Tannstikka #2 - 2021 Tema Eldre og Aldring by Tannpleierforening

TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Nummer 02/2021

TEMA: ELDRE OG ALDRING MISBRUK AV BUYPASS-KORT MANGLENDE HELSEKOMPETANSE VELKOMMEN TIL FAGKONFERANSE

Made in Sweden

It’s all in the details TePe Interdentalbørster. Noen ganger utgjør de små tingene den store forskjellen. Det er derfor vi er så nøye med hver minste detalj i våre interdentalbørster, slik at de utmerker seg på kvalitet, effektivitet og bærekraft. Vi vet hvor viktig tannhelse er og hvordan den påvirker helse generelt. Finn ut mer på www.tepe.com

AD4013SE

Vårt utvalg av interdentalbørster er nå produsert på en bærekraftig måte, med en reduksjon av CO₂-utslipp på 80%.

INNHOLD TIDSSKRIFT FOR NORSK TANNPLEIERFORENING

Nummer 02/2021

TEMA: ELDRE OG ALDRING MISBRUK AV BUYPASS-KORT MANGLENDE HELSEKOMPETANSE VELKOMMEN TIL FAGKONFERANSE

PÅ PLAKATEN 5 Søk videreutdanning! 6 OralB-prisen AKTUELT 8 Rettslig forlik om Buypass 10 Manglende helsekompetanse 11 Tannpleierne og helsekompetanse 17 Velkommen til Fagkonferanse 28 E-læring hos TKØ 32 Presentasjon av styret i NTpF TEMA: ELDRE OG ALDRING 14 Møt eldreombudet 16 Aldersvennlig Norge 21 Tiår for sunn aldring 22 Aldring, smak og lukt

NTPF PRESISERER Signerte artikler i «Tannstikka» står for forfatters egen regning, og innholdet gir ikke nødvendigvis uttrykk for NTpFs offisielle syn i saken. Annonsene i «Tannstikka» er betalt og utformet av annonsøren selv, og NTpF garanterer ikke for produktet.

redaktørens spalte

ET FREMMED SPRÅK Nylig døde mobilen min. Ganske så brått, en tirsdags ettermiddag. På et øyeblikk falt bunnen ut av tilværelsen min. Det var sent på dagen, og på toppen av det hele var alle butikker i området koronoa-stengt. Og en følelse av utrygghet snek seg inn – hva hvis jeg blir syk i natt? Det begynner å brenne? Bikkja blir dårlig? Hvordan skal jeg få hjelp? Hvordan kontakter jeg noen i det hele tatt? Hvordan skal jeg klare meg uten min utvidende, elektroniske hjerne? Nå hadde jeg jo en pc i huset, så jeg fikk signalisert til omverdenen hvordan situasjonen var. Og en yngre venninne kom innom og tilbød konsultasjonshjelp for å skaffe en ny telefon, på raskeste måte. Dagen etter kjørte jeg 180 km tur/retur for å nå frem til nærmeste Klikk-og-hent-utsalg. Der fikk jeg en eske gjennom et hull i veggen. Og jeg som er vant til å gi min nye mobil til ekspeditøren og si: Fiks den og gjør den klar. Det gikk ikke denne gang. Redningen ble min allerede omtalte venninne. Med en tålmodig mine og lett hevde øyenbryn guidet hun meg igjennom en ganske langvarig prosess med utallige spørsmål, PIN-koder, bekreftelseskoder, kontoer og passord. For meg en slitsom, stressende prosess – for henne en vel innøvd rutine, ikke minst som mor til to tenåringer. Til slutt kunne jeg slå på den nye telefonen og konstatere at verden var blitt normal igjen. Jeg kunne ringe, surfe, melde og bruke diverse apper. Svett, utslitt, men ganske lykkelig. Denne prosessen minner meg om hvordan det må være å skulle leve med og kommunisere på et språk du bare forstår sånn passe. For jeg regner ikke meg selv som digitalt inkompetent. Jeg greier meg ganske bra, bruker de aller fleste elektroniske hjelpemidler og tjenester, både i privat og offentlig sammenheng. Og jeg jobber på pc hver dag. Men snakker jeg språket flytende? Nei, jeg gjør nok ikke det. Det er nyanser, spørsmål, krav som jeg ikke får tak i. Og det er lett å bli frustrert. Det samme opplever mange i forbindelse med informasjon omkring egen helse. Dette som nå kalles «helsekompetanse». Ca. en tredjedel sliter med å forstå det som forsøkes formidlet fra helsepersonell og det offentlige, viser en offentlig rapport om problemstillingen. Det er svært mange. Tannpleier og førsteamanuensis Linda Stein har vært opptatt av temaet i en årrekke. I dette nummeret av Tannstikka formidler hun noen gode råd om hva tannpleierne kan gjøre for å nå bedre fram med informasjon til pasientene. Les og lær, og tenk igjennom hvordan det er å bare oppfatte noe sånn halvveis. Motløshet og lyst til å gi opp er noe som melder seg ganske snart! Jeg vet ikke om jeg lærte all verden av mitt siste telefonkrasj. Men jeg lærte i hvert fall noe, og skal komme meg lengre på veien uten hjelp neste gang, selv om jeg sikkert må dyttes helt over målstreken. Men resultatet ble bra denne gangen også, selv om jeg trengte hjelp. Og det er resultatet som teller! God vår ønskes alle – og – jeg nevnte bare k-ordet én gang i denne redaktørspalten!!

LEDEREN HAR ORDET

Fagutvikling i fellesskapet Når denne leiaren blir skriven er det påske. Også dette året må vi tilpassa fridagane med sosial distanse og strenge restriksjonar. Pandemien har tatt frå oss dei fleste fysiske møteplassane. Heldigvis er påska ei tid då vi har moglegheit for å nyta naturen ved hav eller fjell, og henta krefter for mental og fysisk styrke til ein kvardag fortsett prega av koronasituasjonen. I dette nr av Tannstikka blir Fagkonferansen 2021 presentert. NTpF sitt styre og administrasjon har tru på eit fysisk arrangement. Vi ser alle fram til å møtast, utveksla erfaringar, læra saman, orientera oss om nye, aktuelle produkt, byggja alliansar, le og prata saman og ha faglege og sosiale dagar på Lillehammer, men foreininga må ha ein plan B. Plan B blir fagkonferanse «på digitalt rom berre for tannpleiarar». NTpF veit at medlem-

mene set stor pris på fagkonferansen, foreininga vil levera, men pandemien er det ingen som rår over! NTpF ser fram til å ha politisk representasjon på konferansen ved statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet. Det er alltid av interesse å få regjeringa sine politisk synspunkt på viktige områder innafor tannhelsetenester. Vurdering av behov av for personell i tenesta, i dag og framover, noko NTpF set på den politiske dagsorden. Etikk har fått ein sentral plass på NTpF sin fagkonferanse i år. I 2019 reviderte NTpF dei yrkesetiske retningslinene, slik at dei er i tråd med tida og samfunnet. Yrkesetikk er dei moralske forventningane til utøvaren av eit yrke. Yrkesgruppa sitt forhold til pasienten skal vera styrt av respekt og empati, samstundes som fagleg forsvarlegheit blir tatt i vare. Dette felles verdigrunnlaget skal gi samfunnet og allmennheita tillit til oss som yrkesgruppe. NTpF har vektlagt temaet for å understreka viktigheita at alle medlemmene kjenner retningslinjene og praktiserar dei. NTpF er glad over at vi i år kan presentera parallelle sesjonar dag 2, for i større grad koma i møte den enkelte deltakar sine faglege interesser. NTpF fortset å nytta digitale plattformer og tilby ulike kurs. Det er fint å sjå at lokalavdelingar også ser denne moglegheita. NTpF får i desse dagar på plass plattform for registrering av etterutdanning, som gjer at medlemmene sin innsats for fagutvikling blant anna kan bli tatt med på CVen. På lokalleiarsamlinga sist haust vart det etterlyst oversikt over motiv for medlem-

skap i Tannpleierforeininga. Det er sak som har stått på agendaen for styret, og tidlegare i vinter, var «9 grunner til være medlem i Norsk Tannpleierforening» klar. Den er sendt lokalavdelingane for vidare distribusjon. Oversikten skal bevisstgjera medlemmene viktigheita av å ha eigen interesseorganisasjon, og få tannpleiarar som vel å stå utanfor fellesskapet, til å sjå viktigheita av at alle tannpleiarane står saman. Ein lokalleiar uttrykte det så tydelig og med klar oppfordring: «Uten en slik samhørighet med en yrkesrettet forening står vi tannpleiere svakere, og må ri på bølgen av hva andre foreninger får gjennom. Dette ser vi ofte ikke er nok til å belyse det vår yrkesgruppe prioriterer derfor er det viktig at arbeidet med å fremme tannpleierne fortsetter. Skriv ut posteren, eller del den, gjerne digitalt». NTpF ser fram til at vaksinering gir oss tilbake normal livsførsel etter kvart slik at de, styret og administrasjon er sikra fysisk fagkonferanse dette året. Eit variert program bør freista medlemmene i offentleg og privat sektor til samling på vakre Scandic hotell Lillehammer til hausten. Velkommen!

Med vennlig hilsen

DEN ORIGINALE AIRFLOW PROPHYLAXIS MASTER ®

TILBY ALLE PASIENTER OPPLEVELSEN AV GBT, GUIDED BIOFILM THERAPY, EN EFFEKTIV OG MINIMAL INVASIV BEHANDLINGSMETODE MED OVER 22 BRUKSOMRÅDER. Kontakt oss for mer informasjon: info@ems-nordic.se, +46 8 89 91 02 eller Linda Kjølstadmyr lkjolstadmyr@ems-nordic.no eller 400 53 691 www.ems-nordic.no

PÅ PLAKATEN

Smått og stor t om tannpleiere og samfunnet rundt

Sølvi Hanssen vant OralB-prisen i 2020. Foto: Anne L. Buvik

FORESLÅ KANDIDATER TIL ORAL-B-PRISEN! Til høsten er det igjen fagkonferanse. Da deles Oral-Bprisen ut til «Årets tannpleier». NTpF ønsker forslag på gode kandidater. I fjor vant Sølvi Hanssen prisen. Hvem vinner i 2021? Under følger statuttene. Husk fristen 14. juni! FORMÅL Oral-B ønsker å hedre en tannpleier som har utmerket seg innenfor fagområdet til tannpleierne. TILDELING Oral-Bs pris skal gis til en tannpleier som har utmerket seg spesielt innenfor det helsefremmende og forebyggende arbeidet, eller innenfor andre tannpleierfaglige områder. Det legges vekt på: Utviklingsarbeid som fremmer yrkesgruppen Stort faglig engasjement Oral-B dekker kostnadene til prisen, reise til og fra fagkurset samt opphold, kursavgift og sosialt arrangement for prisvinneren. Prisen er en gavesjekk med verdi NOK 10.000,-. Det er ikke anledning til å fremme seg selv som kandidat. Utlysning av prisen annonseres i Tannstikka og på tannpleier.no/ medlemssiden Representant fra Oral-B tildeler prisen under NTpFs årlige fagkonferanse SØKNADSFRIST Forslag på kandidater med begrunnelse sendes innen 14. juni i tildelingsåret til: ntpf@delta.no PRISKOMITÉ: Det oppnevnes to representanter til priskomiteen: En ekstern representant En representant fra NTpF med vara Opprettet i Oslo, 1. desember 2011 og revidert 2021

SØK VIDEREUTDANNING!

Snart går fristen ut for å søke på videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid ved Universitetet i Sørøst-Norge. Fristen er 15. mai. Leder av NTpF avdeling Oslo, Slavica Pejic, har tatt utdannelsen. Hun sier dette om nytteverdien: «Studiet var et steg opp i økning av kunnskap og kompetanse etter min bachelor i tannpleie ved UiO, og det gav meg dypere forståelse for tannpleierens virksomhet. Jeg har lært om strategier innenfor helsefremmende politikk på verdens- og nasjonal basis, og har fått med meg et bredt spekter av perspektiver og teorier fra ulike fagfelt som har gitt økt forståelse for tannpleierens rolle.» Studiers fellessamlinger foregår på Campus Vestfold i Horten (bildet).

JUBILANTER

40 år 50 år 60 år Lise Ildgruben, Mo i Rana

Ellen Arntzen Gudbrandsen, Bodø Hege Sletten-Hansen, Alversund Bente Vatndal, Honningsvåg

Britt Buer Tupsjøen, Skiptvedt Anne Furulund, Oslo Hanne Løken, Fiskum Nina Boltland Moen, Bodø

9 grunner til å være medlem i Norsk Tannpleierforening Fellesskap nasjonalt

Tannpleierne må stå samlet for å få mer gjennomslagskraft - vi er fortsatt en liten yrkesgruppe i Norge. NTpF tilbyr deg dette fellesskapet, samtidig som NTpF som fagforening, har en viktig rolle i å ivareta demokratiet.

Fellesskap lokalt

NTpF har en rekke lokalavdelinger som dekker det meste av landet. Her tilbys lokalt fellesskap gjennom møter og fagkurs. De er også ditt nærmeste talerør overfor foreningen sentralt. Gjennom medlemmenes engasjement blir vi bedre - kom med innspill!

Faglig utvikling

NTpF står i front for tannpleierfaget. Foreningen tilbyr deg faglig utvikling gjennom lokale og sentrale kurs, og arrangerer årlig fagkonferanse som samler 300-350 tannpleiere. NTpF har også vært pådriver i arbeidet med utvikling av egen videreutdanning for tannpleiere ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Stipendordning.

Fremmer yrkesgruppen

Tannpleieren er en yrkesgruppe som ennå er lite synlig i samfunnet. NTpF jobber kontinuerlig for at yrkesgruppen skal få et tydelig ansikt utad, at vår kompetanse og vårt arbeidsområde skal synliggjøres og verdsettes, slik at vi ikke blir oversett eller uteglemt. Jo større vi er, dess synligere blir vi!

Felles stemme overfor myndighetene

NTpF er tannpleiernes eneste felles stemme overfor organisasjoner, embetsverk og politikere, og deltar i ulike sentrale prosjekter og offentlige utvalg. Foreningen holder direkte kontakt med politikere i sentrale posisjoner, og overvåker at yrkesgruppen ikke blir utelatt i utredninger og stortingsmeldinger.

