Bidrag innen kundeverdi og marked by Universitetsforlaget

Nesset, Solli-Sæther og Strand (red.)

Det som kjennetegner Helgesens akademiske bidrag, er særlig hans næringsrelevante forskning. Mange års erfaring fra næringslivet har imidlertid også hatt stor betydning for hans innsats som akademisk miljøbygger. I anledning Øyvind Helgesens 70 årsdag gir vi en oversikt over hans bidrag som «miljøbygger» og forsker, og mange av hans tidligere og nåværende kolleger har bidratt med vitenskapelige, fagfellevurderte artikler til hans ære. Tematisk gjenspeiler artiklene bredden i hans forskning som spenner fra økonomisk styring og kundeverdi til markedsføring.

Denne boken er også tilgjengelig i åpen tilgang-utgave på Idunn. ISBN trykt utgave (print on demand): 978-82-15-05560-2

BIDRAG INNEN KUNDEVERDI OG MARKED

Dette festskriftet er en hyllest til professor Øyvind Helgesen for hans bidrag til utvikling av høyere utdanning på Nordvestlandet og forskning innen kundelojalitet, kundeverdier og kundelønnsomhet. Helgesen oppnådde graden dr.oecon. fra NHH i 1999 og ble i 2009 professor i markedsføring ved det som den gang var Høgskolen i Ålesund. I 2010 ble han også professor II i økonomisk styring ved NHH, en posisjon han hadde fram til 2018. Helgesen gikk over i en professor emeritus-stilling ved Institutt for internasjonal forretningsdrift, NTNU i Ålesund i 2018, en stilling han fremdeles har.

Åpen tilgang

Erik Nesset, Hans Solli-Sæther og Øivind Strand (red.)

BIDRAG INNEN KUNDEVERDI OG MARKED

Festskrift til Øyvind Helgesen Foto: Tone Molnes, 2018

1277-Festskrift.book Page 1 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Bidrag innen kundeverdi og marked

1277-Festskrift.book Page 2 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

1277-Festskrift.book Page 3 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Erik Nesset, Hans Solli-Sæther og Øivind Strand (red.)

Bidrag innen kundeverdi og marked Festskrift til Øyvind Helgesen

Universitetsforlaget

1277-Festskrift.book Page 4 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Redaksjonelt arbeid, utvalg og introduksjon © Erik Nesset, Hans Solli-Sæther og Øivind Strand 2021. Hvert enkelt kapittel © den respektive forfatter 2021. Boken ble første gang utgitt i 2021 på Universitetsforlaget. Materialet i denne publikasjonen omfattes av åndsverksloven og er utgitt med åpen tilgang under Creative Commons-lisensen CC BY 4.0. Denne lisensen gir tillatelse til å kopiere, distribuere eller spre materialet i hvilket som helst medium eller format, og til å mikse, endre eller bygge videre på materialet til et hvilket som helst formål, inkludert kommersielle. Disse frihetene gis med følgende forbehold: Du må oppgi korrekt kreditering, oppgi en lenke til lisensen, og indikere om endringer er blitt gjort. Du kan gjøre dette på enhver rimelig måte, men uten at det kan forstås slik at lisensgiver bifaller deg eller din bruk av materialet. Du kan ikke gjøre bruk av juridiske betingelser eller teknologiske tiltak som lovmessig hindrer andre i å gjøre noe som lisensen tillater. NB: Lisensen gir deg ikke nødvendigvis alle de tillatelser som er nødvendig for din tiltenkte bruk. For eksempel kan andre rettigheter, som reklame-, personvern- eller ideelle rettigheter, sette begrensninger på hvordan du kan bruke materialet. Den komplette lisensteksten kan leses på https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/legalcode.no. Boken er utgitt med støtte fra NTNU. ISBN trykt utgave: 978-82-15-05560-2 ISBN elektronisk utgave: 978-82-15-05559-6 DOI: 10.18261/9788215055596-2021 Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: post@universitetsforlaget.no www.universitetsforlaget.no Omslag: Universitetsforlaget Sats: Tekstflyt AS

Contribution in customer value and market analysis. Festchrift to Øyvind Helgesen.

1277-Festskrift.book Page 5 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Innhold 1. Øyvind Helgesens bidrag til utvikling av høyere økonomisk utdanning på Nordvestlandet og forskning innen kundelojalitet, kundeverdier og kundelønnsomhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erik Nesset, Hans Solli-Sæther og Øivind Strand 1.1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Miljøbyggeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Forskeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.4 Bidragene til festskriftet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.5 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. Betre digital kundestøtte? La kundane hjelpe kvarandre! . . . . . . . . . . . . . Njål Sivertstøl 2.1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Teori og hypotesar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Utforskande del og fleire hypotesar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Forskingsmodell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.6 Kvantitative funn og resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.7 Diskusjon og teoretiske implikasjonar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.8 Praktiske implikasjonar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referansar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlegg 2.1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. The effect of online community networking on trust building and e-tail repurchase intention . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Erik Nesset, Jon Ivar Håvold and Øyvind Helgesen 3.1 Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Conceptual framework and hypotheses . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Method . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Results . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.5 Discussion and managerial implications . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Appendix 3.1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. Kan bærekraftige fritidsreiser gi en bedre reiseopplevelse? . . . . . . . . . . . Barbro Elisabeth Fjørtoft, Siv Marina Flø Grimstad og Richard Glavee-Geo 4.1 Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.2 Litteraturgjennomgang og hypoteser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.3 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

