Barn og katastrofer

bakside: 148 mm

høyde: 210 mm

Denne boken tar utgangspunkt i barns perspektiv og utforsker hvordan barn og unge skaper mening om katastrofer gjennom skriving: Hvilke forestillinger og erfaringer drar de veksler på? Hvordan gir de form til disse?

Og hva kjennetegner skriveprosessene de inngår i?

Bokens redaktør er Tatjana Kielland Samoilow, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Øvrige bidragsytere er Irmelin Kjelaas, Ingvild Hagen Kjørholt, Ann Sylvi Larsen, Daniel Schofield og Knut Naper Hansson.

omslag av stian hole

isbn 978-82-15-03683-0

BARN OG KATASTROFER

Boken er resultat av et tverrfaglig forskningsprosjekt om barn og unges tekster og skriveprosesser på skolen og i fritiden. Med bakgrunn i ulike fag - litteraturvitenskap, mediepedagogikk, norskdidaktikk, skriveforskning, sosiolingvistikk og psykologi - setter forfatterne søkelyset på skriving som estetisk, empatisk og emosjonelt uttrykk, og som sosiokulturelt fenomen.

Tatjana Kielland Samoilow [red.]

K

rig, flukt og terror er en del av barn og unges livsverden. Daglig er barn i Norge vitner til katastrofer gjennom ulike medier. Noen har også personlige erfaringer med å leve i krig og å være på flukt. Likevel vet vi lite om hvordan barn skaper mening ut fra slike inntrykk og erfaringer.

rygg: 14,5 mm

forside: 148 mm

Tatjana Kielland Samoilow [red.]

2. UTGAVE

BARN OG KATASTROFER Sosiokulturelle perspektiver på barns tekster og skriveprosesser

Barn og katastrofer

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 1

09.11.2020 10:42

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 2

09.11.2020 10:42

Tatiana Kielland Samoilow (red.), Irmelin Kjelaas, Ingvild Hagen Kjørholt, Ann Sylvi Larsen, Daniel Schofield og Knut Naper Hansson

Barn og katastrofer Sosiokulturelle perspektiver pĂĽ barns tekster og skriveprosesser

universitetsforlaget

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 3

09.11.2020 10:42

© Universitetsforlaget 2020 ISBN 978-82-15-03683-0 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 508 Sentrum 0105 Oslo www.universitetsforlaget.no Delprosjektene er finansiert av Institutt for lærerutdanning ved NTNU, Stiftelsen Falstadsenteret og Norges forskningsråd. Institutt for lærerutdanning, NTNU, har bidratt med produksjonsstøtte.

Omslag: Stian Hole Sats: ottaBOK Trykk og innbinding: 07 Media – 07.no Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11,5/15,5 Papir: 100 g Munken Print White 1,5

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 4

09.11.2020 10:42

Innhold Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Irmelin Kjelaas, Ingvild Hagen Kjørholt, Ann Sylvi Larsen, Tatjana Kielland Samoilow & Daniel Schofield Barns meningsskaping om kriser og katastrofer . . . . . . . 17 Skriveverkstedene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 De faglige innfallsvinklene og bokas oppbygging. . . . . . 21 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

DEL 1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Kapittel 1 Flukt og empati: Sjettetrinn skriver fiktive brev. . . . . . . 27 Tatjana Kielland Samoilow Skrivekontekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Empati, emosjoner og kultur: teoretiske og metodiske perspektiver. . . . . . . . . . . . . . . 33 «Det viktigste brevet»: Presentasjon av brevene . . . . . . . 36 Savn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Frykt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Håp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 5

09.11.2020 10:42

6 Innhold

Brevskriving og empatiutvikling?

– Avsluttende diskusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Kapittel 2 Forestillinger om krig, flukt og terror i narrativer fra 10. trinn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Ann Sylvi Larsen Kulturteoretisk og litteraturteoretisk inngang . . . . . . . . 60 Empiri og metode. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Overlevelsesdrama og tragedie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 I gummibåt over havet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Terror på skole i Trondheim . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Fra terroristens perspektiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Drøftende oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Kapittel 3 Medienes rolle i tiendeklassingers tekster om katastrofer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Daniel Schofield Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Perspektiv og problemstilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Metode, data og analyse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Medier, mediebruk og medialisering. . . . . . . . . . . . . . . 91 Medier som aktører i historiene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Katastrofen som medienarrativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Medienarrativenes synlighet i tekstene. . . . . . . . . . . . . . 99 Nærhet og identitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Globale mediebegivenheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Pedagogiske refleksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 6

