Det er her det skjer!

Det er her det skjer!

Det er her det skjer!

Møter med etikk, religion og filosofi i barnehagen

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no

Material From

Johansson, Eva. Toddler’s Relationships: A Matter of Sharing Worlds, published 2017 Springer, reproduced with permission of SNCSC. Bone, Jane. Contemporary Issues in Early Childhood (11, 4) pp. 402–414, 2010 by Jane Bone. Reprinted by Permission of SAGE Publications, Ltd.

Omslag: Universitetsforlaget / Sissel Tjernstad (foto: Teresa K. Aslanian). Takk til personalet, barn og foreldre ved Gustavas Hage – Læringsverksted barnehage i Skien for tillatelse til å ta og bruke fotografiet. Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07. no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/14,5 Papir: 100 g Amber Graphic 1,25

Innhold

Forord

Kapittel 1

Etikk, religion og filosofi i barnehagen: møter med den ukjennelige pedagogikken

K. Aslanian

Hva mener vi egentlig med begrepene etikk, religion og filosofi?

Etikk, religion og filosofi i det internasjonale barnehagefeltet

Felles utfordringer

Fagområdet etikk, religion og filosofi i barnehagen

Hva har fagene etikk, religion og filosofi til felles?

Ferdigheter og uferdigheter

Myter og fagområdet etikk, religion og filosofi

Om bokens innhold

forsterket ekko

Kapittel 2

Det magiske, forflytning i hverdagen?

Else Cathrine Melhuus

gjøre gjenvisitt med tidligere empiri sammen med nye begreper

To fortellinger om steiner

Kapittel

and the

Kapittel 4

Toddler’s

Life-World

Life-Worlds:

Shared

Life-Worlds:

Life-Worlds:

Shared Life-Worlds:

Life-Worlds:

Kapittel 5

de dør aldri, de!» Eksistensielle temaer i hverdagslivet med barn i barnehagealder

Guro Hansen Helskog

Kapittelets metodologi

Viten som bevisstgjøring og refleksiv praksisforskning

Fra det konkrete til det generelle

struktur

Opprinnelig refleksjon

Kritisk og teoretisk refleksjon

Fordringen om gjensidig dialog krysset mellom ulike virkelighetsforståelser

Sekularisering og religiøs tro som en mulighet blant mange

av offentlige steder

Tilbakegang i antallet religiøse

ikke tro som legitim mulighet

Fordringen om å respektere barns verdighet

om epistemisk ydmykhet

og «det hele mennesket»

Spørsmål framfor svar

kommentar

Kapittel 6

Barn sin motstand – ei kjelde til min verdipedagogikk

Alnæs

Innleiing

i barnehagen

som ein etisk verdi

og omgrep til analyse

Ein del av feltet

Forteljing 1

Forteljing 2

lei seg»

Verdipedagogikk i barnehagen

Kontrastar mellom min verdipedagogikk og barnet sin omsorgsetikk

Samhald, leik og felles glede – som makt mot målet om eit fullverdig liv?

Demokratiske verdiar med utgangspunkt i barn si verdiskaping

Barn sitt bidrag til min verdipedagogikk

Kapittel 7

Nysgjerrighet i barnehagen – hva har dette med etikk og verdier å gjøre?

Finn Menning

Del av en verdiladet pedagogisk praksis

Nysgjerrighet har blitt verdsatt (og foraktet) med forskjellige begrunnelser

utfordrere en nøytral forestilling av nysgjerrighet

barnehagepedagogikken

Barnehagelærerens pedagogiske praksiser rundt barns nysgjerrighet er etisk begrunnet

Verdifelt i den nordiske barnehagen

Pedagogiske praksiser rundt nysgjerrighet som del av verdifelt

Verdidilemma er til stede før barnehagelærere må bestemme seg

Barnehagelærere støtter og stopper barns nysgjerrighet i et dilemmatisk rom

Valgene som tas rundt barns nysgjerrighet, definerer profesjonsidentitet

møte barns nysgjerrighet er en del av profesjonsetikken

Kapittel 8

Acts of Pedagogical Resistance: Marking out an ethical boundary against human technologies

Lynn. J. McNair, Cara Blaisdell, John. M. Davis, & Luke J. Addison

reductionism:

don’t like

129

Kapittel 9

Pølser i barnehagen

kilde til undring, famling, begjær og besvær

Johannesen og Anna R. Moxnes

Innledning

Metodologiske tilnærminger

Hvor er pølsa i dagens barnehagepraksis

Pølser og måltid som sosial praksis

Pølser og måltid som religiøs praksis

Pølser og måltid som sunt, usunt og det nyliberale barnehagemåltidet

Etiske potensial hos pølsa

Grappling-with-pølser

åpne et pluriverse …

Kapittel 10

Ritualisering av daglige overganger. Majoritets- og minoritetsforeldres erfaringer med levering og henting i barnehagen

