AKTUELT
og ikke virker, og at det er mer oppmerksomhet rettet mot bivirkninger enn virkninger. Funnene i denne undersøkelsen er ekstra interessante nå når det er så viktig at myndighetene når frem med helseinformasjon, sier Kjell Sverre Pettersen. NOEN AV HOVEDFUNN I UNDERSØKELSEN OM BEFOLKNINGENS HELSEKOMPETANSE: • En av tre (33 prosent) har mangelfull kompetanse om helse. • Over halvparten (52 prosent) kan ikke nok om å finne frem i helsevesenet. • Fire av ti (44 prosent) synes det er vanskelig å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlinger •E n av fire (26 prosent) vet for lite om hvordan de skal forebygge sykdom. •E n av fem (22 prosent) har for lav kompetanse om helsetjenester. • En av ti (10 prosent) synes det er vanskelig å forstå hvorfor de eller familien deres kan trenge vaksiner. MANGLENDE DIGITAL KOMPETANSE Undersøkelsen har også målt digital helsekompetanse. Med det menes hvor god man er til å søke, bruke og forstå informasjon på digitale plattformer. Resultatet viser at det er flere eldre og syke personer som har vanskeligheter med å motta og forstå digital informasjon. Det er også forskjell på kvinner og menn, og de med lav utdanning sliter mest. Pettersen mener det er viktig at fagmiljøene nå finner ut hvordan de skal tilrettelegge informasjon bedre, særlig med tanke på de gruppene som sliter mest med å forstå. FARLIG TOLKNING Under fremleggingen av rapporten om helsekompetanse, sa Pettersen at det er farlig å tolke funnet i rapporten som om det alene er pasientens feil at de ikke forstår helseinformasjon. – En følge av denne helsekompetansekartleggingen om at mange pasienter uansett tilnærming ikke forstår det helsepersonell formilder til dem, kan føre til en slags «victim-blaming»: at pasienten selv er
skyld i sin uhelse eller sykdom. Dette blir helt feil, og det er det viktig å understreke. Man skal hjelpe de svakeste å forstå, ikke gi enkeltpersoner ansvaret og skylden. – Den overordnede konklusjonen er derfor at helsepersonell og myndigheter bør tilpasse helseinformasjon og helsekommunikasjon til pasientens eller klientens kart-
lagte helsekompetanse. Man bør dessuten være varsom med å vektlegge at hver og en av oss har «ansvar for egen helse», ettersom man vet at de med mangelfull helsekompetanse kan ha vanskeligheter med å ta adekvate helsevalg, sa Pettersen i oppsummeringen av rapporten.
Manglende helsekompetanse:
HVA KAN TANNPLEIERNE BIDRA MED? Helsekompetanse er et område som i en årrekke har opptatt tannpleier og førsteamanuensis Linda Stein ved universitetet i Tromsø. I 2015 disputerte hun for PhD med dette som tema. Hun er glad for at det nå settes nasjonalt søkelys på fenomenet. Av Anne L. Buvik
– Dette har jeg ventet på! Da jeg skrev min avhandling, hadde vi ikke engang et norsk ord for det som på engelsk heter «health literatcy». Nå har vi fått det, og denne undersøkelsen bekrefter mye av det jeg selv erfarte i min forskning, sier Linda Stein. Hun fattet interesse for fenomenet gjennom sin egen kliniske erfaring, hvor hun ofte ble frustrert over at pasientene ikke så ut til å ta til seg de instruksene hun gav dem, selv om de forsikret at de hadde forstått hva hun mente. – Så hva var det som gikk galt? Var det min evne til å formidle, eller deres evne til å forstå? Eller begge deler? Dette er problemstillinger vi som tannpleiere må forholde oss til, ikke minst i det forebyg-
gende arbeidet, sier Linda Stein. IKKE OVERRASKET Hun synes ikke konklusjonene i forskningsrapporten er overraskende. Tannpleier og – For noen år siden førsteamanuensis Linda Stein ble det gjort en stor har forsket på europeisk undersøhelsekompetanse i kelse som omfattet åtte en årrekke. Foto: land, Norge var ikke Privat inkludert. Den viste at 47 prosent hadde vanskeligheter med å forstå helseinformasjon. Spriket mellom landene var stort, i Bulgaria hadde 61 prosent problemer, mens det tilsvarende tallet i Nederland var 29, altså i samme kategori som Norge. Man vet at en rekke faktorer spiller inn, ikke minst utdannelse og befolkningssammensetning, sier Stein, og tilføyer: - Det er viktig å ha klart for seg at den norske undersøkelsen kun omfatter de som har norsk som morsmål. At informasjonen ikke blir gitt på ditt eget språk, vil alltid være en utfordring, selv om man snakker og forstår språket godt, understreker hun. Det er planlagt et tilsvarende forskningsprosjekt på innvandrerbefolk-
11
