Kreativ næring

Kreativ næring består av kultur- og mediesektoren, reklame, dataspill, design og arkitektur. Dette er virksomheter som inngår i mange sammenhenger i samfunnet, der noen er av økonomisk karakter, mens andre handler om livskvalitet, verdier i lokalsamfunn og ny teknologi.

Kreative bransjer som musikk og film ble tidlig digitalisert og har derfor blitt interessante for andre næringer.

I denne boken analyserer forfatterne kreativ næring fra flere sider.

De forklarer hvorfor kreativ næring har fått så mye oppmerksomhet utover på 2000-tallet, og analyserer hvor viktig næringen har blitt i Norge – både nasjonalt og lokalt. Boken er tverrfaglig anlagt med forfattere fra blant annet humaniora, juss, økonomi og samfunnsgeografi.

Kreativ næring er relevant for praktikere, kulturpolitikere, studenter og akademikere. anne-britt gran

er professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI, og leder av forskningssenteret BI Centre for Creative Industries. bjørn eirik olsen ledet Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge fra 2012 til 2019. Etter dette har han jobbet som forsker og prosjektleder innen kreativ næring ved Handelshøgskolen ved UiT.

isbn 978-82-15-03565-9

9

788215

035659

KREATIV NÆRING

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 1

10.06.2021 13:48

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 2

10.06.2021 13:48

Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen (red.)

KREATIV NÆRING Lokale, digitale og økonomiske perspektiver

Universitetsforlaget

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 3

10.06.2021 13:48

© Universitetsforlaget 2021 ISBN 978-82-15-03565-9 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Boken er utgitt med støtte fra Kulturnæringsstiftelsen.

Omslag: Betty Chiang Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Times LT Std 10,5/14 Papir: 100 g Arctic Matt 1,0

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 4

10.06.2021 13:48

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Introduksjon – problem­stillinger og perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen Når dukket kreativ næring opp, og hvorfor? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Begrepsbruk og definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Næringens avgrensing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Næringens verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Det lokale og stedsspesifikke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Digitalisering i næringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Bokens struktur og innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

VERDIER OG KOMPETANSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Kapittel 1 Kreativ nærings samfunns­økonomiske verdier . . . . . . . . . . . . . . 25 Trine Bille Verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Kartlegginger: arbeidsplasser og verdiskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kreative kompetanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Economic impact – ringvirkningsanalyser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Ikke-markedsomsatte verdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Policy-implikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Kapittel 2 Kreativ kompetanse i organisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Erik Lerdahl Bakgrunn: kreativitet i en kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Klima og organisasjon rigget for kreativitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Innovasjonsmetodikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 5

10.06.2021 13:48

6

Innhold

Kapittel 3 Kreative og kunstneriske kompetanser på tvers . . . . . . . . . . . . . 57 Anne-Britt Gran Teorifeltet og noen historiske endringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Analysemodell 1. Graden av nytte i kreativ næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Analysemodell 2. Kreative og kunstneriske kompetanser som estetisk kapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Bedrifters samarbeid med kreativ næring generelt og kultursektoren spesielt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Analysemodell 3. Fruktbare forskjeller og kompetanseblokker . . . . . . . . . . 67 Eksempler på kreative kompetanseblokker i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Barrierer for kreative kompetanseblokker i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Kapittel 4 Sceneskift i fortellingen om verdiskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Bjørn Eirik Olsen Paradokser i møtet mellom kreativitet og næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 En idé om å tilpasse virkemidlene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Problemstilling og faglig plassering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Entreprenørskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Tjenesteytende . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Dialog som metode for samfunnsutvikling og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 En ny modell for verdiskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 En dialogdominant logikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

OPPHAVSRETT, ­ØKONOMI OG D ­ IGITALISERING . . . . . . . . . . . . . . 91 Kapittel 5 Opphavsrett for en bærekraftig næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Irina Eidsvold-Tøien Kreativ næring og opphavsrett – er det noen sammenheng? . . . . . . . . . . . . 94 Begrunnelsen for opphavsrett – et historisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Hva er dilemmaene for opphavsretten i den digitale æraen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Hvordan sikre en bærekraftig kreativ næring? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Kapittel 6 Kreativ næring og kultursektoren i Norge – omsetning, verdiskaping og sysselsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen Omsetning i kreativ næring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Verdiskaping i perioden 2008–2018 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 6

10.06.2021 13:48

Innhold

7

Kreativ nærings andel av total verdiskaping . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Sysselsetting 2008–2018 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Verdiskaping og sysselsetting på fylkesnivå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Kultursektoren i 2018 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Kapittel 7 Den digitaliserte musikkbransjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Audun Molde Innspilt musikk, live-musikk og publishing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Nye aktører og endrede rammevilkår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Verdiskaping og vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 En sårbar bransje med mange risikotakere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Digitalisering av musikkproduksjon: Hvordan skapes musikk? . . . . . . . . . 134 Digitalisering av distribusjon: Hvordan formidles et immaterielt produkt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Digitalisering av forbrukerformater: Hvordan fungerer strømmetjenestene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Digitalisering av live-musikk: det levende eller det virtuelle? . . . . . . . . . . . 139 Talentutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Kapittel 8 Digitale omveltninger i filmbransjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Terje Gaustad Filmbransjen i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Produksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Distribusjon og markedsføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Visning og overføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Finansiering og pengestrømmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Økonomisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Geografisk konsentrasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Digitaliseringen av kinoene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Strømmetjenestenes inntog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Innovasjon i norsk seriebransje: suksesshistorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158

NÆRINGENS LOKALE OG STEDSSPESIFIKKE BETYDNING . . . . . . . 161 Kapittel 9 Operaens rolle i utviklingen av Oslo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Erling Dokk Holm Teoretisk fundament . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Den kreative klassen, dens attributter og konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . 166

