Del I Ledelse i helse- og sosialsektoren
Det vil først bli redegjort for hvert av perspektivene, og etter hver rede gjørelse beskrives de spesielle kjennetegnene ved organisasjonene i helse- og sosialsektoren.
Strukturelle organisasjonsformer Hva angår strukturperspektivet, vil jeg først anvende Mintzbergs (1979) innflytelsesrike typologisering av organisasjoner, fordi denne gir et godt grunnlag for å forstå hva som kjennetegner de dominerende organisasjonsformene innen helse- og sosialsektoren. Siden vil jeg se på organisasjonsstrukturen som en mer konkret tilnærming til forskjellige måter å strukturere forskjellige virksomheter innen helse- og sosialsektoren på. Mintzberg opererer med fem mulige organisasjonsformer, som også er vanlige i norsk arbeidsliv: – Enkel struktur – Fagbyråkrati – Maskinbyråkrati – Divisjonalisert form – Adhokrati Dette er rendyrkede modeller. I det praktiske liv vil man ha kombinasjoner av disse formene.2 For å beskrive de fem organisasjonsformene på en oversiktlig måte, skal jeg ta for meg noen sentrale kjennetegn. Jeg begynner med menneskene og de grunnleggende bestanddelene eller funksjonsgruppene, her kalt nøkkelkomponenter, som organisasjoner består av. Deretter ser jeg på hvordan en organisasjon kan koordinere arbeidet, her kalt koordineringsmekanismer, og til slutt hvordan beslutningsmakten kan være fordelt, her kalt beslutningssystemet. Nøkkelkomponenter Figur 1.2 er Mintzbergs grunnmodell for hvorledes en organisasjon er sammensatt, og den gir et raskt overblikk over det han kaller nøkkelkomponenter. Nøkkelkomponentene er toppledelse, mellomledelse, operative kjerne, analysestab og støttestab. 2
Mintzberg (1989) har senere supplert med to organisasjonstyper: misjonsorganisasjon og politisk organisasjon. For min bruk er det ikke nødvendig å presentere de to andre.
16
Ledelse i helse- og sosialsektoren.indd 16
23.04.14 11:21