Sommeren 2010 42. Är Nr. 1
SydnĂŠs Bataljons blad
Utgitt av SydnĂŠs Bataljon og Eldre SydnĂŠsgutters Forening
RedaktĂžr
Chris Magnussen
Stubs gate 7a
5006 Bergen
Tlf.: 926 32 261
Annonsesjef
Carl Ă
ke Karlsson
Konsul BĂžrs gate 9
5006 Bergen
Tlf.: 906 02 353
Redaksjonen
Trond StĂžrksen
Sindre Erichsen
Jon E. Thorsen
Layout
Chris Magnussen
Adresse
ThormĂžhlens gate 23 5006 Bergen
Internett www.sydnaesbataljon.com
Elektronisk post bladet@sydnaesbataljon.com
Opplag
300 eksemplarer
Trykk
Master Trykk & Kopi AS
Forsidebilde
Aktive og gamlekarer side om side under Buekorpsenes Dag 2006
Foto: Carl Ă
ke Karlsson
â... sĂ„ la oss derfor holde sammen til gavn for vĂ„r kjĂŠre Bataljon.â
SydnĂŠsvenner!
Endelig er vÄren kommet og sesongen er i gang for fullt!
Som de aller fleste vet sÄ har det gÄtt en stund siden jeg sist var aktiv, og det er sikkert mange av dere som lurer pÄ hvorfor jeg har gÄtt inn som sjef etter to Är pÄ sidelinjen.
Saken er den at korpset ved styret 2009 oppfordret meg til Ă„ stille til valg som sjef, med den begrunnelse at man ikke hadde noen opplagte sjefskandidater, samt det var en del utfordringer i henhold til styrets oppgaver og utfĂžrelsen av disse.
Det var mange ting jeg hadde behov for Ä tenke igjennom iforhold til det Ä gÄ inn som sjef igjen. FÞrst og fremst om motivasjonen var tilstede, men ogsÄ hvordan reaksjonene fra gamlekarer, alliansekamerater og buekorpsbevegelsen forÞvrig ville bli.
Etter nÞye vurdering valgte jeg Ä takke ja til oppfordringen fra styret, og pÄ valgdagen 13.juni ifjor ble jeg valgt til sjef.
Det har forelĂžpig vĂŠrt en lĂŠrerik og spennende opplevelse. Da sesongstarten endelig kom ble jeg rammet av en overveldende fĂžlelse av stolthet over denne gjengen.
Styret har i Är med hjelp fra ESF dannet en vervekomité som arbeider mÄlrettet med verving og rekruttering av nye SydnÊsgutter. Vi har vÊrt pÄ en del skolebesÞk, og dette skal vi fortsette, samt andre vervemetoder. Det er ingen hemmelighet at rekrutteringen vÄr har vÊrt sviktende de siste Ärene, men dette skal vi endre pÄ.
Styret har blant annet vedtatt Ă„ opprette en drilltropp som
skal brukes ved oppvisninger i forbindelse med verving og espalier. Sesongen er sÄvidt begynt, og vi har mange store dager foran oss.
Mai mÄned kommer til Ä bli en sÊrdeles hektisk en med bÄde fellesoppvisning, buekorpsenes dag, grunnlovsdagen og vÄre alliansekamerater i Skansens Bataljon som feirer 150 Ärs jubiléum.
Det er svÊrt viktig vi tar oss godt ut disse dagene, sÄ sÞrg for at uniformen er presset og ren i mellom slagene. Offiserene kommer til Ä vÊre nÞye pÄ dette i Är.
Buekorpsenes dag nÊrmer seg som sagt, og vi har to dyktige kandidater som har stÄtt pÄ og trent i hele vinter i forberedelse til denne dagen, og vi satser pÄ Ä gjÞre det sterkt i bÄde slager- og fanebÊrerkonkurransen.
Ellers framover i sesongen skal vi gjÞre mye artig sammen, bÄde i og uten uniform, sÄ det gjelder Ä mÞte pÄ hver eksersisdag!
Vi sees pÄ haugen, og ta gjerne med deg en tjommi eller to!
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 2
Trond StĂžrksen Sjef 2010
SydnĂŠsgutter og lesere av bladet forĂžvrig!
Etterhvert som du nÄ blar videre i det nyeste nummeret av bladet vil du kanskje legge merke til litt smÄ forandringer her og der.
Sjefen har ordet er blitt flyttet til side 2, innholdet er blitt illustrert med bilder og enkelte artikler har fÄtt fyldigere bakgrunnselementer, blant annet.
Bladet er i konstant utvikling. Bare siden jeg tok over som redaktÞr i 2005, har det nesten hele tiden vÊrt smÄ forandringer fra blad til blad. Den stÞrste forandringen kom nok ifjor da vi gikk over til fototrykk og fikk hele bladet i farger.
Det er gjerne ikke alltid forandring fryder som det heter seg, og vi i redaksjonen er derfor svĂŠrt interessert i Ă„ hĂžre fra
dere lesere hva dere mener.
Dette kan du gjÞre ved Ä kontakte oss pÄ e-post chris_a_ magnussen@hotmail.com. Du kan ogsÄ kontakte oss pÄ telefon eller pr. post, informasjon finner du pÄ redaksjonssiden.
Det er ikke bare bladet som har fÄtt seg en overhaling. Som nevnt i forrige nummer har ogsÄ internettsidene fÄtt seg et ansiktslÞft.
Gamlekar Jon Thorsen som sitter i historiekomitéen har blant annet bidratt til at historieseksjonen har blitt ganske sÄ fyldig etterhvert.
Om du Þnsker Ä vite mer om slaget ved Totlandsgjerdet, korpsets gamle faner, tildelte hederstegn osv. sÄ er det bare et tasteklikk unna!
Det er selvsagt ikke bare historisk innhold pÄ sidene. Mye nyttig informasjon som uniformsreglement , terminliste, lover og nyheter finner du ogsÄ.
Sesongen i Är er en hektisk en, med store dager pÄ rad og rekke. Skansens Bataljon feirer i Är 150 Är, og vi i redaksjonen oppfordrer alle sydnÊsgutter, sydnÊsinteresserte og buekorpsinteresserte forÞvrig til Ä ta turen opp pÄ Skansen 29. mai.
Vi benytter og muligheten til Ä sende Skanseguttene vÄre hjertligste gratulasjoner, og Þnsker alle lesere av bladet en fortsatt god vÄr, og en god sommer!
SydnÊs Bataljon - Sommeren 2010 3 2 2 3 5 6 10 13 15 16 19 20 22 23 24 27 28 31 Redaksjonsside Sjefen har ordet Hilsen fra redaktÞren Program for Buekorpsenes Dag Beretning om Sigvald Johannesen Intervju med Kurt DjupevÄg Landtur
Intervju
Vi presenterer Intervju med Stig H. Klementsen I samlet tropp, i tro og enighet Litt forskjellig Litt humor Billeder fra arkivet Intervju med Trond StÞrksen NÞstets Batalion jubilérer! Stiftelsesdagen 2010 19 28 31 24 5
til Gol
med Kenneth VÄgenes
RedaktĂžren
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 4
Er du klar for Buekorpsenes Dag ?
LÞrdag 15. mai arrangeres det Buekorpsenes Dag for ellevte gang siden 1970, og tradisjonen tro skal bÄde korpset og gamlekarene ut Ä marsjere i Bergens gater.
Dette nummeret av bladet er preget av mye Buekorpsenes Dag stoff, og hvis du fortsetter Ă„ lese videre i bladet, vil du finne intervjuer med de fire som har vunnet slagerkonkurransen for SydnĂŠs.
I denne artikkelen legger vi ogsÄ ved programmet for Buekorpsenes Dag i Är.
Marsjruten er ikke bestemt ennÄ, men marsjrekkefÞlgen er satt, og SydnÊs marsjerer som nummer 3, med Sandvikens og Skansens rett bak.
De aktive vil komme tilbake med mer detaljert skriv nÄr det nÊrmer seg.
OppmĂžte for gamlekarer denne dagen derimot er satt til klokken 13.30 i Dokkeveien.
Mer info blir sendt i posten.
Hjemmesidene vÄre, som nÄ har fÄtt seg en skikkelig overhaling, vil vÊre jevnlig oppdatert med nyheter om Buekorpsenes Dag, sÄ sjekk innom!
Formiddag
Vi SydnÊsgutter har tradisjon for Ä stille sterkt pÄ Buekorpsenes Dag, og vi satser pÄ at denne gang blir intet unntak. For Ä fÄ dette til, er vi avhenging hjelp fra nettop deg som leser dette!
* Kl 11.00: Innmarsj Torgallmenningen
* Kl 11.15: Kort tale v/ formann Rune LĂžseth
* Kl 11.30: Innledende runde i slagerkonkurranse
Enten du er aktiv eller gamlekar, ring eller besÞk en venn eller to som har gÄtt/gÄr i korpset, og viktigst av alt, mÞt opp og delta selv!
Vi kommer og til Ă„ avholde slagertrening for gamlekarer i ukene fĂžr.