Forhandlinger om lønn

Tannpleierne er i samme stillingsgruppe som andre tilsatte med bachelorutdanning i fylkeskommune og kommune. Derfor har vi samme lønnsstige. NTpF gir også veiledning i lønnsspørsmål for ansatte i privat sektor, og hjelper med utkast til kontrakter.

Finne løsninger i arbeidskonflikter

Om du kommer i konflikt med din arbeidsgiver, står du helt alene om du ikke har en fagforening i ryggen. NTpF vil være der for deg om du har behov for hjelp, støtte og juridisk rådgivning

Fremtidsrettet fokus

Med forebygging og helsefremmede arbeid stadig lengre opp på myndighetens agenda, vil NTpF være med på å tilrettelegge for nye og viktige arbeidsoppgaver for tannpleierne, og markedsføre tannpleieren som ressurs. Prosjekt «Tannpleier i kommunen» er under utredning, og kan bli en av flere nye muligheter for tannpleierne.

Fine rabattordninger

Som medlem i NTpF og Delta, vil du få tilgang til en lang rekke gunstige rabattordninger og medlemsfordeler, blant annet på bank, forsikring, bil og hotell.

AKTUELT

RETTSLIG FORLIK ETTER MISBRUK AV BUYPASS-KORT Misbruk av den direkte refusjonsordningen med HELFO gjennom bruk av Buypass-kort medførte tilbakebetalingskrav på opp mot vel en million kroner mot tre tannpleiere. Saken oppstod ved at de hadde latt sin arbeidsgiver, en tannlege, bruke deres Buypass-bruker. Utbetalingene skjedde automatisk, men da HELFO i ettertid vurderte at utbetalingene var feil, gikk tilbakebetalingskravene til tannpleierne. Tekst og foto: Anne L. Buvik

Alle tre tannpleierne var i sin tid ansatt hos den samme tannlegen. I 2013 fikk tannpleierne i Norge gjennomslag for direkte refusjonsordning for pasienter gjennom HELFO. Men det viser seg at denne ordningen kan medføre problemer for enkelte, når tannpleier ikke har reell kontroll over egen Buypass-bruker. I dette tilfellet var det tannlegen som overtok Buypass-kortet og sendte inn kravene. KREVDE TILBAKEBETALING Etter hvert begynte HELFO å reagere på kravenes størrelse, og etter å ha ettergått bl.a. journalene, nektet de å godkjenne deler av refusjonskravene, og krevde tilbakebetaling av tidligere utbetalinger til tannlegen. Ettersom det var tannpleiernes Buypass-kort som var brukt, ble kravene rettet direkte til dem. Kravenes størrelse varierte fra rundt 100.000 kroner til over én million. To av tannpleierne var organisert i NTpF, men den tredje organiserte seg først da tilbakebetalingskravet fra Helfo kom. Advokat Linn Schilling Tjensvold,

seksjonsleder for advokatene i Delta, ga juridisk bistand til de to som hadde rett til bistand. Da sakene gikk mot en løsning, overtok Tjensvold også saken til det tredje medlemmet. – Det er ikke tvil om at de tre hadde tøffe ansettelsesforhold, med en overordnet som var mer sjef enn leder. Tannpleierne jobbet med tannlegens pasienter, og han styrte timebok og tidsforbruk. Tannpleierne fikk beskjed om å etablere ordning for direkte refusjon, men selv om tannpleierne fylte ut skjemaene, var det tannlegen som sendte dem inn, slik at de i realiteten ikke hadde noen kontroll over hvilke krav som ble fremmet. Én av tannpleierne fikk kvitteringer fra HELFO til sin egen mailadresse, de to andre fikk ikke kvitteringer, fordi de ble sendt til tannlegens mail i stedet, sier Tjensvold. Dermed var de to helt uten kontroll over hvilke beløp som ble krevd refundert. Ingen av de tre tannpleierne forstod at ansvaret var deres, før Helfo rettet tilbakebetalingskrav mot dem. ALLE HAR SELVSTENDIG REFUSJONSRETT Alle tannpleiere har selvstendig refusjon og eget Buypass-kort når de jobber på trygdens regning.

– Jeg vet tannpleierne kjempet hardt for å få selvstendig refusjonsrett. For arbeidstakere på klinikk som jobber på fast lønn kan det gå galt dersom arbeidstakeren ikke beholder kontrollen på egen Buypass-bruker, sier Tjensvold. Selvstendig refusjonsrett gir tannpleierne rett til å forvalte fellesskapets goder, og tannpleierne må kjenne til alvoret og pliktene som en slik rettighet medfører når de inngår avtale med Helfo. - Det er viktig at tannpleiere har god kjennskap til hva ordningen innebærer. Det skal høstes lærdom av denne saken, slik at lignende situasjoner ikke oppstår. Utdanningene er kjent med hendelsen og vil være ekstra oppmerksom på ansvaret med Buypass-kort i undervisningen. Tannpleierforeningen sendte i høst alle medlemmene grundig informasjon om ansvaret, sier leder i NTpF, Hilde Aga. Studentene får opplæring i bruken av ordningen i sitt studieløp, men denne erfaringen viser at man kanskje bør vurdere å understreke viktigheten av korrekt bruk enda klarere.

AKTUELT Store beløp ble krevd tilbakebetalt av HELFO.

forhold. Det er uansett bra at han tok sitt ansvar til slutt. Man kan også trekke den konklusjon at det lønner seg å være organisert og ha tilgang til hjelp i en vanskelig situasjon, avslutter hun.

Konflikten ble løst gjennom at Delta fremmet et såkalt pengekravssøksmål mot tannpleiernes tidligere arbeidsgiver, og krevde erstatning for tapet de hadde lidt. For den ene tannpleierens vedkommende oversteg beløpet hun ble tilbakekrevet fra HELFO, lønnen hun hadde hevet gjennom 2,5 års ansettelse på den aktuelle klinikken. – Dette er ikke enkel juss. Dessuten nærmet foreldelsesfristen seg for tannpleieren med det største kravet mot seg, så vi fokuserte i første omgang bare på hennes sak. En to dagers rettssak ble berammet, men først ble det en rettsmekling i slutten av januar i år. Da går dommer inn og forhandler med partene. Og gjennom forhandlingene ble det inngått et rettsforlik, sier Tjensvold. TANNLEGEN DEKKET REFUSJONSKRAVET – Hva medfører dette? –Løsningen ble at tannlegen dekket selve refusjonskravet, og at tannpleierne dekket rentene og egne saksomkostninger. Da det ble inngått enighet om

det ene og største kravet, sa tannlegen seg villig til også å dekke de to mindre kravene på de samme vilkår. De to som var organisert i NTpF og Delta, hadde sine sakskostnader dekket gjennom medlemskapet, understreker Tjensvold, som minner om viktigheten av å være organisert. – Den tredje tannpleieren meldte seg også inn underveis, men det nytter ikke å kjøpe forsikring etter at huset er brent ned, for å si det slik, sier hun. Heldigvis fikk vi tannlegen med på å dekke de kostnadene hun hadde hatt til annen advokat. – Hva kan tannpleierne lære av dette? – Først og fremst at de ved å etablere seg som Buypass-bruker, ikke gir noen andre adgang til kortet. Dette er en strengt personlig ordning, og misbruk av andre vil kunne føre til krav mot tannpleieren. Videre må det sikres god kjennskap til ordningen. I denne saken måtte tannpleierne svelge litt stolthet og erkjenne at de selv måtte ta på seg noe av skylden, selv om de var i et spesielt arbeids-

HOLDER IKKE MED «GOD TRO» Tannpleierne som havnet i denne situasjonen, ønsker å være anonyme, men en av dem har gitt Tannstikka en kommentar. – I ethvert ansettelsesforhold regner man med at de retningslinjer arbeidsgiver pålegger deg er korrekte, men denne saken er et bevis på at det slett ikke alltid stemmer. Selv som ansatt er det viktig å være obs, og gjerne ta kontakt med Norsk Tannpleierforening hvis det er noe man er usikker på, særlig hvis man jobber i en privat bedrift, sier hun. – Hvordan opplevde du det da kravet kom? – Det å stå igjen helt alene med skyld og total ansvarsfraskrivelse fra tidligere arbeidsgiver var mildt sagt sjokkerende. Her har man gjort jobben sin i god tro, men HELFO tar ikke hensyn til det. De forholder seg kun til regelverket og går på eier av Buypass-avtalen. Jeg er utrolig glad for å være organisert, og jeg er takknemlig for den fantastiske hjelpen jeg har fått fra Delta. Uten dem hadde jeg ikke klart det, sier tannpleieren.

AVTALE MED HELFO • Det er viktig at du leser og setter deg godt inn i hvilke rettigheter og plikter avtalen gir. • Avtalen er personlig, og du kan bare kreve refusjon for behandling du selv har utført. • Det medfører blant annet at du må benytte egen Buypass ID ved innsending av refusjonskrav over Helsenettet. • helfo.no/avtale-om-direkteoppgjor/ innga-eller-endre-avtale/slikinngar-tannpleier-avtale/omavtalen

AKTUELT

Rapport om befolkningens helsekompetanse:

EN TREDEL FORSTÅR IKKE HELSEINFORMASJONEN 33 prosent av befolkingen ser ut til å mangle sentrale ferdigheter for å kunne forholde seg til og bruke helseinformasjon for å kunne ta vare på egen helse, sier sykepleier og førsteamanuensis Hanne Søberg Finbråten ved Høgskolen i Innlandet. Helsedirektoratet, i samarbeid med OsloMet og Høgskolen i Innlandet, la tidligere i år frem Norges første rapport om befolkningens helsekompetanse. Rapporten er et første skritt i oppfølgingen av regjeringens Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019–2023). Rapporten er skrevet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og er et ledd i samarbeidet med nettverket Action Network on Measuring Population and Organisational Health Literacy (M-POHL) og gjennomføringen av Health Literacy Population Survey 2019–2021 (HLS19). Rapporten presenterer et overordnet bilde av den norske befolkningens selvrapporterte helsekompetanse, herunder digital helsekompetanse, kompetanse i å navigere i helsevesenet, og ferdigheter i å kommunisere med helsepersonell. I tillegg belyses sammenhenger mellom befolkningens helsekompetanse og helsekostnader, produktivitet og samfunnsøkonomi. MANGE FORSTÅR IKKE HELSEINFORMASJONEN Hver tredje person i Norge forstår lite

av det de får vite om egen helse, er en av konklusjonene i rapporten. Og nesten halvparten klarer ikke å vurdere informasjonen de får om helsespørsmål. Det gjelder også informasjon om pandemien. – Man tror folk forstår mer enn det de gjør, sier professor og forskningsleder Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet til NRK. Han har ledet arbeidet med å kartlegge helsekompetansen i befolkningen. 6 000 personer har deltatt i undersøkelsen. Pettersen mener det er overraskende mange som har problemer med å vurdere det som sies. Han er sikker på at det er mange som heller ikke forstår informasjon som gis om pandemien. – Når myndighetene gir informasjon om pandemien, er det ganske sikkert mange som ikke forstår det de sier, sier Pettersen. Han mener fagfolk bruker et stammespråk som kan være vanskelig å forstå.

Mange har vanskelig å ta til seg det behandleren prøver å formidle. En tredjedel av befolkningen har mangelfull helsekompetanse. Foto: Shutterstock.

– Fagfolk bruker gjerne et eget stammespråk som kompliserer og gjør det utilgjengelig. De bruker tall og prosenter slik at mange faller av, sier Pettersen. Store deler av befolkningen strever også med å vurdere helseinformasjon kritisk. – Det er grupper som ikke er i stand til å henge med i svingene, sier Pettersen. Mange kan bli et lett bytte for ikkevitenskapelige helsepåstander fordi det er enklere å forstå, mener han. – Det er spesielt viktig nå med tanke på pandemien og vaksineringsprogrammet, sier han. Han peker på at det er en del feilaktige forestillinger om hvordan vaksinene virker

AKTUELT

og ikke virker, og at det er mer oppmerksomhet rettet mot bivirkninger enn virkninger. Funnene i denne undersøkelsen er ekstra interessante nå når det er så viktig at myndighetene når frem med helseinformasjon, sier Kjell Sverre Pettersen. NOEN AV HOVEDFUNN I UNDERSØKELSEN OM BEFOLKNINGENS HELSEKOMPETANSE: • En av tre (33 prosent) har mangelfull kompetanse om helse. • Over halvparten (52 prosent) kan ikke nok om å finne frem i helsevesenet. • Fire av ti (44 prosent) synes det er vanskelig å vurdere fordeler og ulemper ved ulike behandlinger •E n av fire (26 prosent) vet for lite om hvordan de skal forebygge sykdom. •E n av fem (22 prosent) har for lav kompetanse om helsetjenester. • En av ti (10 prosent) synes det er vanskelig å forstå hvorfor de eller familien deres kan trenge vaksiner. MANGLENDE DIGITAL KOMPETANSE Undersøkelsen har også målt digital helsekompetanse. Med det menes hvor god man er til å søke, bruke og forstå informasjon på digitale plattformer. Resultatet viser at det er flere eldre og syke personer som har vanskeligheter med å motta og forstå digital informasjon. Det er også forskjell på kvinner og menn, og de med lav utdanning sliter mest. Pettersen mener det er viktig at fagmiljøene nå finner ut hvordan de skal tilrettelegge informasjon bedre, særlig med tanke på de gruppene som sliter mest med å forstå. FARLIG TOLKNING Under fremleggingen av rapporten om helsekompetanse, sa Pettersen at det er farlig å tolke funnet i rapporten som om det alene er pasientens feil at de ikke forstår helseinformasjon. – En følge av denne helsekompetansekartleggingen om at mange pasienter uansett tilnærming ikke forstår det helsepersonell formilder til dem, kan føre til en slags «victim-blaming»: at pasienten selv er

skyld i sin uhelse eller sykdom. Dette blir helt feil, og det er det viktig å understreke. Man skal hjelpe de svakeste å forstå, ikke gi enkeltpersoner ansvaret og skylden. – Den overordnede konklusjonen er derfor at helsepersonell og myndigheter bør tilpasse helseinformasjon og helsekommunikasjon til pasientens eller klientens kart-

lagte helsekompetanse. Man bør dessuten være varsom med å vektlegge at hver og en av oss har «ansvar for egen helse», ettersom man vet at de med mangelfull helsekompetanse kan ha vanskeligheter med å ta adekvate helsevalg, sa Pettersen i oppsummeringen av rapporten.

