SiSSel Holten
FRA DiAloG til RelASJon i arbeid med mennesker
Sissel Holten er lektor i spesialpedagogikk, Erickson coach og Marte Meo-lisensiert supervisor.
Hun har arbeidet på Barne-psykiatrisk avdeling ved Ullevål sykehus, Skolen for hørselshemmede i Oslo og Spesialsykehuset for epilepsi i Bærum.
Hun har også arbeidet som pedagogiskpsykologisk rådgiver i Bærum kommune og rådgiver og leder i Statped i Oslo.
FRA DIALOG TIL RELASJON
Til mine barnebarn
FRA DIALOG TIL RELASJON i arbeid med mennesker
Sissel Holten
Universitetsforlaget
© 1. utgave Universitetsforlaget 2022
ISBN Materialet978-82-15-04565-8idennepublikasjonen
Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til:
er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrek ning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.
Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105
TrykkSats:Omslag:www.universitetsforlaget.noOsloMarteHoltenNesheimottaBOKoginnbinding:07Media–
Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/13,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25
NO - 1470 07MEDIA 20410379 MILJØMERKET TRYKKERI
07.no
Intersubjektivitet og triangulering Hvordan virker jeg på andre?
................................................ 9
Empati
................................................ 61
.................................... 64 Motivasjon ........................................... 65 Oppsummering ........................................ 68
........................... 40
.................................. 26
......................................... 47
Respekt
Kapittel 1
Fra dialog til relasjon 19
Relasjonens muligheter
.......................... 51
........................................... 11
................................... 50
Takk
.............................. 54
.............................................. 56
................................ 27
Våre felles behov Brobygging
Relasjonsbygging kan være et vågestykke
Relasjonskompetanse
........................................... 44
Tillit
............................................. 25
Dialog
Anerkjennelse
Kommunikasjon 19
Profesjonell – personlig – privat Oppsummering
............................................. 36
Bokens oppbygging
Dialogen med spedbarnet
58
.............................................. 60
Innledning
...................................
............................................... 21
.......................................
........................................... 35
Felles oppmerksomhet
Verdier
Epistemisk tillit
Sårbarhet
.................................... 32
Innhold
.................................... 15
..................... 31
........................................ 42
Relasjon
....................................... 34
Kapittel Refleksjon2
............................................
..............................
Læring gjennom relasjon 132 Læringens mål 134 Relasjonens betydning i læring 136 Det sosiokulturelle læringssynet 137
.............................
........................................
Benevning – å snakke om det vi gjør 94 Ros .............................................. 97 Humor 100 Spørsmål 103
...................................
Plassering 76 Blikk 79 Smil 81
......................
.............................................
Kapittel Kroppsspråk3 69
.............................................
Ordvalg 91
..........................
.........................................
Reflekterende skriving 129 Reflekterende praksis i en kombinasjon av de fire metodene ...... 129 Oppsummering 130
........................................
6 Innhold
............................
...........................
.............................................
..........................................
.....................................
Dialogen med den andre 75
Speiling 76
Aktiv lytting 111
Bruk av spørsmål i møter 112 Kroppsspråkets betydning i møter ...................... 116 Kroppsspråkets betydning for hvordan spørsmål blir oppfattet .... 118 Bruk av spørsmål og kroppsspråk i en læringssituasjon ....... 118 Oppsummering 122
..........................................
....................................
Tempo og pauser 86
....................
Stemmebruk 92
.......................................
................................
..................................
Marte Meo 125 Motiverende intervju 126 Coaching 127
.........................................
.........................................
Kapittel 5
...........................................
.........................................
Karl Tomms spørsmålsmodell 106 Spørsmålstyper 107
...................................
Kjenn ditt kroppsspråk – forstå andres 72 Følelsenes forskningshistorie 73 Grunnfølelser 74
......................................
.................................
Kapittel Reflekterende4 praksis 123
Tre anerkjente lærere 170 Oppsummering 171
..........................................