09.11.2020 10:42

Innhold

7

DEL 2. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Kapittel 4 Migrantens erindringsestetikk. Minner og minnearbeid i unge asylsøkeres tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Ingvild Hagen Kjørholt Materiale, metode og tese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Migrantens erindringsestetikk – ­teoretisk rammeverk . . 121 Minner fra flukten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Minnearbeid som motiv og tema. . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Unge asylsøkeres ytringer – skriving, lesing og minnearbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Kapittel 5 Skriveverksted som literacy safe house for enslige mindreårige flyktninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Irmelin Kjelaas og Knut Naper Hansson «Kjære mamma» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Teoretiske og metodologiske perspektiv . . . . . . . . . . . . 150 Perspektiver på enslige mindreårige flyktninger. . . . . . . 155 Analyse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Avsluttende refleksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Konstruksjoner av en flyktning.

Avsluttende refleksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Tatjana Kielland Samoilow Båtflyktningen som emblematisk figur. . . . . . . . . . . . . . 179 Å konstruere og dekonstruere flyktningen. . . . . . . . . . . 182 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Om forfatterne. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 7

09.11.2020 10:42

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 8

09.11.2020 10:42

Forord

D

enne boka utforsker barns skriving, tekster og forståelser i møte med katastrofer, særlig krig, flukt og terror. Spiren til dette bokprosjektet er å finne i et museumsbesøk noen år tilbake.

Jeg var i Oslo og tok turen innom Det internasjonale barnekunstmuseet, som viste en spesialutstilling om barns forestillinger om katastrofer, som – fritt etter hukommelsen – hadde fått tittelen: «Hva er det verste du kan forestille deg?». Museet har siden 1986 samlet og kuratert kunst laget av barn fra alle verdens hjørner; portretter, landskapsbilder, tegninger, modernistiske malerier og skulpturer. Samlingen deres utgjør i dag kunstverk fra over 180 land. Jeg ble umiddelbart bergtatt av museets sjarm. Det som overveldet meg, var både skjønnheten, kvaliteten – for jeg var ikke i tvil om at jeg sto overfor kunst – og hvor kulturspesifikke mange av kunstverkene var, samtidig som det fantes enkelte felles­ motiver på tvers av kulturer. Veggen til den spesifikke utstillingen var dekket med malerier og tegninger av oversvømmelser, tørke, krigshandlinger og mord. Det er særlig tre bilder som har satt seg i hukommelsen. Det ene var et bilde av Tsjernobyl-ulykken. Bildet viste et vindu med en bamse tegnet bakfra. Bamsen var alene og så ut av vinduet mot katastrofen som utspilte seg på utsiden.

Fraværet av et barn til å holde og elske bamsen var både rystende og et gjenkjennelig motiv fra katastrofefortellinger. Det andre var en tegning laget av et barn fra Pakistan. Det viste et trafikkbilde.

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 9

09.11.2020 10:42

10 Forord

I sentrum for den detaljerte tegningen var en buss, og inni bussen var det tegnet mennesker, livredde for mennene med gevær som skjøt på dem. Så nøyaktig barnet hadde gjengitt terroren. Så nær terroren må ha vært barnets hverdag. Det tredje bildet som jeg husker godt, er egentlig en hel rekke med bilder. Flere barn hadde tegnet flyene som rammet tvillingtårnene i New York 11. september 2001. Mens de fleste tegninger og male­rier kunne forbindes med de unge kunstnernes nære virkelighet, hadde dette, gjengitt på nærmest nøyaktig samme vis av forskjellige barn, oppstått i helt ulike deler av verden, og var således basert på sekundære – mediebårne – erfaringer.

Som litteraturforsker ved lærerutdanningen hadde jeg i lengre tid interessert meg for barns rolle i litteratur som omhandler katastrofer, og jeg hadde registrert katastrofers sentrale plass i både litteratur, film og videospill med barn og unge som målgruppe.

I vestlige kulturelle forestillinger inntar barnet ofte en symbolsk funksjon i katastrofefortellinger; som fremtidshåp eller som bevis på krigens og ødeleggelsens meningsløshet som dreper de uskyldige. I kulturuttrykk for barn og unge blir barn i langt større grad aktører som flykter fra krig eller må overleve i ødelagte verdener.

Nå fikk jeg øynene opp for barns egne katastrofeforestillinger. Det var ikke de voksne som medierte barns blikk, men deres eget, og jeg stilte meg spørsmålet: Hvordan vil barn og ungdom gi form til katastrofer gjennom fortellinger?