Manglende helsekompetanse:

HVA KAN TANNPLEIERNE BIDRA MED? Helsekompetanse er et område som i en årrekke har opptatt tannpleier og førsteamanuensis Linda Stein ved universitetet i Tromsø. I 2015 disputerte hun for PhD med dette som tema. Hun er glad for at det nå settes nasjonalt søkelys på fenomenet. Av Anne L. Buvik

– Dette har jeg ventet på! Da jeg skrev min avhandling, hadde vi ikke engang et norsk ord for det som på engelsk heter «health literatcy». Nå har vi fått det, og denne undersøkelsen bekrefter mye av det jeg selv erfarte i min forskning, sier Linda Stein. Hun fattet interesse for fenomenet gjennom sin egen kliniske erfaring, hvor hun ofte ble frustrert over at pasientene ikke så ut til å ta til seg de instruksene hun gav dem, selv om de forsikret at de hadde forstått hva hun mente. – Så hva var det som gikk galt? Var det min evne til å formidle, eller deres evne til å forstå? Eller begge deler? Dette er problemstillinger vi som tannpleiere må forholde oss til, ikke minst i det forebyg-

gende arbeidet, sier Linda Stein. IKKE OVERRASKET Hun synes ikke konklusjonene i forskningsrapporten er overraskende. Tannpleier og – For noen år siden førsteamanuensis Linda Stein ble det gjort en stor har forsket på europeisk undersøhelsekompetanse i kelse som omfattet åtte en årrekke. Foto: land, Norge var ikke Privat inkludert. Den viste at 47 prosent hadde vanskeligheter med å forstå helseinformasjon. Spriket mellom landene var stort, i Bulgaria hadde 61 prosent problemer, mens det tilsvarende tallet i Nederland var 29, altså i samme kategori som Norge. Man vet at en rekke faktorer spiller inn, ikke minst utdannelse og befolkningssammensetning, sier Stein, og tilføyer: - Det er viktig å ha klart for seg at den norske undersøkelsen kun omfatter de som har norsk som morsmål. At informasjonen ikke blir gitt på ditt eget språk, vil alltid være en utfordring, selv om man snakker og forstår språket godt, understreker hun. Det er planlagt et tilsvarende forskningsprosjekt på innvandrerbefolk-

AKTUELT

ningen i Norge, og Linda Stein ønsker seg også en egen for den samiske befolkning. PASIENTEN MÅ DELTA – Så hva kan tannpleierne bidra med for å nå frem med det de ønsker å formidle? – I en klinisk setting er det viktig at pasienten eller foreldre/pårørende virkelig forstår hva tannpleieren sier. Ifølge undersøkelsen er det mange som har problemer med å kommunisere med helsepersonell. Pasienten/pårørende må gå fra å være en passiv mottaker til å bli en deltaker i prosessen. For tannpleieren blir utfordringen å forstå om informasjonen er oppfattet eller ikke, sier Linda Stein. Hun har også konkrete forslag til teknikker tannpleierne kan benytte seg av. – Man kan finne ut mye bare gjennom samtalen. Se på kroppsspråket, på reaksjonene. Ikke bare spør «Forstår du det jeg sier», men be dem gjenta informasjonen du har gitt dem – gjenfortelle. Mange vil ikke fremstå som dumme, derfor sier de fleste at de forstår, også når de ikke gjør det. Så må man være konkret og poengtert, og stille åpne spørsmål: «Hvorfor er det viktig med mellomromsbørster?», «Hva er din utfordring?», «Hva bør du gjøre?» og tilsvarende. Det gir mye mer mening for pasientene å gjøre noe dersom de forstår hvorfor, understreker hun. BILDER OG MODELLER Et annet virkemiddel som er fint å bruke, er bilder og modeller, slik det har vært mye av under korona-pandemien. Tegninger av hender som vaskes og personer med munnbind tydeliggjør budskapet mye mer enn bare ord. Mange detter fort av når de bare skal forholde seg til en strøm av ord. Og jo mer personlig det er, dess mer relevant oppleves det for pasienten. – Man kan jo bruke den muligheten digital røntgen har gitt oss. Vis røntgenbildet til pasienten, forklar hva man ser, vis dem beintapet på en tann og vis på en annen hvor nivået egentlig skal være – det gjør det mye mer konkret enn en generell

plansje. Det samme kan man gjøre med begynnende karies-angrep, vis frem den lille flekken i emaljen og forklar at ved ekstra renhold og fluorbruk kan den forsvinne igjen uten at det må en reparasjon til. Har pasienten konkrete, tydelige ting å forholde seg til, skaper man en sterkere indre motivasjon, påpeker Stein. Hun mener også at tannpleierne har en fordel ved at de ser pasientene flere ganger over en periode, og det gir en mulighet for å se om pasienten virkelig har forstått informasjonen som er gitt, og ta tak i det om så ikke er tilfelle. STOR VARIASJON I den norske befolkning er det, ifølge rapporten, 33 prosent som har vanskelig for å oppfatte og nyttiggjøre seg av helseinformasjon. Men det er på befolkningsnivå; det er også stor variasjon inne ulike grupper. – På europeisk nivå ser vi at det har en sammenheng med utdanningsnivå. Helsekompetansen er dårligere blant dem som ikke har fullført videregående utdanning. Det er den også blant eldre, og blant kronisk syke. For de kronisk syke kan det bero på at de har mye å forholde seg til, mange medisiner, mange timeavtaler og en krevende situasjon rent generelt. Samtidig er det ekstra viktig at de forstår informasjonen som blir gitt. – Hvor viktig er digital kompetanse, eller mangel på dette? – Det er helt klart en utfordring. Den norske undersøkelsen viste at halvparten av de spurte syntes det var vanskelig å forholde seg til helseinformasjon gitt gjennom media. Hva skal man tro på, og hvordan sjekke fakta? Hvordan vurdere, velge ut kilder, være kritisk? Det er svært utfordrende. Så er det mange digitaliserte tjenester som er nye for brukerne, og har man ikke digital kompetanse, blir det krevende. Samtidig er det også mye å hente gjennom digitale løsninger. Ulike digitale plattformer kan bidra til nye tenkemåter, handlinger og løsninger på samfunnsoppgaver, understreker hun.

For den yngre generasjon er digital kommunikasjon det naturlige førstevalget, og institusjoner som Helsedirektoratet og FHI er flinke til å kommunisere gjennom sosiale medier. – Det må også tannpleiere tenke over når de kommunisere med unge mennesker: De har lettere for å forholde seg til klare, tydelige meldinger, ofte i stikkordsform, mer enn lange avhandlinger. Det går også an å tenke nytt når man skal kommunisere med grupper som skoleklasser og pleiepersonell på sykehjem – ikke bare tenke tradisjonell undervisning, men ta i bruk de digitale muligheter som finnes, sier Stein. Tannhelsetjenesten henger trolig litt etter når det gjelder utarbeiding av digital tannhelseinformasjon rettet mot ulike pasientgrupper. ØKENDE INTERESSE Flere tannpleiere har vist økende interesse for å jobbe med temaet helsekompetanse. Linda Steiner er selv biveileder for en tannpleier i Rogaland som undersøker helsekompetanse blant innsatte i fengsel. – Her i Tromsø er vi også involvert i ungdomsutgaven av den store Tromsøundersøkelsen, «Fit futures». En gruppe ungdommer i Tromsø og i nabokommunen Balsfjord, som er en landkommune, har vært fulgt siden de var 16 år. Nå er de 26-27 år gamle, og vi samler inn data om tannhelsetilstanden, om tjenester og bruken av denne, forteller hun. Da blir det spennende å se hvordan helsekompetanse kan ha påvirket bruk av tannhelsetjenester og tannhelsetilstand. Linda Stein deler gjerne sin kunnskap på området, og skal avholde et webinar for tannpleierne i Troms denne våren. – Helsekompetanse er et svært sentralt begrep for tannpleierne gjennom yrkesgruppens fokus på forebyggende og helsefremmende arbeid. Det bør vi tenke igjennom, og tilegne oss mest mulig kunnskap på området. I den ferske nasjonale retningslinjen for tannpleierutdanning er helsekompetanse et eget læringsmål, avslutter Linda Stein.

STYRKER MUNNENS

NATURLIGE FORSVAR

0% SLS MILD FORMEL

VED Å FORBEDRE DET

ORALE MIKROBIOMET

Det er på tide å tenke nytt om munnhelse. Møt Zendium; tannkremen med en prebiotisk fordel1* som inneholder naturlige enzymer og proteiner for å styrke munnens naturlige forsvar. For sterke tenner, sunt tannkjøtt2 og friskere pust. Klinisk bevist.

VISSTE DU AT ZENDIUM ER DEN MEST ANBEFALTE TANNKREMEN AV DANSKE TANNLEGER?*** Zendium contains 1450ppm sodium fluoride. 1. Adams SE et al. Sci Rep 2017; 27(7): 43344. 2. Daly S. et al. J. Dent. 80 (2019) S26–S32 *Prebiotics selectively stimulate beneficial bacteria. Zendium has a prebiotic benefit as it boosts good bacteria in the mouth, helping to balance the oral microbiome. Specifically, this refers to the oral plaque microbiome and the relative abundance of bacterial species with a known association with gum health or disease after 14 weeks of brushing twice a day with Zendium when compared to baseline. **Refers to the results of a gum health study on 113 people who used Zendium (total subjects = 229), UK 2017 and a measurement of gingival health by Modified Gingival Index (Lobene) after 13 weeks. Control was a fluoride toothpaste (1450ppm) without enzymes and proteins. ***Ipsos study, Denmark 2020.

TEMA: ELDRE OG ALDRING

ELDREOMBUDET – FUNKSJON OG FORVENTNINGER I fjor sommer fikk Norge sitt første eldreombud. Bente Lund Jacobsen (58) ble historisk som den første i denne nye funksjonen. Vi har snakket med henne om eldreombudets rolle, egen bakgrunn og syn på tann- og munnhelserelaterte problemstillinger. Tekst: Anne L. Buvik Foto: Eldreombudet

Situasjonen krever at intervjuet foregår pr. dataskjerm, men det nye eldreombudet stiller mer enn gjerne opp for å presentere seg selv og institusjonen. – Selv har jeg mange år bak meg som næringslivsleder innen industri, rekruttering, olje og gass samt økonomi og finans. Opprinnelig utdannet jeg meg innen finans, og etter hvert bygget jeg på med markedsføring og salgsledelse, samt arbeids- og organisasjonspsykologi. Jeg er nysgjerrig og liker å tilegne meg ny kunnskap, sier Bente Lund Jacobsen om sin bakgrunn. – Hvordan ble du eldreombud? – Jeg ble kontaktet av et rekrutteringsselskap. Da jeg ganske nylig hadde begynt i ny jobb, måtte jeg tenke meg godt om og oppdatere meg på hva som skulle være mandatet til dette nye ombudet. Men det endte med at jeg syntes det hør-

Eldreombudet skal bidra til å fremme eldres interesser i samfunnet. Samtidig er det viktig å klargjøre at vi ikke er noen klageinstans som går inn i enkeltsaker. 14

tes veldig interessant ut, så jeg søkte og fikk jobben. Det var rundt nyttår 2019. Så tok det noen måneder med oppsigelse av min daværende jobb, slik at jeg tiltrådte fra 1. juli i fjor. – Hva er oppgavene til eldreombudet? – Det er en uavhengig forvaltningsorgan, bygget over samme modell som barneombudet. Derfor er jeg beskikket av Kongen i statsråd, det skal ikke være noen politiske heftelser ved utnevnelsen. Det er en åremålsstilling, og man kan bare bli utnevnt for én periode på seks år. Deretter er det slutt, smiler Bente Lund Jacobsen. Hun utdyper funksjonen: – Eldreombudet skal bidra til å fremme eldres interesser i samfunnet og på alle samfunnsnivå. Vårt mandat er Lov om eldreombud. Eldreombudet har innsynsrett hos alle offentlige og private organer, og vi har en fot inne i Helse- og omsorgsdepartementet. Ellers velger vi fritt våre saker. Samtidig er det viktig å klargjøre at vi ikke er noen klageinstans som går inn i enkeltsaker, poengterer hun. I tillegg til eldreombudet selv, er det tilsatt fire personer, to er fagstillinger, samt én innen administrasjon og én innen kommunikasjon. Ytterligere noen skal ansettes i løpet av 2021. Eldreombudet tiltrådte midt under en pandemi, og opprinnelig var Jacobsen bekymret for at det kunne bety en passiv periode uten saker å ta tak i. Slik ble det slett ikke:

TEMA: ELDRE OG ALDRING

– Tvert imot, vi har hatt masse å ta tak i, sier hun, tydelig fornøyd. – Det er mye helserelatert, som fremdrift med vaksinering, og det triste faktum at svært mange eldre har avbestilte timer hos lege og tannhelsepersonell av frykt for smitte. Dette kan selvsagt få alvorlige konsekvenser på sikt. En undersøkelse Opinion har foretatt, viste at nesten halvparten hadde avlyst en form for konsultasjon. Andre spørsmål vi har engasjert oss i er blant annet fremtidsfullmakter, utfordringer knyttet til høstens stortingsvalg og eldrerepresentasjon på Stortinget. Når det gjelder problemstillinger innen munnhelse, er Bente Lund Jacobsen åpen på at kjennskapet til fagområdet er begrenset, men tror at det jevnlig vil komme på dagsordenen. – Ser du for deg at eldreombudet kan samarbeide med yrkesgrupper som tannhelsepersonell om aktuelle saker? – Absolutt. Vi er veldig interesserte i å få vite hvor skoen trykker. Vi har også hatt noen munnhelserelaterte saker til behandling, så jeg kjenner til noen triste historier, ikke minst i tilknytning til eldre som bor i institusjoner. Vår påvirkningsmulighet ligger i kommunikasjon med politikere, kommuner, fylker og beslutningstakere, som vi forsøker å påvirke. Vi har også en bevisst og aktiv bruk av media, og kontakter dem ofte for å få synliggjort problemstillinger, sier hun. – Kan eldreombudet være en pådriver i saker som angår eldre og munnhelse? – Ja, vi ser jo for oss at det kan være grunn til å gjennomgå utfordringene som finnes i mange kommuner. Jeg regner med at det er store variasjoner, både kommuner der eldres tannhelse blir godt ivaretatt, og kommuner der det ikke er like bra. Landet er langstrakt med grisgrente strøk som kan gi utfordringer i forhold til alle helsetilbud i noen områder. Vi hører om mange som ikke

får tilbud om tannhelsetjeneste, både de som bor på institusjoner og i egne hjem. En forebyggende tannhelsetjeneste vil være ønskelig som tilbud til alle. Vi vet jo at mangelfull tannhelsetjeneste kan gi både smerter og spiseutfordringer. Avdekking og behandling i tidlig fase vil være en stor fordel. Prøveprosjektet i Innlandet med kommunal tannpleier i kommunen, som Tannpleierforeningen har orientert meg om, høres meget interessant ut. Jeg tror det er en modell som alle kommuner ville vært tjent med å ta i bruk, sier hun. – Bør flere grupper enn i dag vært berettiget til gratis tannhelsetjenester? - Det synes jeg er et vanskelig spørsmål å ta stilling til. Akkurat når det gjelder kostnader til tannbehandling, ser jeg for meg at minstepensjonistene er en utsatt gruppe. Jeg tenker også at her må en ta en god gjennomgang i forhold til at mange eldre nå skal bo lenger i sine egne hjem. Allerede nå legges det ned både sykehjemsplasser om omsorgsboliger i mange kommuner. Reformen som skulle gi alle som ønsket det rett på sykehjems-

Prøveprosjektet med kommunal tannpleier i kommunen høres meget interessant ut. Jeg tror det er en modell som alle kommuner ville vært tjent med å ta i bruk.

plass, fungerer ikke. Tannhelsetjenester er svært viktige i det helhetlige bildet, og det er nødvendig at vi får helhetlige og like tilbud gjennom den offentlige tannhelsetjenesten i alle kommuner, sier Bente Lund Jacobsen.

