Nummer 1 - 2010

Sydnæs Bataljons blad

Utgitt av Sydnæs Bataljon og Eldre Sydnæsgutters Forening

Redaktør

Chris Magnussen

Stubs gate 7a

5006 Bergen

Tlf.: 926 32 261

Annonsesjef

Carl Åke Karlsson

Konsul Børs gate 9

5006 Bergen

Tlf.: 906 02 353

Redaksjonen

Trond Størksen

Sindre Erichsen

Jon E. Thorsen

Layout

Chris Magnussen

Adresse

Thormøhlens gate 23 5006 Bergen

Internett www.sydnaesbataljon.com

Elektronisk post bladet@sydnaesbataljon.com

Opplag

300 eksemplarer

Trykk

Master Trykk & Kopi AS

Forsidebilde

Aktive og gamlekarer side om side under Buekorpsenes Dag 2006

Foto: Carl Åke Karlsson

“... så la oss derfor holde sammen til gavn for vår kjære Bataljon.”

Sydnæsvenner!

Endelig er våren kommet og sesongen er i gang for fullt!

Som de aller fleste vet så har det gått en stund siden jeg sist var aktiv, og det er sikkert mange av dere som lurer på hvorfor jeg har gått inn som sjef etter to år på sidelinjen.

Saken er den at korpset ved styret 2009 oppfordret meg til å stille til valg som sjef, med den begrunnelse at man ikke hadde noen opplagte sjefskandidater, samt det var en del utfordringer i henhold til styrets oppgaver og utførelsen av disse.

Det var mange ting jeg hadde behov for å tenke igjennom iforhold til det å gå inn som sjef igjen. Først og fremst om motivasjonen var tilstede, men også hvordan reaksjonene fra gamlekarer, alliansekamerater og buekorpsbevegelsen forøvrig ville bli.

Etter nøye vurdering valgte jeg å takke ja til oppfordringen fra styret, og på valgdagen 13.juni ifjor ble jeg valgt til sjef.

Det har foreløpig vært en lærerik og spennende opplevelse. Da sesongstarten endelig kom ble jeg rammet av en overveldende følelse av stolthet over denne gjengen.

Styret har i år med hjelp fra ESF dannet en vervekomité som arbeider målrettet med verving og rekruttering av nye Sydnæsgutter. Vi har vært på en del skolebesøk, og dette skal vi fortsette, samt andre vervemetoder. Det er ingen hemmelighet at rekrutteringen vår har vært sviktende de siste årene, men dette skal vi endre på.

Styret har blant annet vedtatt å opprette en drilltropp som

skal brukes ved oppvisninger i forbindelse med verving og espalier. Sesongen er såvidt begynt, og vi har mange store dager foran oss.

Mai måned kommer til å bli en særdeles hektisk en med både fellesoppvisning, buekorpsenes dag, grunnlovsdagen og våre alliansekamerater i Skansens Bataljon som feirer 150 års jubiléum.

Det er svært viktig vi tar oss godt ut disse dagene, så sørg for at uniformen er presset og ren i mellom slagene. Offiserene kommer til å være nøye på dette i år.

Buekorpsenes dag nærmer seg som sagt, og vi har to dyktige kandidater som har stått på og trent i hele vinter i forberedelse til denne dagen, og vi satser på å gjøre det sterkt i både slager- og fanebærerkonkurransen.

Ellers framover i sesongen skal vi gjøre mye artig sammen, både i og uten uniform, så det gjelder å møte på hver eksersisdag!

Vi sees på haugen, og ta gjerne med deg en tjommi eller to!

Trond Størksen Sjef 2010

Sydnæsgutter og lesere av bladet forøvrig!

Etterhvert som du nå blar videre i det nyeste nummeret av bladet vil du kanskje legge merke til litt små forandringer her og der.

Sjefen har ordet er blitt flyttet til side 2, innholdet er blitt illustrert med bilder og enkelte artikler har fått fyldigere bakgrunnselementer, blant annet.

Bladet er i konstant utvikling. Bare siden jeg tok over som redaktør i 2005, har det nesten hele tiden vært små forandringer fra blad til blad. Den største forandringen kom nok ifjor da vi gikk over til fototrykk og fikk hele bladet i farger.

Det er gjerne ikke alltid forandring fryder som det heter seg, og vi i redaksjonen er derfor svært interessert i å høre fra

dere lesere hva dere mener.

Dette kan du gjøre ved å kontakte oss på e-post chris_a_ magnussen@hotmail.com. Du kan også kontakte oss på telefon eller pr. post, informasjon finner du på redaksjonssiden.

Det er ikke bare bladet som har fått seg en overhaling. Som nevnt i forrige nummer har også internettsidene fått seg et ansiktsløft.

Gamlekar Jon Thorsen som sitter i historiekomitéen har blant annet bidratt til at historieseksjonen har blitt ganske så fyldig etterhvert.

Om du ønsker å vite mer om slaget ved Totlandsgjerdet, korpsets gamle faner, tildelte hederstegn osv. så er det bare et tasteklikk unna!

Det er selvsagt ikke bare historisk innhold på sidene. Mye nyttig informasjon som uniformsreglement , terminliste, lover og nyheter finner du også.

Sesongen i år er en hektisk en, med store dager på rad og rekke. Skansens Bataljon feirer i år 150 år, og vi i redaksjonen oppfordrer alle sydnæsgutter, sydnæsinteresserte og buekorpsinteresserte forøvrig til å ta turen opp på Skansen 29. mai.

Vi benytter og muligheten til å sende Skanseguttene våre hjertligste gratulasjoner, og ønsker alle lesere av bladet en fortsatt god vår, og en god sommer!

Redaktøren

Er du klar for Buekorpsenes Dag ?

Lørdag 15. mai arrangeres det Buekorpsenes Dag for ellevte gang siden 1970, og tradisjonen tro skal både korpset og gamlekarene ut å marsjere i Bergens gater.

Dette nummeret av bladet er preget av mye Buekorpsenes Dag stoff, og hvis du fortsetter å lese videre i bladet, vil du finne intervjuer med de fire som har vunnet slagerkonkurransen for Sydnæs.

I denne artikkelen legger vi også ved programmet for Buekorpsenes Dag i år.

Marsjruten er ikke bestemt ennå, men marsjrekkefølgen er satt, og Sydnæs marsjerer som nummer 3, med Sandvikens og Skansens rett bak.

De aktive vil komme tilbake med mer detaljert skriv når det nærmer seg.

Oppmøte for gamlekarer denne dagen derimot er satt til klokken 13.30 i Dokkeveien.

Mer info blir sendt i posten.

Hjemmesidene våre, som nå har fått seg en skikkelig overhaling, vil være jevnlig oppdatert med nyheter om Buekorpsenes Dag, så sjekk innom!

Formiddag

Vi Sydnæsgutter har tradisjon for å stille sterkt på Buekorpsenes Dag, og vi satser på at denne gang blir intet unntak. For å få dette til, er vi avhenging hjelp fra nettop deg som leser dette!

* Kl 11.00: Innmarsj Torgallmenningen

* Kl 11.15: Kort tale v/ formann Rune Løseth

* Kl 11.30: Innledende runde i slagerkonkurranse

Enten du er aktiv eller gamlekar, ring eller besøk en venn eller to som har gått/går i korpset, og viktigst av alt, møt opp og delta selv!

Vi kommer og til å avholde slagertrening for gamlekarer i ukene før.

* Kl 12.30: Innledende runde i fanebærerkonkurranse

* Kl 13.00: Utmarsj

Ettermiddag

* Kl 14.30: Fremmøte Koengen

* Kl 15.00: Avmarsj fra Koengen

* Kl 16.00: Innmarsj Torgallmenningen

* Kl 16.30: Tale for dagen v Formann Rune

Løseth

* Kl 16.45: Finale slagerkonkurransen

* Kl 17.00: Finale fanebærerkonkurransen

* Kl 17.15: Premieoverrekkelse

* Kl 17.30: Fellesparade

* Kl 17.40: Avslutning v/ Bergenssangen

Program Buekorpsenes Dag 15. mai 2010

Gamlekarene og 1. Kompani i marsj under Buekorpsenes Dag 230 mai 2006.

