Forord

All menneskelig aktivitet handler om risiko. Tenk over det. Du kjører bil til jobb, du spiller fotball eller håndball, du hopper i fallskjerm, du opptrer, du inviterer en person ut på date, du investerer penger i aksjer, du arbeider i en bedrift som produserer en eksplosiv vare, du er en del av et samfunn som sørger for strøm og vann til innbyggerne, osv. Ser du framover i tid, vet du ikke utfallene med sikkerhet. Daten kan gå bra, men den kan også ende i fiasko. Du regner med, tror på eller håper på visse utfall, for eksempel at daten blir en suksess. Ellers ville du ikke ha invitert personen ut. Når du investerer i aksjer, er det for å tjene penger. Men du kan være uheldig og tape. Det er nemlig risiko til stede.

Den verden vi er en del av og som eksemplene ovenfor anskueliggjør – risikoverdenen – som vi kan kalle den, er kjennetegnet av de underligste veier – irrganger og muligheter. Daten kan bli en fiasko, men resultatet over tid kan bli at du lærer mer om deg selv, og utvikler deg som person. Vi vil ikke at ulykker skal skje, men vi ønsker heller ikke å hindre utvikling og vekst. Starter vi en industriell aktivitet, kan det føre til tap av liv og skader på miljøet. Vi vet det, men vi aksepterer risikoen fordi gevinsten er så høy. Aktiviteten gir muligheter for stor inntjening.

I samfunnet vårt innfører vi en rekke tiltak for å møte risikoene, som forsikring, lovgivning og tilsyn. Vi forbyr farlige stoffer, vi overvåker potensielle terrorister, og vi implementerer beredskaps- og krisehåndteringssystemer for å være beredt hvis en ulykke eller en terrorhandling skulle skje. Tiltakene kommer ikke av seg selv, og veien er ofte

kronglete. Det må som regel både faglige, ledelsesmessige og politiske prosesser til for å foreta de konkrete valgene. Og ofte er det diskusjon om veivalg. Tenk for eksempel på spørsmålet om hvordan vi best skal møte klimarisikoen.

For å forstå denne verdenen og kunne beskrive og håndtere risikoene trenger vi egnede begreper, prinsipper og metoder. Vi trenger en vitenskap om risiko. Og en slik vitenskap vokser nå fram. Denne vitenskapen er også en del av risikoverdenen. Den bygger på mange ideer og tanker som går langt tilbake i tid. Følger vi historien, vil vi se at også denne delen av risikoverdenen er full av irrganger og muligheter. Fagfolkene har lansert og fortsetter med å lansere ulike begreper, prinsipper og metoder, men det er vanskelig å enes om hvilke som er de mest hensiktsmessige. Denne boken vil også gi deg kunnskap om denne delen av risikoverdenen.

Dette er ikke en tradisjonell lærebok i risikofaget og risikovitenskapen. Boken er en samling av fortellinger og refleksjoner om risiko og risikofaget (risikovitenskapen). Jeg ønsker å gi deg som leser innsikt i hva dette faget og denne vitenskapen handler om, og hvorfor det (den) er viktig, ved å presentere illustrerende eksempler og historier. I disse dager (2022) er vi spesielt opptatt av risiko knyttet til covid-19, vaksinering og klimaendringer. Jeg har ikke hørt mange mediafolk, byråkrater eller politikere som forklarer oss hva risiko betyr i denne sammenheng. Det er ikke opplagt. Hva er god kommunikasjon vedrørende disse risikoene? Håndterer myndighetene dem på en god måte? Det vises til føre-var-prinsippet, men forstår vi hva det betyr i denne sammenheng? Er det et meningsfullt prinsipp å bruke her? Politikerne vil gjerne være vitenskapsbaserte, men hva betyr det? Vitenskapen gir jo ikke alltid klare svar, i hvert fall ikke når usikkerhetene er store.

Boken gir ikke en komplett gjennomgang av fagområdet – det er ikke mulig. Risikoverdenen kan ikke bli fullt ut redegjort for i en bok. Ei heller

er den objektiv. Dette kommer tydelig fram i boken. Ikke desto mindre mener jeg at boken dekker vesentlige sider ved risikofaget og -vitenskapen. Ambisjonen har vært å belyse noen utvalgte problemsstillinger, knyttet til temaer som indikert ovenfor. Mange av disse er relatert til hendelser og begivenheter som har skjedd de siste årene, mens andre går litt tilbake i tid. Alle eksemplene er imidlertid relevante for våre liv i dag og de utfordringer vi står overfor framover.

Du trenger ikke ha en bakgrunn i sannsynlighetsregning og statistikk eller andre fag for å kunne lese denne boken. Det som kreves, er at du har interesse for og litt trening i å abstrahere og filosofere. Hvis noen spør deg hva risiko er, og hvordan risiko griper inn i våre liv, vekker det din nysgjerrighet og interesse? Hvis det gjør det, er jeg sikker på at du vil ha glede av boken.

Jeg håper boken vil inspirere elever og studenter til å fordype seg i risikofaget. De lærer ikke om dette faget på skolen, så det er behov for kunnskap om hva det handler om, uten å gå for mye i detaljer og bli for omfattende og teknisk. Boken kan sees på som en første introduksjon til studier innen risikorelaterte fag. Men den er også ment å kunne gi en interessant og spennende innføring i faget for personer som arbeider med problemstillinger knyttet til risiko i samfunnet, som for eksempler ingeniører, økonomer, helsepersonell og ledere, både i offentlig og privat sektor.

Jeg har fått mange nyttig innspill til boken i skriveprosessen. En spesiell takk til mine kollegaer, professorene Eirik B. Abrahamsen og Roger Flage, for deres konstruktive kommentarer og forslag til forbedringer. Noen av kapitlene bygger på kronikker i aviser (Aftenbladet og DN), dette gjelder kapitlene 2, 4, 9, 14, 16, 18 og 28. Teksten er imidlertid for de fleste kronikkene betydelig endret. For teksten i kapittel 16 vil jeg takke medforfatter og kollega, professor Ole Andreas Engen.

Jeg vil også takke Eli Valheim, Universitetsforlaget, for et meget godt samarbeid i gjennomføringen av bokprosjektet.

For en mer inngående gjennomgang av risikofaget og vitenskapen viser jeg til læreboken Risk Science: An Introduction1 .

Stavanger februar 2022

Terje Aven

1 Aven og Thekdi (2022) Risk Science: An Introduction. Routledge.