Les mer om Eldreombudet på www.eldreombudet.no.

TEMA: ELDRE OG ALDRING

ALDERSVENNLIG NORGE Senter for aldersvennlig Norge er en del av regjeringens kvalitetsreform for eldre, Leve hele Livet. Programmet skal mobilisere den eldre befolkningen, slik at de selv er med i planleggingen av egen framtid og bidrar til å utforme omgivelsene sine. Det handler om eldre som en resurs i samfunnet. I samarbeid med næringsliv, kommuner og lokalsamfunn, organisasjoner og kunnskapsog forskningsinstitusjoner skal de komme fram til de gode løsningene og et aldersvennlig samfunn.

Programmet består av fem løsninger: 1. Planlegg for egen alderdom – en kampanje på tilrettelegging av bolig, sosialt fellesskap og et aktivt liv 2. E ldrestyrt planlegging av aldersvennlige lokalsamfunn 3. Nasjonalt nettverk for aldersvennlige kommuner – basert på WHOs konsept

4. Partnerskapsordning for aldersvennlige organisasjoner, institusjoner, bedrifter og virksomheter 5. T a i bruk seniorressursen i arbeidsliv og frivillig arbeid Det er utnevnt et råd som skal bidra til gjennomføring av programmet for et aldersvennlig Norge. Rådet skal arbeide for å endre holdninger og utløse handlinger knyttet til de ressursene eldre representerer og slik bidra til at Norge blir et mer aldersvennlig samfunn. Rådet er utpekt av regjeringen og består av representanter for sju ulike organisasjoner og virksomheter som har stilt seg bak regjeringens visjon om et aldersvennlig

BETYDELIG FLERE MED DEMENS I NORGE ENN ANTATT Tidligere har man ikke hatt noen gode tall på antall personer med demens i Norge. En ny studie viser at det er 101.118 nordmenn som har demens. Det er 25 prosent flere enn tidligere antatt. Andelen eldre over 90 år med demens vil øke med hele 700 prosent frem mot 2050. Forekomststudien var en del av Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4) (Kirkevold & Hveem, 2020). Det er lansert et interaktivt norgeskart (demenskartet.no) som viser hvordan antall personer med demens vil øke i hver enkelt kommune i fremtiden.

Norge. Trude Drevland er leder for rådet. https://www.aldersvennlig.no/ Det er laget en ressursportal i forbindelse med Leve hele livet (ressursportal. no) – for analyse og kartlegging. Der ligger for eksempel en tabell over beboere vurdert av tannhelsepersonell pr kommune/fylkeskommune. Informasjon til tjenestene rundt mat og måltid og helsetjenester kan gi nyttig informasjon. En liten endring som stol med armlener på venterommet kan bidra til å gjøre tannklinikken mer aldersvennlig for eksempel.

REFERANSER Aldersvennlig Norge. (2021, 03. 01.). Aldersvennlig Norge. Hentet fra aldersvennlig.no: https://www. aldersvennlig.no/ Egeland, J. (2020, 12. 03.). Medium. Hentet fra medium.com: https://medium. com/helseaktuelt/betydelig-flere-meddemens-i-norge-enn-antatt-af4fc912857b Kirkevold, E., & Hveem, P. (2020, 12. 02.). Aldring og helse. Hentet fra aldringoghelse. no: https://www.aldringoghelse.no/ betydelig-flere-med-demens-i-norge-enntidligere-antatt/ WHO. (2021, 02 20). WHO. Hentet fra https://www.who.int/initiatives/decade-ofhealthy-ageing

NTp F

se an

agkonfer sf

Lillehammer

2021

VELKOMMEN TIL FAGKONFERANSEN PÅ LILLEHAMMER 30. september – 1. oktober 2021

Unilever- Zendium og Procter & Gamble er hovedsponsor for NTpFs fagkonferanse 2021 17

NTp F

se an

agkonfer sf

Lillehammer

2021

Norsk Tannpleierforening og lokalforeningen i Oppland har den store glede av å ønske medlemmer, foredragsholdere og utstillere velkommen til Lillehammer den 30. september og 1. oktober 2021, det som for mange er kjent som den flotte OL-byen. Vi ser frem til to lærerike og sosiale dager som gir deg inspirasjon og faglig påfyll i idylliske omgivelser. Lillehammer er et skattkammer av opplevelser og aktiviteter, sommer som vinter, og som på grunn av sin unike beliggenhet er kjent som inngangsporten til Gudbrandsdalen. Vi nevner Hunderfossen eventyrpark, kjente skisentre som Hafjell og Kvitfjell, og ikke minst Norges langrenns destinasjon nr. 1, Sjusjøen. Lillehammer og Gudbrandsdalen er blant de viktigste kulturregionene i landet og har rike litterære tradisjoner. I 2017 ble Lillehammer by tildelt status som UNESCO-by for litteratur. Kjente forfattere som Nobelprisvinnerne Sigrid Undset og Bjørnstjerne Bjørnson har stor tilknytning til regionen. Vil også nevne at en time nord for Lillehammer, blir Ibsens verdenskjente dikt «Peer Gynt» dramatisert hver sommer i spektakulære og naturskjønne omgivelser på Gålå. Dette er virkelig verdt å få med seg. Konferansen i år er lagt til Scandic Lillehammer Hotel. Hotellet har et herskapelig

moderne preg og ligger vakkert til i landlige omgivelser med gangavstand til Lillehammer sentrum og Maihaugen. Hotellet tilbyr blant annet et flott velværesenter og treningsstudio dersom dette skulle friste. Vi skal på en utflukt til Maihaugen friluftsmuseum der vi får omvisning og servering. REISE: Man kan komme til Lillehammer med bil, buss eller tog. Togturen fra Oslo tar ca. to timer. Noen avstander: Oslo - Lillehammer: 183 km Gardermoen - Lillehammer: 147 km Trondheim - Lillehammer: 340 km Lillehammer skysstasjon - Scandic Lillehammer Hotell: 1.4 km Maihaugen - Scandic Lillehammer Hotell: 0.7 km NTpF avdeling Oppland og NTpF ønsker velkommen til to spennende faglige dager i Lillehammer.

NTp F

se an

agkonfer sf

Lillehammer

2021

PÅMELDINGSINFORMASJON Grunnet pandemien ansees ikke påmeldingen for bindene før vi har gjort en ny vurdering i midten av august av situasjonen og gjennomføringen av en fysisk samling. De påmeldte vil da bli kontaktet. NTpF vil da fsatse på å gjennomføre en hel eller delvis digital konferanse. Påmeldingsfrist: 18. juni 2021 Påmelding via: medlemssiden.tannpleier.no – Fagkonferansen – Fagkonferansen 2021 KURSPRIS 30.9. – 1.10 Medlemmer av NTpF/ Delta Pensjonistmedlem av NTpF/ Delta er fritatt kursavgift Studentmedlemmer er fritatt kursavgift, og tredjeårs studenter får dekket dagpakke. Diverse bo-/kostmuligheter

Kr. 3200,Kr. 0,Kr. 0,-

Ankomst 29. 9 - 1. 10

Kroner

Enkeltrom: 2 netter ( 2 frokoster, 2 dagpakker, 2 middager)

30. 9 - 1. 10 29. 9 - 1. 10

1 natt (1 frokost , 2 dagpakker, 1 middag) 1 natt m/ frokost Dobbeltrom pr. person: 2 netter ( 2 frokoster, 2 dagpakker, 2 middager)

30. 9 - 1. 10

(1 frokost , 2 dagpakker, 1 middag)

2480,-

1 natt m/ frokost pr. rom 2 Dagpakker, obligatorisk for ikke-boende som deltar på dagtid. Den inkluderer. lunsj/ pausemat/fasiliteter Festmiddag for ikke-boende 2 drikkeenheter til festmiddagen torsdag dekkes av NTpF Middag på hotellet onsdag 3.juni (ikke –boere)

1360,-

4040,2900,1160,-

3200,-

1300,665,0,425,-

NTp F

se an

agkonfer sf

Lillehammer

2021

Fagkonferansen 2021 Norsk Tannpleierforening Scandic hotell, Lillehammer

TORSDAG 30. SEPTEMBER

FREDAG 1. OKTOBER

09:00 Offisiell åpning av dentalutstilling - kulturelt innslag 09:30 -11:00 Velkommen Kulturelt innslag Leder NTpF, Hilde Aga Leder arrangementskomitéen, Håvard Hansen Fagansvarlig, Gry Jakhelln Innledende foredrag Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke, Helse- og omsorgsdepartementet Organisasjonsinformasjon 11:00 - 11:30 Pause – dentalutstilling 11:30 - 13:00 Etikk – en forutsetning for godt faglig arbeid Behandlerrollen og etiske dilemmaer Dosent emeritus Lars Gunnar Lingås, USN 13:00 - 14:00 Lunsj - dentalutstilling 14:00 - 14:30 Kommunalt Pasient Register (KPR) Helsedirektoratet 14:30 - 16:45 Kliniske utfordringer i munnhulen: Oralmedisinske utfordringer og alvorlig sykdom Spesialistkandidat Kristine Eidal Tanem, UiO 15:15 - 16:00 Pause - dentalutstilling 16:00 - 16:45 Nytt om spytt: et vindu inn i diagnostikk og behandling Professor Hilde Kanli Galtung, UiO 17:00 - 19:00 Sosialt program (Maihaugen) 20:30 Festmiddag

07:00 – 09:00 09:00 - 09:15 09:15 - 09:30 09:30 - 10:00 10:00 - 11:00 11:00 - 12:30

Frokost - Utsjekk Fagkonferansen 2022 NTpF avd.Rogaland Produktpresentasjon: Unilever Zendium Procter & Gambler Oral-B HELFO kontroll Pause – dentalutstilling Behandlingsplan for pasienter med periodontale sykdommer Periodontist Odd Carsten Koldsland, UiO 12:45 - 14:15 Parallellsesjoner: Sal 1: Folkehelsearbeidet og hvordan kan tannhelsetjenesten samarbeide med barneverntjenesten Folkehelserådgiver/masterkandidat Hilde Søberg Andreassen, Tannhelsetjenesten Innlandet Fylkeskommune Forskning og kompetanseutvikling ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst Direktør Hilde Vogt Toven, TkØ SmartJournal for oral helse i sykehjem Jurist/Seniorrådgiver Linda Næss, TkRog Sal 2: Journalføring fra A til Å og takst 1, takst 501 Periodontist Odd Carsten Koldsland, UiO 14:15 Lunsj Vel hjem!

Norsk Tannpleierforening tar forbehold om endringer i programmet.

TIÅRET FOR SUNN ALDRING FN har erklært 2021-2030 årtiet for sunn aldring, sammen med WHO leder de internasjonalt arbeid for å forbedre livene til eldre personer, deres familier og samfunnene de lever i. De vil jobbe for å få til samarbeid mellom myndigheter, sivil befolkningen, profesjonelle, akademia, media og private. Det handler om å sikre at ethvert menneske kan oppfylle sitt potensiale i verdighet og likhet og i et sunt miljø. Det er en økende andel eldre i samfunnet i verden og i Norge og denne demografiske overgangen vil påvirke alle deler av samfunnet. Et tiår med samordnet global aksjon om sunn aldring er nødvendig. COVID19-pandemien har fremhevet alvoret i eksisterende hull i politikk, systemer og tjenester. Allerede er det mer enn 1 milliard

mennesker i alderen 60 år eller eldre, og de fleste bor i land med lav inntekt. Mange har ikke tilgang til engang de grunnleggende ressursene som er nødvendige for et liv med mening og verdighet. Mange andre står overfor flere barrierer som forhindrer deres fulle deltakelse i samfunnet. EUROPEISK PROGRAM FOR ARBEID OG ALDRING Tiåret fungerer som en påminnelse om å ta hensyn til eldre menneskers spesifikke behov, samt mulighetene aldring gir når man utvikler aktiviteter i tråd med det europeiske arbeidsprogrammet: • å gå mot universell helsedekning krever hensyn til alder og eldre personers spesifikke behov;

• f or å bedre beskytte mennesker mot helsetilfeller må vi sørge for at eldre mennesker og andre potensielt sårbare grupper ikke blir utelatt; • t il slutt er mange av folkehelsetiltakene som sikrer sunne liv og velvære for alle i alle aldre svært effektive opp til de eldste aldersgruppene. HVA ER SUNN ALDRING? Sunn aldring er prosessen med å utvikle og opprettholde den funksjonelle evnen som muliggjør velvære i eldre alder. Funksjonell evne handler om å ha evnene som gjør at alle mennesker kan være og gjøre det de synes gir verdi/mening (WHO, 2021). WHO- samleside for tiåret: https://www. who.int/initiatives/decade-of-healthy-ageing

VERDENS LEDENDE VAREMERKE INNEN PROFESJONELL TANNBLEKING 30+

års erfaring eu.ultradent.blog

100 millioner hvitere smil

TEMA: ELDRE OG ALDRING

ALDRING, SMAK OG LUKT Smak og lukt er sanser som reagerer på oppløste kjemiske stoffer fra mat og luft via hjernenervene. Fysiologiske aldringsprosesser innebærer cellulære og intercellulære endringer i de nevroner i sentralnervesystemet som mottar smak- og luktsignalene. Aldring medfører også en viss reduksjon i antall smaksløker i munnhulen og antall luktreseptorer i nesehulen. Av Nils Jacobsen,professor em. Nordisk institutt for odontologiske materialer, NIOM as. Artikkelen er først publisert i NTFs Tidende 7/2017. Gjengis med tillatelse.