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 7

10.06.2021 13:48

8

Innhold

Historien bak Operaen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Utviklingen av Bjørvika – Bjørvika som omgivelse? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169 En suksess, målt på flere vis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Drøfting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Digitaliseringen av det visuelle feltet intensiverer globaliseringen . . . . . . . 182 Kapittel 10 Kreativ nærhet i periferien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Atle Hauge, Torhild Andersen og Iveta Malasevska Nøkkeltall for kulturell og kreativ næring i Nord-Norge . . . . . . . . . . . . . . . 185 Kulturnæringsstiftelsen – i korte trekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Stedsutvikling, bransjeutvikling og nettverk – tre caser . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Kapittel 11 Samisk design som kreative mellomrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Britt Kramvig og Trine Kvidal-Røvik Refleksjoner rundt forskningsdesign og kunnskapsutvikling . . . . . . . . . . . . 204 Verddevuohta som metafor for samiske kreative praksiser . . . . . . . . . . . . . 205 Naturen som arkiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Objekter som samskapte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Samiske standarder for vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Nyskaping i samisk design: design som kreative mellomrom . . . . . . . . . . . 215 Kapittel 12 Lokal kulturnæring i lys av økologisk økonomi . . . . . . . . . . . . 218 Ove Jakobsen og Vivi Storsletten Økologisk økonomi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Utopiverksted . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Utopiverksteder i Gildeskål og Henningsvær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Resultatene fra utopiverkstedene i lys av økologisk økonomi . . . . . . . . . . . 231 Anbefalinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Forfatteromtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 8

10.06.2021 13:48

Forord Ideen til denne boken ble til våren 2019 da direktør for Kulturnæringsstiftelsen ­SpareBank 1 Nord-Norge, Bjørn Eirik Olsen, tok kontakt med professor Anne-Britt Gran i BI Centre for Creative Industries. Kulturnæringsstiftelsen var i ferd med å avvikles, og det gjensto midler som kunne benyttes til et bokprosjekt; til både workshop og ny kartlegging av næringen. Støtten var en gave som skulle avrunde stiftelsens seksårige samfunnsengasjement, og det ble ikke lagt noen faglige føringer.

Vi to ble enige om at det trengtes en akademisk bok om kreativ næring, en slags «state-of-the-art»-bok som skulle dekke en rekke sentrale temaer som økonomi, kreativ kompetanse, rammebetingelser, digitalisering, stedsutvikling og næringens samfunnsmessige verdi. For å utvikle bokkonseptet inviterte vi en gruppe forskere med mangfoldig fagbakgrunn til en workshop i Lofoten. Resultatet er å finne i denne boken.

Kreativ næring har fått mye næringspolitisk oppmerksomhet i Europa og i ­Norge de siste 15-20 årene, ikke minst fordi de ulike kreative bransjene har representert alternativer til en fallende industriproduksjon i moderne tid. Samtidig har næringen hatt vansker med å nå helt opp på den politiske dagsorden i et land som har levd av håndfaste varer som sjømat, olje og marin teknologi. Kreativ næring selger jo bare ånd og opplevelse. Men næringen er også innovativ, den skaper liv og mening, den har stor betydning for mange byer og mindre steder, og den er deltakende i å forme de store samfunnsmessige endringene i samfunnet. Design og estetikk er på vei inn i det meste av vare- og tjenesteproduksjon. Bransjer som musikk, film og presse har gått i bresjen for digitaliseringen og har bidratt med nye forretningsmodeller som andre næringer kan dra nytte av. Spenningsforholdet mellom kunst/kultur på den ene siden og økonomi/næring på den andre er fremdeles til stede, og det reflekteres blant annet i at to ulike departementer, Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, har forvaltningsansvar for ulike kreative bransjer. Dette spenningsforholdet, og forslag til modeller som kan bidra til en bedre forståelse, berøres i flere av bokens kapitler.

Vi takker Kulturnæringsstiftelsen for støtten og håper at boken kan være til nytte både i akademiske, praktiske og politiske sammenhenger.

Oslo, april 2021 Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 9

10.06.2021 13:48

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 10

10.06.2021 13:48

Introduksjon – problem­ stillinger og perspektiver Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen

Den politiske retorikken i Norge har de siste par tiårene vært preget av «fra særstilling til omstilling». Tema som gründervirksomhet, startups, innovasjon, vekstselskaper og omstilling ble gjengangere på seminarer og konferanser, i avisspalter og debatter. I denne konteksten fikk kreativ næring og en rekke andre næringer, blant dem reiseliv, fornyet politisk interesse. Under koronapandemien ble ikke behovet for omstilling mindre. Det ble nødvendig å digitalisere mer, og både konserter, festivaler, teaterfore­ stillinger, opera og omvisning i museer flyttet seg til nettet. Inntektene fulgte derimot ikke med, og mange bransjer ble helt prisgitt mer eller mindre treffende kompensasjonsordninger (Grünfeld, Westberg, Guldvik, Stokke, Erraia, Halvorsen, Booth, ­Gaustad & Gran, 2020a).

Koronapandemien forsterket dermed en allerede eksisterende tendens i digitaliseringen av de kreative bransjene; for de fleste aktører er det vanskeligere å tjene penger online enn på stedbundne kulturarenaer og fysiske produkter (Eidsvold-Tøien, Torp, Theie, Molde, Gaustad, Sommerstad, Espelien & Gran, 2019; Gran, Kampen Kristensen, Molde, Nylund & Booth, 2020).

Når dukket kreativ næring opp, og hvorfor?

Kreativ næring som sektor og dens økonomiske betydning i Norge er like gammel som omstillingsdiskursen. Allerede i 2001 kom kulturnæringsstrategien Tango for to fra kulturminister Ellen Horn og næringsminister Grethe Knudsen, og organisasjonen Forum for Kultur og Næringsliv (senere Arts & Business Norway) ble opprettet og delfinansiert av Kulturdepartementet.

Solberg-regjeringen (2013–) har også hatt et visst fokus på kreativ næring i Kulturdepartementet, noe som resulterte i et næringspolitisk innspillråd for kulturell og

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 11

10.06.2021 13:48

12

Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen

kreativ næring,1 øremerkede midler til denne næringen i Innovasjon Norge og etablering av en seksjon for kreativ næring i Norsk kulturråd, med kontor i Trondheim.

Både midlene og oppmerksomheten om næringen har primært hatt økt verdiskaping og eksport som mål, med andre ord at næringen skal tjene mer penger og helst i utlendighet. I tillegg initierte Kulturdepartementet et femårig prosjekt for å finansiere et nasjonal senter for kulturelle næringer – Kunnskapsverket – som ble avviklet i 2019.