169 Kari Krogstad

Innledning

Ritualteori og ritualisering

Studier av foreldresamarbeid i overgangene

169

170

173

Metodevalg, analyseprosess og kategorisering av datamateriale 175 Funn

Det fysiske møtet

Ritualisering av levering og henting i barnehagen

Levering og henting som ritual

inkluderende og ekskluderende funksjon

Forord

Ideen til denne antologien kom til meg etter noen års møter som faglærer i praksisfeltet med barnehagelærerstudenter som strevde med å se hvordan SRLE-faget kunne forstås som en del av barnehagens hverdagspraksis. For mange studenter var kunnskap om etikk, religion og filosofi forstått som noe de skulle bringe inn til barnehagene, heller enn noe som allerede utvikler seg der. Barnehagefeltet er blitt viet stor politisk oppmerksomhet de siste 20 årene, noe som har resultert i forhøyet status for feltet, men samtidig økt fagområde-tenkning, og en mild form for identitetskrise. Jeg synes det er viktig å bemerke at barnehagen ikke alltid var under statens regulering. Barnehagen skulle imøtekomme barn og familiers behov, og ble til som resultat av religiøs tro, filosofisk tenkning og etiske overbevisninger hos kvinner og menn som brant for barnas beste. Barnehagefeltet er knyttet til det medmenneskelige og alt det spennende, utydelige og ubegripelige det fører med seg. Igjennom denne boken ønsker jeg å bidra med forskning som stiller seg undrende til menneskelige møter med etikk, religion og filosofi. Bidragsyterne har blitt invitert på grunn av deres forskningsinteresser i mindre uttalte sider ved fagområdet boken tar for seg. Barnehagelærerutdanningen og barnehagens rammeplan er tverrfaglig og organisert i fag områder, med pedagogikk som gjennomsyrende fag. Jeg håper denne boken kan bli et bidrag til tverrfaglig tenkning rundt pedagogikk, etikk, religion og filosofi i barnehagelærerutdanningen og barnehageforskning. Takk til Laila Brantenberg for støtte til prosjektet og for et konstruktivt samarbeid.

Etikk, religion og filosofi i barnehagen: møter med den ukjennelige pedagogikken

Teresa K. Aslanian

Innledning

Denne boken handler om de ofte tause, usynlige, men sterke og viktige møtene som skjer i barnehager mellom barn, ansatte, foreldre, naturen og ting (objekter, gjenstander). Møtene angår mindre uttalte sider ved hverdagen som berører etikk-, religion- og filosofifagene, og som til tider peker mot det eksistensielle, det uforklarlige og det uløselige. Møtene er ikke planlagte, og skjer ikke fordi barnehagelæreren har lagt opp til dem, men fordi barnehagen er et sted mennesker omgås over lengre tid i nære og sammensatte miljøer. Barnehagens pedagogiske innhold er regulert av barnehageloven (2005), men når barn og ansatte samles i omsorgs-, lekeog læringsmiljøer, er det allerede noe som skjer. Det som skjer, er knyttet til menneskers indre liv og vår posisjon som deltagere i et samfunn, og et kosmos vi ikke forstår fullt ut.

Bak den eksplisitt pedagogiske aktiviteten skjer en annen pedagogikk som har med dette indre livet å gjøre. Denne pedagogikken handler om å forholde seg til det som oppstår uventet mellom menneskene, naturen og tingene som agerer sammen. Zembylas (2005) betegner det som en «pedagogy of unknowing», eller den ukjennelige pedagogikken. Han beskriver den som «the relational encounter among individuals through which un