Sigvald Johannesen - teaterets mann

Enkelte skjebner er styrt dit hen at et engasjement gir frukter for etterfølgende slekt. Dette kan i sannhet sies om den gamle Sydnæsgutt Sigvald Johannessens ettermæle. Hans navn og virke har ikke vært særlig kjent blant eldre Sydnesgutter siden hans tid i forrige århundre, men for alle med interesse for Bergens teaterhistorie står han som en bauta.

Av Jon E. Thorsen

Unge år i buekorpset på Sydnes Sigvald Johannessen er med å skrive historie allerede som 10-åring i 1882. På denne tid gikk Sydnæs Bataljon gjennom en vanskelig og omskiftelig tid og Sigvald, som vokst opp på Dragefjellet på Sydneshaugen, var etter all sannsynlighet med som tilskuer, for ung til å være med i korpset. Han hørte nok også beretninger fra eldre Sydnesgutter om korpsets stolte minner fra årene 1876-1878 da korpset var over 100 soldater og tok seg meget bra ut.

Nå, i 1881, hadde korpset

mistet sin oppstillingsplass på Totlandsmarken som blir bygget ut med det vi kjenner som Rosenbergsgaten i dag. Kleiveguttene, som holdt til i området nederst i Sydneskleiven mistet da sin dominerende posisjon i korpset, og Sydnæs var i 1881 kun en skygge av seg selv sammenlignet med tre-fire år tidligere. Som en konsekvens blir korpset nedlagt etter en avsluttende utmarsj til Møhlenpris ved sesongavslutningen 1881. Dette syntes en del Kleivegutter og Dragefjellsgutter var for galt og Sigvald, den gang ti år gammel, blir med sammen med noen eldre gutter med alder mellom 10-15 år, bl.a. Balzar Knudsen, Johan O. Johannessen og Henrik Thomsen, beslutter å starte opp igjen korpset i 1882.

Som en del av oppstarten av korpset i 1882 blir der laget en ny fane av far til Sigvald, Ole Johannessen. Ole Johannessen var på denne tid dekorasjonmaler ved på Den Nasjonale Scene (DNS) i Det gamle teater (Komediehuset) i Teatergaten. Han fortsatte senere

ved det nye teater på Engen. Mer om det siden.

Fanen som Ole Johannesen malte forestilte en soldat med høy sjako (uniformshatt) som sto på en gressvold med sitt gevær lagt an. Inskripsjonen får navn etter den nye oppstillingsplassen som guttene velger i Dragefjellsminen og navnet blir ”Dragefjeldets Compagni”. Fanen var svært pen med stang, spyd og snorer med dusker og ble kalt ”Skytterfanen”. Det var med ekte fryd og stolthet fanebærer Sigvald sammen med 1. løytnant Baltzer Knudsen ved sin side hentet fanen og bar den opp til Dragefjellsminen hvor guttene sto forventningsfullt på geledd. Korpset fikk fra første stund omkring 40 deltagere, men dette økte på til over 60 gutter i alderen 10-15 år senere i sesongen. Etter hvert i 1882 og 1883 øker oppslutningen og begeistringen for korpset og guttene får utlevert fanen fra 1866 –med inskripsjonen ”Sydnæs Cordecorps” og Holmgangsfanen fra 1873 med betegnelsen ”Sydnæs Bataljon”. Korpset kan nå med rette kalles ved sitt rette navn. Sigvald

Det gamle teateret på Engen. Huset til venstre huser idag begravelsesbyrået vis a vis Konsertpaléet.

Johannessen er stolt fanebærer i Sydnæs Bataljon i to år fram til 1884.

Det gamle teater –Komediehuset på Engen

Allerede som liten gutt ble Sigvald tatt med av faren i teateret, som han på denne måte innledet et livslangt forhold til. I Bergen har det vært to teaterbygninger ved DNS. Det første er Komediehuset (også kalt ”Det gamle teater”) bygget i 1799 og ødelagt under krigen i 1944. Det andre er Det nye teater åpnet i 1909, nå kjent som DNS som ligger på Engen den dag i dag.

Det gamle teater ”Komediehuset” lå i Teatergaten øverst i Komediebakken i krysset mellom der billettlukene til Konsertpaleet Kino og Sentralbadet er i dag.

Store, norske kulturpersonligheter var involvert i teateret, som var Europas eldste borgerlige teater. Ole Bull hentet Henrik Ibsen som ung teatersjef ved Komediehuset fra 1851-1857 som ble etterfulgt av Bjørnstjerne Bjørnson fra 1857 til 1859, som de mest kjente aktører.

Senere, i 1876 ansettes Ole Johannessen som maskinmester og dekorasjonsmaler ved teateret. Sigvald var da fire år gammel. De var begge av arbeiderklassen etter den tids standard, men med kløkt, kunnskap og evner satte far og sønn et enormt fotavtrykk i Bergens teaterhistorie. Farens kjærlighet til teateret overføres til sønnen og i 1902, når Sigvald er 30 år gammel, ansettes han som vaktmester ved teateret og fra 1909 får han ansvar for teateret bibliotek.

I samme periode og til sin død er han svært aktiv i Godtemplarordenen, avholdsbevegelsen (mot alkohol og rus), og han deltar på flere turer og aktiviteter med ordenen.

Teatermuseet Sigvald var oppvakt og forsto at teateret og teaterhistorien er en del av vår kulturhistorie, så det burde dokumenteres på et vis. Teateret er som kjent øyeblikkets kunst, så Sigvald anså enhver bit omkring teater, være seg kostymer, rekvisitter, plakater, rollehefter, avisartikler, fortegnelser osv. som betydningsfull og verdifull for å formidle kunnskap av teater- og kulturhistorie. Men han var ganske så alene om dette arbeidet i Norge. Etter hvert som samlingen økte ble den flyttet fra hans private ”kabinett” til loftet på Det nye teater på Engen mellom 1910-1912. Samtidig sår han ideen om et eget teatermuseum. Ideen blir offentlig presentert i en lang artikkel av Joh. Bucher i Aftenbladet 26. august 1913. I samme artikkel nevner man at det burde vært laget en modell av Komediehuset. Ideen bunner bl.a. i at han frykter for Komediehusets framtid da det

forfaller og blir vanskjøttet ved bruk som kinosal. Sigvald vil ha en modell av hvordan teateret så ut før ødeleggelsene som kinoen fører med seg. Artikkelen vekker oppsikt og snart har Sigvald kontakt med paraplyfabrikant og billedskjærer Hauge og sammen bygger de modellen med hjelp av bidrag. Blant bidragsyterne er Chr. Michelsen, Joachim Grieg og Johan Ludwig Mowinckel. Modellen står klar i 1914 og blir et bidrag fra Bergen ved 100års feiringen for grunnloven i Kristiania i mai. Modellen kan i dag beskues på Historisk Museum på Sydneshaugen sammen med viktige deler av hans samling.

I 1918 anser Sigvald samlingen som så stor at et teatermuseum kan åpnes. Samlingen presenteres offentlig først i 1919 i et museum i teaterets prøvesal (i dag Lille Scene). Den 25. oktober 1919 stiftes Selskapet for Bergens Teaterhistorie og Sigvald Johannesen blir offisielt ansatt som museets inspektør. Museet ble stadig omtalt i Skandinavisk presse og rosen til Sigvald Johannessen

Fra Bergens Arbeiderblad 29/8-32 Arbeiderblad 29/8-32

Sigvald Johannessen

var uforbeholden. Samlingen og publikumstilstrømmingen økte, noe som gav plassproblemer. Av denne og av andre hensyn flyttes samlingen i 1921 til Komediehuset. De påfølgende år legger Sigvald ned et enormt arbeid med aktuelle utstillinger, øke samlingen, ordne og registre de minste ting. Han gjør også et nitid arbeid med å nedtegne Det gamle teater med tanke om en gang å restaurere det til gammel prakt. Problemet ligger i eierne Det Dramatiske Selskap som etter det nye teater kom på plass leier ut Komediehuset som kino og til bl.a. Harmonien og andre brukere for å få inntekter, til frustrasjon for Sigvald som vil at hele bygget skal forbeholdes teaterkultur og historie.

