Tannstikka 06-22

PIEZOSPISSER

med universalgjenger

1P

Sub-og supragingival spiss til dype lommer. Effektiv, men samtidigt skånsam takket være den runda arbeidsdelen.

Kontakt din dentalleverandør eller W&H Nordic AB, t: 32853380, office@whnordic.no, wh.com Følg oss på Facebook

TEMA: DIABETES

NTPF PRESISERER

Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og inn holdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. An nonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

redaktørens spalte

TAKK FOR FØLGET!

Dette er, etter alle solemerker, det siste nummeret av Tannstikka som jeg er redaktør for. Det kjennes vemodig, men riktig. Siden mai 2013 har jeg hatt gleden av å lage fag bladet til Norsk Tannpleierforening, og med dette nummeret er vi oppe i 58 utgaver fra min hånd. 58 lederte hvor jeg har delt mine tanker og observasjoner med dere på lederplass, ofte med hyggelig respons i etterkant.

Jeg er av natur en person som liker forandring og nye utfor dringer. Jeg har allerede en lang yrkeskarriere bak meg, og hadde så smått begynt å gløtte i retning en pensjonstilværelse. Men slik blir det altså ikke. I sommer fikk jeg, som de sier i filmen «Gudfaren», «et tilbud jeg ikke kunne si nei til». Så etter noen ukers betenkning utsatte jeg pensjonistdrømmen på ubestemt tid, og takket ja til full stilling, og avslutter dermed en lang periode som frilanser. I tillegg til en jobb med spennende innhold fant jeg det også oppkvikkende at noen kunne være interessert i en arbeidstaker som hadde passert 60. Så da blir det sånn, og våre veier må skilles.

Styret er allerede i gang med å finne min etterfølger, og om det er behov, vil jeg gi vedkomne en hjelpende hånd i begynnelsen. Så ikke bli overrasket om jeg bidrar litt til det første bladet på nyåret, før det definitivt er slutt.

Hva har jeg lært av dere i løpet av vårt nesten ti-årige samliv? At tannpleierne er en spennende yrkesgruppe, med masse kunnskap, integritet og ressurser. At tannpleierutdanningen kan være et springbrett til en rekke spennende, ut fordrende jobber, til lederstillinger, til akademia og til viktige roller innenfor samfunnsoppdraget. Jeg skal innrømme at jeg visste minimalt om tannpleiere og deres arbeidsoppgaver da jeg tok på meg å være redaktør for «Tannstikka». Men ved avslutningen av mitt engasjement kan jeg bare konstatere at jeg har lært masse – både om tannpleiere og hva de driver med, men også om tannhelse, generell helse, forebygging, helsepolitikk og samfunnsorganisering. Og jeg lover at jeg skal framsnakke dere så fort jeg får anledning, for dere fortjener virkelig å bli sett, hørt og anerkjent!

Jeg har i årenes løp blitt kjent med mange av dere personlig. Det gjelder selvsagt først og fremst styret og de ansatte i administrasjonen, men også mange andre. Jeg har vært på alle fagkonferansene, og møtt mange av medlemmene personlig, i tillegg til utstillere, sponsorer og foredragsholdere. Det har vært mange flotte og hyggelige møter, som jeg tar med meg videre. Ingen nevnt, ingen glemt.

Takk for følget, og lykke til videre – jeg skal nok holde øye med dere, og heie fra sidelinjen!

På vei mot en ny epoke

Den tiden av året har kommet da nestlederen har ordet i Tannstikka, og det blir femte gang for min del. Til våren er det landsmøte etter fagkonferansen i Trondheim, og nye ansikter og nytt engasjement skal innta NTpFs styre.

NTpF går en ny vår i møte, men det gjør jeg som nestleder også. For å utvikle oss som tannpleiere og fremme vårt yrke bør vi få litt faglig påfyll jevnlig gjennom yrkeskarrieren.

Både for å følge med på den faglige utviklingen, men også for å pløye litt upløyd mark og vise at vi tannpleiere hører til på flere arenaer enn ved pasientstolen, som f.eks. ved forskning. Helse- og omsorgsdepartementets handlingsplan «Sammen om kunnskapsløft for oral helse» er en forsknings- og innovasjonsstrategi på tannhelsefeltet (2017 -2027), og den planen bekrefter at forskningsmiljøene er små og forskningen er spredt på for mange tema, både i og mellom miljøene. Generelt er det lite samarbeid nasjonalt og internasjonalt, og det er manglende tradisjon for konkurranseog resultatbasert finansiering av forskningen. Tannhelsefeltet har ikke klart å følge med i videreutvikling av klinisk forskning i like stor grad som andre helsefag. Evalueringen i handlingsplanen konkluderer med at det er et stort behov for å styrke forskningen innen oral helse.

Mitt år er nå preget av studier ved siden av jobb, og i mai håper jeg på godkjent eksamen og tittel som praksisveileder. Å studere i såpass voksen alder er litt skummelt og kanskje litt mer krevende enn for de unge, som nettopp har avlagt en eksamen og som kaster seg på nye studieeventyr. Men du verden så gøy. Jeg kjenner jeg gleder meg til nye oppgaver som tannpleier, og det er så deilig når jeg kan føle på mestring på det jeg gruet

meg til. Det er usikkert om jeg velger å bli forsker til slutt, men jeg har startet en kompetansereise.

Videreutdanningen for oss tannpleiere ved Universitetet i SørøstNorge (USN) går også sin gang, og til høsten skal nok et kull ta fatt på studiet «Tannpleie og helsefremmende arbeid». Statsbudsjett 2023 viderefører tilskuddet til videreutdanning for tannpleiere som er organisert ved USN. Videreutdanningen ble opprettet i 2015 og er tilrettelagt for senere påbygning til master i helsefremmende arbeid. I den fylkeskommunale tannhelsetjenesten er det behov for tannpleiere med både videreutdanning i det aktuelle fagområdet og med masterutdanning. Og som tidligere nevnt er det er også behov for tannpleiere med forskerutdanning. Tilskuddet videreføres med ca. 4 mill. kroner til organisering av utdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge. Men det gis også midler til lønns-, reise- og oppholdsutgifter til tannpleiere ansatt i fylkeskommunene, til de regionale odontologiske kompetansesentrene eller i sykehus, og til de som tar de aktuelle utdanningene. Med disse ordene takker jeg for tilliten jeg fikk fra dere juni 2018 og august 2021 som nestleder. Det har vært lærerikt og en nydelig reise, det også. God jul til dere alle! Nestleder Line Kalland

Biofilm er komplekse, strukturerte sam funn av bakterier som eksisterer i hele munnen. Etterlatt ukontrollert kan biofilm forårsake skader på alle munnens over flater.

Colgate Total® Advanced beskytter hele munnen mot biofilmskade2-4,** a Tenner aTunge aKinn

på tenner, tunge, kinn og tannkjøtt vs ikke antibakteriell fluoridtannkrem, ved bruk 2 ganger daglig § Les Mer på https://www.colgate.no/power-of-optimism/faq Referenser: 1. Seriwatanachai & Mateo, September 2021, Data on file 2. Hu D and Matheo, October 2021, Data on file

Smått og stort om tannpleiere og samfunnet rundt

Nytt fra styret

ØKT SATSING PÅ KONTROLL MED

HELSEREFUSJONER

Riksrevisjonen har nylig offentliggjort en rapport hvor de har gjennomgått Helfo sitt arbeid med etterkontroll av refusjoner, altså av de utbetalinger som fastleger, fysioterapeuter, tannleger og andre helseaktører har krav på etter gjennomført behandling. Helfo er en ytre etat under Helsedirektoratet. Kravene om refusjon blir gjenstand for omfattende kontroll på ulike nivå.  I sum handler alt Helfo jobber med om at de riktige kravene blir riktig opplyst, og fører til riktig utbetaling. Dette skjer blant annet ved hjelp av automatiske system. Disse systemene identifiserer i tillegg aktører hvor det foreligger høy risiko for alvorlig feilbruk, som igjen blir gjenstand for etterkontroller. Riksrevisjonen kommer med sterk kritikk av at det foretas for få slike etterkontroller. Helsedirektoratet tar kritikken til etterret ning.

Etterkontroller er ressurskrevende og krever blant annet innhenting av dokumentasjon og ivaretakelse av viktige rettssikkerhetsprinsipper gjennom grundig utredning og saksbehandling. Å åpne en nærmere undersøkelse må være veloverveid. Derfor er refusjoner til helseaktører basert på et tillits system, sammenlignbart med skatteinnberetning, hvor det alltid vil være en avveining hvor mye ressurser som skal gå til etterkontroll kontra hvor høy tillit man skal ha til brukerne av systemet. Helsedirektoratet deler imidlertid Riksrevisjonens vurdering om at etterkontrollen må styrkes.

-  Det er viktig å understreke at misbruk av systemet på ingen måte kjen netegner norske helseaktører. Helfos kontrollsystem har vist seg svært treffsikkert i å identifisere de som ikke følger reglene, blant annet fordi det er investert mye i systemer og kompetanse for å avdekke misbruk de siste årene. Framover vil jobben derfor være å øke innsatsen ytterligere for å etterkontrollere og sanksjonere overfor de aktørene som kontrollsystemet fanger opp, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Tannhelseutvalget

Det viktigste for oss tannpleiere fremover vil være å komme med innspill til Tannhelseutvalget. Her har vi mulighet til å komme med meninger rundt den fremtidige tannhelsetjenesten i Norge. Vår tid er nå!  https://nettsteder.regjeringen.no/tannhelseutvalget/

Gå inn og legg inn innlegg selv, eller send dine innspill til [post@tannpleier.no]

Økende helseplager

blant tannhelsepersonell i Sverige

Kvinnelige tannleger og kvinnelig tann helsepersonell for øvrig rammes i økende grad av psykiske lidelser. Dette kommer frem i en aktuell svensk rapport.

Rapporten er basert på den årlige undersøkelsen som Afa Försäkring gjennomfører, for å kartlegge arbeidsre laterte skader og sykefravær i det svenske arbeidsmarkedet gjennom rapporten «Alvorlige arbeidsskader og langtids sykefravær». Afa Försäkring er et svensk forsikringsselskap som eies av de sven ske arbeidsmarkedspartnerne, Svenskt Näringsliv, LO og PTK (Privattjänste mannakartellen).

I avsnittet Tannhelsearbeid beskrives utviklingen for tannleger og tannpleiere. Rapporten viser blant annet at blant de kvinnene som jobber innenfor tann helse, er det en økning i antall alvorlige arbeidsskader med 41 prosent (dog fra et lavt nivå) i løpet av den siste målte tolv månedersperioden, mens menn ansatt innenfor tannhelse ikke er med i det hele tatt i denne statistikken.

Det bør i denne sa mmenheng under strekes at tannhelsepersonell, sammen lignet med mange andre yrkesgrupper, er skånet for alvorlige ulykker i arbeidet. Når det gjelder langtidssykefravær, over 90 dager, ligger tannhelsepersonell som jobber innenfor kommuner og regio ner høyt på statistikken sammenlignet med andre yrkesgrupper. Det betyr at tannhelsetjenesten er den tredje mest utsatte gruppen etter tekstilindustrien og byggebransjen.

