Naturguiding: Før, under og etter turen

Thomas Vold og

Leif Inge Magnussen

Naturguiding

Før, under og etter turen

Thomas Vold og Leif Inge Magnussen

Naturguiding

Før, under og etter turen

Universitetsforlaget

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS ved Universitetsforlaget 2025

ISBN 978-82-15-03423-2

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med rettighetshaverne er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Henvendelser om denne utgivelsen kan rettes til: Universitetsforlaget

Postboks 508 Sentrum

0105 Oslo

www.universitetsforlaget.no

Omslagsfoto: Thomas Vold

Omslag: Ellen Lorenzen

Sats: ottaBOK

Trykk og innbinding: Mediehuset Andvord AS Boken er satt med: Adobe Garamond Pro 11/15

Papir: 100 g Arctic Matt 1,0

Kapittel

Forord

Boken du holder i hånden, er en oppsummering av våre egne erfaringer fra arbeid med grupper i natur, men også vår egen forskning i feltet (Magnussen, 2012a; Vold, 2015). Våre forskningsproblemstillinger når vi satte ut på vår egen forskningsferd, var nettopp våre egne erfaringer fra og interesse for feltet naturguiding.

Vår forskning har vært på det lærings-, opplevelses- og meningsrommet som kan skapes i interaksjonene mellom menneske og natur. Og da særskilt mellom turister, naturguiden og naturen. Våre erfaringer og praksisforståelse er illustrert ved bruk av eksempler i innledningen som inneholder noen stereotypiske erfaringer med turister (eller gjester) på tur. Vi har ikke vektlagt erfaringer med det å lære opp naturguider, vi har fokusert på praksissituasjoner og erfaringer fra et levd liv i samhandling med andre på tur.

Vi har opplevd og tenkt at det er denne boken vi selv skulle ha hatt, og at målet med den er at alle som utdanner seg til og/eller arbeider som naturguider i reiselivet, skal ha glede av den.

Denne boken har vi brukt lang tid på å skrive, og den har vært opp og ned av skrivebordsskuffen mange ganger. Noen ganger har en av oss hatt tid, noen ganger har den andre skrevet. Det du holder i hånden, er resultatet av en nærmere seks år lang skriveprosess. Slik sett er det på sin plass å takke våre arbeidsgivere Universitetet i Sørøst-Norge og Norges Idrettshøgskole for at vi har fått litt tumleplass innimellom alt det andre som må gjøres. Den største takken går til forlaget og Eli Valheim og Maria Almaas for deres ukuelige optimisme. Det ble en bok, og det hadde ikke skjedde uten dere.

Vi takker også hverandre for god samhandling underveis i skriveprosessen og livet, men også til alle med-naturguider, universitetskolleger og turister vi har møtt og lært av.

BILDE 1.1: Knut Vole var en kjent fjellfører i Jotunheimen. Han reiste de første hyttene ved Juvvatnet og på toppen av Galdhøpiggen og har betydd mye for utviklingen av reiselivet i dette fjellområdet. Fotograf ukjent. Krediteres Gudbrandsdalsmuset avd. Norsk fjellmuseum.

Kapittel 1

Innledning

Det å reise er noe mennesker har drevet med siden tidenes morgen, og for den som skal ut på reise, finnes det i dag, som for tusenvis av år siden, en rekke utfordringer. Slike utfordringer kan være ukjent land med fremmed språk og kultur. Det kan være at naturen og klimaet er helt ulikt det en er kjent med fra hjemlige trakter, og det kan være fysiske hinder i form av fjell, breer, elver og hav som krever utstyr og tekniske ferdigheter for å kunne forseres. Løsningen på alle disse utfordringene har vært personer som kjenner språket, kulturen, lokale forhold og utstyret, og som hjelper den reisende mot en eller annen form for vederlag. Slike personer har gjerne blitt kalt kjentmann, stifinner, fører, los eller guide. Guiding i sin opprinnelige form kan ansees som et av verdens eldste yrker.