Knud Illeris’ fire læringsformer 141
.................................
.......................
............................
.........................
Utfordrende elevatferd 160
............
Vurdering for læring 151
..................................
Utfordrende elevatferd og relasjon 160
........................................
Hva definerer en god relasjon mellom lege og pasient? .......... 189 Kommunikasjonstrening med grupper eller enkeltpersoner ....... 191 Møter i skolen med elever, foreldre og ansatte ................. 195 Møter med kunden i frisørsalongen og praksisveiledning ........ 197 Relasjonsbygging i møte med foreldre 199 Profesjonelle møter med pasienter 201 Møtet mellom tannlege og pasient 205 Trygg og relasjonell klasseledelse og veiledning av lærere ......... 206 Avslutningsvis om denne boken 208
...................................
.........................................
Vurdering for læring i lys av relasjon 152
....................................
.......................
................................
Kapittel Fagpersoner6 om relasjon 173
..................................
.........................
7Innhold
.............................
Lærende organisasjoner 147
En læringsprosess 143
Presentasjon av bidragsyterne 173
.........................
Utvikling som dialogisk navigering 176 Samtaler og veiledning 185
Lev Vygotskij – scaffolding 138
..................................
Veiledning i skolen 149
Mobbing 165
..........................
Uri Bronfenbrenner – forutsetninger for læring 139
Mobbing og relasjonskompetanse 165
Litteratur 210
............................................
...............................
.....................
......................
...........................
Lærerpraksis 142
Aller først vil jeg takke pasientene på sykehusene der jeg har arbei det, elever på skolene jeg har vært tilknyttet, foreldrene og alle de rundt 250 yrkesutøverne innen helsesektoren og den pedagogiske sektor som jeg har fulgt ved å gi dem opplæring i bruk av film og filmanalyse i deres arbeid med mennesker. Mellommenneskelig kommunikasjon har hatt stor plass i min mer enn førti år lange praksis. Disse erfaringene og de refleksjoner vi har gjort sammen, ligger til grunn for dette bok prosjektet. Tusen takk til dere alle sammen.
Siste kapittel i boken har jeg ikke skrevet selv. Kapitlet består av elleve innlegg fra profesjonelle jeg kjenner personlig fra ulike faglige arenaer. Jeg presenterer hver enkelt i introduksjonen av kapitlet. Alle sammen er opptatt av å utvikle velfungerende dialoger og fremme re lasjonen til dem som søker hjelp. Deres faglige innlegg knytter boken enda mer til praksis, også gjennom sitatene fra innleggene som er plassert inn i teksten. Takk for deres verdifulle bidrag.
En takk til kollega og venn Grete Andrup. Hun har vært en viktig refleksjonspartner. Med sin forståelse for relasjoner og kunnskap om dialogens betydning har hun lest manus, støttet meg og bidratt til å løse mange faglige floker på veien.
Takk
Samhandling og felles fokus er grunnlaget for filmanalysene. Filme ne avdekker elementene i samhandlingen og blir beskrevet i boken. Det er utfordrende å beskrive hvordan en velfungerende relasjon oppleves, for eksempel effekten av et smil.
Hver gang noen har spurt meg om hva jeg skriver om, og jeg svarer at det er om dialog og relasjon i arbeid med mennesker, har jeg alltid møtt stor interesse og engasjement rundt temaet. Mange har også delt egne erfaringer på godt og vondt. Dette engasjementet har vært en drivkraft i skriveperioden. Etter beste evne og med god hjelp fra dem rundt meg er prosjektet kommet i havn.
Mange har bidratt til at denne boken er blitt en realitet.
Det har krevd en stor porsjon tålmodighet å leve med meg gjennom de to årene jeg har brukt på å skrive boken. Takk til Erik, min kjære mann, som har stått så støtt ved siden av meg i denne tiden, og ikke minst for lesing av manus og fagpedagogisk innspill.