Kliniske undersøkelser viser at svikt i smak og lukt forekommer i økende grad med stigende alder, særlig hyppig etter 80-årsalderen, og lukt hyppigere enn smak. Aldringsavhengig tap av smak og lukt er vanskelig å skille fra effekter av sykdommer og medikamentbruk, noe som er særlig karakteristisk for eldre på institusjon. Den tydeligste effekten på smakssansen rammer surt, salt og umami. Eldre er ofte ikke selv oppmerksom på dette og risikerer derfor tap av appetitt og feilernæring, særlig i retning av øket bruk av salt. Svikt i luktesansen bidrar til smakstap og kan også medføre personlige og sosiale implikasjoner i form av substandard hygiene og dårlig inneluft. I tillegg er de nevrodegenerative prosessene som fører til svekket luktesans, en av del patologien ved utvikling av demens.

Svikt i luktesansen kan derfor være et forvarsel om kognitiv svikt. SMAK- OG LUKTESANS Den egentlige smakssansen omfatter basissmakene søt, sur, bitter, salt og umami. Den siste er knyttet til mononatriumglutamat (MSG) som finnes naturlig i matvarer som spekemat, oster, grønnsaker og fiskeprodukter (figur 1). Renfremstillet finnes MSG som tilsetningsstoffet E 621. Unamismaken finnes også i ribonukelotidsalter som for eksempel inosin 5’-monofosfat (IMP, tilsetningstoffet E 631). Persepsjonen formidles fra smaksreseptorer via faciale, glossofaryngeale og vagus nervebaner (7., 9. og 10. hjernenerve). I tillegg kan informasjon fra smerteførende nerveender i munn-, nese og halsslimhinne bidra til smaksinntrykk via n. trigeminus (5. hjernenerve), fordi disse nerveendene kan reagere på stikkende lukt fra stoffer som klor, ammoniakk, chili etc. Ifølge leksikal kunnskap finnes opp til 10 000 smaksløker på tunge, gane og ganebuer, og mere spredt i nesesvelgrommet og på strupelokket, hver med 50 - 100 reseptorceller. Hver smakscelle har et gustatorisk «hår» som stikker ut gjennom en smakspore og fanger opp molekyler oppløst i saliva. Reseptormolekylene for surt og salt er transmembrane ionekanaler som slipper henholdsvis Na+ eller H+ direkte inn i smakscellen. Reseptormolekylene for umami, søtt og bittert er koplet til såkalte G-proteiner i smakcellenes membran, som videreformidler kjemiske signaler. G-proteiner er guanin-nukleotidbindende proteiner med mange forskjellige intracellulære funksjoner. Når reseptorene aktiveres av de aktuelle smaksstoffene, frigjøres transmittersubstans som i sin tur aktiverer sensoriske nervefibrer til smakregioner i hjernestammen og videre via tha-

lamus for å ende i det spesielle område i hjernebarken som tolker smaksinntrykket (1). Luktesansen er lokalisert til et begrenset areal øverst i nesehulen. Nerveceller sender dendritter både utover i slimlaget og innover mot hjernen. Dendrittene består av fine luktehår samlet i trådbunter, som forener seg i nervus olfactorius (1. hjernenerve). Trådbuntene samles i det primære luktesenteret i hjernevev, bulbus olfactorius, på undersiden av pannelappen. Dette luktesenteret fører impulsene videre til de luktoppfattende sentre i hjernebarken. Luktecellene stimuleres av flyktige stoffer som trenger inn i cellene i oppløst form. I cellene binder luktstoffene seg til reseptorer, som aktiverer G-proteiner, som i sin tur setter i gang nerveimpulser til hjernen lik mekanismene for umami, søt og bitter smak (2). GENERELLE ALDRINGSMEKANISMER Aldring innebærer en rekke fysiologiske forandringer på det cellulære plan og på vev og organer. Progressive dysfunksjoner omfatter både ekstracellulære og intracellulære mekanismer, som tilsammen fører til minsket fleksibilitet. Cellene mister evne til å forme seg etter omgivelsene. I tillegg opptrer mitokondriell og nukleær dysfunksjon. Andre aldersprosesser, som telomér attrisjon, kan også gå ut over cellestrukturen. Telomérer er endestrukturer på kromosomer som beskytter mot uregelmessig rekombinasjon. De cellulære skadene antas å være forårsaket av oksidativt stress på proteiner, lipider og nukleinsyrer forårsaket av frie radikaler. Det samlede resultatet blir mangelfull muskuloskeletal, kardiovaskulær og nevrodegererativ funksjon. De nevrodegenerative forandringene består av ekstracellulær og intracellulær ansamling av

TEMA: ELDRE OG ALDRING

uløselige, feilstrukturerte proteiner som sammen med inflammasjon forårsaket av visse makrofagtyper i hjernevev, fører til tap av nevroner. Det er de nevrodegenerative aldringsprosessene som kan ha negativ virkning på tolkning av nerveimpulser ved smak og lukt (3). ALDRINGSFORANDRINGER VED SMAK OG LUKT Fysiologiske aldringsprosesser i munnhulen omfatter en tynnere og mer tørr mukosa parallelt med at fibrøst bindevev til en viss grad erstatter spyttkjertlenes acini og gir lavere spyttsekresjon. Tettheten av enkelte typer smaksløker synker samtidig som degenerative forandringer fører til at funksjonen av ionekanaler og reseptorer i smakcellenes membraner blir nedsatt og fører til smakstap. Smakstapet kan være begrenset til bestemte områder, for eksempel til tungen (4). Når det gjelder luktesansen, blir både antall fibre i bulbus olfactorius og antall luktreseptorer i neseslimhinnen redusert. Bulbustapet kan være en følge av en generell svekkelse av kognitive prosesser i sentralnervesystemet eller kan være knyttet til tap av sensoriske celler i den olfaktoriske delen av neseslimhinnen, for eksempel ved at den normale evnen til å fornye apoptotiske reseptorceller avtar (5). Hvor hyppig er så smak- og luktforstyrrelser? Amerikanske undersøkelser har anslått selvrapportert smak- og luktforstyrrelse hos voksne til henholdsvis 5 %, og 10 %, begge økende med økende alder (6). Liknende undersøkelser foretatt som personlig intervju har vist en prevalens på 27 % og 32 % for personer over 80 år, formodentlig fordi de eldre ikke alltid legger merke til smak og luktproblemer selv (7). KLINISKE UNDERSØKELSER, SMAK Eksperimentell klinisk testing av smaksevnen går ut på å fastslå deteksjonsterskelen, av og til også identifiseringsevnen. En enkel metode er å plassere

filtrerpapir som er dyppet i forskjellige konsentrasjoner av basissmakene, på bestemte steder på tungen og andre steder i munnhulen (8). Ifølge en oversikt av Mojet og medarbeidere (9) har svært mange kliniske undersøkelser påvist øket terskelverdi med alderen, men det var uklart hvor stor andel av smakstapet som kunne settes i forbindelse med sykdommer og medisinering uavhengig av alder. Deres egne forsøk inkluderte friske deltakere som ble eksponert for flere intensitetsgrader av smakspar som sukrose og aspartam, sitronsyre og eddiksyre, NaCl og KCl, MSG og IMP. De fant høyere terskelverdier med alderen, men ikke i like stor grad for hver smak. Tydeligst var alderseffekten på NaCl, sitronsyre og IMP (umami), mens alderseffekten på sukrose og kaffein (bitter smak) var til stede i noe mindre grad (9). Tap av umami ble ansett å være av særlig betydning for eldre. En senere metastudie av Methven og medarbeidere (10) bekreftet at deteksjonsterskelen jevnt over stiger og at identifiseringsevnen og smaksintensiteten synker med alderen for alle smakskategorier. Forskerne er enige om at smakstapet går særlig ut over salt, men det er ikke full samstemmighet når det gjelder sukrose (10). Kostholdsundersøkelser tyder imidlertid på at eldre med smakstap konsumerer en større andel både av salt og søt mat enn tidligere, det siste ikke nødvendigvis som følge av nedsatt evne til søtsmak, men av at psykologiske og sosiale faktorer spiller inn (11). KLINISKE UNDERSØKELSER, LUKT Svikt i luktesansen gjelder både terskelverdien og identifiseringsevnen (5). Det er utviklet kliniske tester som kan fastslå tap av luktesans med større sikkerhet enn selvrapporterte data. Slike metoder skiller mellom totalt tap av luktesans og tap av bestemte typer lukt. Metodene er forskjellige i forskjellige land, noe som gjør resultatene vanskelig å sammenlikne og den oppgitte prevalensen svært

varierende. Alle undersøkelser tyder imidlertid på at luktesansen synker betydelig etter 70 år, særlig hos menn, og at mange undervurderer sin svekkede luktesans (12). Kliniske undersøkelser i USA tydet på at 25 % av en populasjon mellom 53 og 97 år hadde svikt i luktesansen. For gruppen over 80 år var tilsvarende prosent over 60 (13). Lukttapet viste assosiasjon til røyking og sykdommer av forskjellig slag, men mange deltakerne hadde ikke selv merket noe. Tilsvarende data fra en undersøkelse i Sverige på en populasjon fra 20 til 80 + år viste en gjennomsnittlig dysfunksjon på ca. 20 %, stigende med alderen (14). Flere menn enn kvinner var rammet, men, til disse forskernes undring, hadde røyking ikke noe å si. Andre forskere påpeker at svikt i luktesansen kan skyldes en rekke aldersrelaterte faktorer, noen er lokale forandringer i nesehule og det olfaktoriske epitelet, og andre er assosiert til nevrodegenerativ sykdom. Og siden smak og lukt virker sammen, bidrar svekket luktesans ikke bare til nedsatt velbefinnende og øket tendens til å neglisjere luftbåren risiko, men kan være en ernæringsmessig risikofaktor også (15). KAN SVIKTENDE LUKTESANS FORUTSI DEMENS? En britisk studie fra 1990 påviste at demente personer hadde svekket luktesans og evne til å smake glutaminsyre. Det kunne tyde på at svekket lukt og smak er et tidlig tegn på nevrodegenerative sykdommer som Alzheimer, Parkinsons og lignende (16). Ved en amerikansk undersøkelse mange år senere ble luktesansen hos eldre personer testet sammen med Mini Mental Status Evaluering (MMSE), en psykologisk test for kognitiv funksjon. Når testpersonene ble fulgt opp etter 5 år, tydet resultatene på en signifikant sammenheng mellom svekket luktesans ved første undersøkelse og kognitiv svekkelse etter 5 år, også etter at man hadde justert for andre påvirkningsfaktorer (17). En tysk litteraturgjennom-

NYHET parodontax I APOTEK MID FEBRUAR

HJELP PASIENTENE DINE MED Å BEHOLDE ET FRISKT TANNKJØTT PARODONTAX ER EN FLUORTANNKREM TIL DAGLIG BRUK, SPESIELT UTVIKLET FOR UTMERKET PLAKKFJERNING FOR Å HJELPE MED Å STOPPE OG FOREBYGGE BLØDENDE TANNKJØTT*

48% 4X

reduksjon av blødende tannkjøtt*1

bedre plakkfjerning**1

For mer informasjon og prøver kontakt scanda.consumer-relations@gsk.com *sammenlignet med en vanlig tannkrem ved børsting to ganger daglig **enn en vanlig tannkrem, etter en profesjonell tannrengjøring og børsting to ganger daglig 1 Jose et al. J Clin Dent. 2018; 29:33-398 Registrerte varemerker tilhører eller er lisensiert av GSK-konsernet. ©2020 GSK eller deres lisensgiver. PM-NO-PAD-20-00008. 25

