Tannpleierne og helsekompetanse

Manglende helsekompetanse:

HVA KAN TANNPLEIERNE BIDRA MED?

Helsekompetanse er et område som i en årrekke har opptatt tannpleier og førsteamanuensis Linda Stein ved universitetet i Tromsø. I 2015 disputerte hun for PhD med dette som tema. Hun er glad for at det nå settes nasjonalt søkelys på fenomenet.

Av Anne L. Buvik

– Dette har jeg ventet på! Da jeg skrev min avhandling, hadde vi ikke engang et norsk ord for det som på engelsk heter «health literatcy». Nå har vi fått det, og denne undersøkelsen bekrefter mye av det jeg selv erfarte i min forskning, sier Linda Stein.

Hun fattet interesse for fenomenet gjennom sin egen kliniske erfaring, hvor hun ofte ble frustrert over at pasientene ikke så ut til å ta til seg de instruksene hun gav dem, selv om de forsikret at de hadde forstått hva hun mente. – Så hva var det som gikk galt? Var det min evne til å formidle, eller deres evne til å forstå? Eller begge deler? Dette er problemstillinger vi som tannpleiere må forholde oss til, ikke minst i det forebyggende arbeidet, sier Linda Stein.

Tannpleier og førsteamanuensis Linda Stein har forsket på helsekompetanse i en årrekke.

Foto: privat

IKKE OVERRASKET Hun synes ikke konklusjonene i forskningsrapporten er overraskende. Tannpleier og – For noen år siden førsteamanuensis ble det gjort en stor Linda Stein europeisk undersøkelse som omfattet åtte har forsket på helsekompetanse i en årrekke. Foto: land, Norge var ikke Privat inkludert. Den viste at 47 prosent hadde vanskeligheter med å forstå helseinformasjon. Spriket mellom landene var stort, i Bulgaria hadde 61 prosent problemer, mens det tilsvarende tallet i Nederland var 29, altså i samme kategori som Norge. Man vet at en rekke faktorer spiller inn, ikke minst utdannelse og befolkningssammensetning, sier Stein, og tilføyer: - Det er viktig å ha klart for seg at den norske undersøkelsen kun omfatter de som har norsk som morsmål. At informasjonen ikke blir gitt på ditt eget språk, vil alltid være en utfordring, selv om man snakker og forstår språket godt, understreker hun.

Det er planlagt et tilsvarende forskningsprosjekt på innvandrerbefolkningen i Norge, og Linda Stein ønsker seg også en egen for den samiske befolkning.

PASIENTEN MÅ DELTA – Så hva kan tannpleierne bidra med for å nå frem med det de ønsker å formidle? – I en klinisk setting er det viktig at pasienten eller foreldre/pårørende virkelig forstår hva tannpleieren sier. Ifølge undersøkelsen er det mange som har problemer med å kommunisere med helsepersonell. Pasienten/pårørende må gå fra å være en passiv mottaker til å bli en deltaker i prosessen. For tannpleieren blir utfordringen å forstå om informasjonen er oppfattet eller ikke, sier Linda Stein.

Hun har også konkrete forslag til teknikker tannpleierne kan benytte seg av. – Man kan finne ut mye bare gjennom samtalen. Se på kroppsspråket, på reaksjonene. Ikke bare spør «Forstår du det jeg sier», men be dem gjenta informasjonen du har gitt dem – gjenfortelle. Mange vil ikke fremstå som dumme, derfor sier de fleste at de forstår, også når de ikke gjør det. Så må man være konkret og poengtert, og stille åpne spørsmål: «Hvorfor er det viktig med mellomromsbørster?», «Hva er din utfordring?», «Hva bør du gjøre?» og tilsvarende. Det gir mye mer mening for pasientene å gjøre noe dersom de forstår hvorfor, understreker hun.