Det har også vært en økende interesse for kulturbasert reiseliv, noe som har kommet til uttrykk i ytterligere et innspillråd, i destinasjonsselskapenes satsinger (for eksempel i Visit Oslo) og i nye offentlige midler å søke på, både i Norges forskningsråd og i Innovasjon Norge. Regjeringen ved Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet har også laget en egen strategi for kulturbasert reiseliv: Strategi for kultur og reiseliv – Noreg som attraktiv kulturdestinasjon (Kulturdepartementet & Nærings- og fiskeridepartementet, 2019).

Det har vært noe mindre politisk oppmerksomhet rundt hvordan de kreative profesjonene generelt, og kultursektoren spesielt, kan benyttes i andre næringer, blant annet tenkemåter, håndverk og kompetanser. I både Danmark og UK har kreative ferdigheter stått mye høyere på dagsordenen for hva denne næringen kan bidra med i økonomien og samfunnet (Darsø, 2004; Easton & Djumalieva, 2018; Mateos-Garcia, Klinger & Stathoulopoulos, 2018). Vi ønsker å ta opp igjen denne tradisjonen i boken.

Det overordnede spørsmålet vi stiller, er: Hvilke samfunnsroller spiller kreativ næring i Norge i dag?

Her skal vi forfølge tre ulike samfunnsroller: a) næringens spesifikke arbeidsmetodikk, håndverk og kompetanser, ikke minst den kreative, og muligheten for overføring til andre samfunnssektorer og næringer, b) den økonomiske og c) næringens lokale og stedsspesifikke betydning, både på små steder og i mer urbane kontekster.

Begrepsbruk og definisjoner Historisk sett har kreativ næring hatt mange navn og ulike funksjoner, og det var først i 1998 at begrepet creative industries ble lansert i England i forbindelse med det første forsøket på å omdefinere en rekke kreative bransjer til én næring. Arbeidet ble utført av Department of Culture, Media and Sport (DCMS Creative Industries Mapping Document), et departement tilsvarende Kulturdepartementet. I Norge bestilte daværende Nærings- og handelsdepartementet slike kartlegginger i 2004 (Østlandsforsk­ ning), 2008 (Østlandsforskning) og 2011 (Menon Economics og Perduco Kultur). I Norge ble creative industries oversatt med «kulturnæring» i den første kartleggingen

1.

Anne-Britt Gran var sekretær for rådet, som var opprettet av Kulturdepartementet og Næringsdepartementet (2015–2017). Sluttrapporten: https://www.regjeringen.no/contentassets/8aeb67b6217d41b29b18b5584a87f61c/naringspolitisk-rad-for-kulturell-og-kreativ-naring.pdf.

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 12

10.06.2021 13:48

Introduksjon – problem­stillinger og perspektiver

13

(­ Haraldsen et al., 2004). Begrepet kulturnæring er fremdeles i omløp, og det gir assosiasjoner til den mer avgrensede kultursektoren enn det kreativ næring gjør.

I 2014 kom EYs (tidligere Ernst & Young) kartlegging av kreativ næring i EU, Creating growth – Measuring cultural and creative markets in the EU, og i 2015 kom den første globale kartleggingen, Cultural times – the first global map of cultural and creative industries (EY, 2014, 2015). Her benyttes begrepet cultural and creative industries om næringen. I 2015 kom en ny kartlegging av den norske næringen, basert på EYs kategorisering, denne gangen under navnet «kreativ næring» (Gran, Torp & Gjems Theie, 2015). I den politiske diskursen har «kulturell og kreativ næring» blitt rådende i både EU og Norge, mens UK benytter kun creative industries om næringen.

I denne boken benyttes primært «kreativ næring», som i tittelen, men både kulturnæring og kulturell og kreativ næring vil også forekomme.

I den første kartleggingen i UK ble kreativ næring definert slik: … are those industries which have their origin in individual creativity, skill and talent and which have a potential for wealth and job creation through the generation and exploitation of intellectual property. (DCMS, 1998, s. 3)

Definisjonen har fokus på individuell kreativitet og på den enkeltes opphavsrett. Opphavsretten kan betraktes som denne næringens viktigste lov, en lov som ivaretar skapernes og utøvernes rettigheter til verket. Dette er et presist utgangspunkt for å avgrense næringen, som vi også legger vekt på her. Derfor vier vi næringens institusjonelle rammebetingelser, representert ved jusen, oppmerksomhet i denne boken. I møtet med digitaliseringen og dens globale aktører er lovverket og håndhevelsen av det utfordret, og betydningen av rettighetsøkonomien vokser i digitale globale markeder. Østlandsforskning definerte næringens produkter slik i 2004: «produkter hvis primære egenskaper er kommunikative, det vil si produkter som fremstilles for å kommunisere med/til publikum/kunder» (Haraldsen et al., 2004, s. 18). I 2008 ble definisjonen presisert til «næringer som fremstiller kommersialiserte kulturelle uttrykk som kommuniserer gjennom estetiske symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger» (Haraldsen et al., 2008, s. 15). Kulturproduktene ble ilagt bestemte egenskaper som kommunikative, symbolske og estetiske. I EYs kartlegging av cultural and creative industries (CCI) i EU og globalt benyttes UNESCOs definisjon av næringen: CCIs comprise those industries producing or distributing cultural and creative goods and services, defined in 2005 by UNESCO1 as «activities, goods and services, which embody or convey cultural expressions, irrespective of the commercial value they may have. (EY, 2014, s. 96)

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 13

10.06.2021 13:48

14

Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen

De ulike definisjonene av kreativ næring og av kulturell og kreativ næring har kretset rundt begrepene kreativitet, (symbolsk) kommunikasjon og estetikk; næringen henvender seg til sansene. Ordet estetikk kommer etymologisk sett fra gresk aisthesis og betyr «erfaring gjennom sansene». Måten man henvender seg til sansene på, er blant annet gjennom valget av form; visuell, musikalsk, retorisk, dramaturgisk med mer. Vi ser at noen av definisjonene også fokuserer på det symbolske aspektet og på kommersialiserte kulturelle uttrykk. Det er et spor vi ikke forfølger her; store deler av produksjonen i kreativ næring er verken symbolsk eller kommersiell.