predictable possibilities of communication are created»; og videre som «the site of intersubjective encounters that entails transformative possibilities» (Zembylas 2005, s. 140). Det er nettopp disse «encounters» denne boken handler om. Møtene er et mulighetsrom der blant annet etisk bevissthet, filosofiske betraktninger og religiøse antydninger kan oppstå. Bidragene i antologien er skrevet av både norske og utenlandske forskere. Artikler er på norsk og engelsk og tar utgangspunkt i opplevelser i norske, australske, newzealandske, svenske og skotske barnehager. Selv om våre tradisjoner er noe ulike, har de blitt til på lik måte, som en kombinasjon av veldedighetstenkning knyttet til barnas behov, i lys av samfunnsendringer og utviklingen av pedagogiske ideer i løpet av opplysningstiden og ro mantikken og frem til i dag (Kamerman, 2007). Den engelskspråklige barnehagetradisjonen har de siste ti årene påvirket norske barnehager, gjennom politikernes og forskernes interesse for barnehageforskning fra engelsktalende land (Pettersvold & Østrem, 2019). Likeså har norsk og nordisk barnehageforskning økende påvirkning på barnehagepraksiser internasjonalt (Moss, 2007). Ved å invitere forskere fra utlandet ønsker jeg å vise den gjensidige påvirkningskraften barnehagetradisjonene fra ulike verdensdeler har på hverandre. Samtidig håper jeg å belyse de felles utfordringene som tradisjonene, profesjonalisering og modernisering fører med seg. Disse felles utfordringene inkluderer tendensen mot standardiserte rammeverk, en snevrere læringsforståelse som vektlegger språktilegnelse og tidlig matematikkforståelse, samt økt behov for dokumentasjon og bedrifts ledelsestenkning (Fuller & Stevenson, 2019; Ringsmose, 2017). Disse nye fokusområdene skaper nye og annerledes betingelser for erfaringer med, og forståelser av, etikk, religion og filosofi i barnehagen.

I dette kapittelet vil jeg belyse det internasjonale barnehagefeltet som både bakteppe og bidragsyter for møter med etikk, religion og filosofi blant barn og voksne. Jeg begynner med å se på hva vi faktisk mener med begre pene etikk, religion og filosofi. Deretter presenterer jeg de etiske, religiøse og filosofiske røttene til den norske barnehagetradisjonen for bedre å kunne analysere kompleksiteter knyttet til barnehagens bidrag til samfunnet og forpliktelser gjennom barnehagens samfunnsoppdrag, i møte med politiske og markedsorienterte interesser. Til slutt belyser jeg myten som en mulig inngang og tilnærming til fagområdet i barnehagen.

Hva mener vi egentlig med begrepene etikk, religion og filosofi? Det finnes ulike definisjoner av religion, og blant religionshistorikere er det ikke enighet om hvordan religion skal defineres som konsept, men det handler om tro på noe utenfor den hverdagslige, og knyttes til tradisjoner og praksiser som svarer til det menneskelige behov for å bli «frelst» fra livets uunngåelige lidelser (Riesebrodt, 2010). Med andre ord handler temaene i fagområdet om menneskelige behov og ideer knyttet til eksistensielle behov. I barnehagens rammeverk blir temaene etikk, religion og filosofi beskrevet nærmest som objektive «ting» som er der ute og som dermed kan diskuteres som pedagogiske temaområder, noe Schilbrack (2014, s. 75) kobler til et «naiv realisme»-perspektiv. Schilbrack (2014) poengterer at «religion» som konsept er konstruert, ikke naturgitt. Om pedagoger virkelig skal kunne møte barn i sin undring og tenkning rundt disse områdene, kan vi ikke nøye oss med kunnskap om definisjoner. Pedagoger og forskere må se videre til fenomenene som produserer behovet for en definisjon – hva er det som skjer som gjør at vi i Vesten har fått et behov for å lage ord som beskriver dette komplekset av tanker, følelser og væremåter? Hvordan henger etikk, religion og filosofi sammen?

Det finnes ingen vanntette skott mellom etikk, religion og filosofi. Filosofi og religion går inn i hverandre, da religioner også inneholder og ofte bygger på filosofi, og filosofiske tradisjoner er opptatt av å forstå religiøse konsepter. Noen religioner, som buddhismen, ligger også på noen måter nærmere filosofi enn det vi tradisjonelt oppfatter som religion (Faure, 2009). Filosofi kommer av to greske ord, filo: kjærlighet, og sofia: visdom, som sammen betyr kjærlighet til visdom. Filosofi handler om menneskets søken etter sannhet, noe som igjen legger premissene for etisk tenkning, læren om hva som oppfattes som rette og gale handlinger.

Religiøs og filosofisk tenkning er oftest vevet inn i hverandre (de Vries, 1999), ettersom begge bedriver en type sannhetssøking og virkelighets forklaring. Det som likevel skiller dem fra hverandre, er troen, som hører religiøs tenkning til. En tro behøver ikke å basere seg på logiske resonnementer, men handler om en idé om det sanne, som flere knytter seg til på et svært personlig og intimt nivå. Religiøs tro, opplevelser og undring er nært knyttet til åndelighet (Sagberg, 2008). Åndelighet er lite omtalt, men nevnes per i dag i rammeplanen (UDIR, 2017) som en dimensjon som skal komme frem i barnehagen. Dermed er barns rett til å erfare den åndelige dimensjonen sikret. Men langt ifra alle som jobber i barnehager, opplever

at verden har en åndelig dimensjon. Dette kan gjør det vanskelig å beskytte og fasilitere barns opplevelser av en åndelig dimensjon.