TEMA: ELDRE OG ALDRING

gang fra 2013 bekreftet sammenhengen mellom svikt i luktesansen og opptreden av nevrodegenerative sykdommer (18). Sviktende luktesans kan dermed være et forvarsel om kognitiv svikt, noe som forklares med at de patologiske prosesser som fører til demens, er lokalisert i sentralnervesystemet slik at de også får konsekvenser for luktesansen. Disse hypotesene er fulgt opp i en svensk langtidsstudie der testpersoner ble forelagt 13 forskjellige luktstimuli, hver med fire beskrivende alternativer å velge mellom. Deltakernes evne til å bedømme sin egen luktesans som god eller dårlig ble notert sammen med resultat etter testing med Mini Mental State Examination (MMSE). Det viste seg at svekket luktesans etter tester og egen vurdering gav en pekepinn om senere demens (19). En annen studie på samme materiale viste at tilstedeværelse av epsilon 4 allélen av Apolipoprotein E-genet, som er en kjent risikofaktor ved utvikling av Alzheimers, var av betydning for om luktsvikt kunne vurderes som risikofaktor. Forskerne forklarte sine observasjoner med at svekket luktesans og svekket hukommelse begge gir informasjon om begynnende atrofi av nærliggende mediotemporale områder før demens kan verifiseres klinisk (20). Sammenhengen mellom det olfaktoriske systemet og nevrodegenerative aldersmekanismer kom også frem ved at dødsraten for eldre mennesker på institusjon var langt høyere for personer som hadde mistet luktesansen enn for de som hadde beholdt den (21). SOSIALE FØLGER AV SVIKTENDE SMAK- OG LUKTESANS På det psykologiske plan kan sviktende smak hos eldre bidra til tilbaketrekning fra sosialt verdifulle samvær der et felles måltid er den samlende faktoren. Dermed blir en viktig kommunikasjonsfaktor redusert. Når det gjelder redusert luktesans, kan manglende registrering av

egen kroppslukt, halitose eller eimen fra uvaskede klær, mugg og døde hudceller i inneluften være et sosialt handikap og en pådriver for aldringsprosessen (22). I den forbindelse er det verdt å merke seg at kroppslukten med økende alder inneholder den umettede aldehyden 2-nonenal, som dannes ved oksidativ degradering av visse fettsyrer og lukter som bedervet øl. Dette gir en tilstand av «gammelmannslukt», noe som den ensligboende ikke registrerer selv og som ofte er karakteristisk for eldre på institusjoner (23). SLUTTBEMERKNINGER Smak og lukt er viktige stimulanser for å opprettholde tilfredsstillende ernæring, hygiene og nærmiljø hos eldre. De siterte forskningsrapporter og oversikter er valgt ut etter skjønn som grunnlag for et

forenklet bilde av et komplisert tema. En vanskelighet er at de kliniske undersøkelsene på dette området er uensartet i metodikk og omfang og resultatene ikke alltid entydige. En annen vanskelighet er å fastslå om det er den fysiologiske aldringsprosessen i seg selv eller sykdommer og medikamenter som fører til nedsatt kjemisk persepsjon. Begge deler er nok riktig. Testing av friske eldre viser at både lukt- og smaksans reduseres med alderen, men reduksjonen er tydeligere hos eldre på institusjon enn hos hjemmeværende. Det tolkes som en effekt av at sykdommer og medikamentbruk er mer uttalt under slike omstendigheter (24). I sum kan det sies at svikt i smakssansen, eksempelvis for umami, kan bidra til at eldre ikke lenger setter pris

TEMA: ELDRE OG ALDRING

på god mat og drikke og mister appetitten. Svikt i luktesansen bidrar i samme retning ettersom lukt og smak virker sammen. Følgene kan bli vekttap og dårlig allmenntilstand. Forskerne synes å være enige om at saltsmaken er særlig redusert hos eldre. Det kan gi øket risiko for feilernæring i form av overforbruk av salte matvarer. Forskerne er mindre enige når det gjelder tap av søtsmak. Kostundersøkelser tyder uansett på et visst overforbruk av søtt hos eldre. Svikt i luktesansen kan ellers være et mer alvorlig aldringsfenomen enn nedsatt smak fordi det kan føre til svekket oppmerksomhet på luftbårne trusler i nærmiljøet, fordi det kan ha negative sosiale implikasjoner og fordi det kan være et forvarsel om kognitiv svikt. På denne bakgrunn er det gode grunner for helsepersonell og eldre selv å være oppmerksom på aldringsprosessene som gjør seg gjeldende med hensyn til smak og lukt. Slike utslag av aldring kan vanskelig forbygges, men tilstanden kan kompenseres ved bevisst, smakfull ernæring og tilfredsstillende oral og generell hygiene.

HOVEDBUDSKAP • Både smak- og luktesans svekkes med alderen. • Tap av smak kan føre til manglende appetitt og feilernæring. • Tap av lukt kan være et tidlig varsel om kognitiv svikt. Velkjente aldringsfenomener er knyttet til syn, hørsel og balanse, mens smak og lukt er mindre påaktet. Disse sansene utgjør til sammen den kjemiske persepsjonen som sikrer hensiktsmessig ernæring og gir signaler om risikable faktorer i nærmiljøet. Både smak og lukt har en viss relasjon til oral helse fordi det olfaktoriske systemet også får impulser via munnhulen. Erfaringer fra geriatrien tyder på at smak og lukt svekkes med alderen. Det følgende tar sikte på å gi en oversikt over dette området.

Referanser 1. S tore medisinske leksikon 2016. https:// sml.snl.no/smakssans 2. S tore medisinske leksikon 2016. https:// sml.snl.no/luktesans 3. P hillip JM, Aifuwa I, Walston J, Wirtz D. The melancholy of aging. Annu Rev Biomed Eng 2015; 17: 113 - 41. 4. I moscopi A, Inelmen EM, Sergi G, Miotto F, Manzato E. Taste loss in the elderly: epidemiology, causes and consequences. Aging Clin Exp Res 2012; 24: 570 - 9. 5. B oyce JM, Shone GR. Effects of ageing on smell and taste. Postgrad Med J 2006; 82: 239 - 41. 6. B hattacharyya N, Kepnes LJ. Contemporary assessment of the prevalence of smell and taste problems in adults. Laryngoscope 2015; 125: 1102 - 6. 7. R awal S, Hoffman HJ, Bainbridge KE, Huedo-Medina TB, Duffy VB. Prevalence and risk factors of self-reported smell and taste alterations: Results from the 2011 2012 US National Health and Nutrition Examination Survey (NHANES). Chem Senses 2016; 41: 69 - 76. 8. S esano T, Satoh-Kuriwada S, Shoji N, Likubo M, Kawai M, Uneyama H, Uneyama H, Sakamoto M. Important role of umami taste sensitivity in oral and overall health. Curr Pharm Des 2014; 20: 2750 - 4. 9. M ojet J, Christ-Hazelhof E, Heidema J. Taste perception with age: generic or specific losses in threshold sensitivity to the five basic tastes? Chem Senses 2001; 26: 845 - 60. 10. M ethven L, Allen VJ, Winthers CA, Gosney MA. Ageing and taste. Proc Nutr Soc 2012; 71: 556 - 65. 11. S ergi G, Bano G, Pizzato S, Veronese N, Manzato E. Taste loss in the elderly: Possible implications for dietary Habits. Crit Rev Food Sci Nutr 2016. http://www. tandfonline.com/loi/bfsn20 12. F iled T. Smell and taste dysfunction as early markers for neurodegenerative and neuropsychiatric diseases, J Alzheimers Dis Parkinsonism 2015, 5: 1 http://dx.doi. org.4172/2161 - 0460.1000186 13. M urphy C, Schubert CR, Cruickshanks KJ, Klein BE, Klein R, Nondahl DM. Prevalence of olfactory impairment in older adults. JAMA 2002; 288: 2307 - 12. 14. B rämerson A, Johansson L, Ek L. Nordin S, Bende M. Prevalence of olfactory dysfunction: the Skövde population-based study. Lanyngoscope 2004; 114: 733 - 7. 15. D oty RL, Kamath V. The influence

of age on olfaction: a review. Front Psychol 2014; 5 : 20. Online Feb. 7. Doi: 10.3389/fpsyg.2014 .00020 16. S chiffman SS, Clark CM, Warwick ZS. Gustatory and olfactory dysfunction in dementia: not specific to Alzheimer’s disease. Neurobiology of aging 1990; 11: 597 - 600. 17. S chubert CR, Carmichael LL, Murphy C, Klein BE, Klein R, Cruickshanks KJ. Olfaction and 5-year incidence of cognitive impairment in an epidemiological study of older adults. J Am Geriatr Soc 2008; 56: 1517 - 21. 18. H üttenbrink KB, Hummel T, Berg D, Gasser T, Hähner A. Olfactory dysfunction: common in later life and early warning of neurodegenerative disease. Dtsch Artztebl Int 2013; 110: 1 - 7. 19. t anciu I, Larsson M, Nordin S, Adolfsson R, Nilsson LG, Olofsson JK. Olfactory impairment and subjective olfactory complaints independently predict conversion to dementia: a longitudinal population based study. J Int Neurospychol Soc 2014; 20: 209 - 17. 20. O lofsson JK, Josefsson M, Ekström I, Wilson D, Nyberg L, Nordin S, Nordin Adolfsson A, Adolfsson R, Nilsson LG, Larsson M. Long-term episodic memory decline is associated with olfactory deficits only in carriers of ApoEepsilon4. Neuropsychologia 2016: 85: 1 - 9. 21. P into JM, Wroblewski KE, Kern DW, Schumm LP, McCkintock MK. Olfactory dysfunction predicts 5-year mortality in older adults. PLoS One 2014. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/ pmc/articles/PMC4182669/ 22. P riceonomics. The Science of smelling old. https://priceonomics.com/thescience-of-smelling-older/ 23. K imura K, Sekine Y, Furukawa S, Takashi M, Oikawa D. Measurement of 2-noenal and diacetyl emanating from human skin surface employing passive flux sampler-GCMS system. J Chromatogr B Analyt Technol Biomed Life Sci 2016; 1028: 181 - 5. 24. S ulmont-Rosse C, Maître I, Amand M, Symoneaux R, Van Wymelbeke V, Caumon E, Tavares J, Issanchou S. Evidence for different patterns of chemosensory alteration in the elderly population: Impact of age versus dependency. Chem Senses 2015; 40: 153 - 64.

FAGLIG

E-LÆRING OG DIGITALE KURS HOS TkØ Tannhelsetjenestens kompetansesenter (Øst) lanserer en helt ny versjon av e-læringskurset «Smittefritt på tannklinikk», og snart kommer også e-læringskurs om snusbruk blant unge. TkØ vil også arrangere digitale dagskurs utover våren. Av Vibeke Almaas, TkØ

Med smittesituasjonen har behovet for e-læringskurs og digitale kurs vokst. – I fjor vår måtte vi avlyse flere av de oppsatte kursene, men etter hvert fikk vi på plass kurs gjennom Teams, blant annet i strålevern og dekontaminering. I 2021 vil TkØ arrangere flere digitale kurs samtidig som at vi styrker våre e-læringskurs, sier Merete Berg-Berthinussen, seniorrådgiver ved TkØ. For å sikre at kursene har et godt pedagogisk rammeverk, tar TkØ utgangspunkt i den didaktiske relasjonsmodellen. – Modellen viser hvordan planlegge og utvikle opplæringstiltak på en systematisk og helhetlig måte. På den måten blir vi som kursutviklere mer bevisst på hva som skal læres, hvorfor og hvordan det kan gjøres. I tillegg til det pedagogiske rammeverket må kursinnholdet og struktur være tilpasset digitale flater for å sikre god kunnskapsoverføring, sier Berg-Berthinussen. RELANSERING AV E-KURSET «SMITTEFRITT PÅ TANNKLINIKK» – Nå er jo temaet smittevern naturlig FAKTA: Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) er et interfylkeskommunalt samarbeid (IS) mellom fylkeskommunene Innlandet og Viken. TkØs oppgaver er spesialistbehandling, forskning, fagutvikling og kompetanseheving. Direktør for TkØ er Hilde Vogt Toven. Se www.tkost.no

nok ekstra viktig med tanke på situasjonen vi er i. I fjor høst reviderte vi derfor e-læringskurset «Smittefritt på tannklinikk». Det er nå utformet som et gruppekurs rettet mot tannhelseteam og ikke lengre et individuelt kurs, sier Berg-Berthinussen. E-læringskurset er delt inn i fire moduler; smittespredning, basale smittevernrutiner, dekontaminering og forberedelser til kirurgiske prosedyrer. Hver modul varer fra 2,5-3 timer. Det faglige innholdet har tatt utgangspunkt i det opprinnelige e-læringskurset «Smittefritt på tannklinikk» fra 2012, i tillegg til filmer fra eksterne institusjoner som Folkehelseinstituttet (FHI) og Nasjonalt kompetansetjeneste for dekontaminering (NKD). Fagpersoner hos TkØ har også vært bidragsytere til den nye versjonen. Kurset er lagt opp med varierte arbeidsmetoder der deltakerne selv må jobbe med fagstoffet gjennom blant annet gruppeoppgaver og ferdighetstrening. Selve gjennomføringen av modulene skal styres av klinikkleder med bistand fra TkØ via Teams. En tannklinikk i TkØs region har testet kurset i tillegg til TkØs egen klinikk. – Her deltok hele tannhelseteamet; tannpleiere, tannhelsesekretærer og tannleger. Siden kurset nå har nye rammer, har det vært ekstra viktig for oss å undersøke hvordan konseptet og organiseringen fungerer. Resultatet av testingen har gitt oss nyttig informasjon. Samtidig som vi har fått tilbakemelding på at kursopplegget er nyttig og fungerer godt, sier Berg-Berthinussen. Det vil bli satt opp kursdatoer utover våren.

Ingrid Klepaker, forskningskoordinator og tannpleier. Foto: Viken FK.