Sigvalds innsats går ikke upåaktet hen og han hedres med bilde og omtale i avisen på alle sine runde årsdager. Ved 250-års jubileet for Holberg i 1934 laget han en egen utstilling på museet i Komediehuset der Kronprins Olav og andre prominente gjester hadde offisielt program i over 2 timer. Film av dette finnes tilgjengelig på internett.

fortjenestemedalje i gull for sin innsats for teateret. Ikke lenge etter flytter han og hans kone til ”sjefsboligen” rett bak og i tilknytning til Komediehuset, samme bolig som bl.a. Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson bodde i da de ledet teateret på 1850-tallet. I samme tid bidrar han stort til historieboken til Sydnæs Bataljon (1863-1938) med beretninger fra sin tid i korpset i 1880-årene på Sydneshaugen.

Krig og katastrofe

Da krigen kom i 1940 ble en god del av museets gjenstander flyttet til sikrere områder rundt i byen. Men krigen skulle bringe død og ødeleggelse for teaterets del. Ved et alliert flyangrep mot nazistenes ubåtbunker på Laksevåg 29. oktober 1944 ødelegges store deler av Nøstet. Et engelsk bombefly skadet av tysk antiluftskyts prøver å droppe lasten i sjøen, men bombene treffer land og utraderer hele Komediebakken og store deler av Komediehuset. I ruinene av teaterhuset finner man Sigvald og hans kone, omkommet. Store deler av hans livs lidenskap ødelegges av krigens vilkårlighet. Heldigvis går ikke alt tapt. Deler av samlingen graves fram av ruinene

og noe ble som nevnt oppbevart andre steder. Den vestre fløyen sto fortsatt etter angrepet, og den antikvariske bygningsnemd i Oslo var svært stemt for å la det stå som Teatermuseum. Likevel var hensyn til ny gateregulering og kostnadene tungen på vektskålen slik at restene av teateret ble revet etter krigen.

Uten samlingen til Sigvald Johannessen ville det meste av informasjon om det gamle teater vært tapt. I samlingen finner man håndskrevne notater fra dagliglivet ved teateret, noe ført i pennen av Ibsen selv, uerstattelige gjenstander og kostymer. Hans presise nedtegnelser, tegninger og modell av de minste ting er så nøyaktige at dersom man ville bygget opp igjen Det gamle teater kunne en svært nøyaktig kopi vært reist.

Blant falmede, skadede papirer i Sydnesplassen 7 i teatersamlingen til Universitetet i Bergen finner man et støvete, delvis ødelagt maskinskrevet papirark, gravd frem fra støvet av Komediehusets ruiner. Arket er signert Sigvald Johannesen i juni 1944, få måneder før han blir drept 72 år gammel i sitt kjære teater. Kanskje var det skjebnens skånsel mot det mistrøstige syn det ville vært for ham å se Det gamle teater i ruiner. Nederst på arket står:

”Der gjennom smilet ved de mange minner, trenger også en vemodig tanke sig frem, den visker: Det var en gang. Nu lukker vi denne erindringens bok, legger den til side, og lar tidens støv legge sig over resterne”

I neste nummer følger vi opp med en beretning om krigen og bombeangrepet i 1944!

Videre i 1935 mottar han Kongens

Ole Johannesen , faren til Sigvald sees til venstre på bildet.

“Det gir status å vinne!”

Intervju med vinneren fra BkD 82

Trente du mye før finalen?

- Trente nesten hver dag, av og til alene og av og til med Magne Larsen . Det hendte titt og ofte at vi fikk klager fra naboene om trommingen. En gang fikk faktisk Nordnæs Bataillon klage fra beboerne ute på Nordnespynten ettersom de trodde det var Nordnæs som drev å slo så sent på kvelden.

Meg og min bror hadde hatt en alvorsprat før valget året før, der vi

ble enige om at en av oss måtte gå inn som 1. Kompanisjef, selv om ingen av oss ville forlate slagergjengen. Vi ble først etter mye diskusjon enige om at jeg skulle ofre meg, men etter at min bror hadde sovet på det kom han tilbake til meg og sa han hadde ombestemt seg, og at jeg måtte gå som tambur og vinne på Buekorpsenes Dag,

Noe jeg forøvrig aktet å gjøre!

Var der noen forhåndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang?

- Atle Skinntvedt fra Nordnæs var en klar forhåndsfavoritt, men han ble disket etter å ha slått to marsjer på rad (Divisjonen og reveljen).

Nordnæsguttene var svært skuffet over at deres kandidat ikke nådde opp, og jeg fikk høre flere år etterpå at det var feile mannen som hadde vunnet.

Senest for noen år siden var jeg å gratulerte en gammel Sydnæsgutt med dagen, og tilfeldigvis på samme festen satt der en gammel nordnæsgutt som mente jeg ikke skulle ha vunnet den gang. Vi hadde med oss en gammel tromme, og jeg slo divisjonen til det jeg var kar om. Når jeg var ferdig reiste

nordnæsgutten seg, tok meg i hånden og sa at han aldri mer skulle trekke itvil om jeg var en verdig vinner.

Hva synes du om nivået på de som har vunnet etter deg?

- Jeg synes nivået på dem som har vunnet etter meg har vært jevnt over bra, selv om nivået på selve konkurransen har vært noe ujevn. Uten å bli for patriotisk må jeg få si at Sydnæs sine vinnere har vært

å huske så lenge jeg lever.

Hadde du noen forbilder som tambur?

- Han som vant fire år før meg var Magne Larsen fra Nordnæs, og han var nok mitt store forbilde. Magne var også en ekte Møllargutt, så vi kjente hverandre godt fra før av.

Hvorfor tror du Sydnæs gang på gang klarer å komme til finalen og vinne?

Kurt Djupevåg begynte i i korpset i 1972, og har gått gradene fra soldat til slager, oppslager og til slutt tambur. Han vant BkD i 1982, og ga seg som aktiv i 1984. Han har siden vært svært aktiv på sidelinjen, blant annet som formann i foreningen og som nestformann i jubileumskomiteen til 130 års jubileét i 1993. 8. juni 1996 ble han sammen med Otto Gundersen og Johnny Gulbrandsøy utnevnt til æresmedlem i Sydnæs Baaljon.

på et svært høyt nivå, selv om både Wesselengens og Nygaards sine har vært veldig flinke de og.

Men nå som det er sagt, må jeg bare få si at den beste slageren jeg noensinne har hørt var Torgeir Svenningsen fra Sydnæs, han lå på et nivå helt for seg selv, selv om han ikke har vunnet slagerkonkurransen på Buekorpsenes Dag.

Hva er ditt beste minne fra dagen du vant?

- Det jeg husker best fra finaledagen er nok da jeg mottok vandrepokalen fra ordfører Eilert Eilertsen. Det var veldig stort, og det kommer jeg nok til

- Jeg tror det har mye å si med

i Det at tamburen har ihvertfall en gang i uken fra august til at han får mye Ettehvert som vi har vunnet, har det nok mye at man med vunnet flest ganger har man et visst press seg til å ta med og det

- Jeg tror det har mye å si med den trommekulturen vi har i Sydnæs. Det at tamburen har slagertreninger ihvertfall en gang i uken fra august til desember, gjør at han får mye trening. Ettehvert som vi har vunnet, har det nok også mye å si at man får slå med de beste. Ettersom vi har vunnet flest ganger har man også et visst press på seg til å ta pokalen med hjem, og det gir status å vinne.

