenskapen handler om, og hvorfor det (den) er viktig, ved å presentere illustrerende eksempler og historier. I disse dager (2022) er vi spesielt opptatt av risiko knyttet til covid-19, vaksinering og klimaendringer. Jeg har ikke hørt mange mediafolk, byråkrater eller politikere som forklarer oss hva risiko betyr i denne sammenheng. Det er ikke opplagt. Hva er god kommunikasjon vedrørende disse risi­koene? Håndterer myndighetene dem på en god måte? Det vises til føre-var-prinsippet, men forstår vi hva det betyr i denne sammenheng? Er det et meningsfullt prinsipp å bruke her? Politikerne vil gjerne være vitenskapsbaserte, men hva betyr det? Vitenskapen gir jo ikke alltid klare svar, i hvert fall ikke når usikkerhetene er store. Boken gir ikke en komplett gjennomgang av fagområdet – det er ikke mulig. Risikoverdenen kan ikke bli fullt ut redegjort for i en bok. Ei heller

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 10

01.02.2022 07:07


Forord

11

er den objektiv. Dette kommer tydelig fram i boken. Ikke desto mindre mener jeg at boken dekker vesentlige sider ved risikofaget og -vitenskapen. Ambisjonen har vært å belyse noen utvalgte problemsstillinger, knyttet til temaer som indikert ovenfor. Mange av disse er relatert til hendelser og begivenheter som har skjedd de siste årene, mens andre går litt tilbake i tid. Alle eksemplene er imidlertid relevante for våre liv i dag og de utfordringer vi står overfor framover. Du trenger ikke ha en bakgrunn i sannsynlighetsregning og statistikk eller andre fag for å kunne lese denne boken. Det som kreves, er at du har interesse for og litt trening i å abstrahere og filosofere. Hvis noen spør deg hva risiko er, og hvordan risiko griper inn i våre liv, vekker det din nysgjerrighet og interesse? Hvis det gjør det, er jeg sikker på at du vil ha glede av boken. Jeg håper boken vil inspirere elever og studenter til å fordype seg i risikofaget. De lærer ikke om dette faget på skolen, så det er behov for kunnskap om hva det handler om, uten å gå for mye i detaljer og bli for omfattende og teknisk. Boken kan sees på som en første introduksjon til studier innen risikorelaterte fag. Men den er også ment å kunne gi en interessant og spennende innføring i faget for personer som arbeider med problemstillinger knyttet til risiko i samfunnet, som for eksempler ingeniører, økonomer, helsepersonell og ledere, både i offentlig og privat sektor. Jeg har fått mange nyttig innspill til boken i skriveprosessen. En spesiell takk til mine kollegaer, professorene Eirik B. Abrahamsen og Roger Flage, for deres konstruktive kommentarer og forslag til forbedringer. Noen av kapitlene bygger på kronikker i aviser (Aftenbladet og DN), dette gjelder kapitlene 2, 4, 9, 14, 16, 18 og 28. Teksten er imidlertid for de fleste kronikkene betydelig endret. For teksten i kapittel 16 vil jeg takke medforfatter og kollega, professor Ole Andreas Engen.

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 11

01.02.2022 07:07


12

Forord

Jeg vil også takke Eli Valheim, Universitetsforlaget, for et meget godt samarbeid i gjennomføringen av bokprosjektet. For en mer inngående gjennomgang av risikofaget og vitenskapen viser jeg til læreboken Risk Science: An Introduction1. Stavanger februar 2022 Terje Aven

1

Aven og Thekdi (2022) Risk Science: An Introduction. Routledge.