I denne statistikken er kvinnelig tannhelsepersonell også overrepresentert sammenlignet med menn. (Kilde: NTFs Tidende)

Nytt fra avdelingene

Trøndelag

Trøndelag tannpleierforening har jobbet med å skaffe foredragshol dere i ulike tema denne høsten. Vi og foredragsholderne ikke minst, har hatt noe uflaks og blitt sykemeldte. Andre har hatt fullt opp med andre foredrag denne høsten. Heldigvis fikk vi tak i noen til medlemsmøtet 8.november. Da kommer Colgate og presenterer produkter til oss, samt at vi skal ut å spise etterpå. I desember planlegger vi å holde årsmøte. Da blir det også valg. Flere styremedlemmer som er på valg i år, så det er muligheter for de som ønsker ønsker å stille til valg for 2023. Årsmøtet gjør vi antagelig samme vri på som vi gjorde i fjor. Vi samler de som ønsker å møte opp for en liten matbit og sosialt påfyll på ulike kli nikker i fylket, og møter de som ikke kan møte opp på Teams.

Hilsen Styret

Bruker du «Min side»?

På Min side logger du deg inn med mobilnummer (hvis du har riktig nr. registrert i medlemsregisteret) gå inn, se på dine opplysninger og korrigere dem selv.

Vil du drøfte saker som angår arbeidskontrakt eller arbeidsforhold kan offentlig ansatte ta kontakt med HTV og PTV, mens privat ansatte oppfordres til å kontakte [post@tannpleier.no] direkte . Her vil kontorleder Linda hjelpe deg med å komme i kontakt med rette vedkommende.

Orphanet

På nettportalen www.orpha. net finner du beskrivelser av sjeldne sykdommer, diagnos tikk og mulige behandlinger. I tillegg finnes det informasjon om genetisk bakgrunn for sykdommer der dette er kjent. Du kan også finne ut om det foregår forskning eller kliniske utprøving av medikamenter for ulike diagnoser. Database Ønsker du kon takt med en pasientorganisasjon for en bestemt sykdom, kan du finne informasjon om dette. Orphanet er en database som er opprettet spesifikt for sjeldne sykdommer. Nasjonalt ansvar Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) har det nasjonale ansvaret for den norske deltagelsen i Orphanet. TAKOsenteret er en del av NKSD. (Fra TAKO-posten)

X-bundet hypofosfatemi

Spiseobservasjon (XLH) Symptomer og funn ved diagnosen X-bundet hypofosfatemi (XLH) kan være veksthemming, hjulbeinthet, redusert motorikk og rakitt som vil si deformering av knoklene. Beinet kan være svakere enn normalt. Smerter i bein, ledd og muskler er vanlig. Omtrent en per 20 000 personer har den sjeldne diagnosen XLH. XLH nedarves via X-kromosomet. Det er like vanlig hos kvinner som hos menn. Normal utvikling av beinvev, tannvev og muskler krever at det er mineraler tilgjengelig. Flere arvelige og ikke-arvelige tilstander kan påvirke hvor mye mineraler som er til stede i blodets serum. En av disse tilstandene er X-bundet hypofosfatemi. Funn i munnhulen Opptil fire av fem har symptomer og funn som følge av diagnosen. De mest merkbare er abscesser (betennelsesbyller) i og rundt tenner, marginal periodontitt (tannløsningssykdom) og svakere tannemalje. Kjent under ulike navn Diagnosen er kjent under ulike navn, blant annet Xbundet hypofosfatemisk rakitt eller X-bundet vitamin D-resistent rakitt. Les mer på tako.no. (Hentet fra TAKO-posten)

JUBILANTER

40 år

Olesia Ivanchenko, Hønefoss Khalid Awat, Drammen Nathalie Lascombe, Holum Kelly Ma, Oslo Karen V. Foster, Sandvika

50 år

Natalia Albrigtsen, Sandnessjøen

Ahn Huynh, Kløfta

Bente Johannessen Indrehus, Haugesund

Tina Myklebust, Ulsteinvik

Pirsing Omar, Oslo

Randi Paulsen-Indrevik, Tromsø

Mona Ulvang, Tiller

60 år

Janne Haugen, Florø

FØRSTE LEDERSAMLING PÅ TRE ÅR

For første gang etter pandemien kunne ledere i NTpFs ulike avdelinger møte hverandre fysisk på en ledersamling. Her deltok også de hovedtillitsvalgte i hvert fylke, for første gang siden tannpleierforeningen ble selvstendig forbund i Unio, og dermed selv må ha egne HTV’er.

Tekst og foto: Anne L. Buvik

Møtested var Kolbotn utenfor Oslo, faktisk samme sted som den aller første lokalledersamlingen ble avholdt for 23 år siden. Siden har avdelingslederne møtes årlig unntatt det året det er landsmøte, men kun digitalt de to siste årene. Nå var det igjen mulig å treffes fysisk, hente ny lærdom, utveksle erfaringer og tilpasse seg hverdagen som tillits valgte i et selvstendig fagforbund, og i felles møte med lokalavdelingslederne. Oppslutningen var god, og det var mye lærdom å hente.

DELTIDSANSATTE

Det var noe ulikt program for lokal lederne og HTV’ene og de plasstil litsvalgte, men en del var felles. For HTV’ene var det en interessant seksjon omkring ansettelser, konflikthåndte ring og varsling ved advokat Per Arne Tandberg. Han foreleste blant annet om temaet deltidsansatte og vikariater, og når man kunne kreve fast ansettelse etter å ha jobbet som vikar over lengre tid. Her var det åpenbart at tannpleierne hadde mange og til dels dårlige erfarin ger, og spørsmålene var mange, helt ned på detaljnivå. Den tidsmessige grensen

skal være tre år, men det forekommer unntak, og bestemmelsen oversees ofte av arbeidsgivere.

Tandberg gav som et generelt råd at man forsøkte å løse konfliktene på lavest mulig nivå, og advarte mot å ta slike tvister til domstolene, annet enn som aller siste mulighet. Det er både kost bart og usikkert, da det finnes mange eksempler på vilkårlige og skjønnsmes sige dommer. Da anbefalte han heller at man tok saker til tvisteløsningsnemnda. Det er gratis, og det er lett å melde inn saker der.

VARSLING OG KONFLIKT

Konflikt og varsling var et annet en gasjerende emne. Det handler ofte om personkonflikter, enten mellom kolleger, eller mellom en sjef og en ansatt. Det er ingen tvil om at arbeidsmiljøloven stad fester at arbeidsmiljøet skal være forsvar lig og ikke helseskadelig. Dette gjelder også, helt udiskutabelt, psykisk helse. Tandberg hadde erfaring fra en del slike saker, og understreket at de ofte er kom pliserte. Løsninger kan ofte innebære omplassering, eller at den ene part får

mulighet til videre utvikling/utdanning. Det er svært vanskelig å si opp en person på grunnlag av en arbeidskonflikt, men en advarsel kan og bør gis i forkant, selv om det ikke er presisert i loven.

Varsling er også komplisert. Det er et eget kapittel i arbeidsmiljøloven, som gir rett og plikt til å varsle om «kritikkverdi ge forhold». Det kan være fare for liv og helse, for miljø, korrupsjon, myndighets misbruk eller uforsvarlig arbeidsmiljø. Som tillitsvalgt er man pålagt å ta en sak videre om en person kommer til deg og varsler om et kritikkverdig forhold, selv om personen som varsler, ønsker å holde det hemmelig. Det kan sette tillitsvalgte i et vanskelig dilemma, men lovens bokstav er klar.

Tandberg nevnte at det å være varsler, kunne medføre en betydelig personlig belastning. Dette må man overveie grun dig før man går til det skritt å varsle.

AVDELINGENES OPPGAVER

Under samlingen kun for lokalavdelings ledere, ble lokalavdelingens oppgaver gjennomgått, retningslinjene for ar rangering av kurs og muligheter for å

Leder for det nyoppnevnte tannhelseutvalget, Evy-Anni Evensen, oppfordret tannpleierne til å ta på seg lederjobber.

søke stipend. Lokallederne følger opp informasjonen lokalt. De ulike avdelin gene presenterte videre hvordan deres lokalavdeling fungerer. Det er bra å se at enkelte avdelinger er flinke til å ar rangere faglige kurs og samlinger. Etter overgang til Unio er det hovedtillitsvalgt og plasstillitsvalgte i hvert fylke. Det forsterker det lokale arbeidet gjennom samarbeid mellom HTV og lokalav delingsleder overfor medlemmene, på områder det er naturlig. Det kom frem et forslag om å ha et eget lokalleder-team i Teams, og administrasjonen oppretter et slik team.

TANNHELSEUTVALGET

Både lokalledere og hovedtillitsvalgte var til stede da leder for det nyoppnevnte tannhelseutvalget, Evy-Anni Evensen, skulle redegjøre for arbeidet i utvalget, hvor også NTpFs fagansvarlige, Gry Jakhelln sitter. Men før hun begynte på selve temaet, fortalte Evensen om sin egen reise karrieremessig. De færreste visste at den tidligere fylkesrådman nen og kommunalsjefen er utdannet tannpleier. Hun var ferdig i 1976, og var blant annet leder i NTpF i en periode. Hun fortsatte kontinuerlig å utdanne seg, og har en imponerende CV å vise til. Hun oppfordret varmt tannpleierne til å utvikle seg faglig og personlig, og søke på lederstillinger.

– Dere har fantastiske muligheter. Med en utdannelse som favner så mange områder, ikke minst kommunikasjon, er dere bedre rustet enn de fleste. Gi hverandre inspirasjon, støtt hverandre og vær stolt av dere selv. Det er bruk for dere overalt, sa hun.

Tannhelseutvalget er bredt sammen satt, ikke bare av tannhelsepersonell. Dette synes Evensen er en klar styrke, det er ikke tannhelsepersonell som skal evaluere seg selv om foreslå fremtidens prioriteringer.

Formålet med utvalget er å legge frem ulike modeller for en tannhelsetjeneste som kan bidra til bedre tilgjengelighet i

hele landet. Utvalget skal blant annet ut arbeide og vurdere forslag som kan sikre at tannhelsetjenestene blir likestilt med andre helsetjenester, herunder model ler for egenandelstak. Dette innebærer å vurdere en økning av det offentlige ansvaret for tannhelsetjenester, for ek sempel gjennom den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, gjennom stønad til tannbehandling over folketrygden og/ eller tannhelsetjenester integrert i spe sialisthelsetjenesten.

Utvalget er så vidt kommet i gang med arbeidet, som skal ferdigstilles innen utgangen av juni 2024.

Evensens orientering ble møtt med stor interesse og engasjement, selv om arbei det bare er i startgropen.

