Felles utfordringer

naturen som lærer (Fröbel, 2005), med kjærlighet som utdanningens kjerne (Pestalozzi, 1951) og barn som en del av en gudommelig helhet (Fröbel, 2005). Alt dette var, og er, radikale ideer. Koblingen mellom barn og det guddommelige ligger fortsatt i ytterkant av det alminnelige, og kjærlighet som utdanningens fundament virker radikalt sett i lys av økonomiseringen og politiseringen av feltet. Det spirituelle ved Fröbels pedagogikk er antagelig en grunn til at hans tanker ikke blir diskutert (Provenzo, 2009), selv om feltet høster frukter fra de samme ideene.

Felles utfordringer Siden 1970-tallet har barnehageutvikling vært en viktig brikke i kvinners inntog i arbeidsmarkedet og i de sosiale endringene mot et likestilt samfunn (Leira, 1992). Ettersom det har vist seg at likestilte samfunn gir økonomisk gevinst, har også politikere verden over fattet interesse for barnehagen som verktøy for å øke arbeidsdeltagelse blant innbyggerne. En rekke longitudinelle forskningsprosjekter i USA og England (Garcia et al., 2016; Sylva et al., 2004) viser vedvarende gevinst for individer og samfunnet som helhet ved barns deltagelse i barnehager med høy omsorgs- og læringskvalitet fra tidlig alder. Forskningen har tydeliggjort barnehagens offentlige betydning som arena for tidlig læring og økonomisk gevinst. Det politiske resultatet har vært en dreining mot instrumentelle mål knyttet til barns deltagelse i barnehagen (Johansson, 2020). På grunn av globale nyliberalistiske tendenser opplever praktikere og forskere i ulike land mange av de samme dilemmaene knyttet til etikk, religion og filosofi i barnehagen. Økt oppmerksomhet på tidlig språktilegnelse og matematiske konsepter, mer kartlegging og resultatorienterte eller målbare praksiser (Svein, 2016) skaper trangere betingelser for utviklingen av tradisjonelle «myke» fagområder som ikke lett lar seg måles. Profesjonaliseringen og moderniseringen av barnehagefeltet har ført med seg økt regulering rundt, og interesse for, det som kan planlegges og dokumenteres, som for eksempel progresjon, kunnskaper, ferdigheter og utviklingsmål (Dahlberg & Moss, 2005). I dag er det barnehagepolitiske søkelyset i Norge stort sett rettet mot økt kvalitet i form av mer læring (hovedsakelig forstått som språkutvikling og begynnende matematiske konsepter) og bedre psykisk helse. Denne utviklingen mot et snevert læringsbegrep og en mer resultatorientert barnehage, som står i kontrast til feltets opprinnelige mål, er en global trend som praktikere