BI:CCI har operert med følgende arbeidsdefinisjon: Fellesnevneren for bransjer i kreativ næring er at de bedriver formbevisst kommunikasjon på mer eller mindre kreativt vis. (https://www.bi.no/cci)

Formbevisst kommunikasjon viser her til en estetisk dimensjon, og «på mer eller mindre kreativt vis» benyttes fordi ikke alle leddene i bransjenes verdikjeder er like kreative, og fordi ingen aktører evner å være like kreative hele tiden.

Det er kombinasjonen av kreativitet, kommunikasjon og estetikk som skiller denne næringen fra andre, og denne kreativiteten fra andre kreativitetsformer, som for eksempel kreativitet i forskning, som verken er primært kommunikativ eller primært estetisk. Forskning er kreativ, men den er for øvrig mest rasjonell i både sine metoder og fremstillingsform; den henvender seg til fornuften.

Næringens avgrensing I 2020, etter 22 år med slike kartlegginger og definisjonsøvelser, kan man si at denne næringen på mange måter har satt seg. I løpet av disse årene har det blitt etablert en slags konsensus om hva kreativ, eventuelt kulturell og kreativ, næring er. Med de to omfattende kartleggingene til konsulentfirmaet EY er næringen ytterligere «institusjonalisert». Den krever slik sett ingen presis definisjon som avgrenser den, en enighet om hvilke bransjer som inngår, er avgrensing nok – i praksis. Med noen bransjeunntak, som software og utdannelse, er det etter hvert de samme bransjene som går igjen i slike kartlegginger (se The Oxford Handbook of Creative Industries, Jones, Lorenzen & Sapsed, 2015). Kreativ næring består nå kort sagt av hele kultursektoren, hele mediesektoren + arkitektur, design og reklame (se figur 1).

Det norske begrepet bransje kommer fra fransk branche, som bokstavelig betyr «gren», med andre ord en gren av en næring – en næringsgren. En næringsgren er definert ved de produkter og/eller tjenester som produseres og selges. Helt overordnet er kreativ næring en tjenesteytende næring (tertiærnæring). Vi benytter kreativ næring i entall når den er en næringsgren av tjenesteytende næring, slik man gjør om reise-

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 14

10.06.2021 13:48

Introduksjon – problem­stillinger og perspektiver

15

Tertiærnæring; service Den kreative næringen Kultursektoren Bok, musikk Utøvende virksomhet (teater, opera, ballett)

Mediesektoren TV og radio Aviser og magasiner Dataspill, film

Andre kreative bransjer Arkitektur, design Reklame og event (Næringsdepartementet)

Visuell virksomhet (Kulturdepartementet) (museum, kunst) (Kulturdepartementet) Figur 1. Næringshierarkiet til kreativ næring og departementstilhørighet.

livsnæringen og oljenæringen. Bransjebegrepet benyttes om de ulike grenene av den kreative næringen: musikk, film, arkitektur og så videre.

I tillegg til bransje snakkes det ofte om «sektorer» i kreativ næring. Når det snakkes om kultursektoren, siktes det til en avgrenset samfunnssektor som historisk sett har bestemte fellestrekk som skiller den fra andre sektorer, som dens autonomibestrebelser, understrekingen av kulturens egenverdi og kunstnerisk frihet. Det er kultursektoren som ligger lengst fra den økonomiske nyttetenkningen, og det er her den historiske motsetningen mellom kunst og kapital, arts and business, gjør seg gjeldende. De andre kreative bransjene er i mye større grad kommersielle, og motsetningen mellom deres kreative kjernevirksomhet og business er mye mindre eller helt fraværende. En diskusjon om kunstnerisk og kreativ autonomi versus økonomisk nytte i kreativ næring må ta hensyn til at disse bransjene både historisk sett og i dag er svært forskjellige.

Kreativ næring består, som vi så av figur 1, av to store sektorer, kultursektoren og mediesektoren, begge tilhører forvaltningsmessig Kulturdepartementet. Arkitektur og design lå tidligere også under dette departementet, men ligger i dag under Nærings- og fiskeridepartementet, da disse næringene primært er kommersielle uten de offentlige støtteordningene som ellers finnes i kultursektoren. Begrepsmessig dekker kreativ næring bredere enn sektor, som igjen dekker bredere enn begrepet bransje.

Næringens verdier Det som måles i kartlegginger av kreativ næring, er gjerne omsetning, verdiskaping og sysselsetting samt næringens andel av landets totale verdiskaping og sysselsetting; tidvis måles også lønnsomhet og produktivitet. I slike kartlegginger måles og beregnes

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 15

10.06.2021 13:48

16

Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen

næringen slik man måler og beregner alle andre næringers betydning i et lands økonomi. Det gjør vi også i denne boken.

Samtidig vil vi understreke at kreativ næring er bærer av en rekke andre betydninger på både samfunns- og individnivå enn de rent økonomiske: Den inneholder ytringsfrihetsarenaer (presse, bokbransje, teater mfl.), den er meningsbærende for både de som produserer (kunstnere av alle slag), og de som konsumerer (en næring vi bruker store deler av fritiden på), den utgjør vår kulturarv, og den gir oss historiske spor å forfølge og fortolke.

Næringsbegrepet benyttes primært i en økonomisk diskurs, men «næring» betyr jo som kjent også det vi spiser – produksjon av mat og drikke heter nettopp næringsmiddelindustrien. Også sinnet, eller den menneskelige ånd, som det historisk sett også har blitt kalt, trenger næring i form av både rasjonelle og estetiske måltider. I dannelsestradisjonen fra 1800-tallet var kultursektorens bidrag nettopp næring for ånden.

Næring er et mye rikere og rausere begrep enn det rendyrkede økonomiske næringsbegrepet. Næring betyr føde for både kropp og sjel, og penger er et middel til å kjøpe den føden. Å konsumere betyr opprinnelig å fortære, både mat og kultur.