Motivasjonen for reising har endret seg over tid. Framveksten av det moderne samfunnet med et klart skille mellom arbeid og fritid har gitt folk tid og økonomi som kan brukes på «uegennyttige» ting som fritidsreiser. På fritidsreisene søker turistene selvrealisering i form av opplevelser, læring og danning. Det er disse endringene som har bidratt til å skape næringer som turisme og reiseliv. I Norge er turisme og reiseliv en av de raskest voksende næringene, og særlig er veksten innenfor det naturbaserte reiselivet stor. En slik utvikling stiller også nye krav til rollen som guide. Dagens guider er ikke lenger bare noen som skal gå fremst og lede vei fra A til B, en guide skal nå fylle et utall av roller og funksjoner for turistene. I tillegg inngår guider som en av mange ulike aktører i reiselivsnæringens «næringskjede», som alle (sam)arbeider om å realisere turistenes ønsker og behov gjennom det som gjerne benevnes som «total experience management».

Klima- og naturkrisen skaper nye utfordringer for turisme og reiseliv, noe som igjen bidrar til å endre og øke kompleksiteten i guiderollen. Guiderollen kan slik sett sies å stå i et dialektisk forhold til samfunnet og omgivelsene. Med dette menes at endringer i samfunnet bidrar til å endre guidens ulike roller og funksjoner, samtidig som guider kan bidra til å skape endringer i samfunnet gjennom den påvirkningen de har på turistenes meningsdanning og forståelse av eksempelvis natur og klima på guidete turer.

Det finnes mange ulike typer av guider, alt etter hvilken kontekst guidingen foregår innenfor. I denne boken vil vi ta utgangspunkt i guider som arbeider med grupper av turister ute i natur, der opplevelse og læring av natur og ulike former for aktiviteter inngår. Slike guider kaller vi for naturguider.

Hvem er boken skrevet for?

Målgruppen for boken er studenter som er under utdanning for å bli naturguider, eller erfarne naturguider som ønsker faglig oppdatering og påfyll. Men boken løfter også opp allmenngyldige perspektiver som inngår i alle former for guiding og alle former for friluftslivsfaglig arbeid. Den kan derfor være en nyttig fagbok for alle typer av guider uavhengig av konteksten, eller alle former for friluftslivsfaglig arbeid der noen har ansvar for andres opplevelse og læring i natur.

Naturguiding er komplekst, sammensatt og preget av dilemmaer og ansvar, men kan òg oppleves som svært meningsfylt. Som naturguide får man gleden av å ta del i turistenes fritid, som ofte er preget av forventninger og overskudd. Turister kommer fra hele verden, og guidene lærer om andre kulturer og danner seg spennende internasjonale nettverk. Særlig meningsfullt er det å få muligheten til å formidle naturglede, bevegelsesglede og bidra til å forme turistenes forståelse av og holdninger til natur og aktiviteter. Hva som er suksesskriteriene og fallgruvene i arbeidet som naturguide, har ikke ett svar eller én løsning, de er noe som må utvikles gjennom erfaringer og refleksjon. Denne boken er ment å gjøre dette arbeidet lettere og raskere. Boken har som intensjon å synliggjøre den viktige jobben som naturguider gjør, gjennom å stå i den «spisse enden» av den nasjonale reiselivsstrategien og arbeide med å realisere turistenes ønsker og drømmer om naturopplevelse og selvrealisering, og reiselivsnæringens bærekraftsmål. Vår erfaring er at det er i møtet mellom guide, turist og natur at opplevelser og erfaringer skapes, og gjennom dette at den nasjonale reiselivsstrategiens mål realiseres.