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 12

01.02.2022 07:07


Kapittel 1

INNLEDNING Forfatterens møte med risikofaget

Jeg begynte å studere matematikk ved Universitetet i Bergen. Det handlet for det meste om læresetninger – såkalte teoremer og lemmaer – og deres bevis. Disse setningene ble avledet fra definisjoner og aksiomer (grunnsetninger som aksepteres uten bevis). Når beviset var gjennomgått, kunne setningen aksepteres. Sten på sten ble lagt på denne måten. Et byggverk ble reist der alle elementer var presist beskrevet og satt sammen på en måte som fulgte logikkens prinsipper. Det var veldig tilfredsstillende å vite at jeg på en måte kunne delta i etableringen av dette byggverket, jeg kunne forstå alle dets komponenter og hvordan disse var satt sammen. For meg var dette en vakker tankeverden, kjenne­ tegnet av eleganse og harmoni. Men noe manglet, nemlig relevans til den verdenen vi lever i. Og det passet fint at for å få en mastergrad – cand.real., som det da het – måtte jeg velge å inkludere også et annet fag i studiet. Jeg gransket studiekatalogen nøye, og det tok ikke lang tid før jeg var overbevist om at valget for meg måtte være sannsynlighetsregning og statistikk, ofte omtalt samlet som matematisk statistikk. Dette var jo i stor grad et matematisk fag, men det rommet også interessante anvendelser. I dag får elever tidlig kjennskap til dette faget i skolen, men jeg møtte det i realiteten først på universitetet. Jeg ble begeistret. Særlig for sannsynlighetsregningen. Men det virkelig store engasjementet for studiet fikk jeg imidlertid først da jeg møtte professor Bent Natvig. Han var glødende opptatt

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 13

01.02.2022 07:07


14

Kapittel 1 Innledning

av hvordan analysere pålitelighet og risiko knyttet til teknologiske systemer. For disse systemene var det ikke like lett å regne sannsynligheter som for spill. Likevel kunne en vurdere pålitelighet og risiko. Nøkkelen var å lage matematiske modeller av systemene og deres komponenter. Ved å si noe om sannsynlighetene for at de enkelte systemkomponentene feiler, vil en kunne uttrykke påliteligheten til hele systemet. Natvig førte meg inn i forskerens verden. Han var opptatt av å utvikle ny teori og nye metoder som kunne forbedre forståelsen og beregningene av pålitelighetene av disse systemene. Tidligere hadde modellene bygd på antagelser om at systemet og dets komponenter enten virket eller ikke virket. Natvigs forskning gikk ut på å utvide analysene til å også dekke situasjoner der systemet og dets komponenter kunne ha flere enn to tilstander, for eksempel reflektere delvis funksjonering. Det var ekstremt spennende å delta i dette arbeidet. Jeg var knapt 25 år, og jeg stilte ikke spørsmål om forutsetningene for beregningene og analysene. Jeg var ikke opptatt av at modellene som ble brukt, kunne være basert på feilaktige forutsetninger eller at komponentsannsynlighetene bygget på mer eller mindre relevante data. Selv om analysene handlet om pålitelighet og risiko, var fagområdet for arbeidet i realiteten strengt innenfor matematisk statistikk. Først på 90-tallet ble jeg for alvor opptatt av spørsmål som utfordret forutsetningene og rammene for analysene. Jeg hadde da arbeidet noen år med praktiske problemstillinger i næringslivet. Jeg oppdaget at i den virkelige verden strakk ikke matematikken og sannsynlighetsregningen helt til. Beregningene kunne være omfattende og elegante, men hva hvis de overså viktige risikokilder? På en måte var denne erkjennelsen – at det var nødvendig å se utover tallene – trist; mitt fag var ikke tilstrekkelig for å kunne svare på de sent­ rale spørsmålene knyttet til forståelse, kommunikasjon og håndtering av risiko. På den andre siden åpnet den opp for nye og interessante