9 9 10 12 14 16 17 19 19 21 23 25 28 29 30 33 34 34 38

44 44 46 52 55 62 65 70 73 73 76 79

1277-Festskrift.book Page 6 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Innhold | Bidrag innen kundeverdi og marked

4.4 Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.5 Diskusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4.6 Konklusjon og videre forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

81 84 85 86

5. Individual characteristics and the value of budgeting . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Trond Bjørnenak and Danielius Valuckas 5.1 Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 5.2 Individual characteristics and perceived value of budgeting . . . . . . . . . . 91 5.3 Research method . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 5.4 Results . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 5.5 Conclusion and further research . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Appendix 5.1: Questionnaire items . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 6. The ICE Carbon (EUC) and Brent Oil Contracts: Volatility (Co-)Movements and Forecasts . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Per Bjarte Solibakke 6.1 Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Theory and methodology . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 The ICE Carbon and the Brent Oil contract series and SNP densities . 6.4 Stochastic volatility . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.5 Summary and conclusions . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Remarks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7. Utilizing structural models to evaluate probability of default for Norwegian stock-based firms . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bendik Persch Andersen, Mathilde Rundhaug and Petter Eilif de Lange 7.1 Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Literature review . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 Data sources . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4 Methodology . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.5 Results . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.6 Conclusion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8. The global logistic chain under siege in a post-Covid era . . . . . . . . . . . . . Lars Oxelheim and Trond Randøy 8.1 Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2 The technology shift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3 The actions of central banks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4 Jobs, jobs, jobs... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.5 The cross-border competition for jobs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

109 109 111 113 118 125 127 127

129 129 131 134 137 150 156 157 159 159 161 162 164 165

1277-Festskrift.book Page 7 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Innhold

8.6 The car industry as a trigger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.7 The losers in the fight for jobs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.8 Role models of the global logistics chain and global value chain . . . . . . 8.9 The macroeconomic development points to the need for a new business model . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Acknowledgement . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

169 170 171

9. Onshore-offshore location decision for high-tech shipbuilding projects Edvard Devold, Hans Solli-Sæther and Erik Nesset 9.1 Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.2 Contextual background . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.3 Theoretical framework and the proposed model . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.4 Data, measurements and the empirical model . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.5 Results . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9.6 Discussion, implications, and conclusion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

177

10. Towards understanding the role of social capital for value creation in business relationships: The case of Russia . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Julia V. Bondeli, Malena I. Havenvid and Hans Solli-Sæther 10.1 Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.2 Theoretical considerations . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.3 Methodological approach . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.4 Case analysis and discussion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10.5 Conclusion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Remarks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11. Mastersjuke eller auka verdiskaping? Implikasjonar av å legge økonomisk-administrativ masterutdanning til distrikta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leif Longvanes, Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun 11.1 Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.2 Litteraturgjennomgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.3 Metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.4 Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.5 Konklusjonar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.6 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

173 175 175

177 178 180 185 187 189 192

194 194 196 199 202 213 215 215

217 217 219 223 224 227 228 229 229

1277-Festskrift.book Page 8 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Innhold | Bidrag innen kundeverdi og marked

12. Dynamic relationship between board gender diversity and renewable energy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ishwar Khatri 12.1 Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.2 Theoretical framework and hypothesis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.3 Data and method . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.4 Results and analysis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12.5 Discussion and conclusion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13. Framework conditions for renewable energy: Towards a new era of carbonomics? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Amalie Tusvik and Trond Bjørndal 13.1 Introduction . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.2 Background: energy use, emissions and electrification . . . . . . . . . . . . . 13.3 Global climate governance . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.4 Climate finance and renewables . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13.5 Incentives and subsidies for promoting renewables . . . . . . . . . . . . . . . . 13.6 Looking forward: carbonomics – greening the financial system . . . . . 13.7 Summary . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Abbreviations . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . References . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

232 232 235 238 242 249 252

254 254 256 259 262 265 271 276 277 279

Forfatteroversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285

1277-Festskrift.book Page 9 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Nesset, E., Solli-Sæther, H. & Strand, Ø. Bidrag innen kundeverdi og marked. Festskrift til Øyvind Helgesen. Oslo: Universitetsforlaget. DOI: https://doi.org/10.18261/9788215055596-2021-01

1. Øyvind Helgesens bidrag til utvikling av høyere økonomisk utdanning på Nordvestlandet og forskning innen kundelojalitet, kundeverdier og kundelønnsomhet Erik Nesset, Hans Solli-Sæther og Øivind Strand