* Kl 12.30: Innledende runde i fanebĂŠrerkonkurranse
* Kl 13.00: Utmarsj
Ettermiddag
* Kl 14.30: FremmĂžte Koengen
* Kl 15.00: Avmarsj fra Koengen
* Kl 16.00: Innmarsj Torgallmenningen
* Kl 16.30: Tale for dagen v Formann Rune
LĂžseth
* Kl 16.45: Finale slagerkonkurransen
* Kl 17.00: Finale fanebĂŠrerkonkurransen
* Kl 17.15: Premieoverrekkelse
* Kl 17.30: Fellesparade
* Kl 17.40: Avslutning v/ Bergenssangen
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 5
Program Buekorpsenes Dag 15. mai 2010
Gamlekarene og 1. Kompani i marsj under Buekorpsenes Dag 230 mai 2006.
Sigvald Johannesen - teaterets mann
Enkelte skjebner er styrt dit hen at et engasjement gir frukter for etterfÞlgende slekt. Dette kan i sannhet sies om den gamle SydnÊsgutt Sigvald Johannessens ettermÊle. Hans navn og virke har ikke vÊrt sÊrlig kjent blant eldre Sydnesgutter siden hans tid i forrige Ärhundre, men for alle med interesse for Bergens teaterhistorie stÄr han som en bauta.
Av Jon E. Thorsen
Unge Är i buekorpset pÄ Sydnes Sigvald Johannessen er med Ä skrive historie allerede som 10-Äring i 1882. PÄ denne tid gikk SydnÊs Bataljon gjennom en vanskelig og omskiftelig tid og Sigvald, som vokst opp pÄ Dragefjellet pÄ Sydneshaugen, var etter all sannsynlighet med som tilskuer, for ung til Ä vÊre med i korpset. Han hÞrte nok ogsÄ beretninger fra eldre Sydnesgutter om korpsets stolte minner fra Ärene 1876-1878 da korpset var over 100 soldater og tok seg meget bra ut.
NĂ„, i 1881, hadde korpset
mistet sin oppstillingsplass pÄ Totlandsmarken som blir bygget ut med det vi kjenner som Rosenbergsgaten i dag. Kleiveguttene, som holdt til i omrÄdet nederst i Sydneskleiven mistet da sin dominerende posisjon i korpset, og SydnÊs var i 1881 kun en skygge av seg selv sammenlignet med tre-fire Är tidligere. Som en konsekvens blir korpset nedlagt etter en avsluttende utmarsj til MÞhlenpris ved sesongavslutningen 1881. Dette syntes en del Kleivegutter og Dragefjellsgutter var for galt og Sigvald, den gang ti Är gammel, blir med sammen med noen eldre gutter med alder mellom 10-15 Är, bl.a. Balzar Knudsen, Johan O. Johannessen og Henrik Thomsen, beslutter Ä starte opp igjen korpset i 1882.
Som en del av oppstarten av korpset i 1882 blir der laget en ny fane av far til Sigvald, Ole Johannessen. Ole Johannessen var pÄ denne tid dekorasjonmaler ved pÄ Den Nasjonale Scene (DNS) i Det gamle teater (Komediehuset) i Teatergaten. Han fortsatte senere
ved det nye teater pÄ Engen. Mer om det siden.
Fanen som Ole Johannesen malte forestilte en soldat med hĂžy sjako (uniformshatt) som sto pĂ„ en gressvold med sitt gevĂŠr lagt an. Inskripsjonen fĂ„r navn etter den nye oppstillingsplassen som guttene velger i Dragefjellsminen og navnet blir âDragefjeldets Compagniâ. Fanen var svĂŠrt pen med stang, spyd og snorer med dusker og ble kalt âSkytterfanenâ. Det var med ekte fryd og stolthet fanebĂŠrer Sigvald sammen med 1. lĂžytnant Baltzer Knudsen ved sin side hentet fanen og bar den opp til Dragefjellsminen hvor guttene sto forventningsfullt pĂ„ geledd. Korpset fikk fra fĂžrste stund omkring 40 deltagere, men dette Ăžkte pĂ„ til over 60 gutter i alderen 10-15 Ă„r senere i sesongen. Etter hvert i 1882 og 1883 Ăžker oppslutningen og begeistringen for korpset og guttene fĂ„r utlevert fanen fra 1866 âmed inskripsjonen âSydnĂŠs Cordecorpsâ og Holmgangsfanen fra 1873 med betegnelsen âSydnĂŠs Bataljonâ. Korpset kan nĂ„ med rette kalles ved sitt rette navn. Sigvald
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 6
Det gamle teateret pÄ Engen. Huset til venstre huser idag begravelsesbyrÄet vis a vis Konsertpaléet.
Johannessen er stolt fanebÊrer i SydnÊs Bataljon i to Är fram til 1884.
Det gamle teater âKomediehuset pĂ„ Engen
Allerede som liten gutt ble Sigvald tatt med av faren i teateret, som han pĂ„ denne mĂ„te innledet et livslangt forhold til. I Bergen har det vĂŠrt to teaterbygninger ved DNS. Det fĂžrste er Komediehuset (ogsĂ„ kalt âDet gamle teaterâ) bygget i 1799 og Ăždelagt under krigen i 1944. Det andre er Det nye teater Ă„pnet i 1909, nĂ„ kjent som DNS som ligger pĂ„ Engen den dag i dag.
Det gamle teater âKomediehusetâ lĂ„ i Teatergaten Ăžverst i Komediebakken i krysset mellom der billettlukene til Konsertpaleet Kino og Sentralbadet er i dag.
Store, norske kulturpersonligheter var involvert i teateret, som var Europas eldste borgerlige teater. Ole Bull hentet Henrik Ibsen som ung teatersjef ved Komediehuset fra 1851-1857 som ble etterfulgt av BjĂžrnstjerne BjĂžrnson fra 1857 til 1859, som de mest kjente aktĂžrer.
Senere, i 1876 ansettes Ole Johannessen som maskinmester og dekorasjonsmaler ved teateret. Sigvald var da fire Är gammel. De var begge av arbeiderklassen etter den tids standard, men med klÞkt, kunnskap og evner satte far og sÞnn et enormt fotavtrykk i Bergens teaterhistorie. Farens kjÊrlighet til teateret overfÞres til sÞnnen og i 1902, nÄr Sigvald er 30 Är gammel, ansettes han som vaktmester ved teateret og fra 1909 fÄr han ansvar for teateret bibliotek.
I samme periode og til sin dÞd er han svÊrt aktiv i Godtemplarordenen, avholdsbevegelsen (mot alkohol og rus), og han deltar pÄ flere turer og aktiviteter med ordenen.
Teatermuseet Sigvald var oppvakt og forsto at teateret og teaterhistorien er en del av vĂ„r kulturhistorie, sĂ„ det burde dokumenteres pĂ„ et vis. Teateret er som kjent Ăžyeblikkets kunst, sĂ„ Sigvald ansĂ„ enhver bit omkring teater, vĂŠre seg kostymer, rekvisitter, plakater, rollehefter, avisartikler, fortegnelser osv. som betydningsfull og verdifull for Ă„ formidle kunnskap av teater- og kulturhistorie. Men han var ganske sĂ„ alene om dette arbeidet i Norge. Etter hvert som samlingen Ăžkte ble den flyttet fra hans private âkabinettâ til loftet pĂ„ Det nye teater pĂ„ Engen mellom 1910-1912. Samtidig sĂ„r han ideen om et eget teatermuseum. Ideen blir offentlig presentert i en lang artikkel av Joh. Bucher i Aftenbladet 26. august 1913. I samme artikkel nevner man at det burde vĂŠrt laget en modell av Komediehuset. Ideen bunner bl.a. i at han frykter for Komediehusets framtid da det
forfaller og blir vanskjÞttet ved bruk som kinosal. Sigvald vil ha en modell av hvordan teateret sÄ ut fÞr Þdeleggelsene som kinoen fÞrer med seg. Artikkelen vekker oppsikt og snart har Sigvald kontakt med paraplyfabrikant og billedskjÊrer Hauge og sammen bygger de modellen med hjelp av bidrag. Blant bidragsyterne er Chr. Michelsen, Joachim Grieg og Johan Ludwig Mowinckel. Modellen stÄr klar i 1914 og blir et bidrag fra Bergen ved 100Ärs feiringen for grunnloven i Kristiania i mai. Modellen kan i dag beskues pÄ Historisk Museum pÄ Sydneshaugen sammen med viktige deler av hans samling.