Hvis du skulle et råd til årets

Hvis du skulle gitt et godt råd til årets Sydnæstambur før finalen, hva ville det vært?

- Han må bare være trygg på seg selv og sine ferdigheter. Han bør også trene mye, gjerne med de som har vunnet tidligere, og tenrpe teknikk med takt og markeringer. I tillegg må trommen være bra stemt. Men årets tambur er flink, så jeg tror vi har en veldig god sjanse i finalen.

Og til slutt, skal du selv delta på årets BkD i år?

- Det skal jeg såklart! Jeg går nå rundt å gleder meg som et lite barn. Jeg misunner virkelig dagens aktive som får være med på dette Jeg skal foruten og gå med gamlekarene også være med i dommerkomitéen for å representere Sydnæs.

Nygårdsgaten 17 - 19

ved Grieghallen

Tlf.: 55 32 04 05

Telefon 55 90 00 66 - Fax 55 23 42 37

Besøksadresse: Holbergsalmenning 9b

Postadresse: Postboks 246 Sentrum 5804 BERGEN

Sydnæs Bataljon har lang tradisjon med å reise på tur. Første gang korpset reiste på tur var i 1860-årene til Fyllingen eller til gården Wergeland på Minde, noe som den gang var en rimelig lange tur ettersom guttene gikk hele veien selv.

På 70 og 80 – tallet hadde man tradisjon for å reise annethvert år en lang tur, da gjerne til østlandsområdet (bla. med oppvisning på slottplassen i Oslo), og annethvert år til et sted nærmere, da først og fremst Voss. Dette er noe vi i styret igjen ønsker å få i gang igjen.

I fjor reiste korpset til Kvamshaug på Kvamsskogen, så i år ønsker vi å reise lenger vekk. Valget falt på Gol i Hallingdal.

Vi har besøkt Gol tidligere

Tur til Gol 2010

også, senest i 2007. Vi vil denne gangen også bo på Pers Resort i 4-manns hytter. Vi holder fremdeles på å planlegge aktivitetene på turen, men allerede nå kan vi slå fast at det blir besøk både på Tropicana Badeland og Gol motor- og fritidsklubb!

Vil vil selvsagt komme tilbake til dere med detaljert tur program med avreise- og ankomsttid.

Datoen for turen er satt til pinsehelgen med avreise fredag 21. mai og hjemreise mandag 24. mai. Prisen for turen er satt til kroner 950 pr. person inkl. transport, kost & losji og aktiviteter. Det vil bli mulighet som tidligere å betale ned turen sin ved hjelp av loddboksalg (de tre første går til korpset, resten til nedbetaling av tur).

Påmeldingsfrist er lørdag 17. april, og påmeldingen er bindene (sykdom og særs andre tilfeller unnlates). Betalingsfristen er satt til 1. mai 2010 (vi sender da ut giroer med evt. restbeløp etter loddboksalg).

Ved spørsmål, kan Sjef Trond Størksen kontaktes på tlf.: 970 15 830, eller du kan kontakte 1. kompanisjef Audun Skree på tlf.: 474 17 378.

Sjekk også hjemmesidene våre www.sydnaesbataljon.com eller hjemmesidene til Pers Resort www.pers.no for mer info.

Det er i år bestemt at gamlekarer og medlemmer av venneforeningen også har anledning til å melde seg på. De får ikke turen til subsidiert pris, for mer info, kontakt Sjefen.

Tropicana Badeland og Gol motorpark kommer vi forhåpentligvis til å besøke.

“Tro at du taper, for da vinner du!”

Trente du mye før finalen?

- Nei, ikke så veldig mye. Hadde slagertreninger og slikt som vi pleier, men det var det.

Var der noen

dagen du vant?

Intervju med vinneren fra BkD 90 forhåndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang?

- Jan Rune Viken fra Wesselengens var nevnt som en god tambur rundt om i byn, men jeg mener jeg var den beste. Og selv om jeg klarte å hoppe over deler av et vers på divisjonen i finalen, var dommerene stumme av beundring.

Hva synes du om nivået på de som har vunnet etter deg?

- Jeg mener nivået har svært så bra, og da snakker jeg om tamburene fra Sydnæs selvsagt. De andre har jeg ikke noen formening om.

Hva er ditt beste minne fra

- Vet ikke helt om det er det beste minne, men det var veldig varmt den dagen, og jeg tapte 5kg væske, og det var forøvrig det eneste jeg tapte den dagen også.

på gang klarer å komme til finalen og vinne?

- Sydnæs har tradisjon og kultur for å få fram gode slagere. Vi har etterhvert også kultur for å vinne, og dette gjør at slagerne i Sydnæs har mye og strekke seg etter.

Kenneth Vågenes begynte sin aktive karriere i 198?, og har i likhet med man- nen som vant før han, Kurt Djupevåg, gått fra soldat til slager, oppslager for så å bli tambur. BkD vant han i 1990, og dette var også siste året hannes som aktiv. Kenneth har som formann i ESF og som formann i ju- bileumskomiteen 1998 gjort en solid innsats, og han mot- tok på 140års jubileet i 2003 erindringsmedaljen bla. for dette arbeidet.

Hadde du noen forbilder som tambur?

- Mitt store forbilde var Kurt Djupevåg som vant i 1982. Magne Larsen fra Nordnæs var, og er forsåvidt, veldig flink og slå også.

Hvorfor tror du Sydnæs gang

Hvis du skulle gitt et godt råd til årets Sydnæstambur før finalen, hva ville det vært?

- Vær ydmyk. Ikke gå rundt å regn med at du skal vinne. Tenk at du er heldig bare du får komme til finalen. Tror du at du taper, så vinner du! Bruker du derimot samme taktikk som skiløperen Petter Northug for eksempel, så blir du bare forferdelig selvgod, og det er det ingen som liker.

Og til slutt, skal du selv delta på årets BkD i år?

-Det skal jeg. Dette er en merkedag for oss gamlekarer, og jeg ser fram til å kunne marsjere under Sydnæsfanen igjen!

- Nyheter, bilder, oversikter og mye mer om byens beste buekorps

OG FASADE SERVICE

Østerdalen 4

5305 Florvåg

Telefon 56 15 07 73

Faks 56 15 05 23

C. Sundtsgt. 62, 5004 BERGEN

“Den som trener mest blir best!”

Intervju med vinneren fra BkD 98

Trente du mye før finalen?

- Ja. Trente nesten hver dag i lang tid. Husker jeg sto om sommeren året før helt alene på kaien i solen og koste meg med trommen. Å tromme var jo noe av det jeg likte best, så jeg brukte mye tid på det.

Var der noen forhåndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang?

- Ja. Det var som alltid flere favoritter

til å vinne. Blant annet var han som hadde vunnet i 1994 med. Og han som halve byen (fjellsiden) hadde som favoritt var tamburen fra Matta. Det var nesten avgjort at han kom til å vinne, men som historien viser, kom ikke han engang til finalen. Han jeg mente var min største konkurrent var tamburen i Nordnæs. Han hadde veldig lik trommestil som meg, og var vel den som tilslutt var nærmest meg i finalen.

Hva synes du om nivået på de som har vunnet etter deg?

- I 2002 vant han tamburen fra Wesselengens som jeg hadde slått 4 år tidligere. Han var vel ikke noe nevneverdig bedre da, så nivået det året var nok ikke blant de beste. I 2006 vant en av mine tidligere slagere. Han rotet litt i innledende runde, men slo perfekt i finalen. Han var en suveren og dyktig slager, slik som seg hør og bør for en Sydnæstambur.

Hva er ditt beste minne fra dagen du vant?