SAMARBEID MED ANDRE FORBUND

På dag 2 understreket leder Hilde Aga hvilken styrke det gir lokallagene at det fra 1. januar er flere tannpleiere med verv lokalt som nå kan samarbeide. NTpF mener også at det kan stimulere til økt, lokalt engasjement. Unio ved nestleder Alfred Sønstebø informerte om områder hvor HTV i NTpF kan samarbeide med andre forbund i Unio, spesielt Utdan ningsforbundet lokalt. Han viste også til hvorfor Unio er rett hovedorganisa sjon for Tannpleierforenigen gjennom

sin satsing på utdanning, forskning og ivaretakelse av helsefaglige, politiske interesseområder.

Siste del av dagen organiserte de rådgi vende tillitsvalgte i NTpF gruppearbeid med søkelys på det lokale samarbeidet. Det ble god diskusjon under presentasjo nene, og alle innspill blir gjennomgått i etterkant.

Både hovedtillitsvalgte, plasstillitsvalgte og lokalledere var samlet på Kolbotn i november.

Rådgivende hovedtillitsvalgte Jonill Engeseter (t.h.) og Anne Elin Instebø var selvsagt på plass.

Advokat Per Arne Tandberg foreleste om problemstillinger som varsling, konflikt og midlertidig ansettelse.

E-LÆRING OM ARBEIDSMILJØ

I november ble E-læring for godt arbeidsmiljø lansert i etterkant av forlengelsen av avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA). E-læringen er utarbeidet av Arbeidstilsynet i samarbeid med Unio-forbundene. Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra flere forbund i Unio, og Tannpleierforeningen har vært representert med fagansvarlig Gry Jakhelln.

Underveis i utviklingen har blant annet noen av våre hovedtil litsvalgte vært med å teste kurset. Kurset retter seg mot til litsvalgte, og kan også passe for verneombud, ledere og HR- og HMS-ansatte. Kurset er åpent for alle, så om du er interessert i godt arbeidsmiljø kan du også ta kurset.

NY E-LÆRING SKAL TRYGGE TILLITSVALGTE

E-læringen skal gjøre tillitsvalgte tryggere i samarbeidet med ledere og vernetjeneste om det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet.

Et godt arbeidsmiljø er lønnsomt! Ikke bare fordi det påvirker de ansattes helse, men også fordi det påvirker jobbengasjement og lønnsomhet i virksomheten.

– Denne e-læringen handler om nettopp det – om hvorfor det er viktig å jobbe med arbeidsmiljøet, hva en skal jobbe med i arbeidsmiljøet, og hvordan en kan gjøre det, sier Anita Engeset i Norsk Ergoterapiforbund. Engeset har deltatt i arbeidsgrup pen som har utviklet e-læringen som nå er tilgjengelig for alle interesserte.

– Vi kommer til å ta kurset inn som del av det kursopplegget vi tilbyr våre tillitsvalgte, for eksempel ved at vi ber dem gjennom føre e-læringsopplegget før de deltar på kurs hos oss, fortsetter Engeset. E-læringen kan også passe for verneombud, ledere og HMS-ansatte. Hovedtillitsvalgte i Tannpleierforeningen har også blitt oppfordret til å ta kurset og vi ser på hvordan vi kan implementere kurset i vår tillitsvalgt opplæring fremover.

– Å skape et godt arbeidsmiljø er bra for den enkelte, for virksomheten og for samfunnet som helhet. Da er det viktig å jobbe kunnskapsbasert, og her spiller tillitsvalgte en viktig rolle, sier seksjonsleder Monica Varem Pettersen i Arbeidstil synet. Det å kombinere forskningsbasert kunnskap med den erfaringen og kunnskapen om egen arbeidsplass som tillits valgte kan bringe inn i samarbeidet, er gull verdt!

I det nye kurstilbudet kan du lære mer om hvordan tillitsvalgte kan bidra i arbeidsmiljøarbeidet. I kurset får du lære mer om:

• hva arbeidsmiljø er

• hva som har betydning for sykefraværet og frafall i din bransje

• hva som påvirker arbeidsmiljøet og hvordan dere kan jobbe for å redusere fravær og frafall

• øke trivsel og produktivitet på din arbeidsplass

• partssamarbeidet og din rolle som tillitsvalg  Kurset ligger på e-læringsplattformen til Arbeidstilsynet og du behøver ikke brukernavn og passord for å delta.

Når du går inn på lenken, velg knappen "Kurs uten innlogging". Du vil bruke rundt én time på å gjennomføre hele e-lærin gen.  Kurset består av 4 uavhengige deler, slik at du kan ta kurset i flere omganger.

E-læringskurset for tillitsvalgte og andre medlemmer i Unio finner du på adressen ekurs.arbeidstilsynet.no.

Sustainability matters

Vi i TePe er overbevist om at det er bade mulig og nodvendig a omstille seg til en barekraftig fremtid. Sammen kan vi utgjore en forskjell allerede i dag. Derfor produserer vi munnhygieneproduktene vare med fornybart materiale og gronn energi. Ved a redusere karbonavtrykket vart hjelper vi deg a redusere dit.

www.tepe.com

Marianne Thoresen erfarer at det verserer mange feiloppfatninger om diabetes, blant annet at de med diagnosen ikke kan spise sukker, men må ha sukkerfritt godteri. Foto: Erik M. Sundt

BER HELSEPERSONELL SLUTTE Å KALLE

DET «SUKKERSYKE»

Når helsepersonell sier «sukkersyke», mener Marianne Thoresen de er med på å underbygge gamle myter. Hun er mor til et barn med diabetes type 1 og opplever at diagnosen blir møtt med fordommer. Flere av dem er knyttet til sukker.

Av Nina Hernæs

Artikkelen er først publisert i fagbladet «Sykepleien». Gjengis med tillatelse.

– Sukker er verken årsak til diabetes eller farlig for dem med diabetes, sier Thore sen, som av yrke er molekylærbiolog.

– Diabetes er en kompleks hormonell mangelsykdom. Det som er farlig, er at kroppen ikke produserer insulin. Eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig.

Uten dette hormonet blir ikke det livs nødvendige sukkeret fraktet fra blodba nen og inn i cellene.

– Ved å kalle sykdommen sukkersyke er man med på å underbygge myter som kan lede til misforståelser og følelse av skyld og skam, mener hun.

Om dette har hun og to andre tidligere skrevet en kronikk i Dagens Medisin.

FOR AT PASIENTEN SKAL FORSTÅ

Marianne Thoresen peker på at ordet er borte fra medisinske kodeverk, og at selv mediene har sluttet å bruke det.

– Men ett sted lever det i beste velgå ende, og det er blant helsepersonell, sier hun.

– Jeg hadde forstått det hvis det var folk flest som brukte ordet, men jeg forventer at helsepersonell legger listen høyere.

Hun lister opp: – Fastlege, røntgenper sonale, ta, eller når man er innlagt på en annen avdeling enn endokrinologisk.

– Hva med sykepleiere?

– Ja, de også.

Hun tror de som bruker ordet sukker syke, hovedsakelig gjør det av gammel vane og ubetenksomhet.

– Men de blir av en eller annen grunn veldig defensive når det tas opp, sier hun.

– Og de gjemmer seg bak det merke lige argumentet om at de gjør det for at «pasienten skal forstå».

Men ved å bruke ordet sukkersyke opp lever Thoresen at helsepersonell oppnår det motsatte: At de hindrer forståelse.

– IMPLISERER SKYLD

Lars Krogvold, barnelege på Oslo uni versitetssykehus, Ullevål, har tatt til orde for at ordet sukkersyke bør begraves.

Han oppgir to grunner til det:

En: At ordet impliserer at de som har sykdommen, eller deres foreldre, har en slags skyld i den.

To: At det gjør det vanskeligere å forkla re at diabetes skyldes mangel på insulin, ikke overskudd av sukker.

Barna og ungdommene han møter, har i all hovedsak diabetes type 1, som ikke på noen måte kan knyttes til sukkerinntak. Type 2, derimot, er assosiert med livs stil.

– Men denne typen er i stor grad arve lig, påpeker han.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at man lever usunt fordi man får diabetes type 2, og jeg er veldig redd for at dette kun omtales som en livsstilssykdom.

– Hører du helsepersonell bruke «suk kersyke»?

– Jeg har reflektert rundt det. Sett fra en barneavdeling, kjenner jeg meg ikke igjen i det. Hvis det brukes, vil jeg tro det er i beste mening. Men mot bedre vitende, sier Lars Krogvold.

KAN DISKUTERES

Fra gammelt av har sykdommen blitt kalt sukkersyke. Språklig henger det sammen med at ubehandlet diabetes fører til at det hoper seg opp med sukker i blodet, som skilles ut via urinen. Dette gir urinen en søtlig lukt.

I medisinsk terminologi heter diabe tes type 1 «diabetes mellitus». Diabetes kommer fra gresk diabainein, som betyr å renne igjennom, mens mellitus kommer fra latin og betyr (honning) søt.

Ifølge Språkrådet oppleves ordet suk kersyke som både folkelig, foreldet og fordomsfullt.

– Men om det egentlig er fordomsfullt, kan diskuteres, sier seksjonsleder Daniel Ims.

– Sukkersyke har vært det vanlige navnet på sykdommen, og da er det helt i tråd med språkbruken at det fortsetter å leve videre, selv om det kommer et nytt ord.

Men det brukes ikke like ofte som før, og særlig i skriftspråket ser Språkrådet en markant nedgang.

– Frem til 1980-årene var sukkersyke mest brukt, men fra da av har diabetes overtatt, forklarer Ims.

– Men i muntlig språk lever det videre?

– Ja. Selv om det skjer et klart skifte i mer formell sammenheng, så er det ikke uvanlig at det tar lengre tid å endre muntlig tale.

At sukkersyke er et ord som er lett å kjenne igjen, tror han bidrar til det.

– Både sukker og syke er etablerte ord, mens diabetes er et ord vi ikke er vant til å bruke, og dermed ikke umiddelbart forståelig for folk flest, sier han.

– Ja, det brukes

– Ordet brukes ennå, faktisk. Men mindre enn før.

Det sier Beryll Kristensen, som leder faggruppen for diabetessykepleiere i Norsk Sykepleierforbund.

– Det er et ord som sitter dypt i oss. Jeg hører til og med leger bruke det når de underviser.

– Bruker du det?

– Nei, jeg bruker «diabetes».

– Skjønner du at pårørende og andre reagerer på at helsepersonell fremdeles bruker det?

– Ja, det gjør jeg. Det er fremdeles folk som forbinder sukkersyke med at man spiser for mye sukker. Jeg opplever at spesielt de med diabetes type 2 kjen ner på det. Ordet er på en måte negativt ladet.

Hadde det vært snakk om en offisielt fastsatt tittel, som statsforvalter eller helsesykepleier, ville skiftet gått raskere. Det erfarer seksjonsleder Daniel Ims i Språkrådet. At sukkersyke som ord tar tid å fase ut, er normalt i språklig sammenheng. Foto: Språkrådet

Beryll Kristensen sier hun alltid reagerer når noen bruker ordet sukkersyke.