1.1 INTRODUKSJON Øyvind Helgesen ble uteksaminert som siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH) i 1973 og tok høyere avdeling eksamen (HAE) ved samme institusjon i 1976. Fra 1973 til 1975 var han vitenskapelig assistent ved NHH, og i perioden 1975–1976 vitenskapelig assistent ved Forsvarets forskningsinstitutt. Etter studiene startet en lang yrkeskarriere som førte ham gjennom tre ulike yrkesfaser: 1) bedriftsrådgivning (1976–1980), 2) næringslivsledelse (1980–1993) og 3) akademia (1993–). Erfaringer og kunnskap både innen bedriftsrådgivning og næringslivsledelse var nok svært viktig for Helgesens akademiske interesser og bidrag innen undervisning, administrasjon og forskning. Helgesen oppnådde graden dr.oecon. fra NHH i 1999 og ble i 2009 professor i markedsføring ved det som den gang var Høgskolen i Ålesund. I 2010 ble han også professor 2 i økonomisk styring ved NHH, en posisjon han hadde fram til 2018. Helgesen gikk over i en professor emeritus-stilling ved Institutt for internasjonal forretningsdrift (IIF), NTNU i Ålesund i 2018, en stilling han fremdeles har. Det som kjennetegner Helgesens akademiske bidrag, er særlig hans næringsrelevante forskning. Mange års erfaring fra næringslivet har imidlertid også hatt stor betydning for hans innsats som akademisk miljøbygger. Dette har blant annet gitt seg utslag i utstrakt grad av medpublisering, hvor yngre og mer uerfarne forskere

This work is licensed under the Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/.

1277-Festskrift.book Page 10 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Nesset, Solli-Sæther og Strand | Bidrag innen kundeverdi og marked

har fått hjelp til tidlig publisering av egen forskning. I det følgende vil vi gi en oversikt over Øyvind Helgesens bidrag både som «miljøbygger» og forsker. Deretter presenteres en kort oversikt over de øvrige bidragene til dette festskriftet.

1.2 MILJØBYGGEREN Øyvind Helgesen har de siste 30 årene vært svært delaktig i oppbyggingen av et solid fagmiljø innenfor det økonomisk-administrative fagfeltet i Ålesund. Fagmiljøene i regionen vår har et tett og nært samarbeid med næringslivet generelt, og de maritime næringene spesielt. Vi liker å tenke på campus Ålesund som «Norges mest næringsnære campus». Helgesen har vært en viktig pådriver for å få til denne tette kontakten mellom akademia og det regionale næringslivet. Vårt fagmiljø har lange og stolte tradisjoner. Fiskeriteknisk høgskole ble etablert i 1983 og ble da samlokalisert med Ålesund Maritime Skole. Det ettårige Studium i eksportmarkedsføring rettet mot fiskerinæringen ble tilbudt fra 1985 etter påtrykk fra næringslivet i regionen. Fra 1. januar 1988 overtok staten driften av høgskoleutdanningen, og Møre og Romsdal fiskeritekniske høgskole (MRFH) ble etablert. Fra 1988 ble tilbudet innen økonomisk-administrativ utdanning utvidet med et årsstudium i «Administrasjon og ledelse», et studium som fortsatt tilbys. Øyvind Helgesen var fra 1987 og fram til han ble fast ansatt ved MRFH, sensor i flere økonomisk-administrative fag. I tillegg hadde han ansvaret for og underviste i et fag høsten 1992. Fra han ble fast ansatt i januar 1993, var Helgesen aktiv i kvalitetssikringsarbeidet knyttet til økonomifagene, og dette var første steget mot en fullverdig økonomisk utdanning i Ålesund. I 1994 ble Møre og Romsdal ingeniørhøgskole, Sjukepleierhøgskolen i Ålesund og Møre og Romsdal fiskeritekniske høgskole slått sammen til det som ble kalt Høgskolen i Ålesund, og samlokalisert på Nørve fem år senere. Fra 1998 ble eksportmarkedsføringsstudiet treårig. De neste årene ble programmet videreutviklet til bachelorgrad i tråd med nasjonale og internasjonale standarder. I dette arbeidet var Helgesen svært sentral. I 2001 ble studiet enda mer internasjonalt orientert ved at alle tredjeårsemner gitt i høstsemesteret ble undervist på engelsk. Dette var i tråd med behovet fra det svært internasjonalt orienterte næringslivet i regionen. De neste årene ble det tilbudt flere spesialiseringer i den økonomiske utdanningen: økonomi og administrasjon, eksportmarkedsføring, innovasjon og entreprenørskap og handels- og serviceledelse, alt i nært samspill med næringsbehovene i regionen. Etter hvert ble også tanken om å få masterutdanning innen økonomisk-administrative fag sådd. Fra 2007 til 2008 var Helgesen instituttleder, og i denne perioden ble arbeidet med

1277-Festskrift.book Page 11 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

1. Øyvind Helgesens bidrag til utvikling av høyere økonomisk utdanning på Nordvestlandet ...