Avslutningsvis retter jeg en stor takk til min redaktør i Universi tetsforlaget, Evelinn Throne-Holst. Hun har stor innsikt i dialogens betydning for utvikling av relasjonen. Evelinn evner å bruke denne forståelsen i sitt arbeid som redaktør. Det har ført til et samarbeid mellom oss der hun fanger mine innspill og behov og legger sin faglighet og brede erfaring til slik at manuset ble til bok.
OgsåTakken
10
takk til begge mine døtre Marte Holten Nesheim og Ida Holten Worsø; Ida for gjennomlesning og gode faglige innspill ut fra sin kompetanse innen teater, coaching og undervisning. Marte, som med sin kunnskap innen design har laget omslaget til boken. Omslaget kommuniserer innholdet i boken på en god måte.
Det medisinske må komme først. Vi leger har ikke tid til å være så opptatt av relasjoner. Det er mange pasienter som står i kø for å få hjelp, og målet er jo å gi så mange som mulig den medisinske hjelpen de trenger. Det er jo ensomt på en måte. Men sånn er det å være lege.
Lege i spesialisthelsetjenesten
Lærer på mellomtrinnet
«Ensom, jeg?» svarte legen spørrende. «Jeg er i hvert fall alene om å vite hva som må til for å behandle pasienten. Som lege, skal jeg gi den riktige medisinske behandlingen som kreves i forhold til det hver eneste pasient feiler. Det er mye snakk om at relasjonen til pasientene er viktig for tiden, men min opplevelse er at det er i den ideelle verden.
Hva jeg tenker om relasjonen til elevene? Det er selvfølgelig viktig det, men umulig å få til når alle elevene trenger hjelp på en gang. Den knappe tiden jeg har til rådighet, må brukes til undervisning for at jeg skal komme gjennom alt elevene skal lære. Om det er ensomt? Kanskje det, men jeg har en jobb å gjøre, og da tenker jeg ikke så mye på ensomhet.
Innledning
Disse to setter ord på det mange fagpersoner tenker. Arbeidspresset oppleves for stort til at relasjonsbygging kan få plass. I en skoleklasse kan det være flere enn tjue elever som trenger hjelp samtidig. Leger har pasienter i kø som venter på behandling.
Når vi hjelper andre, er målet at et problem skal løses. Det er mulig å gjøre i ensomhet fordi fagpersonen har den kompetansen som trengs.
For å oppnå disse effektene må den andre være med i endringsprosessen.Imer enn 30 år har jeg veiledet fagpersoner som arbeider med mennesker. De vil lære hvordan de kan bruke relasjon på best mulig måte i utføringen av praksis. Jeg bruker filmklipp fra deres egen praksis i vei ledningene. Dette arbeidet har vist hvordan relasjonen etableres gjen nom velfungerende dialoger. Dialogen bidrar til at begge får interesse for å løse problemet i samarbeid. Relasjonen som etableres, gjør at målet kan nås i fellesskap. Når hjelpen avsluttes, er de enige om veien videre.
I veiledningene ser vi på filmklippene sammen for å lete frem det som fungerer best i relasjonen. Ved å trene på å gjøre mer av det velfungerende blir fagpersonen stadig tryggere på og tydeligere i sin kom munikasjonsform. Intensjonen er at fagpersonen skal bli kjent med sin egen måte å fremme dialoger på, slik at relasjonen styrkes.
Så er spørsmålet hvordan treningen kan gjøres. Boken har sitt utgangspunkt i den mengden av filmklipp jeg har analysert i min praksis. Filmklippene jeg analyserer, viser hverdagssituasjoner mellom lærere, leger, sykepleiere og tannleger, barnehageansatte eller foreldre og de som får støtte og hjelp. Analysene av disse situasjonene har gitt meg en innsikt i og forståelse for hvordan vi kan justere oss til den vi skal hjelpe, slik at dialogen utvikles.