– I faggruppen og i diabetesmiljøet hører jeg det nesten aldri, understreker hun.

– Men pasienter med diabetes ligger også på generelle poster og møter mange ulike typer helsepersonell.

SUKKERSYKE PÅ NETT

Marianne Thoresen, som er molekylærbiolog, tok seg selv i å skrive sukkersyke i sms til en venninne da hennes eget barn fikk diagnosen.

– Jeg trodde nok på mange av mytene den gangen, sier hun.

– Det har vært en bratt læringskurve. Med hjelp fra Diabetesforbundet jobber hun nå for å utrydde ordet i helsevesenet. Blant annet har de gjort Oslo universitetssykehus (OUS) oppmerksom på at sukkersyken herjet både på deres intra- og internett.

– OUS har blitt mye bedre. Men vi finner fremdeles sukkersyke på intranettet, sier hun.

Ifølge kommunikasjonsrådgiver Hedda Holth er dette noe OUS er oppmerksom

på, og som blir rettet. Men at det av og til glipper.

– På våre intranettsider er det relativt få treff for sukkersyke, sier hun.

– Rundt halvparten av dem er fra før 2015. Og langt de fleste er satt som forklaring til ordet diabetes.

– ORD BETYR NOE

Marianne Thoresen mener helseperso nell alltid bør bestrebe seg på å si diabe tes. Også til eldre mennesker som fikk diagnosen i en tid da den het sukkersyke.

– Da kan man for eksempel si «det som før het sukkersyke», foreslår hun.

– Man kan innvende at det bare er et ord?

– Ord betyr noe. Når vi setter sammen sukker og syk som navn på en diagnose, skaper det misforståelser. Det er 40 år siden vi byttet ut sukkersyke med diabetes.

Hun mener dette er noe også utdanningsinstitusjonene bør ta inn over seg, slik at ikke nyutdannede leger og sykepleiere fortsetter «å holde liv i» sukkersyken.

– Diabetes er et mye bedre ord. Det brukes også av de som selv har sykdommen, viser hun til.

– Dersom en med diabetes trenger ordet sukkersyke for å forstå sin egen diagnose, så tyder det på at det er rimelig store mangler ved diabetesopplæringen.

Diabetes

• En gruppe sykdommer som skyldes at kroppen produserer for lite insulin, eller at insulin virker dårlig

• To hovedtyper: Type 1 diabetes og type 2 diabetes

• Ved type 1 diabetes slutter kroppen å produsere insulin. Årsaken er ukjent, men det antas at arv og ukjente miljø faktorer spiller inn

• Ved type 2 diabetes mangler kroppen insulin, og insulinet som produseres fun gerer dårlig. Denne formen for diabetes kan ofte kontrolleres gjennom endringer i livsstil og kosthold, og inntak av sukker kan ha noe å si for hvor godt den lar seg regulere. Men kosthold og livsstil er ikke alene årsak til denne formen for diabe tes, arv spiller også en stor rolle.

Kilde: Store medisinske leksikon

SENSODYNE

REPAIR & PROTECT DEEP REPAIR

Hjelper til med å danne et reparerende lag ved hjelp av NovaMin* og gir langvarig beskyttelse mot ising**

Klinisk bevist langvarig beskyttelse mot ising**

Bygger et reparerende lag* over det eksponerte dentinet

Beskytter sensitive tenner ved å lindre ising i tennene, styrke emaljen og vedlikeholde et sunt tannkjøtt** TANNKREMEN FLEST TANNLEGER ANBEFALER MOT ISING I TENNENE***

Oppdag en verden av kunnskap innen munnhelse For å finne ut mer og få tilgang til Sensodyne prøvetuber, skann QR-koden og registrer deg på www.haleonhealthpartner.com/en-no/oral-health/

NYE EUROPEISKE KOSTRÅD FOR DIABETES

Høyt fiberinntak og balansert fett- og proteininntak gjelder fortsatt. Men de nye rådene legger mer vekt på at livsstilsendring og vektreduksjon kan gi en bedring av diabetes type 2.

DOI-nummer: 10.4220/Sykepleiens.2022.87860. Artikkelen er skrevet for Sykepleien og publisert første gang i Sykepleien nr. 2, 2022. Gjengis med tillatelse.

De norske retningslinjene for kosthold ved diabetes fra 2019 samsvarer i stor grad med de europeiske. I skrivende stund er også de norske retningslin jene til revidering. I Norge er det mer snakk om en redaksjonell «slanking» av omfanget av retningslinjene: Helse direktoratet ønsker mer kortfattede og oversiktlige kostråd og færre detaljer om kunnskapsgrunnlaget som ligger bak rådene.

Jeg har vært aktivt med på å utarbeide både de europeiske anbefalingene, og de norske retningslinjene for kosthold ved diabetes. Videre i artikkelen vil jeg sam menfatte noe av innholdet i disse anbefa lingene og samtidig peke på de viktigste endringene fra tidligere retningslinjer.

VEKTREDUKSJON KAN GI REMISJON AV DIABETES TYPE 2

For å forebygge og behandle diabetes

type 2 er kost- og treningstiltak som gir vektreduksjon, mest effektivt. Men hvilket kosthold har best virkning for å oppnå varig vektreduksjon ved diabetes type 2? Og hvilken vektreduksjons strategi er den beste for at personer med diabetes skal oppnå remisjon, altså en normalisering av blodsukkeret?  I høst kom endelig artikkelen som skal gi oss svaret på dette og danne grunn laget for The Diabetes and Nutrition

Av Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog Medisinsk klinikk, Oslo universitetssykehus

Study Groups (DNSG) anbefaling om vektreduksjon (2). Artikkelen inneholder to systematiske kunnskapsoppsumme ringer (systematic review) med metaa nalyser.

Først gjorde forfatterne en såkalt para plygjennomgang (umbrella review): De foretok en systematisk kunnskapsopp summering av alle publiserte kunn skapsoppsummeringer som inkluderte randomiserte, kontrollerte studier av vektreduksjon ved hjelp av kostendring. De satte sammen funnene for alle disse studiene, sorterte dem etter kostholds type og vurderte kvaliteten både på studiene som helhet og på hvor godt kunnskapsgrunnlaget var i hver enkelt publikasjon.

Deretter gjorde de en ny kunnskaps oppsummering av alle vektreduksjons studier som oppnådde vektreduksjon ved kostendring, og som rapporterte om graden av remisjon fra diabetes type 2. Remisjon ble her definert som å ha blodsukker under diagnosegrensen for

diabetes (HbA1c < 48 mmol/mol), uten bruk av medikamenter.

Konklusjonen var at vektreduksjons opplegg som inkluderte lavkaloridietter (under 1000 kcal/d) og måltidserstattere ga størst vekttap ved diabetes type 2. Måltidserstattere kan være shaker eller supper som er laget slik at de kan gi fullverdig næring, men minimalt med kalorier.

Ingen bestemt sammensetning av kosten, som lavkarbo, høyprotein eller vegetarisk, ga større vekttap enn andre kostsammensetninger. Program som hadde en startfase der all mat ble byttet ut med kalorireduserte måltidserstattere, ga størst grad av remisjon av diabetes type 2 (2).

REMISJON VED LIVSSTILSENDRING GIS MER OPPMERKSOMHET

Oppmerksomheten på at man kan oppnå remisjon ved hjelp av livsstilsendring og vektreduksjon, er ny både i de norske og europeiske anbefalingene. Mye av årsa

ken til den økte oppmerksomheten er nok Direct-studien fra 2018, hvor nesten halvparten i vektreduksjonsgruppen (46 prosent) fikk normalisert blodsukkeret sitt etter ett år uten hjelp av medisiner (3).

Jo mer de hadde gått ned i vekt, jo høyere var sannsynligheten for at de ble kvitt sin diabetes: Blant dem som hadde gått ned 15 kilo eller mer, var 86 prosent diabetesfrie etter ett år (3). Etter to år var fortsatt 36 prosent av dem som hadde deltatt i vektreduksjonsprogrammet, diabetesfrie sammenliknet med 3 pro sent i kontrollgruppen (4). Muligheten til å bli diabetesfri som følge av vektre duksjon er nok ikke så godt kjent verken hos pasienter eller helsepersonell. Derfor legger vi vekt på dette i anbefalingene.

EKSTREM LAVKARBOKOST ANBEFALES IKKE

En av kunnskapsoppsummeringene som inngikk i paraplygjennomgangen som er nevnt tidligere, var en kunn

skapsoppsummering som vi gjorde for å se om lavkarbokost ga bedre effekt på metabolsk kontroll hos voksne med diabetes type 2, sammenliknet med et sunt kosthold med høyere karbohydrat innhold (5).

Konklusjonen fra denne analysen var at kost med både et relativt lavt og et høyt karbohydratinnhold hadde gunstig ef fekt på HbA1c, vekt, blodtrykk og blod lipider. Bortsett fra en noe gunstigere effekt på triglyseridnivået ved lavkar bokost var det ingen vesentlig forskjell i effekten av de to kosttypene.

Både i de norske og europeiske anbefa lingene konkluderer vi derfor med at det går fint med en moderat lavkarbokost, som innebærer et karbohydratinntak ned mot 30 prosent av kaloriinntaket. Forutsetningen er at kostholdet må inneholde tilstrekkelig med fiber og ligge innenfor anbefalingene for mettet fett og proteiner.

Ekstrem lavkarbokost, som ketogen di ett, anbefales ikke. Det skyldes usikker het rundt langtidseffekten av slik kost. Det er dessuten vanskelig å få dekket behovet for fiber, vitaminer og mineraler når man utelater det meste av karbohy dratrike matvarer.

Når vi ser på store befolkningsunder søkelser og utvikling over tid, ser vi dessuten at både et ekstremt lavt og et ekstremt høyt inntak av karbohydrater kan være skadelig (6).

FIBERRIK KOST FOREBYGGER

HJERTE- OG KARSYKDOM

DNSG har alltid fremmet viktigheten av et fiberrikt kosthold ved diabetes, men i de nye retningslinjene vil vi påpeke dette i enda større grad. I en ny systematisk kunnskapsoppsummering har vi vist at et høyt fiberinntak kan redusere både total og kardiovaskulær dødelighet blant personer med diabetes eller prediabetes (7).

Det er dessuten slik at jo mer fiber man spiser, jo bedre effekt har det på blodsuk kerreguleringen (HbA1c, fastende

blodsukker og insulinfølsomhet), blodli pider, kroppsvekt og inflammasjonsmar køren CRP, der større doser, altså høyere fiberinntak, har gunstigere effekt (7).

SPIS GODT: Sunt kosthold ved diabetes type 2. Foto: Kjersti Gjems / Helsedirek toratet

Ideelt sett bør fiberinntaket være rundt 35 g per dag, men best effekt så man hos dem som gikk fra et lavt til et moderat eller høyt fiberinntak. Ifølge de ferskeste tallene fra Norge er gjennomsnittsinnta ket her i landet på 28 g per dag (7). Selv om inntaket ikke er så lavt som i mange andre land, har vi fortsatt et forbedrings potensial.