Bokens oppbygging

Boken er delt opp i fire deler. I del 1 svarer vi på hva en naturguide er. Dette gjør vi gjennom å avgrense yrket som naturguide opp mot andre former for guiding og friluftslivfaglige yrker eller arbeid. Videre ser vi på ulike funksjoner og arbeidsoppgaver som inngår i naturguiders arbeid, og hvordan disse kan bidra til å avgrense og definere hva som kan forstås med naturguide og naturguiding. I del 2, 3 og 4 tar vi for oss praktiske problemstillinger knyttet til naturguiders arbeid før, under og etter tur. Nærmere bestemt ser vi i del 2 på arbeidsoppgaver som inngår i planlegging, forarbeid og i det første møtet med turister i forkant av turer. I del 3 ser vi på ulike problemstillinger som inngår i naturguiders arbeid underveis på turer, og i del 4 ser vi nærmere på hva som skjer mot slutten av turer og i etterkant av turen. Boken søker slik sett å fange helheten i naturguiders arbeidsprosesser før, under og etter tur.

DEL 1 Naturguiding

I denne første delen av boken presenteres innledningsvis bokens mål, sentrale begreper og oversikt over bokens oppbygging. Videre plasserer vi naturguiding som arbeid inn i det friluftslivsfaglige arbeidsfeltet og ser på hva naturguiding har til felles med annet friluftslivsfaglig arbeid, men også hva som skiller og bidrar til at vi kan snakke om naturguiding som en egen yrkesrolle med særpreg og egenart. Del 1 avrundes med en definisjon av naturguide og naturguiding som tar utgangspunkt i naturguiders arbeidsfelt og de ulike funksjoner som kommer til uttrykk i deres arbeid.

Kapittel 2

Hva er en naturguide?

En naturguide er, som benevnelsen sier, en person som guider i natur. Men er dette tilstrekkelig for å forstå hva en naturguide er, eller hva en naturguide gjør? Det finnes uenigheter i fagmiljøene om hva som skiller arbeidet til naturguider fra andre typer av friluftslivsfaglig arbeid. Innenfor det friluftslivsfaglige arbeidsfeltet finnes det en rekke mer eller mindre overlappende benevninger. Eksempler på slike er: reiseleder, kjentmann, omviser, fører, stifinner, los, veileder og interpreter.1 Flere av disse benevningene brukes synonymt med naturguide i dagligtalen og bidrar til å skape uklarhet med hensyn til hvordan naturguiders yrkesrolle blir tolket og forstått. En slik uklarhet skyldes kanskje at de fleste benevningene på yrkesroller og funksjoner innenfor det friluftslivsfaglige arbeidsfeltet kan sies å ha ulike overordnete formål selv om de overlapper på flere punkter.

Guidens arbeid overlapper med andre yrker/roller

I jobben som naturguide inngår det et stort spekter av arbeidsoppgaver som ofte grenser opptil og noen ganger overlapper med arbeidsoppgaver som inngår i andre yrker. Eksempelvis er det ikke alltid store forskjellen mellom det å være guide og det å være turleder/reiseleder. Dette til tross for at begge disse yrkene har egne yrkesorganisasjoner internasjonalt, med egne definisjoner for hvordan disse to yrkene skal forstås.2 Som vi ser av figuren Det friluftslivs-

1 En interpreter er en benevning som brukes om guider som er utdannet innenfor den didaktiske og pedagogiske filosofien til Freeman Tilden (1883–1980).

2 International Tour Management Association (IATM) er den internasjonale sammenslutningen for turledere/reiseledere. World Federation of Tourist Guide association (WFTGA) er den internasjonale sammenslutningen for guider.

Opplevelsesproduksjon

• Turleder

• Reiseleder

• Kjentmann

• Omviser

• Veiviser

• Fører

• Naturlos

Ledelse, HMS og logistikk

Naturguide

• Natur- og kulturveileder

• Friluftslivsveileder

• Interpreter

• Lærer

Læring, pedagogikk

FIGUR 2.1: Det friluftslivsfaglige arbeidsfeltet. Figuren viser hvordan det friluftslivsfaglige arbeidsfeltet (blå sirkel) rommer en mengde ulike benevninger på roller/funksjoner som helt eller delvis overlapper når det kommer til enkeltpersoners praktiske arbeid med grupper i naturen. De ulike benevningene har forskjellig tyngdepunkt når det gjelder hovedfunksjon, som vises ved at sirklene overlapper.