I 1918 anser Sigvald samlingen som sÄ stor at et teatermuseum kan Äpnes. Samlingen presenteres offentlig fÞrst i 1919 i et museum i teaterets prÞvesal (i dag Lille Scene). Den 25. oktober 1919 stiftes Selskapet for Bergens Teaterhistorie og Sigvald Johannesen blir offisielt ansatt som museets inspektÞr. Museet ble stadig omtalt i Skandinavisk presse og rosen til Sigvald Johannessen
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 7
Fra Bergens Arbeiderblad 29/8-32 Arbeiderblad 29/8-32
Sigvald Johannessen
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 8 Tlf.: 56 31 22 00 Fax: 56 31 22 16 Vakttlf.: 951 93 030 www.turbussvest.no
var uforbeholden. Samlingen og publikumstilstrÞmmingen Þkte, noe som gav plassproblemer. Av denne og av andre hensyn flyttes samlingen i 1921 til Komediehuset. De pÄfÞlgende Är legger Sigvald ned et enormt arbeid med aktuelle utstillinger, Þke samlingen, ordne og registre de minste ting. Han gjÞr ogsÄ et nitid arbeid med Ä nedtegne Det gamle teater med tanke om en gang Ä restaurere det til gammel prakt. Problemet ligger i eierne Det Dramatiske Selskap som etter det nye teater kom pÄ plass leier ut Komediehuset som kino og til bl.a. Harmonien og andre brukere for Ä fÄ inntekter, til frustrasjon for Sigvald som vil at hele bygget skal forbeholdes teaterkultur og historie.
Sigvalds innsats gÄr ikke upÄaktet hen og han hedres med bilde og omtale i avisen pÄ alle sine runde Ärsdager. Ved 250-Ärs jubileet for Holberg i 1934 laget han en egen utstilling pÄ museet i Komediehuset der Kronprins Olav og andre prominente gjester hadde offisielt program i over 2 timer. Film av dette finnes tilgjengelig pÄ internett.
fortjenestemedalje i gull for sin innsats for teateret. Ikke lenge etter flytter han og hans kone til âsjefsboligenâ rett bak og i tilknytning til Komediehuset, samme bolig som bl.a. Henrik Ibsen og BjĂžrnstjerne BjĂžrnson bodde i da de ledet teateret pĂ„ 1850-tallet. I samme tid bidrar han stort til historieboken til SydnĂŠs Bataljon (1863-1938) med beretninger fra sin tid i korpset i 1880-Ă„rene pĂ„ Sydneshaugen.
Krig og katastrofe
Da krigen kom i 1940 ble en god del av museets gjenstander flyttet til sikrere omrÄder rundt i byen. Men krigen skulle bringe dÞd og Þdeleggelse for teaterets del. Ved et alliert flyangrep mot nazistenes ubÄtbunker pÄ LaksevÄg 29. oktober 1944 Þdelegges store deler av NÞstet. Et engelsk bombefly skadet av tysk antiluftskyts prÞver Ä droppe lasten i sjÞen, men bombene treffer land og utraderer hele Komediebakken og store deler av Komediehuset. I ruinene av teaterhuset finner man Sigvald og hans kone, omkommet. Store deler av hans livs lidenskap Þdelegges av krigens vilkÄrlighet. Heldigvis gÄr ikke alt tapt. Deler av samlingen graves fram av ruinene
og noe ble som nevnt oppbevart andre steder. Den vestre flÞyen sto fortsatt etter angrepet, og den antikvariske bygningsnemd i Oslo var svÊrt stemt for Ä la det stÄ som Teatermuseum. Likevel var hensyn til ny gateregulering og kostnadene tungen pÄ vektskÄlen slik at restene av teateret ble revet etter krigen.
Uten samlingen til Sigvald Johannessen ville det meste av informasjon om det gamle teater vÊrt tapt. I samlingen finner man hÄndskrevne notater fra dagliglivet ved teateret, noe fÞrt i pennen av Ibsen selv, uerstattelige gjenstander og kostymer. Hans presise nedtegnelser, tegninger og modell av de minste ting er sÄ nÞyaktige at dersom man ville bygget opp igjen Det gamle teater kunne en svÊrt nÞyaktig kopi vÊrt reist.
Blant falmede, skadede papirer i Sydnesplassen 7 i teatersamlingen til Universitetet i Bergen finner man et stÞvete, delvis Þdelagt maskinskrevet papirark, gravd frem fra stÞvet av Komediehusets ruiner. Arket er signert Sigvald Johannesen i juni 1944, fÄ mÄneder fÞr han blir drept 72 Är gammel i sitt kjÊre teater. Kanskje var det skjebnens skÄnsel mot det mistrÞstige syn det ville vÊrt for ham Ä se Det gamle teater i ruiner. Nederst pÄ arket stÄr:
âDer gjennom smilet ved de mange minner, trenger ogsĂ„ en vemodig tanke sig frem, den visker: Det var en gang. Nu lukker vi denne erindringens bok, legger den til side, og lar tidens stĂžv legge sig over resterneâ
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 9
I neste nummer fĂžlger vi opp med en beretning om krigen og bombeangrepet i 1944!
Videre i 1935 mottar han Kongens
Ole Johannesen , faren til Sigvald sees til venstre pÄ bildet.
âDet gir status Ă„ vinne!â
Intervju med vinneren fra BkD 82
Trente du mye fĂžr finalen?
- Trente nesten hver dag, av og til alene og av og til med Magne Larsen . Det hendte titt og ofte at vi fikk klager fra naboene om trommingen. En gang fikk faktisk NordnÊs Bataillon klage fra beboerne ute pÄ Nordnespynten ettersom de trodde det var NordnÊs som drev Ä slo sÄ sent pÄ kvelden.
Meg og min bror hadde hatt en alvorsprat fÞr valget Äret fÞr, der vi
ble enige om at en av oss mÄtte gÄ inn som 1. Kompanisjef, selv om ingen av oss ville forlate slagergjengen. Vi ble fÞrst etter mye diskusjon enige om at jeg skulle ofre meg, men etter at min bror hadde sovet pÄ det kom han tilbake til meg og sa han hadde ombestemt seg, og at jeg mÄtte gÄ som tambur og vinne pÄ Buekorpsenes Dag,
Noe jeg forĂžvrig aktet Ă„ gjĂžre!
Var der noen forhÄndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang?
- Atle Skinntvedt fra NordnÊs var en klar forhÄndsfavoritt, men han ble disket etter Ä ha slÄtt to marsjer pÄ rad (Divisjonen og reveljen).
NordnÊsguttene var svÊrt skuffet over at deres kandidat ikke nÄdde opp, og jeg fikk hÞre flere Är etterpÄ at det var feile mannen som hadde vunnet.
Senest for noen Är siden var jeg Ä gratulerte en gammel SydnÊsgutt med dagen, og tilfeldigvis pÄ samme festen satt der en gammel nordnÊsgutt som mente jeg ikke skulle ha vunnet den gang. Vi hadde med oss en gammel tromme, og jeg slo divisjonen til det jeg var kar om. NÄr jeg var ferdig reiste
nordnÊsgutten seg, tok meg i hÄnden og sa at han aldri mer skulle trekke itvil om jeg var en verdig vinner.
Hva synes du om nivÄet pÄ de som har vunnet etter deg?
- Jeg synes nivÄet pÄ dem som har vunnet etter meg har vÊrt jevnt over bra, selv om nivÄet pÄ selve konkurransen har vÊrt noe ujevn. Uten Ä bli for patriotisk mÄ jeg fÄ si at SydnÊs sine vinnere har vÊrt
Ä huske sÄ lenge jeg lever.
Hadde du noen forbilder som tambur?
- Han som vant fire Är fÞr meg var Magne Larsen fra NordnÊs, og han var nok mitt store forbilde. Magne var ogsÄ en ekte MÞllargutt, sÄ vi kjente hverandre godt fra fÞr av.
Hvorfor tror du SydnÊs gang pÄ gang klarer Ä komme til finalen og vinne?
Kurt DjupevÄg begynte i i korpset i 1972, og har gÄtt gradene fra soldat til slager, oppslager og til slutt tambur. Han vant BkD i 1982, og ga seg som aktiv i 1984. Han har siden vÊrt svÊrt aktiv pÄ sidelinjen, blant annet som formann i foreningen og som nestformann i jubileumskomiteen til 130 Ärs jubileét i 1993. 8. juni 1996 ble han sammen med Otto Gundersen og Johnny GulbrandsÞy utnevnt til Êresmedlem i SydnÊs Baaljon.
pÄ et svÊrt hÞyt nivÄ, selv om bÄde Wesselengens og Nygaards sine har vÊrt veldig flinke de og.
Men nÄ som det er sagt, mÄ jeg bare fÄ si at den beste slageren jeg noensinne har hÞrt var Torgeir Svenningsen fra SydnÊs, han lÄ pÄ et nivÄ helt for seg selv, selv om han ikke har vunnet slagerkonkurransen pÄ Buekorpsenes Dag.
Hva er ditt beste minne fra dagen du vant?
- Det jeg husker best fra finaledagen er nok da jeg mottok vandrepokalen fra ordfĂžrer Eilert Eilertsen. Det var veldig stort, og det kommer jeg nok til
- Jeg tror det har mye Ă„ si med
i Det at tamburen har ihvertfall en gang i uken fra august til at han fÄr mye Ettehvert som vi har vunnet, har det nok mye at man med vunnet flest ganger har man et visst press seg til Ä ta med og det
- Jeg tror det har mye Ä si med den trommekulturen vi har i SydnÊs. Det at tamburen har slagertreninger ihvertfall en gang i uken fra august til desember, gjÞr at han fÄr mye trening. Ettehvert som vi har vunnet, har det nok ogsÄ mye Ä si at man fÄr slÄ med de beste. Ettersom vi har vunnet flest ganger har man ogsÄ et visst press pÄ seg til Ä ta pokalen med hjem, og det gir status Ä vinne.