«Det er jo så enkelt, men samtidig så vanskelig!» Hjertesukket kom fra en rektor. Han trente på å bli kjent med sin egen kommunikasjonsform for å fremme dialogen i møte med ansatte, elever og foreldre. Det kan oppleves enkelt fordi måten vi kommuniserer på, er så gjen kjennelig når vi ser i filmene hva vi gjør. Når vi skal justere måten vår å være på, må vi trene, og det kan oppleves vanskelig. Endring tar tid, og trening gjør mester.
Gjennom samarbeid i relasjon unngår vi å gjøre den som søker hjelp, til en passiv mottaker av hjelpen. Målet er å gi tilstrekkelig innsikt, slik at den andre forstår hvordan problemet kan løses på egen hånd neste gang det oppstår. Samarbeid forhindrer ensomhet for begge.
ImidlertidInnledningerdet
12
ett mål til som bør oppnås. Det er å gi hjelp til selvhjelp slik at tilsvarende problem i fremtiden kan løses uten å oppsøke en Denfagperson.andres selvstendighet gir god effekt på flere områder. Fagperso nen får frigitt tid noe. Den som har mottatt hjelpen, har fått ny kunn skap og forståelse. Det har ført til en høyere grad av selvstendighet.
Boken bygger på mine erfaringer fra dette arbeidet.
I privat sammenheng kan dialogen flyte av seg selv. Der knyttes menneskene sammen i velfungerende relasjoner. Private relasjoner er bygget på en følelsesmessig tilknytning der begge har tillit til hver andre. I en profesjonell sammenheng flyter ikke dialogen nødvendigvis av seg selv. Det skjer når den ledende i møtet tar hele ansvaret og styrer både hva det skal snakkes om, og hva som skal bli gjort.
Når vi reflekterer over relasjonen, blir vi kjent med måten vi kom muniserer på. Gjennom å forstå oss selv kan vi også forstå andre bedre. Når vi forstår andre, er det enklere å fremme dialogen i møtet. En velfungerende dialog styrker opplevelsen av gjensidighet og samarbeid med dem vi skal hjelpe. Fagpersoner som har trent på å kommunisere gjennom dialog, opplever at det blir lettere å nå frem med hjelpen når relasjonen fungerer. I tillegg er det flere som forteller at relasjonskom petanse også virker positivt inn i private forhold.
Boken har mange praksisbeskrivelser om fagpersoner fra ulike fag felt. Dialog og relasjon er tema i alle beskrivelsene. De fleste vil kjenne seg igjen i fortellingene selv om fagfeltet som beskrives, er et annet enn vårt eget. Grunnen til gjenkjenningen er at vi bruker de samme grunnleggende kommunikasjonsprinsippene i alle relasjoner. De sam me prinsippene som brukes i relasjonen mellom en doktorgradsstipen diat i samhandling med sin veileder, brukes også av en mor som er i samhandling med sitt nyfødte barn.
13Innledning
For å skape dialog i profesjonelle sammenhenger må vi forstå hvordan vi kan bruke oss selv. Vi kan lære oss å kombinere vår personlighet med den fagkompetansen vi har. Det krever refleksjon, enten alene eller sammen med andre. Gjennom refleksjon og trening kan vi lære oss å kommunisere på en måte som fremmer dialogen. Reflekterende praksis innebærer å tenke gjennom hvert møte i etterkant og vurdere om møtet gikk som ønsket. Gjennom refleksjon kan vi finne hvilke justeringer som bør prøves ut på neste møte.
Det er noen fagpersoner som er usikre på om de vil ta imot veiled ning eller bruke muligheten til refleksjon selv om tilbudet er der. Noen begrunner nølingen med at refleksjon vil ta for mye tid av arbeidsdagen. Andre kan vegre seg fordi de er redde for at en relasjonell tilnærming i faglig sammenheng vil blande inn det private. Det må settes av tid til refleksjon for at læring og endring kan skje. Når det lages en plan for faste møtetider til refleksjon, viser erfaring at refleksjonene er gjennomførbare.