Vi lever i en «secular age» (Taylor, 2007). Sekulariseringen betyr løsriv ning fra religionens autoritet, og vektlegging av det verdslige kontra det «evige». Vi deler ikke lenger de samme mytene, fortellingene, trossystemer og verdensbilder. Religion fungerer likevel som kulturbærer i et sekularisert samfunn gjennom høytidsritualer, livsfaseritualer og fortellinger som knyttes til de store livsspørsmål: Hvor kommer jeg fra? Hvor kommer verden fra? Hva er et menneske? Hva er meningen med livet? Mye forskning omkring religion i barnehagene fokuserer på høytidsmarkeringer som fungerer som kulturbærer, det som henger igjen fra Norges historie både som et førkristent og kristent land. Høytider videreformidler og videreutvikler kulturarven til fellesskapet. Fortellinger, myter, mattradisjoner og andre ritualer kobles til meningsfylte momenter i religiøse tradisjoner, som handler om livets store, uløselige spørsmål og søken etter ukjennelige svar.

Etikk, religion og filosofi i det internasjonale barnehagefeltet

Konteksten for møtene som skildres i denne antologien, er det interna sjonale barnehagefeltet. Det nordiske, europeiske og amerikanske barnehagefeltet har utviklet seg på samme måte – grovt sagt en kombinasjon av filantropiske organisasjoner som sørget for at fattige barn fikk den omsorgen de trengte under samfunnsendringene industrialiseringen førte med seg, og den religiøse, humanistiske tradisjonen som ligger til grunn for de pedagogiske filosofiene til barnehagepionerene Pestalozzi, Fröbel og Montessori (Kamerman, 2007). Drivkraften var troen på at barns liv kunne forbedres gjennom en ny form for utdanning som henvendte seg til hele barnet, med hodet, hjertet og hendene (Brühlmeier, 2010). Felles for disse pionerene var interessen for barns fysiske og spirituelle ve og vel i lys av både barns iboende åndelighet og vilkårene til dårligstilte familier under industrialiseringen. Både Fröbel, Pestalozzi, Montessori og pådrivere bak barneasylene delte sterke kristne røtter, og en tendens til mystisismen, da de forstod mennesker, naturen og Gud som ett, og de koblet denne forståelsen til arbeidet sitt (Aslanian, 2015).

På 1800-tallet var det en økende vektlegging av intuisjon og individ, noe som på mange måter skapte grobunnen til barnehagens utvikling (Aslanian, 2015). Det var en tid preget av løsrivelse fra kirkens makt, der individet fikk større betydning (Löwy & Sayre, 2001), og indre erfaringer skapte grunnlag for kunnskap. På denne tiden foregikk kvinnekampen, abolisjonismen og økende interesse for barn som likeverdige mennesker. Pestalozzi og Fröbels religiøse overbevisninger, deres etiske posisjoner knyttet til disse overbevis ningene og utviklingen av pedagogisk-filosofiske systemer, tradisjoner og nytenkning ble muliggjort i denne epoken. Kjærlighet til barn, og oppfat ningen av barnet som kjærlighetens budbringer, var viktige temaer i deres arbeid, og barneasylene var tuftet på nestekjærlighetsprinsippet (Grude, 1987; Tømmerbakke & Miljeteig-Olssen, 1987). Etikk, religion og filo sofi har slik sett vært drivkraften i barnehagens historie og utviklingen av feltet. Barnehager og asyler var til for barnets skyld, og med barnets beste som mål. Institusjonene var ikke styrt av politikernes interesser, men var tvert imot en respons på barnets behov i det samfunnet moderniteten og dens politikk hadde skapt, som ikke tok i betraktning barnas behov for omsorg og stimuli.

Oppmerksomhet mot det spirituelle, filosofiske og det intuitive tok en ny vending da psykologifeltet gjorde sitt inntog på tidlig 1900-tall (Bloch, 1992). Siden da har etikk, religion og filosofi sakte, men sikkert fått en marginalisert stilling. Områdene er fortsatt med i kraft av barnehagefeltets utforming og inngrodde tradisjoner, men fagområdene knyttes i dag mer til mangfold og rettighetsperspektivet. Med andre ord, fagområdet blir knyttet til barns rettigheter som individ i samfunnet og barnehagen som institusjon, heller enn kvaliteten på barns liv i samfunnet og barnehagen som institusjon. Rettighetsdiskurser oppstår når noe eller noen trenger be skyttelse. Jeg mener det er viktig å se bak rettighetsdiskurser rundt barns rett til åndelig utvikling. Hva er det med verden i dag og med norske barnehager i dag som gjør at barns åndelige utvikling trenger rettslig beskyttelse? Uten et klinkende klart svar mener jeg at det har noe å gjøre med barnehagens radikale posisjon i samfunnet. Selv om det kanskje sjelden fremstilles slik, er barnehagen en radikal ide og en radikal organisasjon tuftet på ideer fra en radikal tid – den mellom opplysningstiden og romantikken. Det handlet om at barnets indre potensial skulle få blomstre i et omsorgsfullt og stimulerende miljø, om det guddommelige som iboende i naturen, om