faglige arbeidsfeltet (figur 2.1), så overlapper naturguidens arbeidsoppgaver knyttet til ledelse og logistikk med turledere og reiseledere som har dette som sine hovedoppgaver. Tilsvarende overlapper naturguidens arbeidsoppgaver knyttet til opplevelsesproduksjon på samme måte med turledere og reiseledere. En tydeligere grensegang opp mot tilstøtende og overlappende yrker og arbeidsoppgaver kan bidra til å skape større klarhet når det gjelder hvordan vi kan forstå naturguiding som en særegen yrkesrolle. En måte å skape en slik grensegang på kan være ved å se på hva som er de primære hovedfunksjonene som karakteriserer de ulike yrkesrollene, slik som det legges opp til i figur 2.1. Dette utelukker ikke at naturguider driver med turledelse, eller at turledere driver med guiding, selv om rollenes overordnete funksjoner er ulike. Men det er verdt å nevne at det i noen land kreves egen utdanning og lisens for reiseledere og for naturguider, og at hver av disse funksjonene er beskyttet ved lov, slik at eksempelvis turledere ikke kan gjøre guideoppgaver, og vice versa.

Stor variasjon i konteksten hvor guiding foregår

Guiding foregår innenfor et bredt spekter av kontekster. Guider arbeider ikke bare innenfor reiselivet, det jobber guider både innenfor statlige foretak og private bedrifter. Eksempelvis arbeider det guider innenfor statlige foretak som museer og nasjonalparksentre (museumsguide/nasjonalparkguide) og i private bedrifter som eksempelvis Ringnes ølbryggeri, som har guider som tar med besøkende på omvisning i bryggeriet (bedriftsguide). En slik variasjon i kontekst bidrar til stor variasjon i arbeidsoppgaver og hvordan guidene selv forstår sin rolle og sitt mandat. En måte å skape tydelighet rundt begrepet naturguide på er ved å avgrense det til guiding som skjer innenfor det naturbaserte reiselivet. Dette fordi konteksten og arbeidet som naturguider gjør innenfor det naturbaserte reiselivet, har en egenart som vi etter hvert vil se kan bidra til å skape økt klarhet rundt hva som kan forstås med naturguiding.

Årsaker til uklarhet om naturguidens rolle:

1. Andre benevninger på friluftslivsfaglige yrkesroller/funksjoner brukes synonymt med naturguiding i dagligtale

2. Arbeidsoppgaver som overlapper med andre yrker/roller

3. Stor variasjon av konteksten hvor guiding foregår, og i forhold til aktivitet/tema knyttet til guiding

4. Varierende yrkesidentitet og utdanningsbakgrunn

5. Foreløpig ingen formelle krav om utdanning samt ubeskyttet yrkestittel

FIGUR 2.2: Årsaker til uklarhet om naturguidens rolle.

Kvalifisering, utdanning og identitet

Hva som kvalifiserer til å arbeide som naturguide i Norge, er svært forskjellig og varierer fra bedrift til bedrift samt innenfor ulike bedrifter. Ofte er typen av turer, aktiviteter og tema som bedriftene selger, avgjørende for hva slags