Det handler om å forstå effekten av den måten vi kommuniserer på, og trene på å justere oss slik at vi kan forstå hverandre. På den måten kan vi gi hver enkelt av dem vi skal hjelpe, opplevelsen av å bli møtt og anerkjent slik at samarbeid preger møtene, og ensomhet for begge forhindres.
DetInnledningatprinsippene
er like, gjør at praksisbeskrivelsene i boken kan oppleves som gjentakende. Det har vært nødvendig for å synliggjøre likheten på tross av de store forskjellene.
14
De tusenvis av filmklipp jeg har vært med på å analysere i veiledninger, viser sider ved kommunikasjonen som bidrar til å utvikle den velfungerende relasjonen i arbeid med mennesker. I boken beskrives betingelser jeg ser må ligge til grunn for at dialogen kan fremme posi tiveBokenrelasjoner.har flere praksisfortellinger. De omhandler møter mellom fagpersoner og den Andre. I fortellingene blir det beskrevet hvordan filmene viser at dialoger oppstår og utvikler seg. Fortellingene er i vesentlig grad hentet fra lærer–elev-relasjoner og fra relasjoner mellom lege og pasient. Noen praksisfortellinger er også fra andre yrkesområ der. Det er relasjoner mellom sykepleier og pasient eller tannlege og pasient. Noen foreldre–barn-relasjoner og en barnehagelærer sammen med to barn med Downs syndrom er også med. En rektor som veileder sine lærere beskrives også i boken. På tross av de ulike situasjonene som blir beskrevet, viser fortellingene at det som skjer i samhandlingene, er av generell art og derfor gjenkjennelig for de fleste.
Temaet relasjon er behørig beskrevet i litteraturen (Aubert & Bakke, 2018; Bae, 1992; Drugli, 2013; Kristoffersen & Nordtvedt, 2005; Schibbye, 2009). Derfor er det naturlig å spørre seg om det er behov for enda en bok om relasjoner. Og ja, det er det! Årsaken til at jeg har valgt å skrive denne boken, er en undring over i hvor liten grad teorien har fanget opp hvordan relasjoner kan bygges; hva det er vi gjør i samhandlingen, når positive relasjoner utvikles. Positive relasjoner dreier seg mye om gjensidighet og samhandling. I boken har den som søker hjelp, fått navnet «den Andre» med stor A fordi det skal minne oss om at det er den Andres behov, opplevelse og forståelse som må bære dialogen og legge grunnlaget for hjelpen som gis.
Bokens oppbygging
Bokens første kapittel omhandler hvordan dialog og relasjon bidrar til å skape en endring hos den Andre, slik at hjelpen fører til selvhjelp. Her kan vi lese hvordan den velfungerende relasjonen blir drevet frem-
Videre beskrives våre behov for å være i relasjon til andre mennesker. Det kommer til syne allerede ved fødselen. Dette naturlige behovet for å oppleve fellesskap blir en drivkraft når fagpersoner reflekterer rundt sin egen måte å utføre praksis på.
over når begge får sin tur i dialogen. Gjensidigheten bidrar til opprettholdelse og utvikling av relasjonen.
I kapitlet blir også «brobygging» belyst. Når det bygges en bro mellom fagspråket og det språket den Andre bruker, kan dialogen oppstå og utvikles. Skillet mellom en personlig væremåte og en privat væremåte blir beskrevet. En mer personlig form i måten å være på gjør brobyggingen enklere slik at dialogen kan fremmes. Gjennom dialo gen kan sårbarhet og ensomhet forhindres for begge parter.