å få på plass en mastergrad i økonomisk-administrative fag intensivert. Fra 2012 fikk vi på plass en internasjonal mastergrad, som i 2018 også ble godkjent som siviløkonomstudium. Helgesen var sentral i dette akkrediteringsarbeidet. Masterutdanningen ved IIF har i dag spesialisering både i internasjonal business og i innovasjon og entreprenørskap. I perioden 2011–2015 var Helgesen nestleder for styret ved Høgskolen i Ålesund. I slutten av denne perioden startet fusjonsprosessen med NTNU, og Helgesen ble en viktig person i dette arbeidet. Etter fusjonen i 2016 satt Helgesen i ‘interimsstyret’ for det nye økonomifakultetet ved NTNU, og Institutt for internasjonal forretningsdrift (IIF) ble da ett av fire institutter ved dette fakultetet. Helgesen har også vært aktiv i NRØA-sammenheng, hvor han blant annet ledet et utvalg som vurderte fagsammensetning innen adferdsfag. Han var dessuten helt sentral i utviklingen av nye fag og studieprogrammer, og parallelt med denne mangfoldige aktiviteten har han hele tiden undervist og forsket. Helgesen har i tillegg vært sentral i den regionale mobiliseringen rundt forskning som Fjordkonferansen og Fjordantologien representerer. Som styremedlem, fagfelle, redaktør, bidragsyter, inspirator, organisator og skrivementor har han hjulpet mange til å knekke kodene knyttet til vitenskapelig publisering. Utover dette har han lagt ned et stort arbeid for å finansiere disse aktivitetene. Gjennom sitt nitide arbeid og brede kontaktfelt har han skaffet til veie midler fra private og offentlige aktører for å gi ut Fjordantologien. I perioden 2000–2003 fikk Helgesen 50 % permisjon fra høgskolen for å jobbe med blant annet kundelønnsomhet og utvikling av datavarehus i Sparebanken Møre. Dette har gitt Høyskolen i Ålesund, og senere NTNU i Ålesund, en god relasjon til regionens største bankaktør, noe som har resultert i betydelig finansiell hjelp til å bygge opp økonomimiljøet i Ålesund. Gaveprofessorat og ikke minst det omfattende TEFT-samarbeidet hadde neppe sett dagens lys uten Helgesens strategiske arbeid og gode omdømme utad. Instituttet driver i dag forskningsbasert utdanning på bachelor-, master- og doktorgradsnivå. Profilen er internasjonal, noe som bidrar til en internasjonal kultur og et bredt nettverk utenfor Norge. IIF samarbeider tett med sterke fagmiljøer innenfor bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, industriell økonomi og teknologiledelse både på Gjøvik og i Trondheim. Instituttet har etter fusjonen økt sin forskningsinnsats innenfor internasjonal business, innovasjon og entreprenørskap, finans, teknologi og bærekraft, og deltar i en rekke forskningsprosjekter finansiert av EU, Norges forskningsråd og Regionalt forskningsfond, der næringslivet deltar aktivt. Antall studenter har vokst jevnt og trutt til over 600, og faglig stab består i dag av 40 vitenskapelige ansatte fra elleve land over hele verden. Instituttet jobber interdisiplinært i samarbeid med andre institutter og fagmiljøer

1277-Festskrift.book Page 12 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Nesset, Solli-Sæther og Strand | Bidrag innen kundeverdi og marked

innenfor NTNU, innen biomarin innovasjon, shipping management, bærekraft og IKT. Viktige samarbeidspartnere er regionale og internasjonalt orienterte bedrifter. Fagmiljøet er i dag en betydelig bidragsyter til kompetanseutvikling både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, og Øyvind Helgesen har vært en viktig «miljøbygger» for å nå den posisjonen vi har i dag.

1.3 FORSKEREN De vitenskapelige bidragene til Øyvind Helgesen er i stor grad knyttet til de to fagområdene markedsføring («marketing») og økonomisk styring («management accounting»). Helgesen har hatt sin hovedstilling ved NTNU i Ålesund som professor i markedsføring, men har i en årrekke i tillegg hatt en bistilling som professor i økonomisk styring ved Norges Handelshøyskole (NHH). Kjennetegnene ved forskningsbidragene til Helgesen er en sterk teoretisk forankring og solide empiriske analyser med stor relevans for næringslivet. Lang erfaring fra næringslivet har gjort at hans forskning i stor grad er anvendt og næringsrelevant. Dette gjenspeiler seg også i det vide næringsmessige nedslagsfeltet i forskningen hans, hvor særlig viktige regionale sektorer som for eksempel fiskeindustrien og møbelindustrien, men også andre nasjonalt viktige sektorer som høyere utdanning og detaljhandel, har vært gjenstand for Helgesens forskningsarbeid. I denne korte oversikten vil vi skille mellom Helgesens viktigste bidrag innen henholdsvis markedsføring og økonomisk styring.

1.3.1 Helgesens hovedbidrag innen markedsføring En stor del av de vitenskapelige bidragene til Helgesen kan klassifiseres som bidrag innen fagområdet markedsføring. Her har Helgesen gjort en betydelig forskningsinnsats. Fokuset i mange av hans forskningsbidrag kan knyttes til begrepene kundetilfredshet og kundelojalitet. Basert på en bred teoretisk innsikt i ulike teoretiske rammeverk innen denne forskningstradisjonen har Helgesen vært med på å videreutvikle en empirisk basert holistisk modelleringstilnærming. Med dette har han gitt betydningsfulle empiriske bidrag basert på SEM-tilnærmingen, både variansbasert (PLS) og kovariansbasert (LISREL). Modellen er utviklet og videreutviklet spesielt på data for høyere utdanning (Dobler, Hatlø, Helgesen & Nesset, 2014; Helgesen, 2008b; Helgesen & Nesset, 2007a, 2007b; Helgesen & Nesset, 2011; Helgesen, Nesset & Strand, 2013; Nesset & Helgesen, 2009; Nesset, Helgesen & Håvold, 2019). Et interessant bidrag i noen av disse arbeidene er blant annet å inkludere kunders følelser og ambivalens i forhold til hvilke typer effekter (direkte,

