kapittel 2 / lk20 i utdanningsi deologisk lys
23
nasjonale prøver. Hensikten er læring for den enkelte elev, og organisasjonsutvikling (se kapittel 14). Dermed vil vi hevde at nasjonale prøver ikke har intensjoner om resultatstyring av elever, men resultatstyring av skoleeiere og skoler. Den nasjonalt obligatoriske Elevundersøkelsen, der elevene selv vurderer sin skole, kan også forstås som en del av LK20. Elevenes svar skal brukes til organisasjonsutvikling. Skedsmo (2011, s. 87) tar opp paradokset med at det i politiske formuleringer om nasjonale vurderinger fremgår at hovedformålet er læring og utvikling både for den enkelte elev og utdanningssystemet, mens formål om kontroll og «overvåking» av resultater er underkommunisert. Flere forskere synes å betrakte norske skoler som resultatstyrte, noe som blant annet framkommer i litteraturgjennomgang av Skedsmo & Mausethagen (2017). Vi ønsker å utfordre denne oppfatningen. Utdanningsdirektoratets publikasjoner av skolers og skoleeiers resultater på standpunkt, eksamen, nasjonale prøver og elevundersøkelser fører til en utilsiktet sammenligning skoler imellom. Dette kan igjen medføre en slags selvpålagt resultatstyring hos skolene og skoleeierne, uten at det er uttalt fra nasjonalt nivå. På den måten kan resultatstyring foregå gjennom en myte. Altså: Statens læreplan er ikke resultatstyrt, men statens utarbeidelse og publisering av resultatlister innebærer et taust hint til skoleeierne om å innføre resultatstyring av seg selv. De vil kort og godt lenger opp i rangeringene i forhold til andre skoleeiere de sammenligner seg med. Vi synes her det er rimelig å peke på at nasjonalt nivå bør rydde opp i dette. Er skolene og skoleeierne fra statens side resultatstyrt eller ikke? Mange vil kanskje si at skolene er resultatstyrte gjennom nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Men betyr dette at den enkelte elev er resultatstyrt? Elevene er jo ikke det, ifølge nasjonal læreplan. Slike selvmotsigelser vil kunne bidra til misforståelser lokalt på skolene av hva nasjonale myndigheter egentlig vil, som deretter kan hemme elevenes læring.
Skolen er ikke en vareproduserende bedrift Resultatstyring vet vi fungerer godt i vareverdenen og i økonomisk sammenheng. Men det er fundamentale forskjeller på en bedrift og en skole. Modeller som egner seg for varehandelen og kan sikre god avkastning og kvalitet der, kan ikke uten videre overføres på andre organisasjoner, der mennesker og menneskers møte står i sentrum. Og slike økonominspi-
9788215055770_Andreassen og Tiller_Rom for magisk læring?.indd 23
25.08.2021 10:31