kompetanse som etterspørres. Naturguiding inkluderer i utgangspunktet alle typer av friluftslivsrelaterte aktiviteter ute i natur. Det finnes eksempelvis naturfotografer som guider fotosafari, dyktige sportsfiskere som guider fisketurer, erfarne jegere som guider ulike jaktturer, kajakkpadlere som guider kajakkturer, osv. Tilsvarende gjelder òg for bestemte tema knyttet til naturguiding. Det finnes biologer med ekspertise knyttet til bestemte dyr som guider moskus/elg/reinsdyr-safari, geologer som guider geologiekskursjoner, historikere som guider turer til historiske steder i naturen, osv. Mange av disse naturguidene har kanskje først og fremst kvalifisert seg til yrket gjennom solide ferdigheter i aktiviteter eller innehar spesialkunnskap i teoretiske tema/ fag, og ikke nødvendigvis gjennom guideutdanninger innenfor friluftslivsfag eller reiselivsfag. En sterk vektlegging av egenferdighet i bestemte aktiviteter eller spesialkunnskap i teoretiske fagdisipliner kan føre til at andre sentrale sider ved guidingen knyttet til opplevelsesproduksjon kommer i bakgrunnen. Dette bidrar til uklarhet rundt hva som kan forstås med naturguiding. Hva man velger å kalle seg når man arbeider med naturguiding, henger ofte sammen med hvilken utdanningsbakgrunn vedkommende har. Om en eksempelvis er utdannet som natur og kultur-veileder i friluftsliv, men jobber med å guide turer innenfor det naturbaserte reiselivet (Andersen & Rolland, 2018), er det ikke sikkert at vedkommende nødvendigvis ser på seg selv som naturguide. Kanskje en slik person først og fremst identifiserer seg

BILDE 2.1: Logoer. Bildet viser logoen til Nortind (www.nortind.no), som organiserer Norske tindevegledere (TV), og logoen til den internasjonale sammenslutningen av fjellguide-organisasjoner som Nortind også er tilsluttet (TH).

med utdanningen sin og velger å kalle seg for natur og kultur-veileder? Tilsvarende gjelder for Norske tindevegledere, som velger å bruke benevningen vegleder framfor guide. Dette til tross for at yrkesorganisasjonen deres, Nortind, er tilsluttet International Federation of Mountain Guides Associations (IFMGA), som nettopp er en sammenslutning for fjellførere eller «mountain guides». Det at det finnes ulike utdanninger og veier inn i arbeidet som naturguide, kan i utgangspunktet sees på som en styrke, men det er også en utfordring når det gjelder det å skape konsensus rundt hvordan vi kan forstå hva som er essensen i det å være en naturguide.

Ingen formelle krav om utdanning og åpen yrkestittel

I Norge er foreløpig ikke guide eller naturguide en beskyttet yrkestittel, slik det er for noen typer av naturguider i land som vi kan sammenlikne oss med. I alpelandene Østerrike, Sveits, Italia og Frankrike er det eksempelvis krav om å gjennomføre spesialiserte utdanninger med påfølgende statlig godkjenning og lisensiering for personer som skal arbeide som fjellguider og skiguider. Tilsvarende ordninger finnes òg for vannbaserte aktiviteter som kano, kajakk og rafting i flere land.

I Norge kan i prinsippet hvem som helst kalle seg naturguide og selge sine tjenester til turister. Dette kan bidra til en usikkerhet rundt hva man kan forvente av kompetanse fra guider når man hyrer en naturguide i Norge. I Norge finnes en rekke gode utdanninger og kurs man kan ta for å tilegne seg de kunnskapene og ferdighetene som man trenger for å bli en dyktig naturguide. Men det at det ikke eksisterer et formelt krav om slik utdanning, bidrar til å skape uklarhet med hensyn til hvilke forventninger som kan stilles til rollen som naturguide. Det skal legges til at den norske regjeringen nå arbeider for å få på plass en godkjenningsordning/sertifisering av guider og naturguider (Hurdalsplattformen, 2021, s. 17). Men det er rimelig å tro at det kan ta tid å få etablert en slik ordning.

Det at det ikke eksisterer spesifikke krav til utdanning eller kompetanse, bidrar til å senke statusen til guideyrket (Pond, 1993). Slik det er i dag, er det ikke sikkert at det lønner seg å ta utdanning i feltet når ulike bedrifter kan basere seg på innleie og «workcation». Eksempelvis finnes det dem som er villige til å arbeide med hundekjøring en vinter i nord, istedenfor å komme som turist. Fraværet av regulering og krav gjør at enkelte lager forretningsmodeller basert på sesongarbeidere og kortvarig innleie for å ta

unna «toppene» i sesong, med prispressing og manglende ansettelser og sosial dumping som resultat.

