1.4 Bidragene til festskriftet

ter, men må bygges opp nedenfra basert på informasjon om alle relevante kostnader på kundenivå. Ifølge Helgesen er det her viktig å få på plass pålitelige historiske tall for enkeltkunder slik at en kan «utarbeide budsjetter og prognoser for kommende perioder samt ta i bruk analyseteknikker som er fremtidsorienterte, dvs. «Enkeltkunders livsløpsverdi» og «Verdivurdering av enkeltkunder»» (Havelin, Helsem & Helgesen, 2013, s. 40). Dette gjør at bedriften kan rette mer oppmerksomhet mot de lønnsomme kundene, men også at de kan sette inn ressurser for eventuelt å forbedre lønnsomheten for de mindre lønnsomme kundene. Et annet viktig poeng for Helgesen er at slike kundelønnsomhetsanalyser må ha et langsiktig perspektiv og gi et estimat for enkeltkunders livsløpsverdi.

I den til nå siste artikkelen til Helgesen (2021) setter han søkelyset på bruk av objektive (kostnadsbaserte) og subjektive kundelønnsomhetsmål. Bedriftsledere har ofte en felles subjektiv oppfatning av kundelønnsomhet, men denne er ikke i samsvar med de objektive målene. Han understreker også de praktiske implikasjonene dette har for lederes beslutninger, og hvordan gode kundelønnsomhetsanalyser kan inngå som et viktig element i bedrifters risikostyring.

1.4 BIDRAGENE TIL FESTSKRIFTET

Ideen med dette festskriftet har vært å invitere noen av hans tidligere og nåværende kolleger til å skrive forskningsartikler til hans 70-årsdag. Tolv nye vitenskapelig artikler for å feire Øyvind er en fin presang til en som driver med forskning. Artiklene reflekterer bredden i Øyvinds forskningsinteresser.

Kapittel 2, av Njål Sivertstøl, gir ny innsikt i nettsamfunn for kundestøtte, der kunder kan stille spørsmål og få hjelp av andre kunder. Fordelene for selskapet er mange, som høyere lojalitet, reduserte kostnader, mer salg og flere løste problemer. Forfatteren gir konkrete råd til hvordan bedrifter kan sørge for at kunder oppnår disse fordelene, og dermed sikre vellykkede og aktive nettsamfunn.

Kapittel 3, av Erik Nesset, Jon Ivar Håvold og Øyvind Helgesen, ser på direkte, medierende og modererende effekter av nettbaserte kundenettverk (‘community’) og tillit til gjenkjøpsintensjon innen netthandel. Modellen er testet på et utvalg (495) kunder av et norsk selskap som selger importerte kostholdsprodukter, via en web-administrert spørreundersøkelse. Grad av engasjement har en signifikant positiv modereringseffekt på relasjonen mellom tillit og gjenkjøpsintensjon og en signifikant negativ modereringseffekt på relasjonen mellom tilfredshet og gjenkjøpsintensjon.

I kapittel 4 undersøker Barbro Fjørtoft, Siv Marina Flø Grimstad og Richard Galvee-Geo hvordan forbrukeres holdning til miljøvern og bærekraftig forbruk

kan forutsi intensjon om forbruk av bærekraftig transport. De viser at bruk av bærekraftig transport kan lede til en bedre reiseopplevelse. Dette har viktige implikasjoner for bransjen: Ved å tilpasse markedskommunikasjonen til kunder som er opptatt av miljøvern og bærekraftig forbruk, kan man øke bruken blant disse kundene, i tillegg til å levere en bedre reiseopplevelse.

I kapittel 5, av Trond Bjørnenak og Danielius Valuckas, undersøkes forholdet mellom oppfattet verdi av budsjettering og individuelle karakteristika. I likhet med tidligere undersøkelser finner de at budsjettering er svært høyt verdsatt. De finner også at oppfattet verdi av budsjettering varierer signifikant mellom ulike posisjoner (CEO er mest positiv), alderssammensetningen (eldre er mer positive enn yngre) og kjønn (menn er mer negative enn kvinner) i en organisasjon. Studien bidrar til å moderere det kritiske synet på budsjettering som den såkalte Beyond Budgeting-bevegelsen representerer.

I kapittel 6, av Per Bjarte Sollibakke, analyseres betingede avkastnings- og volatilitetstettheter for terminkontrakter på karbon og Brent olje. Hovedmålet er å beskrive volatilitetsegenskaper i og mellom to likvide finansielle råvaremarkeder. Seriell korrelasjon og krysskorrelasjon modelleres via et Kalman-filter og en eksplisitt volatilitetsprojeksjon. Tilgjengelig volatilitetsinformasjonen skal berike tilgjengelige derivathandelsstrategier (inkludert finansielle swapper) for både sikring og spekulasjon.

I kapittel 7, av BendikPerschAndersen, MathildeRundhaug og Petter Eilif de Lange, analyseres strukturelle kredittmodeller for misligholdssannsynligheter. Slike modeller har tradisjonelt vært anvendt på børsnoterte selskaper som opererer i likvide markeder. I denne studien anvendes to opsjonsbaserte modeller på ikke-børsnoterte, relativt illikvide norske selskaper. Ved å introdusere sektorspesifikke estimat for forholdstallet mellom anleggsmidler og gjeld ved konkurs finner man lovende resultater for begge våre modeller.

Kapittel 8, av Lars Oxelheim og Trond Randøy, ser på sammenhengen mellom finanskriser og teknologiske skifter der skiftet krever en strukturell økonomisk transformasjon. Her diskuteres hvordan politisk press knyttet til denne strukturelle transformasjonen baner vei for retur av en ny form for merkantilisme, noe forfatterne advarer sterkt mot.

I kapittel 9, av Edvard Devold, Hans Solli-Sæther og Erik Nesset, analyseres innovative skipsbyggingsprosjekter som er relativt komplekse i design og utstyrt med avanserte innebygde systemer. Her brukes et unikt datasett som dekker informasjon om en norskeid flåte på 452 fartøyer og estimerer logistiske regresjoner for å teste effekten av rederens klyngetilhørighet og prosjektkompleksitet på sannsynligheten for valg av lokalisering av skipsbyggingsprosjekt.