På denne bakgrunn ble forskergruppen «Barndom i krisetid» (BIK) (tidligere «Barn og katastrofer») opprettet. F ­ orskergruppen har som mål å undersøke representasjoner av krig, kriser og katastrofer i litterære tekster for, av og med barn. Sammen ­satte vi i gang flere mindre prosjekter, deriblant i undervisningen i lærerutdanningen. Våren 2017 veiledet jeg sammen med kollega Ola Harstad en gruppe bachelorstudenter som skulle utforme norsk-

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 10

09.11.2020 10:42

Forord

11

faglige prosjekter med søkelys på barnekulturelle tekster som omhandlet katastrofer. Flere studenter valgte å gi elever i oppgave å skrive fortellinger og noveller med tittelen «Katastrofen» og analysere disse. Analysene viste tydelig at elevene dro veksler på nyhets­ medier og film – den gangen skrev de fleste om naturkata­strofer, særlig flom – og på litteratur og lokale sagn. Det var også tydelig at oppgaven la godt til rette for en dramatisk struktur der elevene først bygget en idyll som siden ble ødelagt. Bacheloroppgavene ble utgangspunkt for at Ann Sylvi Larsen og undertegnende søkte nåværende Institutt for lærerutdanning om midler til å gjennomføre skriveverksteder og samle inn barns tekster om katastrofer som et prosjekt for forskningsgruppen. Høsten 2017 gjennomførte vi sammen med forfatteren Ingrid Storholmen tre skriveverksteder.

To på et sjettetrinn ved en barneskole og ett på et tiendetrinn ved en ungdomsskole. Målet var å undersøke barn og unges forestillinger om katastrofer, og hvordan de selv former katastrofefortellinger i egne tekster.

Fra våren 2017 ledet den samme forfatteren, i samarbeid med fribyforfatter Asieh Amini, også fire helgebaserte skriveverksteder i regi av BIKs samarbeidspartner Falstadsenteret.1 Disse skriveverkstedene var en del av prosjektet «Kulturmøter», et aktivitets- og inkluderingstiltak for unge asylsøkere og ungdom i Trøndelagsregionen som Falstadsenteret siden 2017 har arrangert med støtte fra Utlendingsdirektoratet. Målet med «Kulturmøter» er å bruke museumsarenaen og arbeid med kreative uttrykksformer (skriving og filmskaping) som innganger til å skape et sosialt fellesskap der ungdom med ulik kulturell erfaringsbakgrunn kan bruke sine stemmer. På ett av skriveverkstedene var også fire forskere fra forsknings- og innovasjonsprosjektet Language, Integration, 1

Falstad er en tidligere fangeleir fra andre verdenskrig som nå er museum, minne­sted og ett av Norges sju freds- og menneskerettighetssentre.

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 11

09.11.2020 10:42

12 Forord

­Media (LIM)2 til stede. Denne boka presenterer analyser av tekstene og skriveverkstedene fra de to skoleprosjektene og fra prosjektet på Falstadsenteret.

Jeg og medforfatterne av denne boka vil takke Institutt for lærerutdanning ved NTNU, Stiftelsen Falstadsenteret og Norges forskningsråd for å ha finansiert og tilrettelagt for prosjektene. Videre vil vi takke forfatter Ingrid Storholmen for å ha ledet skriveverkstedene, journalist og fribyforfatter Asieh Amini for å ha tilrettelagt og ledet skriveprosesser på persisk, og lærerne ved barne- og ungdomsskolen for å ha stilt sine klasser til disposisjon. En spesiell takk går til deltakerne på skriveverkstedene – elevene på sjette og tiende trinn, og ungdommene på «Kulturmøter» – for at vi fikk ta del i skriveprosessene deres og lese og analysere tekstene deres.

En stor takk går også til professor emeritus Jon Smidt, som har fungert som entusiastisk mentor under hele prosessen. Tusen takk for alle verdifulle innspill underveis. Det sendes også en takk til Sindre Dagsland, Ola Harstad og Hildegunn Otnes, som har lest deler av manuset.

Tatjana Kielland Samoilow

2

LIM er et FINNUT-prosjekt, det vil si et prosjekt i Norges forskningsråds program for forskning og innovasjon i utdanningssektoren. Til sammen tolv forskere fra henholdsvis Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Institutt for lærerutdanning og Institutt for språk og litteratur, alle ved NTNU, deltar i prosjektet.

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 12

09.11.2020 10:42

Innledning Irmelin Kjelaas, Ingvild Hagen Kjørholt, Ann Sylvi Larsen, Tatjana Kielland Samoilow & Daniel Schofield

H

va kjennetegner barn og unges katastrofetekster og skriveprosesser? Hvordan skaper de mening i egne opplevelser med kriser? Hvilke forestillinger og erfaringer drar de veksler på?