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 14

01.02.2022 07:07


Kapittel 1 Innledning

15

perspektiver. Dersom jeg skulle kunne si noe klokt og nyttig om det å forstå, kommunisere og håndtere risiko knyttet til praktiske problemstillinger, måtte jeg utvide min tenkning og tilnærming til risiko. Jeg ble opptatt av å finne ut hva andre fagfolk hadde tenkt og gjort. Min erkjennelse viste seg fort å ikke være enestående og original. Mange andre fagfolk og eksperter hadde påpekt matematikkens begrensninger i denne sammenhengen. Særlig merket jeg meg at det var mange fagfolk med samfunnsvitenskapelig og psykologisk bakgrunn som var kritiske til den teknisk-matematiske tilnærmingen til risiko. De pekte på modellenes svakheter og behovet for i større grad å vektlegge menneskelige og organisatoriske aspekter. Forskning ble gjennomført som viste at folk opplevde mange risikoer helt forskjellig fra ekspertene. Jeg forstod mye av kritikken som ble reist mot den teknisk-matematiske tilnærmingen, men skulle vi bare kaste denne tilnærmingen over bord? Var det ikke bedre å forsøke å videreutvikle den, forbedre den og møte kritikken? Jo, og mange fagfolk og forskere har vært opptatt av nettopp det; å forene teknisk-matematiske metoder med ideer og perspektiver fra samfunnsfag og psykologi. Sentralt i dette arbeidet er såkalt integrerende tenkning. Et godt eksempel på en slik tenkning finner vi i forståelsen av hva risiko egentlig er. Den teknisk-matematiske tilnærmingen ga risikobegrepet en tallfortolkning som ikke evnet å fange opp vesentlige sider av farene og truslene en stod overfor. På den andre siden la perspektivene fra samfunnsfag og psykologi vekt på usikkerhet og risikoopplevelse. Forskjellene i tenkning mellom disse områdene ga grobunn for spenninger og disku­ sjon. Samlende, integrerende løsninger er imidlertid funnet: Risiko må ikke generelt sees på som et tall. Ulykkestall og sannsynligheter gir et mål på risikoen, men disse målene kan være mer eller mindre gode til å beskrive alle sider ved risikoen. Usikkerhet om hva som vil skje, er et mer fundamentalt aspekt ved risiko enn sannsynlighet. Denne

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 15

01.02.2022 07:07


16

Kapittel 1 Innledning

erkjennelsen gir muligheter for ny forståelse av risiko, som forener de ulike perspektivene. Folks risikoopplevelse kan ha sitt utspring i denne usikkerheten, og forklare hvorfor de i mange tilfeller ikke deler ekspertenes risikoforståelse som bygger på risikoanalysens sannsynligheter. Med en slik utvidet forståelse av risiko, der usikkerhet er et sentralt aspekt, vil også overraskelser og det uforutsette finne sin plass. Dette var et temaområde som jeg aldri var innom mens jeg studerte. Det var heller ikke en problemstilling vi diskuterte da jeg arbeidet med risikoanalyser på 90-tallet i næringslivet. Innen sikkerhetsforskningen og kvalitetsfaget var det imidlertid mange som var opptatt av de utfordringene som overraskelser og det uforutsette representerte når det gjaldt å unngå ulykker og tap. Jeg ble kjent med denne litteraturen først etter at Nassim Taleb utga sin bok om sorte svaner i 2007.2 Denne boken var veldig inspirerende. Metaforen «sort svane» belyste på en lettforståelig måte hva dette med overraskelser og det uforutsette betyr. Risikoanalytikerne og -forskerne har gitt noen svar på hvordan møte denne utfordringen. Ett er å vektlegge robusthet og resiliens. Hendelser skjer som kommer overraskende på oss. Vi kan planlegge ut fra hva som har hendt tidligere, og gjøre våre analyser, men de er ikke perfekte. Dette må vi ta innover oss og utvikle oss selv, våre systemer og våre organisasjoner, slik at vi evner å fungere også når slike hendelser oppstår. Et annet svar på utfordringen knyttet til mulige overraskelser er å forbedre risikoanalysene. Det er nødvendig og mulig å få til. Det er ikke nok å fokusere på sannsynligheter. Kunnskapen som disse analysene bygger på, kan være mer eller mindre sterk, også feil. Overraskelser oppstår relativt til denne kunnskapen. Dette aspektet av risiko har ikke blitt lagt nok vekt på i risikoanalysene. Nå er det et sentralt tema i risiko­ forskningen, og nye og forbedrede tilnærminger og metoder utvikles. 2

Taleb, N.N. (2007) The Black Swan: The Impact of the Highly Improbable. London: Penguin.

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 16

01.02.2022 07:07


DEL I

Risikoverdenen – noen ­illustrerende problemstillinger og eksempler

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 17

01.02.2022 07:07


9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 18

01.02.2022 07:07


Kapittel 2

ER RISIKO BRA?

