Hva mener vi egentlig med begrepene etikk, religion og filosofi?

Hva mener vi egentlig med begrepene etikk, religion og filosofi? Det finnes ulike definisjoner av religion, og blant religionshistorikere er det ikke enighet om hvordan religion skal defineres som konsept, men det handler om tro på noe utenfor den hverdagslige, og knyttes til tradisjoner og praksiser som svarer til det menneskelige behov for å bli «frelst» fra livets uunngåelige lidelser (Riesebrodt, 2010). Med andre ord handler temaene i fagområdet om menneskelige behov og ideer knyttet til eksistensielle behov. I barnehagens rammeverk blir temaene etikk, religion og filosofi beskrevet nærmest som objektive «ting» som er der ute og som dermed kan diskuteres som pedagogiske temaområder, noe Schilbrack (2014, s. 75) kobler til et «naiv realisme»-perspektiv. Schilbrack (2014) poengterer at «religion» som konsept er konstruert, ikke naturgitt. Om pedagoger virkelig skal kunne møte barn i sin undring og tenkning rundt disse områdene, kan vi ikke nøye oss med kunnskap om definisjoner. Pedagoger og forskere må se videre til fenomenene som produserer behovet for en definisjon – hva er det som skjer som gjør at vi i Vesten har fått et behov for å lage ord som beskriver dette komplekset av tanker, følelser og væremåter? Hvordan henger etikk, religion og filosofi sammen?

Det finnes ingen vanntette skott mellom etikk, religion og filosofi. Filosofi og religion går inn i hverandre, da religioner også inneholder og ofte bygger på filosofi, og filosofiske tradisjoner er opptatt av å forstå religiøse konsepter. Noen religioner, som buddhismen, ligger også på noen måter nærmere filosofi enn det vi tradisjonelt oppfatter som religion (Faure, 2009). Filosofi kommer av to greske ord, filo: kjærlighet, og sofia: visdom, som sammen betyr kjærlighet til visdom. Filosofi handler om menneskets søken etter sannhet, noe som igjen legger premissene for etisk tenkning, læren om hva som oppfattes som rette og gale handlinger.

Religiøs og filosofisk tenkning er oftest vevet inn i hverandre (de Vries, 1999), ettersom begge bedriver en type sannhetssøking og virkelighetsforklaring. Det som likevel skiller dem fra hverandre, er troen, som hører religiøs tenkning til. En tro behøver ikke å basere seg på logiske resonnementer, men handler om en idé om det sanne, som flere knytter seg til på et svært personlig og intimt nivå. Religiøs tro, opplevelser og undring er nært knyttet til åndelighet (Sagberg, 2008). Åndelighet er lite omtalt, men nevnes per i dag i rammeplanen (UDIR, 2017) som en dimensjon som skal komme frem i barnehagen. Dermed er barns rett til å erfare den åndelige dimensjonen sikret. Men langt ifra alle som jobber i barnehager, opplever