Hvis du skulle et rÄd til Ärets
Hvis du skulle gitt et godt rÄd til Ärets SydnÊstambur fÞr finalen, hva ville det vÊrt?
- Han mÄ bare vÊre trygg pÄ seg selv og sine ferdigheter. Han bÞr ogsÄ trene mye, gjerne med de som har vunnet tidligere, og tenrpe teknikk med takt og markeringer. I tillegg mÄ trommen vÊre bra stemt. Men Ärets tambur er flink, sÄ jeg tror vi har en veldig god sjanse i finalen.
Og til slutt, skal du selv delta pÄ Ärets BkD i Är?
- Det skal jeg sÄklart! Jeg gÄr nÄ rundt Ä gleder meg som et lite barn. Jeg misunner virkelig dagens aktive som fÄr vÊre med pÄ dette Jeg skal foruten og gÄ med gamlekarene ogsÄ vÊre med i dommerkomitéen for Ä representere SydnÊs.
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 10
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 11 Markeveien 12 5012 Bergen Telefon 55 90 27 50
NygÄrdsgaten 17 - 19
ved Grieghallen
Tlf.: 55 32 04 05
Telefon 55 90 00 66 - Fax 55 23 42 37
BesĂžksadresse: Holbergsalmenning 9b
Postadresse: Postboks 246 Sentrum 5804 BERGEN
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 12
SydnÊs Bataljon har lang tradisjon med Ä reise pÄ tur. FÞrste gang korpset reiste pÄ tur var i 1860-Ärene til Fyllingen eller til gÄrden Wergeland pÄ Minde, noe som den gang var en rimelig lange tur ettersom guttene gikk hele veien selv.
PĂ„ 70 og 80 â tallet hadde man tradisjon for Ă„ reise annethvert Ă„r en lang tur, da gjerne til ĂžstlandsomrĂ„det (bla. med oppvisning pĂ„ slottplassen i Oslo), og annethvert Ă„r til et sted nĂŠrmere, da fĂžrst og fremst Voss. Dette er noe vi i styret igjen Ăžnsker Ă„ fĂ„ i gang igjen.
I fjor reiste korpset til Kvamshaug pÄ Kvamsskogen, sÄ i Är Þnsker vi Ä reise lenger vekk. Valget falt pÄ Gol i Hallingdal.
Vi har besĂžkt Gol tidligere
Tur til Gol 2010
ogsÄ, senest i 2007. Vi vil denne gangen ogsÄ bo pÄ Pers Resort i 4-manns hytter. Vi holder fremdeles pÄ Ä planlegge aktivitetene pÄ turen, men allerede nÄ kan vi slÄ fast at det blir besÞk bÄde pÄ Tropicana Badeland og Gol motor- og fritidsklubb!
Vil vil selvsagt komme tilbake til dere med detaljert tur program med avreise- og ankomsttid.
Datoen for turen er satt til pinsehelgen med avreise fredag 21. mai og hjemreise mandag 24. mai. Prisen for turen er satt til kroner 950 pr. person inkl. transport, kost & losji og aktiviteter. Det vil bli mulighet som tidligere Ä betale ned turen sin ved hjelp av loddboksalg (de tre fÞrste gÄr til korpset, resten til nedbetaling av tur).
PÄmeldingsfrist er lÞrdag 17. april, og pÄmeldingen er bindene (sykdom og sÊrs andre tilfeller unnlates). Betalingsfristen er satt til 1. mai 2010 (vi sender da ut giroer med evt. restbelÞp etter loddboksalg).
Ved spÞrsmÄl, kan Sjef Trond StÞrksen kontaktes pÄ tlf.: 970 15 830, eller du kan kontakte 1. kompanisjef Audun Skree pÄ tlf.: 474 17 378.
Sjekk ogsÄ hjemmesidene vÄre www.sydnaesbataljon.com eller hjemmesidene til Pers Resort www.pers.no for mer info.
Det er i Är bestemt at gamlekarer og medlemmer av venneforeningen ogsÄ har anledning til Ä melde seg pÄ. De fÄr ikke turen til subsidiert pris, for mer info, kontakt Sjefen.
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 13
Tropicana Badeland og Gol motorpark kommer vi forhÄpentligvis til Ä besÞke.
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 14 55 70 61 65
âTro at du taper, for da vinner du!â
Trente du mye fĂžr finalen?
- Nei, ikke sÄ veldig mye. Hadde slagertreninger og slikt som vi pleier, men det var det.
Var der noen
dagen du vant?
Intervju med vinneren fra BkD 90 forhÄndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang?
- Jan Rune Viken fra Wesselengens var nevnt som en god tambur rundt om i byn, men jeg mener jeg var den beste. Og selv om jeg klarte Ä hoppe over deler av et vers pÄ divisjonen i finalen, var dommerene stumme av beundring.
Hva synes du om nivÄet pÄ de som har vunnet etter deg?
- Jeg mener nivÄet har svÊrt sÄ bra, og da snakker jeg om tamburene fra SydnÊs selvsagt. De andre har jeg ikke noen formening om.
Hva er ditt beste minne fra
- Vet ikke helt om det er det beste minne, men det var veldig varmt den dagen, og jeg tapte 5kg vÊske, og det var forÞvrig det eneste jeg tapte den dagen ogsÄ.
pÄ gang klarer Ä komme til finalen og vinne?
- SydnÊs har tradisjon og kultur for Ä fÄ fram gode slagere. Vi har etterhvert ogsÄ kultur for Ä vinne, og dette gjÞr at slagerne i SydnÊs har mye og strekke seg etter.
Kenneth VÄgenes begynte sin aktive karriere i 198?, og har i likhet med man- nen som vant fÞr han, Kurt DjupevÄg, gÄtt fra soldat til slager, oppslager for sÄ Ä bli tambur. BkD vant han i 1990, og dette var ogsÄ siste Äret hannes som aktiv. Kenneth har som formann i ESF og som formann i ju- bileumskomiteen 1998 gjort en solid innsats, og han mot- tok pÄ 140Ärs jubileet i 2003 erindringsmedaljen bla. for dette arbeidet.
Hadde du noen forbilder som tambur?
- Mitt store forbilde var Kurt DjupevÄg som vant i 1982. Magne Larsen fra NordnÊs var, og er forsÄvidt, veldig flink og slÄ ogsÄ.
Hvorfor tror du SydnĂŠs gang
Hvis du skulle gitt et godt rÄd til Ärets SydnÊstambur fÞr finalen, hva ville det vÊrt?
- VÊr ydmyk. Ikke gÄ rundt Ä regn med at du skal vinne. Tenk at du er heldig bare du fÄr komme til finalen. Tror du at du taper, sÄ vinner du! Bruker du derimot samme taktikk som skilÞperen Petter Northug for eksempel, sÄ blir du bare forferdelig selvgod, og det er det ingen som liker.
Og til slutt, skal du selv delta pÄ Ärets BkD i Är?
-Det skal jeg. Dette er en merkedag for oss gamlekarer, og jeg ser fram til Ă„ kunne marsjere under SydnĂŠsfanen igjen!
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 15
www.sydnaesbataljon.com
- Nyheter, bilder, oversikter og mye mer om byens beste buekorps
OG FASADE SERVICE
Ăsterdalen 4
5305 FlorvÄg
Telefon 56 15 07 73
Faks 56 15 05 23
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 18
RYTTVAD TAK
BERGEN RENGJĂRINGSSELSKAP AS
C. Sundtsgt. 62, 5004 BERGEN
âDen som trener mest blir best!â
Intervju med vinneren fra BkD 98
Trente du mye fĂžr finalen?
- Ja. Trente nesten hver dag i lang tid. Husker jeg sto om sommeren Ă„ret fĂžr helt alene pĂ„ kaien i solen og koste meg med trommen. Ă
tromme var jo noe av det jeg likte best, sÄ jeg brukte mye tid pÄ det.
Var der noen forhÄndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang?
- Ja. Det var som alltid flere favoritter
til Ă„ vinne. Blant annet var han som hadde vunnet i 1994 med. Og han som halve byen (fjellsiden) hadde som favoritt var tamburen fra Matta. Det var nesten avgjort at han kom til Ă„ vinne, men som historien viser, kom ikke han engang til finalen. Han jeg mente var min stĂžrste konkurrent var tamburen i NordnĂŠs. Han hadde veldig lik trommestil som meg, og var vel den som tilslutt var nĂŠrmest meg i finalen.
Hva synes du om nivÄet pÄ de som har vunnet etter deg?
- I 2002 vant han tamburen fra Wesselengens som jeg hadde slÄtt 4 Är tidligere. Han var vel ikke noe nevneverdig bedre da, sÄ nivÄet det Äret var nok ikke blant de beste. I 2006 vant en av mine tidligere slagere. Han rotet litt i innledende runde, men slo perfekt i finalen. Han var en suveren og dyktig slager, slik som seg hÞr og bÞr for en SydnÊstambur.