Merete Berg-Berthinussen, seniorrådgiver TkØ. Foto: Terje Skåre

HVORDAN FOREBYGGE SNUSBRUK BLANT UNGE Det andre e-læringskurset som lanseres til våren er om hvordan tannpleiere og tannleger kan forebygge snusbruk blant ungdom. Kurset er basert på TkØs forskningsprosjekt «Orale effekter av snusbruk blant unge», og folkehelsekoordinatorer fra fylkeskommunene i TkØs region har deltatt i utviklingen av kurset. – Målet med kurset er å styrke tannpleieres og tannhelsepersonells kompetanse i det snusforebyggende arbeidet og sette mer fokus på snusforebygging. Kurset gir blant annet en innføring i minimal intervensjon i tillegg til å informasjon om snusrelaterte endringer i munnhulen, sier Ingrid Klepaker, tannpleier og forskningskoordinator ved TkØ. Hun håper at kurset kan bidra til at tannhelsepersonell i større grad tør å spørre pasienten om snusbruk. – Vi vil at det å spørre pasienten om snusbruk skal være en naturlig del av tannpleieres arbeidsdag og vise hvordan

FAGLIG

minimal intervensjon kan benyttes som et verktøy til dette, sier Klepaker. I likhet med «Smittefritt på tannklinikk» er også dette organisert som et gruppekurs, hvor klinikken selv arrangerer og gjennomfører kurset etter veiledning fra TkØ. Kurset har to moduler og tar til sammen ca. 2 timer å gjennomføre. Første kursdel tar for seg orale effekter og generelle helseeffekter av snusbruk, mens den andre delen omfatter kommunikasjon og forebygging. Innholdet i modulene er bygd opp rundt filmer av relevante pasientkonsultasjoner med tilhørende oppgaver og aktiviteter. – I kurset tar vi hovedsakelig opp snusproblematikk, men de samme retningslinjer for kommunikasjon og forebygging vil også gjelde for andre tobakksprodukter, sier Klepaker. E-læringskurset er testet

på klinikker i Innlandet, Viken og Oslo kommune under prosjektperioden. DIGITALE KURS I TEAMS TkØ tilbyr kliniske og forskningsbaserte kurs til tannpleiere og tannhelsepersonell, noe som krever tilrettelegging når det skal gjennomføres digitalt. I høst arrangerte TkØ kurs innen strålevern og dekontaminering gjennom Teams. – Begge disse temaene var populære. Nå jobber vi med å utvide repertoaret for digitale kurs. Til våren vil vi blant annet arrangere kliniske kurs innen kirurgi og traumatologi. Disse kursene vil være rettet mot tannpleiere og tannleger, sier Berg-Berthinussen. Klepaker viser til at forskningsnettverket GERONETT 6. mai arrangerer et åpent seminar om oral helse hos eldre. GERONETT er et forskningsnettverket,

som TkØ sammen med de andre kompetansesentrene organiserer. Nettverket er finansiert med midler fra Norges forskningsråd (NFR). Målet med seminaret er å skape en møteplass for utveksling av kunnskap og informasjon om pågående og relevante forskningsprosjekter innen eldres orale helse. Arrangementet vil bli gjennomført via Zoom. Er du tannpleier og interessert i forskning om eldres orale helse kan seminaret være noe for deg. Mer informasjon og påmelding er tilgjengelig på www.geronett.no

Referanser Prevention of snus use: Attitudes and activities in the Public Dental Service in the south‐eastern part of Norway. TkØ 2020: TkØs plan for kompetansehevende arbeid

INSTRUKSJONSFILMER OM TANNBEHANDLINGSANGST TIL TANNPLEIERE 1 av 5 nordmenn vegrer seg til å gå til tannlegen. Under et besøk på tannklinikk kan det oppstå situasjoner som kan overraske eller gjøre tannpleieren utrygg. Tannhelsepersonell kan bli usikre på hvordan de skal håndtere redde pasienter og etablere gjensidig tillit. Nå skal instruksjonsfilmer bidra til å gjøre tannpleiere og øvrige tannhelsepersonell tryggere i rollen. Av Vibeke Almaas, TkØ

I Tannstikka nr. 5, 2020 ble utviklingsprosjektet «Tenner, skam og angst» presentert. Prosjektet utvikler filmer om hvordan håndtere tannbehandlingsangst. – Målet med filmene er å gjøre det enklere for pasienter med ulik grad av tannbehandlingsangst til å oppsøke tannpleier eller tannlege. En viktig del av prosjektet er å utvikle instruksjonsvideoer for tannhelsepersonell. Dette for at tannpleiere og øvrig tannhelsepersonell skal bli enda tryggere i å gi traumesensitiv tannbehandling og ivareta god kommunikasjon med pasienten, sier psykologspesialist og prosjektleder Lena Myran ved TkMidt. Sammen med TkØ ved Vibeke Almaas leder hun utviklingsprosjektet, som er finansiert av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse. I prosjektet deltar også Landsforeningen

mot seksuelle overgrep (LMSO), Norsk forening for odontofobi (NOFOBI) og faggruppen i TOO-prosjektet (se faktaboks). ETTERSPØR MER OPPLÆRING – Gjennom flere år med kursvirksomhet for tannhelsepersonell har vi registrert at både tannpleiere og annet tannhelsepersonell etterspør mer opplæring om hvordan de kan gi tilrettelagt og traumesensitiv tannbehandling, sier Myran. Prosjektet utvikler derfor instruksjonsvideoer med temaer som injeksjonsfobi, traumeforståelse og tilrettelegginger for pasienter med ulik grad av tannbehandlingsangst. Instruksjonsfilmene vil være et tillegg til andre verktøy og læremidler, som for eksempel kursing og rollespill i traumesensitiv tannbehandling. Prosjektet startet våren 2020 og i mars

FAGLIG

2021 ble de siste filmene spilt inn. Tross at smittesituasjonen har gitt noen utfordringer, så har prosjektet likevel latt seg gjennomføre med mindre forsinkelser. Varigheten for hver film er fra ett til fire minutter. Filmprodusent er filmselskapet To Sølvmynter. – Nå gjenstår redigering og innspilling av voice-over før filmene kan lanseres til høsten, sier Myran. Filmarkivet vil inneholde 41 filmer, hvor 27 er rettet mot pasienter og de resterende mot tannhelsepersonell. TANNPLEIERE HAR EN VIKTIG ROLLE – Tannpleiere, tannhelsepersonell og psykologer har vært involvert i og deltatt gjennom hele prosessen, sier Myran. Det omfatter utvikling av manus og situasjonsbeskrivelser, kvalitetssikring av innhold, innspilling og test av filmene. For å kvalitetssikre innholdet i filmene har prosjektet etablert tre referansegrupper, bestående av tannhelsepersonell, TOO-behandlere og brukerrepresentanter fra LMSO. I filmene blir tannhelsepersonell spilt av fagpersoner fra TkMidt, TkR og TkØ, mens rollen som pasienter utøves av skuespillere. Elin Korsmo, tannpleier ved TkMidt, er en av dem som har deltatt i prosjektet, blant annet med manusutvikling. – Filmene rettet mot tannhelsepersonell tror jeg kan bidra til å gjøre oss

FAKTA Hva er traumesensitiv tannbehandling? Innebærer å etablere en trygg relasjon til pasienten, avklare og ivareta pasientens grenser, behov og signaler under tannbehandling. Det kan for eksempelvis være: • avklare grenser for fysisk nærhet • ikke bruke utstyr i munnen uten samtykke • forberede pasienten på bevegelser eller sanseinntrykk.

som behandlere litt mer trygge i møtet med en redd pasient, sier Korsmo, som også er tannpleieren i to av filmene; «Møt tannpleieren» og «Hvordan fjerne tannstein». KURS OM TANNBEHANDLINGSANGST Instruksjonsvideoene er kategorisert etter temaene; traumesensitiv tannbehandling, hvordan snakke med pasienter om angst, hvordan håndtere redde pasienter og injeksjonsfobi. – Det er viktig å understreke at filmene i seg selv ikke er en erstatning for behandling, metode eller verktøy, men en introduksjon, påfyll eller en repetisjon av kunnskap, presiserer Myran. -Vi er opptatt av at filmene skal brukes aktivt og benyttes av tannpleiere og tannhelsepersonell. I prosjektet vil vi derfor utvikle et kurs for tannhelseteam, hvor flere av filmene vil bli vist og være grunnlaget for kursinnholdet, sier Myran. Gruppekurset vil fokusere på praktiske oppgaver og ferdighetstrening for deltakerne, og vil bli testet på klinikker i prosjektperioden. Filmene rettet mot pasienter er delt inn i kategoriene; på tannklikken, møt tannhelseteamet, tilrettelegging, skremmende tanker om tannbehandling og tannbehandling i narkose. – Hvis pasienten har en grad av tannbehandlingsangst kan filmene være nyttig verktøy for å forberede pasienten og forklare i forkant

FAKTA TOO-prosjektet Nasjonalt tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi). TOO-tilbudet innebærer angstbehandling, hvor målet er å mestre tannbehandlingssituasjonen. Tilbudet er i regi av Helsedirektoratet. Mer informasjon, se www.tooinfo.no

Psykologspesialist og prosjektleder Lena Myran (foto: privat)

hva som skal skje, sier Korsmo og anbefaler at tannpleiere gjør seg kjent med alle pasientfilmene når de er distribuert, slik at de kan tipse sine pasienter om å se aktuelle filmer. Prosjektet vil også lage et pilotkurs for pasienter, som vil bli testet mot pasienter med liten grad av odontofobi. I tillegg til kurs kan filmene brukes til andre undervisningsformål, presentasjoner eller foredrag. Filmene vil være tilgjengelig på www.tooinfo.no høsten 2021, hvor de kan disponeres fritt.

Referanser Helsedirektoratet: Tilrettelagt tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi. Vurdering av omfang og behov samt forslag til tannhelsetiltak. Rapport, 2010 Iselin Pedersen (2020): «Starten på en ny tannhelsetjeneste for engstelige pasienter: Utvikling av informasjonsvideoer for å forebygge og behandle tannbehandlingsangst og styrke kompetansen til tannhelsepersonell». Skriftlig arbeid til spesialiteten i samfunnog allmennpsykologi. Tannhelsetjenesten Kompetansesenteret Midt (TkMidt) Tiril Willumsen, Lena Myran og Jostein Lein, Jostein (red): Odontologisk psykologi. Gyldendal Akademisk, 2018. Sammendrag Prosjektbeskrivelse på nettsidene til Stiftelsen Dam Tenner, skam og angst. Fra munnhulens mørke til folkeopplysning.

Nyhet!

Produkter som smører, gir fuktighet og lindrer når ingenting annet hjelper.

Proxidents gule produkter for tørr og følsom munn er ekstra milde og helt uten smaksstoffer. De smører, gir fuktighet og lindrer når ingenting annet hjelper. I serien inngår smørende munnspray, fuktighetsgivende munngel, fuktighetsgivende fluorskyll og mild fluortannkrem. Tannkremen er dessuten uten skummidler og fargestoffer, og er så skånsom at den anbefales av Asthma Allergy Nordic. Du finner produktene på Boots Apotek og Øvrebø Rehabilitering.

STYRET I NTpF 2021 Under følger en presentasjon av styret i NTpF. Her kan du bli bedre kjent med de ulike styremedlemmene, hva de står for og hvilken bakgrunn de har. LEDER: HILDE AGA Leder i Norsk Tannpleierforening siden 2010, og var nestleder i 1996-2002. Jeg har hele mitt yrkesaktive liv vært engasjert i lokalavdelinger og i ulike verv i den offentlige tannhelsetjenesten. I yrkessammenheng har jeg frem til 2018 jobbet i kombinasjon som offentlig tilsatt og som selvstendig næringsdrivende. Hva opptar meg: Jeg er helt klar på at tannpleieryrket er et fremtidsrettet og bærekraftig yrke fordi forebygging og helsefremming er det sentrale fagområdet i tannpleierens yrkesutøvelse. Jeg mener at yrkesgruppens fremtid er knyttet opp mot mer forskning på eget fagfelt. Tannhelsesjefene i de ulike fylkene har en viktig oppgave i å følge opp sentrale føringer på området, og jeg visser til strategiplanen om forsknings- og innovasjonsstrategi på tannhelsefeltet (2017-2027) og årlige overføringer på statsbudsjettet til videreutdanning for tannpleierne. Spørsmålet om hvilken kompetanse det er behov for i tannhelstjenesten fremover, må også bli tatt opp til debatt. Jeg ser frem til at flere tannpleiere etablerer egen tannpleierklinikk, og at alle tannpleiere i privat og offentlig tannhelsetjeneste ser viktigheten av å stå sammen for å løfte og styrke tannpleierne som yrkesgruppe. Det ansvaret ligger hos den enkelte tannpleier.

NESTLEDER: LINE KALLAND Jeg startet min tannpleierkarriere i det private markedet, men fant mer min plass som offentlig ansatt og vært trofast mot min arbeidsgiver i 20 år. På privaten fant jeg mannen i mitt liv i 1996 og det har blitt både giftemål, tre flotte gutter og diverse katter gjennom årenes løp. De gangene jeg blar meg gjennom bilder på telefonen, tenker jeg at jeg har et rikt liv med mange flotte turer på ski, sykkel eller til fots, med familie, venner eller kollegaer. Hva opptar deg: Jeg brenner for forebyggende behandling, og jobber veldig mye utadrettet. Ved å ta seg tid til jobben utenfor klinikken, frigjøres det mer tid til klinisk arbeid når de gode tannhelseresultatene kommer etter noen år. Ved å få alle aldersgrupper til å forstå at egeninnsatsen har den største betydningen for

egen tannhelse og ikke det årlige besøket er mye gjort. Men veien dit er ikke snorrett, og det er ikke bare på klinikken vi formidler budskapet vårt. Vi må invitere oss selv ut i ulike miljøer og fremsnakke egeninnsatsen og smarte kostvaner. Tannhelse inn i lærerplanen til helsearbeidere tror jeg er et lite skritt for undervisningen på skolen, men et stort skritt for tannhelsen i befolkningen. En siste ting som opptar meg akkurat nå er engasjement. Et verv eller engasjement for seg selv eller yrkesgruppen, alt er velkomment. Vi tannpleiere er en liten yrkesgruppe i Norge, og NTpF trenger alle tannpleierne i ryggen for å stå sterkt.

STYREMEDLEM: ANNE-MAI NILSSEN Jeg ble utdannet tannpleier i Tromsø og har siden 2000 jobbet som ansatt i privat praksis og som selvstendig næringsdrivende. I tillegg har jeg åpnet og drevet tannpleierklinikk i Tromsø. Nå jobber jeg som selvstendig næringsdrivende i privat praksis i NordOdal. Har alltid vært engasjert i tannpleierforeningen, først i NTpF avd Troms, og nå i min tredje periode som styremedlem i Landsstyret. Gift og en gutt på 4 år. Hva opptar deg: Ønsker at også tannpleiere i privat praksis skal føle at de er viktige i NTpF, og at de ser viktigheten av å være i en forening som jobber for alle tannpleiere

STYREMEDLEM: LISA HANINSEN BRÆNDØ Gjennomførte tannpleierutdanning i Bergen og har tatt videreutdanning i helsefremmende og forbeyggende arbeid ved USN. Har studert prosjektledelse og master i Helsefagvitenskap. Har jobbet klinisk, i prosjekt og arbeider nå i staben ved Tannhelsetjenesten i Oslo som Tannhelsefaglig konsulent. Hva opptar deg: For meg er det viktig at medlemmer i NTpF blir sett av arbeidsgiver og at foreningen medvirker til at hele befolkningen får dra nytte av en god tannhelsetjeneste.