1277-Festskrift.book Page 13 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

1. Øyvind Helgesens bidrag til utvikling av høyere økonomisk utdanning på Nordvestlandet ...

medierende eller modererende) som til syvende og sist kan påvirke kundelojaliteten (f.eks. Helgesen & Nesset, 2011; Nesset et al., 2019). Følelsesmessige holdninger har stor betydning for opplevd tilfredshet og lojalitet. Negative følelser har sterkere negativ lojalitetseffekt enn den positive lojalitetseffekten av positive følelser. Ambivalens viser seg å ha har en signifikant modererende effekt på flere av relasjonene i en av modellene. Funnene viser også at verdsetting av servicekvalitet har en mye sterkere effekt på lojalitet når ambivalensen er lav, mens verdsetting av fasiliteter har en mye sterkere effekt på lojalitet når ambivalensen er høy (Nesset et al., 2019). Et annet bidrag går på forholdet mellom kunders oppfatning av tilbyders image på ulike nivå, og hvordan dette kan påvirke tilfredshet og lojalitet (Helgesen & Nesset, 2007b; Helgesen, Håvold & Nesset, 2010). Helgesen har også vært med på å utvikle liknende modeller med bruk av data fra detaljhandel (Helgesen & Nesset, 2010; Helgesen et al., 2010; Nesset, Nervik & Helgesen, 2011; Nesset et al., 2019; Nesset, Bergem, Nervik, Sørlie & Helgesen, 2021), fiskeindustri (Helgesen, 2007a; Helgesen, Nesset & Voldsund, 2009; Nervik, Nesset, Helgesen & Aure, 2018) og transport (Nesset & Helgesen, 2014). I noen av disse arbeidene inkluderes byttekostnader (Nesset & Helgesen, 2014) og effekter av lojalitetsprogram (Nesset et al., 2021). En grunnleggende idé når det gjelder utviklingen av forskjellige modellvarianter for ulike sektorer er en holdning om at en validert holistisk teorimodell vil danne basis for den empiriske tilnærmingen, og at denne modellen kan utvides i forhold til ulike antakelser og betingelser knyttet til den spesifikke konteksten. Dette er i tråd med det Lakatos (1970) kaller et progressivt «vitenskapelig forskningsprogram». Dette øker også mulighetene til å foreta modellsammenlikninger mellom ulike sektorer. Helgesen har vært en viktig bidragsyter på dette området.

1.3.2 Helgesens hovedbidrag innen økonomisk styring I Helgesens mange vitenskapelige arbeider innenfor økonomisk styring har kundelønnsomhetsanalyser og kundeverdier vært i fokus (Aure, Nervik & Helgesen, 2017; Bjørnenak & Helgesen, 2009, 2013; Helgesen, 1999; Helgesen, 2006a, 2006b; Helgesen, 2007b, 2008a, 2021; Helgesen & Voldsund, 2009; Helgesen et al., 2009; Helgesen, Sandanger & Sandbekk, 2018, 2019; Wennersberg, Engeskar, Panteleeva & Helgesen, 2016). Allerede i hans doktorgradsavhandling fra 1999 med tittelen Kundelønnsomhet (Helgesen, 1999) satte Helgesen søkelyset på hvordan bedrifter kan lage gode kundelønnsomhetsanalyser som kan bidra til økt lønnsomhet for bedriftene. Helgesens viktigste bidrag er å vise at gode kundelønnsomhetsanalyser ikke kan baseres på gjennomsnittstall, som ofte har vært tilfelle for mange bedrif-

1277-Festskrift.book Page 14 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Nesset, Solli-Sæther og Strand | Bidrag innen kundeverdi og marked

ter, men må bygges opp nedenfra basert på informasjon om alle relevante kostnader på kundenivå. Ifølge Helgesen er det her viktig å få på plass pålitelige historiske tall for enkeltkunder slik at en kan «utarbeide budsjetter og prognoser for kommende perioder samt ta i bruk analyseteknikker som er fremtidsorienterte, dvs. «Enkeltkunders livsløpsverdi» og «Verdivurdering av enkeltkunder»» (Havelin, Helsem & Helgesen, 2013, s. 40). Dette gjør at bedriften kan rette mer oppmerksomhet mot de lønnsomme kundene, men også at de kan sette inn ressurser for eventuelt å forbedre lønnsomheten for de mindre lønnsomme kundene. Et annet viktig poeng for Helgesen er at slike kundelønnsomhetsanalyser må ha et langsiktig perspektiv og gi et estimat for enkeltkunders livsløpsverdi. I den til nå siste artikkelen til Helgesen (2021) setter han søkelyset på bruk av objektive (kostnadsbaserte) og subjektive kundelønnsomhetsmål. Bedriftsledere har ofte en felles subjektiv oppfatning av kundelønnsomhet, men denne er ikke i samsvar med de objektive målene. Han understreker også de praktiske implikasjonene dette har for lederes beslutninger, og hvordan gode kundelønnsomhetsanalyser kan inngå som et viktig element i bedrifters risikostyring.