Kapittel 2 omhandler refleksjon, både hva refleksjon er, og hvordan refleksjon kan brukes i arbeid med mennesker. Et bevisst verdivalg er et godt grunnlag å reflektere ut fra når relasjoner skal utvikles. Verdier som bidrar til å vise anerkjennelse for den Andre, blir beskrevet, og hvordan de kan implementeres gjennom refleksjon. Refleksjonen bi drar til at verdiene blir fulgt og ikke bare blir stående som honnørord. Filmene har vist at empati, respekt og tillit er nødvendige verdier å følge, for å gi den vi skal hjelpe, opplevelsen av anerkjennelse gjennom dialog. Det kan fremme gjensidig tillit og føre til et samarbeid om målet for Bokensendring.tredjekapittel omhandler kroppsspråk. Her beskrives hvor dan vi uttrykker følelsene våre gjennom kroppens signaler, og hvordan vi kan gjøre oss kjent med disse. Å forstå eget kroppsspråk gjør det lettere å forstå andres. Forskning på følelser har avdekket fem grunnfølelser som de fleste av oss kan kjenne seg igjen i. Disse blir omtalt i boken. Grunnfølelsene blir sett i lys av ulike kroppsuttrykk som bidrar til å fremme dialogen.
I siste del av kapitlet tar jeg for meg bruk av spørsmål. Her beskrives hvilken effekt det å stille spørsmål kan ha i arbeid med mennesker. Aktiv lytting til svarene blir sett på som en forutsetning for at spørsmålene skal få effekt. Svarene fører oss videre til forståelsen av hva problemet består i. I kapitlet beskrives også hvordan ulike typer spørsmål kan brukes ved planlegging og gjennomføring av møter.
Kapittel 4 omhandler reflekterende praksis. Gjennom refleksjon over praksis utvikles relasjonskompetanse. I kapitlet beskrives fire ulike måter å reflektere over praksis på. Det er Marte Meo, Motiverende Intervju, Coaching og Reflekterende skriving. Her kan vi lese hvordan
16 Bokens oppbygging
17Bokens oppbygging
Bokens sjette og siste kapittel består av ti innlegg fra fagpersoner som arbeider med mennesker i ulike praksisfelt. Jeg er veldig stolt over og takknemlig for at alle sa seg villig til å skrive ned refleksjoner rundt hvordan de bruker relasjonen i egen praksis. Sitater fra innleggene er lagt inn i bokens øvrige kapitler som understøttelse for teksten.
Fagpersonene som bidrar, er en spesialpsykolog i samarbeid med en klinisk sosionom/familieterapeut, en PP-rådgiver, en fastlege, en skuespiller (som også er coach og lederutvikler), en rektor (som også er veileder innen relasjonsutvikling), en frisør og praksisveileder, en fami lierådgiver, en sykepleier, en tannlege og en lærer (som også er veileder innen relasjonsutvikling).
Denne bokens beskrivelser om læring støtter seg til det sosiokultu relle læringssynet. Det blir presentert i dette kapitlet. Her settes relasjonen mellom lærer og elever inn i teoretiske rammer gjennom teoretikerne Vygotskij (stillasbygging), Bronfenbrenner (forutsetninger for læring) og Illeris (fire læringsformer). Kapitlet har også en beskrivelse av en læringsprosess, satt inn i de nevnte teoretiske rammene.
Skolen er en lærende organisasjon, der alle ledd i organisasjonen skal være i en kontinuerlig læringsprosess. Relasjonen mellom lærer og elev er anerkjent som en av de viktigste forutsetningene for læring. Likevel er det mange lærere som strever med relasjonen til elevene. I kapitlet beskrives hvordan lærere kan fremme relasjonskompetanse. Det ek semplifiseres blant annet gjennom en fortelling om en lærers vurdering av elevenes arbeid. Kapitlet har også en beskrivelse av hvordan en spesi alpedagog utvikler sin relasjonskompetanse gjennom refleksjon rundt sin måte å møte en utagerende elev på. Avslutningsvis i kapitlet blir temaet mobbing satt inn i relasjonens lys i tillegg til en praksisbeskrivelse fra en klasse der mobbing var et stort problem.