- Noe jeg husker spesielt gått var, da dagen var over og jeg var kommet hjem. Den mottakelsen jeg fikk

hjemme var så fin at jeg nesten ikke hadde lyst til å være med på buekorpsenes dag festen om kvelden. Jeg husker også godt at min lillebror som gikk i Nordnæs jublet vilt når jeg ble ropt opp som vinner. Mitt inne i korpset der var det en person som kastet luen opp i luften, mens resten av bataljonen var skuffet over at deres egen kandidat ikke vant. Det skal vel nevnes at han fikk høre det senere på dagen i sjefen sin avsluttingstale.

Stig Hugo Klemetsen beg- ynte i Sydnæs i 1989. Han gjorde seg ganske tidlig bemerket som en god slager, og allerede i 1993 kom han med i slagergjengen. I 1996 ble han valgt inn som tam- bur, en offisersstilling han hadde til 1999. BkD vant han i 1998.Stig Hugo avslut- tet sin aktive karriere som sjef i 2000. På sidelinjen har han begynt å gjøre seg bemerket, senest som jubi- leumskomiteé formann for 145års jubiléet i 2008.

alltid har hatt et veldig godt miljø på slagertreninger. Tamburen har ansvaret for treninger gjennom hele året, noe som betyr at han trener gjennom hele året, og ikke bare i sesongen. I andre korps er det gjerne oppslageren som tar seg av slagertreningene, og da går tamburen glipp av mange verdifulle timer med tromming. Det som kanskje enda viktigere er at neste generasjons slagere også er med på slagertreningene, og lærer av den allerede dyktige tamburen allerede tamburen vår, slik at de blir lært opp vår, slik at de blir lært opp av den/de beste slagerne i av den/de beste i korpset og gjerne også de og de beste i hele byen.

Hvis du skulle gitt et godt råd til årets Sydnæstambur før finalen, hva ville det vært?

- Den som trener mest blir - som trener mest best! Det gjelder å være så best! Det å være så godt forberedt at man ikke forberedt at man ikke sitter å tenker på at hvis man sitter å tenker at hvis man hadde bedre tid, så skulle jeg hadde bedre så skulle ha fikset på det ene og det ha fikset det ene og det andre.

Hadde du noen forbilder som tambur?

- Mitt store forbilde var tamburen min Arne Larsen. Jeg husker godt da han slo for korpset i 1994, og jeg kunne nesten ikke tro at han ikke vant. Det var alltid et mål å trene for å bli bedre enn han

Hvorfor tror du Sydnæs gang på gang klarer å komme til finalen og vinne?

- Sydnæs har tradisjoner som går flere generasjoner tilbake med dyktige slagere. Det betyr at det finnes mange gode forbilder for dagens slagere, og det ligger også et press om at de må trene mye for å bli god selv. Det jeg tror er mest avgjørende er at vi

Bruk den tiden som er igjen Bruk den tiden som er før den store dagen, og tren før den store og tren mer enn konkurrentene dine. Det er også viktig at man nyter selve dagen, for uansett hvordan det går, er det en stor dag man kan lage fine minner av.

Og til slutt, skal du selv delta på årets BkD i år?

- Selvfølgelig! Som gamlekar er dette en av de dagene som man gleder seg mest til. Da er det på tide å pusse medaljene, henge trommen på beltet, og marsjere under Sydnæsfanen på ny. Dette er vel den eneste offisielle dagen uten om stiftelsesdager og jubiléer, der gamlekarene også skal være med. Så jeg oppfordrer alle til å være med for å sette ære på korset, bydelen og byen på den dagen.

I samlet tropp, i tro og enighet

Allerede i 1855 skal det ha vært buekorps på Nøstet ved navnet Nøstets Kårdekorps. En fane for dette korpset datert 1855 ble funnet i 1949, og bekrefter således dette. Korpset som vi nå omtaler derimot, og som er kjent som Nøstets Batalion, ble stiftet 7. mai 1870.

I likhet med Sydnæs, var det da et resultat av flere småkorps som slo seg sammen og dannet det som senere ble hetende Nøstets Batalion.

Korpset første glansperiode kom i årene 1892 - 94, med Nils Olsen Haugsdal som Sjef. Med denne staute og store karen i spissen, ble Nøstets et av de ledende søndagskorpsene i byen. På en utmarsj til Fløyen i 1895 hadde

Nøstets 30 bajonettbærere, 25 slagere og 70 - 80 soldater.

Nøstets og Sydnæs var naboer og konkurrenter, og i medlemsbladet deres fra mars 1948, beretter Nils Olsen Haugsdal litt om dette forholdet:

“Vi var i Nøstets Batalion hverken bedre eller verre enn andre guttekorps. Det var i den tiden stor konkurranse mellom guttekorpsene, bydel mot bydel, gate mot gate, og da en del gutter av vår nærmeste nabo Sydnes Batalion hadde fornærmet endel av våre gutter, resulterte dette i et møte i Blauengen, hvor der oppstod en alvorlig trette som endte i regulert håndgemeng. Da kombatene på begge sider hadde fått passelig juling og

blødende neser, falt gemyttene til ro, og hver til sitt med løfte om å komme fryktligere igjen. Det skulle skje etter deltakelsen i 17. mai prosesjonen 1893. I den anledning hadde det meldt seg inn i Batalionen en hel del større og eldre gutter, så Nøstets Batalion så imponerende ut da vi marsjerte gjennom byen til Skansen, vi sto oppstillt på Skansen ca. 250 gutter, og gjennomsnittsalderen var temmelig høy.

Det var ikke så rart sjefen i Sydnes Batalion kom bort til meg på Skansen og spurte om det var meningen at Nøsteguttene idag ville gjøre alvor av sin trussel om å komme igjen og ta Sydnesguttene, og ba meg avverge dette, det lovet jeg.

Det eldste bildet av Nøstets tatt i 1891.

Da vi denne 17. mai mønstret av på Søndre Nøstekai, ba både jeg og de øvrige offiserene guttene om å forholde seg rolig, dette falt meget vanskelig, især for de eldre gutter som kun for denne anledning hadde sluttet seg til Batalionen. Det ble en rolig dag på Sydneshaugen”.

Olaf Ingebrigtsen etterfulgte Nils Olsen Haugsdal som sjef, Nøstets fortsatte oppturen, og i årene med Ingebrigtsen som Sjef, stod idrett og linjeeksersis høyt på agendaen.

I 1902 ble korpset nedlagt og først tatt opp igjen i 1909 som kompani, og fra 1911 som bataljon.

Korpset ble så nedlagt igjen, før det blir reorganisert i 1934 med Peder Brakstad som sjef, og to år etterpå i 1936 får de sin egen marsj, komponert av Odd Walle.

29. oktober 1944, under 2.verdenskrig, gikk det meste av korpsets eiendeler og effekter opp i røyk da Nøstet blir bombet av et britisk Lancaster fly (Flyet var beskutt og prøvde å dumpe lasten sin med bomber for å vinne høyde).

Det eneste nøsteguttene satt igjen med 1 tromme, noen skjerf samt effekter til fanegarde. Takket være energisk innsats eldre

og aktive nøstegutter, klarte man å stable korpset på bena igjen til sesongen 1946.

Man skaffet i disse krisetider en ny fane, men denne holdt ikke lenge siden den var av enkel silke og malt på begge sider.

Den neste store oppgaven ble derfor å skaffe til veie en ny fane til 80års jubileet i 1950.

Det lyktes å skaffe førsteklasses stoff fra utlandet, og fru Oscar Svendsen påtok seg arbeidet med å hånbrodere den nye fanen.

På 80års jubileet 30. april 1950 ble sjfen 1892 - 94 Nils Olsen Haugsdal utnevnt til æresmedlem. Utover 1950-årene jobber korpset, og sammen med Sydnæs starter de en fritidsklubb i Welhavensgate 2 - 4.

24. april 1960 deltok korpset

på en fellesutmarsj til Nygårdsmyren sammen med Sydnæs og Laksevågs Bueskyttere.