1.4 BIDRAGENE TIL FESTSKRIFTET Ideen med dette festskriftet har vært å invitere noen av hans tidligere og nåværende kolleger til å skrive forskningsartikler til hans 70-årsdag. Tolv nye vitenskapelig artikler for å feire Øyvind er en fin presang til en som driver med forskning. Artiklene reflekterer bredden i Øyvinds forskningsinteresser. Kapittel 2, av Njål Sivertstøl, gir ny innsikt i nettsamfunn for kundestøtte, der kunder kan stille spørsmål og få hjelp av andre kunder. Fordelene for selskapet er mange, som høyere lojalitet, reduserte kostnader, mer salg og flere løste problemer. Forfatteren gir konkrete råd til hvordan bedrifter kan sørge for at kunder oppnår disse fordelene, og dermed sikre vellykkede og aktive nettsamfunn. Kapittel 3, av Erik Nesset, Jon Ivar Håvold og Øyvind Helgesen, ser på direkte, medierende og modererende effekter av nettbaserte kundenettverk (‘community’) og tillit til gjenkjøpsintensjon innen netthandel. Modellen er testet på et utvalg (495) kunder av et norsk selskap som selger importerte kostholdsprodukter, via en web-administrert spørreundersøkelse. Grad av engasjement har en signifikant positiv modereringseffekt på relasjonen mellom tillit og gjenkjøpsintensjon og en signifikant negativ modereringseffekt på relasjonen mellom tilfredshet og gjenkjøpsintensjon. I kapittel 4 undersøker Barbro Fjørtoft, Siv Marina Flø Grimstad og Richard Galvee-Geo hvordan forbrukeres holdning til miljøvern og bærekraftig forbruk

1277-Festskrift.book Page 15 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

1. Øyvind Helgesens bidrag til utvikling av høyere økonomisk utdanning på Nordvestlandet ...

kan forutsi intensjon om forbruk av bærekraftig transport. De viser at bruk av bærekraftig transport kan lede til en bedre reiseopplevelse. Dette har viktige implikasjoner for bransjen: Ved å tilpasse markedskommunikasjonen til kunder som er opptatt av miljøvern og bærekraftig forbruk, kan man øke bruken blant disse kundene, i tillegg til å levere en bedre reiseopplevelse. I kapittel 5, av Trond Bjørnenak og Danielius Valuckas, undersøkes forholdet mellom oppfattet verdi av budsjettering og individuelle karakteristika. I likhet med tidligere undersøkelser finner de at budsjettering er svært høyt verdsatt. De finner også at oppfattet verdi av budsjettering varierer signifikant mellom ulike posisjoner (CEO er mest positiv), alderssammensetningen (eldre er mer positive enn yngre) og kjønn (menn er mer negative enn kvinner) i en organisasjon. Studien bidrar til å moderere det kritiske synet på budsjettering som den såkalte Beyond Budgeting-bevegelsen representerer. I kapittel 6, av Per Bjarte Sollibakke, analyseres betingede avkastnings- og volatilitetstettheter for terminkontrakter på karbon og Brent olje. Hovedmålet er å beskrive volatilitetsegenskaper i og mellom to likvide finansielle råvaremarkeder. Seriell korrelasjon og krysskorrelasjon modelleres via et Kalman-filter og en eksplisitt volatilitetsprojeksjon. Tilgjengelig volatilitetsinformasjonen skal berike tilgjengelige derivathandelsstrategier (inkludert finansielle swapper) for både sikring og spekulasjon. I kapittel 7, av Bendik Persch Andersen, Mathilde Rundhaug og Petter Eilif de Lange, analyseres strukturelle kredittmodeller for misligholdssannsynligheter. Slike modeller har tradisjonelt vært anvendt på børsnoterte selskaper som opererer i likvide markeder. I denne studien anvendes to opsjonsbaserte modeller på ikke-børsnoterte, relativt illikvide norske selskaper. Ved å introdusere sektorspesifikke estimat for forholdstallet mellom anleggsmidler og gjeld ved konkurs finner man lovende resultater for begge våre modeller. Kapittel 8, av Lars Oxelheim og Trond Randøy, ser på sammenhengen mellom finanskriser og teknologiske skifter der skiftet krever en strukturell økonomisk transformasjon. Her diskuteres hvordan politisk press knyttet til denne strukturelle transformasjonen baner vei for retur av en ny form for merkantilisme, noe forfatterne advarer sterkt mot. I kapittel 9, av Edvard Devold, Hans Solli-Sæther og Erik Nesset, analyseres innovative skipsbyggingsprosjekter som er relativt komplekse i design og utstyrt med avanserte innebygde systemer. Her brukes et unikt datasett som dekker informasjon om en norskeid flåte på 452 fartøyer og estimerer logistiske regresjoner for å teste effekten av rederens klyngetilhørighet og prosjektkompleksitet på sannsynligheten for valg av lokalisering av skipsbyggingsprosjekt.