naturen som lærer (Fröbel, 2005), med kjærlighet som utdanningens kjerne (Pestalozzi, 1951) og barn som en del av en gudommelig helhet (Fröbel, 2005). Alt dette var, og er, radikale ideer. Koblingen mellom barn og det guddommelige ligger fortsatt i ytterkant av det alminnelige, og kjærlighet som utdanningens fundament virker radikalt sett i lys av økonomiserin gen og politiseringen av feltet. Det spirituelle ved Fröbels pedagogikk er antagelig en grunn til at hans tanker ikke blir diskutert (Provenzo, 2009), selv om feltet høster frukter fra de samme ideene.

Felles utfordringer

Siden 1970-tallet har barnehageutvikling vært en viktig brikke i kvinners inntog i arbeidsmarkedet og i de sosiale endringene mot et likestilt samfunn (Leira, 1992). Ettersom det har vist seg at likestilte samfunn gir økonomisk gevinst, har også politikere verden over fattet interesse for barnehagen som verktøy for å øke arbeidsdeltagelse blant innbyggerne. En rekke longitudi nelle forskningsprosjekter i USA og England (Garcia et al., 2016; Sylva et al., 2004) viser vedvarende gevinst for individer og samfunnet som helhet ved barns deltagelse i barnehager med høy omsorgs- og læringskvalitet fra tidlig alder. Forskningen har tydeliggjort barnehagens offentlige be tydning som arena for tidlig læring og økonomisk gevinst. Det politiske resultatet har vært en dreining mot instrumentelle mål knyttet til barns deltagelse i barnehagen (Johansson, 2020). På grunn av globale nyliberalistiske tendenser opplever praktikere og forskere i ulike land mange av de samme dilemmaene knyttet til etikk, religion og filosofi i barnehagen. Økt oppmerksomhet på tidlig språktilegnelse og matematiske konsepter, mer kartlegging og resultatorienterte eller målbare praksiser (Svein, 2016) skaper trangere betingelser for utviklingen av tradisjonelle «myke» fagom råder som ikke lett lar seg måles. Profesjonaliseringen og moderniseringen av barnehagefeltet har ført med seg økt regulering rundt, og interesse for, det som kan planlegges og dokumenteres, som for eksempel progresjon, kunnskaper, ferdigheter og utviklingsmål (Dahlberg & Moss, 2005). I dag er det barnehagepolitiske søkelyset i Norge stort sett rettet mot økt kvalitet i form av mer læring (hovedsakelig forstått som språkutvikling og begyn nende matematiske konsepter) og bedre psykisk helse. Denne utviklingen mot et snevert læringsbegrep og en mer resultatorientert barnehage, som står i kontrast til feltets opprinnelige mål, er en global trend som praktikere

Etikk, religion og filosofi spiller en stor rolle i livene våre, også i barnehagens hverdagsliv.

Denne antologien viser hvordan religiøsitet, etikk og filosofi oppstår og erfares i barnehagens pedagogiske praksis, av for skere, personalet, foreldre og barn.

Målet med boken er å belyse lite utforskede sider ved livet i barnehagen. Temaer som liv og død, riktig og galt, makt, fri het og barns lek og læring er trukket frem i praksisnær empiri fra barnehagen. Den skal gi barnehagelærerstudenter, forskere og andre barnehageinteresserte økt innsikt i hvordan etikk, religion og filosofi gjør seg gjeldende i barnehagepedagogisk praksis. Tematikken drøftes av norske og utenlandske prakti kere og forskere innenfor SRLE og pedagogikkfaget.

Redaktøren Teresa K. Aslanian har med seg bidragsyterne Luke J. Addison, Mari Alnæs, Caralyn Blaisdell, Jane Bone, John M. Davis, Nina Johannesen, Eva M. Johannson, Kari Krogstad, Lynn J. McNair, Else Cathrine Mel huus, Soern Finn Menning, Anna R. Moxnes og Guro Hansen Skog.