I kapittel 5 blir læringsutvikling sett i lys av relasjonen mellom lærer og elever. Læreryrket skiller seg fra mange av de andre yrkene der det arbeides med mennesker. Det er fordi lærere skal bidra til elevenes læring og utvikling gjennom daglige møter over flere år. I tillegg møter lærerne tjue elever eller flere på samme tid. Disse forholdene er det som skiller lærer–elev-relasjonen fra andre profesjonelle relasjoner.
Erfaring viser at det er mulig for lærere å fremme relasjoner til alle elevene. Gjennom relasjonene blir læringsarbeidet enklere å gjennom føre for både elevene og læreren.
metodene kan brukes hver for seg, men også hvordan de kan settes sammen og danne et hele.
God lesing.
En begynnelse kan være å tenke gjennom spørsmålet: «Hvordan vir ker jeg på andre?»
Alle beskriver hvordan de på ulike måter vektlegger relasjonen i sitt arbeid. Sammen gir disse innleggene et variert innblikk i betydningen av dialog og relasjon i arbeid med mennesker.
Du finner ikke svaret i boken. Det boken kan gi, er innsikt i veier å gå for å finne svaret på spørsmålet.
18 Bokens oppbygging
Alle ønsker å bruke fagkompetansen sin til å gjøre en god jobb. I arbeid med mennesker har velfungerende relasjoner god effekt på re sultatet. Ønsket er at boken kan gi deg som leser interesse for og mot til å bruke den egenskapen vi har i oss til å bygge relasjoner til den Andre gjennom å reflektere over praksis. En bonus er at velfungerende relasjoner også fører til triveligere dager på jobb.
Begrepet kommunikasjon er hentet fra det latinske ordet communicare, som betyr «å gjøre felles». Det viktigste kommunikasjonsmiddelet er språket. Det er gjennom språket dialogen oppstår og gjør at vi forstår hverandre gjensidig.
Begrepet dialog har sin opprinnelse fra gresk. Ordet er todelt, «dia», som betyr gjennom, og «logos», som betyr ord eller fornuft. Det greske ordet «dialegein» betyr å snakke sammen og å overveie (Tollefsen, Syse & Nicolaisen, 2011). Gjennom ordene skapes overveielsen som gjør
Fra dialog til relasjon
I dette kapitlet kan vi lese om hvordan kommunikasjonen kan formes rundt et felles språk. Det felles språket brukes til å bygge en bro mellom fagkunnskapen og den Andres forståelse. Det kan være sårbart å spørre om hjelp, og mangel på en velfungerende relasjon i hjelpearbeidet kan føre til en forsterkning av sårbarheten. Det kan fremme opplevelsen av ensomhet for begge parter. Men hvilke mulig heter gir den velfungerende relasjonen? Sårbarhet kan bli tatt hensyn til gjennom trygge relasjoner og føre til et sterkt og varig samarbeid. I kapitlet belyses hvordan vi som fagpersoner kan skape en gjen sidighet i møtene med den Andre gjennom dialoger som fremmer Kommunikasjonrelasjonen.
Kapittel 1
Kommunikasjon handler om å formidle ideer og gi informasjon ved hjelp av språk (Allott, 2019). Språket dannes gjennom ord og kropps uttrykk. I filmene blir de nesten mikroskopiske uttrykkene synliggjort gjennom pausebilder, sakte film og gjentakelser. Det er disse mikroskopiske uttrykkene vi ser styrer kommunikasjonen. Vi kan gjøre oss kjent med hvordan vi bruker ord og kroppsspråk i kommunikasjonen. Gjen nom å bli kjent med vår kommunikasjonsform får vi et grunnlag som er til god hjelp når vi skal trene på å justere måten vår å kommunisere på.
forstår det som blir sagt, ut fra de erfaringene vi sitter inne med. Svaret vi gir, formidler hvordan vi har forstått budskapet. Denne gjensidigheten bidrar til neste ledd i dialogen.