Vi bør øke fiberinntaket ved å spise mer mat som har et naturlig høyt fiberinnhold, som fullkornsprodukter, grønnsaker, belgvekster, hel frukt, frø og nøtter. Om det er vanskelig å nå den anbefalte mengden fiber på 35 gram per dag, kan man også ta i bruk fibertilskudd eller matvarer som er tilsatt fiber.

I en forskningsstudie vi utførte på Oslo universitetssykehus blant personer med diabetes type 2, rapporterte deltakerne om et gjennomsnittlig fiberinntak på 32 gram per dag (9). Det viser at det ikke er umulig å komme opp i disse innta kene, selv uten tilskudd, hvis man er litt bevisst.

Personer med diabetes type 1 set ter vanligvis hurtigvirkende insulin til måltidene for å erstatte manglende insulinproduksjon. Behandling med hurtigvirkende insulin gir en mye større fleksibilitet i hva og hvor mye den som har diabetes, kan spise, sammenliknet med ikke å bruke hurtigvirkende insulin til måltidene.

Både i Norge og Europa er det vanlig å dosere måltidsinsulin ut fra karbohy dratinnholdet i måltidet, populært kalt karbohydratvurdering eller karbohy drattelling. Prinsippet går ut på at man estimerer innholdet av karbohydrater i det måltidet man ønsker å spise. Der etter doserer man måltidsinsulin på bakgrunn av denne estimeringen fordi

karbohydrater i et måltid er det som øker blodsukkeret og dermed behovet for insulin. I tillegg tilpasser man insulin dosen ved å ta litt mer hvis blodsukkeret er høyt før måltidet, og litt mindre hvis man skal være fysisk aktiv før eller etter måltidet. I både de norske retningslin jene og DNSGs utkast til anbefalinger foreslås det at alle som behandles med hurtigvirkende insulin, får grundig veiledning om hvordan de kan dosere måltidsinsulin ut fra måltidets innhold og sammensetning.

Karbohydratvurdering har i flere stu dier vist seg å være nyttig til slik bruk, men ga ikke bedre effekt på HbA1c når denne metoden ble sammenliknet med annen diabetesrelatert kostveiledning i en kunnskapsoppsummering fra 2016 (11). Uansett tilnærming er det viktig at slik veiledning gis av helsepersonell med spesialkompetanse på diabetes og ernæring.

FETT- OG PROTEININNTAK ER OGSÅ VIKTIG VED DIABETES

Selv om fett og proteiner har liten direkte effekt på blodsukkeret, er det ikke uve sentlig hvor mye og hvilken type fett og proteiner kostholdet inneholder. DNSG anbefaler at fett i kostholdet hovedsake lig skal komme fra plantebasert mat som har et høyt innhold av både enumettet og flerumettet fett. Det vil si matvarer som nøtter, frø og planteoljer, bortsett fra palmeolje og kokosolje. Det er disse matvarene som bør erstatte mettet fett i kostholdet, da mettet fett ikke bør utgjøre mer enn 10 prosent av kaloriinn taket (12).

Det vil si et bytte fra fete meieri- og kjøttprodukter til magrere produkter eller produkter med umettet fett som plantemargariner, rapsolje, olivenolje andre planteoljer samt et høyere inntak av fisk, frø og nøtter. Kostens totale ener giinnhold som kommer fra karbohydrat, fett og protein, benevnes ofte som ener giprosent eller E%. En slik kostendring vil ha positiv effekt på blodlipidene, altså

OPALESCENCETM-SYSTEMET: MERKET SOM ER NR. 1 I

VERDEN INNEN PROFESJONELL

TANNBLEKING

Med lanseringen av Opalescence-tannblekesystemet i 1990, fastsatte Ultradent Products standarden: Selskapet ble bransjelederen innen profesjonell tannbleking, og et merke som både tannleger og pasienter stolte på over hele verden. Med 100 millioner flotte, hvite smil og mer enn 50 bransjeutmerkelser , har den populære OpalescenceTM tannblekefamilien blitt den globale lederen innen tannbleking. I dag er en full meny av blekeprodukter tilgjengelige, som tilbyr passende løsninger for enhver type behandling og et egnet produkt til enhver indikasjon.

Sprøytepåført OpalescenceTM PF (10 % og 16 % karbamidperoksid) brukes sammen med tilpassede blekeskinner til hjemmebruk. Den klebrige, tyktflytende konsistensen gjør at gelen blir på tannen. Den leverer maksimale blekeresultater med minimal sensitivisering. Opalescence PF er tilgjengelig i en behagelig standardsmak, eller med mint- eller melonsmak.

VERDENS LEDENDE VAREMERKE INNEN PROFESJONELL TANNBLEKING

Før behandling med Opalescence™ PF

30+ års erfaring 100 millioner hvitere smil 50+ bransjepriser innen tennbleking

Opalescence GoTM (6 % hydrogenperoksid) gjør kosmetisk tannbleking ekstremt behagelig. Med de forhåndsfylte UltraFitTM Trays, som tilpasser seg ethvert smil, blir profesjonell tannbleking både stressfri og rimelig. Bare 5 til 10 påføringer på 60–90 minutter hver er nok til å oppnå flotte blekeresultater.

Opalescence-blekegelen inneholder PF-sammensetningen (kaliumnitrat og fluorid) for å styrke emaljen og redusere sensitiviteten. Den vannbaserte gelen hindrer dehydrering og tilbakefall av farge.

totalkolesterol, LDL, HDL og triglyse rider, og dermed også kunne forebygge hjerte- og karsykdom. Dessuten har studier av personer både med og uten diabetes vist ytterligere positive effekter på HbA1c, insulinfølsomhet og fettlever nivå når deltakerne har byttet mettet fett med umettet fett i kostholdet (12).

Det finnes få gode studier på effekten av ulike typer og mengder protein i kosten hos personer med diabetes. En grundig gjennomgang av tilgjengelig lit teratur har endt med at DNSG anbefaler omtrent det samme som tidligere (13): et proteininntak mellom 10 og 20 prosent av kaloriinntaket. Hos eldre bør det ligge nærmere 20 prosent av energiinntaket. Derimot anbefaler vi at personer med diabetes og moderat nyresvikt bør ligge i det lavere området på grunn av økt belastning på nyrene ved høyt protein inntak. Dette tilsvarer cirka 0,8 og 0,9 g/ kg kroppsvekt hos henholdsvis kvinner og menn. Nyrefunksjon måles ved å be stemme glomerulær filtrasjonsrate (GFR). Et noe høyere proteininntak, opp mot 32 energiprosent, kan brukes kortva rig som en vektreduksjonsstrategi hos overvektige personer med diabetes type 2 og normal nyrefunksjon, der eGFR > 60 (13). Vektreduksjon har, som tidligere nevnt, positiv effekt på alle metabolske risikofaktorer ved diabetes og bedrer dessuten nyrefunksjonen.

Hovedbudskap:

The Diabetes and Nutrition Study Group (DNSG) (1) er en undergruppe av den europeiske sammenslutningen av forskere innen diabetes, European Association for the Study of Diabetes (EASD). Siden 1988 har DNSG gitt råd om kosthold ved behandling av diabetes. I 2004 kom forrige oppdatering, og nå 17 år senere er snart nye råd på plass. Kostrådene blir nok ikke radikalt forskjellige fra tidligere, men det som er nytt, er at vi har et mye bedre vitenskapelig fundament for å gi de rådene vi gir.

PLANTEBASERTE KOSTMØNSTRE ER BEST VED DIABETES

Vi spiser jo ikke næringsstoffer, men matvarer og måltider som inneholder både fett, proteiner og karbohydrater i tillegg til ulike vitaminer, mineraler og andre mikronæringsstoffer. For at kostanbefalingene skal være praktiske å gjennomføre, har vi i de norske anbefa lingene «oversatt» hva næringsstoffanbe falingene betyr, til konkrete kostråd (15).

DNSG har også nedlagt mye arbeid med å gjennomgå kunnskapsgrunnlaget for effekten ulike kostmønstre har på helsen til personer med diabetes. De har gjort en rekke kunnskapsoppsummerin ger på blant annet middelhavskosthold (16), vegetarkost (17) og nordisk kost (ikke publisert enda).

Dette arbeidet er ikke ferdig, men fellestrekkene for kostmønstre som er gunstige ved diabetes, er at de innehol der mye nøtter, belgvekster som bøn ner, erter og linser, frukt, grønnsaker, fullkorn og/eller umettede planteoljer. Samtidig er innholdet av kjøtt, sukker og hvitt mel lavt. Disse kostmønstrene bedrer blodsukkerkontrollen og andre kardiometabolske risikofaktorer samt forebygger hjerte- og karsykdom.

DIABETES TYPE 2 KAN FOREBYGGES

Studier har vist at det er mulig å fore bygge diabetes med intensiv livsstilsin tervensjon: I to studier fra Finland (18) og USA (19) viste de at livsstilsinterven sjon med oppmerksomhet på vektre duksjon gjennom sunt kosthold og økt fysisk aktivitet kunne redusere antallet nye tilfeller av type 2-diabetes med 58 prosent hos personer med økt risiko for å utvikle sykdommen.

Livsstilsintervensjon for å forebygge diabetes type 2 ble allerede anbefalt i DNSGs kostanbefalinger fra 2004. Nå har vi imidlertid mange flere studier og dessuten langtidsresultater fra de første studiene som lå til grunn for de tidligere anbefalingene. Langtidsanalysene viser

at effekten av intervensjonen fortsatt er tydelig 10 til 20 år etter at studien startet, og lenge etter at livsstilsendringspro grammet ble avsluttet (20).

I sin kunnskapsoppsummering kon kluderer derfor DNSG med at diabetes type 2 kan forebygges ved livsstilsend ringer (20). Livsstilsendringer betyr her vektreduksjon ved hjelp av kostendringer i retning av gjeldende kostanbefalinger og mer fysisk aktivitet. Risikoreduk sjonen har en klar sammenheng med vektreduksjon og hvorvidt deltakerne greide å holde på sin nye livsstil.

Det trengs flere studier for å finne ut hva som er den optimale kostsam mensetningen i et kosthold som skal forebygge diabetes type 2. Studiene som har vist en god forebyggende effekt, har brukt en kosttype som er moderat i fett innhold, lav på mettet fett, rik på fiber, fullkorn, frukt og grønnsaker eller er et middelhavskosthold.

HVA ER VEIEN VIDERE?

DNSG lanserte sine kostanbefalinger ved diabetes i sin helhet på gruppens årlige møte, som fant sted 16.–19. juni 2022 i Aten (1). Dette er det 39. internasjonale symposiet om diabetes og ernæring som gruppen arrangerer, og den viktigste konferansen for oss som jobber og for sker på feltet diabetes og ernæring.

Etter at retningslinjen er lansert, er den neste store utfordringen for oss som job ber med dette, å innføre anbefalingene i våre respektive land. Dette arbeidet innebærer å omsette anbefalingene til praktiske og bærekraftige kostråd tilpas set regionale forskjeller i matkultur, tilgjengelighet og ernæringspolitikk.

