24
del i / ideologi, t eori og historisk perspektiv
rerte modeller kan bli et problem hvis de fra en kamuflert posisjon ut øver skjult påvirkning på de didaktiske grepene så vel som på begrepene i skolens hverdag. Resultatorienteringens paradoks finner vi ikke bare i skolen. Det finnes også eksempler fra idrett. Om Bodø/Glimts trener Kjetil Knutsen, med nylig suksess, skriver Adresseavisen: «Kjetil Knutsen fjernet ordet «vinnervilje» i garderoben og erstattet det med «utvikling». Søkelyset ble rettet mot prestasjon og utvikling, ikke mot resultat. Det har ført til bedre resultater» (Løfaldi, 2020, s. 35). I seminarer spør Bodø/Glimt: «Kan vi få utviklingsorienterte spillere hvis vi er resultatorienterte trenere?» På samme måte kan vi spørre: Kan vi få utviklingsorienterte skoleeiere, rektorer, lærere og elever med resultatorienterte utdanningsmyndigheter? Flere andre idrettsutøvere og trenere forklarer samme tankesett, for eksempel skiskytterlegenden Ole Einar Bjørndalen. I hans mange TV-intervjuer, før og etter konkurranser, går det fram at hans målsettinger styres gjennom hva han planlegger å prestere i ulike situasjoner og faser i et løp. Han fokuserer ikke i planleggingen av løpet på hvilken plassering han skal ha på resultatlista, slik vi har oppfattet han. Om vi følger disse idrettspersonlighetenes eksempler, kan en tenke seg at å ha resultat som mål like gjerne kan bidra til dårligere enn til bedre resultater. Selv om kritikken fra forskerhold mot resultatrasjonalitet på skolens grunn var massiv gjennom flere tiår fra 90-tallet, festet varehandel-logikken seg som et usynlig virus i skolens mange rom. Spesielt sterk status fikk denne type tenkning i det øvre lag av organisasjonspyramiden, det vil si i departement og statlige rådsorgan, og noe senere i Utdanningsdirektoratet. Karlsen (2014, s. 126) poengterer at denne tenkningen gjør at krav ene om «bevis» på resultatoppnåelse øker, noe som viser seg i problemet ved at virksomheten dreies mot det enklest målbare, gjennom for eksempel nasjonale prøver. Kvantifiserbare mål kommer i konflikt med fagenes egenart, fortsetter Karlsen. Dette diskuterer vi inngående i kapittel 11.
Målstyringens norske skolevugge Målstyring i norsk skolepolitikk ble introdusert i 1990 av daværende kirke-, utdanning- og forskningsminister Gudmund Hernes, i en stortingsmelding (Meld. St. 37 (1990–1991)). Denne fikk enstemmig tilslutning i Stortinget. Styringssystemene for utdanning endret seg dermed i retning
9788215055770_Andreassen og Tiller_Rom for magisk læring?.indd 24
25.08.2021 10:31