Tilsvarende utvides begrepet verdiskaping fra økonomifagets ensidige fokus på å skape økonomiske verdier til å inkludere skapingen av medmenneskelige verdier som mening, fellesskap, sosialitet og det gode liv. Kreativ næring skaper et reservoar av meningsbærende, eksistensielle, demokratiserende og dypt menneskelige verdier – i tillegg til de økonomiske verdiene. I denne boken omtales disse også som ikke-markedsomsatte verdier, og de kan være vesentlig større enn markedsverdien.

Kulturbegrepet benyttes i denne boken primært på sektornivå; om de kulturformene og bransjene som tilhører kultursektoren i Kulturdepartementet.

Det lokale og stedsspesifikke De siste 20 årene har mange norske politikere fått øynene opp for positive ringvirkninger kreativ næring kan ha for stedsspesifikke byer og regioner, gjennom å bidra til innovasjon, bolyst og økonomisk vekst. De fleste internasjonale studiene viser til at konsentrasjonen av kreative enheter gjerne skjer i større bysentra, men det er også studier som viser at etableringer og positive ringvirkninger kan forekomme utenfor de største bysentraene.

Kreativ næring kan inndeles i bransjer som er stedsspesifikke i distribusjon og forbruk, som konserter og festivaler, arkitektur, teater, museer og gallerier, som alle kan besøkes på stedet, og bransjer som er stedsuavhengige i distribusjon og forbruk, som dataspill, innspilt musikk og film som kan kjøpes eller streames, og som kan konsumeres hvor som helst. I steds- og byutvikling, og i reiseliv, er de stedsspesifikke kreative bransjene spesielt sentrale. I den senere tid – og spesielt etter koronaepidemien – har samspillet mellom stedlige og digitale tilbud kommet mer i fokus. Digitale opplevel-

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 16

10.06.2021 13:48

Introduksjon – problem­stillinger og perspektiver

17

ser kan bidra til å skape kjennskap til et sted eller en festival, samtidig som digitale løsninger kan gi arrangører og produsenter informasjon om sitt publikum.

I tillegg til regjeringens satsing på kreativ næring gjennom Norsk kulturråd og Innovasjon Norge, finnes det noen eksempler på offentlige og private satsinger på regionalt nivå: I 2003 vedtok Finnmark fylkesting å jobbe for 500 nye arbeidsplasser innen kulturnæring frem mot 2014. Resultatet ble 286 nye arbeidsplasser, noe som representerte en økning på 21,5 prosent, mens sysselsettingsveksten totalt var 13 prosent.

På tross av relativt beskjedne virkemidler regnes satsingen i Finnmark som vellykket (Vambheim, 2016).

I 2010 etablerte Tromsø kommune et treårig Intro-fond for kulturnæring med et samlet budsjett på om lag 40 millioner kroner. En følgeevaluering viser at pilotprosjektet ga positive resultater for etableringer og lønnsomhet innen sitt nedslagsfelt (Hauge, Hagen, Ericsson, Alnes, Aure, Kvidal & Power, 2013). I den grad fondet møtte kritikk, dreide det seg om politisk styring, og at programmet i sin næringsrettede vektlegging kunne likne Innovasjon Norge.

Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge var den første private tilskuddsordningen i Norge rettet mot kulturnæring. Fra 2012 til 2018 støttet stiftelsen om lag 600 prosjekter i Nord-Norge og på Svalbard med til sammen nærmere 100 millioner kroner. Privat kapital kan operere på en mer fleksibel måte enn offentlige midler, samtidig som private midler kan utløse offentlige tilskudd fra for eksempel Innovasjon Norge. I kraft av å være en geografisk konsentrert tilskuddsordning over såpass lang tid har virksomheten til Kulturnæringsstiftelsen gitt unike erfaringer. Enkelte av kapitlene i denne boken vil referere til disse erfaringene.

Også andre sparebanker gir betydelige midler til kultur, ikke minst Sparebankstiftelsen DNB. Disse bevilgningene har imidlertid bare i begrenset grad hatt som formål å stimulere til næringsutvikling. Det samme kan sies om Kristiansand kommunes energiverksstiftelse Cultiva, som i stor grad har investert i kulturbygg og utlyst programmer for talentutvikling, forskning og utdanning.

Skalerbarhet, muligheten for kontinuerlig økonomisk vekst i bedriften, vil i mange tilfeller stå i et motsetningsforhold til det stedsspesifikke. Utøvende virksomhet som teater, dans, opera og orkestre har primært invitert publikum til en opplevelse i salen.

Også innen arkitektur og visuell kunst inviteres publikum til et fysisk møte med objektet. I skalerbare bransjer (aviser, bøker, musikk, film, dataspill m.m.) kan produktene kopieres og masseproduseres med fallende grensekostnader, og de kan distribueres fysisk og/eller digitalt. Skalerbare bransjer har dermed et potensial for stor omsetning og verdiskaping. Stedspesifikke, ikke-skalerbare virksomheter (kulturhus, konsertsaler, festivaler, museer, gallerier, teatre, arkitektur etc.) er viktigst for steds- og byutvikling, steds-branding og turisme. Film er på sin side skalerbart, samtidig som filmproduksjon kan være viktig som location og for at folk vil besøke stedet der filmen er tatt opp. På samme måte har steder i litteraturen blitt reisemål for boklesere. Aviser og magasiner

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 17

10.06.2021 13:48

18

Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen

er den største av de kreative bransjene økonomisk sett, men det er ingen som besøker lokalene til en avisredaksjon eller et forlag når de er ute og reiser. For verdiskapingen i en kommune er det derimot av stor betydning at avisen og forlaget ligger akkurat der. Økonomisk sett er både de stedsspesifikke og de stedsuavhengige kreative bransjene viktige for et sted, noe flere av kapitlene i denne boken vil komme inn på.

