FORORD
All menneskelig aktivitet handler om risiko. Tenk over det. Du kjører bil til jobb, du spiller fotball eller håndball, du hopper i fallskjerm, du opptrer, du inviterer en person ut på date, du investerer penger i aksjer, du arbeider i en bedrift som produserer en eksplosiv vare, du er en del av et samfunn som sørger for strøm og vann til innbyggerne, osv. Ser du framover i tid, vet du ikke utfallene med sikkerhet. Daten kan gå bra, men den kan også ende i fiasko. Du regner med, tror på eller håper på visse utfall, for eksempel at daten blir en suksess. Ellers ville du ikke ha invitert personen ut. Når du investerer i aksjer, er det for å tjene penger. Men du kan være uheldig og tape. Det er nemlig risiko til stede. Den verden vi er en del av og som eksemplene ovenfor anskueliggjør – risikoverdenen – som vi kan kalle den, er kjennetegnet av de underligste veier – irrganger og muligheter. Daten kan bli en fiasko, men resultatet over tid kan bli at du lærer mer om deg selv, og utvikler deg som person. Vi vil ikke at ulykker skal skje, men vi ønsker heller ikke å hindre utvikling og vekst. Starter vi en industriell aktivitet, kan det føre til tap av liv og skader på miljøet. Vi vet det, men vi aksepterer risikoen fordi gevinsten er så høy. Aktiviteten gir muligheter for stor inntjening. I samfunnet vårt innfører vi en rekke tiltak for å møte risikoene, som forsikring, lovgivning og tilsyn. Vi forbyr farlige stoffer, vi overvåker potensielle terrorister, og vi implementerer beredskaps- og krisehåndteringssystemer for å være beredt hvis en ulykke eller en terrorhandling skulle skje. Tiltakene kommer ikke av seg selv, og veien er ofte
9788215060392_Aven_Risiko og risikovitenskap.indd 9
01.02.2022 07:07