Ingen vil si at ulykker og skader er bra. Nå du kjører bil, prøver du selvsagt å unngå kollisjon. Men du tar risiko. Det kan skje ting som gjør at du kan bli skadet og til og med drept som følge av kjøringen. Før turen starter, vet du ikke hva som vil komme til å skje, men din erfaring og kjappe risikovurdering sier deg at turen vil gå greit, og du vil komme fram til hytta som planlagt. Du aksepterer risikoen uten å blunke, da den er liten og gevinsten med å bruke bilen er stor. Tenk deg litt om. Hvilke ting er du stolt av å ha fått til i ditt liv? Innebærer de risiko? «Ja», er jeg sikker på du svarer. Det kunne gått galt, men du lyktes og fikk en fantastisk opplevelse. Kanskje tenkte du på første gang du vågde å holde et foredrag for en stor forsamling, eller du ble far eller mor til en liten unge. Du husker at du var ekstremt nervøs før foredraget – det var ikke grenser for hva som kunne gå galt i dine tanker før du satte i gang. Du vet at en fødsel kan innebære mange komplikasjoner, og konsekvensene kan være meget alvorlige. Heldigvis lar de fleste ikke seg stoppe av risikoene, men kjører på. Drivkraften er det som en ønsker å oppnå: å få barn og å formidle et budskap. Men for noen kan risikoene og usikkerhetene knyttet til hvordan tingene vil gå, virke så store at de stopper oss fra å gjøre det vi egentlig ønsker. De potensielle negative utfallene skremmer oss. Vi har alle våre områder der vi sier nei. Men vi vet godt at blir det for mange av dem, forringes vår livskvalitet, vår atferd begrenses, og vi får lite til.

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 19

01.02.2022 07:07


20

Del I Risikoverdenen – noen ­illustrerende problemstillinger og eksempler

Den andre ytterlighet er vel ikke særlig bedre; vi tar så høy risiko at det katastrofale utfallet nærmest er gitt. Kjører du ekstremt aggressivt i trafikken, eller driver med visse former for ekstremsport, vet du at du gambler med livet som innsats. For de fleste av oss er det ikke for mye risiko som er problemet, men for lite. Vi våger ikke å kaste oss ut i det. Vi vil ikke tabbe oss ut, bli ydmyket. Da er det bedre å ikke gjøre noe. Hva som er den riktige balansen mellom det å ta risiko og det å beskytte seg, finnes det ikke et fasitsvar på. Vi er ulike som mennesker. Og vi har ulikt utgangspunkt. Men skal vi utvikle oss som mennesker, må vi satse og ta risiko. Utfallene vil ikke alltid bli som ønsket, men over tid vil vi mest sannsynlig vinne på det. Vi skaper gode resultater. Motgangen som vi opplever når utfallet av risikoen vi tok ble dårlig, kan være hard å bære, men den er en del av livet. Hvem har ikke opplevd at feilene en gjorde ble vendepunktet. Se på sporten. Et fotballag som taper stort én uke, vil ofte spille fantastisk neste uke. En golfspiller som roter seg bort i en turnering på de siste slagene, kommer ofte tilbake i neste turnering og vinner. Jeg har sett det skje om igjen og om igjen. Det er en enorm kraft som ligger i skuffelsen. Hvordan hadde samfunnet sett ut uten at folk tok risiko? Vårt næringsliv er avhengig av at folk tar risiko, som investorer som kaster penger inn i prosjekter og aksjer der en ikke kjenner utfallet. De drives fram av troen på at investeringene vil lønne seg. Også staten tar risiko, faktisk enorm risiko i mange sammenhenger. Det er jo staten som har satset i olje- og gassnæringen. Store beløp er investert. Vi har vært heldige, utfallet har vært eventyrlig når det gjelder inntekter. En del ulykker og tap har vi opplevd, som for eksempel tapet av 123 mennesker i forbindelse med kantringen av Alexander Kielland-plattformen i 1980. Ingen kunne forutsi at en slik ulykke ville inntreffe, men det ville vært naivt å tro at vi kunne ha utviklet petroleumsvirksomheten i Norge uten at visse ulykker ville ha inntruffet. De fleste av oss ville nok likevel si