1277-Festskrift.book Page 16 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Nesset, Solli-Sæther og Strand | Bidrag innen kundeverdi og marked

Kapittel 10, av Julia V. Bondeli, Malena Ingemansson og Hans Solli-Sæther, undersøker betydningen av den sosiale dimensjonen av forretningsforhold i en turbulent forretningssammenheng. Funnene viser hvordan sosial kapital utvikles gjennom etablerte sosiale forbindelser og fortsatt sosial praksis i de studerte forholdene, og indikerer dens kritiske rolle i tilgang til to typer knappe ressurser i det dysfunksjonelle institusjonelle miljøet: pålitelig informasjon og rimelig finansiering. I kapittel 11, av Leif Longvanes, Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun, analyserer forfatterne en spørreskjemaundersøkelse med 322 respondenter blant tidligere studenter ved bachelorutdanningen i økonomi og administrasjon ved Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal. Resultatene viser at de som tok masterutdanning, opplever større nytte av bachelorutdanningen enn de som ikke tok videre utdanning. Masterkandidatene legger i større grad vekt på at lønna og innholdet i jobben henger sammen med den økonomiske grunnutdanningen. I kapittel 12 undersøker Ishwar Khatri om kjønnsmangfoldet i styrer påvirker bedriftenes bruk av fornybar energi. Ved å bruke et utvalg av amerikanske miljøansvarlige firmaer finner han støtte for hypotesen om at kjønnsdiversitet påvirker bruk av fornybar energi i amerikanske selskaper betydelig. Spesielt finner han at det foregående års kjønnsmangfold positivt påvirker inneværende års bruk av fornybar energi. I motsetning til dette fører ikke inneværende kjønnsdiversitet i styret til en umiddelbar økning i fornybar energibruk. Denne studien bidrar til en verdifull innsikt i bedrifter når det gjelder det økende presset for å omfavne bærekraftspraksis. I kapittel 13 ser Amalie Tusvik og Trond Bjørndal nærmere på det som kalles et paradigmeskifte i energiforsyningen, med redusert bruk av fossilt brensel til fordel for lavutslippsteknologi for å nå målet om «karbonnøytralitet» innen 2050–60. Dette fører naturlig til spørsmålet om hvor mye kapital denne omstillingen vil kreve, hvordan den kan finansieres, og hvilke implikasjoner dette har for økonomien. Koordinerte tiltak rettet mot å gjøre all kapitalflyt konsistent med Parisavtalen vil føre til reguleringer som kan innebære store endringer i rammevilkårene for næringsliv og finans. I dette kapittelet setter forfatterne søkelys på det store bildet med hensyn til dette framvoksende paradigmet innen klimafinans.

1.5 AVSLUTNING I sitt syttiende år er Øyvind Helgesen fortsatt en aktiv forsker (professor emeritus). De ulike bidragene til denne antologien vil helt sikkert inspirere Øyvind Helgesen til videre publiseringer i årene som kommer.

1277-Festskrift.book Page 17 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

1. Øyvind Helgesens bidrag til utvikling av høyere økonomisk utdanning på Nordvestlandet ...

REFERANSER Aure, K. G., Nervik, K. D. & Helgesen, Ø. (2017). Does brand building matter? A study of the bacalhau brand Dybvik. Immateriell kapital: Fjordantologien 2017 (s. 131–165). Oslo: Universitetsforlaget. Bjørnenak, T. & Helgesen, Ø. (2009). Kunderelasjoner og økonomisk styring. Ledelse av verdikjeder. Strategi, design og konkurranseevne (s. 99–115). Oslo: Tapir Forlag. Bjørnenak, T. & Helgesen, Ø. (2012). Customer relations and cost management. The Routledge Companion to Cost Management (s. 250–266). London: Routledge. Dobler, S., Hatlø, B. M., Helgesen, Ø. & Nesset, E. (2014). Impact of quality drivers, images and satisfaction on student loyalty in the presence of affect and switching costs. Det mangfoldige kvalitetsomgrepet: Fjordantologien 2013 (s. 131–165). Oslo: Forlag1. Havelin, G. G., Helsem, A. E. R. & Helgesen, Ø. (2013). Bruk og nytte av kundelønnsomhetsanalyser i store norske foretak. Magma, 16(4), 38–49. Helgesen, Ø. (1999). Kundelønnsomhet (Doktoravhandling). Norges Handelshøyskole. Helgesen, Ø. (2006a). Are loyal customers profitable? Customer satisfaction, customer (action) loyalty and customer profitability at the individual level. Journal of Marketing Management, 22(3–4), 245–266. Helgesen, Ø. (2006b). Customer segments based on customer account profitability. Journal of Targeting, Measurement and Analysis for Marketing, 14(4), 225–237. Helgesen, Ø. (2007a). Drivers of customer satisfaction in business-to-business relationships: A case study of Norwegian fish exporting companies operating globally. British Food Journal, 109(10), 819–837. Helgesen, Ø. (2007b). Practitioners’ perceptions of marketing: Field evidence from a Nordic country. Journal of Targeting, Measurement and Analysis for Marketing, 15(3), 181–194. Helgesen, Ø. (2007c). Customer accounting and customer profitability analysis for the order handling industry – A managerial accounting approach. Industrial marketing management, 36(6), 757–769. Helgesen, Ø. (2008a). Targeting customers: A financial approach based on creditworthiness. Journal of Targeting, Measurement and Analysis for Marketing, 16(4), 261–273. Helgesen, Ø. (2008b). Marketing for higher education: A relationship marketing approach. Journal of Marketing for Higher Education, 18(1), 50–78. Helgesen, Ø. (2021). Do customer profitability accounting and analyses provide managers with new decision support? Evidence from Norwegian fish exporters. International Journal of Food System Dynamics, 12(2), 95–107. Helgesen, Ø. & Nesset, E. (2007a). What accounts for students’ loyalty? Some field study evidence. International Journal of Educational Management, 21(2), 126–143. Helgesen, Ø. & Nesset, E. (2007b). Images, satisfaction, and antecedents: Drivers of student loyalty? A case study of a Norwegian university college. Corporate Reputation Review, 10(1), 38– 59. Helgesen, Ø. & Nesset, E. (2010). Gender, store satisfaction and antecedents: a case study of a grocery store. Journal of Consumer Marketing, 27(2), 114–126. Helgesen, Ø. & Nesset, E. (2011). Does LibQUAL+TM account for students’ loyalty? A case study of the library of a university college. Quality Assurance in Education, 19(4), 413–440. Helgesen, Ø., Håvold, J. I. & Nesset, E. (2010). Impacts of store and chain image on the ‘qualitysatisfaction-loyalty process’ in petrol retailing. Journal of Retailing and Consumer Services, 17(2), 109–118. Helgesen, Ø., Nesset, E. & Strand, Ø. (2013). ‘Brain-drain’ or ‘brain-gain’? Students’ loyalty to their student town: Field evidence from Norway. European Planning Studies, 21(6), 909–943.