For at retningslinjearbeidet skal ha noen mening, er det likevel avgjørende at personer med diabetes eller prediabetes får kunnskap om kostrådene, forstår og aksepterer dem og greier å innarbeide dem i sin egen hverdag og livsstil.

REFERANSER

1. Diabetes and Nutrition Study Group (DNSG) of the European Association of Diabetes (EASD). Home. DNSG EASD; u.å. Tilgjengelig fra: https://dnsg-easd. eu/ (nedlastet 13.12.2021).

2. Churuangsuk C, Hall J, Reynolds A, Griffin SJ, Combet E, Lean MEJ. Diets for weight management in adults with type 2 diabetes: an umbrella review of published meta-analyses and systematic review of trials of diets for diabetes remis sion. Diabetologia. 2022;65(1):14–36. DOI: 10.1007/s00125-021-05577-2.

3.  Lean ME, Leslie WS, Barnes AC, Brosnahan N, Thom G, McCombie L, et al. Primary care-led weight management for remission of type 2 diabetes (Di RECT): an open-label, cluster-randomis ed trial. Lancet. 2018;391(10120):541–51. DOI: 10.1016/S0140-6736(17):33102-1

4.  Lean MEJ, Leslie WS, Barnes AC, Brosnahan N, Thom G, McCombie L, et al. Durability of a primary care-led weight-management intervention for remission of type 2 diabetes: 2-year results of the DiRECT open-label, cluster-rando mised trial. Lancet Diabetes Endocrinol. 2019;7(5):344–55. DOI: 10.1016/S22138587(19)30068-3

5. Korsmo-Haugen HK, Brurberg KG, Mann J, Aas AM. Carbohydrate quantity in the dietary management of type 2 dia betes: a systematic review and meta-ana lysis. Diabetes Obes Metab. 2019;21(1):15–27. DOI: 10.1111/dom.13499

6. Seidelmann SB, Claggett B, Cheng S, Henglin M, Shah A, Steffen LM, et al. Dietary carbohydrate intake and mortality: a prospective cohort study and meta-analysis. Lancet Public Health. 2018;3(9):e419–28. DOI: 10.1016/ S2468-2667(18)30135-X

7.    Reynolds AN, Akerman AP, Mann J. Dietary fibre and whole grains in diabetes management: systematic review and meta-analyses. PLoS Med. 2020;17(3):e1003053. DOI: 10.1371/jour nal.pmed.1003053

8. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2021. Oslo: Helsedirektoratet; 2021. Rapport. Tilgjengelig fra: https:// www.helsedirektoratet.no/rapporter/ utviklingen-i-norsk-kosthold (nedlastet 10.12.2021).

9. Birkeland E, Gharagozlian S, Birkeland KI, Valeur J, Måge I, Rud I, et al. Prebio tic effect of inulin-type fructans on faecal microbiota and short-chain fatty acids in type 2 diabetes: a randomised control led trial. Eur J Nutr. 2020;59(7):3325–38. DOI: 10.1007/s00394-020-02282-5

10. Mattilsynet, Helsedirektoratet. Kostholdsplanleggeren. Oslo: Mattilsy net, Helsedirektoratet, u.å. Tilgjengelig fra: https://www.kostholdsplanleggeren. no/ (nedlastet 17.12.2021).

11.  Fu S, Li L, Deng S, Zan L, Liu Z. Effectiveness of advanced carbohydrate counting in type 1 diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis. Sci Rep. 2016;6:37067. DOI: 0.1038/srep37067

12. Schwab U, Reynolds AN, Sallinen T, Rivellese AA, Risérus U. Dietary fat intakes and cardiovascular disease risk in adults with type 2 diabetes: a syste matic review and meta-analysis. Eur J Nutr. 2021;60(6):3355–63. DOI: 10.1007/ s00394-021-02507-1

13. Pfeiffer AFH, Pedersen E, Schwab U, Risérus U, Aas A-M, Uusitupa M, et al. The effects of different quanti ties and qualities of protein intake in people with diabetes mellitus. Nutrients. 2020;12(2):365. DOI: 10.3390/nu12020365

14. Helsedirektoratet. Nyresykdom ved diabetes. Oslo: Helsedirektoratet; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirekto ratet.no/retningslinjer/diabetes/nyresyk dom-ved-diabetes (nedlastet 13.12.2021).

15. Helsedirektoratet. Levevaner ved dia betes og behandling av overvekt og fedme. Oslo: Helsedirektoratet; 2019. Tilgjenge lig fra: https://www.helsedirektoratet.no/ retningslinjer/diabetes/levevaner-veddiabetes-og-behandling-av-overvekt-ogfedme#kosthold-og-kostsam (nedlastet 13.12.2021).

16.  Becerra-Tomás N, Mejía SB, Viguili ouk E, Khan T, Kendall CWC, Kahleova H, et al. Mediterranean diet, cardiovas cular disease and mortality in diabetes: a systematic review and meta-analysis of prospective cohort studies and randomi zed clinical trials. Crit Rev Food Sci Nutr. 2020;60(7):1207–27. DOI: 10.1080/104083 98.2019.1565281

17. Viguiliouk E, Kendall CW, Kahleova H, Rahelic D, Salas-Salvado J, Choo VL, et al. Effect of vegetarian dietary pat terns on cardiometabolic risk factors in diabetes: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Clin Nutr. 2019;38(3):1133-1145. DOI: 10.1016/j.clnu.2018.05.032

18. Tuomilehto J, Lindstrom J, Eriksson JG, Valle TT, Hamalainen H, Ilanne-Pa rikka P, et al. Prevention of type 2 diabe tes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. N Engl J Med. 2001;344(18):1343–50. DOI: 10.1056/NEJM200105033441801

19. Knowler WC, Barrett-Connor E, Fowler SE, Hamman RF, Lachin JM, Walker EA, et al. Reduction in the incidence of type 2 diabetes with lifestyle intervention or metformin. N Engl J Med. 2002;346(6):393–403. DOI: 10.1056/NEJ Moa012512

20. Uusitupa M, Khan TA, Viguiliouk E, Kahleova H, Rivellese AA, Her mansen K, et al. Prevention of type 2 diabetes by lifestyle changes: a systema tic review and meta-analysis. Nutri ents. 2019;11(11):2611. DOI: 10.3390/ nu11112611

SAMMENHENG MELLOM DIABETES MELLITUS TYPE 2

OG PERIODONTAL SYKDOM

• Ved Type 2 diabetes mellitus (T2DM) er periodontitt tydelig assosiert med dårligere glykemisk kontroll.

• Forverrede periodontale tilstander viser sammenheng med komplikasjoner ved diabetes.

• Vellykket ikke-kirurgisk periodontal behandling kan redusere HbA1c-nivå ved T2DM. Det er utilstrekkelige data for å konkludere ved Type 1 diabetes mellitus (T1DM).

• Det er rapportert sammenheng mellom endret glykemisk status ved T2DM og endringer i den periodontale mikrofloraen, men det er ikke evidens for årsakssammenheng.

• Ved T2DM vil ikke tilleggsbruk av antibiotika redusere HbA1c utover det som oppnås ved scaling og rotplanering.

• Periodontitt hos diabetikere har ikke en spesifikk diagnose, men diabetes betraktes som en viktig modifiserende faktor. Glykemisk status inngår i det diagnostiske graderingssystemet for periodontitt.

KLINISKE RÅD

• Spør pasienter om deres glykemiske kontroll (blodsukker).

• Informér pasienter med diabetes og prediabetes om den økte risikoen for periodontitt og at det er viktig med regelmessig vedlikeholdsbehandling.

• Diabetikere bør inngå i et forebyggende behandlingsprogram og bli undersøkt jevnlig med hensyn til periodontale endringer. Grundig støttebehandling er spesielt viktig for periodontittpasienter med diabetes.

• Peri-implantitt og manglende osseointegrering synes å være vanligere hos diabetikere med dårlig glykemisk kontroll enn hos ikke-diabetikere. Hvis pasientene har en velregulert diabetes er det ikke påvist forskjell

Dette er hovedbudskap i en lengre artikkel som er publisert i Norsk Tannlegeforenings tidsskrift «Tidende», skrevet av Dagmar Fosså Bunæs, Anders Verket, Anne Merete Aass og Anne Isine Bolstad. Om du vil lese hele artikkelen, søk den opp på www.tannlegetidende.no.

TANNPLEIERNES FORSIKRINGSKONTOR

Som medlem i Tannpleierforeningen har du tilgang til gunstige medlemsforsikringer gjennom vårt eget Forsikringskontor - vi tilbyr forsikringer til deg og familien din. På Forsikringskontoret sitter det dyktige og erfarne rådgivere som kan hjelpe deg med dine spørsmål. I tillegg til Forsikringskontor har vi også etablert egen forsikringsportal. Besøk www.tannpleierforsikring.no for mer informasjon og priser.

Ta kontakt 23 11 35 88 post@tannpleierforsikring.no om du har spørsmål.

MUNNHELSEN BLANT ELDRE SOM MOTTAR HJEMMETJENESTER

Flere eldre blir boende hjemme lengre og blir ofte avhengige av å få støtte til å mestre hverdagen. Hva skjer da med tennene?

Eldre som mottar kommunale hjem metjenester får ikke alltid den tann helsetjenesten de trenger på grunn av utilstrekkelig samhandling mellom tannhelsetjenesten og pleie- og om sorgstjenesten. Forskningsprosjektet CORAL vil utvikle ny kunnskap om behovet for og organisering av tann helsetjenester for hjemmeboende eldre; altså hva fremmer, og hva hemmer helsetjeneste.

mer kan svekket oral helse også påvirke psykososialt. Det kan være forhold som redusert taleevne eller mindre sosial om gang, som igjen påvirker livskvaliteten. Sammen med kollegaer fra Tannhelsetje nestens kompetansesenter Øst (TkØ) og UiO har Henni publisert en litteraturstu die om munnhelse og munnhelserelatert livskvalitet blant eldre over 65 år som mottar hjemmetjenester.

Faktaboks

Forskningsprosjektet «Connecting ORAL health- and home care service for patients receiving home care in Norway» (CORAL) skal utvikle ny kunnskap om behov for og organisering av tannhelsetjenester til eldre hjemmeboende pasienter. Prosjektet er finan siert av Norges forskningsråd (NFR). Mer informasjon, se https://www.med.uio.no/ helsam/forskning/prosjekter/coral/

– God oral helse er viktig i alle aldre. Det påvirker både vår generelle helse og vår livskvalitet, sier Silje Havrevold Henni, postdoktor ved Avdeling for folkehelsevitenskap, Universitetet i Oslo (UiO). Nedsatt munnhelse kan hos eldre føre til smerter og øke risikoen for sys temiske sykdommer, som for eksempel lungebetennelse og hjerte- og karsyk dommer. I tillegg til somatiske sykdom

– Det finnes noen studier med søkelys på munnhelse og munnhelserelatert livskvalitet blant pleietrengende eldre på sykehjem. Derimot er det få studier om hvordan det står til med munnhel sen til eldre som bor hjemme og mottar hjemmetjenester. I takt med at flere lever lengre og mottar hjemmebaserte tje nester, så trenger vi også mer kunnskap her, sier Ewa Hovden, seniorforsker ved TkØ og leder av en av arbeidspakkene i

Av Vibeke Almaas, TkØ

CORAL*, som litteraturstudien er en del av. Litteraturstudien omfatter 18 fagfel levurderte, vitenskapelige artikler fra Belgia, Finland, Japan, Nederland, Polen, Sverige, Sør-Korea og USA.