Hvordan formgir de tekstene sine?

Dette er de overordnete spørsmålene vi stiller i denne boka.

Med utgangspunkt i tekster fra og deltakelse på til sammen sju skriveverksteder for barn og ungdom i alderen 10–20 år analyserer vi barnas og ungdommenes meningsskaping med blikk for innhold, form og prosess. Forfatterne har bakgrunn fra henholdsvis litteraturvitenskap, mediepedagogikk, psykologi og anvendt språkvitenskap, og anlegger derfor ulike og utvidende perspektiver på barns skriving. Fremfor å undersøke tekstene og skrivingen som uttrykk for utvikling av språk- og skriveferdigheter – slik det ofte er tilfellet i skolen og i skriveforskningen – retter vi søkelyset mot skriving som estetisk uttrykk, som emosjonelt uttrykk og empatisk handling, som bearbeiding og formidling av medieskapte inntrykk og forestillinger, som (re)konstruksjon av hendelser og opplevelser, som erindringsarbeid, som terapeutisk strukturering og artikulering av erfaringer, og som oppøving av egen stemme.

Skriveforskeren ­David Barton (2007) beskriver skriving som en

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 13

09.11.2020 10:42

14 Innledning

kompleks virksomhet og et komplekst uttrykk som inngår i en større skriveøkologi (eng. «ecology of writing»), der både psykologiske, sosiale, kulturelle, ideologiske og historiske dimensjoner er virksomme og viktige. Han sier at undersøkelsen av skriving derfor krever en rekke ulike faglige innfallsvinkler, i det han omtaler som en mer integrert teori om skriving (Barton, 2007, s. 33). I norsk sammenheng er Jon Smidt (2009) en viktig talsmann for et slikt integrert og altså økologisk syn på skriving. Han tar til orde for en skriveforskning og skriveopplæring der skriving forstås som en situ­ert sosial praksis, og der en tar høyde for et bredt sett av situasjonelle og kontekstuelle forhold. Denne boka plasserer seg innenfor, og har som mål å bidra til, en slik økologisk tenkning om skriving.

Samtidig som vi har forskjellige tilnærminger og stiller ulike spørsmål til tekstene og skriveprosessene, legger vi den samme sosi­alkonstruktivistiske, sosiokulturelle og kulturteoretiske forståelsen av tekst og skriving til grunn. Et overordnet konstruktivistisk perspektiv innebærer å forstå skriving som dialogisk meningsskaping (eller altså konstruksjon). Gjennom skriving skaper vi mening i erfaringer, opplevelser, ideer og forestillinger – vi overfører ikke ferdigtenkte «budskap» – og denne meningsskapingen er grunnleggende dialogisk og sosial. Språkforskeren James Paul Gee (2015) sier det slik: «Meaning is not a thing (e.g. a ‘concept’) that sits fixed in the mind with fixed boundaries. Rather, meaning is primarily the result of social interactions, negotiations, contestations and agreements among people. It is inherently social and variable» (s. 24). Dette betyr at vi ser på den sosiokulturelle konteksten som grunnleggende for å forstå barn og unges skriving: Konteksten er medskaper av mening (Barton, 2007). Dette gjelder både den lokale og den overgripende konteksten, det vil si at både den konkrete skrivesituasjonen, med blant annet tid, sted,

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 14

09.11.2020 10:42

Innledning

15

deltakere, oppgavetyper, tema, veiledning og modaliteter, og den bredere sosiokulturelle konteksten, med blant annet media, film, spill og litteratur, er sentrale for å forstå barn og unges skriving (Jakobsen & Krogh, 2016). Barn og unge vil både forholde seg til konkrete føringer og rammer de får for skrivingen, og dra veksler på de kulturelle og språklige ressursene de har tilgang til, som blant annet bilder, sjangrer, språkuttrykk, grunnfortellinger og rollefigurer. Skriveforsker og diskursanalytiker Roz Ivanič (2004) sier: «In this view, writing involves drawing on socially constructed resources, both ‘discourses’ which represent the world in particular ways, and ‘genres’ which are conventions for particular types of social interaction» (s. 237–238).