Digitalisering i næringen Digitalisering kan forstås som en samlebetegnelse for overgangen fra analoge, mekaniske og papirbaserte løsninger, prosesser og systemer, til elektroniske løsninger. Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre produkter og tjenester, og digitalisering kan legge til rette for økt verdiskaping og innovasjon, høyere effektivitet og produktivitet i både privat og offentlig sektor. Samtidig handler digitalisering om muligheten for å spre falske nyheter online, kjøpe politisk segmentering, samle informasjon om den enkelte og selge den videre til annonsører, samt å konsentrere økonomisk makt i selskaper med tilnærmet monopolstatus. Digitaliseringen har allerede skapt helt nye globale vinnere med navn som Amazon, eBay, Google, Facebook, Microsoft, Apple, Huawei, Netflix og Spotify, der eierskap og kontroll er fordelt på svært få hender. Disse selskapenes bruk av algoritmer og kunstig intelligens muliggjør å påvirke forbrukernes holdninger, preferanser og valg på stadig mer sofistikerte og ikke-transparente måter. Digitaliseringen av hele vår livsverden har derfor vist seg å være en ambivalent prosess; den tilbyr så mange fordeler for forbrukerne og innebærer så mange utfordringer for samfunnet og demokratiet.

Digitaliseringen har revolusjonert mange av bransjene innen kreativ næring, og musikk, film og presse ble tidlig digitalisert historisk sett. Fellestrekk for disse bransjene er ny, effektiv produksjonsteknologi, rimelig eller gratis digital kopiering og lagring, og – sist, men ikke minst – muligheten for rask og global distribusjon. Flere tiår med denne nye teknologien har endret alle leddene i verdikjeden i de digitaliserte bransjene; det skapes og produseres digitalt, distribusjonen foregår på internett, og det har igjen revolusjonert folks lytte-, seer- og lesevaner. Med online distribusjon og konsumpsjon har også rettighetsinntektene til skapere og utøvere blitt viktigere i kreativ næring. På tross av en rekke likhetstrekk i møtet med digital teknologi har utviklingen i de ulike kreative bransjene vært svært forskjellig økonomisk sett, noe som demonstreres i flere av bokens kapitler.

Digitaliseringen handler dessuten om mye mer enn de kreative bransjenes nye filformater og ditto distribusjon; den handler også om hvordan sosiale medier, søkemotorer, influensere, big data, data analytics, algoritmer og kunstig intelligens påvirker dem.

Digitaliseringen betraktes i denne boken som et teknologisk vilkår for all kreativ næring, uavhengig av i hvilken grad den enkelte bransje eller aktør er digitalisert, og

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 18

10.06.2021 13:48

Introduksjon – problem­stillinger og perspektiver

19

uavhengig av om aktøren kun er lokalt situert eller globalt distribuert. Internettet og dets påvirkning er overalt i denne næringen.

Bokens struktur og innhold Boken er inndelt i tre seksjoner, som først og fremst er et analytisk grep for å fokusere på bestemte temaer og næringens ulike roller. Den første seksjonen handler om næringens ulike verdier og kompetanser – økonomiske som ikke-økonomiske. Den andre seksjonen ser på betydningen av åndsverkloven, økonomien i næringen og digitaliseringens påvirkning, tre aspekter som henger nøye sammen i dag. Den tredje seksjonen tematiserer næringens lokale og stedsspesifikke betydning, både på små steder og i urbane kontekster.

Hver av de tre seksjonene har fire kapitler som belyser, eksemplifiserer og drøfter de ulike tematikkene fra forskjellige perspektiver.

Verdier og kompetanser I kapittel 1, «Kreativ nærings samfunnsøkonomiske verdier», belyser og diskuterer Trine Bille forskjellige måter å bestemme verdien av kreativ næring på, herunder dens fordeler og begrensninger. Det gis en oversikt over litteraturen på området, i både nordisk og internasjonal kontekst. Kapittelet inneholder en presentasjon og diskusjon av kreativ nærings bidrag til nasjonaløkonomien i form av arbeidsplasser og økonomisk vekst. Videre tar kapittelet for seg næringens kreative profesjoner og deres betydning i økonomien, den kreative næringens betydning for utviklingen av andre virksomheter som turisme, og sist, men ikke minst, drøftes den ikke-markedsomsatte verdien av næringen.

I kapittel 2, «Kreativ kompetanse i organisasjoner», drøfter Erik Lerdahl kreativitet på et overordnet nivå. Sentrale emner som berøres, er hvordan man skaper et kreativt klima i organisasjoner, og hva slags konkrete grep og prioriteringer som er nødvendige for å bygge opp kreativ kompetanse. Det argumenteres for at både kreativitet og implementering er kritisk for å få til reelle innovasjonsprosesser. Kapittelet belyser hvordan kreativ kompetanse kan bygges i organisasjoner i næringslivet, ved blant annet å hente inspirasjon og erfaringer fra kreativ næring, samtidig som det tematiseres at kreativitet ikke er forbeholdt denne næringen.

Kapittel 3, «Kreative og kunstneriske kompetanser på tvers», av Anne-Britt Gran handler om hvorvidt og hvordan kreative og kunstneriske kompetanser blir anvendt i øvrig næringsliv i Norge. Det presenteres en undersøkelse med 500 bedriftsledere fra 2019 som diskuteres i lys av nye skreddersydde analysemodeller for kompetanseutveksling i kreativ næring generelt og kultursektoren spesielt. Kapittelet gir en større forståelse for hva slike kompetanser er, som for eksempel rollespill og historiefortelling, og økt innsikt i hva disse kompetansene kan brukes til i organisasjoner, som

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 19

10.06.2021 13:48

20

Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen

innovasjon, produktutvikling, organisatoriske endringer, prosjektledelse, forbedret kommunikasjon med mer.

I kapittel 4, «Sceneskift i fortellingen om verdiskaping», spør Bjørn Eirik Olsen om de markedsøkonomiske modellene for verdiskaping og ledelse er egnet for kreativ næring. Helt siden 1800-tallet har motsetningsforholdet mellom kunstnerisk virksomhet og økonomisk tenking vært debattert. Med utgangspunkt i erfaringer fra Kulturnæringsstiftelsen foreslås et dialogbasert rammeverk som tar utgangspunkt i næringens praksis, heller enn å hente språk, modeller og verdiforståelse fra vare- og tjenesteproduksjon. Samtidig ivaretas viktig kunnskap og erfaringer fra den klassiske økonomitradisjonen. Målet er å redusere barrierene for integrasjon mellom det kunstneriske, kreative og det forretningsmessige, og derved bidra til økt lønnsomhet og bærekraft i kreativ næring.

