Er risiko bra?

Kapittel 2 ER RISIKO BRA?

Ingen vil si at ulykker og skader er bra. Nå du kjører bil, prøver du selvsagt å unngå kollisjon. Men du tar risiko. Det kan skje ting som gjør at du kan bli skadet og til og med drept som følge av kjøringen. Før turen starter, vet du ikke hva som vil komme til å skje, men din erfaring og kjappe risikovurdering sier deg at turen vil gå greit, og du vil komme fram til hytta som planlagt. Du aksepterer risikoen uten å blunke, da den er liten og gevinsten med å bruke bilen er stor.

Tenk deg litt om. Hvilke ting er du stolt av å ha fått til i ditt liv? Innebærer de risiko? «Ja», er jeg sikker på du svarer. Det kunne gått galt, men du lyktes og fikk en fantastisk opplevelse. Kanskje tenkte du på første gang du vågde å holde et foredrag for en stor forsamling, eller du ble far eller mor til en liten unge. Du husker at du var ekstremt nervøs før foredraget – det var ikke grenser for hva som kunne gå galt i dine tanker før du satte i gang. Du vet at en fødsel kan innebære mange komplikasjoner, og konsekvensene kan være meget alvorlige.

Heldigvis lar de fleste ikke seg stoppe av risikoene, men kjører på. Drivkraften er det som en ønsker å oppnå: å få barn og å formidle et budskap. Men for noen kan risikoene og usikkerhetene knyttet til hvordan tingene vil gå, virke så store at de stopper oss fra å gjøre det vi egentlig ønsker. De potensielle negative utfallene skremmer oss. Vi har alle våre områder der vi sier nei. Men vi vet godt at blir det for mange av dem, forringes vår livskvalitet, vår atferd begrenses, og vi får lite til.

Den andre ytterlighet er vel ikke særlig bedre; vi tar så høy risiko at det katastrofale utfallet nærmest er gitt. Kjører du ekstremt aggressivt i trafikken, eller driver med visse former for ekstremsport, vet du at du gambler med livet som innsats.

For de fleste av oss er det ikke for mye risiko som er problemet, men for lite. Vi våger ikke å kaste oss ut i det. Vi vil ikke tabbe oss ut, bli ydmyket. Da er det bedre å ikke gjøre noe. Hva som er den riktige balansen mellom det å ta risiko og det å beskytte seg, finnes det ikke et fasitsvar på. Vi er ulike som mennesker. Og vi har ulikt utgangspunkt. Men skal vi utvikle oss som mennesker, må vi satse og ta risiko. Utfallene vil ikke alltid bli som ønsket, men over tid vil vi mest sannsynlig vinne på det. Vi skaper gode resultater. Motgangen som vi opplever når utfallet av risikoen vi tok ble dårlig, kan være hard å bære, men den er en del av livet. Hvem har ikke opplevd at feilene en gjorde ble vendepunktet. Se på sporten. Et fotballag som taper stort én uke, vil ofte spille fantastisk neste uke. En golfspiller som roter seg bort i en turnering på de siste slagene, kommer ofte tilbake i neste turnering og vinner. Jeg har sett det skje om igjen og om igjen. Det er en enorm kraft som ligger i skuffelsen.

Hvordan hadde samfunnet sett ut uten at folk tok risiko? Vårt næringsliv er avhengig av at folk tar risiko, som investorer som kaster penger inn i prosjekter og aksjer der en ikke kjenner utfallet. De drives fram av troen på at investeringene vil lønne seg. Også staten tar risiko, faktisk enorm risiko i mange sammenhenger. Det er jo staten som har satset i olje- og gassnæringen. Store beløp er investert. Vi har vært heldige, utfallet har vært eventyrlig når det gjelder inntekter. En del ulykker og tap har vi opplevd, som for eksempel tapet av 123 mennesker i forbindelse med kantringen av Alexander Kielland-plattformen i 1980. Ingen kunne forutsi at en slik ulykke ville inntreffe, men det ville vært naivt å tro at vi kunne ha utviklet petroleumsvirksomheten i Norge uten at visse ulykker ville ha inntruffet. De fleste av oss ville nok likevel si

Andre utgivelser av Terje Aven på Universitetsforlaget:

Risikoanalyse

2.utgave (2017) (med Willy Røed og Hermann S. Wiencke)

Risikostyring

2.utgave (2015)

Pålitelighets- og risikoanalyse

4.utgave (2006)

Vi snakker i dag om risiko i alle mulige sammenhenger: i forbindelse med klimaendringer, medisin og helse, teknologi, økonomi og mye annet. Ofte viser vi til føre-var-prinsippet, men forstår vi egentlig dette begrepet? Og når er det et meningsfullt prinsipp å bruke? De gangene alvorlige hendelser skjer, klager vi ofte på at beredskapen var for dårlig. Men hvor god beredskap og sikkerhet skal vi egentlig ha?

Det er sjelden mediefolk, byråkrater eller politikere forklarer oss hva risiko egentlig betyr. Politikerne vil gjerne følge vitenskapen, men vitenskapen gir ikke alltid klare svar, i hvert fall ikke når usikkerhetene er store. Metaforer som sorte svaner og perfekte stormer er populære, men å gi dem presise fortolkninger er ikke så lett.

Denne boken er en samling av fortellinger og refleksjoner om risiko, risikofaget og risikovitenskapen. Målet er å gi deg som leser kunnskap om hvordan risiko griper inn i livet og samfunnet vårt, og hvordan risikofaget og risikovitenskapen kan hjelpe oss å forstå, analysere, kommunisere og håndtere risiko. Forfatteren loser deg gjennom disse temaene uten å gå for mye i detaljer, og uten å bli for omfattende og teknisk.

Boken er rettet mot elever og studenter og fungerer utmerket som en første introduksjon til studier innen risikorelaterte fag. Den gir også en interessant og spennende innføring i faget for deg som arbeider med problemstillinger knyttet til risiko i samfunnet – for eksempel hvis du er ingeniør, økonom, helsepersonell eller leder, både i offentlig og privat sektor.

ISBN 978-82-15-06039-2