Det at nær sagt hvem som helst kan kalle seg guide og utføre guiding, bidrar også til svært ulik tolkning av hva som er viktig og sentralt i arbeidet som guide. En person som eksempelvis er professor i biologi og ekspert på fugler og dyr, kan sikkert fortelle mye spennende som turistene setter pris på. Men guiderollen rommer, som vi etter hvert skal se, mye mer enn bare det å formidle kunnskap. Tilsvarende kan en ekspert i kajakkpadling sikkert lede en gruppe turister trygt rundt på padletur. Men guiding er jo mer enn det å skape trygghet og lede vei.

En måte å komme nærmere en avklaring på hva naturguiding kan være, er å se nærmere på hva naturguider gjør, hvor de arbeider, og hvilke funksjoner som er knyttet til arbeidet deres. Dette ser vi nærmere på i neste kapittel.

Oppsummering

I dette kapitlet har vi sett på hvordan yrkesrollen naturguide kan sees i relasjon til andre yrkesroller innenfor det friluftslivsfaglige arbeidsfeltet. De friluftslivsfaglige yrkesrollene overlapper i stor grad når det kommer til arbeidsoppgaver, men har samtidig ulike hovedtyngdepunkt i henholdsvis opplevelsesproduksjon, læring eller logistikk. Naturguiding har opplevelsesproduksjon som hovedfunksjon, selv om både læring og logistikk inngår som viktige og sentrale kompetanser.

Naturguiders yrkesrolle er uklar. Dette skyldes ulike forhold som: mangel på beskyttet yrkestittel, ulike veier inn i yrket og ingen krav til formell utdanning, mangel på en felles yrkesidentitet og stor variasjon i utdanningsbakgrunn.

En måte å komme nærmere en avklaring på hva naturguiding kan være, er å se nærmere på hva naturguider gjør, hvor de arbeider, og hvilke funksjoner som er knyttet til arbeidet deres.

Øvingsspørsmål

1. Hva menes med det at arbeidsoppgaver innenfor det friluftslivsfaglige arbeidsfeltet overlapper?

2. Hva skiller naturguiding fra andre typer av arbeid innenfor det friluftslivsfaglige arbeidsfeltet?

3. Hvorfor eksisterer det en uklarhet rundt naturguiders yrkesrolle?

Kapittel 3

Naturguidens mange roller

I forskningslitteraturen kommer det fram at guidens arbeid er komplekst og sammensatt og består av en rekke ulike funksjoner. Disse kan tidvis være både overlappende og motstridende. Vi tar utgangspunkt i de fire sentrale funksjonene som framheves i internasjonal forskning på guider. Dette er funksjoner som: (1) leder, (2) vertskap, (3) pedagog og (4) ambassadør. I tillegg legger vi på tre funksjoner til som vi mener er særlig aktuelle for naturguider: (5) HMS-ansvarlig, (6) bærekraftsansvarlig og (6) vaktmester.

Lederen

Det å ha ansvar for en gruppe med turister ute på tur i naturen krever lederkompetanse. Det er beslutninger som skal tas, oppgaver som skal fordeles, og noen ganger konflikter som skal løses, for å nevne noe. Lederskap knyttet til guiding kan deles i et «ytre» og «indre» perspektiv overfor turistene og naturen (Cohen, 1985).

Det å ha ansvar for en gruppe med turister ute på tur i naturen krever lederkompetanse. Naturguiden må ta beslutninger, fordele oppgaver og noen ganger også løse konflikter. Lederskap knyttet til guiding kan vi som sagt dele i et «ytre» og «indre» perspektiv (Cohen, 1985) (se figur 3.1). Det ytre perspektivet tar utgangspunkt i turfølgets omgivelser, mens det indre perspektivet knytter seg til naturguidens ansvar som leder innad i turfølget.

