Slutt å bruke ordet «sukkersyke»

Marianne Thoresen erfarer at det verserer mange feiloppfatninger om diabetes, blant annet at de med diagnosen ikke kan spise sukker, men må ha sukkerfritt godteri. Foto: Erik M. Sundt

BER HELSEPERSONELL SLUTTE Å KALLE DET «SUKKERSYKE»

Når helsepersonell sier «sukkersyke», mener Marianne Thoresen de er med på å underbygge gamle myter. Hun er mor til et barn med diabetes type 1 og opplever at diagnosen blir møtt med fordommer. Flere av dem er knyttet til sukker.

Av Nina Hernæs Artikkelen er først publisert i fagbladet «Sykepleien». Gjengis med tillatelse.

– Sukker er verken årsak til diabetes eller farlig for dem med diabetes, sier Thoresen, som av yrke er molekylærbiolog. – Diabetes er en kompleks hormonell mangelsykdom. Det som er farlig, er at kroppen ikke produserer insulin. Eller at kroppen ikke klarer å utnytte insulinet riktig.

Uten dette hormonet blir ikke det livsnødvendige sukkeret fraktet fra blodbanen og inn i cellene. – Ved å kalle sykdommen sukkersyke er man med på å underbygge myter som kan lede til misforståelser og følelse av skyld og skam, mener hun.

Om dette har hun og to andre tidligere skrevet en kronikk i Dagens Medisin.

FOR AT PASIENTEN SKAL FORSTÅ

Marianne Thoresen peker på at ordet er borte fra medisinske kodeverk, og at selv mediene har sluttet å bruke det. – Men ett sted lever det i beste velgående, og det er blant helsepersonell, sier hun. – Jeg hadde forstått det hvis det var folk flest som brukte ordet, men jeg forventer at helsepersonell legger listen høyere.

Hun lister opp: – Fastlege, røntgenpersonale, ta, eller når man er innlagt på en annen avdeling enn endokrinologisk. – Hva med sykepleiere? – Ja, de også.

Hun tror de som bruker ordet sukkersyke, hovedsakelig gjør det av gammel vane og ubetenksomhet. – Men de blir av en eller annen grunn veldig defensive når det tas opp, sier hun. – Og de gjemmer seg bak det merkelige argumentet om at de gjør det for at «pasienten skal forstå».

Men ved å bruke ordet sukkersyke opplever Thoresen at helsepersonell oppnår det motsatte: At de hindrer forståelse.

– IMPLISERER SKYLD

Lars Krogvold, barnelege på Oslo universitetssykehus, Ullevål, har tatt til orde for at ordet sukkersyke bør begraves.

Han oppgir to grunner til det:

En: At ordet impliserer at de som har sykdommen, eller deres foreldre, har en slags skyld i den.

To: At det gjør det vanskeligere å forklare at diabetes skyldes mangel på insulin, ikke overskudd av sukker.

Barna og ungdommene han møter, har i all hovedsak diabetes type 1, som ikke på noen måte kan knyttes til sukkerinntak.

Type 2, derimot, er assosiert med livsstil. – Men denne typen er i stor grad arvelig, påpeker han. – Det er ikke nødvendigvis sånn at man lever usunt fordi man får diabetes type 2, og jeg er veldig redd for at dette kun omtales som en livsstilssykdom. – Hører du helsepersonell bruke «sukkersyke»? – Jeg har reflektert rundt det. Sett fra en barneavdeling, kjenner jeg meg ikke igjen i det. Hvis det brukes, vil jeg tro det er i beste mening. Men mot bedre vitende, sier Lars Krogvold.

KAN DISKUTERES

Fra gammelt av har sykdommen blitt kalt sukkersyke. Språklig henger det sammen med at ubehandlet diabetes fører til at det hoper seg opp med sukker i blodet, som skilles ut via urinen. Dette gir urinen en søtlig lukt.

I medisinsk terminologi heter diabetes type 1 «diabetes mellitus». Diabetes kommer fra gresk diabainein, som betyr å renne igjennom, mens mellitus kommer fra latin og betyr (honning) søt.

Ifølge Språkrådet oppleves ordet sukkersyke som både folkelig, foreldet og fordomsfullt.

– Men om det egentlig er fordomsfullt, kan diskuteres, sier seksjonsleder Daniel Ims. – Sukkersyke har vært det vanlige navnet på sykdommen, og da er det helt i tråd med språkbruken at det fortsetter å leve videre, selv om det kommer et nytt ord.

Men det brukes ikke like ofte som før, og særlig i skriftspråket ser Språkrådet en markant nedgang. – Frem til 1980-årene var sukkersyke mest brukt, men fra da av har diabetes overtatt, forklarer Ims. – Men i muntlig språk lever det videre? – Ja. Selv om det skjer et klart skifte i mer formell sammenheng, så er det ikke uvanlig at det tar lengre tid å endre muntlig tale.

At sukkersyke er et ord som er lett å kjenne igjen, tror han bidrar til det. – Både sukker og syke er etablerte ord, mens diabetes er et ord vi ikke er vant til å bruke, og dermed ikke umiddelbart forståelig for folk flest, sier han. – Ja, det brukes – Ordet brukes ennå, faktisk. Men mindre enn før.

Det sier Beryll Kristensen, som leder faggruppen for diabetessykepleiere i Norsk Sykepleierforbund. – Det er et ord som sitter dypt i oss. Jeg hører til og med leger bruke det når de underviser. – Bruker du det? – Nei, jeg bruker «diabetes». – Skjønner du at pårørende og andre reagerer på at helsepersonell fremdeles bruker det? – Ja, det gjør jeg. Det er fremdeles folk som forbinder sukkersyke med at man spiser for mye sukker. Jeg opplever at spesielt de med diabetes type 2 kjenner på det. Ordet er på en måte negativt ladet.