Hva er ditt beste minne fra dagen du vant?
- Noe jeg husker spesielt gÄtt var, da dagen var over og jeg var kommet hjem. Den mottakelsen jeg fikk
hjemme var sÄ fin at jeg nesten ikke hadde lyst til Ä vÊre med pÄ buekorpsenes dag festen om kvelden. Jeg husker ogsÄ godt at min lillebror som gikk i NordnÊs jublet vilt nÄr jeg ble ropt opp som vinner. Mitt inne i korpset der var det en person som kastet luen opp i luften, mens resten av bataljonen var skuffet over at deres egen kandidat ikke vant. Det skal vel nevnes at han fikk hÞre det senere pÄ dagen i sjefen sin avsluttingstale.
Stig Hugo Klemetsen beg- ynte i SydnÊs i 1989. Han gjorde seg ganske tidlig bemerket som en god slager, og allerede i 1993 kom han med i slagergjengen. I 1996 ble han valgt inn som tam- bur, en offisersstilling han hadde til 1999. BkD vant han i 1998.Stig Hugo avslut- tet sin aktive karriere som sjef i 2000. PÄ sidelinjen har han begynt Ä gjÞre seg bemerket, senest som jubi- leumskomiteé formann for 145Ärs jubiléet i 2008.
alltid har hatt et veldig godt miljÞ pÄ slagertreninger. Tamburen har ansvaret for treninger gjennom hele Äret, noe som betyr at han trener gjennom hele Äret, og ikke bare i sesongen. I andre korps er det gjerne oppslageren som tar seg av slagertreningene, og da gÄr tamburen glipp av mange verdifulle timer med tromming. Det som kanskje enda viktigere er at neste generasjons slagere ogsÄ er med pÄ slagertreningene, og lÊrer av den allerede dyktige tamburen allerede tamburen vÄr, slik at de blir lÊrt opp vÄr, slik at de blir lÊrt opp av den/de beste slagerne i av den/de beste i korpset og gjerne ogsÄ de og de beste i hele byen.
Hvis du skulle gitt et godt rÄd til Ärets SydnÊstambur fÞr finalen, hva ville det vÊrt?
- Den som trener mest blir - som trener mest best! Det gjelder Ä vÊre sÄ best! Det Ä vÊre sÄ godt forberedt at man ikke forberedt at man ikke sitter Ä tenker pÄ at hvis man sitter Ä tenker at hvis man hadde bedre tid, sÄ skulle jeg hadde bedre sÄ skulle ha fikset pÄ det ene og det ha fikset det ene og det andre.
Hadde du noen forbilder som tambur?
- Mitt store forbilde var tamburen min Arne Larsen. Jeg husker godt da han slo for korpset i 1994, og jeg kunne nesten ikke tro at han ikke vant. Det var alltid et mÄl Ä trene for Ä bli bedre enn han
Hvorfor tror du SydnÊs gang pÄ gang klarer Ä komme til finalen og vinne?
- SydnÊs har tradisjoner som gÄr flere generasjoner tilbake med dyktige slagere. Det betyr at det finnes mange gode forbilder for dagens slagere, og det ligger ogsÄ et press om at de mÄ trene mye for Ä bli god selv. Det jeg tror er mest avgjÞrende er at vi
Bruk den tiden som er igjen Bruk den tiden som er fÞr den store dagen, og tren fÞr den store og tren mer enn konkurrentene dine. Det er ogsÄ viktig at man nyter selve dagen, for uansett hvordan det gÄr, er det en stor dag man kan lage fine minner av.
Og til slutt, skal du selv delta pÄ Ärets BkD i Är?
- SelvfÞlgelig! Som gamlekar er dette en av de dagene som man gleder seg mest til. Da er det pÄ tide Ä pusse medaljene, henge trommen pÄ beltet, og marsjere under SydnÊsfanen pÄ ny. Dette er vel den eneste offisielle dagen uten om stiftelsesdager og jubiléer, der gamlekarene ogsÄ skal vÊre med. SÄ jeg oppfordrer alle til Ä vÊre med for Ä sette Êre pÄ korset, bydelen og byen pÄ den dagen.
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 19
I samlet tropp, i tro og enighet
Allerede i 1855 skal det ha vÊrt buekorps pÄ NÞstet ved navnet NÞstets KÄrdekorps. En fane for dette korpset datert 1855 ble funnet i 1949, og bekrefter sÄledes dette. Korpset som vi nÄ omtaler derimot, og som er kjent som NÞstets Batalion, ble stiftet 7. mai 1870.
I likhet med SydnÊs, var det da et resultat av flere smÄkorps som slo seg sammen og dannet det som senere ble hetende NÞstets Batalion.
Korpset fÞrste glansperiode kom i Ärene 1892 - 94, med Nils Olsen Haugsdal som Sjef. Med denne staute og store karen i spissen, ble NÞstets et av de ledende sÞndagskorpsene i byen. PÄ en utmarsj til FlÞyen i 1895 hadde
NĂžstets 30 bajonettbĂŠrere, 25 slagere og 70 - 80 soldater.
NĂžstets og SydnĂŠs var naboer og konkurrenter, og i medlemsbladet deres fra mars 1948, beretter Nils Olsen Haugsdal litt om dette forholdet:
âVi var i NĂžstets Batalion hverken bedre eller verre enn andre guttekorps. Det var i den tiden stor konkurranse mellom guttekorpsene, bydel mot bydel, gate mot gate, og da en del gutter av vĂ„r nĂŠrmeste nabo Sydnes Batalion hadde fornĂŠrmet endel av vĂ„re gutter, resulterte dette i et mĂžte i Blauengen, hvor der oppstod en alvorlig trette som endte i regulert hĂ„ndgemeng. Da kombatene pĂ„ begge sider hadde fĂ„tt passelig juling og
blÞdende neser, falt gemyttene til ro, og hver til sitt med lÞfte om Ä komme fryktligere igjen. Det skulle skje etter deltakelsen i 17. mai prosesjonen 1893. I den anledning hadde det meldt seg inn i Batalionen en hel del stÞrre og eldre gutter, sÄ NÞstets Batalion sÄ imponerende ut da vi marsjerte gjennom byen til Skansen, vi sto oppstillt pÄ Skansen ca. 250 gutter, og gjennomsnittsalderen var temmelig hÞy.
Det var ikke sÄ rart sjefen i Sydnes Batalion kom bort til meg pÄ Skansen og spurte om det var meningen at NÞsteguttene idag ville gjÞre alvor av sin trussel om Ä komme igjen og ta Sydnesguttene, og ba meg avverge dette, det lovet jeg.
SydnĂŠs
-
2010 20
Bataljon
Sommeren
Det eldste bildet av NĂžstets tatt i 1891.
Da vi denne 17. mai mĂžnstret av pĂ„ SĂžndre NĂžstekai, ba bĂ„de jeg og de Ăžvrige offiserene guttene om Ă„ forholde seg rolig, dette falt meget vanskelig, isĂŠr for de eldre gutter som kun for denne anledning hadde sluttet seg til Batalionen. Det ble en rolig dag pĂ„ Sydneshaugenâ.
Olaf Ingebrigtsen etterfulgte Nils Olsen Haugsdal som sjef, NÞstets fortsatte oppturen, og i Ärene med Ingebrigtsen som Sjef, stod idrett og linjeeksersis hÞyt pÄ agendaen.
I 1902 ble korpset nedlagt og fĂžrst tatt opp igjen i 1909 som kompani, og fra 1911 som bataljon.
Korpset ble sÄ nedlagt igjen, fÞr det blir reorganisert i 1934 med Peder Brakstad som sjef, og to Är etterpÄ i 1936 fÄr de sin egen marsj, komponert av Odd Walle.
29. oktober 1944, under 2.verdenskrig, gikk det meste av korpsets eiendeler og effekter opp i rĂžyk da NĂžstet blir bombet av et britisk Lancaster fly (Flyet var beskutt og prĂžvde Ă„ dumpe lasten sin med bomber for Ă„ vinne hĂžyde).
Det eneste nĂžsteguttene satt igjen med 1 tromme, noen skjerf samt effekter til fanegarde. Takket vĂŠre energisk innsats eldre
og aktive nÞstegutter, klarte man Ä stable korpset pÄ bena igjen til sesongen 1946.
Man skaffet i disse krisetider en ny fane, men denne holdt ikke lenge siden den var av enkel silke og malt pÄ begge sider.
Den neste store oppgaven ble derfor Ä skaffe til veie en ny fane til 80Ärs jubileet i 1950.
Det lyktes Ä skaffe fÞrsteklasses stoff fra utlandet, og fru Oscar Svendsen pÄtok seg arbeidet med Ä hÄnbrodere den nye fanen.
PÄ 80Ärs jubileet 30. april 1950 ble sjfen 1892 - 94 Nils Olsen Haugsdal utnevnt til Êresmedlem. Utover 1950-Ärene jobber korpset, og sammen med SydnÊs starter de en fritidsklubb i Welhavensgate 2 - 4.
24. april 1960 deltok korpset
pÄ en fellesutmarsj til NygÄrdsmyren sammen med SydnÊs og LaksevÄgs Bueskyttere.