Ytre perspektiv på ledelse

Cohen knytter ytre perspektiver på ledelse opp til den «opprinnelige guiden» og kan best sammenliknes med rollen til en veiviser, fører eller los (se figur

3.1). Ifølge Cohen var den opprinnelige guiden en person med gode lokalkunnskaper, en som kjente veiene, den lokale kulturen, språket og når og hvor det var mulig å ferdes. I tiden før det var vanlig med kart og reisehåndbøker, var reisende avhengige av slike guider som kunne lede dem sikkert gjennom ukjent land eller krevende naturområder. Veivisere og stifinnere i krevende terreng eller losvesenet kan sees på som tidlige guider. Eksempelvis var de første breførerne på Vestlandet slike guider. Disse hadde til oppgave å lose/føre reisende over isbreer og vanskelige fjellpartier som lå på reiseruten. Slike guider ledet vei og hadde kunnskap om hvor de sikre rutene gikk, og under hvilke vær- og føreforhold disse var farbare (Horgen, 1999).

I en mer moderne forståelse av naturguiding tenker vi at et ytre perspektiv på ledelse fremdeles rommer mye av det Cohen refererer til i sin tolkning av den «opprinnelige guiden». I tillegg trenger en naturguide mer enn bare lokalkunnskap. Mange av aktivitetene som inngår i naturguiding, krever omfattende egenferdigheter av guiden, samt inngående kunnskap om ulike sider ved naturen som er allmenngyldige og strekker seg ut over det som regnes som lokalkunnskap. Eksempelvis skal en dyktig kajakkguide eller fjellguide være i stand til å ta gode veivalg selv i områder hen ikke har vært i tidligere. Slik kunnskap krever ofte utdanning og mye erfaring fra ferdsel i varierte omgivelser og gjør naturguiden i stand til å kunne «lese» forholdene lokalt, og ut fra informasjon i kartet, værmelding, føremelding, skredvarsel og liknende informasjonskilder gjøre gode veivalg med tanke på framdrift og sikkerhet.

Indre perspektiv på ledelse

Indre perspektiv på ledelse handler primært om guidens arbeid knyttet til den enkelte turist og forholdet mellom turistene i gruppen. Cohen kaller denne delen av guidens rolle for «the animator». Vi har valgt å oversette dette til «teambyggeren». I arbeidet som teambygger inngår det å skape velfungerende grupper der alle turistene føler at de blir sett og er inkludert. Det å få til dette krever at guiden retter oppmerksomheten sin mot turistene (det indre perspektivet) og har evne til å «lese» gruppen og den enkelte turist. Det å lese gruppen og turistene handler om å skaffe seg en oversikt over hvordan den enkelte turist har det, hvordan gruppen fungerer sammen, hvordan det står til med motivasjonen, og hvilke forventninger turistene har til turen. Slik informasjon kan tjene flere funksjoner. Eksempelvis er det viktig at turistene i et taulag på en bretur evner å samarbeide, slik at det blir framdrift

BILDE 3.1: Gruppesamling. På en guidet skitur kan det å samle gruppen med jevne mellomrom for å få en «avsjekk» på hvordan gruppen og den enkelte turist har det, være en god ting å gjøre. Dette inngår som sentralt i guidenes lederarbeid knyttet til Cohens indre perspektiv på ledelse. Foto: Thomas Vold .

og sikkerheten ivaretas. Det å skape samarbeidsvilje i en gruppe med turister blir her viktig, da guidene ikke kan forvente at turistene møter med en slik innstilling. I løpet av en tur vil noen turister kanskje bli slitne, sultne, kalde, leie osv. Dette må guiden få med seg og sørge for å gjøre tiltak som ivaretar den enkelte turist og bidrar til å opprettholde motivasjon og framdrift.

På en guidet tur i naturen er det en del arbeidsoppgaver som må fordeles på turistene i gruppen. Ikke alle disse oppgavene er like populære, som eksempelvis å lage mat, grave latrine, vaske opp eller holde bjørnevakt om natten. Om guiden overlater til turistene alene å organisere slike oppgaver, kan det fort oppstå konflikter. Som del av det å holde gruppen samlet og moralen oppe inngår det å fordele arbeidsoppgaver og synliggjøre hvorfor disse er viktige for gruppen.