Opphavsrett, økonomi og digitalisering I kapittel 5, «Opphavsrett for en bærekraftig kreativ næring», beskriver Irina Eidsvold-­ Tøien grunnreglene for opphavsrett og redegjør for hvorfor slike rettigheter er helt sentrale for å sikre en bærekraftig kreativ næring. Kapittelet viser hvordan rettigheter har oppstått av nødvendighet for å forvalte kunstnerisk talent på en økonomisk bære­ kraftig måte. Kapittelet tematiserer historiske trekk ved utviklingen av opphavsretten, betydningen av opphavsrett for ulike produksjoner og fremføringer, reglene om opphavsrett, møtepunktet mellom opphavsrett og inntekter, samt utviklingstrekk ved digitaliseringen og dens mulige konsekvenser for kreativ næring.

I kapittel 6, «Kreativ næring og kultursektoren i Norge – omsetning, verdiskaping og sysselsetting», av Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen presenteres en ny kartlegging av den kreative næringen i Norge for perioden 2015–2018. Resultatene ses i sammenheng med den siste kartleggingen av næringen som dekker årene 2008–2014.

Kapittelet ser på omsetning, verdiskaping og sysselsetting i hele næringen samt hvordan næringen har utviklet seg i denne perioden i forhold til den såkalte fastlandsøkonomien, og det tar for seg den geografiske fordelingen av næringen i Norge. I tillegg presenteres tilsvarende resultater for den mer avgrensede kultursektoren for året 2018.

I kapittel 7, «Den digitaliserte musikkbransjen», beskriver, analyserer og diskuterer Audun Molde digitaliseringen av musikkbransjen i Norge. Kapittelet tar for seg delbransjer og økosystemet i bransjen samt samspillet mellom det lokale og det globale, det analoge og det digitale. Kapittelet fokuserer på hvordan bransjen har svart på disse utfordringene, og hvordan bransjen skal kunne leve og utvikle seg i fremtiden. Publikum etterspør musikk både på skjerm og på scene. Hva viser begrepet «digitalisering» av musikkbransjen til, hva er det som har blitt digitalisert og hvordan, hva er digitaliseringens kjennetegn og konsekvenser, utfordringer og paradokser – og hvordan blir skapere og utøvere påvirket av digitaliseringseffektene?

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 20

10.06.2021 13:48

Introduksjon – problem­stillinger og perspektiver

21

I kapittel 8, «Digitale omveltninger i filmbransjen», beskriver og analyserer Terje Gaustad hvordan digitaliseringen har forandret og formet de ulike delene av filmens verdikjede. Kapittelet følger prosessen som begynner med en idé og slutter med en visning, og viser hvordan pengestrømmene flyter i motsatt retning fra seere og tilbake gjennom kinoer, strømmetjenester, distributører og produsenter til kunstnere og filmarbeidere. De store omveltningene i produkt- og pengestrømmene som kom med digitaliseringen, analyseres i større detalj. Sentraliseringskreftene som, tross politiske intensjoner om det motsatte, gir en geografisk konsentrasjon i Oslo-området, drøftes også. Kapittelet gir også eksempler på hvordan digitaliseringen har lagt til rette for noen norske suksesshistorier.

Næringens lokale og stedsspesifikke betydning Kapittel 9, «Operaens rolle i utviklingen av Oslo», av Erling Dokk Holm drøfter den symbolske økonomiens betydning i utviklingen av Bjørvika og det moderne Norge.

Kapittelet analyserer hvordan operaen er noe mer enn en fysisk bygg; den er også et symbol som inngår i en symbolsk økonomi der immaterielle verdier får en stadig større betydning. Her understrekes de sterke koblingene mellom globalisering, digitalisering, estetiske regimer, arkitektur og byplanlegging. Det argumenteres for hvordan arkitekturen er et redskap for å gjøre Oslo mer attraktiv, og for at denne typen symbolsk kapital er blitt en av de tyngste driverne for utviklingen av hovedstaden, og etter hvert også av det moderne Norge.

I kapittel 10, «Kreativ nærhet i periferien», av Atle Hauge, Torhild Andersen og Iveta Malasevska analyseres to områder som er relativt understudert – kulturelle og kreative næringers stilling, dynamikk og utvikling utenfor de store byene samt hvilken rolle privat kapital kan spille for utvikling av næringen. For å belyse disse spørsmålene tar forfatterne for seg Nord-Norge og rollen Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge har spilt for noen bestemte steder, nettverk og bransjer. Begrepet «kreativ nærhet» innføres og benyttes om den kraft som oppstår når mennesker og bedrifter søker interaksjon og samarbeid på grunnlag av et felles kreativt etos.

Kapittel 11, «Samisk design som kreative mellomrom», av Britt Kramvig og ­Trine Kvidal-Røvik handler om samisk design og nyskaping. Kapittelet fokuserer på relasjonen mellom fortid og nåtid og på de lokale fortellingene og kunnskapene som utprøves i samisk design i dag. Forfatterne ønsker å avdekke hvordan samisk design utgjør et kreativt mellomrom der både tradisjonelle og nye kunnskapstradisjoner og håndverksmessige kompetanser utgjør betingelser for nyskaping og innovasjon. Kapittelet er basert på kvalitative intervjuer med både nye og etablerte samiske designere.

I kapittel 12, «Lokal kulturnæring i lys av økologisk økonomi», undersøker Ove Jakobsen og Vivi Storsletten kulturnæringens rolle i to lokalsamfunn, Gildeskål og Henningsvær. Med empiri fra utopiverksteder drøfter de hvordan bærekraftig kulturnæring kan utvikles i et dialogbasert samspill mellom aktører fra ulike samfunnssek-

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 21

10.06.2021 13:48

22

Anne-Britt Gran og Bjørn Eirik Olsen

torer og bransjer. Et sentralt spørsmål er å finne ut hvilke verdier deltakerne opplever som sentrale i utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn. Et annet spørsmål er å finne frem til en bærekraftig balanse mellom «kulturen» forstått som det antropologiske kulturbegrepet, livsnerven i samfunnet, og sektorbegrepet «kulturnæring» som en mer avgrenset økonomisk virksomhet.