90års jubiléet ble feiret 14. mai samme år, i verdige former., og sesongen 1960 ble avsluttet med fest for eldre og offiserer i november måned. Siden 1961 har desverre ikke Nøstets vært å se blant byens buekorps.

Nøstets gamlekarsorganisasjon, Nøsteguttenes Forening, har holdt det gående siden korpset ble nedlagt, og i anledning korpsets 140års jubiléum har de jobbet med å få reist en statue.

En bok om korpsets historie blir også utgitt i år, noe du kan lese om lenger bak i bladet!

På vegne av Sydnæs Bataljon og Eldre Sydnæsgutters Forening sender vi våre hjerteligste gratulasjoner til Nøsteguttene!

Korpset og strøkets beboerer på landtur i gamledager. gamledager

Biler til besvær

I 2006 fikk vi etter noe tids jobbing opp et parkering forbudt skilt på Vinjesplass når korpset har eksersis. Dette er det desverre veldig mange bilister som ikke har fått med seg, noe som fører til problemer når korpset begynner å øve på oppvisningen. Vi prøver nå å få satt opp et større skilt slik at gjerne bilistene blir mer oppmerksom på dette. Foreløpig får vi rette en stor takk til Bergen Parkeringsselskap som har stillt på haugen hver onsdag og lørdag og fjernet biler for oss.

Bryggesjauerne fra Dokkeskjærskaien

Det er en kjent sak atfor mange at noen gamle sydnæsgutter har startet eget kor, og en del av dere har gjerne hatt gleden av å se dem opptre. Repetoaret deres er ganske bredt, og inneholder mange kjente og kjære bergenssanger. Dersom noen ønsker å sette en ekstra spiss på et arrangement og tror at bryggesjauerne kan passe til dette, da er det bare å kontakte Henning Spjeld på tlf.: 992 33 419.

Komiteèr

Har du noe du kan bidra med i en av komiteene våre? Både bokkomiteen og fanekomiteen kan trenge litt ekstra hjelp. Skulle du ha noe å komme med, lite eller stort, nøl ikke med å kontakte bokkomiteens formann Helge Karlsson på tlf.: 918 57 067, eller fanekomiteens formann Henning Spjeld på tlf.: 992 33 419.

Bladet

Tidligere tambur, vinner på BkD og sjef, Stig Hugo Klementsen giftet seg lørdag 10. april med sin kjære Therese Borgen på Geilo. Ettersom dett skjedde rett før bladet skulle i trykken, har vi ikke bilder før i neste nummer. Vi i redaksjonen gratulerer de nygifte med giftemålet!

Uniformer

Vi har stadig problemer med uniformer og effekter som forsvinner og må desverre bruke mye penger på nytt utstyr. Har man skiftet uniform, og har den gamle liggende hjemme, eller kjenner man noen som har uniform eller effekter liggende, så nøl ikke med å ta det med ned i lokalet. Vi kommer og til å bli mer nøye når det gjelder lånekontraktene. Alt av utstyr mottas forøvrig med en stor takk!

Aktivitet i lokalet

Lokalet har åpne dager hver mandag og onsdag fram mot sesongstart. Mandag er også dagen for deg som ønsker å være med å tromme litt. Begge dagen åpner vi klokken 18.00, og stenger igjen klokken 20.00. Vi vil også holde en del andre aktiviteter her, men dette er noe vi kommer tilbake til når det nærmer seg!

Bladet trenger bidrag! Spesiellt gamle historier og gamle bilder. Skulle du ha noe liggende i kjeller eller på loft, så send det gjerne til oss. Om du er aktiv og har lyst til å være med å lage verdens beste buekorpsblad, ta gjerne kontakt med redaktøren. Telefonnummer står på side 2.

Internett sidene

Hjemmesidene våre har nå fått seg en overhaling, og er blitt oppdatert med både historie, faneoversikt, sjefsregister, uniformsreglement, bilder og mye mye mer. Sidene har også fått nye medarbeidere i William Amundsen (for ESF) og Fredrik Hauge (for de aktive). Om du føler du har noe å bidra med, skriftlig eller annet, ta kontakt med en av disse på tlf.: 473 77 045 (William) eller 55 16 41 47 (Fredrik). Spre ordet så sidene blir besøkt!

Giftemål

Kjære mottaker

Du har akkurat mottatt et svenskevirus. Da vi ikke er så teknisk begavet, er dette et manuellt virus. Slett alle filene på datamaskinen din nå og send denne emailen til alle du kjenner. Takk!

Flukten

En mann ringer et mentalsykehus, og spør resepsjonisten om det er noen i rom 27. Hun går for å undersøke, og etter en liten stund kommer hun tilbake. – Nei, det rommet er tomt... – Flott, da har jeg virkelig greid å rømme!

Manchester

I geografitimen spurte læreren Ole: - Hvor ligger Manchester? Ole svarte: - De ligger øverst i tabellen.

To tomater

Det var to tomater som skulle gå over veien. Den første sprang fort over så kom den andre. Men når den var halveis så kom det en bil. Tomaten ville ikke bli påkjørt så han sprang fort over veien. Da sa den andre tomaten: Idiot! Du ødla vitsen.

Las Vegas

Flyvertinnen sier: ”Vennligst fest lommebøker deres, vi lander i Las Vegas”

Oversettelser

The war broke out

- Det var bråk ute

I want to see both of you in the morning.

-Jeg vil se båten din om morgenen

I’ll se you around eleven.

- Ser deg ved elven. He rushed down the staircase.

- Han røsket ned stærkassa. She looked sweet and anxious.

- Hun luktet svette og ansjos. My pupil is not very bright, said the teacher.

- Pupillen min er ikke særlig lys, sa læreren. Adieu. Au revoir!

- Adjø rev og hare

Rødhette og ulven

En dag Rødhette var ute og gikk i skogen, så hun den store, stygge ulven bak et tre... Rødhette gikk bort til ulven og spurte: “Hvorfor har du så store øyne? ”Ulven svarte: “Stikk av. Jeg bæsjer!”

Blandende Føleleser

Sønnen i huset spurte en dag sin far :

– Pappa, hva betyr blandede følelser? Faren tenkte seg godt om og svarte :

– Det, gutten min, er når du ser din svigermor forsvinne utfor et stup med den nye bilen din!

Trondemann

Alle barna lekte spioner, untatt Tond, han trodde han var James Bond!

Legetime

En liten gutt og ei lita jente satt på legens venteværelse. Jenta gråt stille for seg selv.

– Hva er det du griner for da, spurte gutten.

– Legen skal ta blodprøve av meg. Han kommer til å skjære meg i fingeren! Gutten satte dermed i gang med å hylskrike. – Hva er det du griner for da, spurte jenta! – Han skal ha urinprøve av meg!

85 ÅRS JUBILEÉT 1948

“Sesongens midtpunkt, 85-års jubiléet fant sted 23. mai. Alle hus i Sydnesgaten var vakkert pyntet og ved begge inngangene til gaten var det heist flaggstenger. Det samme var også gjort i Vinjesgate hvor ettermiddagens høytidligheter skulle finne sted. Dagen tok til med marsj gjennom strøket av korpset og gamlekarene. Korpset talte denne dag 82 soldater, 6 trommeslagere, 5 ekstra

fanebærere og både korpset og gamlekarene tok seg særdeles godt ut. Soldatfesten ble holdt på Møhlenpris Skole, og var meget vellykket. Etter festen marsjerte korpset til Vinjesgate hvor det var samlet mange mennesker, gratulanter og gamlekarer. Etter tildeling av gaver og hyllester, ble det foretatt defilering og parade for samtlige flagg, og jubiléumsdagen var over.”

Bataljonen hilser gamlekarene i Sydnesgaten. All foto på denne side er lånt ut av Nils Spjeld, sjef 1950.

Defilering på Vinjesplass.

Gamlekarene marsjerer inn i Sydnesgaten.

Utdrag hentet fra “ Sydnæs Bataljon 1863-1963”.