NEDSATT MUNNHELSE

I løpet av de siste tiårene har tannløshet generelt gått ned. Likevel viser littera turstudien at graden av tannløshet og proteser er høy blant eldre voksne som mottar hjemmetjenester. Den viser også at mangel på tilgang til ordinær tannbe handling for denne gruppen er stor. Et eksempel er en studie hvor kun 25,3 % av deltakerne hadde fått en tannlegeunder søkelse i løpet av det siste året. – Avtak bare proteser har ofte behov for repara sjon og vi ser at forekomsten av karies og plakk er høy for denne gruppen, også i Norge, sier Hovden.

I tillegg til kliniske funn omfattet lit teraturstudien selvopplevde symptomer blant brukerne. Xerostomi var et av de hyppigst rapporterte symptomene: den rapporterte prevalensen varierte fra 11 % til 60 % blant de forskjellige studier, og fem av syv artikler viste til at mer enn 50 % av deltakerne klaget over xerostomi. Blødende tannkjøtt, smerter og brennen de følelse i munnen var også registrerte problemer, men i mindre grad. –Andre symptomer var tygge- og svelgeproble mer, noe som kan påvirke inntaket av mat og drikke. Og det i seg selv kan jo få problematiske konsekvenser, sier Henni.

Foruten manglende tannbehandling og dårlig tilpassede proteser, kan også util strekkelig daglig munnpleie og munn hygiene være medvirkende til svekket munnhelse blant eldre som mottar hjem metjenester, noe som også indikeres av funnene i litteraturstudien. Evnen til å ta vare på munn og tenner reduseres gjerne med alderen og eldre er ofte avhengige av hjelp og støtte for å håndtere sin daglige munnpleie på lik linje med annen daglig hygiene.

Litteraturstudien viser at eldre over 65 år som mottar hjemmebaserte tjenester

har nedsatt oral helse. Men hva da med livskvalitet knyttet til oralhelse? Henni og Hovden påpeker at de har funnet få studier på dette temaet og dermed er det ikke nok grunnlag til å konkludere noe med sikkerhet. - Vi trenger mer kunn skap om hvordan munnhelse påvirker eldres livskvalitet. Det er også noe som vi kartlegger i CORAL, sier Hovden.

MER HJELP TIL EGENOMSORG

Hvordan skal helsetjenester ivareta den orale helsen til hjemmeboende eldre? Og hvem har ansvaret? Eldre brukere av hjemmetjenester har etter gitte kriterier rett til gratis offentlige tannhelsetje nester. Det er tannhelsetjenesten etter tannhelsetjenesteloven som har ansva ret for å gi vederlagsfri, oppsøkende og nødvendig tannhelsehjelp. Samtidig er det Helse- og omsorgstjenesten etter lov om kommunale helse- og omsorgstje nester m.m. (2012) som har ansvaret for det daglige munn- og tannstellet. Begge tjenester har altså ansvar for den samme brukeren.

Tannhelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten er i dag organisert på to ulike forvaltingsnivåer. – Å dele an svaret for denne pasientgruppen krever stor grad av koordinering på tvers av tjenester, organisasjoner og forvaltnings nivåer. Så langt i CORAL-prosjektet har vi registrert at tjenestene i stor grad mangler kjennskap til hverandre i tillegg til at de mangler digitale plattformer for å kommunisere med hverandre. Det kan føre til svikt i informasjonsutvekslingen og manglende rutiner for oppfølging av munnhelsen til eldre hjemmeboende, sier Hovden. Hun påpeker at uavklarte ansvarsforhold og ulike rolleforståelser mellom tjenestene kan bidra til å skape en «oss og de»- kultur, noe som kan gjøre det vanskelig å komme fram til omforente løsninger.

– I CORAL prosjektet vil vi nå teste en generisk modell som sikrer forsvar lig helsetjeneste og bedre samhandling mellom tannhelsetjenesten og helse- og

Silje Havrevold Henni, postdoktor ved Avdeling for folkehelsevitenskap, Universitetet i Oslo (UiO).

Ewa Hovden, seniorforsker ved TkØ og leder av en av arbeidspakkene i CORAL. Foto: Terje Skåre, TkØ

omsorgstjenesten. Dette håper vi på sikt kan styrke samhandlingen mellom tjenestene, sier Hovden.

REFERANSER

Gluzman R. et al 2013 « Oral health sta tus and needs of homebound elderly in an urban home‐based primary care service» Silje Havrevold Henni, Rasa SkudutyteRysstad, Vibeke Ansteinsson, Ragnhild Hellesø, Ewa A Szyszko Hovden: Oral health and oral health-related quality of life among older adults receiving home health care services: A scoping review. Gerodontology, 2022 Aug 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstje nester m.m. (2012) https://lovdata.no/ dokument/NL/lov/2011-06-24-30

Prosjektrapport 2018: “Kommunal tannpleier – samhandling mellom hjem mebasert omsorg og tannhelsetjenesten». Samarbeidsprosjekt mellom Hamar kom mune og Tannhelsetjenesten Hedmark. Schluter et al 2020: Oral health among older adults with complex needs living in the community and in aged residential care facilities within New Zealand Tuuliainen et al 2020 “Oral Health and Hygiene and Association of Functional Ability: A Cross-Sectional Study Among Old Home Care Clients”

NTpF PÅ NORDENTAL

I år var det igjen, etter tre års pause, klart for Norsk Tannlegeforenings landsmøte og Nordental i NOVA Arena på Lillestrøm. NTpF var som vanlig på plass med stand alle tre dager.

Tekst og foto: Anne L. Buvik og Gry Jakhelln

Stor dentalutstilling og mange interessante foredrag, nyttige for hele tannhelseteamet, vakte interesse og sørget for mye folk og liv og røre i messehallene alle dager.

NTFs President Heming OlsenBergem holdt sin første landsmøtetale, og vektla spesielt at tannlegeforeningen jobber for økt offentlig finansiering av tannhelsetjenester og en helserettet privat tannhelsetjeneste.

Underveis i åpningsseremonien var det hilsninger fra WHO og Freddie Slot-Lisbjerg, president i Council of European dentists (CED). Sistnevnte holdt en engasjerende tale og applauderte forebygging fremfor noe annet.

Presidenten fokuserte også på WHO sitt vedtak om en global strategi for oral helse, som Norge har signert. Den har en handlingsplan og indikatorer for å spore fremgang mot målene som skal bli nådd innen 2030. Strategien har seks strategiske mål om helsestyring, helsefremming og sykdomsforebygging, helsearbeidere (health workforce), informasjonssystemer, helseforskning og helsetjenester innen oral helse.

TANNHELSE OG ELDRE

Arbeidet med en helhetlig gjennomgang av tannhelsetjenesten er i gang, og tannhelse og eldre antas å bli et viktig

tema for flere av de politiske partiene i fylkes- og kommunalvalget 2023. Under åpningen var det arrangert en god debatt rundt dette. Debatten drøftet utfordringer i samhandlingen mellom ulike helsetjenester til denne pasientgruppen. Siri Lill Mannes ledet debatten, først med fagpersoner og deretter med politikere.

I FAGSAMTALEN DELTOK

• Bjørnar Hafjell, fylkestannlege Trøndelag

• Ståle Onsgard Sagabråten, fastlege, spesialist i allmennmedisin, nestleder fagstyret i Legeforeningen

• Gunnhild Vesterhus Strand, professor gerodontologi & samfunnsodontologi, Universitetet i Bergen

• Ralf Husebø, visepresident Tannlegeforeningen Og i den politisk debatt deltok:

• Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær, Helse- og omsorgsdepartementet (Ap)

• Morten Wold, stortingsrepresentant, Helse- og omsorgskomiteen (Frp)

• Marian Hussain, stortingsrepresentant, Helse- og omsorgskomiteen (SV)

• Heming Olsen-Bergem, president Tannlegeforeningen

Tannlegeforeningens landsmøte byr på mange muligheter for faglig påfyll. Mange parallelle korte kurs gir både fordeler og ulemper. Det gir mulighet til oppdatering på mange felt samtidig som det kan være vanskelig å avgjøre hvilke kurs man skal prioritere.

HOVEDPOENG

Kurs er ofte best selvopplevd, så her nevnes bare noen få hovedpoeng: Nye retningslinjer for klinisk praksis for behandling av peri-implantitt er annonsert at skal komme våren 2023 fra EFP (The European Federation of Periodontology). Demensteam har ofte representanter fra alt helsepersonell i kommunene, men ikke tannhelse – Dette ble foreslått som

Jonill Engeseter (t.v.) bemannet standen på Nordental fredag, og kunne glede seg over godt besøk.

Mer er ikke alltid bedre. Tannlegeforeningen har utarbeidet materiell

skal hjelpe pasientene å gjøre kloke valg, og dette ble delt ut på Nordental.

en arena der munnhelse må settes på agendaen i mye større grad. Et av de mest interessante foredragene var klinisk ernæringsfysiolog Tone Ramsli fra Sundås sykehus. Budskapet hennes om at man må se i munnen når man jobber med ernæring, falt i god jord hos dette publikum. Hvordan skal vi få «resten av verden» til å forstå dette? Foredraget inneholdt eksempler på problemer med re-ernæring og hun viste til vellykkede behandlinger og behandlinger som ikke gav positive resultater.

To gode spørsmål fra retningslinjene for underernæring som også tannhelsepersonell kan bruke var:

• Har du/pasienten gått ned i vekt i det siste uten å ha gjort forsøk på det? Altså spørre om vektutvikling- hva veide pasienten for 3 mnd siden? 6 mnd siden? Pårørende kan ofte bidra med utfyllende informasjon her.

• Har du/pasienten spist mindre enn vanlig på grunn av nedsatt matlyst? Ta gjerne utgangspunkt i om det er mindre enn ¾ av det personen anser som sitt vanlige matinntak.

«Spist mindre enn vanlig» kan omfatte:

• spist mindre enn man pleier eller vanligvis gjør

• spist dårlig

• spist lite

• redusert matinntak

Kostholdshåndboken fra Helsedirektoratet inneholder mye kunnskap og er nyttig å bruke og referere til i samarbeid med øvrig heletjeneste som sykehjem og hjemmetjeneste.