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 22

10.06.2021 13:48

VERDIER OG KOMPETANSER

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 23

10.06.2021 13:48

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 24

10.06.2021 13:48

Kapittel 1

Kreativ nærings samfunns­ økonomiske verdier Trine Bille

Dette kapittelet anlegger et samfunnsøkonomisk perspektiv på verdien av kreativ næring. Det belyser forskjellige typer av økonomiske verdier og forskjellige metoder for å beregne økonomiske verdier. Kapittelet vil omfatte en diskusjon av følgende tilnærminger:

• den kreative næringens bidrag til nasjonaløkonomien i form av arbeidsplasser og verdiskaping (kartlegginger)

• kreative kompetanser: den økonomiske betydningen av kreative jobber/arbeidsplasser i andre næringer

• economic impact: kulturinstitusjoner eller events’ betydning for et lokalområde (ringvirkningsanalyser)

• samfunnsøkonomisk verdivurdering: ikke-markedsomsatte verdier av kultur og kreativ næring De forskjellige tilnærmingene har alle sine styrker og svakheter, og det er ikke en spesiell tilnærming som er bedre enn andre. De forskjellige tilnærmingene måler alle forskjellige verdier, og studienes formål vil avgjøre hvilken metode som er foretrukken. Dette kapittelet beskriver de forskjellige tilnærmingenes ulemper og fordeler. Det vil bli vektlagt hvordan de forskjellige metodene kan utfylle hverandre med tanke på å oppnå en bredere forståelse av kreativ nærings verdi. Den kreative næringen omfatter alt fra offentlig støttede kulturinstitusjoner som museer og teatre til kommersielle reklamefirmaer. Gjennom hele kapittelet vil det benyttes et samfunns- og makroperspektiv; det handler om verdien av den kreative næringen for samfunnet, enten lokalt eller nasjonalt. Det avrundes med en diskusjon om politiske implikasjoner på lokalt og nasjonalt nivå.

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 25

10.06.2021 13:48

26

Trine Bille

Verdier Kreativ næring, kunst og kultur kan ha og skape forskjellige typer verdier. Hvordan kan en beregne kreativ nærings verdi? Ifølge alminnelig språkbruk er verdi «Det som noe påløper seg til i penger, eller et annet betalingsmiddel».2 Helt overordnet skiller man i samfunnsøkonomisk og kulturøkonomisk teori mellom markedsøkonomisk verdi, samfunnsøkonomisk verdi og kulturelle verdier. I dette kapittelet diskuteres og beskrives disse verdiene nærmere.

Markedsøkonomisk verdi Kreativ næring skaper en markedsøkonomisk verdi i den forstand at den bidrar til omsetning, verdiskaping og arbeidsplasser, både i og utenfor kreativ næring. Disse markedsøkonomiske verdiene er forholdsvis enkle å måle, selv om det er en rekke metodiske problemer som gjør mange av disse målingene noe tvilsomme (Bille & Lorenzen, 2008). Det kommer jeg tilbake til senere i kapittelet.

Samfunnsøkonomisk verdi Utgangspunktet for samfunnsøkonomisk teori er at verdi skal vurderes som den samlede verdien for samfunnet. Noe av denne verdien er markedsøkonomisk verdi, salg og kjøp i markedet. Mange verdier er imidlertid ikke markedsøkonomiske siden de ikke kan kjøpes og selges i et marked. Dette kalles «ikke-markedsomsatt verdi» i økonomisk teori. La oss her kalle dem «de ikke-markedsomsatte verdiene» til den kreative næringen.

Den samfunnsøkonomiske verdien = markedsverdien + ikke-markedsomsatte verdier.

Ett eksempel kan være et kunstmuseum. Bruksverdien (verdien av besøk til museet) kan være et mål for markedsverdien, selv om inngangsbilletten i mange tilfeller ikke vil reflektere den samlede bruksverdien. Inngangsprisene holdes vanligvis nede av kulturpolitiske grunner, slik at alle, uavhengig av inntekt og økonomiske muligheter, skal ha råd til å besøke museer. De ikke-markedsomsatte verdiene vil være de verdiene museet har for alle samfunnets borgere, både de som besøker museet, og de som ikke gjør det. Museet vil ha en vesentlig verdi for samfunnet ved at det samler gjenstander, registrerer og bevarer dem samt forsker og formidler på museets fagfelt. Dette kan eksempelvis ha innvirkning på samfunnet som helhet i form av dannelse, refleksjoner, fellesskap, samhørighet, identitet m.m. Men alt dette har ingen markedsverdi, da det ikke kan kjøpes og selges. Likevel er det her museets sanne samfunnsøkonomiske verdi ligger, og disse verdiene kan være betydelige.

2

https://ordnet.dk/ddo/ordbog?query=v%C3%A6rdi.

9788215035659_Gran og Olsen_Kreativ næring 070621.indd 26

10.06.2021 13:48

Kreativ næring består av kultur- og mediesektoren, reklame, dataspill, design og arkitektur. Dette er virksomheter som inngår i mange sammenhenger i samfunnet, der noen er av økonomisk karakter, mens andre handler om livskvalitet, verdier i lokalsamfunn og ny teknologi.

Kreative bransjer som musikk og film ble tidlig digitalisert og har derfor blitt interessante for andre næringer.

I denne boken analyserer forfatterne kreativ næring fra flere sider.

De forklarer hvorfor kreativ næring har fått så mye oppmerksomhet utover på 2000-tallet, og analyserer hvor viktig næringen har blitt i Norge – både nasjonalt og lokalt. Boken er tverrfaglig anlagt med forfattere fra blant annet humaniora, juss, økonomi og samfunnsgeografi.

Kreativ næring er relevant for praktikere, kulturpolitikere, studenter og akademikere. anne-britt gran

er professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur, Handelshøyskolen BI, og leder av forskningssenteret BI Centre for Creative Industries. bjørn eirik olsen ledet Kulturnæringsstiftelsen SpareBank 1 Nord-Norge fra 2012 til 2019. Etter dette har han jobbet som forsker og prosjektleder innen kreativ næring ved Handelshøgskolen ved UiT.

isbn 978-82-15-03565-9

9

788215

035659