Det var religionsfilosofen Martin Buber (1878–1965) som løftet gjensidighet inn i dialogen som et grunnleggende element i sin filo sofi. Buber sier at «jeg» blir til gjennom å bli sett, og jeg blir et «du», sett gjennom andres øyne. Vi formes i det mellommenneskelige møtet ansikt til ansikt. Først når vi blir sett og forstått av andre gjennom dialogen, blir vi hele, et virkelig «jeg.» Gjennom gjensidighet skapes det en sosial og mellommenneskelig aktivitet der begge lar seg berøre av hverandre (Buber, 1992).
Vi må ut av monologen og bygge dialoger. Som fagpersoner må vi skape en gjensidighet i møtene som kan føre til at den Andre får dekket sitt behov, i samarbeid med oss. Når vi overfører vår kunnskap gjennom dialog, blir vi forstått. Det gjør at den Andre kan få ny forståelse og løse samme problem på egen hånd i fremtiden.
I sin teori om menneskelig kommunikasjon beskriver altså Watzlawick to måter å kommunisere på. Det ene er de ordene som blir sagt. Det an dre er all ikke-verbal kommunikasjon som uttrykkes gjennom kropps språk.Itillegg beskriver Watzlawick to ulike typer mellommenneskelige forhold. Det ene er symmetriske forhold. Der befinner vi oss på sam-
Paul Watzlawick (1921–2007) er en østerriksk psykolog og familieterapeut. I sin visjon om menneskelig kommunikasjon beskriver han hvordan vi kommuniserer gjennom ord og kroppsspråk. Følelsene våre signaliseres gjennom kroppsspråket. Man kan ikke ikke-kommunisere, hevder Watzlawick. Han begrunner det med å beskrive atferd som en form for kommunikasjon. Watzlawick er opptatt av hvordan an siktet uttrykker følelser, og hvordan vår stillhet fungerer som kom munikasjon, selv om den er ubevisst. Stillhet blir kommunisert fordi den observeres av omgivelsene og tolkes, også det mer eller mindre ubevisst. I dette prinsippet refererer Watzlawick til at det ikke bare er det språklige innholdet, det ordene representerer, som har betydning i kommunikasjonen. De signalene kroppen sender når vi uttrykker oss, spiller også inn. Watzlawick beskriver også hvordan vi som samtale partnere filtrerer det vi hører, og ser det ut fra våre egne erfaringer og den kompetansen vi har. Han omtaler kommunikasjon som en syklisk prosess. Der bidrar hver og en med sitt og forstår ut fra sine erfaringer. Denne prosessen preger forholdet.
Kapittel 1 Fra dialog til relasjonat20vi
Vi trenger både kunnskap og trening når vi skal styrke vår evne til å etablere gode relasjoner til de vi skal hjelpe, og til å opprettholde de.
Vi har alle en evne til og et behov for å skape positive relasjoner til folk rundt oss. Også som fagpersoner ønsker vi å bygge relasjoner til mennesker vi møter i vår praksis, men mange savner kunnskap om hvordan det kan gjøres.
Sissel Holten viser hvordan vi kan etablere positive relasjoner gjennom dialog til mennesker vi møter i vårt arbeid. Hun beskriver hvordan en velfungerende dialog baserer seg på en løpende og positiv kontakt, der vi unngår monolog og fagterminologi, men tilpasser språket til den vi skal hjelpe.
Det er de siste årene forsket mye på læringseffekt hos elever. Resultatene viser at nettopp dialogen er den viktigste faktoren for å fremme den gode relasjonen som gir grunnlag for læring og utvikling. Relasjoner i skolen har også fått et eget kapittel, som viser hvordan lærere kan bruke sin evne til å bygge relasjoner for å støtte elevenes læringsutvikling. Bokens siste kapittel inneholder ti beskrivelser av relasjonens betydning fra ulike fagpersoner i deres Primærmålgruppenpraksis.
9 788215 045658 ISBN 978-82-15-04565-8
for boken er studenter i lærerutdanning og helsefaglig utdanning, men alle i arbeid med mennesker kan ha nytte av å lese den.