Selv om guiden gjør alt riktig i arbeidet med å lese turistene, vil det kunne oppstå konflikter mellom turister i en gruppe. Slike konflikter er ikke bare ødeleggende for dem de gjelder, men vil kunne legge en demper på hele turen for alle som er med. Det er derfor viktig at guiden tar tak i slike ting tidlig og megler mellom partene og finner løsninger. I ytterste konsekvens må guiden være forberedt på å sende hjem turister som skaper konflikt og ikke etterkommer guidens anmodninger.

I et indre perspektiv på ledelse handler det om guidens sosiale og relasjonelle ferdigheter (Vold, 2015). Det handler om det som rent folkelig kalles «å være flink med folk». Hva dette er, er ikke alltid like lett å sette fingeren på, men det handler mye om det å vise genuin interesse for turistene, kunne være underholdende uten å overdrive og at guiden evner å se den enkelte turisten i gruppen. Om turistene ikke trives med å være sammen med guiden på tur, så hjelper det lite hvor dyktig guiden er i de andre rollene.

Kort oppsummert handler et ytre og indre perspektiv på ledelse om å sikre framdrift og gjennomføring av turen gjennom god logistikk og fornuftige veivalg, og ut fra dette treffe riktige beslutninger med hensyn til å skape og opprettholde trivsel, motivasjon og samarbeid i gruppen.

Ytre rettet (naturen/destinasjonen) Indre rettet, turistgruppa

(1)

Ledelse

Formidling

«Føreren» primært logistikk og veivalg

(3)

«Reiselederen» primært vertskap og tilrettelegging

(2) «Teambyggeren» primært sosiale aspekter

(4) «Pedagogen» primært formidling av opplevelser, kunnskap, ferdigheter og verdier

FIGUR 3.1: Guiding mellom indre og ytre perspektiv på ledelse og formidling. Figuren viser hvordan den moderne guiderollen består av en kombinasjon av lederskap og formidling, og at både lederskap og formidling har et ytre aspekt (knyttet til omgivelsene) og et indre aspekt (knyttet til turistene). I spennet mellom indre og ytre aspekter, og mellom ledelse og formidling, mener Cohen (1985) at det oppstår fire ulike «idealtyper» knyttet til guidens rolle, som alle har sine særegenheter.

I samspillet mellom naturen, aktivitetene, turistene og naturguiden skapes turopplevelser og minner for livet, og reiselivsstrategier realiseres. For å lykkes som naturguide kreves det at guiden forstår kompleksiteten i dette samspillet og evner å veksle mellom de ulike rollene og funksjonene som inngår i arbeidet.

Gjennom boken vil du bli kjent med naturguidens mange roller og funksjoner og lære hvordan disse kommer til anvendelse i praktisk arbeid. Boken gir innblikk i hvordan naturguider kan arbeide for å øke kvaliteten på turene og bidra til å øke turistenes læring og opplevelse innenfor trygge rammer. Underveis finner du caser som viser ulike dilemmaer fra praktisk virke. Nyttige oversikter og sjekklister gjør stoffet lett tilgjengelig og boken oppslagsvennlig.

Dette er boken for deg som utdanner deg til å bli naturguide eller for naturguider som ønsker faglig oppdatering og inspirasjon. Mange av bokens perspektiver er like relevante for andre former for guiding og for alle former for friluftslivsfaglig arbeid.

Thomas Vold og Leif Inge Magnussen er erfarne naturguider og underviser og forsker på naturguiding. Vold er førsteamanuensis i friluftsfag ved Norges Idrettshøgskole. Magnussen er professor i pedagogikk ved Universitetet i SørøstNorge og fokusområdeleder ved Senter for fremragende utdanning innen maritim simulatorbasert læring.

ISBN: 9788215034232