9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 20

01.02.2022 07:07


2. utgave (2017) (med Willy Røed og Hermann S. Wiencke)

Risikostyring 2. utgave (2015)

Pålitelighets- og risikoanalyse 4. utgave (2006)

Risiko og risikovitenskap

Risikoanalyse

terje aven

Andre utgivelser av Terje Aven på Universitetsforlaget:

terje aven

Risiko og risikovitenskap Fortellinger og refleksjoner

er professor i risikovitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS). Han har vært sentral i arbeidet med å utvikle UiS som et internasjonalt ledende senter for forskning og utdanning innenfor risiko- og sikkerhetsfag. Aven har skrevet et stort antall vitenskapelige artikler og bøker innen dette fagområdet, de siste 20 årene spesielt med vekt på å bygge et sterkt fundament for risikofaget og risikovitenskapen. Aven har hatt viktige internasjonale posisjoner i fagmiljøet, blant annet som leder for Society for Risk Analysis (SRA) og European Safety and Reliability Association (ESRA). Han er redaktør for to internasjonale tidsskrifter innen risikofag, for det ene sjefredaktør. terje aven


2. utgave (2017) (med Willy Røed og Hermann S. Wiencke)

Risikostyring 2. utgave (2015)

Pålitelighets- og risikoanalyse 4. utgave (2006)

Denne boken er en samling av fortellinger og refleksjoner om risiko, risikofaget og risikovitenskapen. Målet er å gi deg som leser kunnskap om hvordan risiko griper inn i livet og samfunnet vårt, og hvordan risikofaget og risikovitenskapen kan hjelpe oss å forstå, analysere, kommunisere og håndtere risiko. Forfatteren loser deg gjennom disse temaene uten å gå for mye i detaljer, og uten å bli for omfattende og teknisk. Boken er rettet mot elever og studenter og fungerer utmerket som en første introduksjon til studier innen risikorelaterte fag. Den gir også en interessant og spennende innføring i faget for deg som arbeider med problemstillinger knyttet til risiko i samfunnet – for eksempel hvis du er ingeniør, økonom, helsepersonell eller leder, både i offentlig og privat sektor.

ISBN 978-82-15-06039-2

9

788215

060392

Risiko og risikovitenskap

Risikoanalyse

Det er sjelden mediefolk, byråkrater eller politikere forklarer oss hva risiko egentlig betyr. Politikerne vil gjerne følge vitenskapen, men vitenskapen gir ikke alltid klare svar, i hvert fall ikke når usikkerhetene er store. Metaforer som sorte svaner og perfekte stormer er populære, men å gi dem presise fortolkninger er ikke så lett.

terje aven

Andre utgivelser av Terje Aven på Universitetsforlaget:

Vi snakker i dag om risiko i alle mulige sammenhenger: i forbindelse med klimaendringer, medisin og helse, teknologi, økonomi og mye annet. Ofte viser vi til føre-var-prinsippet, men forstår vi egentlig dette begrepet? Og når er det et meningsfullt prinsipp å bruke? De gangene alvorlige hendelser skjer, klager vi ofte på at beredskapen var for dårlig. Men hvor god beredskap og sikkerhet skal vi egentlig ha?

terje aven

Risiko og risikovitenskap Fortellinger og refleksjoner

er professor i risikovitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS). Han har vært sentral i arbeidet med å utvikle UiS som et internasjonalt ledende senter for forskning og utdanning innenfor risiko- og sikkerhetsfag. Aven har skrevet et stort antall vitenskapelige artikler og bøker innen dette fagområdet, de siste 20 årene spesielt med vekt på å bygge et sterkt fundament for risikofaget og risikovitenskapen. Aven har hatt viktige internasjonale posisjoner i fagmiljøet, blant annet som leder for Society for Risk Analysis (SRA) og European Safety and Reliability Association (ESRA). Han er redaktør for to internasjonale tidsskrifter innen risikofag, for det ene sjefredaktør. terje aven