90Ärs jubiléet ble feiret 14. mai samme Är, i verdige former., og sesongen 1960 ble avsluttet med fest for eldre og offiserer i november mÄned. Siden 1961 har desverre ikke NÞstets vÊrt Ä se blant byens buekorps.
NÞstets gamlekarsorganisasjon, NÞsteguttenes Forening, har holdt det gÄende siden korpset ble nedlagt, og i anledning korpsets 140Ärs jubiléum har de jobbet med Ä fÄ reist en statue.
En bok om korpsets historie blir ogsÄ utgitt i Är, noe du kan lese om lenger bak i bladet!
PÄ vegne av SydnÊs Bataljon og Eldre SydnÊsgutters Forening sender vi vÄre hjerteligste gratulasjoner til NÞsteguttene!
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 21
Korpset og strÞkets beboerer pÄ landtur i gamledager. gamledager
Biler til besvĂŠr
I 2006 fikk vi etter noe tids jobbing opp et parkering forbudt skilt pÄ Vinjesplass nÄr korpset har eksersis. Dette er det desverre veldig mange bilister som ikke har fÄtt med seg, noe som fÞrer til problemer nÄr korpset begynner Ä Þve pÄ oppvisningen. Vi prÞver nÄ Ä fÄ satt opp et stÞrre skilt slik at gjerne bilistene blir mer oppmerksom pÄ dette. ForelÞpig fÄr vi rette en stor takk til Bergen Parkeringsselskap som har stillt pÄ haugen hver onsdag og lÞrdag og fjernet biler for oss.
Bryggesjauerne fra DokkeskjĂŠrskaien
Det er en kjent sak atfor mange at noen gamle sydnÊsgutter har startet eget kor, og en del av dere har gjerne hatt gleden av Ä se dem opptre. Repetoaret deres er ganske bredt, og inneholder mange kjente og kjÊre bergenssanger. Dersom noen Þnsker Ä sette en ekstra spiss pÄ et arrangement og tror at bryggesjauerne kan passe til dette, da er det bare Ä kontakte Henning Spjeld pÄ tlf.: 992 33 419.
KomiteĂšr
Har du noe du kan bidra med i en av komiteene vÄre? BÄde bokkomiteen og fanekomiteen kan trenge litt ekstra hjelp. Skulle du ha noe Ä komme med, lite eller stort, nÞl ikke med Ä kontakte bokkomiteens formann Helge Karlsson pÄ tlf.: 918 57 067, eller fanekomiteens formann Henning Spjeld pÄ tlf.: 992 33 419.
Bladet
Tidligere tambur, vinner pÄ BkD og sjef, Stig Hugo Klementsen giftet seg lÞrdag 10. april med sin kjÊre Therese Borgen pÄ Geilo. Ettersom dett skjedde rett fÞr bladet skulle i trykken, har vi ikke bilder fÞr i neste nummer. Vi i redaksjonen gratulerer de nygifte med giftemÄlet!
Uniformer
Vi har stadig problemer med uniformer og effekter som forsvinner og mÄ desverre bruke mye penger pÄ nytt utstyr. Har man skiftet uniform, og har den gamle liggende hjemme, eller kjenner man noen som har uniform eller effekter liggende, sÄ nÞl ikke med Ä ta det med ned i lokalet. Vi kommer og til Ä bli mer nÞye nÄr det gjelder lÄnekontraktene. Alt av utstyr mottas forÞvrig med en stor takk!
Aktivitet i lokalet
Lokalet har Äpne dager hver mandag og onsdag fram mot sesongstart. Mandag er ogsÄ dagen for deg som Þnsker Ä vÊre med Ä tromme litt. Begge dagen Äpner vi klokken 18.00, og stenger igjen klokken 20.00. Vi vil ogsÄ holde en del andre aktiviteter her, men dette er noe vi kommer tilbake til nÄr det nÊrmer seg!
Bladet trenger bidrag! Spesiellt gamle historier og gamle bilder. Skulle du ha noe liggende i kjeller eller pÄ loft, sÄ send det gjerne til oss. Om du er aktiv og har lyst til Ä vÊre med Ä lage verdens beste buekorpsblad, ta gjerne kontakt med redaktÞren. Telefonnummer stÄr pÄ side 2.
Internett sidene
Hjemmesidene vÄre har nÄ fÄtt seg en overhaling, og er blitt oppdatert med bÄde historie, faneoversikt, sjefsregister, uniformsreglement, bilder og mye mye mer. Sidene har ogsÄ fÄtt nye medarbeidere i William Amundsen (for ESF) og Fredrik Hauge (for de aktive). Om du fÞler du har noe Ä bidra med, skriftlig eller annet, ta kontakt med en av disse pÄ tlf.: 473 77 045 (William) eller 55 16 41 47 (Fredrik). Spre ordet sÄ sidene blir besÞkt!
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 22
Forskjellig
GiftemÄl
KjĂŠre mottaker
Du har akkurat mottatt et svenskevirus. Da vi ikke er sÄ teknisk begavet, er dette et manuellt virus. Slett alle filene pÄ datamaskinen din nÄ og send denne emailen til alle du kjenner. Takk!
Flukten
En mann ringer et mentalsykehus, og spĂžr resepsjonisten om det er noen i rom 27. Hun gĂ„r for Ă„ undersĂžke, og etter en liten stund kommer hun tilbake. â Nei, det rommet er tomt... â Flott, da har jeg virkelig greid Ă„ rĂžmme!
Manchester
I geografitimen spurte lĂŠreren Ole: - Hvor ligger Manchester? Ole svarte: - De ligger Ăžverst i tabellen.
To tomater
Det var to tomater som skulle gÄ over veien. Den fÞrste sprang fort over sÄ kom den andre. Men nÄr den var halveis sÄ kom det en bil. Tomaten ville ikke bli pÄkjÞrt sÄ han sprang fort over veien. Da sa den andre tomaten: Idiot! Du Þdla vitsen.
Las Vegas
Flyvertinnen sier: âVennligst fest lommebĂžker deres, vi lander i Las Vegasâ
Oversettelser
The war broke out
- Det var brÄk ute
I want to see both of you in the morning.
-Jeg vil se bÄten din om morgenen
Iâll se you around eleven.
- Ser deg ved elven. He rushed down the staircase.
- Han rĂžsket ned stĂŠrkassa. She looked sweet and anxious.
- Hun luktet svette og ansjos. My pupil is not very bright, said the teacher.
- Pupillen min er ikke sĂŠrlig lys, sa lĂŠreren. Adieu. Au revoir!
- AdjĂž rev og hare
RĂždhette og ulven
En dag RĂždhette var ute og gikk i skogen, sĂ„ hun den store, stygge ulven bak et tre... RĂždhette gikk bort til ulven og spurte: âHvorfor har du sĂ„ store Ăžyne? âUlven svarte: âStikk av. Jeg bĂŠsjer!â
Blandende FĂžleleser
SĂžnnen i huset spurte en dag sin far :
â Pappa, hva betyr blandede fĂžlelser? Faren tenkte seg godt om og svarte :
â Det, gutten min, er nĂ„r du ser din svigermor forsvinne utfor et stup med den nye bilen din!
Trondemann
Alle barna lekte spioner, untatt Tond, han trodde han var James Bond!
Legetime
En liten gutt og ei lita jente satt pÄ legens ventevÊrelse. Jenta grÄt stille for seg selv.
â Hva er det du griner for da, spurte gutten.
â Legen skal ta blodprĂžve av meg. Han kommer til Ă„ skjĂŠre meg i fingeren! Gutten satte dermed i gang med Ă„ hylskrike. â Hva er det du griner for da, spurte jenta! â Han skal ha urinprĂžve av meg!
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 23
85 Ă
RS JUBILEĂT 1948
âSesongens midtpunkt, 85-Ă„rs jubilĂ©et fant sted 23. mai. Alle hus i Sydnesgaten var vakkert pyntet og ved begge inngangene til gaten var det heist flaggstenger. Det samme var ogsĂ„ gjort i Vinjesgate hvor ettermiddagens hĂžytidligheter skulle finne sted. Dagen tok til med marsj gjennom strĂžket av korpset og gamlekarene. Korpset talte denne dag 82 soldater, 6 trommeslagere, 5 ekstra
fanebĂŠrere og bĂ„de korpset og gamlekarene tok seg sĂŠrdeles godt ut. Soldatfesten ble holdt pĂ„ MĂžhlenpris Skole, og var meget vellykket. Etter festen marsjerte korpset til Vinjesgate hvor det var samlet mange mennesker, gratulanter og gamlekarer. Etter tildeling av gaver og hyllester, ble det foretatt defilering og parade for samtlige flagg, og jubilĂ©umsdagen var over.â
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 24
Bataljonen hilser gamlekarene i Sydnesgaten. All foto pÄ denne side er lÄnt ut av Nils Spjeld, sjef 1950.
Defilering pÄ Vinjesplass.
Gamlekarene marsjerer inn i Sydnesgaten.
Utdrag hentet fra â SydnĂŠs Bataljon 1863-1963â.