Sesongen 1955 ble Frank Michelsen valgt til sjef, og det var litt av en oppgave han måtte gi seg i kast med. Mye av korpset effekter var enten ødelgat eller forsvunnet. Blant annet hadde man ikke en eneste tromme eller skottehue og rifler var der få av.Michelsen, som på den tiden jobbet på Telegrafen fikk, entusiastisk som han var, med seg Leif Birkenes som tambur. Birkenes hadde de to foregående sesongene vært slager i Laksevågs Bueskyttere. Med Birkenes i spissen fikk man satt sammen tre trommer utifra noe gammelt skrap, noen nye bolter og peisbånd. Nye rifler fikk man også lagd og betalt med penger fra en utlodning guttene avholdt. Landturen det året gikk til Leirvik på Stord sammen med Laksevågs Bueskyttere.

Sjef Frank Michelsen og adjutant Tor Merkesdal.

Laksevågs Bueskyttere og Sydnæs Bataljon.

Fanebærer Per Aak.

Tambur Leif Birkenes.

Åpningstider:

Mandag: Stengt

Tirsdag - Søndag: 11.00 - 19.00

• Over tidsmat

• Hjemmebakte kaker

• Snitter

• Rundstykk

• Ba guetter

• Da gens

Wolfffs gate 12 - 5006 Bergen Tlf.

Lav pris på anerkjente produkter

Tlf.: 55 31 30 53

ALLE STORE PIZZA KR. 125,-

ALLE STORE PIZZA KR. 125,-

Cafeén har øl- og vinservering, og vi viser Brannkamper på storskjerm

KOLONIAL

SYDNESHAUGEN 11

5007 BERGEN

TLF.: 55 90 01 25

VI SENDER VARER

HVER DAG!

“Hardt arbeid lønner seg faktisk!”

Intervju med vinneren fra BkD 06

Trente du mye før finalen?

- Ja, trente ved hver anledning jeg hadde. Stod ofte nede på kaien i snøstorm midt på vinteren mens jeg øvde på divisjonen. Hadde også litt erfaring med hva som skal til for å vinne, ettersom jeg var i finalen i 2002 også. Kom til finalen den gang, men ble slått av Andreas Bjordal fra Wesselengens.

Det var forsåvidt greit også,

ettersom jeg var ganske ung den gangen. Finalen fire år senere var derimot en helt annen sak.

Jeg surret litt i innledende runden, men fikk ærlige tilbakemeldinger fra Stig Hugo Klementsen, han som vant i 98, og følte vi fikk luket vekk grumset fra innledende, og at jeg slo best i finalen.

Var der noen forhåndsfavoritter/ dyktige tamburer i andre korps den gang?

- Var mye rundt og hørte på de forskjellige tamburene i 2006, og syntes at Dræggens og Nordnæs sine kanskje var noen av de beste, og det viste seg vel at jeg hadde rett ettersom det var disse som kom til finalen også. Heldigvis viste det seg at vi var bedre enn de igjen. Sett vekk ifra oss som var i finalen, så var det kanskje en til to tamburer til som var flinke.

Hva synes du om nivået på de som har vunnet etter deg?

- Ettersom jeg var den siste som har vunnet på Buekorpsenes Dag, blir akkurat det spørsmålet litt

vanskelig å svare på. Men synes nivået på de som har vunnet før meg har vært høyt.

Hva er ditt beste minne fra dagen du vant?

- Den herlige følelsen av å kunne ta med pokalen hem igjen til Møllaren. Festen på kvelden var også svært gøyal, husker blant annet Stig Hugo Klementsen som vant før meg satt på plass noen

var faktisk den samme som Kurt slo på og vant med i 82. Til og med stokkene var de samme.

Hvorfor tror du Sydnæs gang på gang klarer å komme til finalen og vinne?

- Jeg mener at vi er veldig flinke til å motivere tamburene våre, og vi er veldig flinke til å sette oss mål og jobbe for å nå de. Det at vi har så mange flinke og dyktige slagere, gjør at vi ettehvert begynner å få en ganske solid slagerkultur, og ikke minst et godt slagermiljø.

Trond Størksen begynte i korpset i 1995, og ble slager i 1999. Tambur ble han valgt som til sesongen 2001, noe han var til og med sesongen 2007. BkD pokalen vant han i 2006. Etter å ha vært ute av korpset i to sesonger, hvor han blant annet satt som redaktør av bladet, stillte Trond til valg som sjef for sesongen 2010, på oppfordring fra styret 2009 for å løse en del problemer de aktive har hatt i.h.h.t. utfordringer i styret.

Wesselengsgutter som mente han kun kunne slå på sin egen tromme ved å slå reveljen så det ljomet etter ,

Husker også konferansier Fridtjhof Wilborn klarte å kalle fanebærerkonkurransen for flaggbærerkonkurransen.

Hadde du noen forbilder som tambur?

- Forbildene mine var Kurt Djupevåg som vant i 1982, og Torgeir Svenningsen som var tambur i 1986.

Trommen som jeg vant med i 2006

at vi ettehvert å få en solid og ikke at og at vi har vunnet mange ganger beviser at hardt arbeid faktisk

Det at vi har nådd finalen og at vi har vunnet såpass mange ganger beviser at hardt arbeid faktisk lønner seg det også!

Hvis du skulle et godt råd til årets hva ville det

Hvis du skulle gitt et godt råd til årets Sydnæstambur før finalen, hva ville det vært?

- Kan ikke røpe alle her i bladet heller, da kan

- Kan jo ikke røpe alle hemmelighetene her i bladet heller, da kan jo hvem som helst lese de.

Men jeg skal sørge for at tamburen vår i år skal få de beste rådene jeg kan gi ham ihvertfall, og det er jeg sikker på at de før meg kommer til å gjøre også.

Og til slutt, skal du selv delta på årets BkD?

- Det skal jeg. Jeg er i år valgt inn som sjef for bataljonen, så på Buekorpsenes Dag skal jeg ut å marsjere i fronten. Dette blir forøvrig min tredje Buekorpsenes Dag som aktiv buekorpsgutt. Jeg håper samtidig og få se så mange Sydnæsgutter som mulig på linje, både eldre og yngre!

Nøstets Batalion jubilerer!

Noen av dere har kanskje fått med dere at vår gamle nabo Nøstets Batalion planlegger

å utgi historiebok i år. Boken er skrevet av Tony Jensen og Jostein Sørensen, og kommer til å inneholde mye strøkshistorie, litt om idretten på Nøstet, Velforeningen, Nøsteboden og sist men ikke minst, Nøstets Batalion gjennom årene.

Boken blir på ca. 144 sider, og vil være rikt illustrert. Boken kommer til å koste kroner 275,- og vil være i salg fra 7. mai. Den vil bli solgt på jubileumsarrangementet til Nøstets 7. mai samt på Buekorpsenes Dag 15. mai. Den vil og bli solgt på Nøsteboden. Du kan også bestille boken ved å sende mail til en av forfatterne, Tony Jensen, på e-post tonyrot@online.no.

Vi har fått tillatelse til å gjengi forordet til boken i dette nummeret av Sydnæsbladet, slik at dere lesere kan få et innblikk hvordan boken har blitt til og hvem som har vært involvert i arbeidet med den.

”I desember 2009 dukket det opp

et bilde fra 1948 av noe gamlekarer fra Nøstets Batalion. Den ene personen på bildet, Frithjof Monsen var min far sin onkel. Men hvem var de andre staute karene på dette bildet? Slik begynte prosessen med boken. Jeg tok raskt kontakt med Jostein Sørensen som tente på idèen om å lage et magasin/hefte i forbindelse med 140 års markeringen av Nøstets Batalion.

Det neste som måtte gjøres var å ta kontakt med gjenlevende Nøstegutter og høre hva de synes. Lite viste jeg at de allerede i flere år hadde samles i en reorganisert Nøsteguttenes Forening, og var i gang med planlegging av en statue.