NÅ TILGJENGELIG UTEN RESEPT

Vinner kampen mot karies

Effektiv forebygging for pasienter med økt kariesrisiko* Duraphat® høykonsentrert fluortannpasta er klinisk bevist å være mere effektiv i forebygging av dental karies enn en vanlig tannpasta:1-4

• Duraphat® 5 mg/g fluortannpasta forebygger kaviteter ved å arrestere og reversere primære rot- og tidlige fissurkaries lesjoner1-4 • Nå tilgjengelig så pasientene kan kjøpe den uten resept, med veiledning fra apoteket

5 mg/g natriumfluorid

Tannpleiere kan nå anbefale Duraphat® * Pasienter ≥ 16 år med forhøyet kariesrisiko. Referanser: 1. Baysan A et al. Caries Res 2001;35:41-46. 2. Ekstrand et al. Caries Res 2013;47:391–8. 3. Schirrmeister JF et al. Am J Dent 2007;20. 212-216. 4. Ekstrand et al. Gerod 2008; 25:67-75. CF Duraphat «Colgate Palmolive A/S» Kariesprofylaktikum ATC-nr.: A01A A01 TANNPASTA 5 mg/g: 1 g inneh.: Fluor 5 mg (som natriumfluorid) tilsv. 5000 ppm fluor, natriumbenzoat (E 211), sakkarinnatrium, sorbitol, hjelpestoffer. Fargestoff: Briljantblå FCF (E 133). Indikasjoner: Forebygging av dental karies hos ungdom og voksne, særlig blant pasienter som er utsatt for flere typer karies (koronal og/eller rotkaries). Dosering: Skal kun brukes av voksne og ungdom ≥16 år. En 2 cm lang stripe (gir 3-5 mg fluor) påføres tannbørsten for hver tannpuss. Tennene pusses grundig 3 ganger daglig, etter hvert måltid, vertikalt, fra tannkjøttet til tannspissen. Administrering: Skal ikke svelges. Grundig pussing tar ca. 3 minutter. Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for innholdsstoffene. Forsiktighetsregler: Skal ikke brukes av barn eller ungdom <16 år. Høyt fluorinnhold. Tannspesialist bør konsulteres før bruk. Et økt antall potensielle fluorkilder kan gi fluorose. Før bruk bør det foretas en vurdering av samlet fluorinntak (dvs. drikkevann, salter som inneholder fluor, andre legemidler med fluor). Samtidig bruk av fluortabletter, -dråper, -tyggegummi, -gel eller -lakk og vann eller salt tilsatt fluor, skal unngås. Ved beregning av anbefalt mengde fluoridioner (0,05 mg/kg pr. dag fra alle kilder og maks. 1 mg pr. dag) må mulig svelging av tannpasta tas med i beregning (hver tube inneholder 255 mg fluoridioner). Inneholder natriumbenzoat som virker mildt irriterende på hud, øyne og slimhinner. Graviditet/Amming: Data mangler fra bruk hos gravide. Dyrestudier har vist reproduksjonstoksiske effekter ved svært høye doser. Skal ikke brukes ved graviditet og amming, med mindre en grundig nytte-/risikovurdering er utført. Bivirkninger: Sjeldne (>1/10 000 til <1/1000): Immunsystemet: Hypersensitivitetsreaksjoner. Ukjent: Gastrointestinale: Brennende følelse i munnen. Overdosering/Forgiftning: Akutt intoksikasjon: Toksisk dose er 5 mg fluor/kg kroppsvekt. Symptomer: Fordøyelsesproblemer som oppkast, diaré og abdominalsmerter. Kan være dødelig i svært sjeldne tilfeller. Mentol: Kan forårsake kramper ved inntak av store mengder, spesielt hos småbarn og barn. Behandling: Ved svelging av en betydelig mengde, skal det omgående utføres tarmskylling eller fremtvinges brekninger. Det må tas kalsium (store mengder melk) og pasienten må holdes under medisinsk observasjon i flere timer. Kronisk intoksikasjon: Fluorose: Tannemaljen vil få et misfarget eller flekkete utseende når en fluordose >1,5 mg/dag absorberes daglig over flere måneder eller år, avhengig av dosen. Ledsages av alvorlige former for økt skjørhet i tannemaljen. Benfluorose blir kun sett ved høy kronisk fluorabsorpsjon (>8 mg/ dag). Pakninger og priser: reseptpliktig: 51 g kr. 103,20. 3 x 51 g kr. 237,20; reseptfri: pris ikke fastsatt. Basert på SPC godkjent 23.08.2016. (Se www.legemiddelsok.no.)

www.colgateprofessional.no www.colgatetalks.com

STYRET I NTPF 2021

STYREMEDLEM KRISTIANE MUREN

VARAMEDLEM: MARI SKEIE DANIELSEN

Jeg ble ferdigutdannet Tannpleier fra UiB i 2012. Jeg startet å jobbe offentlig i Ålesund det samme året, og har jobbet der siden. Underveis har jeg jobbet med å fullføre en tidligere påbegynt Bachelor i ledelse, samt vært frikjøpt HTV (hovedtillitsvalgt i fylkeskommunen) Fra 2015 til 2019. Jeg har også hatt fast plass i Deltas representantskap, som er det øverste styrende organet i Delta. I 2018 ble jeg valgt inn som styremedlem i NTpF. På fritiden er det barna på 2 og 7 år, en mann og en hund som opptar det meste av tiden min. Hva opptar deg: Jeg brenner for at tannpleier-yrket skal bli mer kjent, synlig og respektert i Norge på lik linje som i våre naboland. Jeg brenner også for større muligheter for etterutdanning for tannpleiere, og som tidligere HTV er jeg selfølgelig også opptatt av lønnsbetingelser og arbeidsoppgaver for tannpleiere med en slik etterutdanning. Jeg planlegger selv å starte på utdanningen som spesialtannpleier til høsten.

Gjennomførte min utdanning i Umeå, Sverige. Flyttet til Bømlo, og jobbet på en liten offentlig klinikk. Etter 4 år i det offenlige startet jeg som tannpleier i en privat familiedrevet klinikk i Stavanger. Etter noen år som ansatt kjøpte jeg meg inn og er nå partner i et AS med eget enkeltpersonsforetak. I januar 2021 startet jeg i tillegg i en liten stilling som tannpleier på en offentlig klinikk på Stord. Hva opptar deg: I Sverige vet «alle» hva en tandhygienist er. Da jeg kom hjem til Norge forundret det meg at jeg måtte forklare yrket mitt. Dette gjorde at jeg veldig raskt ble opptatt av tannpleiernes rettigheter, synlighet og det å spre kunnskap om yrket. Heve nivået for vår yrkesgruppe og legge til rette for økte muligheter for etter- og videreutdanning. I tillegg til å sitte som varamedlem landsstyret, er jeg sekretær i lokalforeningen.

VAREMEDLEM LINDA KJØLSTADMYR

VARAMEDLEM: KRISTIN HOLTAN SAGA

Utdannet som tannpleier Uio 1992, jobbet privat i Oslo på to forskjellige klinikker frem til 2015, videreutdannelse i helsefremmende og tannpleier 2018. Delmaster/spesialtannpleier. Har tatt en del videreutdannelseskurs som Motiverende intervju og SDT (self determination theory), markedsføring, sosiale medier ledelse og kliniske videreutdanningskurs. Sitter i komiteen ved UiO for å se på mulig master for tannpleiere. Er i dag ansvarlig for EMS Nordic AS, medisinsk teknisk utstyr dental, i Norge. Hva opptar deg: Faget vårt, elsker alt ved odontologien, samfunnsengasjert, utdanne tannpleiere få et høyt nivå på instruktører og ved universitet, samarbeider godt med alle fire instiusjoner. Brenner for alt med tannpleiere: Få alle samlet i samme forening og sammen kjempe for alt. Veldig opptatt av at tannpleiere skal ha høyere lønn, gode avtaler som selvstendige, videreutdannelse, kurs, mulighet for faglig vekst. Opp med tannpleierens yrkesstolthet, vi er fantastiske, utrolig viktige og gode ressurser innen tannhelse. Tannpleiere bør ha rett til å bleke! Stort ønske om å få med alle tannpleiere som ikke er medlem av foreningen, da jeg mener de sitter på ressurser som vil hjelpe oss fremover.

Jeg gikk ut fra UiO i 2010, flyttet hjem til Bø og starta som selvstendig næringsdrivende tannpleier hos min mamma og onkel. Samme høst ble jeg en del av perioteamet til prof. Hans Preus, som lærte meg opp i faget og sitt behandlingsopplegg. Etter flere år som selvstendig næringsdrivende er jeg nå deleier i klinikken, sammen med min søster, bror og kusine. Har siden 2010 vært engasjert i lokalforeningen Telemark som leder, og de siste årene som styremedlem. Fra 2014- 2018 har jeg vært styremedlem i NTpF landsstyret, og fra 2018 varamedlem. På heimebane har jeg mann, og to barn på 3 og 5 år. Hva opptar deg: Pasienten opptar meg! Tannpleierens kompetanse er så sentral for pasientens generelle helse og munnhelse, og vi tannpleiere trenger å være med i organiseringen av et fullverdig tannhelsetilbud til pasientene - både privat og offentlig. Jeg ønsker at flere tannpleiere går for å jobbe som selvstendig næringsdrivende og klinikkeiere, og bruke tannpleierkompetansen i drift og klinikkledelse. Det er nødvendig og selvsagt at tannpleierne holder seg faglig oppdaterte, og her bidrar NTpF med kurs og videreutdanninger. Det å være del av en fagforening som NTpF, er helt avgjørende for vår yrkesmessige framtid.

ABONNEMENT kr. 600 pr. år, utland kr .700 Gratis for medlemmer

tidsskrift for Norsk Tannpleierforening UTGIVER Norsk Tannpleierforening Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo Besøksadresse Lakkegata 23, 3. etasje Tlf. 904 74 117 / 21 01 36 50 E-post: ntpf@delta.no www.tannpleier.no

ANNONSER Linda Ludmann, NTpf E-post: ntpf@delta.no Tlf. 90 47 41 17

REDAKSJON Ordkløveriet, Holmsdalen 14, 1634 Gamle Fredrikstad, an-buvik@online.no.

MATERIELLFRIST 26. mai

Merkur grafisk er godkjent som svanemerket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

FORSIDEBILDE shutterstock.com

REDAKTØR Anne L. Buvik an-buvik@online.no 95966151

OPPLAGSKONTROLLERT

LAYOUT cathrines cmykeri chfuglei@gmail.com Mob: 90 78 09 01

FAGANSVARLIG: Gry Ingebrigtsen Jakhelln gry.jakhelln@delta.no Tlf. 95133580

TRYKK Merkur Grafisk AS

Norsk Tannpleierforenings styre 2019-2022 Lakkegata 23, 3. etasje P.b. 9202 Grønland, 0134 Oslo, Tlf 904 74 117/21 01 36 50 (kl.9-15), ntpf@delta.no,

NESTLEDER Line Kalland Mobil: 90 55 07 85 line.kalland@hedmark.org

LEDER Hilde Aga Mobilnr: 92062416 hilde.aga@delta.no

STYREMEDLEM Anne-Mai Nilssen Postboks 592, 9256 Tromsø Tlf a 46 44 75 89 Mob 92 09 90 43 annemai.nilsen@gmail.com

STYREMEDLEM Lisa Brændø Mobil: 95 88 95 52 Lisa.brando@hel.oslo.kommune.no

1. VARAMEDLEM Linda Kjølstadmyr Mobil: 40 05 36 91 linda.kjolstadmyr@whnordic.no

STYREMEDLEM Kristiane Muren Mobil: 95 18 77 64 Kristiane.muren@mrfylke.no

2. VARAMEDLEM: Mari Skeie Danielsen Mobil: 40 88 51 79 mariskeiedanielsen@gmail.com 3. VARAMEDLEM: Kristin Holtan Saga Mobil: 90 87 52 98 kristinsaga@hotmail.com

NTPFs ADMINISTRASJON Kontorleder Linda Ludmann, tlf. 904 74 177, epost: ntpf@delta.no IFDH REPR Anne-Mai Nilssen annemai.nilsen@gmail.com Hilde Aga hilde.aga@delta.no

NTpFs lokalavdelingsledere 2021 AGDER: Leder: Camilla Lyngstad agdertannpleierforening@gmail.com Mobil: 90 36 13 12

HEDMARK Leder: Jan Reidar Simonsen jan.reidar@tannteknikk.no Mobil: 90 99 54 30

OSLO OG AKERSHUS Leder: Slavica Pejic Durasovic ntpfavdosloogakershus@gmail.com Mobil: 97 88 35 52

BERGEN OG HORDALAND Leder: Marita Bjørkelund Marita.bj@hotmail.com Mobil: 97592838

MØRE OG ROMSDAL Leder: Marianne S. Rudi mariannerudi@hotmail.com Mobil: 98 87 92 63

ROGALAND Leder: Liv Ingrid Øvrebø Ntpf-rogaland@hotmail.com Mobil: 40 61 05 03

BUSKERUD Kontaktperson: Elise Hansen elise.korsmo.hansen@gmail.com Mobil: 48 29 55 79

NORDLAND Leder: Jill Rakel Hjartøy rakeljill@gmail.com Mobil: 90 66 11 53

SOGN OG FJORDANE For tiden inaktiv

VESTFOLD Styrekontakt: Minna Vale Sæter Minnavalesaeter@hotmail.com Mobil: 45289805

FINNMARK Leder: Berit Solbert berit.solberg@tffk.no

OPPLAND Leder: Anita Camilla Thune Anita@thune.nu Mobil:91 34 25 11

TRØNDELAG Leder: Linda Brandhaug ntpf.sortrondelag@gmail.com Mobil: 97 13 20 35

ØSTFOLD Leder: Marion Torp marionkristin@hotmail.com Mobil: 93085280

Lotte.auestad@gmail.com Mobil: 93 83 21 02 TROMS Leder: Nina Marielle Hansen ninamarielle@gmail.com Mobil: 41264205

TELEMARK Leder: Lotte Auestad

Sub-og supragingival spiss til dype lommer. Effektiv, men samtidigt skånsam takket være den runda arbeidsdelen.

Kontakt din dentalleverandør eller W&H Nordic AB, t: 32853380, office@whnordic.no, wh.com Følg oss på Facebook

Tannstikka #2 - 2021 Tema Eldre og Aldring

Articles from Tannstikka #2 - 2021 Tema Eldre og Aldring