Det samme sosialkonstruktivistiske grunnsynet finner vi innenfor kulturteoretiske tilnærminger til tekst. Kulturteoretikere har de siste tiårene argumentert overbevisende for hvordan narrativer, metaforer og bilder spiller en konstituerende rolle for vår forståelse av virkeligheten. Et premiss i kulturteoretiske tilnærminger er at hendelser, kulturelle fenomener og uttrykk ikke forstås som noe som er gitt og som skal undersøkes som objekter, men at de er konstruerte. Det er denne prosessen som Nelson Goodman kaller for Ways of Worldmaking i sin klassiske bok med samme tittel (Goodman, 1979). Skriving av narrativer er én måte å bygge slike verdener på. Det innebærer at man gjør et utvalg av allerede eksisterende elementer, som man presenterer fra et bestemt perspektiv og setter sammen i en bestemt rekkefølge. Som litteraturviteren Ansgar Nünning påpeker: As far as the processes that go into narrative worldmaking are concerned, it is not just the selection of certain things that happen and the deletion of others which is important for the analysis of how events, stories, and worlds are constructed or made, but the

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 15

09.11.2020 10:42

16  Innledning narrative arrangement of the selected material into certain narra­ tives plays an equally important role (Nünning, 2010, s. 203).

Gjennom en slik utvelgelsesprosess og narrativ organisering skaper vi mening av hendelser i verden, og analysen av slike (re)konstruksjoner og representasjoner av virkeligheten vil kunne si noe om fremherskende forestillinger, verdier og normer.

Med utgangspunkt i dette teoretiske bakteppet kan skriveverkstedene som denne boka tar utgangspunkt i, plasseres innenfor det Ivanič beskriver som henholdsvis en kreativ og en sosiopolitisk skrivediskurs. En skrivediskurs kan beskrives som ideer, meninger og måter å samtale om skriving og skriveopplæring på (Ivanič 2004, s. 224), og som regel vil flere skrivediskurser eksistere side om side (Smidt, 2009). Innenfor en kreativ skrivediskurs står selve meningsskapingen i sentrum, og skriving forstås som verdifull i seg selv, uten å måtte tjene et annet formål. Den sosiopolitiske skrive­ diskursen på sin side er kjennetegnet av «references to politics, power, society, ideology, representation, identity, social action and social change» (Ivanič 2004, s. 239). Skriveverkstedene vi gjennomførte, la til rette for kreativ og sosiopolitisk skriving. De unge skribentene fikk uttrykke seg med relativt stor frihet om tema som mange av dem var kjent med gjennom mediebilder, særlig nyhetsmedier, og som noen hadde kjent på kroppen gjennom egne erfaringer fra flukt og eksil. De fikk skrive med utgangspunkt i de språklige ressursene de hadde, uten at ortografi, grammatikk, tekstsammenheng eller sjangerbeherskelse ville bli vurdert. At skrivingen skulle fremstå som en meningsfull aktivitet, men uten et spesifikt ytre formål, var en viktig målsetting for alle skriveverkstedene. Skribentene fikk på denne måten anledning til å reflektere over sosiopolitiske problemstillinger på en åpen og kreativ måte, uten hensyn til måloppnåelse.

9788215036830_Samoilow mfl_Barn og katastrofer.indd 16

09.11.2020 10:42

bakside: 148 mm

høyde: 210 mm

Denne boken tar utgangspunkt i barns perspektiv og utforsker hvordan barn og unge skaper mening om katastrofer gjennom skriving: Hvilke forestillinger og erfaringer drar de veksler på? Hvordan gir de form til disse?

Og hva kjennetegner skriveprosessene de inngår i?

Bokens redaktør er Tatjana Kielland Samoilow, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Øvrige bidragsytere er Irmelin Kjelaas, Ingvild Hagen Kjørholt, Ann Sylvi Larsen, Daniel Schofield og Knut Naper Hansson.

omslag av stian hole

isbn 978-82-15-03683-0

BARN OG KATASTROFER

Boken er resultat av et tverrfaglig forskningsprosjekt om barn og unges tekster og skriveprosesser på skolen og i fritiden. Med bakgrunn i ulike fag - litteraturvitenskap, mediepedagogikk, norskdidaktikk, skriveforskning, sosiolingvistikk og psykologi - setter forfatterne søkelyset på skriving som estetisk, empatisk og emosjonelt uttrykk, og som sosiokulturelt fenomen.

Tatjana Kielland Samoilow [red.]

K

rig, flukt og terror er en del av barn og unges livsverden. Daglig er barn i Norge vitner til katastrofer gjennom ulike medier. Noen har også personlige erfaringer med å leve i krig og å være på flukt. Likevel vet vi lite om hvordan barn skaper mening ut fra slike inntrykk og erfaringer.

rygg: 14,5 mm

forside: 148 mm

Tatjana Kielland Samoilow [red.]

2. UTGAVE

BARN OG KATASTROFER Sosiokulturelle perspektiver på barns tekster og skriveprosesser