BILDER OG MODELLER Et annet virkemiddel som er fint å bruke, er bilder og modeller, slik det har vært mye av under korona-pandemien. Tegninger av hender som vaskes og personer med munnbind tydeliggjør budskapet mye mer enn bare ord. Mange detter fort av når de bare skal forholde seg til en strøm av ord. Og jo mer personlig det er, dess mer relevant oppleves det for pasienten. – Man kan jo bruke den muligheten digital røntgen har gitt oss. Vis røntgenbildet til pasienten, forklar hva man ser, vis dem beintapet på en tann og vis på en annen hvor nivået egentlig skal være – det gjør det mye mer konkret enn en generell plansje. Det samme kan man gjøre med begynnende karies-angrep, vis frem den lille flekken i emaljen og forklar at ved ekstra renhold og fluorbruk kan den forsvinne igjen uten at det må en reparasjon til. Har pasienten konkrete, tydelige ting å forholde seg til, skaper man en sterkere indre motivasjon, påpeker Stein.

Hun mener også at tannpleierne har en fordel ved at de ser pasientene flere ganger over en periode, og det gir en mulighet for å se om pasienten virkelig har forstått informasjonen som er gitt, og ta tak i det om så ikke er tilfelle.

STOR VARIASJON I den norske befolkning er det, ifølge rapporten, 33 prosent som har vanskelig for å oppfatte og nyttiggjøre seg av helseinformasjon. Men det er på befolkningsnivå; det er også stor variasjon inne ulike grupper. – På europeisk nivå ser vi at det har en sammenheng med utdanningsnivå. Helsekompetansen er dårligere blant dem som ikke har fullført videregående utdanning. Det er den også blant eldre, og blant kronisk syke. For de kronisk syke kan det bero på at de har mye å forholde seg til, mange medisiner, mange timeavtaler og en krevende situasjon rent generelt. Samtidig er det ekstra viktig at de forstår informasjonen som blir gitt. – Hvor viktig er digital kompetanse, eller mangel på dette? – Det er helt klart en utfordring. Den norske undersøkelsen viste at halvparten av de spurte syntes det var vanskelig å forholde seg til helseinformasjon gitt gjennom media. Hva skal man tro på, og hvordan sjekke fakta? Hvordan vurdere, velge ut kilder, være kritisk? Det er svært utfordrende. Så er det mange digitaliserte tjenester som er nye for brukerne, og har man ikke digital kompetanse, blir det krevende. Samtidig er det også mye å hente gjennom digitale løsninger. Ulike digitale plattformer kan bidra til nye tenkemåter, handlinger og løsninger på samfunnsoppgaver, understreker hun.

For den yngre generasjon er digital kommunikasjon det naturlige førstevalget, og institusjoner som Helsedirektoratet og FHI er flinke til å kommunisere gjennom sosiale medier. – Det må også tannpleiere tenke over når de kommunisere med unge mennesker: De har lettere for å forholde seg til klare, tydelige meldinger, ofte i stikkordsform, mer enn lange avhandlinger. Det går også an å tenke nytt når man skal kommunisere med grupper som skoleklasser og pleiepersonell på sykehjem – ikke bare tenke tradisjonell undervisning, men ta i bruk de digitale muligheter som finnes, sier Stein. Tannhelsetjenesten henger trolig litt etter når det gjelder utarbeiding av digital tannhelseinformasjon rettet mot ulike pasientgrupper.

ØKENDE INTERESSE Flere tannpleiere har vist økende interesse for å jobbe med temaet helsekompetanse. Linda Steiner er selv biveileder for en tannpleier i Rogaland som undersøker helsekompetanse blant innsatte i fengsel. – Her i Tromsø er vi også involvert i ungdomsutgaven av den store Tromsøundersøkelsen, «Fit futures». En gruppe ungdommer i Tromsø og i nabokommunen Balsfjord, som er en landkommune, har vært fulgt siden de var 16 år. Nå er de 26-27 år gamle, og vi samler inn data om tannhelsetilstanden, om tjenester og bruken av denne, forteller hun. Da blir det spennende å se hvordan helsekompetanse kan ha påvirket bruk av tannhelsetjenester og tannhelsetilstand.

Linda Stein deler gjerne sin kunnskap på området, og skal avholde et webinar for tannpleierne i Troms denne våren. – Helsekompetanse er et svært sentralt begrep for tannpleierne gjennom yrkesgruppens fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. Det bør vi tenke igjennom, og tilegne oss mest mulig kunnskap på området. I den ferske nasjonale retningslinjen for tannpleierutdanning er helsekompetanse et eget læringsmål, avslutter Linda Stein.