Sesongen 1955 ble Frank Michelsen valgt til sjef, og det var litt av en oppgave han mÄtte gi seg i kast med. Mye av korpset effekter var enten Þdelgat eller forsvunnet. Blant annet hadde man ikke en eneste tromme eller skottehue og rifler var der fÄ av.Michelsen, som pÄ den tiden jobbet pÄ Telegrafen fikk, entusiastisk som han var, med seg Leif Birkenes som tambur. Birkenes hadde de to foregÄende sesongene vÊrt slager i LaksevÄgs Bueskyttere. Med Birkenes i spissen fikk man satt sammen tre trommer utifra noe gammelt skrap, noen nye bolter og peisbÄnd. Nye rifler fikk man ogsÄ lagd og betalt med penger fra en utlodning guttene avholdt. Landturen det Äret gikk til Leirvik pÄ Stord sammen med LaksevÄgs Bueskyttere.
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 25
SESONGEN 1955
Sjef Frank Michelsen og adjutant Tor Merkesdal.
LaksevÄgs Bueskyttere og SydnÊs Bataljon.
FanebĂŠrer Per Aak.
Tambur Leif Birkenes.
Ă
pningstider:
Mandag: Stengt
Tirsdag - SĂžndag: 11.00 - 19.00
âą Over tidsmat
âą Hjemmebakte kaker
âą Snitter
âą Rundstykk
âą Ba guetter
âą Da gens
Wolfffs gate 12 - 5006 Bergen Tlf.
Lav pris pÄ anerkjente produkter
Tlf.: 55 31 30 53
ALLE STORE PIZZA KR. 125,-
ALLE STORE PIZZA KR. 125,-
Cafeén har Þl- og vinservering, og vi viser Brannkamper pÄ storskjerm
KOLONIAL
SYDNESHAUGEN 11
5007 BERGEN
TLF.: 55 90 01 25
VI SENDER VARER
HVER DAG!
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 26
55 56 42 66/ 99 23 76 39
FOTO
KARI
DYRKORN
âHardt arbeid lĂžnner seg faktisk!â
Intervju med vinneren fra BkD 06
Trente du mye fĂžr finalen?
- Ja, trente ved hver anledning jeg hadde. Stod ofte nede pÄ kaien i snÞstorm midt pÄ vinteren mens jeg Þvde pÄ divisjonen. Hadde ogsÄ litt erfaring med hva som skal til for Ä vinne, ettersom jeg var i finalen i 2002 ogsÄ. Kom til finalen den gang, men ble slÄtt av Andreas Bjordal fra Wesselengens.
Det var forsÄvidt greit ogsÄ,
ettersom jeg var ganske ung den gangen. Finalen fire Är senere var derimot en helt annen sak.
Jeg surret litt i innledende runden, men fikk ĂŠrlige tilbakemeldinger fra Stig Hugo Klementsen, han som vant i 98, og fĂžlte vi fikk luket vekk grumset fra innledende, og at jeg slo best i finalen.
Var der noen forhÄndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang?
- Var mye rundt og hÞrte pÄ de forskjellige tamburene i 2006, og syntes at DrÊggens og NordnÊs sine kanskje var noen av de beste, og det viste seg vel at jeg hadde rett ettersom det var disse som kom til finalen ogsÄ. Heldigvis viste det seg at vi var bedre enn de igjen. Sett vekk ifra oss som var i finalen, sÄ var det kanskje en til to tamburer til som var flinke.
Hva synes du om nivÄet pÄ de som har vunnet etter deg?
- Ettersom jeg var den siste som har vunnet pÄ Buekorpsenes Dag, blir akkurat det spÞrsmÄlet litt
vanskelig Ä svare pÄ. Men synes nivÄet pÄ de som har vunnet fÞr meg har vÊrt hÞyt.
Hva er ditt beste minne fra dagen du vant?
- Den herlige fÞlelsen av Ä kunne ta med pokalen hem igjen til MÞllaren. Festen pÄ kvelden var ogsÄ svÊrt gÞyal, husker blant annet Stig Hugo Klementsen som vant fÞr meg satt pÄ plass noen
var faktisk den samme som Kurt slo pÄ og vant med i 82. Til og med stokkene var de samme.
Hvorfor tror du SydnÊs gang pÄ gang klarer Ä komme til finalen og vinne?
- Jeg mener at vi er veldig flinke til Ä motivere tamburene vÄre, og vi er veldig flinke til Ä sette oss mÄl og jobbe for Ä nÄ de. Det at vi har sÄ mange flinke og dyktige slagere, gjÞr at vi ettehvert begynner Ä fÄ en ganske solid slagerkultur, og ikke minst et godt slagermiljÞ.
Trond StÞrksen begynte i korpset i 1995, og ble slager i 1999. Tambur ble han valgt som til sesongen 2001, noe han var til og med sesongen 2007. BkD pokalen vant han i 2006. Etter Ä ha vÊrt ute av korpset i to sesonger, hvor han blant annet satt som redaktÞr av bladet, stillte Trond til valg som sjef for sesongen 2010, pÄ oppfordring fra styret 2009 for Ä lÞse en del problemer de aktive har hatt i.h.h.t. utfordringer i styret.
Wesselengsgutter som mente han kun kunne slÄ pÄ sin egen tromme ved Ä slÄ reveljen sÄ det ljomet etter ,
Husker ogsÄ konferansier Fridtjhof Wilborn klarte Ä kalle fanebÊrerkonkurransen for flaggbÊrerkonkurransen.
Hadde du noen forbilder som tambur?
- Forbildene mine var Kurt DjupevÄg som vant i 1982, og Torgeir Svenningsen som var tambur i 1986.
Trommen som jeg vant med i 2006
at vi ettehvert Ä fÄ en solid og ikke at og at vi har vunnet mange ganger beviser at hardt arbeid faktisk
Det at vi har nÄdd finalen og at vi har vunnet sÄpass mange ganger beviser at hardt arbeid faktisk lÞnner seg det ogsÄ!
Hvis du skulle et godt rÄd til Ärets hva ville det
Hvis du skulle gitt et godt rÄd til Ärets SydnÊstambur fÞr finalen, hva ville det vÊrt?
- Kan ikke rĂžpe alle her i bladet heller, da kan
- Kan jo ikke rĂžpe alle hemmelighetene her i bladet heller, da kan jo hvem som helst lese de.
Men jeg skal sÞrge for at tamburen vÄr i Är skal fÄ de beste rÄdene jeg kan gi ham ihvertfall, og det er jeg sikker pÄ at de fÞr meg kommer til Ä gjÞre ogsÄ.
Og til slutt, skal du selv delta pÄ Ärets BkD?
- Det skal jeg. Jeg er i Är valgt inn som sjef for bataljonen, sÄ pÄ Buekorpsenes Dag skal jeg ut Ä marsjere i fronten. Dette blir forÞvrig min tredje Buekorpsenes Dag som aktiv buekorpsgutt. Jeg hÄper samtidig og fÄ se sÄ mange SydnÊsgutter som mulig pÄ linje, bÄde eldre og yngre!
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 27
NĂžstets Batalion jubilerer!
Noen av dere har kanskje fÄtt med dere at vÄr gamle nabo NÞstets Batalion planlegger
Ä utgi historiebok i Är. Boken er skrevet av Tony Jensen og Jostein SÞrensen, og kommer til Ä inneholde mye strÞkshistorie, litt om idretten pÄ NÞstet, Velforeningen, NÞsteboden og sist men ikke minst, NÞstets Batalion gjennom Ärene.
Boken blir pÄ ca. 144 sider, og vil vÊre rikt illustrert. Boken kommer til Ä koste kroner 275,- og vil vÊre i salg fra 7. mai. Den vil bli solgt pÄ jubileumsarrangementet til NÞstets 7. mai samt pÄ Buekorpsenes Dag 15. mai. Den vil og bli solgt pÄ NÞsteboden. Du kan ogsÄ bestille boken ved Ä sende mail til en av forfatterne, Tony Jensen, pÄ e-post tonyrot@online.no.
Vi har fÄtt tillatelse til Ä gjengi forordet til boken i dette nummeret av SydnÊsbladet, slik at dere lesere kan fÄ et innblikk hvordan boken har blitt til og hvem som har vÊrt involvert i arbeidet med den.
âI desember 2009 dukket det opp
et bilde fra 1948 av noe gamlekarer fra NÞstets Batalion. Den ene personen pÄ bildet, Frithjof Monsen var min far sin onkel. Men hvem var de andre staute karene pÄ dette bildet? Slik begynte prosessen med boken. Jeg tok raskt kontakt med Jostein SÞrensen som tente pÄ idÚen om Ä lage et magasin/hefte i forbindelse med 140 Ärs markeringen av NÞstets Batalion.
Det neste som mÄtte gjÞres var Ä ta kontakt med gjenlevende NÞstegutter og hÞre hva de synes. Lite viste jeg at de allerede i flere Är hadde samles i en reorganisert NÞsteguttenes Forening, og var i gang med planlegging av en statue.