SPENNENDE MESSE

Nordental er en viktig arena for Tannpleierforeningen i tillegg til de faglige presentasjonene. Det var veldig tydelig da vi tok en vandring i lokalene fredag, tradisjonelt den travleste dagen for utstillerne. NTpFs stand var denne dagen bemannet av Jonill Engeseter og Anne-Mai Nilssen, og de kunne glede seg over godt besøk, både av medlemmer, interesserte ikke-medlemmer, og, ikke minst, studenter.

En vandring rundt i dentalutstillingen viste at det slett ikke bare er utstyrsleverandører som ønsker å komme i dialog med tannhelsepersonell. Organisasjonen «Tannhelse uten grenser», som vi har omtalt flere ganger i «Tannstikka», hadde stand hvor de informerte om arbeidet med å gi tannhelsehjelp i land som har dårlig eller ikke-eksisterende tannhelsetilbud. Flere tannleger og tannpleiere har jobbet frivillig i land som Etiopia og Jamaica, som er de stedene hvor TUG til nå har startet prosjekter.

- Det kan nok føles som om det vi gjør, kun er en dråpe i havet, men det er bedre enn ingenting, sier Mai Solgunn Slåttebekk, en av de to som sto på standen da vi besøkte.

- Og for dem som faktisk får hjelp, betyr det enormt mye. Og de kan drive opplæring av andre rundt seg. Det er givende å delta, og jeg skal snart tilbake til Jamaica for å ta en ny økt, sier Nor Mohammedali.

Ellers var det verd å merke seg at det var en egen stand hvor det ble informert om kampanjen «Gjør kloke valg» - en nasjonal kampanje mot overdiagnostikk og overbehandling. Denne kampanjen er et samarbeid mellom en rekke foreninger av helsepersonell, inkludert tannhelsepersonell, optikere og kiropraktorer, for å ha nevnt noen. Hver forening har utarbeidet egne råd som skal formidler til pasienter, og hjelpe dem å ta kloke valg. Samtidig bevisstgjør det behandlerne. Tannlegeforeningen har laget en del informasjonsmateriell for denne kampanjen, og noe av det ble vist frem og delt ut.

Ganske mange tannpleiere var også påmeldt til landsmøtet og foredragene, og enda flere var innom i løpet av de tre dagene. Det er vel verd å krysse av i kalenderen for neste års Nordental,

vanligvis avvikles i overgangen oktober/ november hvert år.

som

NTFs President Heming Olsen-Bergem holdt sin første landsmøtetale ved åpningen av landsmøtet og Nordental.

Mai Solgunn Slåttebekk (t.v.) og Nor Mohammedali oppfordret tannhelsepersonell til å gjøre en forskjell for trengende i Etiopia og Jamaica, hvor Tannhelse uten grenser har startet hjelpeprosjekter.

som

MØTE MELLOM UNIO-STUDENTENE

I høst holdt Unio et seminar for studenttillitsvalgte i de forskjellige studentorganisasjonene innen yrkesgrupper tilknyttet hovedorganisasjonen. Hensikten er å spre kunnskap om organisasjonen, om rettigheter og fagforeningsarbeid. Zahra Rezai deltok fra Norsk Tannpleierforening.

Referat ved Zahra Rezai

Anders Folkestad var først ute og ori enterte om Unio, og tok utgangspunkt i historien. Den første hovedavtale kom i 1935, og var forskjellig fra hovedtariffav talen. Unio ble stiftet i desember 2001. Hva er forskjellen på en Hovedorganisa sjon og et forbund? Det er bredde kontra

spesialisering, samfunn kontra profesjon - og hovedorganisasjonen har mer makt som fellesskap, og skal forsterke og sup plere de ulike forbund. Som hovedorganisasjon finnes det noen makt-kanaler: Trepartssamarbeidet: Grunnlaget er at hovedorganisasjonen

for arbeidsgivere og hovedorganisasjo nen for arbeidstakere skal stå sammen i solidaritet mot staten på områder som inntektspolitikk, arbeidslivspolitikk og økonomisk politikk – samt staten og regjeringen. Maktfordeling mellom menn og kvinner

i arbeidslivet som har sterkt påvirket dagens samfunnspolitikk og arbeids miljøloven. Politisk mobilisering vil si å påvirke maktforholdet i samfunnet via ulike virkemidler.

MEDIA OG PÅVIRKNING

Neste foreleser var kommunikasjonssjef Jan-Christian Kolstø, som snakket om politisk påvirkning og sosiale medier. Systematisk påvirkning av politikere, embetsverk og media over tid kan gi Unio-fellesskapet økt makt og innflytel se, som makt over budsjettet og det fag lige innholdet. Formålet for fellesskapet er å posisjonere Unio for å få relasjoner til (nyere) politikere, treffe dem og skape et dialog, og dermed få selv makt og innflytelse. Unio skal være en naturlig konstruktiv og løsningsorientert samar beidspartner og en maktfaktor som man ikke kommer utenom.

Media brukes for å løfte kunnskap og skape debatt om Unios saker, vinkle saker til Unios fordel og ha en relasjon til enkeltredaksjoner, kommentatorer og journalister.

Sosiale medier brukes for å dele saker for å forsterke eget budskap fra egne kanaler og fra media for å forsterke

oppmerksomheten. Unio bruker i dag Facebook, Twitter og til dels Instagram.

UNIO-STUDENTENEFRA VEDTEKTENE

• Hvem er Unio-studentene, og hvordan vil vi jobbe?

• Hvilke viktige saker bør Unio-studen tene jobbe med i året som kommer?

• Hvordan kan vi påvirke best mulig for å få gjennomslag for våre saker?

• Hvem kan vi samarbeide med?

• Hvordan kan vi bruke sosiale medier?

Dette var tema for neste bolk. Kjennskapen til hva Unio-studentene er, kan bli bedre. Vi må øke synligheten både eksternt og i Forbundene, vi kan tagge og dele.

De små forbundene har færre ressurser. Det er viktig å ha studentlag på studi estedene hvis vi skal møte studenter fy sisk. Her kan vi bruke Unio-studentene som en paraply – kunne vi hatt en felles stand på studiestedene ved studiestart? Kan vi lage felles materiell? Forskerfor bundet har egne postkort med QR-kode til Unio og de ulike forbundene.

Kan vi ha en felles markering rundt en spesifikk problemstilling? For eksempel felles utfordringer i praksis – vise at

vi står sammen som Unio-studenter i denne sammenhengen.

Mange kjenner ikke til hva fagorgani sering er for noe - kan vi invitere til et felles seminar under Unio-paraplyen?

Vi mener det er viktig å være der studentene er – de er på sosiale medier. Ungdom trenger grunnleggende opplæ ring i hva fagorganisering er. Gjennom Instagram, Tiktok eller Snapchat kan vi forklare begreper (hva er trepartssam arbeidet, en fagorganisasjon). Forklare hvorfor de bør organisere seg.

VALG AV NY LEDELSE

Sonja Tan Nguen ble valgt til ny leder av Unio-studentene.

Daniel Tørresvoll Stabu ble valgt til ny nestleder.

Studentene ga de to nye lederne fullmakt til å foreslå endringer i vedtektene for Unio-studentene. Endringene sendes studentene og endres på et senere tids punkt.

Akademikerforbundet har frikjøpt en student, Synne Marie Heggertveit. Hun ønsker å delta aktivt sammen med de to lederne for Unio-studentene.

Tidsskrift for Norsk Tannpleierforening

Utgiver

Norsk Tannpleierforening Postboks 446 Sentrum 0104 Oslo Besøksadresse (etter avtale) Stortingsgt 2 0158 OSLO Tlf. 904 74 117 post@tannpleier.no

Abonnement kr. 600 pr. år, utland kr .700 Gratis for medlemmer

Redaksjon

Ordkløveriet, Holmsdalen 14, 1634 Gamle Fredrikstad, an-buvik@online.no.

Redaktør Anne L. Buvik an-buvik@online.no 95966151

FAGANSVARLIG: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@tannpleier.no Tlf. 95133580

Norsk Tannpleierforenings styre 2019-2023

LEDER

Hilde Aga Mobilnr: 92062416 hilde.aga@tannpleier.no

NESTLEDER

Line Kalland Mobil: 90 55 07 85 line.kalland@innlandetfylke.no

STYREMEDLEM

Anne-Mai Nilssen Mob 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

STYREMEDLEM

Lisa Brændø Mobil: 95 88 95 52 Lisa.brando@hel.oslo.kommune.no

STYREMEDLEM Kristiane Muren Mobil: 95 18 77 64 Kristiane.muren@mrfylke.no

1. VARAMEDLEM

Linda Kjølstadmyr Mobil: 40 05 36 91 lkjolstadmyr@ems-Nordic.no

Annonser

Linda Ludmann, NTpf E-post: post@tannpleier.no Tlf. 90 47 41 17

Materiellfrist 17. januar

FORSIDEBILDE

Vinter i Brevik, Torsnes. Foto: Anne L. Buvik

Layout cathrines Fuglei xide.no Trykk Merkur Grafisk AS

2. VARAMEDLEM: Mari Skeie Danielsen Mobil: 40 88 51 79 mariskeiedanielsen@gmail.com

3. VARAMEDLEM: Kristin Holtan Saga Mobil: 90 87 52 98 kristinsaga@hotmail.com

NTPFs ADMINISTRASJON

Kontorleder Linda Ludmann, tlf. 904 74 177, epost: post@tannpleier.no

IFDH REPR Anne-Mai Nilssen annemai.nilsen@gmail.com

Hilde Aga hilde.aga@tannpleier.no

Merkur grafisk er god kjent som svanemerket bedrift.

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

OPPLAGSKONTROLLERT

NTpFs lokalavdelingsledere 2022

AGDER:

Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com Mobil: 90 36 13 12

VESTLAND

Leder: Marita Bjørkelund Marita.bj@hotmail.com Mobil: 97592838

BUSKERUD

Kontaktperson: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com Mobil: 48 29 55 79

FINNMARK

Leder: Berit Solbert berit.solberg@tffk.no

HEDMARK

Leder: Marthe Stakvik marthe.stakvik@innlandetfylke.no Mobil: 940 22 462

MØRE OG ROMSDAL

Leder: Marianne S. Rudi mariannerudi@hotmail.com Mobil: 98 87 92 63

NORDLAND

Leder: Jill Rakel Hjartøy rakeljill@gmail.com Mobil: 90 66 11 53

OPPLAND

Leder: Anita Camilla Thune Anita@thune.nu Mobil:91 34 25 11

OSLO OG AKERSHUS

Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com Mobil: 97 88 35 52

ROGALAND

Leder: Ida Røneid Ntpf-rogaland@hotmail.com Mobil:90 26 48 28

TRØNDELAG

Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com Mobil: 97 13 20 35

TELEMARK

Leder: Vårin Helene Larsen varin.hl@gmail.com Mobil: 48258322

TROMS

Hanne Jakobsen h.jakobsen80@gmail.com Mobil: 48149472

VESTFOLD

Leder: Minna Vale Sæter Minnavalesaeter@hotmail.com Mobil: 45289805

ØSTFOLD

Ikke aktivitet for øyeblikket