1277-Festskrift.book Page 18 Tuesday, November 30, 2021 2:40 PM

Nesset, Solli-Sæther og Strand | Bidrag innen kundeverdi og marked

Helgesen, Ø., Nesset, E. & Voldsund, T. (2009). Marketing perceptions and business performance: implications for marketing education? Marketing Intelligence & Planning, 27(1), 25–47. Helgesen, Ø., Sandanger, H. M. & Sandbekk, S. (2018). Do customer profitability analyses pay? A survey of large Norwegian companies. International Journal of Managerial and Financial Accounting, 10(4), 352–377. Helgesen, Ø., Sandanger, H. M. & Sandbekk, S. (2019). The use and percieved managerial merit of customer profitability models in Norway. Modeller: Fjordantologien 2019, s. 113–142. Oslo: Universitetsforlaget. Helgesen, Ø. & Voldsund, T. (2009). Financial decision support for marketers in the Norwegian fishing and furniture industries, British Food Journal, 111(7), 622–642. Lakatos, I. (1970). History of science and its rational reconstructions. PSA: Proceedings of the Biennial Meeting of the Philosophy of Science Association, 1970 (s. 91–136). Springer. Hentet 4. mars 2019 fra https://www.jstor.org/stable/495757. Nervik, K. D., Nesset, E., Helgesen, Ø. & Aure, K. G. (2018). Does country-of-origin image and ethnocentrism positively influence the home market brand equity for the brand Dybvik? Det regionale i det internasjonale: Fjordantologien 2018 (s. 310–332). Oslo: Universitetsforlaget. Nesset, E., Bergem, O., Nervik, B., Sørlie, E. S. & Helgesen, Ø. (2021). Building chain loyalty in grocery retailing by means of loyalty programs – A study of ‘the Norwegian case’. Journal of Retailing and Consumer Services, 60(2021), 102450. Nesset, E. & Helgesen, Ø. (2009). Modelling and managing student loyalty: A study of a Norwegian university college. Scandinavian Journal of Educational Research, 53(4), 327–345. Nesset, E. & Helgesen, Ø. (2014). Effects of switching costs on customer attitude loyalty to an airport in a multi-airport region. Transportation Research Part A: Policy and Practice, 67, 240– 253. Nesset, E., Helgesen, Ø. & Håvold, J. I. (2019). Should I stay or should I go? The effects of affect and ambivalence on attitude loyalty to a service provider. Modeller: Fjordantologien 2019 (s. 60–88). Oslo: Universitetsforlaget. Nesset, E., Nervik, B. & Helgesen, Ø. (2011). Satisfaction and image as mediators of store loyalty drivers in grocery retailing. The International Review of Retail, Distribution and Consumer Research, 21(3), 267–292. Wennersberg, C., Engeskar, A., Panteleeva, E. & Helgesen, Ø. (2016). Adoption and diffusion of the balance scorecard innovation among businesses in Møre og Romsdal. Innovasjon og entreprenørskap: Fjordantologien 2015 (s. 147–173). Oslo: Universitetsforlaget.

Nesset, Solli-Sæther og Strand (red.)

Denne boken er også tilgjengelig i åpen tilgang-utgave på Idunn. ISBN trykt utgave (print on demand): 978-82-15-05560-2

BIDRAG INNEN KUNDEVERDI OG MARKED

Åpen tilgang

Erik Nesset, Hans Solli-Sæther og Øivind Strand (red.)

BIDRAG INNEN KUNDEVERDI OG MARKED

Festskrift til Øyvind Helgesen Foto: Tone Molnes, 2018

Bidrag innen kundeverdi og marked

Articles inside

1.3 Forskeren

1.5 Avslutning

1.2 Miljøbyggeren

1.4 Bidragene til festskriftet

Referanser