Foreningens leder Jan Kristiansen var meget positiv til idĂšen om et jubileumsskrift, og gav klarsignal. OgsĂ„ beboerforeningen Sydnes & NĂžstet Velforening kom tidlig med i prosessen og pĂ„tok seg Ă„ stĂ„ som formell utgiver av skriftet. Det viste seg ogsĂ„ at John-Erik Ă
gotnes i Velforeningen allerede hadde gjort et formidabelt arbeid i forhold til Ä skaffe bilder fra det gamle NÞstet og NÞstets Batalion i etterkrigsÄrene.
Han hadde ogsĂ„ jobbet med Ă„ identifisere personene pĂ„ bildene og intervjue flere som hadde gĂ„tt i batalionen. Alt dette materialet ble stilt til disposisjon for oss. Det viste seg snart at vi som forfattere stod overfor litt av en oppgave, for det fantes meget sparsomt med opplysninger om NĂžstets Batalion. Batalionens arkiv ble Ăždelagt under bombingen av NĂžstet i 1944, og det historiske materialet som var samlet inn etter krigen var sporlĂžst borte. Dermed var det Ă„ oppsĂžke andre mulige kilder hvor opplysninger om batalionen muligens kunne finnes; Buekorpsmuseet, i nabokorpsenes arkiver, i den omfattende buekorpslitteraturen og i bergensavisene. Buekorpsmuseet var heldigvis i besittelse av noe, bl.a. 3 faner, diverse fotografier og samtlige nr. av bladet âNĂžsteguttenâ. I SydnĂŠsarkivet fant vi utrolig nok bĂ„de bilder og protokoller og i bladet âVerveguttenâ fant vi mange interessante opplysninger. Det fant vi ogsĂ„ i flere av buekorpsbĂžkene som er utkommet. Og sist, men ikke minst, har mundtlige opplysninger
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 28
Eldre NÞstegutter i forbindelse med nyheten om boklansering tidlgere i Är. i Är.
fra mange eldre NÞstegutter gitt verdifull informasjon om batalionen i Ärene etter krigen. For Þvrig vises det til kildeangivelsene bak i boken.
Til tross for det magre utgangspunktet vi hadde, er det utrolig hva som etter hvert dukket opp av bÄde bilder og opplysninger. Etterlysningsarbeidet stod sentralt i dette arbeidet, og det ble jobbet raskt og effektiv for Ä sile ut og hente ytterlige opplysninger inn. Ja, det kom sÄ mye etter hvert, at planen om et hefte ble skrinlagt til fordel for en skikkelig bok. Vi er overbeviste om at hadde vi hatt enda bedre tid pÄ oss, ville det vÊrt fullt mulig Ä fylle mange av de hullene som dessverre fortsatt finnes i historien. Men skulle vi klare Ä ha boken klar til NÞstets Batalions 140 Ärs dag 7. mai 2010, mÄtte vi dessverre sette sluttstrek fÞr alle kilder var gransket helt til bunns.
Vi hÄper likevel at vi har maktet Ä presentere en jubileumsbok som er NÞstet, Batalionen og alle NÞstegutter verdig. Om det ennÄ mangler mye pÄ en komplett historikk, mener vi likevel at vi har maktet Ä finne frem til de lange linjene i NÞstekorpsets historie.
Vi vil spesielt takke NĂžsteguttenes Forening v/formann Jan Kristiansen og Sydnes & NĂžstet Velforening v/leder Tormod Carlsen og styremedlem John-Erik Ă
gotnes for godt samarbeid underveis. Stor takk ogsÄ til NÞstesjefen 1948, evigunge Walther Hauge, for verdifull informasjon og gode historier. Likeledes en takk til Buekorpsmuseet i Bergen v/ formann Einar Langlo for all stÞtte og hjelp og til arkivaren i SydnÊs Bataljon, Helge Karlsson, for tilgang til SydnÊsarkivet. Og sist, men ikke minst, en kjempetakk til alle enkeltpersoner som har kontaktet oss med opplysninger av ymse slag. Alle skal ha vÄr hjerteligste takk!
Og hermed er boken presentert; tilegnet NĂžstegutter i alle aldre, og alle beboere i dette gamle og kontrastfylte strĂžket med sin bevegede historie.
Bergen, i mars 2010
Tony Jensen Jostein SĂžrensen
Redaksjonen anbefaler alle lesere av bladet til Ă„ kjĂžpe NĂžsteboken! Et evdntuellt overskudd vil gĂ„ til Ă„ reise statuen ânĂžsteguttenâ.
NÞstet er en gammel bydel i Bergen, med en spennende og ofte dramatisk historie. Fra Ä vÊre et noe bortgjemt og tilbakeliggende strÞk vokste NÞstet frem til en livlig og pulserende bydel, med store og betydningsfulle handelsrma, internasjonal turisme og moderne kommunikasjoner. SÄ kom tragedier, storslagne reguleringsplaner og halvhjertet gjennomfÞring, gjenoppbygging og fremtidstro, stagnasjon, fra ytting og sÄ ny optimisme. I dag er NÞste t det mest sentrale og samtidig det roligste omrÄdet i den sentrale dele n av byen. En hemmelig oase. Bli med pÄ en vandring i smitt og smau, til kjente og mindre kjente bygninger og institusjoner i strÞket, til steder med historisk sus der dramatiske hendelser og store festligheter har utspilt seg.
«I samlet tropp» er fÞrste strofe i Marsj for NÞstets Batalion, og halve boken handler om dette stolte SÞndagskorpset. Som sÄ mange andre buekorps har NÞstets hatt sine oppgangsog nedgangstider. Selv om korpset ble nedlagt for ca 50 Är siden, fortjener det sin plass i historien. Det er ogsÄ tatt med historien e om smÄkorpsene pÄ NÞstet, NÞsteguttenes forening, damegarden og idretten i strÞket. Likeledes blir Sydnes & NÞstet Velforening presente rt.
Boken er pĂ„ 144 sider, og rikt illustrert med bĂ„de gamle og nye bilder â de fleste av dem aldri tidligere gjengitt.
Forfatterne, Tony Jensen og Jostein SĂžrensen, har begge solid buekorpsbakgrunn.
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 29
Gamlekarer i NĂžstets i 1948.
I SAMLET TROPP
Tlf.: 55 55 80 03
Faks: 55 55 80 04
Haukedalen 1, 5095 Ulset
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 30
Boliginstallasjon Rehabilitering Nyinstallasjon Industrianlegg Spredenett data Spredenett telefon Telefonsentraler Universalnett DĂGNVAKT 950 30 050 Boliginstallasjon Rehabilitering Nyinstallasjon Industrianlegg Spredenett data Spredenett telefon Telefonsentraler Universalnett AUTORISERT ELEKTROENTREPENĂR
Program for Stiftelsesdagen
Vi har âalltidâ hatt tradisjon for Ă„ feire stiftelsesdagen nĂŠrmeste lĂžrdag til 7. juni, og i Ă„r er feiringen lagt til 5.juni. Tradisjonen tro blir der utdeling av utmerkelser og hederstegn pĂ„ Vinjesplass, valg for neste sesong og gamlekarsfest i lokalet senere pĂ„ kvelden. Siden dette er den viktigste dagen i Ă„ret Ăžnsker vi Ă„ stille flest mulig pĂ„ linje, bĂ„de aktive og gamlekarer. Gamlekarene stiller i pene klĂŠr med hederstegn (fortrinnsvis dress med slips, samme hvilken farge). Bildene til hĂžyre er fra stiftelsesdagen ifjor!
Morgenprogram for offiserer
* 10.00 Offisersfrokost i lokalet
* 11.00 Flaggheising pÄ Haugen
* 11.30 Offisersbildet taes i Kleiven
Hovedprogram for korpset og gamlekarer
* 13.00 PĂ„ linje i Sydnesgaten
* 13.10 Avmarsj Sydnesgaten
* 13.20 Kolonnemarsj pÄ MÞhlenpris
* 13.40 Guttemiddag pÄ MÞhlenpris Skole.
* 15.00 Avmarsj til sentrum
* 15.30 Korpset blir hentet av gamlekarene
* 16.00 Innmarsj pÄ Vinjesplass, utdeling av heder
* 18.00 Sesongavslutning i Sydnesgaten
* 18.30 Valg for sesongen 2011
* 19.30 Gamlekarsfest med gjester
OppmĂžtetider:
* 09.00 Offiserer stiller i lokalet
* 11.00 Slagere stiller i lokalet
* 12.00 Soldater stiller i lokalet
* 13.30 Lokalet holdes Äpent for gamlekarer
* 15.00 Oppstilling for gamlekarer i Dokkeveien
BUEKORPSMUSEET I BERGEN
Ă
PNINGSTIDER:
LĂRDAG 11.00 - 14.00
SĂNDAG 12.00 - 15.00
MURHVELVINGEN
www.buekorps.museum.no
SydnĂŠs Bataljon - Sommeren 2010 31
Returadresse: SydnĂŠs Bataljon ThormĂžhlens gate 23 5006 BERGEN
Vi har utfÞrt malerarbeid pÄ eiendommen til A/S Bergens SporveisfunksjonÊrers Byggeselskap pÄ MÞhlenpris.