Foreningens leder Jan Kristiansen var meget positiv til idèen om et jubileumsskrift, og gav klarsignal. Også beboerforeningen Sydnes & Nøstet Velforening kom tidlig med i prosessen og påtok seg å stå som formell utgiver av skriftet. Det viste seg også at John-Erik Ågotnes i Velforeningen allerede hadde gjort et formidabelt arbeid i forhold til å skaffe bilder fra det gamle Nøstet og Nøstets Batalion i etterkrigsårene.

Han hadde også jobbet med å identifisere personene på bildene og intervjue flere som hadde gått i batalionen. Alt dette materialet ble stilt til disposisjon for oss. Det viste seg snart at vi som forfattere stod overfor litt av en oppgave, for det fantes meget sparsomt med opplysninger om Nøstets Batalion. Batalionens arkiv ble ødelagt under bombingen av Nøstet i 1944, og det historiske materialet som var samlet inn etter krigen var sporløst borte. Dermed var det å oppsøke andre mulige kilder hvor opplysninger om batalionen muligens kunne finnes; Buekorpsmuseet, i nabokorpsenes arkiver, i den omfattende buekorpslitteraturen og i bergensavisene. Buekorpsmuseet var heldigvis i besittelse av noe, bl.a. 3 faner, diverse fotografier og samtlige nr. av bladet ”Nøstegutten”. I Sydnæsarkivet fant vi utrolig nok både bilder og protokoller og i bladet ”Vervegutten” fant vi mange interessante opplysninger. Det fant vi også i flere av buekorpsbøkene som er utkommet. Og sist, men ikke minst, har mundtlige opplysninger

Eldre Nøstegutter i forbindelse med nyheten om boklansering tidlgere i år. i år.

fra mange eldre Nøstegutter gitt verdifull informasjon om batalionen i årene etter krigen. For øvrig vises det til kildeangivelsene bak i boken.

Til tross for det magre utgangspunktet vi hadde, er det utrolig hva som etter hvert dukket opp av både bilder og opplysninger. Etterlysningsarbeidet stod sentralt i dette arbeidet, og det ble jobbet raskt og effektiv for å sile ut og hente ytterlige opplysninger inn. Ja, det kom så mye etter hvert, at planen om et hefte ble skrinlagt til fordel for en skikkelig bok. Vi er overbeviste om at hadde vi hatt enda bedre tid på oss, ville det vært fullt mulig å fylle mange av de hullene som dessverre fortsatt finnes i historien. Men skulle vi klare å ha boken klar til Nøstets Batalions 140 års dag 7. mai 2010, måtte vi dessverre sette sluttstrek før alle kilder var gransket helt til bunns.

Vi håper likevel at vi har maktet å presentere en jubileumsbok som er Nøstet, Batalionen og alle Nøstegutter verdig. Om det ennå mangler mye på en komplett historikk, mener vi likevel at vi har maktet å finne frem til de lange linjene i Nøstekorpsets historie.

Vi vil spesielt takke Nøsteguttenes Forening v/formann Jan Kristiansen og Sydnes & Nøstet Velforening v/leder Tormod Carlsen og styremedlem John-Erik Ågotnes for godt samarbeid underveis. Stor takk også til Nøstesjefen 1948, evigunge Walther Hauge, for verdifull informasjon og gode historier. Likeledes en takk til Buekorpsmuseet i Bergen v/ formann Einar Langlo for all støtte og hjelp og til arkivaren i Sydnæs Bataljon, Helge Karlsson, for tilgang til Sydnæsarkivet. Og sist, men ikke minst, en kjempetakk til alle enkeltpersoner som har kontaktet oss med opplysninger av ymse slag. Alle skal ha vår hjerteligste takk!

Og hermed er boken presentert; tilegnet Nøstegutter i alle aldre, og alle beboere i dette gamle og kontrastfylte strøket med sin bevegede historie.

Bergen, i mars 2010

Tony Jensen Jostein Sørensen

Redaksjonen anbefaler alle lesere av bladet til å kjøpe Nøsteboken! Et evdntuellt overskudd vil gå til å reise statuen ”nøstegutten”.

Nøstet er en gammel bydel i Bergen, med en spennende og ofte dramatisk historie. Fra å være et noe bortgjemt og tilbakeliggende strøk vokste Nøstet frem til en livlig og pulserende bydel, med store og betydningsfulle handelsrma, internasjonal turisme og moderne kommunikasjoner. Så kom tragedier, storslagne reguleringsplaner og halvhjertet gjennomføring, gjenoppbygging og fremtidstro, stagnasjon, fra ytting og så ny optimisme. I dag er Nøste t det mest sentrale og samtidig det roligste området i den sentrale dele n av byen. En hemmelig oase. Bli med på en vandring i smitt og smau, til kjente og mindre kjente bygninger og institusjoner i strøket, til steder med historisk sus der dramatiske hendelser og store festligheter har utspilt seg.

«I samlet tropp» er første strofe i Marsj for Nøstets Batalion, og halve boken handler om dette stolte Søndagskorpset. Som så mange andre buekorps har Nøstets hatt sine oppgangsog nedgangstider. Selv om korpset ble nedlagt for ca 50 år siden, fortjener det sin plass i historien. Det er også tatt med historien e om småkorpsene på Nøstet, Nøsteguttenes forening, damegarden og idretten i strøket. Likeledes blir Sydnes & Nøstet Velforening presente rt.

Boken er på 144 sider, og rikt illustrert med både gamle og nye bilder – de fleste av dem aldri tidligere gjengitt.

Forfatterne, Tony Jensen og Jostein Sørensen, har begge solid buekorpsbakgrunn.

Gamlekarer i Nøstets i 1948.

I SAMLET TROPP

Tlf.: 55 55 80 03

Faks: 55 55 80 04

Haukedalen 1, 5095 Ulset

Program for Stiftelsesdagen

Vi har “alltid” hatt tradisjon for å feire stiftelsesdagen nærmeste lørdag til 7. juni, og i år er feiringen lagt til 5.juni. Tradisjonen tro blir der utdeling av utmerkelser og hederstegn på Vinjesplass, valg for neste sesong og gamlekarsfest i lokalet senere på kvelden. Siden dette er den viktigste dagen i året ønsker vi å stille flest mulig på linje, både aktive og gamlekarer. Gamlekarene stiller i pene klær med hederstegn (fortrinnsvis dress med slips, samme hvilken farge). Bildene til høyre er fra stiftelsesdagen ifjor!

Morgenprogram for offiserer

* 10.00 Offisersfrokost i lokalet

* 11.00 Flaggheising på Haugen

* 11.30 Offisersbildet taes i Kleiven

Hovedprogram for korpset og gamlekarer

* 13.00 På linje i Sydnesgaten

* 13.10 Avmarsj Sydnesgaten

* 13.20 Kolonnemarsj på Møhlenpris

* 13.40 Guttemiddag på Møhlenpris Skole.

* 15.00 Avmarsj til sentrum

* 15.30 Korpset blir hentet av gamlekarene

* 16.00 Innmarsj på Vinjesplass, utdeling av heder

* 18.00 Sesongavslutning i Sydnesgaten

* 18.30 Valg for sesongen 2011

* 19.30 Gamlekarsfest med gjester

Oppmøtetider:

* 09.00 Offiserer stiller i lokalet

* 11.00 Slagere stiller i lokalet

* 12.00 Soldater stiller i lokalet

* 13.30 Lokalet holdes åpent for gamlekarer

* 15.00 Oppstilling for gamlekarer i Dokkeveien

BUEKORPSMUSEET I BERGEN

ÅPNINGSTIDER:

LØRDAG 11.00 - 14.00

SØNDAG 12.00 - 15.00

MURHVELVINGEN

www.buekorps.museum.no

Returadresse: Sydnæs Bataljon Thormøhlens gate 23 5006 BERGEN