Skolen er ikke en vareproduserende bedrift

nasjonale prøver . Hensikten er læring for den enkelte elev, og organisasjonsutvikling (se kapittel 14) . Dermed vil vi hevde at nasjonale prøver ikke har intensjoner om resultatstyring av elever, men resultatstyring av skoleeiere og skoler . Den nasjonalt obligatoriske Elevundersøkelsen, der elevene selv vurderer sin skole, kan også forstås som en del av LK20 . Elevenes svar skal brukes til organisasjonsutvikling . Skedsmo (2011, s . 87) tar opp paradokset med at det i politiske formuleringer om nasjonale vurderinger fremgår at hovedformålet er læring og utvikling både for den enkelte elev og utdanningssystemet, mens formål om kontroll og «overvåking» av resultater er underkommunisert .

Flere forskere synes å betrakte norske skoler som resultatstyrte, noe som blant annet framkommer i litteraturgjennomgang av Skedsmo & Mausethagen (2017) . Vi ønsker å utfordre denne oppfatningen . Utdanningsdirektoratets publikasjoner av skolers og skoleeiers resultater på standpunkt, eksamen, nasjonale prøver og elevundersøkelser fører til en utilsiktet sammenligning skoler imellom . Dette kan igjen medføre en slags selvpålagt resultatstyring hos skolene og skoleeierne, uten at det er uttalt fra nasjonalt nivå . På den måten kan resultatstyring foregå gjennom en myte . Altså: Statens læreplan er ikke resultatstyrt, men statens utarbeidelse og publisering av resultatlister innebærer et taust hint til skoleeierne om å innføre resultatstyring av seg selv . De vil kort og godt lenger opp i rangeringene i forhold til andre skoleeiere de sammenligner seg med . Vi synes her det er rimelig å peke på at nasjonalt nivå bør rydde opp i dette . Er skolene og skoleeierne fra statens side resultatstyrt eller ikke? Mange vil kanskje si at skolene er resultatstyrte gjennom nasjonalt kvalitetsvurderingssystem . Men betyr dette at den enkelte elev er resultatstyrt? Elevene er jo ikke det, ifølge nasjonal læreplan . Slike selvmotsigelser vil kunne bidra til misforståelser lokalt på skolene av hva nasjonale myndigheter egentlig vil, som deretter kan hemme elevenes læring .

Resultatstyring vet vi fungerer godt i vareverdenen og i økonomisk sammenheng . Men det er fundamentale forskjeller på en bedrift og en skole . Modeller som egner seg for varehandelen og kan sikre god avkastning og kvalitet der, kan ikke uten videre overføres på andre organisasjoner, der mennesker og menneskers møte står i sentrum . Og slike økonominspi-